Motstandskamp

For noen dager siden sprang det noen gamle ord rett i synet på meg. De hoppet opp av boken jeg satt og leste i og festet seg i øynene, som rusk.

Ordene var fra Nehemjas bok i Bibelen: «De nektet å høre og husket ikke dine under, som du hadde gjort for dem». Au, det gjorde vondt! For det er sant.

Jeg hører ikke etter det meste av tiden når Gud hvisker sin konstante strøm til meg. Og jeg husker ikke på det Gud har gjort for meg. Sånn er det. Men det vil jeg ikke ha noe av. Derfor vil jeg gjøre motstand mot den gamle og tidløse påstanden. Jeg håper noen vil være med meg i kampen. En måte å kjempe på, er å telle det gode. Den som leter etter det gode, reiser seg opp mot alt som er likegyldig og kaldt. Eller som den amerikanske forfatteren, Anne Lamott, sier: «Pay attention, and you’re halfway home». Den som sier ord med takknemlighet, mykner opp sitt eget hjerte. Den som teller det fine gjennom dagen, åpner øynene sine for mer av det gode. Den som søker med lys og lykte etter noe å takke Gud for, gjør motstand mot ateisten i seg selv. Men ikke bare det. Samtidig gjør jeg motstand mot det som bygger murer mellom meg og andre. Når jeg leter etter det gode Gud har gjort for andre, forsvinner det som skiller oss. Det finnes et råd som er for godt til å ikke bry seg om, og det er klostrenes råd om å se tilbake på dagen. Daglig eksamen, kalte Ignatius av Loyola dette for. Hva var fint i dag? Hva var livgivende? Hva etterlot en god ettersmak? Når man retter sitt eget blikk mot dette, får man etter hvert øye på Guds spor i livet sitt. Man lærer seg å lytte etter Guds stemme og til å legge merke til det Gud gjør og har gjort.

Hva med å lage en liste? Finn en penn, eller lag et notat på telefonen, og skriv ned. Let etter spor av Gud.

Dette er motstandskamp så god som noen. Jeg gjør motstand mot det som gjør meg selv kald, men også mot det som trekker meg bort fra andre. Dessuten gjør jeg motstand mot de kreftene som vil skape skillelinjer i Guds kirke i verden, de som blinder oss for det gode, det Gud holder på med foran øynene våre – og andre steder. Jeg nekter å la blikket mitt forlate det som er fint, det som gir liv, det som fører mennesker sammen. Og det som fører meg til Gud.

Og dette er verdt en motstandskamp.

Jostein Ørum teologisk rådgiver på hovedkontoret og pastor