Tallskalle

Page 1

Føles livet mer meningsfullt hvis du regner det i dager i stedet for i år?

MICAEL DAHLEN

Professor ved Handelshögskolan i Stockholm, foreleser og forfatter. Han har lenge forsket på hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva som gjør oss lykkelige. Foto: Thor Brødreskift

HELGE THORBJØRNSEN

Professor ved Norges Handelshøyskole, foreleser og forfatter. Han er nysgjerrig på menneskers adferd og beslutninger og forsker på blant annet lykke, bærekraft og teknologibruk.

Smaker den kjedelige sjokoladen plutselig godt når du får høre at andre har gitt den en høy karakter?

Kan tall suge seg fast i hjernen din og påvirke hva du senere er villig til å betale for et hus, en bil eller en flaske vin?

VI TELLER STEG , kalorier og venner. Vi rangerer opplevelser, måler og sammenligner, og våkner opp til nye tall i nyhetene hver morgen. Daglig produserer vi flere tall enn menneskeheten gjorde samlet frem til år 2010. Flere. Tall. Hver. Dag. I Tallskalle viser økonomiprofessorene Micael Dahlen og Helge Thorbjørnsen at tallene styrer oss i langt større grad enn vi tror – og hva vi kan gjøre med det. Med ny, banebrytende og iblant skremmende forskning avslører de hvordan tallene sniker seg inn i hodet og kroppen og påvirker hvordan vi tenker, føler og har det. Når gjør tallene oss sterkere, og når gjør de oss svakere? Når lurer de oss? Og når forvandler de oss til selvopptatte idioter som stjeler kopimaskinpapir på jobb? Tallskalle er boken som vekker oss fra tallpsykosen slik at vi tar tilbake makten over tallene i livet vårt.

ISBN 978-82-419-5637-9

Tallskalle er resultat av deres felles interesse for, og forskning på, hvordan tall påvirker våre beslutninger, relasjoner og livet som sådant.

O_Tallskalle_utf.indd 5

Micael Dahlen T4LLSKALLE Helge Thorbjørnsen

Foto: Peter Cederling

1 2 3

Micael Dahlen Helge Thorbjørnsen

Tallene er ikke eksakte. Tallene er ikke korrekte. Tallene er ikke evige. Tallene er ikke universelle. Tallene er ikke objektive. (I alle fall ikke automatisk eller alltid.)

Hvordan tallene styrer livet vårt

Ved hjelp av tall og matematikk har mennesker funnet opp det ene underverket etter det andre. Tall ligger jo bak alt fra pyramidene og den første månelandingen til hver nye datamaskin eller smarttelefon. Og det er her vi kommer til det som gjør talldemien så farlig og viktig akkurat nå, den dødelige cocktailen, om du vil: kombinasjonen av menneskers innebygde fascinasjon for og avhengighet av tall og det faktum at tallene plutselig har sluppet løs og er overalt. Enten du måtte hate eller elske matematikk, har tallene makten over deg.

Omslag: Miroslav Šokčić Omslagsfoto: Depositphotos

2021-08-24 16:30:00



Tallskalle



Micael Dahlen og Helge Thorbjørnsen

Tallskalle Hvordan tallene styrer livet vårt


Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Miroslav Šokčić Omslagsfoto: Depositphotos Papir: Holmen 80 g Boken er satt med Minion Pro 11,5/15,5 pkt. 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5637-9 Forlaget har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.


Innhold FORORD........ ..............................................................9 1 TALLENES HISTORIE .......................................21 Tallenes mystikk ..........................................................30 Talldemiens far ............................................................32 Tallene vi elsker og hater ............................................34 Numerologi og idioti ..................................................37 2 TALLENE OG KROPPEN ...................................41 Magiske tallgrenser .....................................................43 Hvor gammel er du egentlig? ....................................46 Blame it on the snarc ................................................54 En, to tre – mange? .....................................................58 3 TALLENE OG SELVBILDET ..............................63 Puls og penger .............................................................64 Dop og dopamin .........................................................69 Sammenligningshelvete .............................................71 Hvem vil ikke bli likt? .................................................74 I am a traveller .............................................................76 4 TALLENE OG PRESTASJONENE ......................81 Tynnere, sunnere, raskere? ........................................83 Hjerte – smerte ............................................................86 Big brother ...................................................................89 Big bivirkning ..............................................................93

5


5 TALLENE OG OPPLEVELSENE ........................97 Slipadvisor .................................................................100 Likte jeg dette? ...........................................................103 700 000 – og nå er det din tur… .............................110 6 TALLENE OG RELASJONENE ........................117 Rate-napping ...............................................................121 Relasjon prestasjon .....................................................124 7 TALLENE SOM VALUTA .................................133 Tallnarsissistenes moralske navle ............................135 Your fiskegrateng is trending ...................................139 Penger i madrassen ...................................................140 Tallkapitalisme ..........................................................142 8 TALLENE OG SANNHETEN ...........................149 Den eneste sannheten vi trenger? ...........................151 Fake numbers – real news ........................................153 Real likes – fake trust ................................................161 9 TALLENE OG SAMFUNNET ...........................167 Tallene suger seg fast ................................................168 Tallene lurer oss trill rundt ......................................172 Tallmaraton ................................................................181 Ambulanser og parkeringsvakter ............................184 Måle, telle, tolke, forbedre .......................................186 10 TALLENE OG DU .............................................191 Tallene er ikke evige .................................................192 Tallene er ikke universelle ........................................194 Tallene er ikke korrekte ............................................197 Tallene er ikke eksakte ..............................................200 Tallene er ikke objektive ...........................................202 KILDER ..................................................................207 6


De ser så uskyldige ut der de står. Et ensomt tall på en skjerm eller et ark. Saldoen din, pulsen din eller antallet skritt før lunsj. 1590

97

3 467

Tall er så konkrete, presise og tydelige. De er ærlige, kontrollerbare og nøytrale. Et moderne og opplyst samfunn baserer seg på tall, ikke følelser. Tall gir transparens, etterrettelighet og bevis. Tall er relevante, rasjonelle og objektive. 0

55

7,9

Trodde vi. Men i stedet viser det seg at de er noen flørtende, manipulerende, avhengighetsskapende jævler. 2

4

16

Tallene forleder oss og lyver. De forvrenger og lokker. De splitter og hersker. De har sneket seg inn overalt – og de er i ferd med å ta over livet ditt. Du vet det bare ikke ennå. 1

2

3



Forord Våre dager er talte. Bokstavelig talt. Alt vi gjør hver dag, telles. Dagene vi omgås, dagene vi trener, dagene vi jobber, studerer eller reiser. Nettene vi sover. Hvor mange skritt har du gått i dag? Hvor mange venner har du? Hvor god er serien du skal se på tv i kveld? Alt dette vet du fordi det finnes tall på det. Skrittelleren teller stegene dine. Facebook teller vennene dine. Netflix regner ut gjennomsnittlig score på serien du vurderer å se. Hvis du vil vite hvor lenge du har sovet, og hvor dypt, antall ganger du har våknet, snorket, snudd deg i sengen eller vært «sosial», finnes det apper for det også. Søk etter ulike typer «kalkulator» i appbutikken, og du kan scrolle til du får skrubbsår på fingertuppene. Prøv å google «telle-apper», og du får over hundre millioner treff.

9


Disse tellemaskinene og kalkulatorene er et symptom på at noe nå skjer med livet vårt. Vi er i ferd med å bli tallskaller, hele gjengen. For bare noen få år siden klarte vi oss fint gjennom dagen uten å vite hvor mange skritt vi tok. Vi likte vennene våre godt uten å telle dem. Men så fort vi ble servert tall på dem, ble dette med ett viktig for oss. Vi begynte å glede oss over tallene, skamme oss over dem, sammenligne dem og identifisere oss med dem. Tallene fikk oss til å gå flere skritt og «adde» flere venner. Tallene gjorde oss stresset over at vi får for lite søvn, noe som forresten i seg selv kan gjøre oss søvnløse. Før holdt det lenge at taxien kjørte oss noenlunde trygt fra A til B. Vi klarte oss aldeles utmerket gjennom dagen uten å vite rangeringene til sjåfører, servitører og alle andre vi nå plutselig gransker i skjul og gir terningkast til. Og jammen har vi like raskt begynt å rangere våre ansatte og til og med stevnemøter, i tillegg til å bekymre oss for hvilke rangeringer vi selv får. Plutselig begynte vi å konversere nervøst med sjåførene vi aldri før har sagt et eneste ord til når vi var på ferie i utlandet, av frykt for at de ellers vil senke vår vurdering som passasjerer. Søk etter rating-apper, så får du enda noen hundre millioner Google-treff til. Tallene finner veien lenger og lenger inn i livet vårt. Inn i alt vi gjør og er, og påvirker hvordan vi oppfører oss, avgjørelsene vi tar, og hvordan vi tenker, føler og har det. Selv om vi virkelig hadde ønsket å slutte å bruke tall, ville vi antakelig ikke klart det. Gjennom århundrer med arv og miljø har mennesket blitt programmert til å reagere automatisk på 10


tall. Vi har de samme basale instinktene som alle andre arter, men noe som skiller oss fra for eksempel aper og katter, er at instinktene våre har blitt kodet sammen med tall, til og med på cellenivå, som du snart skal få se. Men evolusjonen hadde nok ikke regnet med at det noensinne ville finnes så mange og store tall som det plutselig nå gjør. I dag genererer vi flere tall hver eneste dag enn hele menneskeheten gjorde samlet fra tidenes morgen og frem til året 2010. Flere. Tall. Hver. Dag. Hva gjør egentlig alt dette med oss tallskaller? Det spørsmålet begynte vi, Micael og Helge, å stille oss stadig oftere når vi foreleste, og når vi sammen forsket på menneskers liv, atferd, motivasjon og lykke. Vi bestemte oss for å finne svaret. Eller rettere sagt svarene. I flere år har vi gjort undersøkelser, eksperimenter, feltstudier, intervjuer, tester og observasjoner, og (de temmelig oppsiktsvekkende) resultatene har vi sammenfattet i denne boka. Her kan du lese om hvordan tallene påvirker deg fysisk, faktisk så mye at de får deg til å eldes saktere eller raskere. Du skal få vite hvordan tallene påvirker selvbildet ditt og får deg til å føle deg bedre eller dårligere. Vi vil se nærmere på hvordan tallene farger opplevelsene dine, og til og med påvirker hvordan du oppfatter smerte. Vi vil også vise at tallene har blitt avgjørende for prestasjonene dine, og at de endatil sniker seg inn i de næreste relasjonene dine. Noen effekter er gode, som at tall faktisk gjør at du presterer bedre. Mange er dårlige, som at tallene gjør at du bryr deg 11


mindre om hva du presterer. Noen effekter er skremmende, som at tall kan gjøre deg klinisk deprimert, og mange av dem er overraskende: for eksempel at noen tall gjør deg mer tilbøyelig til å svinge til venstre. Håpet vårt er at denne boka vil gjøre deg oppmerksom på disse effektene, slik at du kan holde fast ved de gode og unngå de dårlige, og forhåpentligvis aldri trenger å oppleve de ubehagelige. Slik at du kan føle deg bedre, få mer ut av forholdene dine (din partner, nåværende eller fremtidige, vil takke deg) og få et sunnere liv. Du vil også få mange gode historier å fortelle. Om hvordan Michael Jordan trengte et bestemt draktnummer for å bli GEIT, det vil si den største basketspilleren gjennom alle tider. Om hvorfor skrittellere kan forårsake en boligboble. Om hvorfor sannsynligheten for å få parkeringsbot er langt større like før jul enn resten av året (vårt tips er å la bilen stå hjemme i desember). Om hvordan en bok om fluers genetikk i løpet av 24 timer ble verdens dyreste. Og hva Jesus og Kim Jong-il har til felles (spoiler: det er ikke frisyren), og hvordan dette har påvirket livet til milliarder av mennesker. «Men ikke nok med det», som de pleide å si i tv-shopreklamer. Vi skal også se nærmere på hvordan tallene saboterer for oss – ikke bare for hver og en av oss (som jo ikke er bare bare ...), men også som samfunn. Tallene har i økende grad funnet veien også inn i politikken og valgkampene. I samme sekund som det ble mulig for politikere å få umiddelbare tall på hvor mange mennesker som så og likte ytringene deres, begynte de å tilpasse budskapene sine i sanntid for å få så høye tall som mulig. De ble mer populistiske, konfronterende og spissformulert. De begynte 12


å bygge murer, eller i det minste love / true med å gjøre det i stedet for broer. Du forstår sikkert hvem vi hinter om her? Ja, Donald Trump: et kroneksempel på en fullblods politisk tallskalle. Kampanjen som gjorde ham til president, ble fullstendig styrt av tall: Man lot algoritmer velge meldinger og budskap basert på hvilke som ga flest klikk og delinger på sosiale medier. Tallene blir en sannhet som påvirker beslutninger på alle mulige nivåer i samfunnet, både i private bedrifter og i offentlig sektor. Ting som er lettere å måle og tallfeste, blir prioritert, som styrken på belysningen på en arbeidsplass i stedet for de ansattes trivsel, for å ta et eksempel vi kommer tilbake til. Eller ting som fører til at sykehus bryr seg mer om hvor mange pasienter som sitter på venterommet, enn om hvor mange som dør uten behandling, for å ta et annet og temmelig grotesk eksempel. For oss som økonomiprofessorer er det også nærliggende å undersøke hvordan den økte tilgjengeligheten av tall har gjort tallene til en valuta i seg selv: likes, sveiper, rangeringer, poeng og atferdsdata som vi kan bytte med hverandre, kjøpslå og forhandle om. På en måte kan vi jo se på dette som noe bra, et alternativ til penger som utjevner forskjellene mellom rike og fattige og gir alle sjansen til å skape sin egen kapital. Noe som kanskje gjør det mer lønnsomt å være snill, ha mange venner og dele med andre. Men risikoen er jo at tallene bare vil være en ny type penger, og at vi tar de verste egenskapene ved penger inn i helt nye sammenhenger. Oddsen er høy for at vi blir en slags tallkapitalister, grådige etter flere, høyere og større tall. At vi til og med blir umoralske. Noe som faktisk viste seg å være tilfelle: I en av våre studier fant vi at personer 13


som får uvanlig mange likes på et Instagram-bilde, også blir mer tilbøyelige til å stjele kopipapir på jobben. Vi kommer også til å vise deg hvordan tall kan gjøre oss deprimert, narsissistiske og umoralske, men også motivert, sterke og varme. Du skal snart få lære hvordan noen tall suger seg fast i hjernen din og ubevisst påvirker hva du er villig til å betale for et hus, en bil eller en flaske vin. Og vi skal vise deg hvordan vi mennesker forholder oss til tall som om tallene har sin egen personlighet og et eget kjønn. Visse tall oppleves som feminine, og andre som maskuline. Tall kan være både farlige og fantastiske, og poenget vårt er ikke at du skal slutte å bruke tall. Vi elsker tall, ellers hadde vi ikke overlevd lenge som økonomiprofessorer. Tall er en av de viktigste oppfinnelsene til menneskeheten, og ifølge arkeologer var tall det aller første folk mente at det var verdt å skrive ned. Verdens eldste kjente skrift er en leirtavle som ble gravd ut i det gamle Mesopotamia og datert til 3200 f.Kr. Tavlen er en oversikt over antall varer og eiendeler i tempelet til hovedstaden Uruk. Som et slags Excel-ark i leire, med andre ord. Siden den gang har tallene fulgt oss gjennom historien. Ikke bare i regnskapene, men også innen kultur, religion, språk, tidsregning og samfunnsutvikling. Men de siste årene har bruken av tall eksplodert. Så hvorfor har vi plutselig blitt sånne ekstreme tallskaller akkurat nå?

14


Den mest grunnleggende forklaringen er den teknologiske utviklingen som har gjort det mulig for oss å generere tall i en eksponentielt økende hastighet. Prosessorene i datamaskinene våre har blitt minst 60 ganger mer effektive bare siden 2010, og datakraften har mer enn doblet seg annethvert år de siste 50 årene (som i runde tall oppsummerer seg til en økning på 34 millioner ganger). Datamaskinene vi holder i hendene våre, som gjerne kalles iPhone eller Samsung, hadde kostet over 1 million kroner for tilsvarende kapasitet for bare tretti år siden. Disse kan fylles med uendelige mengder sensorer, tellemaskiner og kalkulatorer, og det finnes datasystemer, servere og skyer som kan registrere og lagre alt vi gjør døgnet rundt, overalt, hele tiden.

Antallet tall i verden

Ufattelig høyt

Datamaskinenes prosessorkraft

Høyt

Antallet telleapper Menneskets evne til å forstå tall

LAVT 1950

2010

2020

15


For noen år siden sto vi, Micael og Helge, sammen på scenen i Oslo Plaza og stilte 500 næringslivsledere et enkelt spørsmål: Hva ville vært verst for deg: en uke uten alkohol, uten sex, uten venner, uten penger eller uten telefonen din? Resultatet var både krystallklart og bedrøvelig: En uke uten telefon viste seg å være det desidert mest smertefulle disse lederne kunne forestille seg. Og det er jo egentlig ikke så rart? Gradvis har vi sluppet telefonen lenger og lenger inn i livet vårt og i det mest private vi har. Helsen vår, pengene våre, jobben vår, vennene våre og feriene våre. Som takk gir teknologien oss kontinuerlige sprøyteskudd av det vi alle har blitt avhengige av: tall. Om alt og alle, og i alle former og varianter. En ytterligere forklaring på «talldemien» er at vi har fått en kraftig økende overflod av ting i livet vårt å holde tellingen på. Vi har mer og gjør mer. Ifølge amerikansk statistikk har gjennomsnittlig areal for en bolig nesten tredoblet seg de siste tiårene, forbruket har mer enn doblet seg, og amerikanerne bruker mer enn 24 milliarder dollar årlig på lagringsplass for eiendelene sine. Vi har flere karrierer og bytter jobb oftere. Samtidig har fritiden økt med omtrent to timer i uken i OECD, og nesten dobbelt så mye i Norge og Sverige. Og det var før koronaen og økningen i hjemmekontor, noe som økte fritiden vår med enda noen flere timer per dag. Og som om ikke det var nok, har vi nå flere våkne timer døgnet å telle. Ifølge finske forskere har de økt fra 16 til 17 i gjennomsnitt det siste tiåret, mens man i en amerikansk studie fant at andelen mennesker som sover maksimalt 6 timer (og dermed har 18 våkne timer), har økt med 30 prosent de siste tiårene. Med all denne overfloden følger også økt usikkerhet. Alt har blitt tilgjengelig for alle, hvor som helst og når som helst. 16


I 2008 ga et Google-søk etter «kjøpe sko» 500 000 treff. I dag, drøyt ti år senere, gir Google nesten 6 000 000 treff på samme søk. Uansett hva vi er på jakt etter, enten det er nye ting å kjøpe, utdanninger å velge blant, jobber å vurdere, mennesker å date, fritidsaktiviteter å delta i eller restauranter å spise på, har tilbudet mangedoblet seg. Hvordan skal vi klare å velge? Antakelig bidrar alt dette til statistikken om redusert antall timer søvn, økte søvnvansker og økt stress, særlig blant unge. Og det bidrar nok temmelig sikkert til at vi blir enda mer tilbøyelige til å stole på tall: Mye er bedre enn lite, og høyere score er best av alt og må få det avgjørende ordet – ikke minst for å lindre vår beslutningsvegring og vår FOMO (Fear of Missing Out). Med den økte overfloden følger også økt konkurranse om våre valg og vår oppmerksomhet. Tallene blir et viktig verktøy for å skille seg ut og overbevise. Bedriftene propper markedsføringen full av dem for å få oss til å stoppe opp og velge nettopp deres produkter (at padelracketen gir 27 grader mer spinn, høres unektelig bra ut, hva nå enn det måtte bety). Media lager overskrifter med dem for å få oss hekta på nyhetene deres («100 % flere døde av covid-19 i dag»). Politikerne bruker dem som argumenter for å selge sine sannheter («vi har kuttet bompengene med 1,4 milliarder i distriktene»). Og vi bruker dem selv til alt fra å selge de brukte klærne våre eller leie ut hytten vår til dating på Tinder eller som argument for høyere lønn på jobben. Tallene krever ikke lange forklaringer og er ikke subjektive (tror vi), vi reagerer umiddelbart på dem og forstår dem umiddelbart (tror vi). Og her er vi nå. Våre dager er talte, bokstavelig talt. 17


Det trenger ikke å bety at våre dager er talte også billedlig sett. Det finnes verre trusler mot menneskeheten enn at vi er tallskaller. Viruspandemier, for eksempel. Klimatrusler. Hundretusenvis av asteroider som passerer gjennom solsystemet vårt og risikerer å kollidere med jorden. Eller glem det, forresten, det gjorde neppe ting bedre … Men det å telle dagene våre kan kanskje gjøre livet litt fattigere? Vårt håp med denne boka er ikke å redde verden fra tall, men å gjøre deg oppmerksom på hvordan du blir påvirket av dem. Kanskje du oppdager at noen områder av livet faktisk ikke kan eller bør tallfestes? Eller at du kan trenge en liten talldetox? Vi tror i alle fall at de fleste ville få det bedre om de ble vaksinert mot tall, for å bli i stand til å velge selv hvordan vi skal håndtere dem. Se på denne boka som din tallvaksine. Nu kör vi!



1


Tallenes historie La oss først spole litt tilbake. Det første «Excel-arket» vi kjenner til, inneholdt altså regnskapet til tempelet i Uruk og dateres til år 3200 f.Kr. Men tallenes historie er mye eldre enn det. Den begynte faktisk allerede for over 40 000 år siden, med de aller eldste tellepinnene arkeologene har funnet, laget av beinrester. Det var de første sikre tegnene på at menneskene hadde begynt å telle, og starten på alt det merkelige som skulle komme i kjølvannet av menneskenes telletrang. I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I Det såkalte Lebombo-beinet ble funnet i fjellene i Swaziland og hadde 29 merker. Enkelte hevder at dette kan indikere at afrikanske kvinner var de første matematikerne, og at de brukte tellepinner for å holde orden på menstruasjonssyklusen. Om det stemmer, får vi aldri vite, siden beinet var knekt etter den 29. streken. Kanskje hadde beinet vært enda lengre? Også i Europa har man funnet noen ordentlig gamle 21


tellepinner. Det berømte «ulvebeinet» ble funnet i Tsjekkoslovakia i 1937 og viste seg å være ca. 30 000 år gammelt. Det har 55 tellemerker organisert i grupper på 5 merker. IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII IIIII Dette ulvebeinet kan på mange måter sees på som den aller første supercomputeren vi vet om. Med en slik tellepinne kunne nemlig mennesker få orden og oversikt over antallet individer i flokken, antallet byttedyr, eiendeler og senere også holde regnskap i byttehandel. Mennesker over nær sagt hele kloden (vi kommer snart tilbake til unntakene) utviklet sakte, men sikkert evnen til å telle, regne og tilskrive tall mening og verdi. Vi ble avhengige av tallene fordi de var kritisk nødvendige for å kunne styre samfunn og drive handel. Den aller første skrifttavlen fra Mesopotamia illustrerer jo nettopp dette: Den består av nedtegninger av tall og regnskap. Og bam! Økonomene ble født. Fire til deg og fem til meg. Nå er det egentlig ikke sånn at vi mennesker fant opp tall. De var der jo fra før. Overalt i naturen finnes det fascinerende og nyttige tall og mønstre. Noen er enkle å få øye på, som antallet fingre og tær, eller antallet egg og byttedyr. Dette var antakelig det første vi mennesker begynte å telle. Andre tall og mønstre er hakket mer komplisert og vanskeligere å få øye på, som pi eller Fibonacci-rekken, som jo egentlig er en spiral. Men kikker du nøye på frøene i en kongle, vil du finne ut at også de er organisert i spiraler. 5 spiraler den ene veien og 8 spiraler den andre veien. Også solsikker har ordnet frøene i spiraler: 21 den ene veien og 34 den andre, bare tell selv neste gang. Og ser du skikkelig nøye på en romanescobrokkoli neste 22


gang du er i matbutikken, kan du også oppdage Fibonaccispiraler. Det er en matematisk fantastisk grønnsak, som i likhet med resten av naturen er proppfull av tall og mønstre. 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, … Helge: Apropos Fibonacci. Når du hører om det for første gang på skolen, kan det virkelig gå helt trill rundt for deg, altså. Jeg husker at jeg som ivrig ungdomsskoleelev på 80-tallet begynte å lete etter sånne spiraler og tallrekker overalt. Og den som leter, finner, som kjent. Kronblader på blomster? Fibonacci. Mønster på grunge-T-skjorter? Fibonacci. Ananas (som var det store på 80-tallet, til og med på pizza)? Fibonacci. Formen på ører, galakser, alt – Fibonacci. Til og med det gylne snitt, som vi lærte om i faget forming, viste seg å være Fibonacci. Vi lærte at mennesker opplever det gylne snitt som noe pent og harmonisk. Ved hjelp av kalkulator og linjal kunne vi se hvordan kunstnere gjennom tidene hadde brukt det gylne snitt i sine komposisjoner for å skape noe vakkert. Og kanskje fikk også formingslæreren til slutt tunnelsyn (eller spiralsyn?) på Fibonacci. Siden vedkommende også hadde oss i faget kroppsøving, fikk vi en tverrfaglig oppgave: måle det gylne snitt på oss selv. På langs. Og hvis du lurte: På de fleste i klassen var det gylne snittet temmelig nøyaktig midt i navlen. Unntatt på Kristian med de lange beina, stakkars.

Det er jo veldig intuitivt og enkelt å bruke fingrene til å telle med. Antropologer mener at opphavet til menneskers tallforståelse begynte nettopp med vår fascinasjon for egne hender, 23