Spøkelset, jenta og navnet som forsvant

Page 1

R E E C E CART E R

«Skummelt sjarmerende, med en fengslende heltinne du kommer til å falle for. Jeg elsket den!» Jessica Townsend, forfatteren av Ingenlund

«Finn den tingen heksene kaller en skatt, så får du tilbake alle minnene du savner.» Skrott har ingen minner om hvem hun var før hun ble tatt av heksene. Nå må hun spøke på Klippen-som-ikke-finnes, for alltid. Men en dag får hun høre om en skatt, en skatt som kanskje kan hjelpe henne å finne tilbake til familien sin – og til navnet hun hadde før hun ble til et spøkelse. Hun drar ut på leting, på en reise over havet for å slåss mot magi, levende skjeletter og monstre. Men heksene er også ute etter skatten – og de gjør hva som helst for å få tak i den.

Velkommen til Eidsbofrykt. En by som verden har glemt, der heksene rår, sjømonstre vokter og en jente er på jakt etter svar …

RE E C E CA RTE R

ISBN 978-82-419-5879-3





REECE CARTER

Illustrert av Simon Howe Oversatt av Kirsti Vogt, MNO


Originaltittel: A Girl Called Corpse Copyright © Text, Reece Carter 2022 Copyright © Map and illustrations, Simon Howe 2022 Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2024 Oversatt av Kirsti Vogt, MNO Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats ved forlaget Omslagsdesign: © Usborne Publishing Limited, 2019 Omslagsillustrasjon: Eleonora Asparuhova Papir: 60 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Paciencia 11,5 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-419-5879-3 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FSC Norwegian C021394 New MIX Paper Landscape BlackOnWhite






H

vis håret mitt ser ut som knallgrønt sjøgress, er

det fordi det er nettopp det det er. Øynene mine:

to abaloneskjell som er pusset blå av sand. Tennene: to rader av runde småstein.

Og huden min er av voks.

Jeg brukte veldig lang tid på å samle den voksen,

bare så du vet det, fra de brennende lysene deres. Og

det var ekstremt vanskelig også. Jeg måtte stjele den, drypp for drypp, når de ikke så det. I de mørkeste timene på natten snappet jeg voksen til meg, litt etter litt. Og hvis de bare hadde brydd seg om å kikke opp,

kan det godt hende de ville ha sett de glinsende dråpene jeg vinket til meg, sett dem danse i lufta, sett hvordan de gled over råtnende bjelker og forsvant gjennom 1


en sprekk i blikktaket. Men det var ingen som så opp. Ingen som oppdaget noe.

Det var jeg nøye med å sørge for.

Det tok mange år å forme voksen til dette litt

merksnodige hodet. Til den magre halsen og de bum-

sete skuldrene. Til armene og beina, som ærlig talt er litt knortete.

Greit … Jeg er ikke smellvakker.

Men selv om denne vokskroppen kanskje er ma-

ger og bumsete og knortete, er det likevel tusen ganger bedre enn å ikke ha noen kropp i det hele tatt. Det

var det aller verste. Det er kanskje noen spøkelser som liker å gå gjennom vegger og være usynlige – men ikke jeg. Det der har jeg aldri ønsket meg.

Jeg ba aldri om å bli et barnespøkelse.

Altså, det er vel egentlig ingen som ber om å bli et

spøkelse, kanskje? Det er ingen som ber om å våkne

en dag og være død. Akkurat som ingen ber om å bli knabbet av hekser og røvet vekk fra familien sin.

Vent litt … Jeg sa kanskje ikke at det finnes hekser? Vel, det gjør det.

Men før du får helt anfall, bare husk at disse hekse-

ne her bor veldig langt unna deg, i et vaklevorent skur 2


som er bygget av råtne påler og morkent skrapmetall.

Et skur som er gjemt langt inne i en hule på en elefantformet klippe.

Og den klippen er omgitt av hav på alle kanter.

Hvis du spør folk flest – levende folk flest, mener jeg

– ville de antagelig si at den klippen jeg snakker om,

faktisk ikke finnes. Jeg mener ikke at den faktisk er usynlig. Det er mer sånn at så snart du tar øynene fra

den, glemmer du at du har sett den. Det ene øyeblikket er den der, klar som dagen. Men med en gang blikket glir forbi den, er det som om noen har brukt en svamp på hjernen din. Det eneste du husker, er kaldt og tomt hav.

Klippen-som-ikke-finnes ligger ved kysten utenfor

en by som er omgitt av trær, en by det aldri er noen som drar til. Sommerturistene legger verken merke til den vesle fiskerlandsbyen eller til det forlatte fyret som

ruver over den, de foretrekker de glorete feriestedene og hvite sandstrendene litt lenger oppe. Det er ingen

som stanser opp og bryr seg om byen, menneskene el-

ler hemmelighetene der. Til og med jeg har glemt hva byen heter. Men ta det med ro, jeg er sikker på at den ikke ligger i nærheten av der du er. 3


Eller … Ikke sikker, så klart.

Jeg mener, den må jo ligge et sted, ikke sant?

Så det jeg burde si, er at den neppe ligger i nærhe-

ten av der du er – men det kommer an på hvor du er,

så klart. Men hvis du tilfeldigvis befinner deg i nærheten av byen-ingen-drar-til, så ville mitt råd være at du

må komme deg vekk så fort du bare kan. Da ville jeg ha sagt at du må ta tak i familie og venner og alt annet du bryr deg om, og flykte.

Jeg ville ha sagt at du må flykte langt. Og så flykte

enda litt lenger enn det.

For hvis det stedet der du er – der du er akku-

rat her og nå – ligger i nærheten av byen-ingen-

drar-til, så betyr det at du også er i nærheten av klippen-som-ikke-finnes.

Med den fuktige hulen og det falleferdige skuret. Og

heksene.

Men det er klart, det vet du selvfølgelig ikke.

4


R E E CE CARTE R

«Skummelt sjarmerende, med en fengslende heltinne du kommer til å falle for. Jeg elsket den!» Jessica Townsend, forfatteren av Ingenlund

«Finn den tingen heksene kaller en skatt, så får du tilbake alle minnene du savner.» Skrott har ingen minner om hvem hun var før hun ble tatt av heksene. Nå må hun spøke på Klippen-som-ikke-finnes, for alltid. Men en dag får hun høre om en skatt, en skatt som kanskje kan hjelpe henne å finne tilbake til familien sin – og til navnet hun hadde før hun ble til et spøkelse. Hun drar ut på leting, på en reise over havet for å slåss mot magi, levende skjeletter og monstre. Men heksene er også ute etter skatten – og de gjør hva som helst for å få tak i den.

Velkommen til Eidsbofrykt. En by som verden har glemt, der heksene rår, sjømonstre vokter og en jente er på jakt etter svar …

R E E CE CA RTE R

ISBN 978-82-419-5879-3


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.