20
KAMPEN
OM JERNTRONEN
«Beskjeden var fra Alyn i Kongshavn. Jory Cassel er død. Det er også Wyl og Heward. Drept av Kongefelleren.» Robb vendte ansiktet mot himmelen, og snøflakene smeltet på kinnene hans. «Måtte gudene gi dem fred.» Bran visste ikke hva han skulle si. Det føltes som om noen hadde slått ham. Jory hadde vært vaktkaptein i Vinterfall siden før Bran ble født. «Drepte de Jory?» Han husket alle gangene Jory hadde jaget ham over takene. Han kunne se ham for seg, strenende over borggården i rustning eller sittende på sin faste plass i Gildehallen, leende og spøkende mens han spiste. «Men hvorfor ville noen drepe Jory?» Robb ristet sorgtungt på hodet, smerten var tydelig i øynene hans nå. «Jeg vet ikke, og … Bran, det er ikke det verste. Far havnet under en fallende hest i kampen. Alyn skriver at beinet hans er knust, og … mester Pycelle har gitt ham valmuemelk, men de vet ikke når … når han …» Lyden av hester fikk ham til å kikke nedover veien, der Theon og vaktene kom ridende. «Når han vil våkne,» avsluttet Robb. Han la hånden på sverdhjaltet og fortsatte med lord Robbs høytidelige stemme. «Bran, jeg lover deg, uansett hva som skjer, vil ikke dette bli glemt.» Noe i stemmen hans gjorde Bran enda reddere. «Hva har du tenkt å gjøre?» spurte han idet Theon Greyjoy nådde frem til dem. «Theon mener jeg bør samle vasallene,» sa Robb. «Blod for blod.» For en gangs skyld smilte ikke Greyjoy. Det tynne, mørke ansiktet så sultent ut, og det svarte håret hang foran øynene hans. «Bare en lord kan kalle sammen vasallene,» sa Bran mens snøen dalte ned rundt dem. «Men hvis din far dør,» sa Theon, «er Robb lord av Vinterfall.» «Han kommer ikke til å dø,» brølte Bran mot ham. Robb tok hånden hans. «Han kommer ikke til å dø, ikke far,» sa han rolig. «Men … nords ære hviler i mine hender nå. Da vår edle far
Kampen om jerntronen.indd 20
08.08.11 14.19