Page 1


Warren Ellis

Gun Machine Oversatt av Mats Gullikstad, Nye Tillen

Vendetta Forlag AS

Gun machine.indd 1

12.09.13 10:11


Gun Machine © Warren Ellis 2013 © Norsk utgave: Vendetta Forlag AS, Kristiansund 2013 Oversatt fra engelsk av Mats Gullikstad, Nye Tillen Utgitt etter avtale med Little, Brown and Company, New York, New York, USA og Ulf Töregård Agency AB Omslagsdesign: Phil Pascuzzo og Oliver Munday, etter avtale med Little, Brown. Omslag: Hansomtegner Sats og grafisk form: Framnes Tekst & Bilde as Satt med Minion Pro 11,5/17 Trykk og innbinding: Scandbook AB, Falun 2013 Printed in Sweden ISBN: 9788293059776 Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Vendetta Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet for i loven. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Gun machine.indd 2

12.09.13 10:11


Til Ariana og Molly og Lydia og Angela og Niki og Lili

Gun machine.indd 3

12.09.13 10:11


En

En

Da de spilte av opptaket fra 911, virket Mrs. Stegman mer plaget av at mannen utenfor døren hennes var naken, enn at han hadde en stor hagle. Et nødanrop var som smertesignalet hos en dinosaur, det tok en halv evighet før det vekket hjernen i New Yorks politietat. Den enorme, tungrodde øglen var ikke i stand til å holde tritt med raske, velutviklede pattedyr som smarttelefon, trådløst nett og børskommunikasjon, som smatt rundt på bakken i første politidistrikt rett under nesen på den. Det tok drøye sju minutter før noen oppdaget at to av distriktets politietterforskere, John Tallow og James Rosato, var mindre enn 700 meter fra den nakne haglemannen. De ble sendt til åstedet. Tallow sveivet ned passasjervinduet og spyttet nikotintyggisen ut på Pearl Street. «Det der var ikke noe sjakktrekk,» sa han til Rosato. Han stirret fraværende på et sykkelbud i limegrønn kondomdrakt, som viste fingeren og kalte ham et svin. «Du har klaget over knærne dine hele uken, og nå gikk du akkurat med på å dra til det siste leilighetsbygget på Pearl som ikke ble bygd med heis.» Jim Rosato var nygift med en gresk sykepleier. Selv var han halvt irsk og halvt italiensk, så avdelingen hadde veddet om hvem av dem som først ville lage en hatt av den andres hud. Den greske sykepleieren hadde overbevist Jim om å forbedre livsstilen, noe som hadde resultert i et knallhardt 

Gun machine.indd 5

12.09.13 10:11


Gun machine

program bestående av en joggetur før og etter hvert skift. Den siste uken hadde Jim stavret seg på jobb, og han liknet derfor en bulldog som hadde spist en veps. Hver gang hadde han gjort det klinkende klart for alle øyevitner at knærne var grodd fast og hans dager var talte. Da Rosato bannet, smalt det på irsk aksent som om moren snakket gjennom ham fra graven. «Dritt. Hvordan kan du vite det?» I baksetet til bilen lå en uformelig masse av bøker, aviser, blader, lesebrett og et hacket importnettbrett. Det hendte ofte at en av dem måtte sparke haugen innover for å få plass til eventuelle mistenkte. Tallow var en lesehest. Rosato vred på rattet, kjørte ut av veibanen og parkerte utenfor åstedet i Pearl Street. Det var en grå og trøstesløs bygning – et forstenet kadaver små menneskedyr søkte tilflukt i. Resten av kvartalet hadde i det minste fått noen ansiktsløft og rettet opp tanngarden. De to nabobygningene på hver side sto som rakryggede botoxinnsprøytede jyplinger i trettiårene som støttet opp en eldre slektning. De så folketomme ut, men utenfor krydde det av unge menn i fine dresser, stygge slips og mobiltelefoner spikret til hodet. Regnbuer av fremoverlente kvinner som trykket vilt på mobilene med spisse tomler. Et hagleskudd fra den gamle bygningen fikk mengden til å flykte som en flokk flamingoer. «Dette var din idé,» sa Tallow lavt og åpnet bildøren. Da han sto på gaten, trakk han Glocken instinktivt ut av hylsteret under jakken, før han satte den på plass igjen. Rosato vagget stivbent bort til inngangsdøren. Tallow visste at mange politifolk var gift med sykepleiere. Pleiere skjønte seg på politihverdagen: et liv fylt med drepende arbeidsskift, lange perioder med kjedsomhet, plutselige adrenalinkick og blod overalt. Tallow måtte nes

Gun machine.indd 6

12.09.13 10:11


En

ten smile da han gikk inn i bygningen bak den vaggende partneren. Han sørget for at døren ble lukket så stille som mulig, og først da trakk han våpenet helt opp. Parketten i gangen knirket under dem. Her og der var det hull i underlaget, og halvråtten avisisolasjon tøt ut. I gulvet ved sørveggen dro Tallow kjensel på et avishode fra femtitallet. Plasttapetet var flekket av gammel nikotin, luften var varm og klam, og trappegelenderet så ut som om det var satt inn med tjære. «Dritt,» gjentok Rosato da han begynte ferden oppover trappen. Tallow skulle til å passere ham, men Rosato vinket ham tilbake. Før han ble førstebetjent, hadde Rosato vært i tjenesten lenger enn Tallow, og han mente at det ga ham et naturlig overtak ute i felten. «Tallow går seg vill i hodet sitt,» pleide han å si til folk. Digre Jim Rosato følte seg mest hjemme ute på gaten. Stemmen til den nakne haglemannen ga gjenlyd i trappeoppgangen. Han var tydeligvis skuffet over brevet han hadde fått gjennom dørsprekken samme morgen. Bygningen han bodde i, skulle bli kjøpt opp av et eiendomsselskap, og han hadde fått romslige tre måneder til å finne seg et annet hjem. Den nakne haglemannen hadde derfor bestemt seg for å skyte ned alle rasshøl som prøvde å stjele hjemmet hans. Dette var nemlig hans hjem, og ingen hadde rett til å tvinge ham til noe han ikke ville. Han hadde nemlig en hagle. Han sa derimot ikke noe om hvorfor han var naken. Tallow gikk ut ifra at han var for rasende til å følge moten. De nådde andre avsats og kikket opp. «Drittsekken er i tredje,» freste Rosato. «Fyren er jo helt fjern, Jim. Bare hør på ham. Stemmen hans går i fistel, og han sier det samme om og om igjen. Jeg tror heller vi bør vente til det kommer noen som er vant til å snakke med sånne gærninger.» 

Gun machine.indd 7

12.09.13 10:11


Gun machine

«Les høyt fra en av historiebøkene dine. Kanskje han sovner og ramler over hagla.» «Seriøst.» «Seriøst? Vi vet ikke engang om han traff noen med det skuddet.» Rosato fortsatte oppover trappen og strammet grepet om pistolen som han holdt langs benet. De snek seg opp i stillhet. Stemmen ble tydeligere. Rosato var kommet til avsatsen før tredje etasje da han hevet pistolen. Han gikk opp et trinn før han bjeffet i en klar og tydelig tone at han var fra politiet. Han forserte enda et trinn. Så sviktet kneet hans. Den nakne haglemannen kom bort til trappen og skjøt nedover. Skuddet sprengte vekk den øvre venstre halvdelen av Jim Rosatos hode. Et vått klask hørtes idet en nevestor bit av hjernen traff veggen. Tre trinn ned og til høyre sto Tallow, og han kunne se Rosatos øye som hang og dinglet en håndsbredd utenfor hodet. Det var fremdeles koblet til øyehulen med noen sammenfiltrede, røde slintrer. I samme sekund tenkte Tallow fjernt at James Rosato hadde brukt sin siste stund på jorden til å betrakte drapsmannen fra to vinkler samtidig. Rosatos øyeeple klasket mot veggen. Den klamme luften pulserte av etterdønningene fra hagla. Drapsmannen fiklet med en ny patron, og lyden tok aldri slutt. Tallow holdt Glocken med begge hender. Han hadde fjorten kuler i magasinet og én i løpet. Han hadde lagt presset mot avtrekkeren uten selv å legge merke til det. Jim Rosatos drapsmann så ut til å være en kroppsbygger som hadde konvertert til burgere og late dager på sofaen. Hele kroppen hans skalv. Tallow kunne se det svake omris

Gun machine.indd 8

12.09.13 10:11


En

set av muskler under fettet. Issen var bar, og hodet virket altfor lite til å kunne inneholde en hjerne. Pikken pekte som en grå klitoris nedover de slappe ballene. På brystkassen hadde han en stygg tatovering av navnet Regina. Navnet var strukket ut over de hårete pattene. John Tallow kunne ikke komme på en eneste grunn til ikke å ta livet av jævelen, så han perforerte Regina med fire kuler og satte punktum gjennom det toskete lille hodet. Det siste skuddet sendte Jim Rosatos drapsmann tumlende bakover. En tynn stråle med piss understreket fallet. Han traff gulvet, gjorde et siste instinktivt forsøk på å puste, og døde. John Tallow sto urørlig. Han trakk pusten igjen. Luften var tykk og bitter av kruttslam og blod. Det var ingen andre i oppgangen, og bak den falne mannen var det et hull i veggen. Kanskje hadde han skutt på en tilfeldig utvalgt vegg for å vekke oppmerksomhet. Kanskje var han bare klin gæren. Tallow brydde seg ikke egentlig om grunnen. Han meldte bare inn saken. Og folk lurte på hvorfor John Tallow ikke lenger la så mye arbeid i å være politi.

Gun machine.indd 9

12.09.13 10:11


Gun machine

To

John Tallow sto og så på mens medisinerne skrapte sammen og pakket ned partneren han hadde hatt gjennom fire år. Han satte seg i trappen uten å si et ord. De måtte løfte drapsmannen over ham for å få ham ned trappen og ut av bygningen. Folk prøvde å si noe. All skytingen der inne hadde gjort Tallow midlertidig døv, men han var uansett ikke så interessert. Noen fortalte ham at avdelingssjefen hadde dratt av gårde for å gi den dårlige nyheten til Rosatos kone. Overbetjenten likte å gjøre sånt. Det gjorde livet lettere for staben hennes. Han visste at hun hadde gjort det tre-fire ganger de siste årene. Etter en stund merket han at noen prøvde å fange oppmerksomheten hans. Det var en politibetjent i uniform. Bak ham kravlet kriminalteknikere rundt som biller. «... en av leilighetene,» sa betjenten. «Hva?» «Vi har sjekket alle leilighetene for å forsikre oss om at folk har det bra. Men det er et hull i veggen inn til denne leiligheten, og det er ingen som åpner når vi ringer på. Har du vært inne og sjekket?» «Nei. Men hullet sitter veldig lavt. Jeg tror ikke han traff noen.» «Kanskje beboeren er på jobb. Det ville i så fall gjort vedkommende til den eneste av sitt slag i dette huset.» 

Gun machine.indd 10

12.09.13 10:11


To

Tallow trakk på skuldrene. «Bryt dere inn, da vel.» «Døren er altfor solid. Jeg vet ikke hva den er sikret med, men den gir i alle fall ikke etter.» Tallow reiste seg. Han visste at slike bygninger ikke akkurat var Fort Knox. Men dersom døren ikke ville gi etter, var det bortkastet tid å forsøke å slå den inn. Det var ikke døren som var nøkkelen. Det var hullet, derimot. Han huket seg ned ved det. Veggene i dette bygget var ikke verdt en dritt. Gipsplater hele veien. Før i tiden, da bygningen var full av folk, måtte det ha vært som å bo i en bikube. Hullet var omtrent en fot bredt. Tallow kikket inn. Det var mørkt, og han flyttet seg for å slippe til lyset fra korridoren. Betjenten så at Tallow rynket pannen. «Gi meg lykten,» sa Tallow. Tallow skrudde den på og lyste inn i hullet. Noe glitret der inne i mørket. Det var som om lyskjeglen traff tennene til et dyr langt inne i en grotte. «Frem med rambukken,» sa Tallow. Den uniformerte gikk nedenunder mens Tallow ble sittende og lene seg mot veggen. Han svarte på kriminalteknikernes klager med en viss finger, og han visste at han ville få svi for det senere. Teknikerne elsket å klage, og hvis han ikke ville høre på dem, kom de til å finne andre ører. På den annen side hadde han kanskje litt mer slingringsmonn når det gjaldt å gjøre tabber i dag. Tallow satt en stund og tenkte på partneren. Han tenkte på kona hans som han aldri hadde møtt. Faktisk hadde han unngått det med vilje. Han hadde følt seg lettet da Jim og kona skulle gifte seg på ferie, slik at han slapp å delta i seremonien. Etter den ene gangen han måtte legge en fremmeds liv i grus med nyheten om at mannen hennes hadde dødd i tjeneste etter å ha fått tre store kuler i magen, hadde Tallow bestemt at han ikke skulle gifte seg. Han ville ikke delta i 

Gun machine.indd 11

12.09.13 10:11


Gun machine

bryllup og bli tvunget til å tenke på ekteskap. Han ville ikke sitte ved bordet til Jim Rosato og tenke på giftermål. Den uniformerte hadde funnet seg en make, og det ulykkelige paret kom bærende med rambukken: avskallet svart maling over blått metall. Tallow ble sittende på gulvet. Han pekte ut døren med tommelen. De to betjentene angrep døren. Den rikket seg, men holdt likevel stand. De kikket på hverandre, ga rambukken mer svingkraft og smelte den inn i døren igjen. Treverket ble splintret, men døren holdt. Tallow reiste seg. «Gå for veggen.» «Er du sikker?» «Jepp. Jeg tar støyten. Kjør på.» Rambukken dundret inn i veggen. Inne fra leiligheten kom noen dumpe lyder. Teknikerne bannet over alt støvet som virvlet opp. Tre nye raske dytt var alt som skulle til for å lage et hull stort nok til at Tallow kunne gå gjennom det. Det kom enda et par dumpe lyder. Han skrudde på den lånte lykten og lot lyset streife rundt. Rommet var fullt av skytevåpen. De var oppmontert på alle vegger. Et halvt dusin lå dessuten strødd rundt føttene hans. Da han snudde seg, skjønte han at de hadde hengt på veggen han var kommet gjennom. Noen av dem hang i rader, men på høyre side var de ordnet i avanserte virvelmønstre. Andre lå dandert på gulvet innerst i rommet, og de dannet en figur han ikke helt forsto seg på. I tillegg var de dekket med maling. Han kjente lukter han ikke kunne sette navn på. Kanskje det var røkelse. Moskus. Kanskje pels eller skinn. Skytevåpnene var dandert i mønstre, fra gulv til tak. Luften i rommet var seig, nesten litt parfymert, og Tallow fikk følelsen av å være i en kirke. 

Gun machine.indd 12

12.09.13 10:11


To

Han var alene i leiligheten. Han rettet lommelykten mot inngangsdøren. Den var forsterket med metallstenger og tunge låser. På en av låsene blinket det rødt i en lysdiode. Tallow kunne ikke fatte hvem som ville klare å ta seg inn i en leilighet med en sånn dør, men rambukken kunne i hvert fall strykes av listen. Tallow listet seg varsomt rundt i leiligheten og sjekket rommene uten å ta på noe. Alle rommene var fulle av våpen. I det innerste rommet var det en glipe i de tunge gardinene. En strime av lys trengte seg gjennom glipen og spiddet det våpendekorerte værelset. Støvkornene svevet lett i lyset. Tallow holdt pusten et øyeblikk. Stille og rolig forlot han rommet. Tallow måtte nesten smile da han stakk hodet ut av hullet igjen. Han pekte på en av kriminalteknikerne og sa: «Vel bekomme.»



Gun machine.indd 13

12.09.13 10:11

GUN MACHINE - DRAPSKODEN  

Warren Ellis' krimdebut er en annerledes politikrim som får deg til å le og skvette høyt om hverandre.