© Egil Korsager / Vigmostad & Bjørke AS
l a i l a b r e n d e n (f. 1956) har hatt enorm suksess med sine romanserier fra Hemsedal og Bøverdalen, bøker som samlet er trykket i millionopplag og utgitt i flere land. Brenden har bakgrunn som redaktør og har utgitt flere faktabøker. Hun er fra Oslo og bor nå på Jessheim. Første bok i trilogien om Ane, er solgt til Tyskland. Skygger under overflaten kan leses som en frittstående roman. Om Toner fra en stille skog: «Starter som en stille, rolig og vár roman, de nære
1914 Ved utbruddet av første verdenskrig flykter Ane Solingen og familien fra Bremen til Norge. Men selv i den vesle kirkebygda ved Kongsvinger er det vanskelig å finne fred. For bygdedyret hviler aldri, og ektemannen Carls tyske herkomst, gjør familien til et lett bytte etter hvert som stridshandlingene rammer norske interesser. Ane forsøker å skape et godt liv for dem i bygda, trass motstanden, men så treffer hun en husholderske som kjente moren hennes. Foreldrene til Ane døde i en ulykke da hun var fire, og ingen i bygda har villet snakke om dem eller det som skjedde. Det lille hun får vite, vekker en sterk lengsel i henne, en lengsel etter å kjenne opphavet sitt – for å bli kjent med seg selv. Ane blir besatt av letingen etter svar, men jo mer hun graver, desto mer skyver hun Carl unna – og samtidig får hun en mistanke om at det er noen som ikke ønsker at sannheten om fortiden skal komme frem … Skygger under overflaten er andre bok i trilogien om Ane Solingen, men den kan leses som en frittstående roman.
små og kjære ting. Del to tar en veldig overraskende vending, til en mer spennende og heftig del, men det er absolutt ikke et minus, forfatteren traff meg på
Om forrige bok, Toner fra en stille skog:
dette i alle fall. Liker du Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen, vil du elske denne.» Litteraturelsker «Jeg likte denne romanen godt. Fengende og lettlest.» Min bok- og maleblogg «Liker du ‘bygderomaner’ og forfattere som Anne Karin Elstad, Britt Karin Larsen og Lucinda Riley, vil du like Toner fra en stille skog.» Bokhjertedame Omslagsdesign: Richard Ljoenes Fotografier: Dame av Buffy Cooper / Trevillion Images Hus av Anna Jedynak / Shutterstock Penn og brev av Minerva Studio / Shutterstock
«Toner fra en stille skog bugner av godt beskrivende omgivelser og følelser. (…) Det ligger et lite hint av en kriminalgåte der, omkranset av en innholdsrik reise av en historie ispedd søt musikk. (…) En roman som bør leses av alle som liker en historisk, innholdsrik og følelsesladet roman.» Jernbanefrua, bokblogger
LAILA Skygger under BRENDEN overflaten
ny roman fra suksessforfatter laila brenden
Hun måtte bruke dørhammeren to ganger før en vennlig husholderske åpnet. Det lune smilet til kvinnen fikk Ane til å slappe av, og en lukt av gjærbakst fylte døråpningen. Hun håpet inderlig at skogeieren var hjemme, for hun hadde ikke meldt sin ankomst. «Nei, Herr Solberg er ikke inne for øyeblikket.» Husholdersken ristet på hodet og beklaget. «Kan jeg ta imot en beskjed?» Skuffelsen til Ane var nok tydelig, for et glimt av medfølelse gled over kvinnens ansikt, og hun fortsatte uten å vente på svar. «Han kommer nok tilbake om ikke alt for lenge, så hvis De vil ta til takke med å vente på kjøkkenet?» Hun kunne vente hvor som helst, hun, bare hun fikk møte ham i dag. Skrev hun brev og forklarte at hun ville lage en bredere vei til Storvelta, var sjansen for å få avslag større enn om hun forklarte behovet under fire øyne. Trodde hun. Huset var stille. Hun kjente ikke Conrad Solberg annet enn fra underskrifter på eiendomsskjøtet og visste ikke om han var gift og hadde barn eller hvor gammel han var. Husholdersken viste henne gjennom en stor hall og videre inn en lang gang med en rekke fotografier på veggene. Kjøkkenet var stille, og Ane satte seg godt til rette på stolen som sto ved grua. Forberedt på å vente. «De spiller harpe, ikke sant?» Rue arbeidshender glattet over et hvitt smekkeforkle mens blikket hang ved Ane. Smilet var der fortsatt. «Det er øynene dine, et brunt og et grønt. Alle snakker om dem.» Ane lo og lurte på om hun var mer kjent for øyenfargen sin enn for musikken, men da husholdersken svarte, ble hun alvorlig. «Jeg kjente moren din. Hun hadde brune, vennlige øyne. Du ligner henne.»