Kanskje du er frisk by Vigmostad & Bjørke

Kaveh Rashidi viser deg hvordan du skiller de gode rådene fra de dårlige. Sannsynligvis vil du oppdage at du kan gjøre mye mindre, og fortsatt leve et sunt liv. Kanskje du er frisk? er en opplysende bok for alle som vil bekymre seg mindre for helsa og som ønsker å være den friskeste versjonen av seg selv. Kaveh Rashidi (f. 1988) er allmennlege, debattant og forfatter. I flere år har han bidratt til folkeopplysning om helse med sine tydelige kommentarer om sunnhet, folkehelse og behandling. Han er fra Elverum og bor i Oslo. «En svært nyttig og viktig bok som vil vekke mye oppsikt og debatt. Den kommer til å provosere og begeistre.» Wasim Zahid, Twitter-lege og forfatter

Kaveh Rashidi Kanskje du er frisk?

Hver dag bombarderes vi med villedende helsenyheter og skremmende overskrifter. Frykten for sykdom kan utløse plager og drive oss til å gjøre unødige tiltak for helsa.

Kaveh Rashidi Falske nyheter

Alternativ behandling

Placebo Mirakelprodukter Vitenskap

Kanskje du er frisk? En bok om alt det syke vi gjør for helsa vår

ISBN 978-82-419-5112-1

Kanskje du er frisk?

En bok om alt det syke vi gjĂ¸r for helsa vĂĽr

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Kåre Martens Forfatterportrett: Kristoffer Myhre Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Adobe Garamond Pro 11,5/15,5 pkt. 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5112-1 Forlaget har mottatt støtte fra Institusjonen Fritt Ord. Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kapittel 1

Alt vi gjør for å bli friskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Gode valg versus naturmedisiner, kosttilskudd, supermat og salgstriks Kapittel 2

Helsefrykt og falske nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Frykten for sykdom, helsejournalistikk, motstridende råd og sannheten om vaksiner Kapittel 3

Frisk nok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Blodtrykk, kreft, sorg og usynlig sykdom Kapittel 4

Er det sykdom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Intoleranser, sukkersensitivitet, el-overfølsomhet, søvnproblemer og ADHD i et samfunn der vi sammenlikner oss med det uoppnåelige Kapittel 5

Unødige diagnoser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Farlige CT-bilder, intetsigende helsesjekk, leting etter kreft og alternative diagnoser Kapittel 6

Fungerer behandlingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Gode studier, placebo og et hav av usannheter

Kapittel 7

Alternativ behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

Falskt håp, mirakelprodukter og verdiløs terapi, tillatt av et passivt lovverk Kapittel 8

For mye av det gode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Kolesterolsenkende, hjerteinfarkt, skadde knær og et forsøk på rasjonelle prioriteringer Kapittel 9

Hvorfor blir noen syke, mens andre holder seg friske? . . 194 Årsaker, forklaringer og vitenskapen bak det hele

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

Innledning Den norske befolkningen har aldri hatt så god helse som vi har i dag. Vi lever lenger, er sprekere og har et verdensledende helsevesen som er lett tilgjengelig for de aller fleste.1 Likevel har vi flere diagnoser, bruker betydelig flere medisiner og mottar langt flere behandlinger enn før.2 Hva består dette helseparadokset i? Kan det være at vi gjør unødig mye for vår egen helse og er friskere enn vi tror? Jeg skal begynne med å vise at mye av det du gjør for å få en sunnere kropp og sjel, antakeligvis er helt overflødig – fra de påstått fornuftige varene du handler inn fra dagligvarebutikken, til inntak av vitamintilskudd og naturmedisiner og etablering av nye levevaner. Trenger du det egentlig, eller er det noe du gjør for å dempe frykten for å bli syk? Det er ikke rart at de fleste av oss gjør mye som er unødvendig. Vi blir tross alt overøst med helseråd, gode og dårlige om hverandre. Mediene, reklame, blogger og Google bombarderer oss med villedende helseinformasjon. Hvordan skal vi navigere i mylderet av kunnskap? I denne boken vil du lære å skille de gode rådene fra de dårlige. Etter å ha lest den vil du være i stand til å avsløre falske helsenyheter, og til å stå imot aktører i en milliardindustri som skor seg på din bekymring. Men også til 7

å kunne stille kritiske spørsmål når en kollega eller venn forteller om noe de mener er bra eller dårlig for helsa. Underveis skal vi diskutere noen grunnleggende spørsmål. Hva er god helse? Alle har vi fysiske og psykiske plager, men når er det å betrakte som sykdom, og hvor plagefrie må vi være før vi er friske? Kan vi bli friskere simpelthen ved å legge lista for hva som er «friskt nok», litt lavere? Gjør vi for mye for å holde oss friske, kan vi bli syke av det også. Selv noe så enkelt som en helsekontroll eller en blodprøve kan føre til unødvendige diagnoser, med påfølgende behandlinger og enda flere plager enn vi i utgangspunktet hadde. Dessuten kan det koste deg mye penger. Så kan det selvsagt være at du er syk, og da er det viktig å kunne skille mellom gode og dårlige behandlinger. Etter som du leser, vil du opparbeide deg en god forståelse for forskjellen mellom skolemedisinen og det alternative. Ingen ønsker å bli lurt, og derfor vil jeg hjelpe deg med å skille mellom effektive behandlinger og kvakksalveri. Ditt viktigste verktøy for å skjelne gode helseråd fra humbug er forståelse for de vitenskapelige metodene du vil lære om i boka. For det er bare vitenskap som kan fastslå om en behandling er verdifull eller nytteløs. Behandlere som forteller om årevis av erfaring med god effekt hos sine egne pasienter, har ikke alltid rett. Heller ikke om naboen eller moren din anbefaler en behandling 8

og du selv har kjent bedring på egen kropp, er det gitt at den fungerer. Det er enklere sagt enn gjort å skille det virkningsfulle fra det unødvendige. Selv om forskerne har de beste intensjoner, eller om mediene kaster seg over funnene deres, betyr ikke det automatisk at forskningsresultatene er riktige, eller at de gjelder for deg og din kropp. I boken skal vi derfor gå gjennom de strenge kravene man må stille til forskning for at den skal ha noe for seg, både for behandlinger og for forebyggende tiltak. Forebygging er det viktigste vi gjør for helsa, men for å forebygge effektivt må vi vite hva som holder oss friske, og hva som gjør oss syke. Tenk på alt du selv gjør for å holde deg frisk. Fra å følge visse kostholdsprinsipper og å trene til å ta piller og motta behandlinger. For ikke å snakke om alt vi unngår for helsas skyld – en dag er det rødt kjøtt og poteter som er skummelt, den neste er det strålingen fra høyspentmaster og forurenset byluft. Hvor ligger sannheten? Den viktigste grunnen til at jeg skriver denne boken, er ganske enkelt møtene mine med helt vanlige mennesker på fastlegekontoret. I løpet av en vanlig arbeidsuke møter jeg omtrent hundre forskjellige pasienter. Det blir noen tusen konsultasjoner hvert år, noen tusen livshistorier, noen tusen bekymringer og noen tusen mennesker som håper at helsevesenet kan hjelpe dem. Det har overbevist meg om at det trengs en bok som hjelper deg å se forskjellen på sant og usant i havet av helseråd. 9

Når jeg presenterer pasienthistorier i denne boken, er det på grunn av taushetsplikten gjort store endringer for å anonymisere. Ikke bare er det viktig at du som leser ikke gjenkjenner pasienten; det skal være umulig for pasienten å gjenkjenne seg selv. Likevel er historiene inspirert av hverdagen min som lege og illustrerende for temaene jeg skriver om. Dette er en bok for alle som er interessert i helsa si og ønsker å være den friskeste versjonen av seg selv. For alle som vil bli tryggere på sine valg og bekymre seg mindre. Hvert kapittel introduserer ideer som kan utvikle seg til gode valg for deg på både kort og lang sikt, og sår noen tankefrø som vil kunne høstes som nyttige helsegevinster senere i livet. Forhåpentlig vil du få en dypere forståelse av helse og sykdom. Kanskje finner du ut at du er friskere enn du tror?

Kapittel 1

Alt vi gjør for å bli friskere Gode valg versus naturmedisiner, kosttilskudd, supermat og salgstriks

Vi nordmenn er eksepsjonelt opptatt av helse. I en stor internasjonal undersøkelse har mennesker fra 35 land svart på hva det er i tilværelsen som er viktigst for dem.3 Inntekt, trygghet og utdannelse var de vanligste svarene – antakeligvis fordi dette er mangelvare mange steder i verden. Våre naboer i Sverige og Danmark svarte at livstilfredshet var det viktigste. Vi svarte helse. Det gjenspeiler seg i hverdagen. Fra du står opp og bestemmer hva du skal ha til frokost, og helt til du pusser tennene om kvelden, tar du fortløpende valg der du tenker på konsekvensene for helsa. Bevisst og ubevisst gjør vi det som er sunt, og unngår det som er farlig. Dette er helt sikkert noe av grunnen til at vi har en verdensledende folkehelse, og til at vi lever lenger og er sprekere enn noensinne.4 Men antakeligvis gjør vi langt mer enn det som er nødvendig for å holde oss friske.

Før vi i det hele tatt kommer ordentlig i gang med dette første kapitlet, skal jeg gi deg ti enkle råd for helsa di. All forskningen og vitenskapen jeg etter hvert skal forklare, støtter at dette er det viktigste du kan gjøre for å leve et sunt liv. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

9. 10.

Stump røyken. Spis variert og vær måteholden med alkohol. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Følg vaksinasjonsprogrammet. Beskytt deg mot smittsomme sykdommer og solbrenthet. Etabler gode sosiale relasjoner og vern om dem du elsker. Hør på rådene til helsepersonell fremfor alternative behandlere, mediene, venner og selgere. Gå til fastlegen hvis noe plager deg eller endrer seg i kroppen, og følg nasjonale screeningprogrammer mot kreft. Utfordre hjernen din ved å lære noe nytt hver eneste dag. Gjør mindre av det som stresser deg.

Av alt du kan gjøre for å redusere risikoen for sykdom, er det dette som har klart størst effekt. Følger du disse anbefalingene, gjenstår det bare å krysse fingrene og håpe på litt flaks, som tross alt er en viktig faktor for god helse. 12

Så hvorfor ikke bare sette streken der? Problemet er at det finnes så uendelig mange råd man daglig må ta stilling til, som visstnok skal være viktige for helsa. Rådene starter ganske oversiktlig, i det øyeblikket vi blir født. Umiddelbart etter fødselen legges den nyfødte hud mot hud til mors bryst. Vi forstår ikke årsakene fullt ut, men all tilgjengelig kunnskap tyder på at det gir friskere barn. Ammingen går bedre, babyen gråter mindre, og i minuttene etter fødselen opprettholder den et mer stabilt blodsukker.5 Samtidig finner man ingen negative konsekvenser av å legge barnet til mors bryst, så fordelene veier opp for usikkerheten med solid margin. Det er et enkelt og godt valg. Deretter skal barnet legges på ryggen når det skal sove, for å redusere risikoen for krybbedød. I 1989 døde 144 norske barn i krybbedød. Samme år begynte helsemyndighetene å anbefale at barnet legges på ryggen, og neste år var antallet halvert. Nå reiser barna hjem fra fødeavdelingen med «denne siden opp» trykket foran på bodyen. Fra uke fire skal barnet ha tran eller D-vitamindråper, og i uke seks får det sin første vaksine. Og slik fortsetter rådene gjennom hele livet. Ganske raskt vokser antallet råd til en uhåndterlig mengde, og situasjonen er ikke noe enklere for voksne som skal ta valg for sin egen helse. Kanskje frykten for egen sykdom er lavere enn frykten for sykdom hos barna våre, men likevel gjør vi mye for å holde oss friske. Altfor mye, vil jeg påstå. 13

Før vi går nærmere inn på vitenskapen som skal gjøre deg i stand til å vurdere alle helseråd du får, skal vi se på noen av de mest populære og unyttige hjelpemidlene som er tilgjengelig for å gi oss bedre helse. Du la kanskje merke til at listen min verken inneholdt naturmedisiner, supermat, kosttilskudd, vitaminpiller eller økologiske matvarer? Det er fordi ingen av disse tingene er nødvendige for at du skal være frisk. Det gis inntrykk av at slike helsetrender er bra for kroppen din, men det er bare tomme lovord og salgstriks som benyttes for at noen skal tjene penger på ditt ønske om et friskere liv.

Urter fra apoteket Anne-Karin er en 50 år gammel dame som for mange år siden hadde en alvorlig nyresykdom og gjennomgikk en nyretransplantasjon. Hun lever godt med den nye nyren og kommer bare til kontroll hos meg for å tilse at alt er stabilt. Hver dag må hun ta et par piller som svekker hennes eget immunforsvar akkurat nok til å unngå at det går til angrep på den transplanterte nyren, da det alltid er en risiko for at kroppen anser et fremmed organ som noe fiendtlig. Konsultasjonen min med Anne-Karin er egentlig ferdig. Jeg sender henne til laboratoriet for å ta blodprøver, og sier at hun kan gå hjem når prøvene er tatt, så kontakter jeg henne hvis jeg finner noe galt. Noen minutter senere går jeg tilfeldigvis forbi henne der hun sitter 14

i gangen og venter. En grønn pilleeske stikker ut av den åpne håndvesken hennes, og det er noe kjent med pakken. Jeg ber henne bli med inn på kontoret en gang til. «Jeg så i forbifarten en pakke som stakk ut av veska di, var det Hypericum?» spør jeg henne. «Hva? Det er bare noen urter fra apoteket.» Jeg får lov til å se på pakken, og det er som jeg mistenkte, et naturpreparat som selges under navnet Hypericum, for mange kjent som johannesurt eller prikkperikum. Det selges reseptfritt på de fleste apotek og helsekostbutikker. På pakken står det med stor skrift: «Plantebasert legemiddel for kortvarig behandling av mild nedstemthet.» «Hvor lenge har du tatt de medisinene?» spør jeg Anne-Karin. «Det er ikke medisiner, er det vel?» svarer hun før hun legger til: «Et par uker, kanskje?» Jeg spør om hun har vært nedstemt, og om hun har pratet med noen om følelsene sine. Men hun har ikke tenkt så mye over det, hadde bare hørt av en venninne at de kunne hjelpe på humøret. Og på helsekostbutikken sa de mye fint om preparatet. Jeg forklarer henne at det tvert imot er helt feil for henne å bruke Hypericum, det kan være direkte farlig. Johannesurt gjør nemlig at den medisinen hun bruker for å beskytte nyrene, mister sin virkning med 30–80 prosent. Johannesurt øker leverens evne til å bryte ned en rekke andre legemidler, og disse legemidlene vil ha dårligere effekt hvis du bruker johannesurt.6 Dette gjelder 15

legemidler mot blant annet hiv, hjerterytmeforstyrrelser, psykoselidelser og blodpropp, og til og med p-piller. Pasienter har blitt alvorlig syke og mistet transplantatene sine fordi de blander denne urten inn i behandlingen,7 og antakeligvis forårsaker det mange blodpropper, uønskede graviditeter og andre problemer. På pakken kan produsenten lovlig skrive at middelet hjelper mot mild nedstemthet fordi noen få, dårlige studier muligens antyder en liten effekt.8 Men det betyr ikke at nedstemthet skal behandles med johannesurt. Anne-Karin var sjokkert over det jeg fortalte; dette hadde hun aldri forestilt seg. Hun sluttet å bruke urten umiddelbart, og heldigvis var ingen skade skjedd. Den beste behandlingen for nedstemthet er samtaler med en lege eller psykolog som man har et tillitsforhold til. Da kan man få god hjelp og samtidig forsikre seg om at det ikke er større depresjoner eller andre psykiske lidelser det dreier seg om. For eksempel er det ikke sjelden at en bipolar lidelse kan bli oppdaget når pasienten er deprimert. Hvis utredningen viser at man trenger medisiner, bør det skje i samråd med lege. Derfor kan man ikke kjøpe antidepressiva reseptfritt i Norge. Hvorfor det da er lov å selge johannesurt reseptfritt på alle helsekostbutikker og apotek, er ikke lett å forstå. Heller ikke at det reklameres for når preparatet definitivt ikke er noe du blir friskere av. Urten er riktignok gammel og finnes i naturen, men det er på ingen måte ensbetydende med at den er bra for helsa. 16

Naturmedisin 400 år f.Kr. brukte Hippokrates avkok av barken fra seljetrær for å kurere feber. Det fungerte, syke ble feberfrie ved hjelp av naturens egne midler. Helt til midten av 1800-tallet brukte man seljebark for å kurere en rekke plager, som smerter og betennelser. I løpet av 1800-tallet kom man frem til nøyaktig hva som fungerte i barken, og det var stoffet salisylsyre. Nå kunne man mye enklere studere effekten av stoffet, og fant blant annet ut at det også hadde en blodfortynnende virkning. Etter hvert fikk man ved hjelp av medisinske studier kartlagt bivirkningene for forskjellige doser og testet effekten av behandlingen av ulike sykdommer. Resultatet er at det samme stoffet som Hippokrates fant i bark, nå er virkestoffet i medikamenter som Aspirin og Albyl-E, som forebygger blodpropp, hjerteinfarkt og en rekke andre livsfarlige tilstander. Ikke bare det, hvis du har et akutt hjerteinfarkt, er det min oppgave å gi deg 300 milligram acetylsalisylsyre med en gang – fordi studier viser at det forlenger livet ditt å få den blodfortynnende medisinen tidlig i forløpet av et infarkt. Så kan du spørre deg selv: Hvis du får et hjerteinfarkt, ønsker du en pille fra et farmasøytisk selskap, eller en kopp te brygget på seljebark? Så klart vil du ha pillen, siden piller som er skrevet ut av leger i Norge, alltid vil ha en kontrollert mengde og dose som er grundig forsket på. Det samme spørsmålet bør du stille deg hver gang 17

du kjøper et naturpreparat, for hvis det har noe for seg, kan du få det i en bedre form hos legen. Noen argumenterer for at naturpreparatet er mildere eller mer skånsomt enn pillen, men hvorfor skulle det være tilfellet når naturen ellers på ingen måte er barmhjertig eller tilpasset mennesket? Tenk bare på alle viltvoksende busker, planter og sopp som kan ta livet av deg. Det er tvert imot fabrikkene som produserer «rene» medisiner med tydelig markerte innholdsdeklarasjoner. I naturen får man gjerne titalls og hundretalls stoffer i varierende mengde i samme plante. Til tross for dette selger helsekostbutikker og apotek en rekke naturpreparater. For eksempel ulike hvitløkspreparater, som både skal forebygge og kurere forkjølelse. Det finnes ingen studier som beviser at det ligger noe i denne overtroen.9 Hvitløk er fantastisk i matlaging, men den hører hjemme på kjøkkenet og ikke i medisinskapet. En annen klassiker er at inntak av C-vitaminer skal være den «naturlige» måten å forebygge forkjølelse på. Også dette er studert nøye, og en grundig gjennomgang av 29 studier som har sett på effekten av inntak av 200 milligram C-vitaminer eller mer, fant ingen effekt.10 Konklusjonen er at du kan droppe C-vitaminer når du er forkjølet. Én liten studie fant riktignok at C-vitaminer kanskje kan forebygge forkjølelser en sjelden gang hvis du er aktiv maratonløper, men det er det få av oss som er. Likevel kan C-vitaminer selges i dagligvarehandel eller på apotek med følgende på pakken: 18

• • •

Bidrar til immunforsvarets normale funksjon Bidrar til å beskytte cellene fra oksidativt stress Bidrar til normal energiomsetning

Det er ikke direkte løgn; C-vitaminer bidrar til alle de nevnte oppgavene. Men en enkeltstående pille bidrar ikke, for antakeligvis får du i deg mer enn nok C-vitaminer gjennom et helt ordinært kosthold. Det stopper imidlertid ikke selgerne fra å reklamere på denne måten, for verken C-vitaminer eller hvitløk er skadelig når det inntas i de mengdene som er anbefalt på pakkene. Problemet er at det er bortkastede penger. Noe vi derimot vet fungerer mot virusinfeksjoner, er enkle og gratis tiltak som å vaske hendene godt og unngå å hoste og nyse mot andre. Det hindrer smitte fra én person til en annen. Utover det vil vi alle rammes av forkjølelse en gang iblant. Det beste du kan gjøre for helsa di, er å akseptere det fremfor å kjempe mot noe uunngåelig.

Gråsoner Legemiddelloven i Norge forsikrer at medisinene vi får i oss, er trygge og holder det produsentene lover. Mange naturmedisiner er ikke underlagt legemiddelloven, og derfor er det lettere for selgerne å gi misledende informasjon om disse produktene. Tranebærpiller er for eksempel klassifisert som handelsvarer og derfor ikke regulert på samme måte som legemidlene. Det er ikke lett å oppdage 19

når tranebærpillene står side om side med piller som er underlagt legemiddelloven. På Apotek1s nettsider kan du for eksempel lese følgende om urinveisinfeksjoner:11 «Hvis man er plaget med tilbakevendende urinveisinfeksjoner kan man forsøke kosttilskudd med tranebær. Imidlertid tyder nyere forskning på at tranebær ikke har noe forebyggende effekt mot urinveisinfeksjoner.» Men hvorfor skal man prøve noe som ikke har noen effekt? Det er ikke godt å si, men Apotek1 spiller på en myte om at tranebær forebygger urinveisinfeksjoner. Selgerne holder seg innenfor lovverkets krav ved ikke å love at det har effekt. Den friheten har ikke vi i skolemedisinen. Som lege kan jeg ikke skrive resept på en medisin uten effekt og si at du kan prøve den – alle medisinene jeg skriver ut, er underlagt legemiddelloven og må ha en vitenskapelig påvist effekt. Skolemedisinens medikamenter kan heller ikke være utstyrt med «bonuseffekter». Jeg kan for eksempel ikke skrive ut en medisin som senker blodtrykket og har «litt ekstra vitaminer i tillegg». Produsenter av naturpreparater, derimot, pynter ofte på produktene med totalt irrelevante tilleggsstoffer for å få dem til å virke mer fristende.12 For eksempel er Complete Tranebær både glutenfritt og laktosefritt, og inneholder også litt vitamin C. For å ta dette med tranebær og urinveisinfeksjoner én gang for alle: I en sammenfatning av 24 kvalitetssikrede studier på effekten av tranebær mot urinveisinfeksjoner 20

har man funnet at uansett hvor mye og på hvilken måte tranebær inntas, det være seg som pille eller juice, har det ingen effekt.13 Å drikke et ekstra glass vann vil ha en bedre effekt, for det øker urinproduksjonen og bidrar til å skylle gjennom urinveiene.

Salgstriks Et typisk salgstriks for naturmedisiner er å si at de har blitt brukt i tusenvis av år. For eksempel kan du på supervital.no få kjøpt en type basilikum i pilleform under navnet Tulsi, og de skriver om pillene:14 «Tulsi’s styrkende og beroligende effekter har vært kjent i India i tusener av år.» Men hvorfor skulle det bety at du blir friskere av det? Folk har gjort mye dumt i mange tusen år før oss, og vi bør ikke gjenta det av den grunn. Om noe vil jeg påstå det er et faretegn hvis medikamentet ikke har forandret seg. For mange tusen år siden i India døde folk flest i tjue- og trettiårene – så det er ikke en god målestokk for friskhet å gjøre som de gjorde. I tillegg er det altså basilikumen som har blitt spist i India i mange tusen år, ikke pillen du får kjøpt på apoteket. I samme produktbeskrivelse skriver produsenten videre: «Organic India sin Tulsi er 100 % økologisk dyrket.» Selv om økologisk fremstilling av produkter kan være bedre for miljøet, er det her bare brukt som markedsføring for å føre kjøperen bak lyset, siden ordet er positivt ladd. Verken medisiner eller mat som er 21

økologisk, er direkte sunnere for oss av den grunn.15 Når det er sagt: Noe av det viktigste for folkehelsa er å redusere global oppvarming, og hvis økologisk matproduksjon bidrar til dette, vil det selvsagt være godt for helsa på befolkningsnivå. Men det er en helt annen sak. Nå er ikke Tulsi et spesielt vanlig preparat, men måten det reklameres for det på, finner vi i markedsføringen av en rekke produkter. Populære begrep som ikke er koblet til effekten, klistres på for at det skal appellere til flere. Berit Nordstrand er spesielt god til dette, se for eksempel på beskrivelsen på nettsidene til Vitus Apotek av hennes «330 ml Kombucha med ingefær»:16 «Økologisk og vegansk kombucha fra Berit Nordstrand. Fri for: GMO, laktose, gluten, kolesterol og konserveringsmiddel.» Det er helt greit om du ønsker å spise vegansk, økologisk, GMO-fritt, laktosefritt, glutenfritt eller uten konserveringsmiddel. Mange sunne matvarer kan være det, men det er ikke nødvendig for at noe skal være sunt. Når en profilert lege som Berit Nordstrand «skryter» av at produktet hennes oppfyller de nevnte kriteriene, er det noe hun gjør i rollen som selger og ikke som lege. Antakeligvis gjør presiseringene produktet mer populært, og det kan selges for 60 kroner flaska. Produsenter av naturmedisin er ofte svært uærlige med misledende og uvitenskapelig markedsføring. Valgene du tar for helsa, bør treffes på grunnlag av vitenskap, ikke fordi noen selgere prøver å loppe deg for penger. 22