Det provoserende valget
“Du kommer til å angre” blir de ofte fortalt. “Ingen kan ta vare på deg når du blir gammel”. “Du kommer nok til å skifte mening.” Dette er historien til barneløse kvinner som ikke har lyst på barn.
Ida Caroline
17 år gamle Ida tenker at når hun blir ordentlig skal hun få både en mann, hus og fere barn, men det skjedde en gradvis en endring hos Ida. Da hun var 20 år forsto hun, at et liv med barn ikke var noe for henne.
Nå står Ida 34 år ved kaffemaskinen på kontoret sammen med kollegaen på 65 år.
- Når er det tid for barn? Spør den eldre damen ved siden av henne.
26 år gamle Ida står på lege kontoret hun ønsker å sterilisere seg, legen sier nei, hun ønsker ikke å gjennomføre. Tenk om Ida angrer. Kjæresten derimot får derimot lov.
- Om jeg hadde angret fnnes det andre måter jeg kunne blitt mor på. Jeg forstår at det er lettere å reversere mannlig sterilisering, men jeg følte på en måte at jeg mistet retten til å bestemme over sin egen kropp.
Det lave fruktbarhetstallet
Lene Stendal er 21 år gammel. Hun elsker Formel 1 og studerer journalistikk på Kristiania. Hun har lyst til å reise rundt som sportsjournalist. Det hun ikke har lyst på er barn. Rett før Lene skal dra til storbyen, er hun på vinkveld hjemme hos en venninne. De snakker om barn
- Folk forteller meg at jeg kommer til å endre mening, men nå har ikke jeg lyst på barn så da er vel ikke det så relevant.
Det betyr ikke at hun ikke liker barn, hun ønsker bare ikke et barn selv. Hun vil heller fokusere alt på karriere som Formel 1-journalist og å kunne reise hvor hun vil. Da passer ikke et barn inn i planene.
- Hvis jeg skulle fått et barn, så vil jeg at det barnet skulle fått et best mulig liv, og det er ikke et liv med mye fytting og reising. For så vidt ikke i dette samfunnet her heller.
Når Lene ser på nyhetene, og ser på alle krigene, naturkatastrofene, og klimakrisen er ikke det et samfunn hun vil bringe barn til verden i.
Ida syns at det er frekt å spørre om. For det første vet vel ikke kollegaen om hun det hele tatt kan få barn, og for det andre har samboeren til Ida to barn, som hun tenker på som sine egne. Kollegaen til Ida vet absolutt ingenting tenker Ida.
- Jeg har funnet ut at et liv med egne barn ikke er noe for meg. Svarer hun, tar kaffen sin og går.
Ida har også fere ganger blitt spurt om det er greit for samboeren at hun ikke ønsker seg barn. Ida ber oss så om å se for oss en mann og en dame. Han ønsker barn, og velger å gå fra henne hvis hun ikke blir gravid.
- Jeg blir aldri til å bli gravid for noen, og jeg kommer aldri til å forstå at det går å velge et menneske som ikke er født over et menneske som er født. Men det er kanskje bare meg.
Ida blir fortalt av de eldre damene på jobb at hun kommer til å angre på at hun blir eldre.
Jeg tenker det er bedre å ikke få barn og angre på det, enn at et barn skal leve med en mor som angrer på at hun ble mor. Og det er mange barn allerede i denne verden så jeg trenger ikke egne barn, og det vet jeg at jeg aldri skal få.
Saba
Saba er 32 år gammel
- Å få barn har aldri vært et alternativ for meg.
Da hun var liten lekte de andre jentene med Babyborn, det interesserte ikke Saba. Jentene gledet seg til å være barnevakt for de søte barna i nabolaget. Saba lot som hun var syk for å slippe.
Blant barna ble hun kalt tante grusom. Kanskje fordi hun syns det var så grusomt kjedelig å være sammen med dem?
- Jeg er jo glad i barna rundt meg, men det er ikke livet for meg. Saba står foran oss fargerike klær.
Hun elsker å reise og har bodd fere år LA, og har vært med på realityprogrammer som Paradise på Viaplay.
Hun ser på bilde av familien sin, og forteller om en gradvis forståelse for at det ikke skulle bli noen barnebarn. Hun var 25 år da familien begynte å spørre om det ikke snart var på tide å få barn, men hun var ikke moden nok.
- Jeg kommer aldri til å bli moden nok, jeg er fortsatt 18 år i hodet. De har forståelse for det nå.
Saba har en kjæreste, men han bor for tiden USA.
-Han har kanskje håpet på at vi skal få barn, men han har forstått at det ikke blir noen.
Hun har vokst opp i et hjem med fem barn, med en mor hun beskriver som fantastisk.
Det er også en grunn til at jeg ikke vil ha barn. Jeg kommer aldri til å bli som min mor.
På familiesamlinger holder Saba gjerne et barn. I et par minutter tenker hun “å så søt hun er”, men så forsvinner tanken, og en annen dukker opp.
- Takk og lov for at den babyen ikke er min.
På videregående sitter Ida med vennene hennes klasserommet. Hun har samfunnsfag læreren snakker om noe og hun følger ikke helt med, før den 60 år gamle mannen kommer med kommentaren,
- Nå jenter er det viktig at dere får barn så samfunnet går videre.
Fruktbarhetstallet 2022 var rekordlavt. Tallet er på 1,4 det er en kraftig nedgang i fra fjor, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Forskning viser: -Barn er ikke veien til lykke
- Det er vanskelig å vite om det at folk ikke ønsker barn, er en stor faktor eller ikke.
- Jeg føler ofte at det blir født for få barn blir beskrevet som et kvinneproblem, det er det ikke, det er et samfunnsproblem. Menn kan være ungkarer hele livet uten å møte kritikk. Jeg er lykkelig uten barn, og vil ikke høre noe mer om det.
Alle de tre jentene forteller oss det samme, de er skråsikre på at de ikke kommer til å angre. De setter alle pris på livet sitt som alle er fylt av folk de er glade i.
Thomas Hansen har forsket på om det å ha barn har noen indikator på livskvalitet, ensomhet, angst og depresjon 15 år, dette er fordi han var selv ufrivillig barnløs. Nå har han to fosterbarn og to biologiske barn, samtidig mener han at barn ikke er veien til lykke.
- Forskningen min viser at det er både fordeler og ulemper med de to veiene å gå. Foreldre har ulemper de også, ikke på tross av at de har barn, men på grunn av at de har barn. Mens barnløse har sine utfordringer. Forteller Hansen.
Man ser ikke noe spesielle forskjeller, ikke noe stor gevinst av å ha barn. Ikke noe forsikring på mindre ensomhet i sine eldre år. Kvinner med barn viste litt mer lykke og litt selvfølelse, men ikke noen tydelige tall.
Jeg tror grunnen til at mange tenker at barn gjør deg lykkelig er fordi, foreldre idealiserer det stor grad, fordi de selv kun husker det positive. Forteller Hansen.
Man idealiserer for sin egendel også. Foreldre lever under en del illusjoner også, man husker kun de bra tingene.
Glemmer hvor mye bekymringer man hadde, og hvor mye man måtte forsake.
Det er også en stereotypisk oppfatning om at barnløse er ulykkelige som kanskje kommer av media, og fordi man mer legger merker til de som barnløse som ikke er lykkelige.
Det er et press på at man må få barn for å bli lykkelig, spesielt på kvinner, men barn er ikke noe forsikring på lykke. Forteller Hansen