SEILAS 4-2022

Page 1

117. ÅRGANG MØT FRIVILLIGE I KNS // FAKTA OM REGATTABANER // TIDENES STØRSTE HANKØ RACE WEEK ORCI-VM DH 2024 // HISTORISK NM-GULL I J/70 // INTERNATIONAL KNARR CHAMPIONSHIP IRENES BYSSE: UTVIDET REPORTASJE FRA EN ANNERLEDES RESTAURANT VINTEREN 2022 FULLT NORSK 69FLAG PÅ GANG JENS AMUNDSEN OM FÆRDERLEGENDEN «RAJA II» Færderseilasens mestvinnende: 12.000 NAUTISKE MIL I «TIRAMISU»

INNOVATION FOR EXPLORATION

Raymarine jobber kontinuerlig med å utvikle de mest innovative sensorer og intelligente navigasjonssystemer. Dagens produkter kan enkelt integreres i et større system med LightHouse software for en optimal brukeropplevelse. Raymarine produktene er raske, innovative og enkle i bruk.

Raymarines ledende garanti og om bord service gir deg en bekymringsfri tid om bord.

#FindYourSea

FORDI DINE BESTE MINNER IKKE STARTER VED SKRIVEBORDET

INNHOLD

7 Leder 10 Resultatbørs 2022 12 Tidenes største Grundig Hankø Race Week 15 Ungdoms-VM på Kypros 16 Fullt norsk 69F-lag på gang 20 ORCi-VM Double Handed 2024 23 Kalender 1Q 2023 24 Helly Hansen Youth Award 2022 25 Innkalling til ordinært årsmøte 26 Færder-legenden «Raja II» 28 Woman Champions League i Sveits 30 Opti Team Cup i Berlin 32 Lagcup Optimist 34 Frivillige i KNS 37 Avfallscontainere 38 Populært dame-NM i J/70 42 Historisk NM-gull i J/70 44 Den store Seilerfesten 45 Pant og donasjon 46 International Knarr Championship 48 KNS Historie

Fakta om regattabaner

ILCA 7-EM i Hyeres

Fullt hus på Linge-lansering

Færderseilasens First Lady: «Carmen IV»

Nysatsning i 470

Mesternes Mester

New England Cruise

Irenes Bysse går «Under»

Irenes Bysse kvesser knivene

IQFoil-VM i Brest

Reisebrev fra Beluga

Kurs og trening

12.000 nautiske mil i «Tiramisu»

16 80 20 32 26 66 60 54 38 34
52
54
56
58
60
64
65
66
68
74
76
78
80

Vinteren 2022 | 117. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER

Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør

Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no

Redaktør

Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Journalister

Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Håkon Grell Telefon: 997 13 598 Epost: hg@vbmedia.no

Forsidefoto Henrik Eriksen / SailLogic

SEKRETARIATET

Art Director Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no

Trykk United Press ISSN 0803-0553

Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig

Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no

Regattaansvarlig

Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Medlems- og sponsorkoordinator

Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907 Epost: vibeke@kns.no

Økonomisjef

Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr. Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager

Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig

Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403 Epost: cathrine@kns.no

Daglig leder KNS Seilsportsenter

Geir Dahl-Andersen

Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no

Redaksjonsråd

Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Nils Klippenberg Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt

Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen

Følg KNS:

MILJØMERKET
Trykksak
441 739

LEDER

– Et spennende 2023

Bladet du nå holder i hånden er årets siste utgave av Seilas. Seilas inneholder som vanlig et bredt spekter av temaer, som på mange måter er talende for KNS sin store og varierte virksomhet. 2022 har vært et svært krevende år, der organisasjonen virkelig har blitt satt på prøve med mange og store regattaer, og hvor alle som har vært involvert har nedlagt en enorm innsats. Ikke minst skal de mange flinke frivillige i foreningen ha honnør for de utallige timene de legger ned i KNS, enten det er i regattavirksomhet, i komitéarbeid eller det er dugnad i kiosken på seilsportsenteret. Det er hyggelig at vi i det som kalles de frivilliges år, kan presentere enda flere av dem i dette bladet. To personer ble hedret med prisen Årets frivillig på høsttakkefesten. I tillegg vil du møte to andre frivillige som har stått på gjennom sesongen på Ulabrand.

I denne utgaven kan du også lese om vårt historiske Dame-NM i J/70, som ble svært godt tatt imot av seilerne, og om den ferske og meget spennende 69F-satsingen til KNS. Vi har også en sak om neste års Grundig Hankø Race Week, som faktisk blir tidenes største, med rekordstort antall klasser og deltagere. Det er også svært hyggelig at vi har ble tildelt Verdensmesterskap i ORCi Double Handed i 2024, som kommer til å arrangeres tilknytning til Færderseilasen. Og som vanlig har bladet informasjon om små og store begivenheter gjennom høsten og vinteren, og noe praktisk informasjon.

Når vi om kort tid feirer jul og nyttår med våre kjære, og beveger oss over i 2023, blir det et spennende år der våre seilere i KNS Sport skal kjempe om plasser til OL i Paris i 2024. Hermann Tomasgaards OL-bronse i Tokyo var den første OL-medaljen fra en KNSer på altfor lenge, og vi håper at dette inspirerer til ytterligere fremgang gjennom 2023 og fram til Paris i 2024. World Sailings VM i Haag i august 2023 fungerer som en nasjonskvalifisering for alle klasser. KNS mener at uttak av utøvere gitt nasjonskvalifisering bør skje tett opp mot OL i 2024 for at Norge skal stille med de beste seilerne. Dessverre har Norges Seilforbund en annen holdning og vil for eksempel ta ut 49erFX teamet allerede gjennom vår og høst 2023. Vi er overrasket over NSF sin svake dialog med KNS om uttakskriterier og deres evne til å la seg inspirere av andre store nasjoners erfaringer.

Hermann Tomasgaard tok en lengre pause etter OL-bronsen, men er nå godt i gang med den lange oppkjøringen, og har selv tidligere uttalt at bronsen fra Tokyo har gitt ham ytterligere sult på edlere metall i ILCA 7-klassen i neste OL. Line Flem Høst fikk også sin OL-debut i Tokyo, og tar med seg verdifull erfaring i den lengre perioden med trening og forbedring som venter henne i ILCA 6-satsningen frem mot Paris. Vi satser også på at våre IQFoil-seilere Endre Funnemark og Mina Mobekk vil lykkes. Mathias Berthet og Jeppe Nilsen er også kandidater til Paris. De to utgjør team i 49er-klassen, og begge har tro på at de

kan nå langt sammen. Det er også verdt å nevne Emil Forslund og Julia Jacobsen, som utgjør et nytt team i 470-klassen. Det er faktisk det første laget KNS har i denne klassen siden Karianne Melleby og Siren Sundby avsluttet med EM i Polen i 2005. Emil og Julia har Los Angels 2028 som sitt hovedmål. Et virkelig sterkt kort for Paris 2024 er Pia Dahl Andersen og Nora Edland i 49erFX klassen. De har seilt fantastisk godt i år og vunnet U23 VM. Vi krysser fingrene og håper på en flott 2023sesong for alle våre OL-kandidater.

Jeg ønsker alle KNS-medlemmer og Seilas-lesere en god jul og et godt nytt år.

7
Seilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder i KNS
«Når vi om kort tid feirer jul og nyttår med våre kjære, og beveger oss over i 2023, blir det et spennende år der våre seilere i KNS Sport skal kjempe om plasser til OL i Paris»
www.yyachts.de

simply beautiful - because we can

KNS-seilere topp tre i NM, Klassemesterskap, Kretsmesterskap, Nordisk, EM, VM og internasjonale regattaer.

NORGESMESTERSKAP:

Dame NM 1 - Anette Melsom Myhre og Tine Oldereid m.f. 2 - Janina Bøhmer om bord Team Lodka fra Sandefjord SF. 3 – New Wave, KNS med Ida Kathrine Berthet, Sue Penty, Karianne Melleby m.f.

ORCi Klasse A og B: A: 2 – Lillan Agerup og Petter Hagelund om bord på Game fra Asker SF. Klasse C: 1 – Gwenael Berthet om bord Hotshot fra Bundefjorden SF

iQFOil U19 Herre 1 – Johan Fiskvik Mjøen. 2 – Jesper Syverstad Schultz. 3 – Gaspar Klafstad

iQFOil U19 Dame 1 – Maya Gysler. 2 – Helene Lønnum. 3 – Ane Fiskvik Mjøen

Waszp 1 – Anders Hylen Klippenberg

Killing: 1 – Kristian og Kalle Nergaard. 2 – Kristoffer og Fabian Spone. 3 – Christen og Stina Sophie Horn Johannessen

KNS med Alexander Hylen

Soling: 1 – Air Speed, KNS med Hermann HornJohannesen m.f.

2 – Helly Hansen, KNS med Kristoffer Spone, Kristian Nergaard, Christen Horn Johannessen.

3 – Glàjazz, KNS med Terje Wang, Christian Rieder m.f.

Yngling: 1 – Hotline, KNS med Eivind, Karianne og Sigurd Melleby.

2 – Stian Bergsbakk om bord Orca fra Oslo Seilforneing.

3 – Simen Granviken om bord Fetter Fart fra Ran Seilforneing

11MOD: 1 – Kjell Inge Heiberg om bord D´one fra Drøbaksund SF.

2 – Iver Waalen om bord Team Wanda fra Asker SF.

3 – Kyrre Tjøm om bord Spin fra Tønsberg SF

H-Båt: 3 – Martin Tobiasson og Johannes Goa Ludvigsen om bord på Langbein fra Arendals SF

Melges 24

1 – Ane Gundersen, Marius Falch Orvin og Sivert Denneche om bord på Storm Capital fra Tønsberg Seilforneing.

2 – Helly Hansen II Lisa, KNS med Kristoffer Spone, Chrisen Horn Johannessen, Børre Hekk Paulsen og Sigurd Hekk Paulsen.

3 – Helly Hansen, KNS med Kristian Nergaard og Trond Solli Sæther m.f.

X-35 1 – Maverix,
Klippenberg, Anders Hylen Klippenberg, Sigurd Tveit, Emil Bauck, Daniel Andersen m.f. ILCA 4 1 – Una Bryhni Utheim ILCA 6 1 – Sverre Langaas-Holt
2022 10
NORDISK: Nordisk Optimist Lag 3 - Mats Silva Østvold m.f. iQFOiL U17 3 – Felix Dybdahl iQFOiL Senior dame 1 – Mina Mobekk. 2 – Oda Sverre iQFOiL Senior menn 2 – August Landmark KRETSMESTERSKAP: ILCA 4 1 – Vilde Bjørland 3 – August Sjursen-Eriksen ILCA 6 1 – Nilas Goa Diab 2 - Olav Grønlund 3 – Mikkel Jansen Optimist U12 1 – Nicolai Gjerpen-Huser 2 – Oscar Gjerpen-Huser Optimist U15 2 – Mats Silva Østvold RS Feva 2 – Benhamin Elias Næssø og Oliver Mellingen HEDER OG ÆRE: Årets seiler NSF – Hermann Tomasgaard Årets seiler jr. Dame NSF – Maya Gysler NSF Bragdmerke - Pia Dahl Andersen og Nora Edland Årets Frivillig KNS – Ole Aabye og Lise Landmark «Årets Seiler KNS» og «Årets Prestasjon KNS» blir delt ut på hedersfesten i januar 2023. Har du funnet noen feil eller mangler? Da blir vi veldig glade om du sender oss et tips til cathrine@kns.no. EM: ORCi 2 – Thomas Nilsson om bord på Jokerman fra Asker SF VM: X-35 1 – Maverix, KNS med Alexander Hylen Klippenberg, Anders Hylen Klippenberg, Sigurd Tveit, Emil Bauck, Daniel Andersen m.f. 5.5mR 3 – Artemis, KNS med Kristian Nergaard og Trond Solli-Sæther (Johan Barne GKSS) 49erFX U23 1 - Pia Dahl Andersen og Nora Edland KLASSEMESTERSKAP: Windfoil 1 – Sebastian Wang-Hansen Optimist Lag Cup 1 - Vilde Lind Bjørland, Henrik Westby, Olaf Heibo Tobiasson, Sigurd Melleby og Mats Silva Østvold NORGESCUP SAMMENLAGT: 29er 1 – Nicolai L. Kuhle og Fredrik Ugelstad INTERNASJONALE REGATTAER: 1 - Jacob Wærsten, SailGP Inspire i Waszp MESTERNES
1 -
Johannessen,
3 –
Denneche
om
2
3
11
MESTER:
Kristoffer Spone, Christen Horn
Børre og Sigurd Hekk Paulsen
Sivert
og Bjørn Mørland
bord Melges 24 laget fra Tønsberg Seilforneing. Albin Express: 1 – Helly Hansen II, KNS med Kristoffer Spone, Christen Horn Johannessen, Fabian Spone og Pelle Horn Johannessen.
– Black Jack, KNS med Thomas Elvik, Magnus Brun Øistein Sabel Christoffersen mf. J/70 1 – Gode Vibber, KNS med Ragna Agerup, Lillan Agerup, Marie Lothe og Astrid Klippenberg.
– Wolfpack Racing, KNS med Thomas Nilsson m.f. Optimist Coming Stars: 1 – Nicolai Gjerpen-Huser

– Dette kan du ikke gå glipp av

Det er bare å krysse av på kalenderen først som sist. Om et halvt år blir det et historisk stort Grundig Hankø Race Week (GHRW), og primus motor Per-Kristian Ervik er krystallklar: Dette er et event som setter standarden for resten av sesongen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Tidenes største Grundig Hankø Race Week:
12
GENERALSEKRETÆR: Anders Kristensen og Grundig-sjef Per-Kristian Ervik gleder seg til sommeren (Foto: Christian Ruscetta)

Selv om det er mørkt og kaldt ute, og julen nærmer seg med stormskritt med tilhørende julegaveshopping og alt annet som hører med, jobbes det iherdig med et av sommerens store høydepunkter; Grundig Hankø Race Week. Et halvt år går fort, og plutselig er vi i juni.

– Hankø kommer ofte brått på for mange. Derfor går vi veldig tidlig ut for å motivere klassene. Bli med! Sørg for å sette av datoen, og planlegg å få ned båten, oppfordrer Per-Kristian «PK» Ervik, primus motor for den populære regattaen, og administrerende direktør hos hovedsponsor Grundig sin Norden-avdeling.

– Vi kommer til å kjøre et ganske aggressivt invitasjonsrace mot nordiske båtklasser, og vi går også ut internasjonalt, for å bygge Hankø som den internasjonale regattabanen den skal være, fortsetter Ervik.

Generalsekretær Anders Kristensen i KNS henger seg på; – Vi skal ta tilbake Hankø til hva det varen internasjonal arena der det seiles store, flotte internasjonale regattaer. Grundig Hankø Race Week anno 2023 blir tidenes største Race Week – definitivt! sier han.

– ALLE VIL VÆRE MED PÅ MOROA

Både Per-Kristian Ervik og Anders Kristensen mener at alle klasser vil være der det kule skjer. Nemlig på Hankø.

– Hvis du har et kult event vil alle være med på moroa. Det er viktig å skape tilstedeværelse i klassen, og at klassen blir sett på som aktiv. Jeg tror klasseklubbene er klar over at skal man bli ansett som en aktiv klasse, da er man også nødt til å være på Hankø. Vi «gønner på» nå - hele Norden og verden bør komme til Hankø, sier Ervik entusiastisk.

– Ikke glem at Grundig Hankø Race Week er den første eksamen for sesongen. Det er syretesten. De som drømmer og har ambisjoner om å vinne et NM på høsten ser hvor lista ligger i løpet av Hankø-uka. Er de i rute? Må de trene mer i løpet av

Det blir som vanlig premieutdeling lørdag kveld med en skikkelig fest, sier Anders Kristensen.

I 2022 ble Grundig Hankø Race Week delt inn i en Modern-del og en Classic-del. I 2023-versjonen kommer vi tilbake til èn Race Week, der alle klassene og deltagerne samles til et mer komprimert arrangement, med færre dager totalt. Det betyr mer liv og trøkk på brygga. For de som mener dette vil føre til et dilemma for deltagere som seiler to klasser, kan både Ervik og Kristensen berolige dem.

– Dette er helt uproblematisk. Tvert imot så er det en fordel at vi kan nå ut til enda flere som har lyst å seile regatta, for man frigjør nemlig en plass, sier Ervik, og gir en forklaring på hva han mener; – Seiler du en klasse, men også har lyst til å seile en annen klasse, da er det jo plutselig plass til en ekstra i mannskapet.

«Hvis du har et kult event vil alle være med på moroa. Det er viktig å skape tilstedeværelse i klassen, og at klassen blir sett på som aktiv. Jeg tror klasseklubbene er klar over at skal man bli ansett som en aktiv klasse, da er man også nødt til å være på Hankø. Vi «gønner på»»

Generalsekretæren trekker fram det som skiller GHRW fra andre, store seilarrangementer.

– Grundig Hankø Race Week er det eneste tilbakevennende eventet, som kommer igjen år etter år. VM i 5.5 mR og ORCi-EM i sommer var fantastisk flott, men vi har jo ikke et internasjonalt mesterskap hvert år. Det eneste vi vet kommer tilbake hvert år er nettopp Race Week`n. Den skal det bygges videre på. Vi er jo i en direkte konkurransesituasjon med Kiel, og vi skal gjøre GHRW til et attraktivt alternativ til Kieler Woche, fastslår Kristensen.

sommeren? Er du ikke på Hankø kommer du til å slite i regattaene utover sesongen, tror Kristensen.

– Det sies at Hankø er den siste tuneup-regattaen før sesongen. De som har ambisjoner må derfor være med her, føyer Ervik til.

MER KOMPRIMERT = MER TRØKK OG LIV

– Nå blir det enda flere klasser, og vi oppfordrer derfor alle til å være tidlig ute med å ordne seg hvis man skal ha de tradisjonelle klassekveldene. Klasser burde kanskje snakke sammen og gjøre ting parallelt. Ellers følger vi vanlig rute.

– Ja, og i de klassene der det vanligvis er tre seilere pr. båt, og den ene også skal seile en annen klasse, må de to gjenværende finne en til. Det tror jeg skal gå helt greit, supplerer Anders Kristensen.

– Da har vi plutselig rekruttert en ny seiler. Dette er ubetinget positivt, fortsetter Per-Kristian Ervik.

DRONEBØYER GIR MULIGHETEN FOR TRE BANER

Grundig Hankø Race Week blir ikke bare tidenes største pga. antall klasser og deltagere. Nå blir det i tillegg seiling på tre baner, i motsetning til tidligere da regattaene ble avviklet på to baner. Denne kapasitetsøkningen kommer utelukkende takket være de nye dronebøyene.

– Vi har lånt dronebøyer av svenske KSSS. Tilgangen på dronebøyer er alfa omega. Det gir oss mer fleksibilitet. Det er for eksempel ganske dypt i området, og dette har tidligere skapt store begrensninger. Man legger ikke en vanlig bøye på 400 meter. Men det kan vi gjøre nå, sier Kristensen.

– Og vi må ikke glemme at med

13

dronebøyene går det mye raskere å endre bane. Seilerne slipper masse venting, legger Per-Kristian Ervik til.

– Helt klart, og vi får også en fleksibilitet på måten vi organiserer startene. Vi kan ha flere toppmerker, og kan gjennomføre racene på en enklere måte. Vi kan kombinere flere klasser, og får totalt sett en sportslig bedre gjennomføring. Dessuten blir den totale ressursbruken mindre med dronebøyer, fortsetter Anders Kristensen.

Da KNS investerte i dronebøyene ble disse bestilt på en kollektiv ordre sammen med søsterforeningene KDY og KSSS. Intensjonen var at de tre skandinaviske, royale foreningene også kunne dra nytte av hverandre, ved at de låner hverandre dronebøyene ved behov. Nå skal altså KNS låne svenskenes bøyer, som i sin tur skal låne KNS sine bøyer i oktober.

– Kanskje vi får noen svenske seilere med på kjøpet på Hankø? spør Ervik.

NYE KLASSER OG GJENSYN MED TIDLIGERE KLASSER

I Grundig Hankø Race Week blir det nå hele 11 klasser. Nye klasser blir Yngling, Halvtonn og H-båt. Yngling er helt ny, mens H-båt er tilbake etter 20 års opphold.

Anders Kristensen frykter ikke for kapasiteten dersom det skulle ta av med påmeldinger fra fjernt og nær.

– Jeg kan love at vi som arrangør vil strekke oss langt for å få plass til alle. Positivt kaos er bedre enn negativt kaos. Skulle det ta helt av, og vi blir 180 båter, da skal vi nok kaste oss rundt og bli kreative. Da får vi snakke litt med naboene og få til løsninger. Dette vil jeg karakterisere som et positivt problem, og positive problemer er som kjent tusen ganger enklere å løse enn de negative, sier Kristensen, før han forteller om andre nyheter til Grundig Hankø Race Week;

– Det blir også tracking. Vi har 120 trackere, og kommer til å tracke de aller fleste klassene. Dette er et konkret spinoff fra ORCi-EM. Da vi la inn søknaden om støtte til EM fra Kulturdepartementet, var de veldig klare på at en pengestøtte skulle gi langsiktige ringvirkninger. Derfor investerte vi i hovedsakelig tre ting;

Dronebøyer, trackere og ny brygge. Dette drar vi nytte av inn i Grundig Hankø Race Week nå. Støtten fra Kulturdepartementet har virkelig vært til stor nytte for seilingen, sier Kristensen.

Den nye bryggen gjør at arrangøren har den nødvendige kapasiteten som trengs for å samle alle klassene på Hankø.

Mot slutten av intervjuet sitter de to Hankø-generalene nærmest drømmende

og ser for seg juni, sol, sommer og yrende liv på den flotte øya i Østfold-skjærgården.

– Dette blir min niende Grundig Hankø Race Week. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hatt dårlige forhold der. Av en eller annen merkelig grunn ender det alltid opp med flott vær, avslutter generalsekretæren, mens han ser ut av vinduet på vinterkalde Frognerkilen og mørkegrå skyer.

14

Verdifull opplevelse i ungdoms-VM på Kypros

Tre jenter fra KNS deltok i månedsskiftet oktober/november i VM i brettseiling for ungdom på Kypros. Mesterskapet «Techno 293 World Championships» samlet over 200 seilere fra 15 land, og Lucy Smith Ulseth, Agathe Fleischer og Virva Danbolt Veslegard fikk mye læring i deres første internasjonale mesterskap.

– De har vært oppe og rundet bøyene foran de beste seilerne i verden, både som nummer en, to og tre. De sikret flere plasseringer blant de ti beste, og fikk tøff læring når fjerdeplass røk på tjuvstart i skjerpet startprosedyre, forteller trenervikar og far Vincent Wego Fleischer.

I et videointervju med arrangøren var de tre jentene ikke i tvil, da de fikk spørsmålet om hva hovedmålet for mesterskapet var;

– Ha det moro, og lære masse!

Svake vindforhold gjorde at det til tross for mange timer på sjøen ble under to race per dag utenfor Limassol. Etter fem dagers mesterskap kom Lucy Smith Ulseth (U17) til slutt på 15.plass, Agathe Fleischer (U17) kom på 18.plass og Virva Danbolt Veslegard (U15) kom på 24.plass.

– Vi ser hvor verdifullt det er å delta internasjonalt. Særlig store startfelt er mangelvare hjemme. Å møte ungdom fra hele verden med samme interesse gir både inspirasjon og en tydelig agenda for hva de må trene mer på for å bli enda bedre seilere, sier Vincent Wego Fleischer.

Techno 293 brukes av alle store seilnasjoner som rekrutteringsklasse til seilbrett og OL-klassen IQ Foil.

15

Fullt norsk

69F-lag på gang

De unge WASZP-seilerne Markus Berthet og Eira Nilsson har i høst vært en del av 69F-teamet til Alexander Ringstad, og de var med under 69F Grand Prix på Mallorca. – Ordentlig kult og lærerikt å være med på! sier Markus til Seilas.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

16
NORSK LAG: Markus Berthet, Eira Nilsson, Alexander Ringstad og Jorden van Rooijen i Pensacola, Florida (Foto: Henrik Eriksen / Sail Logic)

Iet samarbeid mellom Foiling Norway og Xela Racing jobbes det nå med å etablere et fullt, norsk lag i klassen 69F. Dette er en rask, foilende enskrogsbåt, også omtalt som en «mini Americas Cup båt», som kan oppnå hastigheter på opp mot 35 knop. Det norske prosjektet er langsiktig, og målet er å være med på alle Grand Prixeventene neste år.

Fra 18. oktober var Alexander Ringstad & co. på plass i Palma på Mallorca for å delta i Grand Prix 4. Sammen med Ringstad bestod teamet av nederlandske Jordan van Rooijen, som har mye erfaring i 69F-klassen, og de to unge WASZPseilerne Markus Berthet og Eira Svedal Nilsson. I tillegg var de heldige og fikk med seg en ekstra ressurs akkurat til denne GP-regattaen, nemlig nederlandske Bart Lambriex. Han er en merittert seiler, som har vært verdensmester i 49er, og er en av kandidatene til World Sailing Awards.

Vi snakket med Markus Berthet på slutten av GP-eventet på den spanske ferieøya. Markus fortalte begeistret hvordan han og Eira tok til seg lærdom fra de erfarne seilerne.

– Akkurat nå er det Alex og de to nederlenderne som seiler, og som skal prøve å få til et godt resultat i GP. De har gjort det bra og ligger i snakkende stund på fjerdeplass sammenlagt (de endte på tredjeplass til slutt red.anm.). Jeg og Eira lærer masse nå. Akkurat denne uka seiler ikke vi to så mye, men vi er med teamet, og er med ut og ser på racene. Vi tar til oss mest mulig, sier Markus.

Grand Prix 4 på Mallorca var delt inn i to regattaer; 18.-23. oktober var det GP 4.1, mens det mellom 24.-29.oktober var GP 4.2.

– I den forrige GP`en seilte Eira og jeg sammen med Alex og Jordan. Så har vi fått med et par treningsdager i forkant av GP`en. Men det har ikke blitt så mange timer i båten. Det er veldig høyt nivå, og både jeg og Eira syns det har vært veldig gøy å være med å seile, forteller Markus.

De to unge WASZP-seilerne er med på teamet som en form for «lærlinger», der det gjelder å lære mest mulig av de mer erfarne folkene. Markus ga de to nederlenderne på laget stor skryt.

– Her nede har jeg ansvar for seiltrimmen, der jeg styrer storseilet, og litt

forsegl og fokketrim. Jeg liker at det er fysisk. Baarth har litt samme rolle som meg, så det er kult å høre og se hvordan han gjør det. Jordan har god peiling på hvordan trimme båten og få god fart. Jordan holder på med foiltrimmen på båten. Vi er heldige som har med ham, sier Markus.

GØY MED RASKE BÅTER

Han er veldig glad for at Ringstad satser yngre seilere, som et ledd i å bygge et lag for framtiden.

– Det er ordentlig kult å være med på dette, og kult at Alexander har tatt meg seg meg og Eira. Vi er jo litt yngre seilere. De fleste som er med her nede er profesjonelle og litt eldre seilere. Vi setter pris på at vi får muligheten til dette.

Markus hadde selv aldri seilt 69F tidligere, og hadde bare seilt i denne båttypen et par dager før den første GP`en,

– Det har vært en veldig bratt

læringskurve. Båtfølelsen av å seile 69F er ganske lik WASZP, da tenker jeg på selve foilefølelsen. For min del drar jeg også med meg erfaring fra Skiff. Den er relativt lik 69F med tre seil, lens og måten man seiler båten, forklarer Markus. Han syns det er veldig gøy med raske båter, og en 69F-båt akselerer og får god fart umiddelbart etter at den foiler.

– En 69F kan enten ha tre eller fire personer om bord. Rormannen er storseiltrimmer og foiltrimmer. Så har man storseil, fokk og gennaker. Båten kan seile i hastigheter opp til 35 knop. Det er en veldig teknisk og kul båt, der samarbeid om bord er veldig viktig. Det er mye action under racingen, fortsetter Markus.

69F er en voksende klasse, der det etter hvert har blitt mange som satser ordentlig.

DETTE ER FREMTIDEN

– Det er mange proffe seilere som kommer

17
69F-SEILING ved Pensacola Bay Bridge (Foto: Henrik Eriksen / Sail Logic)
18
XELA 4: Den norske båten sett ovenfra under Grand Prix på Mallorca. (Foto: Kevin Rio / 69F media)
«Med nye erfaringer, bekjentskaper og opplevelser reiser vi hjemover med en god følelse»

FAKTA: 69F:

Bygget i karbon som garanterer en lett konstruksjon av høy kvalitet. Karbon-, aluminium- og stålformer sørger for at skroget, og alle OD-komponenter, er identiske. Hver sammensatt båt og dens deler kommer med samsvarssertifikater, som viser kontroller utført i hver byggefase av “QI Composites”, et kjent laboratorium for ikke-destruktiv testing innen motorsport og seiling. Båten er 6,90 m lang, 2,1 m bred (3,58 m rack til rack), og 1,70 m dypgående. Den er utstyrt med et firkantet storseil, en hellektet jib og en gennaker med samlet seilareal på 69 m2 (39 m2 motvind).

380 kg totalvekt.

inn og er med å danne lag. Tidligere SailGP-seilere har brukt 69F som treningsbåt. Amerikanerne bruker jo 69F som treningsbåt for Youth Americas Cup også. 69F er den perfekte klassen hvis man har lyst til å seile og utvikle seg, og få seg en karriere innenfor seiling. Det er en veldig ung og fersk båt som flere og flere begynner å seile. Dette er fremtiden! hevder Markus. Umiddelbart etter Mallorca ventet en ny reise for Markus og de andre seilerne. De hadde nemlig blitt invitert til en Invitational Regatta i USA i starten av november. Der ble det halvannen uke med super seiling i fantastiske forhold i Pensacola i Florida. Alt av båt, seil og utstyr ble stilt til disposisjon av arrangøren, og seilingen foregikk utenfor Pensacola Yacht Club. Med sol og 20-25 grader, 10-20 knops vind, og flatt vann hver eneste dag var det utmerkede forhold for foiling.

– Vi forstår godt at America’s Cup-laget “American Magic” har valgt Pensacola som fast base, sa Markus til Seilas rett før de returnerte fra USA. Det norske laget kom til slutt på en andreplass etter en thriller av en finaleseilas.

– Med nye erfaringer, bekjentskaper og opplevelser reiser vi hjemover med en god følelse. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen, sier Markus Berthet.

19
PALLEN_PALMA: Det norske 69F-laget kom på tredjeplass under Grand Prix 4 på Mallorca. Bakerst ses Alexander Ringstad og Bart Lambriex. I første rad Jorden van Roiijen, Eira Nilsson og Markus Berthet. Førsteplassen gikk til nederlandske DutchSail – Janssen de Jong – Mixed, og andreplassen til franske Groupe Atlantic. (Foto: ©Marta Rovatti Studihrad / 69F media)
20

VM ORC

Double Handed til Norge i 2024

KNS er svært fornøyde med å ha fått ansvaret for å arrangere verdensmesterskap for store kjølbåter med to seilere om bord (ORC Double Handed) i 2024.

Mstorbåter, som KNS arrangerte på Hankø i sommer.

esterskapet ble tildelt Norge og KNS på Offshore Racing Congress´ (ORC) årsmøte i november, og skal arrangeres 10.-15. juni 2024.

I VM-søknaden henvises det til det vellykkede Europamesterskapet for

I VM legges det opp til start i Oslo og målgang i Tønsberg, og mesterskapet skal gå parallelt med den tradisjonsrike Færderseilasen, med én forskjell; VM starter to dager før Færderseilasen, som i 2024 arrangeres for 77. gang.

Baserer løypetraséen på Skaw Cup

I dagene før start vil båtene ha base på KNS´ marina på Bygdøy, Oslo, før båtene

21

FAKTA - ORC:

ORC er et internasjonalt målesystem, slik at store kjølbåter kan seile mot hverandre til tross for forskjeller innen design og størrelse.

setter kursen ut fra hovedstaden på en regatta som er 325 nautiske mil lang, med målgang i Tønsberg.

Løypetraséen baseres på den historiske banen fra Skaw Cup, en regatta som ble startet i 1953, som et samarbeid mellom KNS, KSSS, GKSS og Royal Ocean Club. Dette var en tøff og prestisjetung regatta som la grunnlaget for en ny type

havseilas i Skandinavia. – Etter suksessen under Europamesterskapet i ORC (storbåt) på Hankø i sommer, er vi veldig glade for å få tildelt verdensmesterskapet for storbåt med to seilere om bord i hver båt, i 2024. Det er veldig gøy å arrangere store mesterskap som dette, men vi håper også at dette blir et fremtidig løp i Færderseilsen, for de

som ønsker en lengre seilas, sier generalsekretær Anders Kristensen i KNS.

Når båtene går i mål i Tønsberg vil seilerne være en del av folkefesten på brygga med eget område for seilerne, og mulighet for å være med på konsert, slik Færder-deltakerne er vant med.

22
ANDERS KRISTENSEN: Generalsekretær Anders Kristensen under åpningsseremonien til ORCi-EM i sommer. I søknaden til VM Double Handed ble det henvist til det vellykkede europamesterskapet. (Foto: Trond Teigen) TØNSBERG blir målby for ORC-VM Double Handed, som går parallelt med Færderseilasen. (Foto: Trond Teigen)

JANUAR 9. januar – Medlemsmøte i Huk Aveny 1. Alle medlemmer er velkommen. Tema for møte blir annonsert på kns.no. Dørene åpner kl. 18.00, og selve møtet begynner kl. 19.00 25. januar – Solingforum, Huk Aveny 1, kl. 18.30-21.00

FEBRUAR 6. februar – Medlemsmøte i Huk Aveny 1. Alle medlemmer er velkommen. Tema for møte blir annonsert på kns.no. Dørene åpner kl. 18.00, og selve møtet begynner kl. 19.00

MARS 1.—15. mars – Båtførerprøven, kveldskurs onsdager og mandager (Teams og fysisk oppmøte) 6. mars – Medlemsmøte i Huk Aveny 1. Alle medlemmer er velkommen. Tema for møte blir annonsert på kns.no. Dørene åpner kl. 18.00, og selve møtet begynner kl. 19.00 8., 11., 12. mars – Båtførerprøven intensivkurs (fysisk oppmøte) 23. mars – Årsmøte i Huk Aveny 1, kl. 18.00 24.-25. mars – Grundig Ski Yachting

23
Tlf: 69 38 28 50
Unike Hankø Hotell & Spa
www.hankohotell.no booking@hankohotell.no Legg konferanse, kick off/event på Hankø og skap samhold i herlige omgivelser med god mat Kontakt oss for tilbud på event og samling i mars/april og book rom på hankohotell.no
KALENDER: 1Q 2023

Stem fram vinneren av Helly Hansen Youth Award 2022

Av de fem kandidatene som er plukket ut til finalerunden, og til den endelige avstemmingen om Helly Hansen Youth Award 2022, finner vi tre KNSere. Frem til jul er det opp til deg å avgjøre hvem som til slutt skal få prisen.

24

Det kom inn svært mange gode forslag til kandidater til prisen Helly Hansen Youth Award 2022. Hele 20 verdige kandidater ble foreslått, noe som gjorde oppgaven til juryen med å redusere de 20 til fem endelige kandidater utfordrende.

– Det er utrolig morsomt og hyggelig at vi fikk så mange forslag til seilere som fortjener denne prisen. Det var virkelig en vanskelig jobb å skulle finne de fem finalistene – det ble til slutt en intern avstemning. Jeg synes forslagsstillerne har truffet godt med tanke på kriteriene som gjelder for prisen. Dette er jo en litt annerledes pris der resultater ikke er et vesentlig kriterium, sier generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal.

Til slutt var det disse fem som slapp igjennom nåløyet:

- August Hanevik, Stavanger Seilforening

- Henrik Haaland/Joachim Bergsmark, Kongelig Norsk Seilforening

- Albertine Lind, Bergens Seilforening

- Eira Nilsson, Kongelig Norsk Seilforening

- Mikael Tveita, Åsane Seilforening

For å komme frem til de endelige fem har juryen vektlagt følgende elementer knyttet til kandidatene:

- Originalitet og oppfinnsomhet i arbeidet med å forbedre seg og andre seilere

- Fremgang innenfor seilsportsgrenen vedkommende er aktiv i

- Engasjement for seiling og engasjement for sitt lokale miljø og medseilere - Hvor miljøvennlig aktivitet og

engasjement til vedkommende kandidat er – Forslagsstillernes begrunnelse for kandidatene som de har foreslått, har spilt en viktig rolle med hensyn til utvelgelsen, sier Per Christian Bordal.

Vinneren av Helly Hansen Youth Award vil få et gavekort på seilklær til en verdi av 10 000 kroner. Det deles også ut en annen- og en tredjepremie med gavekort til seilklær til henholdsvis 5000 og 2500 kroner.

Hvem som vinner prisen, er det seil-Norge – det vil si dere – som avgjør. Avstemningen avsluttes 24. desember – på selveste julaften. 30. desember vil vinneren bli offentliggjort.

Du kan avgi stemmen din på Norges Seilforbunds nettsider www.seiling.no.

Innkalling til ordinært årsmøte i KNS 2023

Tidspunkt: Torsdag 23. mars kl. 18.00

Sted: Huk Aveny 1

Dagsorden i henhold til Lov for Kongelig Norsk Seilforening 1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Velge dirigent(er),

Velge protokollfører(e) 4. Velge to medlemmer til å underskrive protokollen.

Godkjenne innkallingen. 6. Godkjenne sakslisten. 7. Godkjenne forretningsorden 8. Godkjenne og behandle Foreningens årsberetning.

9.

Godkjenne og behandle  Foreningens regnskap, styrets økonomiske beretning, kontrollutvalgets beretning og revisors beretning. 10. Godkjenne styrets forslag om kjøp, salg eller pantsettelse av fast eiendom.

Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret (anders@kns.no) senest én måned før årsmøtet. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøtet må være gjort tilgjengelig senest én uke før årsmøtet på www.kns.no

Er det slik du vet du ønsker å stille et spørsmål i selve årsmøtet kan du med fordel stille spørsmålet allerede nå til Anders Kristensen på anders@kns.no

3.
5.
11. Behandle forslag og saker. 12. Fastsette medlemskontingent og avgifter. 13. Vedta foreningens budsjett. 14. Behandle foreningens organisasjonsplan 15. Valg
25

Færderseilasens mestvinnende båt?

Færderseilasens mestvinnende båt... Hvem er det, egentlig?

I siste SEILAS utropte vi «Nora VI» som nettopp det, men er det riktig? I redaksjonen får

vi en telefon: – Hei, dette er Jens Amundsen. Jeg har en korreksjon angående mestvinnende båt i Færder’n. Jeg har ikke et vondt ord å si om NORA VI. Det er en praktfull båt som var langt forut for sin tid, da hun ble bygget. Men, hun er IKKE

Færderseilasens mestvinnende båt. Det er det «Raja II» som er, med sine 19 seire. Flere av dem kom i LYS overall og 2 line Honors. Og båten har vært i mitt eie hele tiden.

Raja II er en Vindö 50 som ble bygget i 1972 og var utstillingsbåt på «Sjøen For

26
JENS AMUNDSEN MED «RAIA LL» fra Færderseilasen i 1989. Den vant han ikke...

Alle» i 1973.

Det er gøy å tenke tilbake: Det var utstillingens nest største båt, på 35 fot. Den største på messen var en Swan 37. Det var andre tider.

– Raja var demonstrasjonsbåt et par år, inntil jeg kjøpte henne høsten 1975. Jens trekker pusten.

– Jeg husker ikke nøyaktig når vi vant Færderseilasen første gang, men jeg tror

det må ha vært i 1977. Og siden har det gått slag i slag. De første årene seilte vi i ren Vindö-klasse, og da var det kanskje ikke så rart at vi vant. Men så ble det Scandicap og Lys, og det ble 19 seire. Det var en tid jeg trodde de nye konstruksjoner var raskere, men det viste seg at skipper og mannskap var blir tregere, sier han og fortsetter:

– Båten er nå i vinteropplag hos Vindö

Marin og er i utmerket stand. Det er jo en pen konstruksjon, med nesten klassiske linjer. Vi får fremdeles masse ros og hyggelige kommentarer overalt hvor vi kommer. Ja, jeg regner med at det er båten som får ovasjonene...

PS: Jens har vært KNS-medlem siden ’60-tallet og vært formann i Norsk Havseiler og Krysserklubb (NHK).

HER ER VI PÅ VINDÖ MARIN SITT VERFT, hvor mange velger å la båten overvintre. Dere ser Vindös Thomas Olsson, som logger inn Jens Amundsens Vindö 50 fra 1972, «Raja II. Her blir det loggført hva som skal gjøres, og når skuta skal være klar til levering neste vår. At den 50-årige båten ser ut som et smykke, er nok mye Vindö Marin sin fortjeneste.

27
Det var en tid jeg trodde de nye konstruksjoner var raskere, men det viste seg at skipper og mannskap var blir tregere»

Lett vind preget Womens Champions League i Sveits

Tine Simensen Oldereid og hennes tre lagvenninner klarte ikke innfri egne ambisjoner i krevende forhold og veldig lett vind under Womens Sailing Champions League i Sveits forrige helg.

28
STARTLINJEN PÅ GENEVESJØEN.

KNS-seilerne Tine Simensen Oldereid og Anette Melsom Myhre reiste til Lausanne i Sveits sammen med Mari Sveen (Soon Seilforening) og Maren Magda Book (Åsgårdstrand Seilforening) for å representere Norge i Womens Sailing Champions League (WSCL). Her ble det til slutt en 16.plass, i en regatta der det ble langt mindre seiling på Genevesjøen enn deltagerne hadde håpet på.

– Vi håpet på mye mer seiling. Vi startet med utsettelse den første dagen, mens så kom vi i gang, og det ble tre gjeldende seilaser for hver båt. På den andre dagen var det absolutt minst vind, og vi fikk kun seilt ett race. Flere båter fikk faktisk ikke seilt i det hele tatt. Seilerne satt bare på land i vindstille og regn hele dagen. På søndagen ble det omtrent to race på alle båter, forteller Tine.

Totalt var det 24 lag med i mesterskapet, og på hver start var det åtte båter. Det ble altså seilt tre race pr. flight.

FLERE GODE ENKELTPLASSERINGER

At det ble lite seiling var overhodet ingen fordel for det norske laget.

– Vi samlet litt for mange poeng første dagen, og det ble dyrt for oss. Vi hadde håpet å få jevnet ut de poengene med mange flere race. Følelsen vi sitter igjen med etter dette er at vi ikke helt fikk ut potensialet vårt. Vi hadde flere gode enkelplasseringer, som dessverre ble annullert da vinden døde, sier Tine. Med så få race totalt i serien ble det ganske tett poengmessig på resultatlisten.

– Vi var med i toppen i flere enkeltrace og tar med oss gode erfaringer. Dessverre brukte vi mer tid på å sitte på land og vente, enn vi var i båt, så vi skulle så gjerne ha seilt mer. Vi var spente på nivået, og hadde på forhånd ingen formening om dette, da ingen av lagene var kjente for oss. Men det var gode damelag med mye erfaring, som hadde kvalifisert seg gjennom nasjonale kvalifiseringsregattaer fra mange europeiske land. Flere deltok også under fjorårets WSCL i Cascais, sier Tine.

GRUNDIG SPONSET

PÅMELDINGSAVGIFTEN

Billetten til WSCL for de norske jentene gikk gjennom Grundig Womens Regatta,

som ble arrangert i Bjørvika i juni. Tine og Anettes båt kom på andreplass etter et lag fra Finland, og som beste norske lag kvalifiserte de seg til mesterskapet i Sveits. Sponsoren Grundig dekket påmeldingsavgiften. På laget fra Grundig Womens Regatta var det Madeleine Østeby og Karen Kristoffersen som fylte de to andre plassene.

– Madeleine og Karen hadde ikke mulighet til å bli med nedover til Sveits, så allerede over sommeren fikk vi med Mari Sveen, som var på laget som ble nr. 3 i Grundig Womens Regatta, og Maren Magda Book. Maren var ikke med i Grundig Womens Regatta, men har blant annet seilt mye seilsportsligaen med Åsgårdstrand Seilforening. Hun har også erfaring fra Sailing Champions League, som er i samme format som Womens Sailing Champions League, men i mix, forklarer Tine.

GULL I DAME-NM SOM OPPLADNING

Jentene brukte Dame-NM og NM i J/70 som ren trening for å forberede seg best mulig til Womens Sailing Champions League.

– Dame-NM var første gang vi seilte sammen som fullt lag. Det gikk veldig bra, for vi tok jo gull. Helgen etter var det NM i J/70 i Tønsberg. Her var det mye vind, og vi hadde også med Andreas Myhrvold i båten. Vi seilte i de rollene vi skulle ha i

Sveits, mens Andreas var med som ekstra hånd, en «floater». Vi hadde samme setup som på Dame-NM og Sveits. Utover disse to regattaene har vi ikke hatt noen trening, sier Tine.

Selv om vinden uteble i Sveits, var det en fin sosial ramme i mesterskapet, og ikke minst fantastisk natur.

– Det var et flott og sosialt arrangement med to fellesmiddager, en pasta evening på fredagen og sailors dinner lørdagen på seilforeningen «Cercle de la Voile de Vidy», som er en av flere seilforeninger i Lausanne. Det var også veldig flotte naturomgivelser, med den franske siden av Genevesjøen på andre siden, og Alpene i bakgrunnen, sier Tine Simensen Oldereid.

DANSK SEIER

Danmark gjorde sakene sine meget bra under WSCL med to lag på pallen. Team KDY (Kongelig Dansk Yachtclub), med Lotte Meldgaard Pedersen, Anne Sofie Munk-Hansen, Helle Ørum Ryhding og Tina Schmidt Gramskov vant regattaen.

Tyske Hamburger Segel-Club kom på andreplass. På dette laget seilte Silke Basedow, Juliane Zepp, Maren Hahlbrock og Lea Witt.

Team Salt (Aarhus Sejlklub) kom på tredjeplass. Her seilte Line Just Emsvang, Louise Hallberg, Sofie Slotsgaard og Christina Andersen.

29
F.V: Anette Melsom Myhre, Maren Magda Book, Tine Simensen Oldereid og Mari Sveen.

KNS-kvintett storkoste seg i Berlin

Vinnerlaget i lagcupen i Optimist på hjemmebane reiste til den store Opti Team Cup i Berlin i oktober for å representere landet og KNS.

Det norske KNSlaget bestod av fire gutter og en jente; Vilde Bjørland, Sigurd Melleby, Mats Silva Østvold, Olaf Tobiassen og Henrik Westby. I tillegg reiste trener Cornelia Fure og noen foreldre nedover til Tyskland. Seilingen foregikk på innsjøen Wannsee, i tilknytning til Potsdamer Yacht Club.

Cornelia forteller om et profesjonelt opplegg fra første sekund KNS-gjengen satte sine ben på tysk jord.

– Vi reiste ned på en torsdag. Klubben organiserte henting på flyplassen. Så var det seiling fredag, lørdag og søndag, der det ble seilt i konkurranseformen round robin, hvor alle møter hverandre to ganger. På søndagen var det finaleseilaser, sier hun.

De norske optimistene måtte seile fram og tilbake mellom to baner, noe som bød på visse utfordringer.

– Wannsee-innsjøen er ikke altfor stor. Uansett hvor du seiler her så er det fralandsvind. Dessuten var situasjonen sånn at det var mer vind i bane 2 på starten, enn i bane 1. Så ble det motsatt på dag 2, sier Cornelia.

Hun forteller videre at det hovedsakelig ikke er så mye vanlig seiling, men mest lagseiling. Nivået i Berlin var høyt, og her var det med folk som har vunnet blant annet VM-sølv.

– I Norge er nivået lavere, og det blir fort trikkekjøring, mener Cornelia, som vil

skryte av seilerne sine;

– Det var kjempeflinke alle sammen. Det var morsomt å trene dem, de tok til seg alle tilbakemeldinger.

FLERE MED STORT POTENSIALE

Ifølge den unge treneren slet de norske seilerne med startene i regattaen, men så fikk de det på plass etter hvert, og kunne så jobbe videre med siste kryssen.

Etter Optimist-tiden kommer Vilde og Olaf nå til å gå videre på Laser.

– De kom tilbake til Optimist kun for denne lagcupen. Jeg ønsker dem lykke til i Laseren. Resten av gjengen kommer nok til å gå over til Laser om ett til to år, sier Cornelia, som ser at de unge håpefulle har talent og en lysende seilefremtid.

– Jeg ser at flere av dem har stort potensiale. De er heldige som har veldig snille og ivrige foreldre. Det var meg og fire foreldre med på denne turen. Eivind Westby var lagleder, og han tok seg av det meste av organiseringen og logistikken med å komme oss rundt, leie av riber etc. De tre andre hjalp til å rigge båter og var supportere som heiet, sier Cornelia. Foreldrene kunne sitte på naboklubben og følge regattaene med kikkert, siden det hele foregikk nær land.

Cornelia forteller at det dessverre ikke ble tid til å dra inn til Berlin by, da det var lange dager.

– Siden det er høst er vinden dårlig på morgenen. Vi kom oss tidlig ut lørdag og søndag, og trodde vi skulle seile, men så måtte vi vente på land før vi ble sendt ut på vannet. Når vinden døde ble vi sendt

inn igjen på land. Men det var egentlig bra at vi ikke måtte vente på vannet. Så mens vi ventet satt barna og spilte kort med barn fra andre land, sier Cornelia.

DELTAGERFEST FORBUDT FOR VOKSNE

På lørdagen var det seilerfest der alle deltagerne ble delt inn i ulike lag for quiz, og hvor det ikke var lov å ha lag fra samme land, med det formål at man skulle bli kjent med hverandre. Deretter var det lasagne-middag.

– På den festen var det for øvrig «fy fy» for trenere og foreldre å være ned, smiler Cornelia.

På søndagen dro alle ut og så finalen, og det norske laget seilte fire race på søndag før de ble sendt inn. 45 minutter senere gikk finalen. Her gjorde arrangøren noe spektakulært, for de sendte ut en gedigen tilskuerbåt, en svær husbåt med takterrasse som var full av tilskuere. Cornelia og laget hennes satt i rib sammen med det britiske og finske laget gjennom finaledagen.

– Jeg tror alle følte at de fikk utfordret seg og ble bedre. Vi hadde satt opp noen mål før turen, og det var å komme som nr. 1, 2 og 3 i et race, og det klarte vi to ganger. Vi hadde også et mål om å slå svenskene. De hadde med to lag, og vi greide å slå et av dem. Sist men ikke minst hadde vi et mål om å spise mye god mat, smiler Cornelia Fure.

30
31
OPTIMISTLAGET med KNS-seilere reiste til Berlin for å representere klubb og land. INTERNASJONALE OPTIMISTER.
71 unge Optimister rakk nær 100 runder Lagcupen i Optimist på Seilsportsenteret Ulabrand samlet over 70 unge Optimistseilere, fra vest til øst i Norge. AV CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: CATHRINE GJERPEN STØRMER 32

Under lagcupen ble det seilt nærmere 100 runder i løpet av to dager i Lysakerfjorden. Seilerne var spredt på 16 lag, der KNS var den største foreningen med fem lag. KNS vant til slutt lagcupen, og var det eneste laget som gikk helt ubeseiret gjennom samtlige race i regattaen. Foreningen forsvarte dermed tittelen, siden de også vant fjorårets lagcup. Den store gulroten for vinnerlaget var å reise til Opti Team Cup i Berlin for å representere Norge (se egen sak).

Andreplassen gikk til Tønsberg Seilforening, mens tredjeplassen gikk til Arendal Seilforening, som hadde med to lag i lagcupen. Laget som tok tredjeplassen hadde med en gjesteseiler fra Moss Seilforening. Arendal vant i tillegg premie for beste mixlag, altså lag som ikke kun består av seilere fra samme klubb. Sørlendingene hadde også med et rent jentelag. Åsane Seilforening stilte med to lag i lagcupen, der det ene laget bestod av seilere fra både Åsane og naboforeningene Bergens Seilforening og Hjellestad Seilforening. Nesodden Seilforening hadde også med to lag, og denne foreningen vant vandrepremie for yngste lag. I tillegg til nevnte klubber var

Fredrikstad Seilforening, Bundefjorden Seilforening, Bærum Seilforening og Ran Seilforening med i lagcupen.

MANGE POSITIVE TILBAKEMELDINGER

Det var noe utfordrende seilforhold i løpet av helgen, forteller arrangementsansvarlig Aleksander Gjerpen-Huser.

– For de som liker sol var det fint vær, men for de som liker vind var det tidvis verre. Første dagen ble det utsatt på land, før vi kom i gang i 12.30 tiden. Så holdt vi det gående til rundt kl. 18. Da fikk vi gjennomført de 66 første rundene, fordelt på to baner. Den andre dagen kom det vind på morgenen, så døde det ut, og vi ble liggende å vente. Sønnavinden kom etter hvert inn fra Bundefjorden og fylte Lysakerfjorden ca. kl. 16.20, så da gjennomførte vi finaleseilaser, siden siste frist for å starte var satt til kl. 16.30. Det ble seilt tre rene finaler om plasseringene mellom første og femteplass, sier han.

Aleksander forteller at arrangementet som helhet ble veldig vellykket, og at det har kommet mange positive tilbakemeldinger.

– Det var hyggelig og svært god stemning både på land og på sjøen. Masse unge, flinke seilere, der mange hadde sin debut med lagseiling, og andre hadde mer erfaring. Det var en god mix av seilere.

Jeg vil også gi honnør til regattasjefen Ole Aabye, og Pål Næss, som var starter på bane 2. Vi hadde åtte dommere til stede, der Nicklas Fure var lederen for dommerne. Alt gikk fint, og Iens Ludvig Høst sa på trenermøtet på søndag morgen at det hadde vært fin seiling, og at han var meget glad for at barna var flinke til å ta straff.

– Ellers ble det solgt mye vafler og kaker i kiosken, og kioskansvarlig Aline Silva Østvold har gjort en fantastisk innsats gjennom helgen. Hun er nok den første som kommer og siste som drar, og har hatt stålkontroll på det som skjer på land, sier Aleksander videre.

Han syns også at det var gøy å se hvor effektivt de nye dronebøyene fungerte i de tidvise skiftende forholdene.

– Vi fikk jo virkelig testet de nye bøyene. Med skiftende vindforhold fikk vi lagt om banene raskt. Gitt de vanskelige forholdene var det lite å utsette på gjennomføringen på vannet. Vi fikk mye positive tilbakemeldinger i løpet av helgen. Det er en veldig fin gjeng frivillige som er positive og bidrar med stort og smått. Vi kunne aldri arrangert et så stort arrangement uten så mange flinke folk, samt med bra bidrag fra KNS sier Aleksander Gjerpen-Huser.

33

Frivillighetsåret 2022

Frivillige i KNS:

HANNE BERGSBAKK

Utdannelse/sivilt yrke: Lærer

Verv i KNS: Aktiv i Sosial, kiosk og huskomitéen. Det er vi som fikser og ordner ved arrangementer som KNS arrangerer

Aktiv i KNS: Seks år

Hvordan havnet du i KNS? Jeg har to gutter som startet med optimist i Bærum, og begynte i KNS når de gikk over til Laser Typiske oppgaver som frivillig i KNS? Under arrangementer, som Blåveisen og NC, blir mat bestilt. I KNS har vi en flott tradisjon med å starte regattadagen med frokost til alle, og burger til alle seilerne når de kommer inn igjen. Samtidig har vi kiosk/kafé gjennom hele regattahelgen. Vi er også med og arrangerer Kickoff, Superonsdag og sesongavslutningen

Hva er mest givende med å være her? Når man har barn som er aktive, er det veldig hyggelig å bli kjent med andre seilere og foreldre. Og ikke bare fra KNS, men man blir også kjent med folk fra andre klubber.

Hvorfor vil du oppfordre andre til å bli frivillig? Å være frivillig er veldig hyggelig, og en fin måte å bli kjent med andre på. Jeg stod i kiosken under Blåveisen det første året vi var i KNS. Et par helger senere var det Laser-NC i Ålesund. Fordi jeg hadde snakket med flere under Blåveisen var det lettere å ta kontakt med andre foreldre, som jeg hadde snakket med før. Det ble en sosial og flott NC. Så vil du bli kjent med masse hyggelige mennesker, som barnas seilervenner, er det bare å bli frivillig! Du får mye igjen for den tiden du legger ned

34

ALINE ØSTVOLD

Alder: 50 år

Utdannelse/sivilt yrke: Arkitekt

Verv i KNS: Sosial, kiosk og huskomitéen

Aktiv i KNS: I ca to år

Hvordan havnet du i KNS? Sønnen min begynte å seile optimist

Typiske oppgaver som frivillig i KNS? Hjelper til i kiosken og på noen arrangementer

Hva er mest givende med å være her? Å bidra til barneidrett, og se at barna/ ungdommene har det gøy

Hvorfor vil du oppfordre andre til å bli frivillig? For å bli kjent med andre hyggelige mennesker, og bidra i et veldig hyggelig miljø

Lise og Ole årets frivillige

KNS er heldige som har så mange engasjerte og dyktige frivillige, som gjør en enorm innsats for foreningen gjennom året. Under høsttakkefesten på Dronningen ble to av dem hedret litt ekstra.

Ole Aabye og Lise Landmark fikk nemlig prisen som Årets frivillig, delt ut av styreleder Nils Klippenberg og styremedlem Anne Wichstrøm, til stor applaus fra salen.

JURYENS BEGRUNNELSE:

“Lise er aldri redd for å ta i et tak, og hun takker alltid ja til store og små oppgaver, helt fra planleggingsfasen til gjennomføringen, på land og på vann. I 2022 har hun blant annet bidratt som frivillig

35
ÅRETS FRIVILLIG LISE LANDMARK og styremedlem Anne Wichstrøm.

under 5.5mR VM, ORCi EM, Dame-NM, Færderseilasen, GRUNDIG Women´s Regatta, samt hjulpet til med store og små oppgaver på eget initiativ i HA1 og på Dronningen.”

“Ole har engasjert seg for å skape seilglede på Seilsportsenteret Ulabrand for barn og unge. I 2022 har han blant annet vært en nøkkelperson i gjennomføringen av de ukentlige tirsdagsregattaene, Blåveisen, Optimist Lag Cup, Dame-NM, samt vist et stort engasjement for de nye dronebøyene.”

GLADE OG OVERRASKET

– Dette syns jeg er veldig hyggelig. Det er hyggelig å bli satt pris på etter 35 års innsats, og at det jeg gjør blir sett og lagt merke til. Jeg bidrar jo på alt fra det som skal gjøres innendørs til det som skjer på vannet. Jeg ble veldig glad og overrasket, sier Lise Landmark, som for noen år siden også fikk KNS`s hederstegn. – Jeg ble overrasket. Ganske enkelt fordi jeg ikke visste at KNS delte ut noen slik pris. Det var jo selvfølgelig veldig

ÅRETS

FRIVILLIG

OLE AABYE sammen med styreleder Nils Klippenberg.

hyggelig da jeg skjønte hvor det bar, etter hvert som Nils leste opp juryens begrunnelse. Det går jo med noen timer i uken, og særlig i forbindelse med

tirsdagsregattaene. Det er da veldig hyggelig at denne innsatsen blir lagt merke til! sier prisvinner Ole Aabye.

36
MIDDAG: På høsttakkefesten kan de frivillige nyte en hyggelig kveld med god middag på Dronningen. (Foto: Christian Ruscetta)

Legger avfallscontainere under bakken

KNS har investert i nedgravde avfallscontainere. I november har bakken utenfor havnekontoret blitt gravd opp for å gjøre plass til de nye avfallscontainerne, som dermed vil frigjøre plass på marinaområdet. Det betyr at nedgangen til marinaen og anlegget blir flottere visuelt, og mer åpent ut mot sjøen.

KNS fortsetter arbeidet med å øke kildesorteringen, og vil ha sortering på plast, papir, glass- og metall, mat, restavfall og pant, i tillegg til farlig avfall, spillolje og batteri, som fortsatt blir stående på samme plass som tidligere.

Foreningen ønsker hele tiden at området skal bli enda finere, og at det holdes rent og pent. Vi håper dere alle kan fortsette å hjelpe oss med å kildesortere avfall.

HAVNESJEF EINAR GALTUNG DØSVIG følger med på gravearbeidet utenfor havnekontoret.
37
NEDGRAVD: Når avfallscontainerne blir lagt under bakken frigjør det plass på marinaområdet

Populært dameNM i J/70

Med hele 96 seilere fra 23 forskjellige foreninger på startlista, kan det første dame-NM med J/70 i ligaformat beskrives som et meget populært og vellykket arrangement.

38
NORGESMESTERE: ble Anette Melsom Myhre (KNS), Tine Simensen Oldereid (KNS), Mari Sveen (Soon Seilforening), Maren Magda Book (Åsgårdstrand Seilforening)

Seilpresident Guro Steine, som selv var med å seile i dame-NM, var full av godord om det historise norgesmesterskapet for damer.

– Det er kjempegøy at vi for første gang arrangerer dame-NM med J/70 og i ligaformat. Jeg tror den interessen man ser her nå, med så mange damer, viser at det var riktig å gjøre. Jeg syns det er kjempebra at de store klubbene går foran og tar ansvar. Det er ikke alle som har den muligheten. Og med så mange egne regattaer for jenter vil jeg rette en stor takk til KNS, som tar på seg ansvaret for disse arrangementene. KNS har virkelig markedsført dette som et lavterskeltilbud, og vi ser at det kommer mange nye seilere, og folk som kanskje aldri har seilt en regatta før, som melder seg på et NM. Det er kjempegøy. At KNS tilrettelegger for et tilbud der man ikke trenger å egen båt eller mye erfaring, fordi man kan være en del av et lag, er viktig for rekrutteringen av jenter til seiling, sier seilpresidenten.

KNS har nedfelt i sin strategi å få flere jenter/kvinner/damer inn i seilsporten, enten som seilere eller på organiseringssiden. I vinter hadde KNS flere minglekvelder med faglig påfyll i samarbeid med #hunseiler og Grundig, og NM var det tredje seilarrangementet KNS har hatt i J/70 for jenter.

Medaljevinnerne:

GULL: Anette Melsom Myhre (KNS), Tine Simensen Oldereid (KNS), Mari Sveen (Soon Seilforening), Maren Magda Book (Åsgårdstrand Seilforening)

SØLV: Siri B. Kamfjord (Tønsberg Seilforening), Silje With (Asker Seilforening), Anna Gregersson (Oslofjorden Seilklubb), Janina Bøhmer (KNS)

BRONSE: Ida Kathrine Berthet (KNS), Linda Cerup-Simonsen (Tønsberg Seilforening), Sue Penty (KNS), Karianne Melleby (KNS)

– FANTASTISK GØY Å VÆRE MED PÅ DETTE SOM FØRSTE REGATTA

Som seilpresidenten nevnte var dette et lavterskel-mesterskap som samlet alt fra proffer til amatører. Den ferske seilforeningen Lillehammer SF stilte med mer eller mindre uerfarne seilere.

– Det er helt fantastisk å være her. Helt eventyrlig. Vi har blitt så godt tatt imot,

sier Marie Sørensen.

– Jeg har seilt litt J/70, mens disse her visste ikke åssen en J/70 så ut senest i går, så det er bratt lærekurve, ler Therese Tollefsrud, og ser bort på lagvenninnene fra Lillehammer.

– Takket være Therese, som har seilt litt før, så har det gått relativt bra. Overraskende bra. Det er veldig gøy. Men vi har hatt våre utfordringer også. For eksempel så ble vi disket et par runder fordi vi brukte for lang tid, legger Anja Myhre til.

OLYMPISK MESTER DELTOK

Et annet lag som befinner seg på motsatt side av erfaringsskalaen, var båten med Ida Berthet, Linda Cerup-Simonsen, Sue Penty og Karianne Melleby. Disse damene er alle tidligere toppseilere, hvorav Linda Cerup-Simonsen (tidligere Andersen) vant OL-gull i Barcelona i 1992. Søstrene Ida og Linda tilbringer en del tid sammen med hverandre og familiene på sjøen, men det er lenge siden de konkurrerte sammen i en regatta.

– Det er veldig gøy, det er veldig mange år siden vi seilte sammen, det er 25-26 år siden vi sist var i samme båt. Vi har det veldig morsomt der ute. Man kommer raskt inn i de samme rollene som da vi seilte jolle sammen, sier Linda. OL-mesteren fra 1992 seilte også 470 i Atlanta-OL i 1996, sammen med Ida, men

39
TETT I FELTET. SEILPRESIDENT Guro Steine.

siden da har hun ikke vært altfor aktiv.

– De siste årene har jeg startet opp noe J/70 seiling i seilforeningen i Danmark, der jeg bor, sier Linda.

– Det er gøy å være sammen her, men vi har også mange gode venninner som vi møter. Det at vi kan møte både yngre og eldre seilere er veldig hyggelig, sier Ida.

En annen gjeng som storkoste seg var jentene fra Asker Seilforening, som begynte på kurset «Jenter setter kursen» på våren, og som etter noen treninger sammen seilte sin første regatta.

– Det har vært fantastisk gøy for oss å være med på dette som vår første regatta. Vi har lært mye, sier Gry Walter, og får

støtte fra lagvenninne There Hammerin.

– Lærerikt, historisk stort, og veldig gøy å være med på, sier hun.

– Vi i er helt ferske på regatta, det er første gang vi er med, så det er kult å starte i NM, supplerer Cathrine Skredderstuen.

40
NM foregikk med mannskapsbytte. Logistikken fungerte meget godt. LAGET: med Siri B. Kamfjord (Tønsberg Seilforening), Silje With (Asker Seilforening), Anna Gregersson (Oslofjorden Seilklubb), Janina Bøhmer (KNS) var også topp klasse. De tok NM-sølv. DOMMERNE Knut Weberg og Per Bøymo følger med.

BÅTLIV OVER NORMALEN

Bennington blander sport og luksus på en forførende måte. Med en tøff og atletisk stil leverer disse pontongbåtene imponerende ytelse og kjøreegenskaper, samtidig som du skjemmer bort passasjerene med uovertruffen komfort. Båtene passer perfekt for de som ønsker seg en sosial nytelsesplattform gjennom sommeren!

41 ØSTFOLD: TB rep og service AS 970 16 100 •
VESTFOLD: Vestfold Maritim AS 958 81 000 • www.vestfoldmaritim.no Speed Båtsenter AS 33 42 84 15 • www.speed-baatsenter.no AGDER: Båthuset Kristiansand AS 38 03 11 00 • www.bat-huset.no Båthuset Arendal AS 37 03 30 00 • www.baat-arendal.no Alle båtpakker leveres ferdig med Yamaha på hekken. benningtonbater.no
www.tbrep.no
ET

Historiske gull-Ragna: – Tar tid før det synker inn

Ragna Agerup styrte inn til et historisk NM-gull i J/70 i Tønsberg. For første gang vinner en kvinnelig skipper en NM-tittel i et åpent J/70-mesterskap, og det attpåtil i et “monsterfelt” med mange tunge regattanavn.

For det var et norgesmesterskap spekket med vinnerskaller og kjente seilere som skulle kjempe om edelt metall i Vestfold-byen. På startlinja stilte regjerende dame-norgesmester i J/70 Anette Melsom Myhre, Magne Klann, Thomas Nilsson, Anders Pedersen, Petter og Mikkel Hessen, Anders og Alexander Klippenberg, Morten Røisland, Christen og Silje With, Siri Kamfjord og Janina Bøhmer, for å nevne noen. I dette selskapet seilte altså skipper Ragna helt til topps sammen med søsteren Lillan Agerup, Marie Lothe, Astrid Klippenberg og Halvor Albjerk Hamran.

– Ja, det er jo veldig gøy å klare å hevde seg i det feltet der. Spesielt når det var så utfordrende forhold med mye vind og vær. Det tar nok litt tid før det synker

og gjorde en bra jobb med å kontrollere feltet når vi kunne. Vi hadde også fartsoverskudd på kryss, noe som hjalp på de lange kryssene. Vi tok mange bra taktiske beslutninger, med både strøm og vindkast i bakhodet, forklarer skipperen.

– Kribler det hos en «gammel» olympisk seiler under et slikt mesterskap?

– Det kribler definitivt! Jeg sa det ombord på vei inn i går, at nå var det litt lenge siden sist jeg har vunnet et NM-gull, ler Ragna, før hun fortsetter;

helt inn, innrømmer Ragna når hun tar en prat med kns.no.

– Hva gjorde dere riktig ute på banen?

– Vi hadde generelt veldig gode starter,

– Det er alltid like stas, fordi man vet hvor mye energi, trening og planlegging som ligger bak en medalje.

42
«Det er alltid like stas, fordi man vet hvor mye energi, trening og planlegging som ligger bak en medalje»
43
GLADE NORGESMESTERE: Astrid Klippenberg, Lillan Agerup, Marie Lothe, Halvor Albjerk Hamran og Ragna Agerup.

Prisdryss på Den store Seilerfesten

En rekke priser og utmerkelser ble delt ut på den store Seilerfesten i regi av Norges Seilforbund, som ble arrangert på Vippa i oktober.

Den store Seilerfesten er ikke bare avslutning og premieutdeling for Mesternes Mester, dette er også en fest for alle seilere som har lyst på en hyggelig avslutning på seilsesongen

44
NSF BRAGDMERKE: For sin VM-tittel i U23-VM i 49erFX fikk Pia Dahl Andersen (t.h) og Nora Edland tildelt NSFs bragdmerke. (Foto: Trond R. Teigen)

sammen med andre seilvenner. Arrangør Norges Seilforbund benytter også anledningen til å dele ut heder og ære til seilere og frivillige.

I år var det hele fire KNS-seilere som mottok heder og ære.

IQFoil-seiler Maya Gysler fikk prisen “Årets Seiler jr. Jente”, ILCA 7-seiler Hermann Tomasgaard fikk prisen “Årets Seiler herrer”, og 49erFX-seilerne Pia Dahl Andersen og Nora Edland fikk NSF Bragdmerket. KNS gratulerer så mye til alle sammen.

Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg Seilforening stakk av med prisen “Årets Seiler Damer”.

“Årets Ildsjel” ble Erik Kristiansen fra Bundefjorden Seilforening.

Prisen “Årets Trener” gikk til Hanne Marie og Frode Jørstad fra Fredrikstad Seilforening, og «Christian Radichs Ærespris» gikk til Emil Schønning Olsen fra Tønsberg Seilforening.

Gir pantepenger og donasjoner til samfunnspartnerne

KNS har et nært samarbeid med tre samfunnspartnere; RightToPlay, Vindskift og Aktiv mot kreft. Det innebærer blant annet at foreningen samler inn all pant fra marinaen og egne lokaler, som i sin helhet fordeles på de tre samfunnspartnerne. I tillegg laget KNS en donasjon i forbindelse med påmeldingen til Færderseilasen, der båtene kunne velge om de ville støtte våre partnere med enten 50 eller 100 kr. pr påmelding. 81 båter valgte å gjøre dette. KNS syns det er flott å kunne bidra til de tre gode formålene som RightToPlay, Vindskift og Aktiv mot kreft representerer.

SØRENSEN OG MIMI DEDICHEN: i Vindskift er glade for støtten. (Foto: Vibeke Grenness)

ÅRETS SEILER JR. JENTE: Maya Gysler får overrakt prisen av seilpresident Guro Steine. (Foto: Trond Teigen)
45
HEDDA

International Knarr Championship:

Storeslem for Danmark

Dansk Knarrklubb var vertskap for 52th International Knarr Championship (IKC), og hentet hjem alle pallplassene. 110 knarrseilere fra San Fransisco, Bergen, København og Oslo var klare til dyst etter to års pandemipause.

46

BEST GAMES EVER!

Våre danske venner overgikk alle tidligere arrangementer ved å stille 33 svært velholdte båter med splitter nye seil til rådighet. Når «verdensmesterskapet» i tillegg hadde base på Kongelig Dansk Yachtklubbs (KDY) utmerkede lokaler i Rungsted havn, kunne ikke arrangementet ha en bedre ramme. Det eneste skåret i gleden var et uvanlig utholdende høytrykk over Øresund, som gjorde at kun ni av 15 planlagte seilaser kunne gjennomføres på grunn av lite vind. Regattateknisk var arrangementet meget godt, og seilasene ble avholdt kun ti minutter fra havnen. De GPS-styrte merkene oppførte seg stort sett godt, selv om noen opplevde å måtte seile etter merket for å få rundet. Alle vet det er utfordrende å seile i lite vind, men arrangøren fikk mest mulig ut av den vinden som var og seilasene ble bra, med gode og relativt like forhold.

DANSK DOMINANS

De første syv plassene var besatt av danske seilere, og Geir Bjarne Myhre ble beste nordmann med sin niende plass. Årsaken til at danskene var så overlegne er nok sammensatt. Gode båter, godt utstyr,

lengre sesong og kort vei til regattabanen forklarer mye. Etter noen øl i vindstilla på land, ble det likevel klart at den viktigste årsaken er at Knarr-klassen i Danmark tiltrekker seg gode seilere fra andre klasser. De fleste av de syv beste danske båtene hadde ikke deltatt i IKC tidligere, men seilte likevel best. Flere av våre motstandere var tidligere landslagsseilere, med gode plasseringer i både VM og OL. Seilmaker Henrik Søderlund fra North Sails kapret tredjeplassen, og har i mange år bidratt til å heve nivået i klassen. Vi tok med oss mange erfaringer hjem til Norge, og arrangementet gav oss alle inspirasjon til å trene og gjøre båtene våre raskere.

SOSIALT ARRANGEMENT

IKC klarer å forene hard og rettferdig konkurranse på vannet, med et usedvanlig fint og hyggelig sosialt arrangement. Tradisjonelt avholdes det en midweek-fest der beste båt halvveis i arrangementet hedres, festmiddag med premieutdeling og en fridag med bl.a. en IKC golf turnering. Norge var stolt over en sølvplassering, selv om det var i golf med Dag Ivar Ytreberg i god driv på banen.

BÆREKRAFTIG ARRANGEMENT

Det spesielle med IKC er at vertsnasjonen låner ut båter til alle deltakerne. Båtene fordeles etter loddtrekning, og man seiler ulike båter hver dag. IKC regler om trim og utstyr gjør at man kan gå om bord i enhver Knarr og seile som hjemme – man kjenner seg igjen og kan konsentrere seg om å seile. Dette gjør at gjestene kan pakke en bag med seiltøy og delta uten å måtte bekoste transport av båter. Vertskapet tilbyr også innkvartering til de som trenger det. Bærekraft er viktig for KDY, som fikk et platinum sertifikat fra «Sailors for the Sea» for IKC arrangementet sammen med Dansk Knarrklubb.

BERGEN NESTE!

Norsk Knarrklubb Vest er allerede i gang med å forberede IKC 2023 i Bergen. De har faktisk vært klare i tre år, da forrige IKC i Bergen ble avlyst pga. pandemien. Arrangementet avholdes i august neste år, med base i Bergen Seilforenings lokaler. Så vår vi se om lokale vestlandsforhold vil tippe oddsene litt i norsk favør og at dansken havner litt lenger ned på resultatlisten!

47
TETT VED STARTMERKET. NORSKE KNARRSEILERE i IKC52 6.-13.august 2022.
«Det spesielle med IKC er at vertsnasjonen låner ut båter til alle deltakerne. Båtene fordeles etter loddtrekning, og man seiler ulike båter hver dag»

KNS HISTORIE ÅRENE

1945 – 1970

HUK AVENY 1

Som nevnt i en tidligere artikkel ble Huk Aveny 1 under krigen kjøpt av den fremsynte KNS-formannen Eugen Lunde. Han så potensialet for foreningen, og hans intensjon var hele tiden å tilby foreningen å kjøpe eiendommen etter krigen. Det kan vi være takknemlige for. Men hva skjedde så de første årene etter krigen? Bebyggelsen ble karakterisert som «nærmest falleferdig», men ellers er ikke mye skrevet, før vi i Seilas 4/1954 kan lese at årsmøtet hadde besluttet å rive huset, og at det var nedsatt en byggekomité. Arkitekt Arno Berg tegnet et forslag til nytt bygg kalkulert til kr 250 000. Nybygget skulle inneholde boder og rom for seiltørk, leilighet for oppsynsmannen og rom for nattevakter. På ekstraordinær generalforsamling 15. juni 1954 ble byggestart vedtatt. Finansieringen ble enklere enn man tenkte pga. en testamentarisk gave på US$ 50 000.

Georg Unger Vetlesen var født i 1889, og ble medlem av KNS i 1906. Han seilte bl. a. om bord hos Johan Anker på Rollo i 1911, og var altså med på å vinne både i Kiel og Cowes det året. Senere slo han seg ned i USA og fant sin kone Maud der. Men Norge og KNS glemte han ikke. Han kom med den innleide skonnerten Maud i 1932. Da han kom tilbake til KNS sine 50-års jubileumsseilaser på Hankø året etter hadde han kjøpt skonnerten og fått bygget 12-meteren Vema III hos Johan Anker. Georg Unger Vetlesen ble innbudt medlem av KNS i 1939 og hans navn finner

KILDER: KNS 1883-1983 OG SEILAS AV SVEN ELLEFSEN
48
KONG HAAKON VII døde 21. september 1957. Fra han kom til Norge i 1905 viste han alltid stor interesse for KNS og norsk seilsport. Han var tilskuer i utallige regattaer og delte ut premier til seilerne. Her er han fotografert på Garnholmen i 1951 sammen med dommerkollegiets formann Einar With.

vi på en bronseplate på veggen på Huk Aveny 1. Et bilde av ham henger i trappen opp til Sal A. Ved hans død i 1955 viste det seg at han i sitt testamente hadde tilgodesett KNS med ovennevnte 50 000 dollar.

INNVIELSE OG FERDIGSTILLELSE

Ved sesongåpning og flaggheis i april 1956 ble det nye bygget innviet, og ett år etter var hele tomten med parkeringsplasser ferdigstilt. Man minnet Georg Unger Vetlesen, og takket skipsreder Olav Ringdal, som hadde gitt en pengegave til en frise av billedhugger Ørnulf Bast. Frem til dagens Huk Aveny 1 har det vært gjennomført flere forandringer innvendig og ute på tomten. Rommet for tørking av seil lå der hvor verkstedet nå er. Det gikk over to etasjer slik at det ble høyde nok til å henge opp seilene. Behovet for dette rommet bortfalt da kunstfiberseilene tok over i årene rundt 1960. Strandkanten er blitt kaikant med kraner. Selve bygget har stått uforandret og ser ut til å bli værende slik til «evig tid» siden det er satt opp

NYE BÅTER – SPESIELT FOR JUNIORENE

Fra midten av femtitallet var det stor økning i seilinteressen. Foreningene fikk

BB11 NR 1 på vannet mellom isflakene hos Borge Bringsværd i Drøbak.

mange nye juniormedlemmer og nye seilforeninger grodde opp langs kysten. Det ble bygget båter både i de etablerte klassene og mange nye. Aftenposten lanserte A-jollen i 1955. Den ble rekrutteringsbåt nummer èn over alt. Sigurd Fr Herbern, som drev båtbyggeri på Killingen vest for Bygdøy, og var kjent for sine spissgattere, tegnet Killingen, som med finnekjøl og spaderor nærmest var forut for sin tid. Joller, som den danske OK-jollen og den norske Gazelle, ble båter for de som vokste ut av A-jollen. Kjølbåten, som ble drøm nr. 1 for de større juniorene, ble første gang sett på vannet i Drøbak 1. nyttårsdag 1955: BB11 ble den største norske seilbåt-suksess. Mange seilere som markerte seg i disse nye båtklassene fikk mange år som KNS-seilere, noen er fremdeles på banen. Overgangen til dacronseil ble en

på byantikvarens liste for bevaringsverdige bygg - for øvrig i godt selskap med Dronningen. HUK AVENY 1 som modell i 1954.
49
NORDAHL WALLEMS 5.5MR N 12 DING HOW med Peder Lunde til rors vinner alle pokalene ved jubileumsregattaene i Genova i 1954.

prosess i flere av båtklassene. De fleste så fordelene ved å komme bort fra bomullseil, som måtte «seiles inn» for å stå fint, og tørkes for å unngå jordslag, men noen var bekymret for kostnaden. Likedan var det med spinnaker. I tillegg så man at spinnakerseilingen krevde et trenet mannskap, som ikke alltid var lett å få tak i. 12,5 kvm, Kutter og Grimstadjolle hadde spinnaker, men forslag om spinnaker til BB11 ble flere ganger nedstemt. Knarren har kanskje overlevd fordi den heller aldri fikk spinnaker, mens Killingen kanskje fortsatt lever som regattaklasse nettopp fordi spinnaker ble tillatt i 1962?

STOR AKTIVITET PÅ

REGATTABANENE

Kronprins Olav, fra 1957 kong Olav, fortsatte utover i 50- og 60-årene som en av foreningens beste seilere. Når han ikke hadde anledning til å seile selv ble hans båter lånt ut til andre av våre fremste rormenn. Prins/kronprins Harald fulgte godt opp som junior i 12,5 kvm og senior i 5.5mR og Soling.

Konkurransen om å representere KNS i pokalseilaser var skarp. I 1957 kan vi lese om resultatet av uttagingsseilasene på Hankø 8.-10. juni:

– Entonnerpokalen uttatt Hankø, rormann Kronprins Olav – Gullpokalen og Øresundpokalen

uttatt Viking, rormann Peder Lunde – Coppa Giovannelli uttatt Ding How, rormann Fredrik Torp

Peder Lunde (senior) tok hjem Øresundpokalen i 5.5-meteren Viking, som hadde vært norsk OL-båt i Melbourne 1956. Entonnerpokalen, som fortsatt ble seilt i 6-meter, ble vunnet av amerikanske Llanoria med Magnus Konow til rors. Konow, kjent som en av våre beste seilere helt siden 1908, hadde noen år tidligere flyttet til USA.

I hjemlige trimmingsseilaser, vår- og høstregattaer, Hankøregattaene, landsregattaer og lagseilaser i båter fra små joller til R-båter, var oppslutningen stadig voksende. Seil og skrog i kunstige materialer tok raskt over utover i 1960-årene; nylon som var ganske elastisk først til spinnakere, så til storseil og forseil da mere strekkfast duk ble utviklet. Bygging av små joller i glassfiber begynte midt på 50-tallet. Motorbåter og seilbåter i plast tok over etter hvert. Mange husker Gresvig-jollen eller G-jollen som den første seiljollen i plast hos oss. Båtverft som ikke klarte overgangen fra tre til plast forsvant, bl. a. Bjarne Aas, som bygget den siste 6-meter i 1957 og den siste 5.5-meter i 1960.

MED SPINNAKER ble Killingen en morsommere båt å seile. Her ser vi originalen bygget i finér, plastutgaven med litt større lengde og mere seil kom i 1967.

HUK AVENY 1 ferdig bygg i 1956 fotografert fra broen slik arkitekten Arno Berg ønsket at man skulle se det HUK AVENY sett inn fra nord, mot der havnekontoret og verkstedet er i dag.
50

DISCOVER MORE:

INDONESIA
with the airline that flies to more countries than any other

Regattabaner

Like gammelt som regattaseilingen er utsendelse av den nødvendige informasjon om starttidspunkter, rundingsmerker og andre seilingsbestemmelser.

AV SVEN ELLEFSEN

FASTE MERKER UTE I FJORDEN

I Seilas nr 5/1951 har vi funnet banekart for trimmings-, serieseilaser og vårregatta samt seilingsbestemmelser. Trimming ble holdt tre kvelder på hverdager i mai, serien tre kvelder i juni og vårregattaen en helg i juni. Som det fremgår foregikk signalering fra land der siktelinje var satt opp. Begrensningsmerker for startlinjen ble lagt ut. Sjømerkene i fjorden ble brukt som rundingsmerker. Dommerne på land avgjorde løpsvalget, og vi ser at ved nordlige vinder blir det sløre- eller lensestart. Løpsnummer ble vist fra land.

Lignende regattaopplegg fant man i alle seilforeninger. Noen steder la man ut flaggmerker der det ikke var staker i passende posisjon. Behovet for bøyebåter med mannskap var begrenset. På Hankø var Garnholmen den faste base.

OLYMPISK BANE

Rundt 1960 begynte imidlertid noe å skje. Det dukket opp noe som ble kalt «olympisk bane». Starten skulle alltid skje mot vinden. Dermed måtte startlinjen legges uavhengig av siktelinjen på land og ofte langt ute på fjorden. Regattafunksjonærene måtte ut i båt som ble ankret opp og ble den ene enden av

startlinjen. Veldig greit og forutsigbart for seilerne, men publikum på land ble snytt. Det ble slutt på å reise ut på Garnholmen med picnic-kurv. Som det fremgår av illustrasjon hentet fra Seilas’ informasjon om OL i Roma 1960, dvs seilasene var lagt

på startlinjen. Det siste gjør at startfartøyet ikke trenger å flyttes for å ta båtene i mål. For å tilpasse banen til flere klasser legger man ofte et offset-merke ved kryssmerket og en «gate» med frivillig styrbord eller babord runding ved lensemerket.

I tillegg kan mållinje legges på motsatt side av komité-båten. Når det er flere klasser som starter på banen, kan de raskeste båtene startes på nytt før alle klasser er i mål.

NYE SELVPOSISJONERENDE MERKER

til Napoli-bukten, hadde banen kryss og to slørelegger i 1. runde, kryss og lens i 2. runde og kryss til mål i 3. runde. Banen gir gode muligheter for avkortning ved lite eller for mye vind. Utviklingen har senere gått videre til den dominerende banen i dag, «pølsebanen», med kun kryss- og lenselegger og vanligvis målgang

Dagens baner krever at alle merkene legges ut kort tid før start slik at startlinjen blir liggende 90 grader på vinden og banelengden tilpasses vindstyrken og båtenes hastighet. Dette krever bøyebåter som raskt kan legge ut og/eller flytte merker ved forandringer i vindens retning eller styrke. Flyttingen krever tradisjon elt en del tid hvilket betyr at seilerne må vente til banen er klar de kan starte. I KNS har vi i år anskaffet nye merker, omtalt bl. a i Seilas tidligere i år, som via GPS-styring kan dirigeres fra startbåten. Det er ingen tvil om at disse merkene er tatt godt imot både av seilerne og regattafunksjonærene.

52
OLYMPISK BANE tatt i bruk første gang i 1960.

KART OVER REGATTABANEN hentet fra Seilas nr 5/1951.

INFORMASJON om merker og løp fra 1951.

BANENE til OL 1960 i Napolibukten.

53

Hermann godt fornøyd etter ILCA 7-EM

Hermann Tomasgaard

og Line Flem Høst er vel hjemme igjen fra ILCA 7-EM i Hyères med henholdsvis 7. plass og 23. plass i bagasjen.

–J

eg er godt fornøyd med seilingen og formen, sier Hermann. Selv etter et lengre opphold fra internasjonal seiling, viste Hermann Tomasgaard at han hører hjemme i ILCA 7-klassens aller øverste sjikt. Etter lenge å ha vært blant de fire beste innledningsvis i mesterskapet, falt Hermann litt av mot slutten. 7. plassen er han derfor ikke helt happy med. Seilingen og den fysiske og tekniske formen er han derimot godt fornøyd med. – Jeg tok en lang pause etter OL og har ikke seilt så mye det siste året. Derfor er jeg veldig forøyd med at det fysiske og tekniske fortsatt er på plass, og at jeg seiler like godt som før. Men jeg merket at jeg manglet regattatrening, og det er en del småting som jeg derfor må fikse på i treningen fremover, sier han.

DET BLE HURRA-MEGRUNDT

For de i alt 169 deltagerne i ILCA 7-klassen startet mesterskapet med frisk og stødig vind. Deltagerne ble inndelt i tre grupper som ble endret

hver dag under mesterskapets tre første dager med kvalifiseringsseilaser. Etter kvalifiseringen ble feltet, basert på sammenlagtrekkefølgen, delt inn i gull-, sølv- og bronsefelt.

I kvalifiseringen markerte de beste seilerne seg med stødig seiling og jevne plasseringer. Hermann var en av dem som viste stabilitet i toppen, og etter kvalifiseringen lå han på 3. plass sammenlagt. Aller best var briten Michael Beckett, som Hermann har konkurrert med siden han var 16 år. Beckett var i en klasse for seg med tre førsteplasser og en annenplass som tellende resultater. Hermann hadde plasseringene 1-3-6-3.

Da finaleseilasene begynte, begynte også resultatene til alle seilerne å hoppe og sprette.

– For det første var konkurransen i finalen tre ganger hardere enn i kvalifiseringen ettersom alle de beste var samlet i ett felt. Dessuten endret vinden seg. Vinden løyet og kom fra land. Det betød at kald vind fra fjellene, der det snødde, blåste ut over et hav som fortsatt var godt og varmt. Det ga ekstremt ustabile forhold med mange og store vindskift, forklarer Hermann.

Det ga seilerne svært

54
HERMANN TOMASGAARD var fornøyd med seilingen i Hyéres.

utfordrende forhold, og selv for de beste ble det vanskelig å holde seg konsistent i de fremste rekkene. Mange gikk på en eller flere glipper. Blant dem var suverene Michael Beckett som måtte tåle både en 22. og en 23. plass – noe han tapte EM-tittelen på. For Hermanns del røk det på både en 21., en 32. og en 35. plass i finalen.

– For min del ble jeg nok litt for opphengt i å seile på kompasset og kursene det ga meg. Jeg var ikke åpen nok til å se meg rundt og se hva som kom nedover banen av vind. Og dette surret jeg meg noen ganger bort på, forteller Hermann om sin egen seiling.

ET GULT, HEMMENDE FLAGG

En annen del av seilingen han ikke helt fikk til, var lensene.

– Jeg fikk et gult flagg på lensen allerede i den første seilasen. Det må tilskrives at det var lenge siden jeg hadde seilt regatta og ikke var vant med å ha en jury som fulgte med meg bak. Og etter det flagget slet jeg med å seile godt på lensene. Jeg ble litt stresset. Så lensene må jeg komme meg inn i igjen på

treningen fremover.

Et gult flagg er en advarsel til seileren om at rocking og pumping på lensen har vært litt over den tillatte grensen, og dersom seileren blir tatt på nytt for det samme, vanker det et rødt flagg som betyr at man ikke får fullføre mesterskapet. Så konsekvensen er brutal, og absolutt noe man kan bli stresset av.

Den kypriotiske veteranen Pavlos Kontides ble til slutt europamester foran briten Beckett og Hermann Tomasgaards finske treningspartner gjennom mange år, Kaarle Tapper.

– Kaarle klarte å seile seg inn til gode nok resultater under de vanskelige forholdene. Det klarte ikke jeg helt denne gangen, sier Hermann.

At han kom på syvende plass med den tellende resultatrekken 1-3-6-3-2-1832-10-21 sier sitt om hvor stor variasjon det var i alle seilernes resultater i dette mesterskapet.

MYE TRENING FØR NYTT EM

Hermann forteller at han selv nå skal ta en pause frem mot jul. Rett over på det nye året settes kurs for Cadiz, der han

skal tilbringe mye treningstid sammen med sin internasjonale treningsgruppe. I Cadiz skal formen finpusses frem mot klassens neste EM, som kommer allerede i mars i Andora i Italia. Deretter følger den store regattaen i Palma på Mallorca rett før påske. Og med den starter OL-uttagningen.

– Det blir mye regattaseiling denne våren, så jeg føler meg ganske trygg på at jeg skal få på plass de siste detaljene når det gjelder regattaformen og finne tilbake til teknikken på lens igjen, sier Hermann Tomasgaard.

Line Flem Høst var enslig norsk svale i damenes ILCA 6-klasse. Hun endte på 23. plass – en prestasjon hun ikke selv var helt fornøyd med.

– Det er ikke akkurat en plassering jeg hadde siktet mot, men jeg får ta med meg mye god læring fra EM-uken i Hyères videre. Nå er det på tide med en lengre periode med trening og forbedring slik at jeg kan slå tilbake i neste sesong, skriver hun på sin Facebook-side «Line Flem Høst Sailing».

Norske resultater:

Hermanns bror, Uffe, ble nest beste norske seiler på 37. plass. Også han kvalifiserte seg for gullfeltet. Theodor Middelthon havnet i sølvfeltet og ble nummer 64 sammenlagt. Christoffer Sørlie havnet i bronsefeltet, men fikk en god opplevelse der. Han mestret forholdene godt og var aller best i bronsefeltet.

55
LINE FLEM HØST var ikke fornøyd med 23.plass.
«Det blir mye regattaseiling denne våren, så jeg føler meg ganske trygg på at jeg skal få på plass de siste detaljene»

Fullt hus på

Linge-lansering

56

FAKTA:

Jan Herman Linge (1922-2007).

Norsk ingeniør, båtkonstruktør og krigshelt. Deltok i Kompani Linge under andre verdenskrig. Sønn av skuespiller og offiser Martin Linge, kompanisjef i Kompani Linge.

Boklanseringen av jubileumsboken “Båtkonstruktøren Jan Herman Linge” tiltrakk seg mange mennesker i det åpne medlemsmøtet i Huk Aveny i november. Hvert eneste sete i A-salen var okkupert, og mange tilhørere måtte sitte i trappen og på ekstra klappstoler i B-salen for å få med seg lanseringen av boken om Jan Herman Linge.

Forlagsredaktør Marianne Bjørndal i Pax Forlag hadde en samtale med forfatterne Birger Kullmann og Mikkel Thommessen på podiet, der de fortalte om arbeidet med boken, og om noe av innholdet i den. Kullmann hadde skrevet om Linges konstruksjoner på et teknisk nivå, mens Thommessen stod for den biografiske bakgrunnen til konstruktøren. I salen var også familie av Linge til stede, og de kunne etter boklanseringen fortelle

at de var svært fornøyd med kvelden og oppmøtet, og at Jan Herman Linge ville vært stolt dersom han selv hadde sett dette. Pax Forlag hadde faktisk undervurdert interessen for boka, for de gikk helt tomme for bøker da publikum fikk mulighet til å kjøpe et eksemplar, og få denne signert av forfatterne.

Under presentasjonen kom det frem at begge forfatterene er enige om at Linges størte verk er Soling og Yngling. Mikkel Thommessen trakk også fram Lærling som en flott kjølbåt for de aller minste, en trygg båt der unge kan seile sammen

med andre. Kullmann på sin side trakk fram Fjordling og missil-torpedo-båten Nasty som store verk. Fjordling har blitt en kultbåt, mens militærfartøyet Nasty ble en stor eksportartikkel for Norge.

Kullmann nevnte også Fjord Olympic, en båt forfatteren mener har fått for liten oppmerksomhet, og som vil bli et verdifullt samleobjekt.

Jan Herman Linge ville fylt 100 år i år.

57
DET VAR FULLT HUS og ikke et sete å oppdrive i Huk Aveny 1 under boklanseringen. Forfatterne signerer bøker

Færderseilasens First Lady: «Carmen IV»

Da «Carmen IV» og de fem konkurrentene hadde krysset mållinjen i Oslo etter å ha seilt Oslo- Færder- Oslo i juni 1947, skrev 8-meteren fra Vollen seg inn i historiebøkene for alltid.

58

At Færderseilasen skulle utvikle seg til å bli et årlig arrangement og en av verdens største overnattingsseilaser i de neste 74 årene, var det nok ingen av deltakerne som kunne forutse i 1947. Ei heller at den den elegante 8-meteren fra Vollen som stakk av med seieren for 75 år siden, fortsatt skulle være med å sloss i teten 50, 60 og 75 år senere.

SIKRET GOD PLEIE

– Med en trebåtbygger som eier, er «Carmen IV» sikret god pleie framover, sier Stein Victor Svendsen, som stilte med «Carmen IV» under trebåtfestivalen i Sætre helgen før Færderseilasen.

Ettersom eier Jo Borkhus ikke hadde mulighet til å delta i Asker trebåtfestival i pinsen, var det Svendsen som hadde fått den ærefulle rollen å stille som skipper i den 108 år gamle 8-meteren. Med seg som navigatør hadde han Snorre Fossland. For begge var det første gangen de seilte regatta med i «Carmen IV» .

Både Svendsen og Fossland har solid

FAKTA:

Dette er «Carmen IV»:

Type båt: 8 mMR bygget etter den første regelen for 8mR-båter, som gjaldt i ti år fra 1. januar 1908 og beskrev den første måleformelen i målerklassen for klassiske meterbåter. Formelen inkluderer de samlede verdiene for båtens lengde, bredde,vannlengde, trekk, fribord og seilareal.

Byggeår: 1914

Byggested: Vollen, Asker

LOA: 42,8 fot Bredde 2,65 m Deplasement: 8 tonn

erfaring fra 12-meteren «Le Cid», en annen klassiske skjønnhet som har vunnet Færderseilasen flere ganger.

– Men unntak av en prøveseilas i forrige uke, er dette første gangen vi seiler denne båten, uttalte skipper og navigatør før start i den klassiske seilasen under trebåtfestivalen.

FORTSATT BLANT DE RASKESTE

«Carmen IV» ble bygget i 1914 Anker & Jensen i Vollen, etter konstruksjon av Christian Jensen. 108 år senere er hun fortsatt blant de raskeste klassiske treseilerne på fjorden.

I andre halvdel av 1990-tallet gjennomgikk den klassiske damen en total restaurering på Sollerudstranda Kystkultursenter. Ved kyndig pleie og hjelp av lærlinger i trebåtfaget og entusiaster fra Klassisk Treseilerklubb, ble hun satt i stand til 50-årsjubileumet for Færderseilasen. Denne gangen ble hun nummer 2.

Når «Carmen VI» igjen stiller i en jubileumsregatta i Færderseilasen i 2022, er det for Kragerø seilforening med eier Jo Borkhus som skipper, men fortsatt med Svendsen og Fossholm på laget.

59
STEIN VICTOR OG SNORRE ser fornøyde ut om bord på «Carmen»
med 470-lag for første gang
17 år Ikke siden Karianne Melleby og Siren Sundby avsluttet med EM i Polen i 2005, har KNS hatt et 470-lag. Nå er endelig 470 tilbake i KNS. AV CHRISTIAN RUSCETTA 470: Emil og Julia i aksjon på vannet (foto: Nikos Alevromytis) 60
KNS

Den gang Karianne Melleby og Siren Sundby seilte Europamesterskap i Polen var det med Lars Lonnechen som trener. Enda lenger tilbake må vi gå for å finne sist KNS hadde en seiler i 470-klassen i OL. Da seilte Jeanette Lunde i Sydney 2000 sammen med Carolina Toll. Dette er faktisk sist Norge stilte i denne klassen i et OL. Det ønsker Emil Forslund og Julia Jacobsen å gjøre noe med. De utgjør nå det nye KNS-laget i 470-klassen.

– Vi vil på ny introdusere Norge til en fantastisk tomannsjolle, som gjennom årene har sett små justeringer. Klassen har nylig blitt omgjort til mix, altså at båten må seiles av en mann og en kvinne, sier Emil Forslund.

Hvem som er rormann og hvem som er gast er opp til hvert enkelt lag.

– Til nå ser man at cirka 50 prosent velger en kvinnelig rormann, og en mann som gast, mens den andre halvparten går for den motsatte kombinasjonen. Etter nesten et halvt år med tenketid, samtaler og planlegging bestemte Emil og jeg oss for å satse i denne båtklassen, med meg selv som rormann og Emil som gast, sier Julia Jacobsen. Og hun er ikke tilbakeholden med å røpe hva det store målet er;

VIL TA OL-GULL I LOS ANGELES I 2028

– Målet er å ta norsk gull i OL i Los Angeles i 2028. Det er et stort og hårete mål, men vi tror på at med den rette innstillingen, de rette støttespillere, og guts, så er dette ikke umulig. For oss begge har OL vært en drøm siden vi var små, og det er virkelig stort at vi endelig kan ta de første stegene som skal til for å nå dette målet, sier Julia.

Julia har seilt tomannsjollen 420 siden 2019.

– Denne båtklassen finnes ikke i Norge, så når jeg flyttet med familien min til Hong Kong i 2018 kom muligheten for å seile denne jollen, som da var en etablert klasse der. Jeg trives ekstremt mye i denne båten, og det er der min interesse for 470 kommer fra, sier Julia.

Hun hadde lenge vurdert hvilken klasse som kunne være aktuell for henne som seniorseiler, men landet altså på 470.

– Med min bakgrunn fra 420-klassen ble det tydelig at 470 trolig var veien å

61

gå, men det var jo en liten hake at ingen i Norge lenger seiler denne båten. Emil og jeg vokste opp med Optimisten, og hadde seilt mye mot hverandre da vi var yngre. Jeg ønsket å se på muligheten for om jeg og Emil kunne satse sammen i 470-klassen. Vi fant raskt tonen, og kom i gang med planlegging og logistikk-forberedelser til vår første prøveseiling i juni. Vi seilte i Gøteborg og fikk muligheten til å bli trent av de svært dyktige og tidligere 470-seilerne Carl-Fredrik Fock og Mathias Ramm. Dette ble et veldig vellykket samarbeid, og siden har det vært full fart, forteller Julia.

Emil startet seilkarrieren i Optimisten,

og seilte Optimist i sju år. Deretter seilte han Laser 4.7, før han begynte å seile 29er i 2019.

– Jeg seilte 29er ut 2019, og byttet makker foran 2020-sesongen. Fram til 2022 har jeg seilt 29er med Balder Støen, og hatt muligheten til å være med å kjempe i verdenstoppen. Ellers har jeg seilt mange andre båtklasser som J70, J80, Yngling, Albin express, 49er og Kracer 40, sier Emil.

Julia og Emil har seilt for fullt ut dette året i 470, med blant annet VM i oktober i Israel (60.plass).

«Dette er både fysisk krevende og utrolig gøy»

TRENER MED SVÆRT RUTINERTE SEILERE

– Senere i vinter ser vi fram til å seile for det meste i Lanzarote under ulike treningscamper, med blant annet de svenske, sveitsiske og britiske 470-lagene. Vi prøver å få seilt så mye som mulig, og delta i mange utenlandske regattaer. 470 mix-klassen består av veldig mange dyktige, men eldre seilere, så vi stiller nok som de aller yngste på startlinjen, sier Emil.

Et eksempel er den erfarne svensken Anton Dahlberg, som tok OL-sølv i 470-herreklassen i Tokyo 2020. Han vant nylig EM i Tyrkia med sin nye gast Lovisa Karlsson.

62
KARIANNE: Karianne Melleby. EMIL OG JULIA: Emil og Julia satser i 470. (Foto: Carl Fredrik Fock)

– Anton er 38 år og har mer seilerfaring enn oss to til sammen. Selv om dette føles ganske nervepirrende, føler vi oss utrolig heldige som kan seile mot såpass store stjerner som Anton og Lovisa, som vi lenge har sett opp til, sier Emil.

Så langt er det meste av satsingen deres som lag av veldig individuell karakter, siden 470 ikke er en etablert klasse i det norske seilmiljøet. Men de har bygget opp et tett samarbeid med begge de svenske 470-lagene, både som treningspartnere og logistikkmessig.

– Det er vi utrolig takknemlige for, og vi håper å bygge enda mer på dette samarbeidet i nærmeste fremtid, fortsetter Emil.

Et stort og litt mer kortsiktig mål for 470-seilerne er VM i Haag i Nederland neste år. Dette er ikke bare et verdensmesterskap, men også den første olympiske kvalifisering for alle båtklasser til OL til Paris 2024.

– OL i Paris er nok alt for tidlig for oss, og er ikke det vi satser mot i praksis, men likevel vil vi gi alt vi har mot neste års kvalifisering. Åpenbart er det uansett viktig for oss å gi det et forsøk, sier de to.

Emil er mest vant til å seile skiff, og han syntes overgangen til 470 var stor.

– UTROLIG HØYT NIVÅ

– Arbeidsfordelingen mellom rormann og gast er mer likt fordelt, i forhold til i 29`eren. I tillegg har 470 utrolig mange flere trimmuligheter enn hva jeg er vant til. Det betyr også mye båtmekk, tid på land og tekniske vurderinger som vi begge trives veldig godt med. Det sies at 470 er en av de mest slitsomme klassene i forhold til mekk, og dette har vi allerede kjent godt på, sier han. Men den aller største forskjellen mellom skiff og 470 er imidlertid motstanderne, skal vi tro Emil.

– Den aller største forskjellen vil jeg si er konkurrentene vi seiler mot. I 29`er seiler man kanskje i snitt 2-4 år før man slutter for så å gå videre til en annen klasse. I 470 er det derimot mange seilere med mer enn 15 års erfaring i klassen. Dette er noe som gjør at nivået er utrolig høyt, og det er spennende å dele startlinjen med såpass store stjerner og dyktige seilere, sier han.

Som tidligere nevnt er forskjellene

Julia opplever i overgangen fra 420 til 470 mye mindre.

– For meg er forskjellen mellom 420 og 470 relativt små, så tilpasningene har nok ikke vært like store for meg som for Emil. Den største forskjellen er nok størrelsen, og den fysiske krevende siden av båten. Det er store seil og mye som må dras og pumpes til enhver tid. Dette er både fysisk krevende og utrolig gøy! slår Julia Jacobsen fast.

KARIANNE MELLEBY: – FLOTT AT KNS SATSER I 470 IGJEN

Da Karianne Melleby og Siren Sundby ga seg pga. henholdsvis jobb og familie på Karianne, og studier på Siren, skulle det altså gå 17 år til KNS igjen satset i 470-klassen. Det syns Karianne er flott.

– Det er veldig gøy at 470 har blitt en mixed klasse. Julia og Emil ser ut til å ha fått på plass et godt team i rekordfart, og de er allerede i ferd med å etablere seg i klassen. Det blir spennende å følge dem videre, sier Karianne Melleby.

REN UAVHENGIGHET - Med løsninger fra Farco Vi har 20 års erfaring med strøm ombord, og har alt du trenger for å få mer strøm ved hjelp av ren energi til båtturen. Se Farco.no! RABATTKODE FOR KNS-MEDLEMMER: KNS

To KNS-lag på Mesternes Mester-pallen

Under Norges Seilforbunds Mesternes Mester ble det i år både gull og bronse til KNSere.

Vi gratulerer KNSseilerne Christen Horn Johannessen, Sigurd Hekk Paulsen, Børre Hekk Paulsen & Kristoffer Spone med seieren i Mesternes Mester og med kongepokal. Andreplassen gikk til fjorårets vinnerlag, som består av Morten Helgesen, Eivind Rubinstein, Petrus Eide og Peder Nergaard (alle fra Fredrikstad SF). Tredjeplassen gikk til Melges-laget med Peder Jahre (Tønsberg SF), Marius Falch Orvin (Fredrikstad

SF), Sivert Denneche og Bjørn Mørland Pedersen (begge fra KNS).

Det var 36 lag som deltok. På fredagen og tidlig lørdag var det innledende seilaser, før de 10 beste gikk videre til en finale. I finalen var det tre race, alle starter med null poeng, og det beste laget etter tre race – vant.

Det var hele 10 KNS-lag som hadde kvalifisert seg, fem av disse kvalifiserte seg til finalen.

4. plass – Wazsp Gutter med Anders Hylen Klippenberg, Aleksander Klippenberg, Jacob Wærstein (alle KNS)

og Morten Røysland (Risør SF)

7. plass – Killing med Kristian Nergaard, Trond Solli-Sæther (begge KNS), Espen Stokkeland (Færder SF) og Tomas Mathisen (Risør SF)

8. plass – Yngling med Eivind, Karianne, Sigurd Melleby (alle KNS) og Jacob Undrum (Tønsberg SF)

10. plass – J70 med Ragna Agerup, Lillan Agerup, Marie Lothe og Halvor Hamran (alle KNS)

Premieutdelingen fant sted under den store Seilerfesten på Vippa lørdag kveld.

64
VINNERLAG: Sigurd Hekk Paulsen, Børre Hekk Paulsen, Christen Horn Johannessen og Kristoffer Spone vant Mesternes Mester og sikret seg Kongepokal (Foto: Morten Jensen/NSF)

Bli med på seilcruise på Amerikas flotte østkyst

Sommeren 2023 arrangerer North American Station (NAS) «New England Cruise», hvor du som KNS-medlem har anledning til å bli med. NAS og de Nordiske klubbene KNS, KSSS, GKSS, KDY og NJK har hatt et tett samarbeid i mange år.

Cruiset skjer mellom 1.juli-14.juli, hvor det skal seiles langs den flotte, amerikanske østkysten. Cruiset starter i Newport, og går innom blant Cape Cod & the Islands, øst for Rhode Island, sør for Boston, Martha`s Vineyard, Nantucket, og Buzzards Bay. Det er lagt inn spennende arrangementer på de ulike destinasjonene, som for eksempel besøk hos President Kennedy`s sommerresidens Hyannisport. Det blir også tid til å være turist, og utforske skjærgården utenom det oppsatte programmet (se fullstendig program nedenfor).

Foreløpig er det 160 personer som har meldt seg på, derav seks fra KNS, fordelt på 37 båter (15 chartrede).

KNS chartrer fire båter til arrangementet, der det er plass til to par pr. båt. Prisen pr. båt blir mellom $5000-7000 pr. par, avhengig av båtens størrelse.

Arrangøren gir også deltakerne mulighet til å booke seg inn på en 147" tremastet skonnert med 18 dobbelt lugarer, besetning og kokk. Hver kabin har eget bad og aircondition. Prisen vil være ca. $13500,-. Om du er interessert i

mer informasjon om dette kan du sende en helt uforpliktende mail til Nick Orem (NAS) på nickorem@gmail.com.

Deltakeravgift er minimum $1200 pr. person ($800 for barn under 18) depositum på $600 betales ved påmelding til NAS og vil bli refundert ved eventuelle kanselleringer før 30.november 2022.

Ta gjerne kontakt med Håkon Ingvaldsen på tlf 909 39 099 for mer informasjon.

PROGRAM:

2.juli: Newport – Åpningsmiddag på New York Yacht Club Harbour Court. Her blir det tid til å være turist i Newport.

4.-5.juli: Edgartown, Martha`s Vineyard. Den amerikanske nasjonaldagen, 4.juli parade. Grillfest på Chappaquiddick Beach Club. Stort fyrverkeri som markerer uavhengighetsdagen.

8.juli: Nantucket, «hors dòeuvres» og cocktail på Nantucket Whaling Museum.

10.juli: Besøk på Hyannisport eller President Kennedy`s sommerresidens.

11.-12.juli: Cuttyhunk Island, en liten øy i bunnen av Buzzard´s Bay, ut mot Atlanterhavet.

Skalldyrmiddag, krepsdyr, østers, reker , muslinger osv, og flytende cocktailparty. Mulig stjerneflåte.

Deltakerne er selv ansvarlig for å melde seg på cruiset.

Har du lyst til å seile langs USAs nydelige østkyst, med unike opplevelser i et profesjonelt opplegg, sammen med familien eller som par? Da bør du melde deg på så raskt som mulig, for det er begrenset med plasser.

14.juli: Tilbake på Newport.

Avslutningsmiddag på historiske Fort Adams, med utsikt over Newport havn. Det er noen dager imellom hver begivenhet, så det vil være mulighet for å ligge i havn, eller å utforske kysten.

65
IDYLLISKE Chappaquiddick Beach Club på Marthas Vineyard.

Irenes bysse går Under

Dette blir en litt annerledes bysse. Jeg har lyst til å dele denne opplevelsen fra et restaurant-kjøkken i særklasse.

66
IRENES BYSSE

Det er helt magisk å komme ned i Under og se hav og fisk gjennom de enorme vinduene. Kjøkkenet er helt åpent mot restauranten avdelt med en øy. Her starter forberedelsene til dagens middagsservering seks timer før gjestene kommer. 18 retter skal serveres hver gjest.

Det oser renslighet og orden i kjøkkenet. Arbeidsdagen til de elleve kokkene begynner med planleggingsmøte. Etter møtet er alle fokusert på sine arbeidsoppgaver og går til sin «stasjon».

Jeg har fått lov å følge Mathias, fra Uruguay, som skal tilberede dagens «fiskepudding».

Her kommer oppskriften: En av ingrediensene er blåskjellkraft/ fløte. Den lager du først og avkjøler.

• Ingredienser til blåskjell-fløte:

• 1 kg blåskjell

• 0,8 l vann

• Fløte

Kok blåskjell og vann under lokk i 45 minutter. Sil deretter væsken av. Bland like deler blåskjellkraft og fløte. Avkjøl til 4 grader.

Mathias hadde selvfølgelig blåskjellfløte ferdig laget og målte bare opp det han trengte.

Ingredienser til fiskepudding

• 600 g kolje/hyse-filet.

• 14 g fint salt

• 24 g tørket bokhvete/koji pulver (ristet

bokhvetemel)

• 76 g potetmel

• 240 g helmelk

• 360 g blåskjell fløte

For å lykkes med fiskepuddingen, er det helt nødvendig at alle ingrediensene har kjøleskaptemperatur, ca 4 grader, dog ikke fra frossen tilstand.

Fiskefiletene renskjæres, fjern det grå fiskefettet. Filetene skjæres i terninger. Legges i blender (også avkjølt) og tilsettes salt. Kjør blandingen i 3-4 minutter.

Mathias forklarer meg underveis på en blanding av engelsk og spansk. Jeg henger over skulderen hans og nyter øyeblikket. Å få være en del av dette er spennende. Stålbenken er hele tiden skinnende blank og hver flekk tørkes raskt av med kjøkkenpapir. Nå blander du inn bokhvete/ og potetmel. Om du ikke får tak i bokhvete, fortvil ikke. Den har med smaken å gjøre og forandrer ikke konsistensen på fiskepuddingen. Tilsett helmelk og blåskjell fløten forsiktig. Nå må du ikke blende for lenge, da kan den bli for luftig og til sist skille seg.

Mathias har en spesiell flat sikt som blandingen gnis gjennom med en «sparkel». Han forklarer meg at dette gjøres for å unngå enhver form for biter i puddingen. Hos deg kan du bruke en vanlig sikt og en sleiv.

Om du synes dette blir for omstendelig, dropp det. Nå er røren klar til å legges i former og stekes. Bruk fantasien og bruk det du har, eller enkelt, bare en brødform. Sett i vannbad i forvarmet stekeovn, 150 grader i ca 1 time. På Under blir denne fiskepuddingen servert på en helt spesiell måte. De har fått laget unike former i silikon, formet

som blåskjell. Og fargen på selve skjellet lager de ved å blande blekk fra blekksprut med noe av fiskefarsen. Prosessen er imponerende; når skjellet er laget i formen, fylles det med den lyse innmaten. Når de er ferdig steamet i 24 minutter, lukkes de, og serveres (1 skjell), som bildet viser, med blåskjellfløte-saus. Noe bildet ikke viser er modnet silderogn som er blandet med en dressing av sukkertare-buljong og østers vann. Dette er eksotisk, og må bare nytes.

Dette er en av 18 retter som serveres på Under.

Kjøkkensjef Nicolai har mange gode råd og regler når det gjelder riktig behandlingen av fisk. Og vi lytter gjerne. Rå fisk skal ikke i kontakt med ferskvann og heller ikke i direkte kontakt med is. Om den skal oppbevares kjølig på is, legg tang mellom isen og fisken.

Bruk tørkepapir for å rengjøre. Forklaringen på dette rådet er at de gode enzymene som har med holdbarhet å gjøre, forsvinner ved bruk av ferskvann.

Fjern alt blod. Klipp av gjellene. Dette gjelder særlig på makrell. Ikke oppbevar fisken i plast. Bruk papir eller metall.

Jeg håper å komme tilbake med hvordan utnytte den store resursen som tang og tare er. Tangsesongen er om våren, selv om det også finnes noe høsttang. På Under benytter Nicolai Sukkertare, Grisetang, Dokke, Søl, Blæretang (blærene som erter) og Sagtang.

Mens vi sitter ved et av bordene i restauranten og suger til oss lærdom svømmer en fargerik Rognkjeks forbi. Nicolai forteller at den har et rede på bunnen rett ved oss. Det er i øyeblikket egg i redet, og det er hannen som passer redet.

67
SILIKONFORMENE er fylt med den sorte fiskepuddingen som skjellets skall. Her fylles skallet med skjellmaten. FOR Å FÅ FISKEPUDDINGEN helt fri for klumper benytter Mathias en flat sikt og en sparkel.

Irenes Bysse KVESSER KNIVENE

Irenes Bysse går denne gang «Under». Det får være Byssas julepresang til alle dere lesere. En utvidet reportasje fra en annerledes restaurant... Som dere sikkert har skjønt, vi skal til Lindesnes, til Europas første undervanns-restaurant «Under». Den ligger ved siden av Lindesnes Havhotell på Spangereid, 11 km fra fyret.

68
HER SER DERE SØRLANDETS NYE ATTRAKSJON, «UNDER». Beliggende en kort gange fra hotellet hvor bildet er tatt fra. Tegnet av arkitektfirmaet «Snøhetta».

DET STORE KRYSTALLKLARE

ut mot naturen utenfor er 26 cm tykt. En lyr ønsket oss velkommen. Det hele er som tatt ut av en «Jules Verne» roman. Veldig spennende å befinne oss fem meter under havoverflaten.

HER SER DERE KNIVENE SOM SKAL TESTES. Tre av dem er fra Gerber, USA og den til høyre fra Fiskars, legg merke til slira på den blå Gerberkniven, den har nemlig et bryne fastmontert. Lyren i bakgrunnen skal ikke fileteres....

25 000 tonn i tredje etasje pris ca 80 millioner kroner.

– Ambisjonene er å bli en del av økosystemet, og å bidra til en bedre hverdag og ikke forstyrre naturen mer enn nødvendig. Men, vi kjører bil til jobben....

Det er kjøkkensjefen på «Under», Nicolai Ellitsgaard, som forteller. Han ble hentet fra Rosfjord StrandHotell. – Dette var en sjanse i livet jeg ikke kunne si nei til. Å kunne være med på et slikt unikt prosjekt helt fra begynnelsen, var helt fantastisk. Vi skal kaste minimalt med mat.

Som eksempel nevner han:

– Det som blir renskåret fra jordskokk, tar vi vare på. Dette legges til modning i seks måneder på 60 grader, deretter 6 mnd på 4 grader. Det blir til jordskokkpuré.

– Selvsagt er orden, renslighet og gode arbeidsforhold noe vi nulltoleranse overfor. Hvert år tar vi inn lærlinger. Fra hele verden får vi søknader, og på «Under» har vi nå kolleger fra mange spansktalende land. Disse bringer entusiasme, engasjement og bidrar med nytt syn mange ganger.

dog henter vi noen skjell fra Bergen og litt grønnsaker fra både Rogaland, Telemark og Østlandet.

Eierne, som satset på dette Undervannseventyret, er brødrene Stig og Gaute Ubostad.

Med reportasjer i magasiner og aviser i verden, er «Under» på rekordfart blitt en internasjonal kjendis, og en av Sørlandets største attraksjoner.

Nicolai fortsetter:

– Maten, vi serverer, skal være kortreist. Vi har fokus på lokal mat. All fisk, skalldyr og tang høstes her i nærheten,

De er fjerde generasjon hotelldrivere av Rosfjord Strandhotell i Lyngdal. I 2013 kjøpte de det konkursrammede Scandic hotell, og døpte det Lindesnes Havhotell. Turbobrødrene mente de måtte skape og utvikle noe spektakulært, for å øke interessen for å overnatte på hotellet. De fikk idéen om en restaurant under vannet. Ja, Jules Verne kunne ikke hatt bedre visjon.

Kommunen så potensialet, var ikke vriene, og «Snøhetta» fikk oppdraget blant mange konkurrenter.

Stig Ubostad kommer som bestilt innom. Han kan tilføye: – Vi skal servere og presentere

69
VINDUET
reportasjer i magasiner og aviser i verden, er «Under» på rekordfart blitt en internasjonal kjendis»
«Med

Sørlandet. Det skal være en opplevelse å komme til «Under». Ikke bare å sitte her, fem meter under overflaten og å kunne følge med på livet utenfor de krystall-klare vinduene, som er 26 cm tykke, men du skal få servert noe du aldri har smakt tidligere. 18 forskjellige retter og 10 viner skal sørge for at du ikke glemmer besøket her. Det skal være god mat, men ikke så kreativ at det ikke er gøy å smake! I tillegg til hva havet kan tilby, høster vi fra land også. Det er sesongbasert, sjøfugl, villsau og andre retter fra lokale produsenter, forteller han.

– Vi legger ikke skjul på at dette har vært et dyrt eventyr. Etterspørselen er stor. Ja, før åpningen i 2019 hadde vi 7 000 forhåndsbestillinger. Godt hjulpet av fine avisomtaler i hele verden. «Under» har tilført hotellet det spektakulære vi satset på, og med god mat, vin og mange gjester, går regnestykket opp.

Det er her, i disse omgivelser, at Irene fra Byssa skal assistere dagens rett. Godt hjulpet av en ledestjerne fra Michelin som funkler på den kulinariske himmel.

VI PRØVER FILETERINGS-KNIVER

Årsaken til at vi valgte «Under» som «hjelpeBysse» denne gang er egentlig en forespørsel fra det finske kjempeselskapet «Fiskars» som ble etablert allerede i 1649. De ville ha oss til å teste filet-kniver. Som båtblad tenkte de at mange av våre lesere

fisker og ville lære mer om å filetere fisk på en skikkelig måte og samtidig lære hva godt verktøy er verdt.

Vi i redaksjonen tok spørsmålet videre. Hvem er vel bedre skolert enn mannskapet på «Under»? Kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard tok det sporty og på strak arm. «Men, hva hvis knivene får dårlig karakterer?»

Knivene han skulle teste var tre forskjellige fra Gerber USA og en av Fiskars egne. Dere vil se av bildene både alle knivene og de forskjellige fisk som hadde ulik grad av vanskelighet.

Alt ser lett ut, i hendene på fag folk. Og det er Nicolai. Ansiktsuttrykket hans etterhvert er lett å tyde...

– Oi, denne er skikkelig skarp, med fin fleksibilitet i bladet.

Han siktet til den ene av Gerbers kniver. Den med grønt skaft. Han hadde testet de med blått skaft først. De var siste modell med bryne innbakt i sliren.

– Legg merke til hvor lett denne kniven følger rygg og sidebena. De to andre er for stive i bladet, sikkert mer velegnet til utbening av vilt.

Han fileterer lysing, breiflabb, sei, piggvar og makrell. Det er en imponerende forestilling. Ikke kjøtt igjen på skroget, perfekte fileter. Selv er vi noe misunnelig. Klart, vi greier det fint.

Til husbruk. I denne restauranten

70
KJØKKENSJEF NICOLAI ELLITSGAARD har funnet sin favoritt: Gerbers fiskefilet-kniv med grønt skaft. Han sier: – Kniven er passe lang, veldig fin flex (bøyelighet) og lett å få feeling med redskapen. Se for øvrig testresultatet i saken. SJEFEN I BYSSA OG BREIFLABBEN. Irene er øverst i bildet.... PIGGVAREN ER FØRST UT. Her er det mye erfaring i håndlaget. Det ser utrolig lett ut, når Nicolai fileterer. HER ER DET IKKE MYE KJØTT IGJEN. Fantastisk filetert.

hadde ikke vi fått jobb...

– Jeg vil konkludere, sier kjøkkensjefen.

– De to Gerberknivene med blått skaft er for stive til fiskefiletering, terningkast 4, særlig den korte, som sikkert er fin til vilt, terningkast 2. Fiskars egen kniv er på ingen måte på linje med den som vant. Den har fin flex, altså bøyelig, men

håndtakets utforming gjør at jeg ikke får kontakt med bladet, og feelingen i knivspissen. Den funket greit på en av fiskeslagene. Jeg gir den terningkast 3. Særlig fordi den var den skarpeste.

Vinneren er i særklasse, Gerbers med det grønne skaftet. Den er akkurat passe lang, nydelig flex og et supert håndgrep. Terningkast 6.

Vi vil prøve å konkludere også: Trening gjør mester? Hmm, ja, vi får se. Trene må vi, nå har vi ihvertfall fått en times privatundervisning. Meget imponerende. Nesten gøy å se hvor lett det kan gjøres. Det å bruke fleksibiliteten i bladet er nytt for oss. Neste kurs bør være å sette opp en kniv og å holde den skarp.

71
HER ER HELE GJENGEN SAMLET «UNDER» VANN. Seilas' Irene fra Byssa ble tatt godt imot.
Grundig Ski Yachting 24-25 Mars Oslo Meld deg på eventet for å få med deg viktig informasjon!
Verdens første integrerte mikrofiberfilter En tredjedel av mikroplasten i havet kommer fra syntetiske fibre. FiberCatcher™ bidrar til å redusere mengden mikrofiber som forsvinner ut med vannet i vaskemaskinen når du vasker på syntetiske programmer. FiberCatcher™ fanger opptil 90% av syntetiske fibre. Les mer på www.grundig.no
74
F.V: Oda Sverre, Pawel Hlavaty, Christian Linnerud og Mina Mobekk.

IQFoil-VM i Brest:

– Tok med meg mange læringspunkter

Oda Sverre (18) har slitt seg gjennom en sommer preget av kyssesyke. Det bar også resultatene IQFoil-VM i franske Brest i oktober preg av, men for Oda handlet det om alt annet enn resultater.

IQFoil-seiler Oda Sverre pådro seg kyssesyken under en regatta i Nederland tidligere i sommer. Det begynte med streptokokker i halsen og hun ble gradvis redusert og etter hvert helt fysisk satt ut. Dermed ble sesongen videre preget av mindre trening enn planlagt.

– Jeg hadde planer om å konkurrere hele sommeren. Jeg måtte stå over et test-event i Haag. Men jeg ønsket å være med til VM i Brest, selv om jeg ikke hadde fått trent så mye, og kroppen ikke var helt hundre prosent, forteller Oda.

Etter å ha diskutert situasjonen med trener Peer Moberg, ble de enige om at mesterskapet var en fin anledning til å lære, og så fikk Oda heller være mindre resultatorientert.

– Jeg tok det dermed som et rent treningsevent, sier Oda, som endte på en 68.plass totalt, og var med i sølvfeltet på finaledagen.

FIKK ØVD PÅ Å LEDE

LØP I SØLVFELTET

– Det var lærerikt å være med i silver fleet. Her kunne jeg opparbeide meg litt ledererfaring, det vil si en god mulighet til å lede løpet og ta egne valg.

Hun forklarer at den største forskjellen på gullfeltet og sølvfeltet er at det gjøres langt mindre feil i gullfeltet.

– Der er det mer perfekt seiling. De

beste seilerne er jo folk som har dette som jobb og får lønn for å seile, sier Oda, og understreker at hun følte det var svært lærerikt å være med.

– Første dagen var litt skuffende for min del, kanskje ikke for selve resultatet, men jeg var litt rusten og da blir man litt stresset. Under mesterskapet hadde jeg jo ikke forbedret meg de siste månedene selvfølgelig. Jeg kunne ikke gjennomføre pumpedueller i starten av racene. Det tålte jeg ikke. Men, man blir jo ivrig, så etter den første dagen skjønte jeg at jeg måtte justere litt, og tenke smart. Jeg tok med meg mange gode læringspunkter, som for eksempel å håndtere at det var mye strøm, sier 18-åringen

Gjennom regattaen følte Oda at hun gjenfant roen, og at hun merket på stressnivået at hun seilte uten resultatpress.

– Man er jo vant til at man fram mot et OL må prestere for å være med i kvalik osv., sier hun.

KJEMPEINNSATS AV MINA MOBEKK

For Oda var det viktig å være med i VM også av andre hensyn enn læring.

– Jeg syns det var utrolig hyggelig å se igjen folk og venner fra hele verden, som du møter år etter år. Det er faktisk helt unikt. Det var også hyggelig å bo sammen med Christian (Linnerud) og Peer. Det er gøy å være tilbake. Nå kan jeg begynne å trene igjen, og etter hvert komme hjem og forberede treningsvinteren der jeg skal

bli sterkere, sier Oda, før hun passer på å skryte av KNS-kollega og venninna Mina Mobekk, som kom til gullfeltet, og havnet på 36.plass totalt.

– Det var fint at Mina gjorde det bra. Vi går på samme skole og trener mye sammen, og det er selvsagt nyttig for meg å vite hvor hun står. Vi jobber mye sammen, sier Oda.

Mina Mobekk sier i en kort kommentar følgende om VM-innsatsen sin;

– VM var gøy og lærerikt, men også tøft. Det var vanskelige forhold, med skiftende og kastende vind. Alt i alt er jeg fornøyd, men håpet på å seile bedre. Jeg har lært mye, og fått se hva jeg trenger å øve på. Jeg er derfor ekstra gira på å trene hardt denne vinteren og jobbe med det jeg trenger å forbedre.

Christian Linnerud kom på 65.plass totalt, og hadde dette å si om VM-opplevelsen;

– Vi hadde for det meste 4-10 m/s da vi seilte, og mye strøm. Det var utfordrende vindretning da toppmerket lå helt oppe i land. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med gode enkeltresultater, som to tredjeplasser i kvalifiseringen og to førsteplasser i sølvfeltet. Jeg endte til slutt på 14.plass i U21 av 60+, og 65.plass overall. Jeg er motivert for vintertrening, det er mye å glede seg til!

75

Reisebrev fra Beluga

76

Søndag 20. november lettet guttene på S/V «Beluga» anker fra Las Palmas på Gran Canaria for å legge ut på den store kryssingen over Atlanteren. Henrik Nicolai Haaland (20), Joachim Bergsbakk (20), Albert Pedersen Eikrem (20) Enzo Zachariasen Line (19) startet på sitt livs eventyr to måneder tidligere, da de la fra kai på Dronningen med familie og nære venner tilstede, som vinket og ønsket

guttene god reise.

– Vi er mange norske båter på tur, og spesielt her i Las Palmas har vi vært en stor gjeng som har spilt fotball og samlet oss på kveldene, kunne Joachim Bergsbakk fortelle til kns.no mens de var på Gran Canaria.

– Ved siden av alt det sosiale har vi den siste uken forberedt båten og oss selv til den store kryssingen. Vi har blant annet lastet båten med 480 liter vann, store mengder tunfisk og pasta og pesto for flere

uker, sa Joachim videre. Da de forberedte Atlanterhavskryssingen så værmeldingen ekstremt bra ut, og at de kunne få 10 sekundmeter hele veien fra Kanariøyene til Barbados, hvor de sikter på å treffe land.

Seilas og kns.no vil følge med på S/V «Beluga» framover.

77

Kurs og trening

KNS tilbyr kurs og trening for voksne og ungdom på alle nivåer, fra nybegynner til regatta. Ønsker du å lære å seile, bli en bedre seiler eller lære deg regattaseiling? Benytt muligheten og meld deg på et KNS-kurs.

Seilkurs

for voksne og ungdom 2023 vår og høst

Det er krav til medlemskap for å delta på kurs og trening. Mer info på kns.no.

Familiekurs for foreldre + barn - onsdag

6 ukers kurs i stor jolle som seiles av foreldre med barn  Krav til forkunnskap: Ingen, verken for foreldre eller barn Opplæringen blir gitt på barnas premisser.

Vindsurfing - Brettseiling for ungdom og voksne

Nivå 1 - Nybegynner – Brett – Onsdag

6 ukers Brettkurs for nybegynnere Grunnleggende brett opplæring Krav til forkunnskap: Ingen / Brett type: Starboard

Nivå 2 - Videregående – Brett – Mandag

6 ukers brett trening / kurs for voksne. Krav til forkunnskap: Må ha litt erfaring / kunnskap, kontroll på eget brett og seil. Brett type: Starboard

Nivå 3 - Regatta trening / kurs Brett - Tirsdag

6 ukers regattatrening på brett for voksne og ungdom Krav til forkunnskap; må kunne seile brettet i alle vindretninger Krav til medlemskap i boatpool brett for å kunne delta Brett type: Starboard

Joller og kjølbåt for ungdom og voksne

Nivå 1 - Nybegynner kurs:

MANDAG

6 ukers kurs med opplæring i 3 båttyper for voksne –16 plasser Grunnleggende seilopplæring med enbred innføring i 3 ulike båttyper. Krav til forkunnskap: Ingen. Båttyper: RS Zest, RS Quest, J/80

4 ukers kurs med opplæring i kjølbåt J/80 – 4 plasser Grunnleggende seilopplæring i modernekjølbåt 28 for med rullefokk og storseil. Krav til forkunnskap: Ingen. Båttype: J/80

TORSDAG

6 ukers kurs med opplæring i jolle, enmannsjolle og to-tremannsjolle –8 plasser

Lær deg å håndtere båt, seil og vind alene og sammen med en makker. Grunnleggende seilopplæring som gir en meget godforståelse. Krav til forkunnskap: Ingen. Båttyper: RS Zest, RS Quest

Nivå 2 - Videregående kurs:

TIRSDAG

6 ukers kurs for videregående i jolle, enmannsjolle og tomannsjolle – 8 plasser

Fokus på fintrim, båthåndtering, kommunikasjon om bord i båt med treseil. Krav til forkunnskap: gjennomført nybegynneropplæring. Båttyper: RS Zest, RS Quest

78

6 ukers kurs for videregående i kjølbåt J/80 – 12 plasser

Fokus på fintrim, båthåndtering, kommunikasjon om bord i båt, posisjoner om bord med tilhørende arbeidsoppgaver. Krav til forkunnskap: gjennomført nybegynneropplæring. Båttype: J/80

6 ukers kurs for videregående i jolle, enmannsjolle og tomannsjolle – 8 plasser

Fokus på fintrim, båthåndtering, kommunikasjon om bord i båt med treseil. Krav til forkunnskap: gjennomført nybegynneropplæring. Båttyper: RS Zest, RS Quest

Nivå 3 - Regatta trening / kurs

TIRSDAG

Regattatrening med deltakelse i KNS klubbregatta med jolle, enmannsjolle og tomannsjolle – 8 plasser

Fokus på båthåndtering, balanse, fart, baneseilas og vikeplikt. Krav til forkunnskap: gjennomført videregåendeopplæring. Krav til boatpoolmedlemskap for jolle. Båttyper: RS Zest, RS Quest

TORSDAG

Regattakurs i kjølbåt J(80 – 4 plasser

Fokus på båthåndtering, balanse, fart, baneseilas og vikeplikt. Krav til forkunnskap: gjennomført videregåendeopplæring. Båttype: J/80

Regattatrening i kjølbåt J/70

Fokus på båthåndtering, balanse, fart, baneseilas og vikeplikt. Krav til forkunnskap: gjennomført videregåendeopplæring. Krav til boatpoolmedlemskap for J/70. Båttype: J/70

79
TORSDAG

KNS-medlem seiler «The North Atlantic Solo Sail Loop»

Etter mer enn 12 000 nm hvorav ca 6 800 som soloseiler, kom Jan Nilsen og «Tiramisu» tilbake til hjemmehavnen i Søgne, Sørlandet, fredag 19. august klokken 07:00.

AV

«D

et ble sjampanje til frokost den dagen».... De færreste

av oss kan vel verdsette denne turen og prestasjonen. Vi kan jo prøve, særlig etter å ha lest denne historien:

I USA har de et uttrykk for det som ange har på sin «Bucket List», nemlig The Great Loop, som er å seile The Intracoastal Waterways, som omfatter The Great Lakes, Kanadiske kanaler og elver i USA innland. Denne turen lå langt unna Jans rute, men han fant sin egen:

«The North Atlantic Solo Sail Loop». Han er så fornøyd, at han synes den bør

80
EN LANG DRØM er i ferd med å våkne. Jan har stilt seg i baugen. Vi ser Verrazano Bridge i bakgrunnen. Det bruser i blodet, KNS-flagget vaier stolt på hekken. Han har seilt langt nå, Jan. Å legge til kai i New York er en stor greie. HER ER RUTA TIL KNS-MEDLEM JAN NILSEN. Vel, altså han tar ikke med turen fra Søgne på Sørlandet...

bli et begrep. Jeg lar hovedpersonen selv uttrykke seg:

Jeg er født i Farsund og begynte å seile i 10-års alderen. Turen dere har fått presentert, begynte i 2018. Jeg kastet loss i Søgne 28. april, med kurs for Ijmuiden utenfor Amsterdam.

Derfra seilte jeg til Cherbourg. Dette er kjente farvann for oss, ettersom jeg og min kone i mer enn 10 år har seilt til Bretagne/ Nordmandie eller sydkysten av England i våre sommerferier.

Jeg lot «Tiramisu», vår Bavaria 38 cruiser, bli liggende i Cherbourg til slutten av juni, da vår sommerferie startet. Turen gikk videre til La Curúna i Spania, med stopp i Roscoff, Bretagne. Vi kostet på oss noen flotte dager ved Islas Cies før vi seilte til Lagos på Algarvekysten. Dog med korte stopp i Cascais og Porto. Lagos ble vår hjemmehavn et par år inntil jeg ble pensjonist, og vi seilte ned til Puerto Mogan, på Gran Canari i november 2020. Planen var å seile til USA tidlig januar 2021, men på grunn av pandemien ble det ikke avreise før ti måneder senere.

Endelig, den 9. november kunne jeg trekke inn fortøyningene. Etter nesten et år i covid-modus. Den vakre, herlige havnen med sin duft av Bougainvillea forsvant snart under synsranden på vår kurs for Capp Verde. Tankene gikk til vår «Bucket List» og det øverste som var å seile under Verrazzano-broen i innseilingen til Manhattan, en bro jeg har løpt over tre ganger i NY-maraton. Planen var å seile til USA med en stopover i Karibia og vente på våren i nord. Under pandemien var det visa-restriksjoner til USA.

Med Predict Wind som router, gikk jeg sørover med et kort stopp på Cap Verde-øyene, hvor også deltagere i

ARC+-regattaen lå. Døgnet senere fortsatte jeg sydover til 10 gr Nbr, før kursen ble satt direkte til Martinique. Første uken var det rolige forhold, men så begynte squalls, kraftig vind og regnbyger, særlig om natten, selvsagt.

Som soloseiler med kun én lineær elektrisk autopilot, ble jeg mektig imponert over denne som kjempet i stor sjø, time etter time. Men, herligheten varte ikke lenge. Stort garn med svære plastbøyer hadde festet seg rundt kjøl og drev. Skumle dunkelyder forplantet seg i skroget. Ingen motor. Via Satnav tlf fikk jeg kontakt med norsk kystvakt. De fikk kontakt med ARC-flåten. En av dem «Walkabout» møtte meg da det lysnet... Her er utdrag fra deres radiolog:

«This is Walkabout, Walkabout, responding to another Seafarer in need ...12 days from Mindelo to Grenada.»

We shortened sails to slow down and altered course to meet him at daybreak. As is was becoming light, Tiramisus lights appeared a few miles to port. We had regular radiocoms to work out a plan how to help. The sea-state was pretty ugly, and us getting into the water to cut the fishinggear was impossible.

We could clearly see a large bouy just below the waterline midships. Jan, the

skipper got a boathook on it, but it was stuck. A similar bouy on the other side, a real mess.

Really interesting: He is a Norwegian Yacht, and he called the Norwegian Coast Guard to seek assistance over his Sat phone. They were able to identify that we were the nearest vessel, and gave him directions to get within contact-range. Then we arranged the rendezvous. All of this, 500 nm from nearest land. We have found, on this venture, what a close knit and supportive group sailors are. This shows that this doesn’t only happen i marinas, it happens in the middle of the ocean. But considering the conditions, Jan decided to proceed as it was. At least, we agreed that the gear would not do harm to the boat. After 2 hours we went different ways».

Jeg fortsatte med nedsatt fart og uten motor og ankret opp i Saint Anne på Martinique 3. desember. Der lånte jeg dykkerutstyr neste morgen og skar vekk styggedommen.

Turen videre gikk til Antigua, Siint Maarten og Puerto Rico. Der fikk jeg amerikansk cruising permit. Tanken nå, var å seile direkte til Norfolk, men vrient å finne et værvindu som passet.

Valget ble plan B og seile til Florida og å ta det pent nordover.

81
INDIAN HARBOR YACHT CLUB, GREENWICH, CONNECTICUT. Jan hadde før avreise tatt kontakt med KNS’ sekretariat og fått med seg mange KNS-vimpler. Alle disse henger nå på seilklubber langs den amerikanske øst-kysten. JANS SØNN, JOAKIM, har ni års fartstid etter sjøkrigsskolen. Han har krysset Altlanter’n mange ganger, både om bord på Statsraad Lehmkuhl og på fregatter.

«Tiramisu» kom til Halifax på Nova Scotia på seilasen nordover den 30. juni 2022, etter tre døgns seilas fra Provincetown på Cape Cod. Jeg hadde hatt ni fantastiske uker i New York/Long Island, med familietreff, flott 17. maifeiring i Sjømannskirken, lunsj i NYYC og veldig hyggelige besøk hos bekjente i Greenwich, Connecticut, hvor jeg lå i Indian Harbour Yacht Club.

Så mønstret mannskapet på (min kone Mette). Og ruten videre gikk til Sag Harbour, Shelter Island, Newport og Provicetown på Cape cod. I Newport fikk vi besøkt fantastiske NYYC igjen. Før avreise fire år i forveien fikk jeg med meg flere KNS-vimpler. Disse henger i alle yachtklubbene jeg besøkte på USAs østkyst. Fra KNS fikk jeg også med meg anbefalingsbrev til både New York og Manhattan Yacht Club.

NYYC har ingen avtale med KNS, så det ble en bekjent i den Norske Torskeklubben, som utrolig nok var medlem i NYYC, som inviterte oss på lunsj i de berømte lokalene. I Torskeklubben ble jeg bedt om å foredra om seilasen så langt. I Newport, derimot, ble brevet fra KNS tatt godt imot, og vi fikk flott omvisning i NYYC-Newport. Du fotograferer ikke under slike besøk...

Så reiste mannskapet hjem, og jeg fortsatte solo fra Halifax til Saint Johns på NewFoundland, en seilas på fire døgn. Mange norske båter hadde seilt nordover før meg, og disse var på vei til Grønland. Uten mannskap, valgte jeg å seile direkte til Europa. Den tok 16 døgn, til Guernsey. Seilasen var uproblematisk, dog passerte jeg gjennom tre lavtrykk. Disse lå nord for meg og ga meg skikkelig dytt. Særlig det siste dyttet kraftig i 48 timer.

Men, klart, det var deilig å komme i kjente omgivelser på øya. Nordover gikk det greit, måtte vente på gunstig vind noen dager i Cherbourg. Innseilingen til Ijmuiden er vrien, særlig midt på natten, med flere store tankbåter samtidig med sterke tidevannsstrømmer. Jeg avtalte over VHF med et lasteskip som også lå og ventet at jeg la meg etter ham.

Med autopilot ved roret og et waypoint like innenfor moloene, gikk det bra. Her var det bare å vente på riktig værvindu til Sørlandet. Jeg brukte mer enn de planlagte 50 timene. Mye på grunn av motvind. Men, i Søgne, ved den velkjente brygga, var det bare å sprette sjampanjen....

NYYC NEWPORT. «Mye takket være introduksjonsbrev fra KNS, ble vi meget godt tatt vare på». Her med kona Mette. Red. anfører: NYYC vet å verdsette gode prestasjoner.

ETTER FIRE ÅR

EPILOG:

TUR. Endelig hjemme i Søgne. En stolt seiler legger til.

Risikovurderingene før seilasen og vedlikeholdet av båt, rigg, motor og ror bidro til at det kun ble ett teknisk problem etter avgang fra Gran Canari. Det var en antenne-splitter som sviktet og sperret for

VHF-kommunikasjon. Da er en håndholdt super til problemet er fikset. Ellers har båten, en Bavaria 38 cruiser fra 2005, tatt vare på mannskapet under hele seilasen.

82
HER SER DERE BELIGGENHETEN TIL TIRAMISU: Norfolk Yacht and Country Club med vår venn Rolf Williams, Norsk konsul.

COMES E XHIL AR ATION W ITH TRUST

HELLYHANSEN.COM
ATLE LIE MCGRATH, MICHAEL ROTTENSTEINER & ALEKSANDER AAMODT KILDE, NORWEGIAN ALPINE SKI TEAM Aleksander Aamodt Kilde - Nor wegian Alpine Ski Team, knows it takes more than skill and tr aining to win r aces. It’s the tr ust he has in his team that allows him to succeed.

New Arcona 50

The new 50ft Arcona flagship is designed for ocean performance sailing. A joy to sail shorthanded, you can expect the highest standards of Swedish craftsmanship, strength, and safety throughout this yacht creating pure cruising pleasure and superb sailing performance.

The first Arcona 50 will be on the water in spring 2023. For further information, contact us on info@arconayachts.se or visit the Arcona Yachts stand at boot Düsseldorf, 21-29 January, where we will have the new Arcona 415 and the award winning Arcona 435 on display.

Articles inside

12.000 nautiske mil i «Tiramisu»

8min
pages 80-84

Irenes Bysse kvesser knivene

6min
pages 68-73

Kurs og trening

2min
pages 78-79

Reisebrev fra Beluga

1min
pages 76-77

Irenes Bysse går «Under»

4min
pages 66-67

Mesternes Mester

1min
page 64

New England Cruise

2min
page 65

Fullt hus på Linge-lansering

1min
pages 56-57

Pant og donasjon

1min
page 45

International Knarr Championship

3min
pages 46-47

KNS Historie

6min
pages 48-51

Avfallscontainere

1min
page 37

Historisk NM-gull i J/70

1min
pages 42-43

Den store Seilerfesten

1min
page 44

Woman Champions League i Sveits

4min
pages 28-29

Færder-legenden «Raja II»

2min
pages 26-27

Fullt norsk 69F-lag på gang

6min
pages 16-19

Innkalling til ordinært årsmøte

2min
page 25

Tidenes største Grundig Hankø Race Week

7min
pages 12-14

Resultatbørs 2022

3min
pages 10-11

Kalender 1Q 2023

1min
page 23

Ungdoms-VM på Kypros

1min
page 15

Leder

3min
pages 7-9

Helly Hansen Youth Award 2022

1min
page 24
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.