03
Ord fra verdensarvkoordinator og daglig leder av Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv 04
Fakta om ærfugl og duntradisjonen 06
Intervju med fuglevokter Beate Nyheim 12 Intervju med prosjektleder og forsker Bente Sundsvold
GODT Å FØRE TRADISJONEN TIL MINE FORMØDRE VIDERE
ENHYLLEST
Har du sett at det ikke er så mange sjøfugler rundt oss? Eller synes du det er masse fugler der du er?
Dessverre er det nok slik at det er blitt færre sjøfugler nå enn før. Hele 16 av de 28 marine sjøfuglartene som er i norske farvann i løpet av året, er på den norske rødlista. Det vil si at de regnes som nær truet, sårbar, sterkt truet eller kritisk truet.
Men vi kan faktisk hjelpe fuglene. I Vegaøyan lager menneskene hus og reir til ærfuglene, passer på at rovfugler ikke får tak i eggene eller ungene, eller at de blir forstyrret på andre måter. De er veldig glade i ærfuglene og kalles fuglevoktere. Har du lyst til å bli en fuglevokter? Det håper vi at du vil. Kanskje kan du få med deg foreldrene dine eller skoleklassen din til å lage hus til ærfuglene eller andre fugler?
I dette digitale magasinet kan du lese noen historier om folk som hjelper sjøfuglene. Du finner også interessant informasjon om ulike arter og aktviteter for barn.
Visste du at ærfuglhunnen kalles for ea eller gåkkå på lokal dialekt?
Ærfuglen kan dykke ned til mer enn 40 meter Men vanligvis mellom 10-20 m.
Fuglevokterne er ute på øyene fra april til juli. I april samler de tang som blir lagt på bergene til tørk. Tangen brukes i reirene som bygges av trematerialer, stein og annen material som er tilgjengelig
Hensikten med å lage reir til ærfuglen er å lage et attraktivt og tørt ly. Det beskytter fuglen og samtidig holdes duna ren og tørr Det tar lengre tid å rense duna om den er full av gress og mose
Flere områder i Vegaøyan er fredet som fuglefredningsområder, naturreservat og landskapsvernområder
De elsker blåskjell, og kan spise opp til 2 kg per dag.
Ikke noe dynefyll er så lett og gir fra seg så mye varme som ederdun. I motsetning til dun fra and og gås, har ederduna små mothaker som gjør at den holdes sammen. Dette gjør den blir ekstra varm og god.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Beate Nyheim (pikenavn Ludvigsen) og er oppvokst på Vega. Da Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004 var jeg 12 år gammel og fikk et godt innblikk i ærfugltradisjonen og byggeskikk i øyene gjennom forskjellige prosjekter på skolen
Om somrene var vi alltid på Kvalholmen, som har fått en spesiell plass i hjertet mitt. Derfor ble jeg veldig glad da jeg og mannen min i 2015 fikk mulighet til å kjøpe eiendommen fra min mor og hennes søstre Siden da har vi brukt mye tid på å sette bygningene i stand, og det er fremdeles en del som må gjøres i årene fremover.
Da jeg selv ble mor, ble det viktig for meg å gi barna et godt forhold til Kvalholmen Jeg ville lære dem om ærfugltradisjonen i håp om at de kanskje en gang i fremtiden vil finne interessen og bære tradisjonen videre. Jeg begynte derfor med å restaurere ærfuglhus I år har vi for første gang laget reir av tørr tang til ærfuglene inne i de husene og jeg fikk prøve en sesong som fuglevokter
Hvordan føles med et så nært samarbeide med ville fugler?
Vi er helt i oppstartsfasen, og har ikke fått noen ærfugler som legger seg i husene enda Det føles likevel godt å føre tradisjonen til mine formødre videre og gi barna et forhold til ærfugltradisjonen.
Godt å føre tradisjonen til mine formødre videre
Når vi er ute og går ser vi etter ærfuglene og om de har lagt seg i husene. Vårt nærvær gjør også at rovdyrene holder seg på avstand. Er det fint vær tar vi robåten og ror ut til de små øyene rundt Kvalholmen for å se om noen har lagt seg til rette i det fri.
Vi går rundt på holmen flere ganger om dagen og holder alltid et øye med om det er tegn til rovfugler, mink eller oter. Resten av tiden gjør vi ting på barnas premisser og utforsker stort og smått
Når barna skal legge seg om kvelden leser vi eventyr og ser på sauene som beiter utenfor vinduet. De fineste kveldene setter jeg meg på en høyde bak huset når barna har sovnet Der ser jeg på kveldssola som aldri går helt ned og ærfuglene som dykker
etter mat.
Har du en «topp 3 liste» av kystlyd?
Hummerhesten
Terna
Bølgene som slår mot berget
Hvordan høres en morgen ut på Kvalholmen?
En morgen på Kvalholmen er forunderlig stille i forhold til det travle bylivet i Brønnøysund Det er lyden av sauer og lam som breker, terne og hummerhest (Bekkasin) som flyr forbi
For noen år siden hadde ørna reir i et av sitkagrantrærne på holmen. En dag vi gikk forbi satt det ei levende gås i reiret Hva som egentlig hadde skjedd der er fremdeles et mysterium, men jeg tror det må være noe av det rareste jeg har sett på Kvalholmen.
Vega er oppført på Birdlife Internationals liste over de viktigste fugleområdene i Europa. For flere fuglearter har den menneskelige aktiviteten vært viktig; slåtten på de små øyene har gitt viktige rasteplasser for gås og fuglevoktene har passet på ærfuglene.
Kan du hjelpe ærfuglen å finne muslingen?
Kan du presentere deg og «fuglan veit» prosjektet
Hei. Jeg er Bente Sundsvold, og prosjektleder for dette flotte samarbeids- og forskningsprosjektet FUGLAN
VEIT Jeg er født og oppvokst på Vega, men har aldri kunnet skryte av å være spesielt kunnskapsrik om fugler Da jeg vokste opp, kunne jeg navnene på de fleste sjøfuglene, men småfuglene de var småfugler eller tittinger. Sånn var det. I 2002 ble det andre boller. Da skulle Vegaøyan nomineres til verdensarv, og den gamle tradisjonen og praksisen med å stelle for ærfuglene skulle bli argumentet for innskrivelsen på den celebre verdensarvlista.
Jeg fulgte arbeidet med innskrivelsen, og jeg fulgte arbeidet med éa uti øyan, med spesielt fokus på Aud Halmøy sitt arbeid med å bygge opp et nedlagt eggog dunvær på Halmøya sørvest om Vega. Det gikk ikke an, sa folk «Ærfuglrøkten, den tar jeg med i grava», sa gammalkaran Med tid og tålmodighet, klarte Aud å få éa tilbake til bosettinga i Halmøya
Og man skulle ikke bla i mange gamle skriftlige, historiske kilder for å skjønne at man også i riktig gamle dager la forholdene til rette for at éa skulle hekke på nye plasser.
Tradisjonskunnskap er også «oppfunnet»- en gang i tiden Auds arbeid har framtida i seg, og hennes erfaringer har vært inspirasjon for FUGLAN VEIT
https://uitno/project/fuglan
Sjøfuglbestandene stuper Mer enn 50% av sjøfuglartene i Norge er på rødlista. Klima og miljøutfordringene er formidable. Det er denne bekymringa deltakerne i FUGLAN VEIT deler Samfunnsforskere, naturforskere, og partnere fra Vega i Sør til Porsanger og Vardø i nord og øst.
Ideen til FUGLAN VEIT, er like enkel som den er vanskelig Vi vil bygge nye allianser mellom lokal kunnskap og vitenskapelig kunnskap om sjøfugl All forvaltning i Norge er kunnskaps- og forskningsbasert. Det er bra, MEN –selv om fugleforskerne tilbringer ukesvis i felt under hekkesesongen, gjør de svært lite for å beskytte fuglene under selve hekkinga Det har kystbefolkningen gjort i århundrer, og mange gjør det fremdeles, både de som steller for ea (ærfuglene) i Nordland, og andre som på andre måter prøver å hjelpe fuglene langs kysten En vellykket hekking er veldig viktig for å hindre at sjøfuglbestandene skal gå ned Begge kunnskapsformene og aktivitetene må bli lyttet til, for å gi en bedre forvaltning, og for å snu en dramatisk utvikling.
I prosjektet har vi fått tilgang til en skjult skatt fra Tromsø museum, Sjøfuglprosjektet På 1970 tallet dro Håvard Dahl Bratrein med sin prosjektgruppe langs hele kysten av Nord-Norge for å intervjue folk om hvordan de hjalp sjøfuglene gjennom hekkesesongen, samarbeidet seg i mellom om eggsanking eller fangst Egg- og dunsanking, de forskjellige og ofte kollektive eggsankingsmetodene ble kartlagt, og sjøfuglfangsten i fuglefjellene ble dokumentert gjennom iscenesatt fangst Arkivet inneholder hundrevis av intervjuer, tusenvis av bilder, lydopptak mmm Dette materialet har FUGLAN VEIT sammen med lokale partnere «satt i arbeid» gjennom utstillinger og fortellerverksteder. De 50 år gamle historiene trigger minner og refleksjoner både over fortid, nåtid og framtid
enn 50% av sjøfuglartene i Norge er på rødlista
Vega var først ut med utstilling og verksteder i april-2022, Vardø fulgte på i mai/juni 2022, og Porsanger skal ha sitt arrangement i april 2023
Vibeke Steinsholm, kunstner med dype røtter i øyan, gjorde en fantastisk jobb med utstilling og verksteder i nært samarbeid med Stiftelsen for Vegaøyan Verdensarv og verdensarvsenteret Etterkommere og røktere fra både Vega, Brønnøy, Træna og Røst var med under dagene. Og arrangementet ble avsluttet med hekkeverksted eller fuglevokterkurs i Hysværøyan for deltakere fra alle partnerne, folk fra Trondheim i sør til Vadsø i nord og øst, og ikke minst nye regionale fuglevoktertalenter, også med slektsbånd både til Kvalholmen og Flæsen. I Hysværet var Albert Stensholm kursvert på Hinskjæret, Øystein Ludvigsen og Snefrid Jakobsen på Svinskjæret, og på Brattholmen hos Vibeke Steinsholm
Vardø hadde sin utstilling og verksted i mai/juni 2022. Varanger museum avd. Vardø var «vertskap» for utstilling og verksted i samarbeid med Vardø næringsforening og
Fokus for arrangementet i Vardø var skoleungenes deltakelse i eggsankinga på Reinøya i regi av Vardøhus festning på 1970 tallet, og fuglefjellene i områdene rundt Vardø. Vardø har ikke eget museumsbygg, derfor laget vi en mobil bannerutstilling Sommeren 2022 laget museet et pop-up museum, hvor FUGLAN VEITS mobile utstilling fra Sjøfuglarkivet var sentral
Etterkommere og røktere fra både Vega, Brønnøy, Træna og Røst...
Forberedelsene til arrangementene i Porsanger er godt i gang. Arkivmaterialet fra Sjøfuglprosjektet er ikke like rikholdig for Finnmark som for Nordland og Troms Det har også lite fokus på sjøsamiske sjøfuglpraksiser.Derfor jobbes det med innsamling av materiale i Porsanger, i regi av Mearrasiida –sjøsamisk kompetansesenter og Sami Allaskuvla. Det forberedes også et sidearrangement i Måsøy, knyttet til måsegg-festivalen som skal arrangeres rundt 1 mai Det blir spennende å se hvordan disse aktivitetene tar form.
Vega fortsetter arbeidet med Fuglan veit gjennom prosjektet Sound of Silence. I 2024 skal vi samle forskere, forvaltere, politikere, kunstnere, barn og unge til symposium i Bodø og på Vega for å sette søkelys på situasjonen for sjøfuglene. Det blir foredrag, ekskusjoner, arbeidsverksteder, bygging av ærfuglhus, musikk og kunst. Du får høre mer fra oss om det!
Har du en «topp 3 liste» av kystlyd?
É-gokke – lyden av koklende ærfugl er kystens lyd, sommer som vinter, men aller finest om våren, når de trekker mot land og ser etter hekkeplasser.
Tjelden – det er første vårtegn langs kysten, både på Helgeland og i Troms
Krykkja – den var ikke en del av fuglelydene fra oppveksten på Vega
Krykkja hekket andre plasser, og vi så den sjelden. Slik var det også i Tromsø, inntil for kanskje 5-6 år siden. Da la jeg merke til denne eiendommelige syngende måkelåten i sørbyen ved
Bjerkakerområdet Tenk, jeg skal få bo i en by med krykkjer, tenkte jeg den gang med stor glede. Mye har jeg lært om krykkja siden da, ikke minst gjennom
FUGLAN VEIT og gode kollegaer Men, krykkja ble ikke tatt vel imot i Tromsø
Noen synes lyden er fæl, folk får ikke sove om natta. Jeg sover godt med lyden av krykkja utafor soveromsvinduet For meg er krykkja lyden av kysten
Hummarhesten, mekkargaukjen, eller enkelt-bekkasinen, kjært barn har mange navn Når den humrer og mekrer
gjennom lufta i kvelding Herlig lyd, selv om den gjerne humrer når det er utrygt for regn…
egne premisser. Selv ærfuglen takker for seg når ungene er klekket, og drar tilbake til sitt
eget element utenfor vår nærhet. Folk & fugler sammen går langt tilbake. Hvorfor trur du det er sånn?
Fuglene trekker til folk for å få beskyttelse mot predatorer, og for å utvide mattilgangen. Folk etterlater matrester eller fiskeslog, åkrene har korn og frø Menneskene kunne høste egg, dun og fangste fuglekjøtt til mat – nesten i nabolaget. Noen arter, som falker, kunne også bli jaktkompanjonger. Dette er nok historien til våre første husdyr også, som århundre etter årtusen ble domestisert og temmet, og gjennom samspillet med mennesker og avl endret artene seg til sauer, kveg, hester, griser, hunder, katter mmm.
Fugl og menneske lever sjelden tett sammen og antakelig har dette gjort at fuglene sjelden blir temmet. De lever med oss, men helst på egne premisser. Selv ærfuglen takker for seg når ungene er klekket, og drar tilbake til sitt eget element utenfor vår nærhet Sånn sett er folk og fugl også en påminnelse om en uendelig lang utviklingshistorie, overgangene fra jakt og sanking til jordbruk og framveksten av byer Samspill mellom mennesket og andre arter, omgivelsene er forutsetningen for liv på jorda, i tidenes morgen og ikke mindre viktig i dag når kloden står overfor menneskeskapte klima- og miljøendringer.
Første é i hus på Grindøya
På Grindøya rett utafor Tromsø, har vi ei lita hytte. Der hekker éa. Da vi kjøpte i 2008 hekket det noen é fritt rundt hytta Vi bygde éhus, mest for skøy og for å markere at dette var et hekkeområde. Vi trodde vel egentlig ikke at éa ville legge seg i husene, med så mye predatorer i området I 2010 skjedde dette:
En god del é har lagt seg i nærheten av båtstøa, og måkene herjer vilt med reirene Den ene etter den andre er drukket opp Jeg ser ei é kommer
nærmest flyktende fra støa og smetter inn i det ytterste huset på en langhusrekke ved sjøen. Ho legger egg! Første è i hus! Jeg står og vasker kopper og følger med, men er uoppmerksom et øyeblikk Ser opp og der flyr stormåsen ut fra huset med et egg i nebbet. Jeg blir rasende.
Springer ut, griper en lang pinne, og raser nedover etter måsen mens jeg roper og skriker og kaster pinnen etter måsen. Men, skaden er skjedd.
Tenk det. Første é i hus blir drukket opp på under 5 minutter Jeg henter et narregg, legger i reiret, men tenker at dette er fånyttes Éa kommer
tilbake. Ho legger 4 egg, klekker 3 og lar det fjerde ligge igjen sammen med narregget
Ho har hekket i samme reiret i 12 sesonger, alltid en av de første, og alltid vellykket klekking. Inntil i år.
Hele Norge lytter – hva vil du si?
I en tid med dramatiske klima- og miljøendringer, har tradisjonskunnskap fått fornyet relevans. FNs Naturpanel publiserte sommeren 2022 en rapport hvor hovedbudskapet er at politiske beslutninger, der de bare tenker økonomi, ødelegger det biologiske mangfoldet De ber oss se til lokale og urfolks måter å tenke om naturbruk. Det trengs et grunnleggende skifte i vårt syn på natur skal mangfoldet opprettholdes
Mange lokale måter å å ta vare på natur, andre arter og kulturlandskap på, bidrar til å opprettholde og styrke artsmangfoldet. Sjøfuglene er del av den nordnorske kystkulturen Kystbefolkningen har kunnskaper, både om bærekraftig bruk og skjøtsel av sjøfugl. Gjennom å løfte fram denne kunnskapen, bygge allianser mellom fugler, lokale ærfuglrøktere, fugleinteresserte og eksperter kan vi bidra til en bedre forvaltning av sjøfuglene og bidra til en nødvendig snuoperasjon for miljø- og naturmangfold
Mens jeg holdt på med doktorgradsarbeidet mitt, knyttet til Vegaøyan og spesielt Auds arbeid med å få éa tilbake til Halmøya igjen, kjøpte jeg og mannen min ei lita hytte på Grindøya, rett i innseilinga til Tromsø by Grindøya var et egg- og dunvær i gamle dager, og er i dag et fuglereservat også pga en stor hekkende ærfuglkoloni Fra 2008 har vi prøvd å sette Auds opplæring ut i livet. Den store ærfuglkolonien hadde skrumpet inn allerede før vi kom, men fremdeles hekket vel 100- 150 ærfugler på øya Og antallet har holdt seg relativt stabilt. Vi bygde é-hus og stelte i stand reir til éa. Og fuglene trakk til hytta vår
I 2021 hadde vi 70 ærfugler i hus Selv om det å stelle for éa slett ikke er bare velstand, så fungerte Auds eksperiment også i Troms, rett utafor Tromsø byen Når éa søker beskyttelse fra menneskene, og man klarer å gi det, så lykkes ho i hekkinga. Og vi får oppleve vårens vakreste eventyr på nært hold
Dette er budskapet mitt: Når Aud fikk det til på Halmøya, og vi fikk det til på Grindøya, da kan mange få det til langs kysten vår Det er bare å sette igang!
