VL LITTERATUR 2017 - tir 14 nov

litter atur kart sjøuhyrene som forsvant Y Daniel mendelsohn om litteraturens DNA Y wicca moderne

Illustrasjon: Øivind Hovland

okkultisme Y fenomen Familien i litteraturen Y LEV Tolstoj moralist og refser

Er sigrid undset i ferd med å bli glemt?

vårt land

tirsdag 14. november 2017

2 Litteratur

Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945 Sjefredaktør/administrerende direktør åshild mathisen ashild.mathisen@vl.no Kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo alf.kjetil.walgermo@vl.no

Innhold 04

Bak fordomm Litteraturen tilbyr eit sterkt botemiddel mot ­intoleranse og framandfrykt. Det norske ­samfunnet må ikkje byggast på mistru. Bøkene kan gi oss meir kunnskap og meir empati.

Sigrid Undset på vei inn igjen?

12

Alf Kjetil Walgermo

Kvinneblikk på kristen idéhistorie

14

Daniel Mendelsohn

16

Wicca – heksenes religion

20

Kritikernes favoritter

22

Lev Tolstojs religiøse grublerier

24

Dette er den beste kristne sakprosaen

28

Gamle kart og sjøuhyrer

32

N

alf.kjetil.walgermo@vl.no

Illustrasjon: Nasjonalbiblioteket

Bushra Ishaq

36

Familien i litteraturen Illustrasjon forside: Øivind Hovland / Presentasjon: Sverre Egner Bruun

yleg slo Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? ned som ei bombe i den norske bokhausten. Kvifor vakte boka så stor merksemd? Jo, fordi nokon hadde tatt seg bryet med å kartlegge kva muslimar­sjølv meiner om viktige samfunnsspørsmål som likestilling, integrering og forholdet mellom religion og politikk. Mange fekk nok fordommane sine alvorleg rokka ved, som når Ishaqs undersøkingar viste at 97 prosent av dei responderande muslimane ønskjer full l­ ikestilling mellom kvinner og menn.

Hvem snakker for oss?, med undertittelen Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de?, er eit viktig dokument for vår tid. Der samfunnsdebatten om muslimar i Noreg kan vere prega av mistru og gruppeisolering, viser Bushra Ishaqs bok at noregskartet må teiknast på nytt. Noreg er ikkje eit land med grenser og barrikadar mellom ulike religiøse grupper. Noreg er eit land av norske borgarar, der mange vedkjenner seg ei religiøs tru. Og dei som kallar seg muslimar, er ikkje eit framandelement i ein kultur som inntil nyleg hadde ei statskyrkje og som framleis har eit verdigrunnlag bygd på kristen og humanistisk arv. Tvert om, dei har påfallande like meiningar som alle andre nordmenn.

Tankekors. Det burde vere eit alvorleg tanke­kors for norske kristne å sjå korleis muslimar i landet vårt blir mistrudde og tillagte motiv som er fjernt frå deira eigne. Har ikkje kristne sjølv

strevd med fordommar og opplevd å bli sett i båsar trongare enn i eit gammalt fjøs? Særleg dei av oss som vaks opp på andre sida av tusenårsskiftet har gjerne erfaringar med dette – i større eller mindre skala.

Likevel blir også Ishaqs undersøking mistrudd av mange. Jovisst, respondentane var få i forhold til dei mange som fekk tilsendt spørsmåla. Metoden har sine svakheiter, som så mange kartleggingar og undersøkingar. Men det er lite konstruktivt å nærmast avvise resultata Ishaq har kome fram til, fordi det kan stillast spørsmål ved metodikk og representativitet. Kanskje skulle vi heller reflektere rundt hovudfunna i undersøkinga, og teste oss sjølve på kva vi tenker om desse funna faktisk er i godt samsvar med røynda.

Kong Harald som rollemodell. Innvandringsdebatten i Noreg er så brennheit at eg ser meg nøydt til å hente fram kong Harald som rollemodell – ikkje berre fordi Per Egil Hegge er aktuell med ein oppdatert kongebiografi no i haust. Noreg har ein konge som vedkjenner seg ei evangelisk-luthersk ­­tru – kong Harald tok sjølv grep for at dette punktet i grunnlova ikkje skulle bli fjerna. Han har altså tatt tydeleg stilling i livssynsspørsmålet. Samtidig har han vore like tydeleg på at Noreg ikkje er eit land berre for evangelisk-lutherske kristne. Nei, ifølgje kongen trur nordmenn på «Gud, Allah, Altet og Ingenting», som han sa i den berømte talen frå i fjor.

Og for to år sidan inviterte kongeparet til gjestebod på Slottet, der representantar for 14 ulike livssyn var til stades – ei unik hending i europeisk samanheng. Det viser korleis kongen lukkast med å vere både verdibevisst og open – tydeleg på eiga tru og

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 3

ane open i møte med andre livssyn. Det gir ­t ruverde.

Når vi lærer meir om menneske med andre livssyn eller andre meiningar enn våre eigne, ser vi lettare dei verdiane dei bringer med seg til det norske samfunnet. Og vi risikerer faktisk også å lære meir om oss sjølve og vår eigen ståstad. Litteraturen er ein av dei beste læringsstadane vi har, ved sida av sjølv å vere ute og snakke med folk.

Gjennom bøkene aukar vi kunnskapen om og empatien for andre menneske, anten det er gjennom sakprosabøker som Bushra Ishaqs eller skjønnlitterære bøker som Sigrid Undsets.

Undset satt til side. Undset blir i våre dagar sjølv utsett for fordommar og tilsidesetting. Forfattar Thorvald Steen meiner nobelprisvinnaren i litteratur, ein av berre tre norske, rett og slett er undervurdert slik vi ser henne i dag.

«Med sin katolisisme og realisme faller hun utenfor både den nasjonalliberale, den feministiske og den modernistiske litterære kanon, som alle har hedersplasser i norsk litteraturhistorie,» heiter det i Store Norske Leksikons omtale.

I dette litteraturbilaget kan du lese meir om Sigrid Undset og Bushra ­Ishaq, til liks med blant andre Lev Tolstoj – klassikaren – og nye norske forfattarar som Heidi Linde, Line Nyborg og Kaia Dahle Nyhus. Vi har laga ein oversikt over den beste kristne sakprosaen gjennom tidene, ser på forholdet mellom kart og religion og skriv om kvinne­blikk på den kristne idéhistoria.

Her i leiarartikkelen vil eg også nytte høve til å gratulere Foreningen !les med 20-årsjubileumet dei feirar hausten 2017. Den ideelle organisasjonen jobbar for å fremje lesing i alle samfunnslag og aldersgrupper – eit viktig arbeid som må få gode vilkår i tida framover.

Litteraturen er ei samfunnskraft.

Sjølv om litteraturprofessor Jon ­Haarberg og andre meiner at han har utspelt si rolle som nasjonsbyggande kraft – jamfør debatten rundt boka Nei, vi elsker ikke lenger. Litteraturen og n ­ asjonen, som vi også har omtalt i avisa­– har han ikkje mista evna til å forme oss. Difor er bøkene viktige. Og vi i Vårt Land skal gjere alt vi kan for å gi lesarane våre grundig og eksistensielt­ litteraturstoff.

Illustrasjon: Marvin Halleraker

vårt land

tirsdag 14. november 2017

4 Litteratur

‘Ingenting er for stort for Undset’ Sigrid Undset fekk Nobelprisen i litteratur i 1928. I dag er det ikkje så mange som les ­henne lenger. Men det bør vi kanskje.

Runa Kvalsund

F

runa.kvalsund@vl.no

or dei fleste er Sigrid Undset forfattaren av trebandsverket om mellomalderkvinna Kristin Lavransdatter, som mange har lese på skulen – om ikkje anna.

For somme er ho også forfattar av romanane Fru Marta Oulie (1907) og Jenny (1911), og kanskje til og med bøkene om Olav Audunssøn. I dag er Undset-litteraturen ute av skule­pensum, så for den oppveks­ ande generasjon er det mogleg at namnet ikkje vekkjer særleg mange­ ­a ssosiasjonar.

Eldre generasjonar knyter henne kanskje til ei sterk, katolsk tru og eit konservativt kvinnesyn. Men at ho var ei sterk og viktig samfunnskritisk røyst, at ho hjelpte jødar å flykte under krigen, at ho ropte ut mot overgrep mot dei svake i samfunnet, det er det ikkje alle som veit lenger. Eller at ho skreiv om nettene medan ho sjølv jobba ni timars arbeidsdagar og oppdrog tre barn, deriblant Maren Charlotte

U

som hadde ei funksjonshemming.

Ho skreiv om kva det vil seie å vere menneske, om å elske, om å kjenne seg splitta, og om å aldri finne fred – anten det var i mellomalderen eller som kvinne i moderniseringas tidsalder.

Vanskeleg å plassere. – Ho må ikkje bli gløymt! seier forfattar og idéhistorikar Kristin Brandtsegg Johansen.

Ho er redaktør i tidsskriftet Gymnadenia og med i styret i S ­ igrid Undset-selskapet. No er ho aktuell med ei ny bok om Nobelprisvinnaren Sigrid Undset. Jeg har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset. A ­ rbeidet viste seg å innebere eit nytt møte med forfattaren for Johansen.

– Eg trudde eg skulle vende tilbake til noko eg kjende godt, for som så mange andre las eg Jenny og bøkene om Kristin Lavransdatter på vidaregåande, og eg har jobba med Undset før – men eg vart slått av korleis bøkene hennar greip meg på nytt.

Med denne nyoppdaginga følgde ei plutseleg uro for at ho skulle bli borte.

Fleire av dei Vårt Land har

snakka­med, ser også ein tendens til at folk ikkje lenger har noko særleg forhold til Sigrid Undset, mellom andre Liv Bliksrud, ­professor emeritus i nordisk litteratur ved UiO. – Folk meiner nok ikkje så ­mykje om Undset lenger, seier ho til Vårt Land.

Med tanke på kor radikal og enormt polemisk Undset var, kan ein jo undre seg over det. Mange kjenner seg nok likevel att i Bliksruds påstand, som ho utdjupar i Store norske leksikons Undset-artikkel: «Samlet viser forskningen at Undset er vanskelig å plassere.

Med sin katolisisme og realisme faller hun utenfor både den nasjonalliberale, den feministiske og den modernistiske litterære kanon, som alle har hedersplasser i norsk litteraturhistorie.»

Utdatert? – Sjølv om ho lenge var folkelesing og sto på pensumlister, har ho rett og slett vore oppfatta som utdatert i lang tid, seier Kristin Brandtsegg ­Johansen.

Noko av grunnen til det meiner ho vi kan finne i at store,

episke forteljingar som følgjer heile livslaup, generelt har vore ute av litterær sirkulasjon, og ikkje minst måten Undset tar kjærleiken på alvor. For hos Undset er det kjærleiken som gjer oss sterke, modige, lykkelege, sårbare og botnlaust ulykkelege.

– Eg hugsar eg gremma meg litt fordi eg elska bøkene hennar den gongen eg var student, det var jo modernismen som var i tida då. Undset fekk mykje kritikk frå universitetsmiljøa på 1970- og 80-­talet, og ikkje minst kjønnsforskarar fekk heilt kløe på ryggen, seier Brandtsegg, som sjølv har forska på Undsets rolle som samfunnsdebattant og hennar klåre posisjon som motrøyst til dåtidas kvinnesaksforkjemparar.

Også forfattar og Undset-biograf Sigrun Slapgard meiner mange ­sider ved Undset er gløymt fordi ho har falle utanfor kjende merkelappar og ikkje er blitt lese i eit riktig historisk lys.

– Ho var både radikal og konservativ, ei uvanleg ­intellektuell og driftig kraft i sin posisjon som leiar i Den norske­ forfatterforening,

Y

Folk meiner nok ikkje så ­mykje om Undset lenger.

Liv Bliksrud, professor emeritus i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo Illustrasjon: Øivind Hovland

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 5

Foto: NTB scanpix/NTBs krigsarkiv

Z Det er ingen tvil om at Sigrid Undset er ein ruvande skikkelse i norsk litteraturhistorie. Likevel går interessa for bøkene hennar i bølgjer, ifølgje Undsetkjennar­ane Vårt Land har snakka­med, og det er få som veit om omfanget av samfunns­ engasjementet hennar. Portrett datert cirka 1940.

vårt land

tirsdag 14. november 2017

6 Litteratur

Y

med eit kvinnesyn som framleis er omdiskutert, seier ho og meiner at Undset ikkje har fått nok anerkjenning for den pionerrolla ho hadde på fleire felt, for det internasjonale solidaritetsarbeidet ho stod for og for den skandinaviske fronten mot fascismen som ho reiste.

– Mellomalderverka Undset vann Nobelprisen for, blir rett nok framleis lesne – meir enn det som er mange forfattarar forunnt.

Etter krigen vart Undset bortpar-

kert, både av forfattarforeininga og etter kvart også til dels i litteraturhistoria.

Det var først i arbeidet med biografien Dikterdronningen: Sigrid Undset (Gyldendal, 2008) Slapgard skjønte kven Undset eigentleg var.

– Sigrid Undset var så utruleg mykje meir enn ho som eg lærte om på skulen, seier ho.

Inngangar. Om ein først skal gi seg i kast med å finne ut meir om

Undset og bøkene hennar, kor skal ein byrje? Litteraturen av og om Undset er omfattande, for trass i at ho har møtt motstand, er det jo forskarar og forfattarar som har jobba for å løfte henne fram, mellom anna med innhaldsrike biografiar og avhandlingar. Det er viktig at denne kunnskapen finst, men kanskje er det også lurt at det finst enklare og meir tilgjengelege inngangar til Undset. Dette var utgangspunktet for Jo-

hansen då ho sette i gang med det som er blitt ei lita bok på knappe 190 s­ ider, som ho skreiv ferdig på Bjerke­bæk på Lillehammer i sommar – det som var heimen til Undset og ungane hennar frå 1919 og fram til ho døydde i 1949. Det skulle vere midlertidig, men enda med at ho budde åtskilt frå ektemannen og far til barna, kunstnaren Anders Svarstad, resten av livet.

I Johansens Undset-bok er det naturleg nok mykje som

U

Måten Undset skildrar kvinner på, var kjemperadikal. Ho motsette seg ein tankegang som sette kvinnene på utsida av historia og gjorde dei til ofre.

Kristin Brandtsegg Johansen, forfattar og idéhistorikar­

Illustrasjon: Øivind Hovland

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 7

Forfattar og idéhistorikar­ Kristin Brandtsegg Johansen er aktuell med boka.

Jeg har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset.

(Kagge forlag)

Sigrid Undset Y Sigrid Undset (1882–1949) var ein av dei fremste og internasjonalt mest kjende norske forfattarar på 1900-talet.

Y Ho skreiv romanar og noveller med emne frå samtida, historiske romaner med emne frå mellomalderen og essay og a­ rtiklar som viser eit enormt ­samfunnsengasjement.

Y Foreldra var arkeologen Ingvald ­Martin Undset (1853–93) og Anna ­Marie Nicoline Charlotte Gyth (1855– 1939).

Y Dottera arva farens interesse for ­historie.

Y Gifta seg med målaren Anders ­Svarstad i 1912, og fekk tre barn med han, deriblant Maren Charlotte, som døydde tidleg, og Anders Castus, som falt i kamp mot tyskarane i 1940. ­Ekteskapet vart oppløyst i 1927.

Y Ho vart tilkjend statens diktargasje frå 1922.

Y I 1928 vart ho tildelt Nobelprisen i ­litteratur, hovudsakleg for dei historiske romanverka om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn.

Y Ho var leiar av Det litterære råd i Den norske forfatterforening frå 1933–35, og formann i foreininga frå 1936–1940.

Y Ho flykta til USA i 1940, og returnerte til Noreg i 1945.

Z Sigrid Undset ved skrivebordet i huset på Bjerkebæk, cirka 1920. Ho flytta hit i 1919 med dei to barna sine og eit tredje på veg, utan ektemannen og far til barna Anders Svarstad.

Foto: Alvilde Torp, Bjerkebæk,

W Sigrid Undset (i midten) fotografert i 1909 nokre dagar før ho drog til Roma, i leilegheita ho budde i Oslo med søstera Ragnhild Undset (til venstre) og mora CharFoto: Ukjent/Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem lotte, fødd Gyth.

set og kvinnesakskvinnene, som ønskte fridom frå hus og heim.

– Ho verkar bakstrevarsk og progressiv på same tid?

– Måten ho skildrar kvinner på, var kjemperadikal. Undset mot­ sette seg ein tankegang som sette kvinnene på utsida av historia og gjorde dei til ofre. Ho meinte at det føregjekk ei devaluering av kvinnenes tradisjonelle ansvars­ område i kampen for frigjering og sjølvstende, der kvinnesakskvin­

nene også nedvurderte kjærleik og morskap for å få kvinner ut i lønna arbeid.

Her er ho i utakt med tanke­ strøymingane i si eiga samtid, men Undset, som måtte forsørgje seg sjølv frå ho var seksten år gamal, visste kva ho snakka om. I ti år jobba ho nitimars dagar seks dagar i veka på kontoret til ingeniørfir­ maet Chr. Wisbech.

– Undset kjende seg ikkje att i kvinnesakskvinnene sin påstand

ikkje har fått plass, men det er særleg to ting ho vil vise nye (og gamle) lesarar: Kor tøff og uredd Undset var, og kor aktuell og ­moderne tematikken hos Undset kan vere.

Aldri offer. Undset var føre­ gangskvinne når det gjaldt å skil­ dre sterke, handlande kvinner med eigen vilje og fysisk begjær. Sam­ stundes får vi hos Johansen inn­ blikk i ein steil front mellom Und­

Sigrid Undsets hjem

om at kvinner ikkje fekk lov til å arbeide. Dei formulerte ideala sine ut ifrå situasjonen sin. For borgarskapets kvinner kunne det nok vere vanskeleg å finne pas­ sande arbeid, men det var ingen som hindra kvinner flest i å jobbe, anten dei kom frå landsbygda el­ ler høyrde­til arbeidarklassen. Det nye i Sigrid Undsets bøker var at ho skildra dei alminnelege, grå slitar­ ane blant kvinnene i Kristiania.

Y

vårt land

tirsdag 14. november 2017

8 Litteratur

Bibliografi Fru Marta Oulie, 1907 Den lykkelige alder, 1908 Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, 1909 Ungdom (dikt), 1910 Jenny, 1911 Fattige skjæbner, 1912 Vaaren, 1914 Fortællinger om Kong Artur og ridderne av det runde bord, 1915 Splinten av troldspeilet, 1917 De kloge jomfruer, 1918 Et kvindesynspunkt, 1919 Kransen, 1920 Husfrue, 1921 Korset, 1922 Olav Audunssøn i Hestviken, 1925 Olav Audunssøn og hans børn, 1927 Katholsk propaganda, 1927 Etapper, 1929 Gymnadenia, 1929 Den brændende busk, 1930 Ida Elisabeth, 1932 Etapper. Ny række, 1933 Elleve aar, 1934 Den trofaste hustru, 1936 Norske helgener, 1937 Selvportretter og landskapsbilleder, 1938 Madame Dorthea, 1939 Return to the future, 1942 (norsk utg.

Tibake til fremtiden, 1945) Caterina av Siena, 1951 Artikler og taler fra krigstiden, ved A. H. Winsnes, 1952 Kjære Dea, ved C. U. Svarstad, 1979

Y

Foto: Ukjent/ Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem

Kjelde: nbl.snl.no

Polemisk. Johansen kan forstå korleis dette kunne få reaksjonære utslag hos Undset, det var ikkje slik at ein kunne kombinere arbeid og morsrolle utan vidare på denne tida.

– Ho var svært polemisk og skreiv trassig og tvert, men eg gir henne rett i at kvinnesakskvinnene skisserte eit skeivt bilde. No måtte kvinnene velje mellom karriere og familie. Og er ikkje det noko mange­kan kjenne på i dag også?

Samstundes som Undset messa om korleis kvinna skulle vere kone og mor, valde ho sjølv kompromiss­ laust å velje å vere kunstnar – slik var ho eit døme på at ein kunne nå heilt til topps også som kvinne.

Utanfrå kan det sjå ut som Undset var splitta mellom sine reaksjo­ nære haldningar og måten ho levde livet sitt på. Liv Bliksrud er også opptatt av at ein må tolke Undsets konservatisme på riktig måte.

– Det ho først og fremst var

U

Undset og yngstesonen Hans Benedict Undset Svarstad, cirka 1930.

kritisk til, var moderniseringa av samfunnet i si tid, ei instrumen­ talisering og effektivisering som gjekk utover kvinner og barn. Sjølv om ho meinte kvinna var skapt til å få barn, forsvarte ho også retten til ikkje å få det.

Nådelaus. Det er evigaktuelle tema Undset skriv om, og detaljer­ te, sanselege skildringar frå mel­ lomalderen eller bylivet i samtida trekker lesaren inn i universa.

– Du er aldri i tvil om kor du er hos Undset, kva landskap, epoke, årstid, geografi og natur er presist skildra. Ein kan mest finne att dei stiane ho fortel om, seier Kristin Brandtsegg Johansen.

Men det er kjærleiken som er ­essensen i forfattarskapen, slik ho ser det.

– Den fann ho overalt. Og den er mykje meir enn eit romantisk tema. Kjærleiken er ein viktig del av det å vere menneske, som er det

ho heile tida utforskar. Og ingen­ ting er for stort for Sigrid Undset.

– «Det er så typisk Sigrid Undset å ta alt så dødsens alvorlig», skriv du i boka – kva skal det bety?

– Hos Sigrid Undset får det indre drama utslag både i livet og i lit­ teraturen, der eit nådelaust men­ neskesyn kjem til uttrykk. Ho sett dei litterære karakterane sine på prøve for å sjå kor mykje dei toler og viser kva som skjer både om dei følgjer viljen sin, draumen om kjærleik eller bryt med eigne ideal.

Eller som Sigrun Slapgard ut­ trykker det: – Ho var ein ekstrem realist som gjekk inn i smertepunkt på ein nåde­laus måte.

For henne er det det som gjer Undsets personar til dei mest ­levande i litteraturen.

Forsoning. Undset hadde ei dryg tru på ideal og verdiar. Med ubøyeleg vilje kunne det

vere vanskeleg å finne fred, anten det gjaldt henne sjølv eller perso­ nane ho skreiv om. Men dette ufor­ sonlege karaktertrekket mildnar med Kristin Lavransdatter, meiner Johansen, i takt med at Undset finn vegen til kristen tru. Første band av mellomalderverket er ferdig i 1920, og i 1924 konverterer Undset til ka­ tolisismen.

– Lenge før ho konverterte, var Undset både reaksjonær og verdi­ konservativ, men steilheita mild­ nar med trua og det er mest som om eit forsonande slør følgjer med når ho trekker ein himmel opp over det heile.

Både ho og Kristin er strie og steile, før dei oppdagar nåden.

– Trua står utruleg sterkt i Und­ sets 1300-talsunivers. Så ho sender Kristin i vegen sin for å undersøkje desse tinga.

Verdikamp. For Bliksrud er Undset ein av dei beste

Y

Hos Sigrid Undset får det indre drama utslag både i livet og i litteraturen, der eit nådelaust menneskesyn kjem til uttrykk.

Kristin Brandtsegg Johansen, forfattar og idéhistorikar­ Illustrasjon: Øivind Hovland

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 9

Forfattar og journalist­ ­Sigrun Slapgard kom med sin ­Sigrid Undset-biografi ­Dikterdronningen: ­Sigrid Undset ­(Gyldendal) i 2008.

Sigrid Undset med sin førstefødde, Anders Castus Undset Svarstad, på fanget, cirka 1913. Foto: Caroline Colditz/Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk

vårt land

tirsdag 14. november 2017

10 Litteratur

Portrett med eføy frå då Sigrid Undset er rundt 16 år, datert 1898.

Foto: Agnete Faber/ Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem

Den no Nobelprisvinnande Sigrid Undset fotografert i leilegheita si i Brooklyn New York i 1942.

Y

psykologiske forfattarane vi har, som skildrar særleg kvinnelege erfaringar skarpt, usentimentalt og veldig realistisk.

– Dei sterke og ikkje minst ulike kvinneskikkelsane ho skreiv fram bidrog til å nyansere kvinna ­mykje meir, også som menneske med kjønnsdrift.

Bliksrud meiner ho hadde ein veldig moderne måte å betrakte menneska på.

– Ho skriv om moderne menneskes mangel på meining som har mista eit trusgrunnlag, og ho skriv om forvirring rundt sjølvet.

Ho er moderne i den forstand at ho er på høgde med menneska sitt orienteringsbehov.

Forfattar Thorvald Steen, som ved fleire høve har forsøkt å formidle Undsets aktualitet, meiner Undset rett og slett er undervurdert slik vi ser henne i dag.

– Vi må lese henne på nytt. Ho skriv om problemstillingar som går rett inn i vår tids samfunnsog verdidebatt, og ikkje minst har vi ei rekke ting å lære når det gjeld hennar sivile mot. Det er underkommunisert kor stor rolle ho spelte i ei moralsk mobilisering mot nazismen og korleis ho mana

U

amerikanarane til å ta stilling og bidrog til at USA vart med i krigen.

I mellomkrigstida brukte Undset store ressursar på å gøyme jødar i Europa og ho talte høglydt deira sak. Ho skjønte tidleg kva som gjekk føre seg og kva alvor som låg i tyskaranes raseteoriar. I 1940 vart ho overtalt til å flykte, og ho busette seg i New York i USA, der ho fortsette kampen mot det ho oppfatta som tyskaranes tyranni; ho skreiv innlegg i amerikanske aviser og talte på universiteta.

– Eg trur ikkje vi skjønar kor modig ho var. Ho var krystallklar i motstandskampen heilt frå starten, og ho mana Roosevelt til å delta i det ho kallar verdikamp, seier Steen.

Det antinazistiske verdisynet og det ho ser som ein forakt for menneskeverdet kjem også inn i romanane Ida Elisabeth (1932) og Den trofaste hustru (1936).

Ifølgje Bliksrud hang dette for Undset saman med samtidas avkristna menneskesyn.

– Ho såg tendensen til at menneske skulle vere herre over liv og død som ei farleg utvikling.

I den verdslege humanismen såg Undset ei hovmodig guddomme-

leggjering av mennesket, meiner Bliksrud, der individets fridom, makt og vellykkaheit blir dyrka på kostnad av medkjensle.

– Fellesskap i synd er det som skapar likeverd for Undset. Og dette er ikkje mindre aktuelt i våre dagar.

Renessanse. Sjølv om ho har vore ute av tida ei stund, kan det altså verke som Undset er på veg tilbake inn i varmen. Johansen fortel innleiande i Jeg har levd i dette landet i tusen år om ein amerikansk kulturjournalist som nyleg – noko bakvendt kanskje – kalla Undset for den nye Elena Ferrante og samanlikna Undsets litterære mellomalderunivers med seriar som HBOs Game of Thrones – trass i at Undset sjølv var sterkt kritisk til romantisering av vikingane som vi tidvis opplever i ein del av desse nyare, episke storsatsingane. Og til våren skal Den Nationale Scene i Bergen sette opp Kristin Lavransdatter som musikal, med Herborg Kråkevik i hovud­rolla.

– Dei har dei same problema som vi har i dag, og det handlar om korleis vi sjølv klarer å øydelegge lykka vår, seier regissør Svein Sturla­

Foto: AP Photo/NTB scanpix

Hungnes om storskalamusikalen som har premiere 10. februar.

Konturane av ein liten renessanse kan altså i alle fall skimtast, ikkje minst internasjonalt, og kanskje er det slik at det eksistensielle hos Undset lettare kan finne atterklang hos lesarar i dag.

– Ho fortel om kva det inneber å vere menneske, også i samtidsromanane, og det er det som gjer henne tidlaus, seier Johansen, men understrekar at ein hos Undset kan finne andre historier om oss sjølve enn det vi finn i det ho kallar den moderne tids evangelium.

Historier som vi kan trenge i dagens individualiserte samfunn.

– Eg meiner, når las vi sist ei bok om ein som følgjer hjartet sitt og ikkje finn lykka? Det moderne dogme er jo det motsette: Realiser deg sjølv, så finn du lykka.

Ho meiner også at den katolske trua som vart så sterk hos Undset, tidlegare kan ha bidratt til å gjere henne framand for mange, men at det i dag kan verke motsett.

– Interessa for det religiøse er i ferd med å bli sterkare.

Og folk er meir nysgjerrige på spørsmål om tru og tvil.

Undset skriv om moderne menneskes mangel på meining som har mista eit trusgrunnlag, og ho skriv om forvirring rundt sjølvet.

Liv Bliksrud, professor emeritus i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo Illustrasjon: Øivind Hovland

vårt land

tirsdag 14. november 2017

B���� ��� �n���ra�j�� – �� �� ����yg���i� ���eg��� ��� n��� �� �� �la� �!

EGIL SVARTDAHL

MAX LUCADO

REISEN HJEM

VÆR IKKE BEKYMRET FOR NOE

I Reisen Hjem forteller tretti norske kjendiser sin troshistorie.

Bekymringer, engstelse og vanskeligheter er noe vi alle erfarer – det er slik livet er – og ikke noe vi kan velge bort. Det vi imidlertid kan velge, er om vi lar disse bekymringene få dominere livet vårt. Vær ikke bekymret for noe! inviterer deg med på et dypdykk i Filipperbrevet 4,6–7 – det mest understrekede avsnittet i noen bok i hele verden – ifølge Amazon.

Vi har alle en troshistorie å fortelle. Hvert eneste menneske på alle steder til alle tider har stilt seg selv de samme spørsmålene: Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg hen når jeg dør? Er det noen mening med livet? Finnes det en Gud?

Følg med Max Lucado på denne reisen mot større frihet og dypere fred!

Ikke alle kommer fram til samme svar, men vi kan dele våre tanker og erfaringer i åpne trossamtaler underveis. Ønsket med denne boken er at leseren skal få hjelp til å tenke igjennom sin egen troshistorie. Hvem og hva har fått prege min tro? Hvilke gudsbilder bærer jeg på og må det for alltid være slik? Boken egner seg godt som gave til både troende og kirkefremmede!

Kr 299,– Innbundet

Kr 349,– Hardcover – Genesis forlag SARAH YOUNG

BJØRN JARLE SØRHEIM-QUESETH

JESUS – BARE JESUS

ENSOM SOM ELVIS

Ny 366-dagers andaktsbok av Sarah Young! Andaktene er fulle av oppmuntringer, og Bibelenes uendelig mange løfter om glede ... De vil hjelpe deg til å få et nærmere og sterkere forhold til Jesus – Han som møter deg akkurat der du er i livet! Kom nærmere Ham gjennom andaktene i Jesus – bare Jesus!

Les den autoriserte biografien om Kjell Hennig Bjørnestads liv som fulltids imitator av Elvis Aron Presley.

«Skyhøye ambisjoner, plastiske operasjoner og damehistorier: Ensom som Elvis må være den klart drøyeste rock’n’roll-biografien som noen gang har kommet fra Lyngdal.»

– Roy Søbstad, Fædrelandsvennen

Kr 299,– Hardcover

Kr 339,– Innbundet

INSPIRASJONSBIBELEN Inspirasjonsbibelen gir deg rom til refleksjon og til kreative notater i de brede, linjerte spaltene. Du finner mer enn fire hundre sort-hvite strektegninger spredt gjennom hele Bibelen. Gjem spor av din tro gjennom hele Bibelen og gjør den til en skattkiste som vil inspirere både deg selv og de rundt deg!

Julegavetips til jenter fra 13–99 år

ANN KRISTIN MEDALEN

Kr 599,– Kunstskinn til etips v a g e Jul r fra jente år 9 13–9

VERDIFULL

Verdifull er en kreativ årskalender med bibelleseplan for deg som ønsker struktur og orden i dagliglivet, samtidig som du blir bedre kjent med Gud og Hans Ord.

Kr 249,– Pocket D u f inn er e t ut v al g av v åre b ø ker hos din k ris tn e b o k han d e l. D u f i n n e r a l l e v å r e 50 0 p r o d u k t e r p å w w w. h e r m o n . no – Tlf: 63 80 30 99 – Epost: ordre@hermon.no

F RI F R AK T VED K JØP OV E R K R. 300,–

HERMON

FORLAG www.hermon.no

vårt land

tirsdag 14. november 2017

12 Litteratur

Kvinnene­ som ­forsvann

Både evangeliet etter ­Markus og Johannes fortel at det er Maria Magdalena den oppstandne Jesus først syner seg for. Måleri av Alexander Andrejevitsj Ivanov, cirka 1835. Foto: Wikimedia Commons

Kva ville Jesus sagt til alle dei mennene som har undertrykt kvinna i hans namn? spør den svenske feministen Gunilla Thorgren i ei ny bok.

Runa Kvalsund

G runa.kvalsund@vl.no

unilla Thorgren var medlem i Grupp 8, som dreiv politisk kvinnekamp i Sverige på 1970-talet, og har vore brennande opptatt av kvinnesak omtrent heile livet. Bibelen hadde ho aldri lese. Men då ho først gjorde det, byrja ho å skjøne kor spiren til alle ujamnheitene mellom kjønna låg – ikkje nødvendigvis i sjølve teksten, men i fortolking og utval.

Eit år brukte Thorgren på å lese Bibelen grundig, og i tre år til las ho seg opp på bibel-forsking. Resultatet er boka Guds olydiga revben, som kom ut i Sverige i september i år, som tar eit oppgjer med heile den kristne idéhistoria. Med støtte frå feministiske forskarar viser ho korleis kvinnenes rolle i kristendommen til stadigheit har blitt ­redigert vekk og gjort mindre.

Naiv. – Eg hadde eit naivt utgangspunkt, for eg kunne ingenting. Men eg vart frykteleg opprørt då eg byrja lese. Her fanst det mykje som eg kjende att frå min barndom, og eg skjønte kor stor del av min kulturarv dette faktisk er, fortel ho.

Ho byrjar med Det gamle testa­ mentet, og, ikkje overraskande, finn ho mange historier om nedvurdering av og vald mot kvinner.

– Mange moderne teologar les dei brutale historiene i Det gamle testamentet som eit uttrykk for eit verdssyn frå ei svunne tid. Kva får ein ut av å lese dette med feministiske briller?

– Ja, eg høyrer korleis mange ­bibelfortolkarar seier at dei har lagt

Gunilla Thorgren har gjort ei personleg idéhistorisk reise frå antikken via Bibelen til Martin Luther for å finne ut kva kvinnesyn kristendommen har forFoto: Göran Segeholm midla.

Gunilla Thorgren Y Svensk forfattar og journalist. Fødd 1943.

Y Var medlem i Grupp 8, som spelte ei viktig rolle i kvinnerørsla i Sverige på 1970-talet. Ho har vore redaktør for det sosialpolitiske tidsskriftet Pockettidningen R og statssekretær i det svenske Kulturdepartementet.

Y Blant hennar tidlegare utgivingar finn vi boka Ottar och kärleken (Norstedts 2011), ein biografi om kvinnesakskvinna Elise Ottesen-Jensen.

Y Aktuell med boka Guds olydiga ­revben (Norstedts 2017), om dissonansen ho ser mellom kvinnesynet som har blitt forfekta i mykje av den kristne idéhistoria, og det som Jesus sjølv formidla.

denne delen av Bibelen bak seg.

Men vi kan ikkje berre riste det av oss, for dette har jo fått feste i kulturen vår – ikkje minst gjeld dette skapingssoga, som har spelt ei ­v iktig rolle i å etablere oppfatninga av at kvinna er mindre verdt enn mannen i kristendommen.

Neste kapittel i Guds olydiga rev-

ben tar for seg Det nye testamentet, og lesarane kan puste letta ut ved Gunillas møte med Jesu kvinnesyn.

I fleire passasjar frå evangelia som Thorgren har samla, viser ho kor høgt Jesus sette kvinnene.

Like mykje verdt. – Kjernen i bodskapen til Jesus er at kvinna er like mykje verdt som mennene, fortel Thorgren, som ikkje har funne ein einaste­passasje­i evangelia der Jesus støtter­mannens overlegenheit over kvinna. Tvert imot forsvarer han kvinnene og viser dei lojalitet og respekt, gang på gang.

– Forsking viser også at dei som først knytte seg til Jesus, var kvinner – både prostituerte og fattige, men også velståande – og at han hadde sju kvinnelege apostlar.

– Vart du overraska?

– Ja, det vart eg. Det er ikkje dette­som kjenneteiknar den kristne­ idéhistoria.

Vekk med Paulus. Ho vart forundra over den antiautoritære krafta og det positive kvinnesynet i den tidlegaste Jesus-rørsla.

– Dette kunne like gjerne blitt

kristendommen, men det vart det ikkje, seier Thorgren.

Her får Paulus noko av skulda.

– Paulus går tilbake til Det gamle testamentet og løfter fram igjen det kvinnesynet han finn der. Han var jo fostra i jødedommen. Han kunne heller ikkje vite kva som står i evangelia om det Jesu forkynte.

Tok vi vekk Paulus frå Det nye testamentet, skriv Thorgren, kunne vi nemleg hatt ei kristendomshistorie tufta på Jesu bodskap: respekt for kvinna, nestekjærleik, sjenerøsitet mot dei fattige og omtanke for barna.

Maktkamp. Thorgren, og forskar­a ne ho viser til, meiner kvinnene spelte ei heilt sentral rolle i at den kristne rørsla vaks seg så stor så raskt. Medan Jesu mannlege apostlar levde i skjul, opna kvinnene i den tidlege rørsla heimane sine, også for ikkje-jødar, og forkynte Jesu lære.

– Vi lærer jo at det var Peter som var leiar. Men forsking tyder på at det var Maria Magdalena som var kristendommens første leiar, seier Thorgren.

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Vi vil skape en samtale på tvers av erfaringer, livssyn og trospraksis.

Vil du møte det som gir inspirasjon, det som gir motstand, det som kan utvide og fordype?

Etter kvart tok mennene over kontrollen, slik Thorgren tolkar det, og kvinnene vart marginaliserte. Deira rolle og teologi vart i korte trekk redigert bort eller omfortolka, i ein maktkamp som utspelte seg i kristendommens første hundreår, der tidlege ortodokse biskopar omforma kristendommen til ein patriarkalsk religion.

Historieforfalsking. Maria Magdalena­var frå byrjinga eit problem for desse biskopane, slik Thorgren uttrykker det. Forsking tyder på at ho var ein av Jesu apostlar, kanskje den som Jesus sette høgast av alle. Ho er vitne til oppstandelsen, og ho får instruksar frå Jesus om å formidle læra hans til dei andre disiplane.

– Dei første kyrkjefedrane var også positive til henne. Men så byrja teologane å tolke historia om henne på nytt.

Ho vart assosiert med alle syndige, namnlause kvinner i evangelia. Til slutt er det Gregorius den store sitt konstruerte bilde av henne som angrande og underkasta prostituert, som blir ståande for ettertida, fortel Thorgren.

Historieforfalsking, kallar ho det.

– Det er denne Maria Magdalena vi finn overalt, ikkje minst i kunsten,

ei lettkledd, syndig kvinne – når ho ­eigentleg kanskje var den klokaste og fremste av apostlane.

Kvinneforakt. Thorgren var også overraska over kor lite Bibelen kan fortelje oss om Maria, mor til Jesus. Vegen frå bibelteksten til den heilage jomfrua vi kjenner i dag, er ikkje lett å få auge på.

– Her har ein forma eit kvinneleg ­førebilete som ein ønskjer at vi skal ha: ei urørt kvinne som ikkje eingong har hatt samlege når ho er gravid.

I boka skildrar Thorgren korleis bildet av kvinna som syndig freistarinne og underlagt mannen vart forma og oppretthaldt av teologar gjennom hundreår.

Vi får også eit innblikk i motstand og forsøk på å tolke annleis og løfte fram igjen Bibelens kvinnelege førebilete i forteljingar om Hildegard von Bingen og Heilage Birgitta, for å nemne nokre.

– Mange som har meldt boka mi, seier at ein må ha studert teologi for å kunne snakke om desse tinga. Men ingen vil ta tak i bodskapen min om at mykje av den kristne idéhistoria, som framleis former samfunnet og kvinnesynet vi har i dag, er tufta på frykt og forakt for kvinna. Endå ein ikkje kan finne spor av kvinneforakt i noko av det Jesus seier.

Prøv oss i ti uker for 199 kr.

Send BOK til 1933 Uforpliktende. Stopper automatisk.

Foto: Evelyn Pecori

vårt land

tirsdag 14. november 2017

14 Litteratur

Litteraturens DNA – Bibelen og dei greske klassikarane er dei to pilarane for den vestlege sivilisasjonen, seier kritikaren og forfattaren Daniel Mendelsohn.

Alf Kjetil Walgermo

I

alf.kjetil.walgermo@vl.no

Vårt Lands vesle «serie» der vi intervjuar USAs leiande litteraturkritikarar og intellektuelle, er vi denne gongen komen til Daniel Mendelsohn.

Til sams med James Wood og Kristin Dombek, som vi har intervjua tidlegare, har også Mendelsohn ein sterk affinitet for bibelkunnskap.

Men først: Kven er Daniel Mendelsohn, og kvifor er han viktig? Som kritikar er namnet hans tett kopla til toneangivande tidsskrift som The New Yorker og The New York Review of Books, og det vekentlege bokbilaget til storavisa The New York Times. Han er også kjent som forfattar, og fekk verdsomspennande suksess med boka Forsvunnet (The Lost), der han prøvde å finne ut kva som skjedde med slektningane som forsvann under Holocaust.

Det norske Athen. Nyleg var Mendelsohn i Noreg for å promotere si nye bok, En odyssé, ei danningsreise i fotspora til Homer og det klassiske greske verket­ Odysseen. Han har også vore her til lands fleire gongar tidlegare, mellom anna som deltakar på Norsk-amerikansk litteraturfestival.

– På meg verkar det som om det finst eit svært livleg litterært og intellektuelt liv her i Noreg. Ofte er det er ein fordel å vere eit lite miljø, som i gamle Athen, der samtalen i nokon mon blir konsentrert.

I USA er det for mange «sentrum» rundt ikring overalt, seier Mendelsohn.

At forfattaren og kritikaren er opptatt av den klassiske greske litteraturen, kan neppe seiast for tydeleg, slik han heilt naturleg kan smette inn samanlikningar mellom antikken og dagens Noreg. Men kvifor skal vi framleis lese Homer og dei gamle grekarane i dag?

– Det er jo stadige diskusjonar rundt det å ha ein kanon. Fleire universitetsstudentar i USA gjer opprør mot det å måtte lese ei rekke verk av døde, kvite menn. Samtidig: Det er ein grunn til at klassikarane er klassikarar. Det er ­ingen som prøver å selje deg ein dårleg bruktbil. Eg blir stadig slått av kor mykje dei har å seie oss om grunnleggande og livsviktige spørsmål kring menneskelivet – spørsmål som går på tvers av tider.

Bibelen. Mendelsohn trekker samtidig­ fram ein annan litterær tradisjon han ­reknar som like viktig som den greske: – Bibelen og dei greske klassikarane

Daniel Mendelsohn Fødd 1960 i Long Island, New York.

Ein av USAs leiande litteraturkritikarar, kjent mellom anna frå The New Yorker, The New York Review of Books og The New York Times Book Review.

Fekk eit gjennombrot som forfattar med boka Forsvunnet (The Lost) i 2006, der han gjekk opp spora etter slektning­ ane som forsvann under ­Holocaust.

Aktuell på norsk med den ferske boka En odyssé (Press forlag).

er dei to pilarane for den vestlege sivilisasjonen.

Endå ein gong kjem det altså ein ­leiande intellektuell frå USA til Noreg og understrekar kor viktig det er å kjenne Bibelen. James Wood, som er professor i litteraturkritikk ved Harvard University og ein skribentkollega av Mendelsohn i The New Yorker, er særlig interessert i korleis moderne samfunn med sterke sekulære impulsar framleis ber med seg dei religiøse tradisjonane, «som spøkelse».

– Oppgåva for kritikarane har ­tidlegare vore å gripe fatt i dei politiske kampane som er viktige for samfunnet.

Eg meiner at religionen no har tatt rolla til politikken. Å ikkje vere i stand til å snakke om dette, er eit stort problem, sa Wood då han blei intervjua av Vårt Land.

Mendelsohn snakkar om mykje av det same.

– Vi har eit intellektuelt ansvar for å kjenne desse tekstane. Du kan gjerne la vere å like dei. Men du er nøydd til å lese dei, seier han.

På eigen risiko. Den amerikanske skribenten peikar på den enorme betyd­ inga som den hebraiske bibelen og Det nye testamentet har hatt på den vestlige sivilisasjonen og litteraturen.

– Du kan ignorere dette, men då ignorerer du på eigen risiko. Eg synest rett og slett det er uansvarleg å ikkje vere familiær med desse tekstane, seier Mendelsohn, som understrekar at han sjølv er ein ikkje-truande jøde.

– Men eg trur ikkje på dei greske ­g udane, heller. Eg kan framleis få mykje ut av å lese om dei.

Han har merka seg at kunnskapen om Bibelen blant studentane han underviser, er mykje dårlegare i dag enn då han begynte å undervise på slutten av 1980-talet og det tidlege 1990-talet. Og

dette er USA, der store delar av befolkninga har hatt ein sterk tradisjon for å lese Bibelen og gå i kyrkja på søndagen.

Slik er ikkje norma i dag.

– Før var ikkje dette eit tema, for folk gjekk i kyrkja og fekk med seg bibelhistoriene. Men i takt med sekulariseringa av samfunnet er det blitt eit stort problem at folk ikkje kjenner desse historiene lenger.

Bibelundervising. Mendelsohn ­ rkjenner at det finst utfordringar knytt e til bibelundervising i skulen i eit sekulært samfunn, men meiner at ein iallfall burde undervise i Bibelen, ut frå kulturarvomsyn, på amerikansk «high school». Dette skjer i liten grad i offentlege skular i USA i dag, mens mange private skular kan tilby bibelundervising.

– Du kan ikkje lese, på ein interessant måte, la oss seie 80 prosent av all skjønnlitteratur, om du ikkje kjenner­ den bibelske tradisjonen. Mange av ­studentane mine fangar ikkje opp bibelallusjonar i samtidslitteraturen lenger, rett og slett fordi dei ikkje kan bibelhistoriene, seier Mendelsohn.

For ikkje å snakke om kor vanskeleg det blir å trekke samanlikningar mellom dei to nemnte pilarane, den klassisk greske og den bibelske, utan tilstrekkeleg kunnskap om begge tradisjonane. På universitetsnivå har Mendelsohn undervist i Faidra-myten, slik vi mellom anna kan finne han hjå den greske tragediediktaren Evripides, der Faidra forelskar seg i stesonen Hippolytos og klagar han for valdtekt etter at han avviser henne.

– Då eg peika på at historia kan saman­liknast med den bibelske historia om Josef og Potifars kone, såg student­ ane ut som nokre spørsmålsteikn, fortel Mendelsohn.

Han brukar også å undervise i Jobs bok og dei greske tragediediktarane ­parallelt – då både Job og dei greske tragediane i stor grad handlar om korleis ein responderer når ulykka rammar deg.

– Vi er heldige som har desse to tradisjonane i vår vestlege kultur, den greske og den bibelske. Nokre gongar er dei parallelle, og andre gonger ikkje. Dei er som to strengar av DNA-et, som tvinnar seg rundt kvarandre, seier han.

Endå ein gong understrekar forfattaren­og kritikaren dette poenget: – Uansett om ein trur eller ikkje: Om ein skal vere eit intellektuelt ansvarleg menneske, er ein nøydd til å gjere seg kjent med Bibelen og den klassiske greske­litteraturen. Elles manglar det rett og slett for mykje. Skal du bygge eit fly, er du nøydd til å kjenne til fysikken, seier Daniel Mendelsohn.

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 15

Nyheter fra Verbum HALVOR MOXNES

Historien om Jesus Moxnes følger opp suksessen med Historien om Det nye testamentet. Hvordan blir Jesus presentert i Bibelen?

Og hvordan er de bibelske tekstene blitt lest og brukt fram til i dag? I denne boken gir Moxnes oss også et innblikk i Jesusbruken i nyere norsk kunst og kulturliv, som i kapitlet «Jesus i Norge.

Fra Arne Garborg til Bjørn Eidsvåg».

Kr 349,-

HANS JOHAN SAGRUSTEN

Aslak Bolts bibel En spennende historie om en vakker bibel fra middelalderen. Aslak Bolts bibel er et mysterium. Hvor kommer den fra? Hvordan havnet den i Nidaros? Og hvem murte den inn i kirkeveggen for 500 år siden?

Kr 349,-

KRISTINA KAPPELIN

Paven med beina på jorda Kappelin tegner et levende portrett av pave Frans.

Han har valgt å gå en annen vei enn sine forgjengere.

Han setter fattige i sentrum, tar avstand fra marginalisering av de homofile, og han åpner for et nytt syn på kvinnens rolle i Den katolske kirke.

Oversatt av Hans Ivar Stordal Kr 348,-

Bøkene kjøpes i din lokale bokhandel eller på www.verbumforlag.no – På meg verkar det som om det finst eit svært livleg litterært og intellektuelt liv her i Noreg. Ofte er det er ein fordel å vere eit lite miljø, som i gamle Athen, der samtalen i nokon mon blir konsentrert, seier litteraturkritikarar og forfattar Daniel Mendelsohn.

Foto: Henriette Lien Pedersen

vårt land

tirsdag 14. november 2017

16 Litteratur

Robin Tunney, Fairuza Balk, Neve Campbell og Rachel True i rollene som fire tenåringsjenter i filmen The Craft frå 1996. Dei driv magi for eiga vinning, og det får konseFoto: Colombia Pictures/NTB scanpix kvensar.

Moderne hekser og Hollywood Wicca er heksenes religion, ein naturreligion med utspring i ­okkultismen. Kva det inneber, kan vi lese meir om i haustens b ­ øker.

Runa Kvalsund

H runa.kvalsund@vl.no

eksa, i alle sine former, er ein sentral skikkelse i populærkulturen.

Ho kan vere den slemme­ Magica frå Tryll i Donald Duck, ungjenta i bøker, filmar og TV-­ seriar for ungdom – ei som plutseleg kan trylle. Eller ho kan vere den kunnskapsrike Hermine frå Harry

Potter-universet. Dei siste åra har vi også sett henne som eit tydeleg feministisk symbol, mellom anna i det feministiske tidsskriftet Fett sitt heksenummer i fjor og den danske forfattaren Olga Ravns skriveskule som nyttar heksemotivet som utgangspunkt for skriving.

Denne hausten finn vi att heksa som motiv mellom anna i den norske attdiktinga av den tyske forfattaren Unica Zürns anagram i Heksetekster frå 1954, i Heidi S ­ ævareids ungdomsroman Bruddlinjer og i to nye krimbøker:­ Camilla Läckbergs Heksen og

Jørgen Brekkes Avgrunnsblikk. I sistnemnde er det den moderne heksa vi møter, idet politimannen Odd Singsaker går historisk til verks i etterforskinga av ei drapssak og snublar over ein liten krets av utøvarar av naturreligionen wicca i Trondheim på 1990-talet.

Brekke skulle eigentleg skrive med utgangspunkt i historisk materiale han hadde samla om hekser på 1600-talet, men enda med å skrive om ei moderne religiøs rørsle der magi og ritual står sentralt.

– Eg valde å skrive om wicca fordi det er eit lukka miljø. Det er

eit godt utgangspunkt for å skape mystikk når ein skriv ei krimgåte, seier Brekke til Vårt Land.

Heksekult. Wicca er ein del av den moderne hekserørsla, slik det står formulert i Store norske leksikon – ein naturleg stad å starte for ein som ikkje har mykje anna kjennskap til moderne heksekunst enn den som kjem frå filmen The Craft (1996) og TV-seriane Charmed og Buffy. Ein kan jo gjette seg fram til at desse Hollywwoduttrykka spekka med eventyrleg magi ikkje gir eit heilt realistisk

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 17

bilde av religionen som har vakse fram saman med fleire andre nyreligiøse rørsler innanfor paganismen det siste hundreåret.

– Wicca kan forståast som ein moderne okkult religion, seier Geir Winje, medforfattar av snl-artikkelen og dosent i religionsvitskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har også skrive boka Hekser og healere (Høyskoleforlaget, 2007) saman med wicca-utøvaren Geir Uldal.

Ifølgje Winje vart religionen grunnlagd i England på 1950-­talet av okkultisten Gerald Gardner og hans bøker om heksekunst. Han baserte seg på den såkalla heksekult-hypotesen, som gjekk ut på at heksene, som høyrde til ein religion som var felles for heidenske samfunn i oldtida, vart drivne under jorda då den romersk-katolske kyrkja fekk makta i Europa, men at dei heldt fram med å eksistere i løyndom fram til moderne tid.

Fredeleg. For utanforståande er det den historiske framstillinga av heksa i tilknyting til vonde krefter som gjer oss fascinerte, der magi er noko eksotisk og farleg.

– Kyrkja og myndigheitene på 1500- og 1600-talet skapte jo eit stigmatiserande bilde av hekser som driv med svart magi. Sjølv om dei moderne heksene i dag skriv ned magiske ritual i noko dei kallar Skyggeboka, dyrkar dei det gode og er veldig fredelege, seier Jørgen Brekke.

Ifølgje Geir Winje følgjer dei fleste wicca-tilhengarar ei læresetning som på norsk lyder omtrent slik: «Så lenge du ikkje skadar ­a ndre, kan du gjere kva du vil», frå eit kjent dikt i den gardnerianske wicca-tradisjonen, «Wiccan Rede».

– Det er så godt som same ordlyden vi finn i Kardemomme by, det, seier han.

For sjølv om wicca spring ut av det som var ein renessanse for det okkulte ved førre hundreårsskifte, meiner han at okkultismen er eit element som i dag er tona ned blant mange wicca-tilhengarar.

– I dag har religionen utvikla seg i mange ulike retningar, med relativt store forskjellar. Wicca kan vere okkultisme, feminisme og ­naturvern.

– Finst det likevel fellesnemnarar som kjenneteiknar wicca i dag?

– Det er ein religion fri for dogme, som er sentrert rundt utøving av ritual, feiring av årstidsmarkeringar og dyrking av guddomar nært knytte til naturen. Og så er det ein kroppsorientert og veldig antikommersiell religion, seier Winje.

Heile mennesket. – Wicca er ein veldig snill og god religion, kanskje til skuffelse for nokon, seier Therese Krzywinski og ler. Ho har skrive masteroppgåve i religionsvitskap om verds- og menneskesyn i norsk wicca.

– Wicca har eit livsbekreftande menneskesyn – til skilnad frå mellom anna konservativ kristendom, som tar avstand frå det jordiske og kroppslege. I wicca anerkjenner dei heile mennesket, både dei gode og dei dårlegare sidene, og balansen mellom lys og mørke er viktig.

Kristendommens omgrep om synd er noko dei tar avstand frå, seier ho.

Krzywinski fortel vidare at tilhengarane organiserer seg i såkalla covens, der ei gruppe menneske møtast jamleg for å praktisere heksekunst, for feire årstidene, for å hjelpe andre eller seg sjølv, eller for å lære noko nytt.

– Heksene er ikkje nødvendigvis overtruiske, dei relaterer seg i høgaste grad til moderne vitskap.

Men dei trur på usette krefter som knyter menneske til naturen, og gjennom magi ønskjer dei å påverke desse. Det handlar om nærleik mellom menneske og natur og om mental endring.

– Korleis går desse rituala føre seg? Liknar det på det vi har sett i desse filmane?

– Alt skjer i ei bestemt rekkefølgje, som stort sett er den same.

Først reinsar ein rommet, før ein teiknar opp ein sirkel og påkallar guddommar. Så gjer ein det ein skal gjere, til dømes urtemagi eller lysmagi. Sjølve rituala er kanskje ikkje så ulike som det ein ser i filmane. Men det stoppar også der, seier Krzywinski.

Respekt for naturen. Eit innblikk i tematikken, der ikkje berre wicca, men også spådomskunst og kaosmagi, har fått spelerom, får vi i Heidi Sævareids nye ungdomsroman. I Bruddlinjer møter vi eit søskenpar som eksperimenterer med okkultisme og wicca.

– Eg har gjort mykje research, seier Sævareid, som kan avsløre at ho no er innvigd i ein keltisk, paganistisk religion: druidismen. Ho er busett i England, og mykje av bakgrunnskunnskapen ho trong for å skrive boka, har ho derifrå, der desse miljøa er større enn i Noreg. Ho har lært seg ulike ritual og lese mykje om både wicca og andre paganistiske rørsler, og hadde også lyst til å infiltrere eit coven (heksefellesskap).

Sævareid er kjent for å gå langt i å undersøke miljøa ho skriv om, men dette viste seg å vere vanskeleg å gjennomføre.

– Desse lukka miljøa er vanskelege å spore. Dessutan kom eg fram til at det ville vore uetisk, seier ho.

I sentrum for både druidismen, wicca og andre paganistiske religionar står respekten for naturen. Og for Hedda, hovudpersonen i Bruddlinjer, opplevast naturen nærmast som ei forlenging av henne sjølv. Ho har stor respekt for naturkreftene og set sin lit til at tarotkorta ho alltid har med seg, skal

Wicca

Y Wicca er ein nyheidensk religion, grunnlagd av okkultisten Gerald Brosseau Gardner (1884-1964) i England.

Y Moderne okkultisme er prega av eklektisme og moderne psykologi, og har sitt utspring i vestleg esoterisme og teosofi.

Y Dei fleste wicca-tilhengarar kallar seg hekser og praktiserer ei form for magi. Som regel samlast dei til måneritual (esbatar) og til dei åtte keltiske solfestane (sabbatar).

Y Wicca er først og fremst ein naturreligion og eit rituelt fellesskap, ikkje eit trusfellesskap.

Y Europeisk wicca er meir prega av hemmeleghald, amerikansk wicca er meir politisk engasjert. Det oppstår stadig nye variantar av wicca samt kombinasjonar av wicca og andre praksisar.

Y Wicca vart kraftig ­kommersialisert med Hollywoods ­popularisering frå 1990-talet.

Y I haust er tematikken aktuell i fleire bøker, mellom anna i Heidi Sævareids Bruddlinjer (Gyldendal) og Jørgen Brekkes Avgrunnsblikk (Juritzen).

Kjelde: Store norske leksikon

Automatisk ­teikning

Y Austin Osman Spare (1886–1956), grunnleggaren av det som seinare vart kalla kaosmagi, utforska koplinga mellom det medvitne og umedvitne sjølvet gjennom mellom anna automatisk skriving og teikning.

Y Det gjorde også forfattaren Unica Zürn (1916–1970). Heksetekster, som vart utgitt på HOF i haust i Kirstine Reffstrup og Aina Villangers attdikting, er illustrert med Zürns eigne automatteikningar.

Y To av Zürns illustrasjonene er gjengitte her med tillating frå HOF og Verlag Brinkmann und Bose.

fortelje kva framtida vil bringe.

Broren Daniel er også interessert i det okkulte, men meir i det som blir kalla kaosmagi, der vilje og sjølvutvikling står heilt sentralt. Eit viktig trekk i filosofien er vektlegginga av fleksibilitet når det kjem til tru og at ein sjølv medvite kan velje kva ein vil tru på, heller enn å sjå det som ein uforanderleg del av personlegdomen sin.

Vilje. For Daniel blir det nærmast tvangsmessig; han skal ikkje binde seg til noko, men støtt vere fri og i utvikling – til Heddas fortviling. Ho strevar med å stole på seg sjølv, og er avhengig av broren som eit haldepunkt i livet.

– Hedda er vikla inn i eit forhold til ein eldre mann som betalar henne for å vere saman med han. Ho føler seg fanga og byrjar tru at det heile er ei straff for eit ritual ho utførte for å oppnå materialistisk vekst. Ho føler ho har forbrote seg mot naturen, fortel Heidi Sævareid.

Vilje er sentralt både i wicca og i kaosmagien, men Hedda og Daniel har veldig ulike oppfatningar av korleis ein kan bruke den. Hedda skammar seg over å ha vilja noko og bede om å få det, medan Daniel bruker alle sine krefter på å styrke viljen sin.

All magi er svart, meiner han, fordi ein alltid ønskjer å oppnå noko, og manglar den konsekvenstenkinga som er i ferd med å ta knekken på Hedda. Han er inspirert av okkultisten Aleister Crowleys tankar om viljestyrke og positiv tenking, og mystikaren Austin Osman Spare, som la grunnlaget for kaosmagien.

– Daniel har mange fikse idear, og han ser etter kvart at dei ikkje blir så godt mottatt. Ein kan ikkje berre rømme frå seg sjølv.

Opprør. Sævareid understrekar at det ikkje er noka magisk verkelegheit i boka, dette er ei forteljing om to unge menneske som prøver å finne sin veg i livet, og for desse blir mellom anna wicca og kaosmagi reiskapar for å finne fram. Aksiomet «Kjenn deg sjølv» er blitt ei klassisk rettesnor innan mange okkulte tradisjonar, ikkje minst blir det det for Hedda og Daniel.

Sjølv om Bruddlinjer kanskje først og fremst er ei coming of age-forteljing, er det også ei utforsking av kva det er i mennesket som gjer at vi blir trekte mot det uvanlege, også innanfor tru.

– Det okkulte er også opprør mot ein patriarkalsk religion og samfunnsstruktur, seier Sævareid, som sjølv vaks opp som kristen. I dag ser ho seg sjølv korkje som kristen eller ateist, og meiner mange ikkje tar høgde for at åndelegheit også kan vere ritual og praksis.

Y

vårt land

tirsdag 14. november 2017

18 Litteratur

Y

Okkultisten Aleister Crowley (1875– 1947) lanserte Thelema (vilje) som en ny religion. Her poserer han som magikar, cirka 1911–1912.

Foto: Ukjent/Wikimedia Commons

Y Hollywood. Tradisjonelt sett har rørsler med okkulte trekk vore oppfatta som motkultur til dominerande strøymingar, ikkje minst mot hegemoniet kristendommen har hatt i vestlege samfunn.

Men i dag står individualisme og sjølvutvikling sterkt på dei fleste arenaar i samfunnet, og mange nyreligiøse retningar har blitt både utvatna, slik nokon ser det, og fått breiare appell. Det er nok også noko av bakgrunnen for den enorme populariseinga av wicca vi har sett dei siste tiåra.

Therese Krzywinski meiner grunnlaget for dette vart lagt då wicca møtte new age, hippie-rørsla og feminismen i USA. – Men då wicca vart oppdaga av Hollywood på 90-talet, eksploderte interessa blant unge.

Det same gjorde salet av såkalla How to-bøker om emnet.

– Mange byrja å utvikle sine eigne ­individuelle praksisar, utan den tradisjonelle innvigsla. Men denne boomen avtok med filmane og seriane.

Dei tradisjonelle, organiserte wicca-miljøa held på som før, men vi ser kanskje ikkje den same veksten lenger. Kryzwinski trur heller ikkje populærkulturen har like

Heidi Sævareid har tidlegare skrive ungdomsromanar frå eit karismatisk kristent miljø og frå body suspencion-miljøet. No har ho skrive om det okkulte.

Foto: Henriette Lien Pedersen

stor effekt som før når det gjeld rekruttering, i dag er det nok heller internett som eventuelt vil vere kjelda for dei fleste.

I dag verkar tanken om at ein kan velje litt frå ulike religiøse rørsler utan at det definerer ein som menneske, å vere vel etablert. I eit sekularisert samfunn ser mange det som innanfor å bevege seg mellom ulike former for åndelegheit.

– Eg trur ikkje wicca i like stor grad opplevast som motkultur lenger. Dei siste 15–20 åra har vi snarare fått ei oppblomstring av lukka miljø i fundamentalistisk religion, noko mange har klødd seg i hovudet over. Men det seier jo noko om behovet mennesket har for å finne meining i ei omskifteleg verd, seier Kryzwinski.

Wiccas appell i dag trur ho først

og fremst botnar i den klimasituasjonen vi har, der folk søkjer tilhøyrsle til naturen heller enn å vere avskoren frå han.

Ifølgje Geir Winje er det framleis ein religion i vekst, og han opplever jamt at studentar som las W.I.T.C.H – ein teikneserie om heltinner med magiske krefter – som sjuåringar, vil skrive oppgåve om wicca for å få vite meir.

Å R E T S R O M A N D E B U TA N T E R PÅ E F R E M SARA LØKVIK HUSBY

Vi sees (ikke) | Roman

nyhet

«Jeg liker at Sara Husby bruker forelskelse som motiv. Som tema blir det aldri utslitt, og noe alle kan kjenne seg igjen i. Vi skjønner tidlig at dette ikke blir happy ending, og hurra for det, dette er en fortelling vi trenger.» maria årolilja rø, adresseavisen Sara Løkvik Husby er fra Trondheim, der også mye av handlingen i hennes debutroman utspiller seg.

I bokhandelen eller portofritt fra:

efremforlag.no

også som e-bok

OLA I. BREIVEGA

Lutheri! | Roman

Om katolsk motstandskamp i Noreg nokre tiår etter reformasjonen – ja, og om var kjærleik.

«Muntlig, lett og sømløst trekker forfatteren oss inn i magister Kristofers liv og situasjon … For meg gir romanen et rikere bakteppe av den store omveltingen landet [opplevde] … Vel verd å lese.» finn stenstad, tønsberg blad «Av og til er Breivega rett og slett morsom …

Lutheri! [er] en velskrevet, godt komponert historie om den urimelige religionsforfølgelsen som pågikk i vårt land.» kristian hegertun, vårt land

også som e-bok

vårt land

tirsdag 14. november 2017

WWW.SAGABOK.NO

299,-

299,-

299,-

SOLVEIG AARESKJOLD:

TAPT SAGA GJENOPPSTÅR:

DØD PÅ GRUNN AV EIN ØYREFIK...

DEN RETTFERDIGE POET, VIKING OG HEVNEREN DISSIDENT

Historia om kvinnene kring Olav Tryggvason viser oss at det kosta å véra kar i vikingtida. Ei viktig bok om eigenverd, ære og makt – i eit kvinneperspektiv.

Harald Hardråde er kjent som en brutal riksstyrer. Etter drapet på kongemakeren Einar Tambarskjelve, får den ukjente og modige Håkon Ivarsson i oppgave å få slutt på kongens hardstyre.

Julegavetips!

KUN 699,-

HALVOR TJØNN:

Var den beryktede Egil Skallagrimsson bare en drapsmann med sans for god poesi? Eller var han en av Skandinavias tidligste politiske dissidenter?

N Y E P R AK T B Ø K ER F R A

H EL E N O R G ES SAG AF O R L AG

SAMLESETT: DEN KOMPLETTE GUIDEN TIL VIKINGTIDENS UTBRUDD, MAKTKAMP OG MOTSTANDSRETT

SAMLER BØKENE VIKINGTIDENS UTBRUDD, SLAGET I HAFRSFJORD OG VIKINGTID, MOTSTANDSRETT OG FOLKESTYRE. SAMLET GIR DE ET BREDT OG OPPDATERT OVERBLIKK OVER NOEN AV DE VIKTIGSTE HENDELSENE SOM VAR MED Å FORME DET VI I DAG KJENNER SOM VIKINGTIDEN - EN AV DE MEST KONTROVERSIELLE EPOKENE I EUROPEISK HISTORIE.

KUN 1850,-

SAMLESETT:

SAGASKATTEN FLATØYBOK BØR FINNES I ALLE MØBLERTE HJEM - ROY JACOBSEN GLITRANDE FORTEJLEKUNST! - KARSTEN ALNÆS

DETTE PRAKTVERKET INNEHOLDER FORTELLINGER DE FÆRRESTE HAR HATT TILGANG TIL - FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET DEN BESTE JULEGAVEN. NYDELIG SKINNINNBUNDET - KAPITAL EIT AV DEI FLOTTASTE VERKA I DEN NORRØNE SAGALITTERATUREN - KLASSEKAMPEN

Julegavetips!

KJØP PÅ NETT ELLER I BOKHANDELEN!

vårt land

tirsdag 14. november 2017

20 Litteratur Freddy Fjellheim

Knut Ødegård

U

Eit viktig grunnlags­dokument i samtalen om etikk, arve­ hygiene og bio­ teknologi.

Thorvald Steen Det hvite badehuset Oktober 1. Roman /// Romanen konfronterer lesaren med eksistensielle spørsmål om menneskeverd og retten til liv, om skam, forteiing og avvik. Den stramme komposisjonen og knappe forteljestilen formidlar effektivt og usentimentalt Steens eigne røynsler som berar av ein genetisk sjukdom.

Romanen er eit viktig grunnlags­ dokument i samtalen om etikk, arvehygiene og bioteknologi.

Knut Ødegård om Det hvite huset av Thorvald Steen

Leslie Kaplan Himlenes bok Oktober Gjendikting ved Anne Oterholm 2. Dikt /// Fransk-jødiske Leslie Kaplan kjem for andre gong på norsk.

Dette er minihistorier i dikt som ­insisterer på ei nøktern og materialistisk røyndomsforståing – men med mange smertepunkt og utsyn mot ein foranderleg himmel over menneskelivet. I skildringa av uklåre trugsmål og det gåtefullt foranderlege kan ho minne om ein annan jødisk forfattar, Franz Kafka.

Arne Ruset Songbok for hesten Bokvennen 3. Roman /// Det er epledyrkaren Haugmann som fortel: Han lid av ein psykisk sjukdom, men etter kvart byrjar lesaren spørja seg om kva som er galskap og kva som er normalitet. Ruset er ein framifrå­ og frodig bygdeforteljar, men ein anar òg hans andre profesjon, psykiatrien,­bak skildringa av den bisarre hovudpersonen.

Göran Sonnevi Sekvenser mot Omega Bonniers 1. Dikt /// En av Sveriges mest betydelige poeter gjennom tidene skriver grundig og storslått om sommerfugler og blomster, vold og venneglede.

Religiøse, politiske og vitenskapelige funderinger kommer som bølgebevegelser gjennom menneske-ognatur-diktet. Slik oppstår alle tings samtidighet, mesterlig.

Astrid Sæther De beste intensjoner Cappelen Damm 2. Sakprosa /// Sett utenfra fram står norsk oljebransje og tilhøre myndigheter som et demokrati­ problem, og kommunikasjonsst giene som forfatteren analysere briljant ligner mistenkelig på spr lig og politisk forurensing. Er ogs ­naturskadelig retorikk en krenke av Skaperverket?

Kritikernes favoritter Hilde Slåtto

Marianne Lystrup

Camilla Otterlei og Lene Ask Hei, lille Frø!

Mangschou 1. Bildebok /// Bramfritt og liketil fortelles det om unnfangelse og utviklingen i et svangerskap. Det er herlig å lese hvor naturlig og greit det kan sies, og samtidig formidle den gåte­fulle storheten i dette. Boka er et funn for småbarnsfamilier som venter familieforøkelse.

Stina L. Ørdal Dagen utanfor Skald forlag 2. Bildebok /// En stillfarende bok som åpner fine rom for deg hvis du tar deg tid til å gå inn i den. Kortfattet tekst og rene, stiliserte illustrasjoner lar oss følge Jon som skal i begravelsen til bestefar. Boka formidler det vanskelige på en rolig og trygg måte.

Liv Gulbrandsen Papirfly Aschehoug 3. Ungdom /// Sorg kan være riktig underholdende. I en rekke brev som skrives i P3-aktig språk formidler June mange følelser som hun må bearbeide etter at hun mistet faren sin.

Det går over stokk og stein, men er likevel mye ettertanke her.

Foto: NTB scanpix

av årets beste sakprosabøker, om penger og makt U Eni norsk langrenn de siste 30 årene.

Eskild Skjeldal om Gullracet av Lars Backe Madsen

Eskil Skjeldal

Martin Johnsrud Sundby

Elizabeth Strout Jeg heter Lucy Barton Oversatt av Hilde Rød-Larsen Forlaget Press 1. Roman /// En vidunderlig klok og varm roman om hvordan ørsmå drypp av godhet gjør en i stand til å overleve. Og hvordan en kan ta i bruk en hard og kjærlighetsløs barndom.

Jeg heter Lucy Barton er kort sagt en nydelig overlevelseshistorie av en av USAs beste forfattere akkurat nå.

Lars Backe Madsen Gullracet. Medaljer, makt og ­mysterier i norsk langrenn Gyldendal 1. Sakprosa /// En av årets beste sakprosabøker, om penger og makt i norsk langrenn de siste 30 årene.

Forfatteren setter utviklingen av langrennssporten inn i en kontekst preget av økonomi, idrettsmedisin, klasse­ perspektiv og næringspolitikk. En page-turner, umulig å legge vekk.

Elena Ferrante Svikne dagar Oversatt av Kristin Sørsdal Samlaget 2. Roman /// Svikne dagar er en og stramt komponert roman som borer ned i en tilstand, blottlegg selvbedrag og viser et sammen brudds sanne natur. Slik Napolikvartetten blant annet handler o splintret­ land, handler Svikne da om det splintrede menneske. B når ­Ferrante går tett på og skildr feber­aktig et menneskes identit krise, og når hun behandler et lands komplekse etterkrigshisto ­insisterer hun på at den lille hist henger sammen med den store

Mari Reinholt Aas

Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei Gyldendal 2. Roman /// Denne dystre romanen tegner et bilde av et fragmentert Oslo på 2000-tallet, i full oppløsning.

Shakar følger to unge Stovner-menn med innvandrerbakgrunn. Ingen av dem kommer på innsiden av det norske. Sårheten og aggresjonen mot utenforskapet er strålende skildret.

Matias Faldbakken The Hills Oktober 3. Roman /// Årets stiligste overrask­ else. Faldbakken har kvittet seg med psevdonymet Abo Rasul, men raser fortsatt mot all staffasje. Den besteborgerlige og vulgære livsstilen blant Oslos rikeste konfronteres av en forsoffen kelner i allianse med en liten jente. Et glitrende kammerspill med en fantastisk patina.

Kirsti Blom Fra jord Oktober 1. Roman /// Kirsti Bloms språkbeherskelse og oppmerksomhet for tingenes bestanddeler gjør Fra jord til en helt spesiell leseopplevelse.

Dette er en bok om det skjønne, det vonde og det forgjengelige i livet, og mest av alt om en søster som nekter å la broren forvitre, men fremkaller ham fra mørket.

Thure Erik Lund Identitet Aschehoug 2. Roman /// Med Identitet har Thure Erik Lund skrevet en annerledes virkelighetshistorie. De er en forfriskende og frustreren leseopplevelse som med humo og ironi røsker opp i den konven sjonelle språkbruken og skjerpe konsentrasjonen.

m­ ende ­ trate­ er så råk­ så else

n tett m ger n­ om et agar Både rer tets­

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 21 Karen Frøsland Nystøyl

Richard Rohr The Divine Dance Whitaker House 3. Kontemplative essays /// Den spirituelle fransiskaneren skriver om Treenighetens dans i og rundt men­ nesket; en stillferdig flyt som er kjær­ lighetens ånd mellom alt levende; et radikalt håp om å bli ett i Kristus.

Synne Sun Løes Miss Aschehoug 1. Ungdomsroman /// Miss er blitt kalt et vidunder av en ungdoms­ roman, og det er den virkelig også.

Med galgenhumor som våpen fortel­ ler Ea sin historie – hun har funnet sin plass i verden, men det sliter alle rundt henne med å forstå. Sterkt om selvstendighet og normalitet.

Kristian Hegertun

Maria Parr Keeperen og havet Samlaget 2. Juniorroman /// Tre nokså kortfat­ ta setningar om kva det er som gjer boka så god: Vaffelhjarte-gjengen nærmer seg tenårene. Med varme, klokskap, humor og stor forståelse for denne aldersgruppen skriver ­Maria Parr en bok full av lek, sårbarhet, fanteri og temperament. Det kribler i kropper i Knert-Mathilde, og det rører enhver leser.

Vårt Lands litteratur­kritikere trekker fram sine favoritter i bokåret 2017.

Gisle Selnes Den store sangen – kapitler av en bok om Bob Dylan Vidarforlaget 1. Akademisk /// En omfattende studie av Bob Dylans låtskriver­ kunst. Gisle Selnes, professor ved Universitetet i Bergen, presente­ rer nærlesning av sangtekstene til Dylan på høyt internasjonalt nivå.

Selnes er også en av få Dylankjennere som anerkjenner det som var en av Bob Dylans aller sterkeste kunstneriske perioder – den såkalte The born againperiod.

Flere favoritter Y

Anne Schäffers tre bokfavoritter finner du på side 24

Kristian Wikborg Wiese

Demian Vitanza Dette livet eller det neste Aschehoug 3. Roman /// Dette livet eller det neste er virkelighetslitteratur som menneskeliggjør det ekstreme. Med ­bakgrunn i 100 timers samtaler med en norskpakistansk fremmedkri­ ger, som soner en dom for sin reise til Syria, belyser og problematise­ rer ­Demian Vitanza samfunnet vårt. ­Interessant nok er romanen det stedet hvor sannhet og løgn får lov til å eksistere samtidig, slik det gjør i virkeligheten også.

Jan Kjærstad Berge Aschehoug 1. Roman /// En høyst viktig og ­aktuell roman om hvordan et sam­ funn reagerer når det blir angrepet,­ med klare paralleller til 22/7. Hand­ lingen drives forover i et veldig tempo, med et språk som veksler mellom ulike stilarter og toner.

Bokens uforglemmelige person­ galleri gjør dessuten dette til en humoristisk­affære på tross av den alvorlige tematikken.

Lotta Elstad Jeg nekter å tenke Flamme Forlag 2. Roman /// Forfriskende om hvor­ dan kjærlighetsforhold på tvers av landegrenser i en multimedial tid kan utspille seg. Elstad skriver satirisk og parodisk om spørs­ mål i kryssningsfeltet mellom det personlige og det politiske. Det handler om abort, om selvreali­ sering og hvordan vi lever i en tid hvor alt s­ ynes å bevege seg med en ­rasende hurtighet.

orie, torien­ e.

et nde or n­ er

Ingunn Thon Ollis Illustrert av Nora Brech Samlaget 3. Juniorroman /// En hyllest til post­ kortenes magi, vår alles fantasi og evnen til å se de viktige tingene når det trengs som mest. Thons roman er burlesk til det overraskende, fantasi­ full så det bråker og dønn alvorlig i sin håndtering av ensomheten som fin­ nes innerst i oss. For det er ikke alltid så lett å finne sin plass her i verden.

Demian Vitanza Dette livet eller det neste Aschehoug 3. Roman /// Å gi ordet til en tilbake­vendt fremmedkriger gir denne boken et særegent ­perspektiv, og skaper en nærhet til en konflikt vanlige nyhetsmedium sliter med å oppnå. Hovedperson­ ens språk er tilsynelatende enkelt, men går aldri på bekostning av fortellingens suggererende og kon­ fronterende sider. Leserens rives mellom medlidenhet og mistro, for hvor mye kan man stole på frem­ medkrigerens beretning?

Cal Newport Deep Work Grand Central Publishing 2. Sakprosa /// Cal Newport er ­akademikar fra Georgetown University i USA, og betimelig bekymret for samtidsmenneskets­ evne til å konsentrere seg i smarttelefonens tidsalder. Deep Work er en velbegrunnet og over­ bevisende bok om nødvendig­ heten av å skjerme seg fra ­internett, apper og Facebook. Det er ikke en selvhjelpsbok, men en lang advarsel vi burde ta hensyn til, før evnen til å tenke dypt og lenge av gangen forsvinner for godt.

Kristian Hegertun

Astrid Fosvold

Bror Hagemann Leo Tiden 3. Roman /// Leo søker kjærlighet og nærhet, og vil aller helst gjøre godt.

Men hvor skadet er han etter en opp­ vekst preget av misbruk og forsøm­ melse? Bror Hagemann stiller inter­ essante spørsmål og utfordrer våre moralske kompass i romanen Leo.

Tommi Kinnunen Lyset bak øynene Pax Oversatt av Turid Farbregd 1. Roman /// Gripende fra Finlands unge talentfulle Kinnunen! Flere perspektiv på samme historie gir dybde i veldreid andrebok som forteller videre på slektshistorien fra debutboka som kom i fjor. Årets utgivelse har fått norsk språkdrakt av dyktige Turid Farbregd.

Carl-Frode Tiller Begynnelser Aschehoug 2. Roman /// Fremragende, en­ gasjerende – kombinerer Tiller politisk engasjement og psykolo­ gisk innsikt. Samtidig reflekterer­ ­romanen over i hvilken grad vi velger våre liv. Tiller er en etisk ­reflektert forteller i samme liga som Olav Duun. Ingen tvil om det.

Kirsten Thorup Erindring om kærligheden Gyldendal (Danmark) 3. Roman /// Kirsten Thorups med­rivende og rørende roman om ­uegennyttig kjærlighet tar opp vesentlige tema i forfatterskapet.

Den er etisk reflektert og politisk engasjerende. Løfterikt at den er vinner av Nordisk Råds litteratur­ pris for 2017.

Levi Henriksen Her hos de levende Gyldendal 3. Roman /// Mørkt og dramatisk, håpefullt og lengtende, Her hos de levende er Levi Henriksen på sitt aller, aller beste. Boken viser at man kan finne en form for å fortelle selvbiografisk – uten at det virker innvaderende eller overskridende.

Henriksen fant en velklingende tone tidlig i denne boken, og den bærer helt inn. Kristian Hegertun

vårt land

tirsdag 14. november 2017

22 Litteratur

Lev Tolstoj 1828–1910. Regnes sammen med Fjodor Dostojevskij som Russlands viktigste prosaforfatter. Mest kjent for de tjukke og bredt ­anlagte romanene Krig og fred og Anna Karenina. Skrev gjennom hele forfatterskapet også lengre og kortere fortellinger. Gjorde først karriere i militæret under Krimkrigen og i Kaukasus. Fra om lag 1880 gjorde han et forsøk på å gå inn i den russisk-ortodokse tro. Etter to år gjorde han et oppgjør med dogmatikken og hierarkiet. Han har vært en inspirasjonskilde for seinere ikkevoldsbevegelser og sosial ulydighet.

Refseren Tolstoj Realisten ble mot slutten av livet moralist. Tolstojs religiøse grublerier fikk betydning langt utafor Russlands grenser.

Pål Buset pal.buset@vl.no

82

år gammel rømte Lev Tolstoj hjemmefra. Midt på natta, mot slutten av oktober i 1910, gikk Russlands største forfatter, kledd i bondeklær, ut i mørket og kulda. Igjen lå et avskjedsbrev til kona: «Jeg gjør som menn i min alder gjerne gjør: Jeg forlater jordelivet med å tilbringe mine siste dager i ensomhet og stillhet.»

Akkurat hva han skulle ut og lete etter i disse «siste dager», får vi aldri svar på. Ikke lenge etter utåndet han på en provinsiell jernbanestasjon.

Tolstoj var liksom alltid på rømmen. Fra adelen, fra sivilisasjonen, fra seg selv, og mot slutten av livet også fra kirken.

– Som ganske ung ble han overbevist om at adelen, de dannede og kulturmenneskene levde gale liv. Og det ble hovedmotivet i hans virke. Han framhevet i stedet det

enkle bondelivet som moralsk og godt, forklarer Erik Egeberg.

Egeberg har oversatt en rekke sentrale verk i russisk litteratur til norsk, og er professor emeritus i russisk litteratur ved Universitetet i Tromsø. Nå har han redigert samlingen Fortellinger – bestående av prosastykker av varierende lengde fra hele Tolstojs forfatterskap.

Religiøse grublerier. Da en hissig lungebetennelse tok knekken på forfatteren, hadde han siden Anna Karenina kom ut 33 år tidligere, gjort karriere på religiøse grublerier og moralske spekulasjoner. Rundt 1880 gjorde han et oppgjør med sitt tidligere liv og forfatterskap. Deretter skulle han gi livet virkelig mening. Ifølge Egeberg var religion også tidligere et tema i forfatterskapet, men etter omvendelsen gjorde han seg bemerka også som religiøs tenker.

– Jeg tror det er med Tolstojs omvendelse som med mange andres. Elementer som har vært der hele tiden samler seg i en bunt og bryter gjennom til overflaten. Troen kommer fram og blir skarpere

og mer ensidig formulert enn tidligere, mener Egeberg.

Bonden som ideal. Tolstoj var lenge fascinert av den tyske filosofen Arthur Schopenhauer, og hadde et ganske nihilistisk syn på livet.

På et tidspunkt måtte han stille seg spørsmålet: Hvis det er som Schopenhauer hevder, at døden er livets sanne mening – bør jeg ikke da ta livet av meg?

– I fortellingen «Ivan Iljitsj’ død» beskriver Tolstoj dødsangsten. Der lar han en høyerestående embetsmann dø en seig død. På veien reflekterer Iljitsj over livet han har levd, og innser at det har vært falskt og umoralsk. I fortellingen «Tre som dør» ser vi noe tilsvarende. En riking dør ulykkelig, en bonde dør en fredelig død forsonet med livet han har levd, og et tre dør for å bli kors på bondens grav.

Disse fortellingene er betegnende for den religiøse Tolstoj, mener Yngvar Steinholt, førsteamanuensis ved Institutt for russisk kultur ved Universitetet i Tromsø.

I sine moralske skrifter forfekter Tolstoj vegetarianisme, pasifisme

Målblad for heimen og skulen og kyrkja frå 1889, no med 6 nr. i året kr 200,Kan tingast hjå Rolf-Atle Rofsnes, Bakken 2, 5419 Fitjar, tlf. 915 13 024, e-post: rolfatle.rolfsnes@haugnett.no Heimeside: www.stille-stunder.com Redaktøren er Ivar Molde, Voss, tlf. 993 53 145, e-post: ivarmolde@hotmail.com

Stille Stunder – eit blad med tradisjon!

Prøv oss i ti uker for 199 kr.

Send BOK til 1933 Uforpliktende.

Stopper automatisk.

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 23

og askese, dessuten er han kritisk til privat eiendomsrett. Men han var også et skrivende paradoks. Før omvendelsen levde han et til tider ganske utsvevende liv, mens han seinere holdt en moraliserende pekefinger høyt heva.

– Han var av greveslekt og levde mesteparten av livet på det svære familiegodset Jasnaja Poljana omgitt av bønder. Etter at han hadde fullført Anna Karenina, slo skyldfølelsen ut i full blomst, selv om han fortsatt ikke, mye av hennsyn til kona og barna, greide å forlate det adelige livet han foraktet. Men han gjorde noen forsøk på å bedre situasjonen for bondestanden som nettopp var frigjort fra livegenskap. Han var opptatt av pedagogikk, skreiv lærebøker og lesebøker og underviste barna på godset, forteller Kåre Johan Mjør, som er forsker ved Institutt for russlandsstudier ved Uppsala Universitet.

Ortodoks påvirkning. I en tid der radikale, politiske krefter tok i bruk vold i kampen mot tsarrikets store sosiale ulikhet og ufrihet, sto Tolstoj litt for seg selv. Han var en av svært få troende i intelligentsiaen. Samtidig tok han et klart standpunkt for ikke-vold.

Tolstoj mente ondskap skulle bekjempes ved å vende det andre kinnet til.

Som tenker vandret ideene hans langt utover Russlands grenser. Han var blant annet viktig for Mahatma Gandhi – de to brevveksla faktisk i Tolstojs nest siste leveår. Pål Kolstø, professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo skrev i sin tid doktoravhandling om Tolstojs religiøse vending.

– De fleste som har skrevet om Tolstojs religiøsitet trekker fram at han er et barn av opplysningstiden, at han er en rasjonalist, mens jeg mener å ha vist at han var svært belest i ortodoks teologi. Han hentet mange av sine ideer derfra, men anvender dem gjerne på sin egen måte, ofte på vrangen.

Tolstoj gjorde seg mot slutten av ­livet svært upopulær i Den russisk-­ Z Lev Tolstoj gjorde seg mot slutten av livet svært upopulær i Den russisk-ortodokse k ­ irken. Han mente blant annet at kristendommen måtte kvitte seg med alle overnaturlige elementer, og rensket Det nye testamentet for alt uforklarlig – blant annet oppstandelsen. Bildet er fra 1897.

ortodokse kirken. I bøker som Skriftemål og Oppstandelse, tok han avstand fra kirken, hierarkiet og dogmatikken.

Han mente også at kristendommen måtte kvitte seg med alle overnaturlige elementer, og rensket Det nye testamentet for alt uforklarlig – blant annet oppstandelsen. Han mente at bondens enkle, jordnære kristendom skulle framholdes som ideal, på samme måte som bondens representerte det naturlige i motsetning til adelen og kulturmenneskets falskhet.

Det uutsigelige. – I ortodoks kristendom er det en sterk tradisjon for

Tolstoj mente at U bondens enkle, jordnære kristendom skulle

framholdes som ideal, på samme måte som bondens representerte det naturlige i ­motsetning til adelen og kulturmenneskets falskhet. apofatisk, eller negativ, teologi. Det er en forståelse av Gud som sier at du ikke kan utsi noe som helst positivt om skaperen. Du kan bare si hva han ikke er. Jeg mener å finne belegg for at Tolstoj viderefører dette synet. Gud er det uutsigelige, det unevnelige, det ufattbare. Han sier i et av sine krasseste skrifter at han satte seg ned og leste dogmatikk til han ble kvalm, og at disse ortodokse kirkefedrene hadde forlest seg på vestlig teologi og glemt ideen om den ufattbare Gud. I 1901 ble Tolstoj ekskommunisert fra kirken. Der den ateistisk orienterte intelligentsiaen var lett å avfeie, var det verre med Tolstoj. Han var en refser, en som ble lyttet til og som angrep kirken fra innsiden – fra et religiøst ståsted.

– Etter Dostojevskijs død var det ingen tvil om at Tolstoj var Russlands største forfatter. Kirken prøvde på alle mulige måter å stoppe ham, men det virket ofte mot sin hensikt. Det bannbullen i 1901 egentlig gjorde, var å nekte ham en ortodoks begravelse, men det var et slag i luften. Han ville uansett ikke ha det, sier Kolstø.

Foto: Library of Congress Prints and Photographs

Ly d b o k h a n d e l . n o

Kilder: Erik Egebergs forord til Fortellinger (2017), ­«Facing Death with Tolstoy» i The New Yorker

KABB 69 81 69 81

Forfatteren forteller om sin uventede reise fra islam til kristen tro.

Boken gir gode refleksjoner rundt sorg og vektlegger betydningen av å gripe dagen.

Om Martin Luthers liv, og bakgrunnen for at kirken i den vestlige verden ble forandret.

Lydbok på CD kr 275,- + porto

Lydbok på CD kr 250,- + porto

Lydbok på CD kr 275,- + porto

VÅRT LAND

TIRSDAG 14. NOVEMBER 2017

24 LITTERATUR

Volrath Vogt Bibelhistorie (1858) Y Skjellsettende lærebok for fire generasjoner nordmenn.

Illustrasjon: Utgaven fra 1965

VÅRT LAND

TIRSDAG 14. NOVEMBER 2017

LITTERATUR 25 VÅRT LAND

LITTER ATUR

NOVEMBER 2017 TIRSDAG 14.

NOVEMBER 2017 TIRSDAG 14.

20 LITTER ATUR

Nystøyl

Freddy Fjellheim

Knut Ødegaard

Klassikere

Bøker innen kristen sakprosa som har betydd mye for mange. Flere bøker på neste side Y

Knut Ødegård om Det hvite huset av Thorvald Steen

Gisle Selnes - kapitler av en Den store sangen bok om Bob Dylan

Ingunn Thon

U

Eit viktig grunnlagsdokument i samtalen om etikk, arvehygiene og bioteknologi.

21

Kristian Hegertun Karen Frøsland

VÅRT LAND

Leslie Kaplan Himlenes bok

Thorvald Steen Det hvite badehuset

Oktober Anne Oterholm Gjendikting ved Oktober Leslie Kaplan konfronterer Dikt /// Fransk-jødiske norsk. Dette Roman /// Romanen spørsgong på kjem for andre lesaren med eksistensielle og retten til i dikt som insisterer er minihistorier mål om menneskeverdog avvik. Den materialistisk røynpå ei nøktern og liv, om skam, forteiing og knappe – men med mange domsforståing stramme komposisjonen effektivt og utsyn mot ein foransmertepunkt og forteljestilen formidlareigne røynsler over menneskelivet. derleg himmel usentimentalt Steens trugsmål og det genetisk sjukdom.

I skildringa av uklåre kan ho minna som berar av ein viktig grunnlagsgåtefullt foranderlege Romanen er eit forfattar, Franz om etikk, arveom ein annan jødisk dokument i samtalen Kafka. hygiene og bioteknologi.

Arne Ruset Songbok for hesten Bokvennen epledyrkaren Roman /// Det er fortel: Han lid av Haugmann som men etter ein psykisk sjukdom, spørja seg om kvart byrjar lesaren og kva som er kva som er galskap er ein framifrå og normalitet. Ruset men ein anar frodig bygdeforteljar, psykiaòg hans andre profesjon, av den bisarre trien, bak skildringa

Richard Rohr The Divine Dance Astrid Sæther Whitaker House De beste intensjoner Göran Sonnevi essays /// Den Omega 3. Kontemplative Cappelen Damm skriver om Sekvenser mot Sett utenfra framstår spirituelle fransiskanerenrundt men2. Sakprosa /// Bonniers i og og tilhørende mynSveriges mest betyTreenighetens dans norsk oljebransje 1. Dikt /// En av flyt som er kjærtidene skriver demokratiproblem, nesket; en stillferdig alt levende; et digheter som et delige poeter gjennom sommerfuategiene som om lighetens ånd mellom i Kristus. grundig og storslått og venneglede. og kommunikasjonsstrså briljant ligå bli ett vold radikalt håp om forfatteren analyserer gler og blomster, på språklig og politisk og vitenskapelige ner mistenkelig Religiøse, politiske som bølgebeogså naturskadelig forurensing. Er funderinger kommer av Skapermenneske-ogretorikk er en krenkelse vegelser gjennom oppstår alle tings verket? natur-diktet. Slik samtidighet, mesterlig.

hovudpersonen.

tter Kritikernes favori

Ollis Maria Parr Brech Vidarforlaget Illustrert av Nora Keeperen og havet Synne Sun Løes /// En omfattende Samlaget post- Akademisk Dylans låtskriverSamlaget Miss /// En hyllest til /// Tre nokså kortfatstudie av Bob 3. Juniorroman og 2. Juniorroman professor ved gjer Aschehoug vår alles fantasi kva det er som /// Miss er blitt kunst. Gisle Selnes, presentekortenes magi, når ta setningar om 1. Ungdomsroman ungdomsroi Bergen, viktige tingene av en god: Vaffelhjarte-gjengen evnen til å se de er Universitetet av sangtekstene til kalt et vidunder Med boka så Med varme, mest. Thons roman rer nærlesning den virkelig også. det trengs som nivå. nærmer seg tenårene. forståelse fantasiman, og det er Ea høyt internasjonalt våpen forteller humor og stor burlesk til det overraskende, i sin Dylan på galgenhumor som funnet sin plass klokskap, en av få Dylanskriver Maog dønn alvorlig Selnes er også har full så det bråker det for denne aldersgruppen som finsin historie – hun full av lek, sårbarhet, kjennere som anerkjenner aller sliter alle rundt håndtering av ensomheten ria Parr en bok ikke alltid Dylans i verden, men det Det kribler i i oss. For det er Sterkt om selvsom var en av Bob fanteri og temperament. og det rører nes innerst perioder henne med å forstå. plass her i verden. sterkeste kunstneriske againså lett å finne sin kropper i Knert-Mathilde, born stendighet og normalitet.

– den såkalte The enhver leser. period.

Flere favoritter

fram rkritikere trekker Vårt Lands litteratu t 2017. bokåre sine favoritter i Kristian Wikborg

Y

tre bokfavoritter Anne Schäffers du på side 24 finner

Wiese

Hilde Slåtto

Marianne Lystrup

Demian Vitanza det neste Dette livet eller Elena Ferrante Aschehoug Svikne dagar Elizabeth Strout livet eller det neste Sørsdal Roman /// Dette Oversatt av Kristin Jeg heter Lucy Barton som menLiv Gulbrandsen Rød-Larsen er virkelighetslitteratur bakSamlaget og Oversatt av Hilde Papirfly ekstreme. Med Stina L. Ørdal dagar er en tett neskeliggjør det Roman /// Svikne og Lene Ask Forlaget Press Aschehoug samtaler med en Dagen utanfor klok og roman som borer Camilla Otterlei kan være riktig grunn i 100 timers som stramt komponert Roman /// En vidunderlig ørsmå Ungdom /// Sorg som fremmedkriger, Skald forlag som Hei, lille Frø! blottlegger selvhvordan I en rekke brev norskpakistansk stillfarende bok ned i en tilstand, varm roman om å sin reise til Syria, Bildebok /// En Mangschou tar deg underholdende. språk formidler et sammenbrudds gjør en i stand til soner en dom for og liketil fortelfor deg hvis du i P3-aktig bedrag og viser Demian drypp av godhet åpner fine rom og skrives Bildebok /// Bramfritt og utviklinNapoli-kvartetten en kan ta i bruk som hun må bebelyser og problematiserer Kortfattet tekst sanne natur. Slik overleve. Og hvordan June mange følelser vårt. Interessin. tid til å gå inn i den. om et splintret barndom. les det om unnfangelse lar oss hun mistet faren Vitanza samfunnet Det er herlig blant annet handler en hard og kjærlighetsløs arbeide etter at det stedet hvor rene, stiliserte illustrasjoner dagar om det gen i et svangerskap. greit det kan er kort sagt en og stein, men er sant nok er romanen til å eksistere i begravelsen til og land, handler Svikne Både når FerJeg heter Lucy Barton Det går over stokk får lov av en av følge Jon som skal å lese hvor naturlig her. det vanskesannhet og løgn splintrede menneske. formidle den gåtenydelig overlevelseshistorie likevel mye ettertanke gjør i virkeligheten bestefar. Boka formidlermåte. sies, og samtidig og skildrer feberakkurat nå. et samtidig, slik det rante går tett på i dette. Boka er USAs beste forfattere på en rolig og trygg identitetskrise, fulle storheten som venter lige også. aktig et menneskes et lands komfunn for småbarnsfamilier og når hun behandler insisterer familieforøkelse. plekse etterkrigshistorie, henger historien makt hun på at den lille om penger og store. sakprosabøker, sammen med den

En av årets beste

U i norsk langrenn de siste 30 Eskild Skjeldal

om Gullracet

av Lars Backe

Madsen

Jan Kjærstad Berge Aschehoug høyst viktig og ak1. Roman /// En hvordan et samfunn tuell roman om blir angrepet, med reagerer når det til 22/7. Handlinklare paralleller i et veldig tempo, gen drives forover veksler melmed et språk som og toner. Bokens lom ulike stilarter persongalleri gjør uforglemmelige til en humoristisk dessuten dette teav den alvorlige affære på tross

årene.

Mari Reinholt

matikken.

Lotta Elstad Jeg nekter å tenke Flamme Forlag om hvor2. Roman /// Forfriskende på tvers av dan kjærlighetsforhold kan multimedial tid landegrenser i en skriver satirisk og utspille seg. Elstad i kryssingsparodisk om spørsmål personlige og det feltet mellom det om abort, om politiske. Det handler og hvordan vi lever selvrealisering seg synes å bevege i en tid hvor alt hurtighet. med en rasende

Demian Vitanza det neste Dette livet eller Aschehoug gi ordet til en tilba3. Roman /// Å gir denne kevendt fremmedkriger perspektiv, og boken et særegent til en konflikt skaper en nærhet sliter med vanlige nyhetsmedium språk er å oppnå. Hovedpersonens men går aldri tilsynelatende enkelt, fortellingens sugpå bekostning av sider. gererende og konfronterende mellom medlidenLeserens rives hvor mye kan het og mistro, for man stole på fremmedkrigerens beretning?

Astrid Fosvold

Aas

Eskil Skjeldal

Kirsti Blom Fra jord Matias Faldbakken Oktober The Hills Zeshan Shakar Bloms språkbeherRoman /// Kirsti Oktober Tante Ulrikkes vei for tingestiligste overrasskelse og oppmerksomhet 3. Roman /// Årets Gyldendal gjør Fra jord til en har kvittet seg med dystre romanes bestanddeler kelse. Faldbakken raser Dette 2. Roman /// Denne et fragmentert Abo Rasul, men av helt spesiell leseopplevelse.det vonde nen tegner et bilde full oppløsning. psevdonymet staffasje. Den besteGyldendal skjønne, i En av årets beste er en bok om det fortsatt mot all Oslo på 2000-tallet, Stovner-menn 1. Sakprosa /// livsstilen blant i livet, og mest unge om penger og makt og det forgjengelige borgerlige og vulgære Shakar følger to av en forsakprosabøker, som nekter å la . Ingen av rikeste konfronteres en liten de siste 30 årene. av alt om en søster ham med innvandrerbakgrunn i norsk langrenn med det nor- Oslos men fremkaller utviklingen av lang- dem kommer på innsiden av broren forvitre, soffen kelner i allianse Forfatteren setter mot kammerspill med i en kontekst preget ske. Sårheten og aggresjonen fra mørket. jente. Et glitrende rennssporten inn klassestrålende skildret. en fantastisk patina. utenforskapet er av økonomi, idrettsmedisin, En næringspolitikk. og perspektiv å legge vekk. page-turner, umulig

Lars Backe Madsen makt og Gullracet. Medaljer, langrenn mysterier i norsk

Martin Johnsrud Sundby i Lathi-VM

Cal Newport Deep Work Grand Central Publishing er akaNewport Sakprosa /// Cal Univerdemikar fra Georgetownbekymret sity i USA, og betimelig evne til for samtidsmenneskets i smarttelefoå konsentrere seg Deep Work er en nens tidsalder. overbevisende velbegrunnet og av å bok om nødvendigheten apper internett, skjerme seg fra er ikke en selvog Facebook. Det lang advarsel hjelpsbok, menen til, før evnen til vi burde ta hensyn lenge av gangen å tenke dypt og for forsvinner godt.

Thure Erik Lund Identitet Aschehoug Identitet har Thure Roman /// Med en annerledes Erik Lund skrevet Det er en forvirkelighetshistorie. leseoppfriskende og frustrerendeog ironi humor levelse som med konvensjonelle røsker opp i den skjerper konsenspråkbruken og trasjonen.

Bror Hagemann Leo Tiden og søker kjærlighet Roman /// Leo helst gjøre godt. nærhet, og vil aller opper han etter en Men hvor skadet misbruk og forsømvekst preget av stiller intermelse? Bror Hagemann og utfordrer våre essante spørsmål i romanen Leo. moralske kompass

Carl-Frode Tiller Begynnelser Tommi Kinnunen Aschehoug Lyset bak øynene engasje2. Roman /// Fremragende, Tiller Pax kombinerer Farbregd rende – suverent, Oversatt av Turid og psykologisk fra Finlands politisk engasjement 1.Roman /// Gripende perreflekterer romanen Kinnunen! Flere innsikt. Samtidig unge talentfulle vi velger våre liv. historie gir dybde over i hvilken grad i spektiv på samme reflektert forteller som forteller viTiller er en etisk i veldreid andrebok fra debutboka Olav Duun. Ingen samme liga som dere på slektshistorien har også denne under Årets utgivelse tvil om det. Legg som kom i fjor. av dyktige Turid juletreet. fått norsk språkdrakt under juletreet.

Farbregd. Anbefales

Kirsten Thorup Erindring om kærligheden Gyldendal (Danmark) Thorups medri3. Roman /// Kirsten roman om uegenvende og rørende tar opp vesentlige nyttig kjærlighet Den er etisk tema i forfatterskapet. engasjerende. reflektert og politisk er vinner av Nordisk Løfterikt at den for 2017.

Råds litteraturpris

Levi Henriksen Her hos de levende Gyldendal og dramatisk, Roman /// Mørkt Her hos håpefullt og lengtende, Henriksen på de levende er Levi Boken viser sitt aller, aller beste. en form for å at man kan finne – uten at det fortelle selvbiografisk eller overskrivirker innvaderende en velklinfant dende. Henriksen i denne boken, gende tone tidlig inn. og den bærer helt

Flere kritiker­favoritter Y Les mer på side 20

Anne Schäffer Ole Hallesby Fra bønnens verden (1927) Y Mest kjent er forfat­ teren for sin helvetes­ preken, men hans «enfoldige råd til trette bedere» inspirerte mange.

Fredrik Wisløff Hvil eder litt (1938) Y En av de mest leste oppbyggelsesforfattere­ i Norden. Hans mest betydelige litterære­ bidrag er denne ­andaktsboken gjenut­ gitt med tittelen Hvil dere litt.

Carl Fr. Wisløff Jeg vet på hvem jeg tror (1946) Y Hans troslære kom med på Dagbladets kåring av de 25 vik­ tigste sakprosabøker etter krigen.

Per Lønning Hva er kristendom (1954) Y Av de rundt 50 ­bøker han skrev, var denne troslæren den første. Som lærer i lærerskolen, savnet Lønning en lærebok i kristen tro og moral.

Jacob Jervell Den historiske Jesus (1962) Y Med denne boka nådde den omstridte teologen allmennheten og preget de teologer han underviste. Boka fikk ­tittelen Historiens Jesus i nye utgaver.

De slitesterke kristne bøkene

Arundhati Roy Ministeriet for den høyeste lykke Oversatt fra engelsk av Kirsti Vogt Pax 1. Roman /// Tjue år etter debut­ romanen Guden for små ting, kom den indiske forfatteren og aktivisten Arundhati Roy ut med nok en kom­ pleks roman om India. Tolv fortellinger spunnet rundt den muslimske trans­ personen, hajien, Anjum. Igjen klarer Arundhati Roy å skildre politikkens ­effekt på enkeltindividet, de kasteløse i ytterkanten av det indiske sam­ funnet. En viktig, vakker og ­magisk ­roman.

Ved siden av bibel og salmebok har en rekke kristne sakprosaklassikere hatt en plass i folks bokhyller gjennom tidene. Hvilke er de viktigste?

ARNE GUTTORMSEN

D arne.guttormsen@vl.no

e fleste kristne har gjennom århundrene ikke kunnet lese. Ordet har likevel levd i fortelling, salme og bilde.

Etter Gutenberg og Luther er salmebok, huspostill, lærebok og oppbyggelige bøker kommet til. I de private boksamlingene litteraturhistoriker Jostein Fet har undersøkt med bøker fra før 1840, utgjør de kristne bøkene det aller meste. Den verdslige litteraturen var knapt å finne.

Bibelhistorie. I dag leser kristne bredere, men sakprosa om trosliv skrives og leses fortsatt. Hvilke av de kristne sakprosaklassikerne står seg aller best i dag? Og hvilke av dem bør trekkes fram om vi skal lage en oversikt over den kristne sakprosaen gjennom tidene?

I 1858 utga Volrath Vogt for første gang Bibelhistorie med Lidt af Kirkens Historie. Ved forfatterens død 30 år senere var den utkommet i 26 opplag og hadde passert den første millionen eksemplarer. Senere har boken gått i nærmere 100 opplag.

Vår gjennomgang av kristen sak-

prosa starter derfor med bibelhistorien som har preget norske skoleelever i et drøyt hundreår. Ulike lesere vi har bedt hjelpe oss å peke ut de viktigste, har gitt oss et vell av ulike forslag. Noen av titlene vil være godt kjente for Vårt Lands lesere. Andre er kanskje mindre kjente i dag.

Anne Kristin Aasmundtveit er ­bibelformidler og er selv aktuell med en bok med bibel, bønner og salmer.

Hun forteller om sine formødre av haugianerslekt.

– Bestemosters favoritt var Ole Hallesbys Fra bønnens verden. En av mormors favoritter var Fredrik Wisløff: Hvil eder litt. Ifølge moren min kunne de nesten ikke komme nærmere Gud enn via Wisløff, sier Aasmundtveit.

Klassiker. Carl Fr. Wisløff er også med på Nils-Petter Enstads liste. Enstad er forfatter og forkynner med tilknytning til Frelsesarmeen. Han mener Wisløffs Jeg vet på hvem jeg tror er blitt «en klassiker både som troslære og ren oppbyggelsesbok».

Også Tor Aukrusts bøker må med, mener Enstad, fordi hans bøker om sosialetikk preget en hel generasjon prester. Ellers slår Enstad gjerne et slag for Kjell Arild Pollestad som den «katolske stemmen» i norsk offentlighet i mange år og Finn Thorn blant annet for hans bok Sigrid Und-

set: Kristentro og kirkesyn (1975).

På E ­ nstads liste står også misjonær Annie Skau Berntsen som med Min kinesiske dagbok nådde opp i opplag på 100.000. Og han mener forøvrig at både Dag Kulleruds standardverk om Hans Nielsen Hauge og hans bok B ­ ibelen – boken som formet vår ­kultur er sakprosa med stor gjennomslagskraft.

Grundtvig og Gunnes. Elisabeth Thorsen er ledende domkirkeprest i Oslo domkirke. Hennes liste starter med Grundtvig og ender med Gyrid Gunnes. Den danske presten og salmedikteren Grundtvigs Kirkens Gienmæle (1815) betegner hun som «et kampskrift for kristendommens kilder, for kirkens frie liv i sang, refleksjon og tanke og også for politiske konsekvenser av troen». Den norske presten Gyrid Gunnes' Å forkynne Guds ord klart og urent – Utkast til en feministisk prekenpraksis leser Thorsen som «en tekst med høy grad av frihet, ærlighet og forgjengelighets-bevissthet.»

– Bøkene som er viktige, er de som hjelper oss å leve troen på en mest mulig sann måte i vår samtid: Det er de bøkene som lar oss se hvem Jesus er, og hva han ville: Det er de som «lar Jesus skje» i sin tid, mener Thorsen som også har lagt vekt på forfatternes respekt for det litterære. Y

Therese Bohman Den andre kvinnen Oversatt fra svensk av Monica Aasprong Cappelen Damm 2. Roman /// Hun er ung, pen, jobber som timehjelp i kantina på sykehuset, men drømmer om å skrive romaner.

Han er i femtiårene, gift og over­ lege. Søt musikk oppstår og hun blir «den andre kvinnen». Det handler om klasse, kjønn og makt, og om å se maktstrukturer der du minst venter det. Årets feministiske legeroman er hermed anbefalt.

Olaug Nilssen Tung tids tale Samlaget 3. Biografisk roman /// Forfatte­ ren, dramatikeren og trebarnsmoren Olaug Nilssen har skrevet bok om ­Daniel (9) som er autist og om Olaug på snart 40. Hun kjemper for retten til å leve et normalt liv med et unor­ malt barn. Hardere enn noen offentlig rapport slår boka fast Helse-Norges manglende evne og vilje til å hjelpe.

Et personlig vitnesbyrd fra en ressurs­ sterk mor om kampen for Daniels og familiens behov og rettigheter.

VÅRT LAND

TIRSDAG 14. NOVEMBER 2017

26 LITTERATUR Klassikere

Karsten Isachsen Gjester som ikke vil gå (1978).

Y Presten og foredragsholderen nådde utenfor kirkekrokene med denne prekesamlingen.

Flere klassikere

Marit Rypdal Min kirkebok (1972).

Y Den norske kirke ga lenge denne boka til fireåringer.

Annie Skau Berntsen Min kinesiske dagbok (1986) Y «Søster Annie» vant folkets hjerter gjennom TV og bok. Misjonæren forteller om sitt kall og sin tjeneste.

Per Arne Dahl Oss syndere imellom (1979/2003) Y Biskopen og sjelesørgeren har skrevet en rekke bøker som er solgt i høye opplag.

Knut Tveitereid En helt overkommelig bibel (2012) Y 365 refleksjoner over sentrale bibeltekster. Er lest av svært mange.

Gyrid Gunnes Å forkynne Guds ord klart og urent (2013) Y Lesing av hellige ­tekster med feministiske øyne. Var med å ­markere 100-årsjubileet for ­kvinners stemme­rett i Norge.

Her er også forfattere fra Sverige og Danmark tatt med

N.F.S. Grundtvig Kirkens Gienmæle (1824) Søren Kierkegaard Kærlighedens gerninger (1847) C.O. Rosenius Husandaktsboken (1860/70) Ludvig Hope Mot Maalet (1924) Kristian Schjelderup Hvem Jesus var og hvad kirken har gjort ham til (1924) Ronald Fangen Kristendommen og vår tid (1938) K.E. Løgstrup Den etiske fordring (1956) Dag Hammarskiöld Veimerker (1963) Tor Aukrust Mennesket i samfunnet (1965 & 66) Ylva Eggehorn På marken (1974) Olaf Aagedal Bedehuset (1986) Magnus Malm Veivisere (1990) Peter Halldorf Jomfrumark (1993) Eyvind Skeie Et år med Ring. Kirkebok for barn (1995) Thomas Sjödin Når trærne mister bladene, blir utsikten fra kjøkkenvinduet bedre (1996) Martin Lönnebo Kristuskransen (2000) Edin Løvås Minutter med Jesus (2002) Kristina & Johan Reftel Con Dios konfirmantbok (2007)

Y Send inn flere forslag til kultur@vl.no, merk med «Kristne klassikere»

Y

Camilla Collets Mod Strømmen (1879) er «bibelteologi kombinert med djerv systematikk, brukt i kampen for kvinnefrigjøring og det likestilte ekteskapet». Thorsen vil også ha med Arnulf Øverlands Tre foredrag til offentlig forargelse (1933) fordi tekstene «satte ord på en viktig kritikk av kirken som en middelaldersk institusjon».

Svensk påvirkning. Mange utenlandske forfattere utfordrer norske lesere. I denne gjennomgangen er grensen satt ved Skandinavia. Når Grundtvig, Søren Kierkegaard og C. O. Rosenius er

nevnt, er 1900-tallet preget av navn som Dag Hammarskiöld for hans Veimerker, Johannes Møllehaves humor og Knud E. Løgstrups etiske fordring.

Fra Sverige har det kommet og oversettes stadig bøker fra forfattere som Martin Lönnebo, Wilfrid Stinissen, Magnus Malm, Thomas Sjödin og Peter Halldorf. De er blant de mest leste forfattere av oppbyggelig litteratur sammen med norske Karsten Isachsen, Per Arne Dahl, Eyvind Skeie og Knut Tveitereid.

Tone Stangeland Kaufmann underviser blant annet i kris-

ten spiritualitet på Det teologiske menighetsfakultet. Hun mener flere av de nevnte svenskene hører hjemme blant de som leses og betyr mye.

– Det mest oppsiktsvekkende med en slik liste er den skrikende mangel på kvinner, påpeker Kaufman.

Hun nevner selv Sunniva Gylver og fra svensk hold har hun hatt stort utbytte av forfattere som Liselotte Johansson Andersson, Ylva Eggehorn, Lena Bergström og Åsa Molin.

Til fireåringen. Den norske kirke deler ut bøker som en del av

trosopplæringen. Forlagsredaktør Astrid L. Paulsen i IKO-forlaget mener Min kirkebok «må» være en av de mest betydningsfulle, både når det gjelder å nå bredt ut i formidlingene av tro og å nå store opplagstall. Marit Rypdals bok er trykt i flere hundre tusen eksemplarer.

– Denne boka innførte og skapte tradisjonen med å invitere fireåringene til kirken for å få sin egen kirkebok, noe som i dag er et av de viktigste breddetiltakene i trosopplæringen i Den norske kirke, sier Astrid L. Paulsen.

«Et imponerende arbeid som dykker ned i litteraturen, historien, religionen, språket som finnes i Bibelens tekster – og han gjør det med en fortellerglede og kunnskap som gjør både bibel og den røffe guiden til en sann fryd.»

Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

«Dette er en pålitelig innføring for begynnere og den vil kunne berike viderekomnes tro.»

Karl Gervin, Vårt Land

«Det er ei bragd å skriva ei bok som denne, og Alf Kjetil Walgermo skal ha all ære for arbeidet han har gjort.» Bård Hauge, Dagen «Walgermos blanding av ydmykhet og frimodighet til å gå til verket med vår tids synspunkter, er rett og slett befriende, opplyst og meget engasjert lesning.

Så: Gudskjelov for denne boka!» Jon Selås, VG Pris kr 369,–

vårt land

tirsdag 14. november 2017

På tide å tenke på

julegavene Anne Spurkland leverer en lærerik og overraskende bok om kroppens eget forsvarssystem. Et system av fantas­ tiske celler og underlige stoffer som hvert eneste sekund utkjemper en kamp på liv og død mot de usynlige mikro­ bene som omgir oss. Immunforsvaret holder oss friske, men visste du at det også kan virke for godt og skape alvorlig trøbbel? Dette er den første bredt anlagte boka om immunforsvaret på flere tiår. Anne Spurkland er pro­ fessor i medisin og forsker i molekylær immunologi ved UiO. Hun tilbyr helt ny innsikt i kroppens mest usyn­ lige organsystem og sine aller beste råd for å hjelpe det.

Immun er kanskje det viktigste du leser i vinter.

«Simen Ekerns nye bok bør være obligatorisk lesning for alle som bryr seg om demo­ kratiet og fremtiden. … Ekern skriver gnistrende godt … gjør deg selv en tjeneste og les denne boken – du vil tren­ ge den»

«fortelles med vidsyn og ny­ anser … [en] sjeldent velkom­ ponert bok» gro jørstad nilsen, bergens tidende

«Sterkt og brutalt om den tapte barndom … Hun skri­ ver gnistrende godt»

kjetil røed, aftenposten

«... svært kunnskapsrik, lære­ rik og ikke minst aktuell»

mari grydeland, aftenposten

ellen engelstad, klassekampen

«...innsiktsfull og kunnskaps­ fundert» dagbladet

«En veldig god bok om vel­ dig, veldig små ting! Rovelli tar leseren med på en reise både i fysikkens historie og inn i universets minste be­ standdeler. … En vellykket popularisering, med andre ord, av et ekstremt vanskelig forståelig felt i vitenskapens ytterste og merkeligste gren­ seland. … Denne leser er alle­ rede fan.» erika fatland, aftenposten

399,-

349,-

«en svært sterk bok om om­ sorgssvikt og overgrep»

gerd elin stava sandve, dagsavisen

379,-

«Folkeopplysning på høyt nivå … Min europeiske familie ble belønnet med den høyt­ hengende Augustprisen i Sve­ rige, og anbefales absolutt alle som ønsker å lære mer om våre felles forfedres liv og for­ flytninger. Sjelden har jeg lært så mye av én enkelt bok.» erika fatland, aftenposten

349,-

«en utmerket populærviten­ skapelig bok som viser hvor­ dan forskning er politisk.» jan grue, klassekampen

399,-

vårt land

tirsdag 14. november 2017

28 Litteratur

Ytterst­ på ­kartet I gamle dager kom uhyrer med bud fra Gud. Da kartene ble mer presise, forsvant de til havs.​

Diverse monstre

1.

2.

3.

Pål Buset pal.buset@vl.no

69

grader nord, vest for Færøyene, bor havsvinet: «Det hadde hode som et svin, en kvartmåne i bakhodet, fire drageføtter, to øyne på hoftene på begge sider, et tredje på buken ved navlen og bak en kløftet hale, slik som vanlige fisker har.»

Dette monstrøse svinet ble først observert i 1537, og var intet mindre enn et motreformatorisk sjøuhyre. Det ble trykket på pamfletter og delt ut i Roma, der blant annet den landflyktige, svenske geistlige Olaus Magnus fikk et eksemplar stukket mellom fingrene. Da han i 1539 trykket sitt Carta marina i samme by, lot den ­ivrige katolikken svinet titte opp av Nordsjøen.

Olaus' kart over Norden og Nordsjøen satte standard for kartografien i sin samtid. Vitenskapsfolk hadde nylig blåst støvet av den greskegyptiske filosofen Klaudios Ptolemaios' matematiske og geografiske arbeider. Med en verden som viste seg stadig større, gikk kartet gradvis

4.

Y

Sprutere liker ikke støy.

Derfor gjør mannskapet på skipet fra Lübeck rett i å kaste lasten overbord og blåse i trompeter.

Kanskje klarer de å skremme bort de fæle uhyrene?

1.

Det protestantiske ­havsvinet dukka første gang opp på en pamflett i Roma i 1537. Det symboliserer alt som er galt med reformasjonen, eller sagt med Olaus Magnus' ord: «Kjettere lever jo i alminnelighet som svin.»

2.

3.

Thule eller Tile som øya he­ ter på Olaus Magnus' kart, er en myteomspunnet øy som har dre­ vet rundt i Nordsjøen i uminnelige tider. Noen ganger har den blitt observert rett nord for De britiske øyer, andre ganger utafor norske­ kysten, eller slik som her – et lite stykke vest for Færøyene.

Vacca marina er både bil­ ledlig og bokstavlig kuas mot­ svar i havet. Sjøkua stikker her hodet opp av Nordsjøen rett ut fra Sognefjorden. Olaus Magnus mente at alle landdyr hadde sitt motstykke i de veldige vannmas­ sene. I tillegg kom sjøuhyrene som er enestående for havdypet, slik stjerne­ bildene er det for himmel­ hvelvingen.

Olaus Magnus' Carta marina var med på å sette en ny standard for nøyaktighet i kart i sin samtid. Det ble også laget en rekke utgaver av Carta marina signert andre kartmakere. Denne fargelagte utgaven er ved Antonii Lafreri Sequani og trykket i Roma i 1572.

Illustrasjon: Handskrifter, kartor och bilder/ Kungliga biblioteket i Sverige

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 29

6.

5.

Sjøormen er ifølge Olaus Magnus en innfødt i havet utafor norskkysten. Den er «et kolossalt rovdyr som skjuler seg i ­klipper og huler ved Bergen, og som kommer ut for å ete kalver, lam og griser.» Hvis den ikke finner tilfredsstillelse i husdyr, ­jafser den gjerne i seg et skip eller to. Det er all grunn til å se opp for sjøormen: «Slik en komet bærer bud om en omveltning for verden, varsler ormen om det samme for det norske riket.»

6.

Odyssevs i Lofoten. «I Jonas Ramus' posthumt utgitte Norrigs Beskrivelse fra 1735, kan vi lese at Odin og Odyssevs var samme mann, og at ­uhyrene Skylla og Karybdis slett ikke – slik mange trodde – holdt til i Messinastredet mellom Sicilia og det italienske fastlandet, men mellom Moskenesøya og Mosken.»

5.

4.

7.

Y 7.

Kilde: Erling Sandmo Uhyrlige sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895

En rokke gjør her et forsøk på å redde en ­stakkars, svømmende mann som er angrepet av småhai, eller «havhunder» som Olaus Magnus kaller dem. Rokken er, fortsatt ifølge Olaus, «drevet av sin naturlige medlidenhet, og slik er den en nordisk form for delfin.»

vårt land

tirsdag 14. november 2017

30 Litteratur Aktuelle bøker om gamle kart – Erling Sandmos Uhyrlig, Sjømonstre i kart og litteratur 1491-1895 (Nasjonalbiblioteket) og Thomas Reinertsen Bergs Verdensteater­ – kartenes historie (Press).

Y

fra å være en illustrert, ensyklopedisk gjengivelse av all kunnskap om verden, til å bli forsøk på en nøyaktig representasjon av kloden.

Reise med fingeren. Helt fra han var guttunge, har Thomas Reinertsen Berg reist med fingeren. Han har fulgt elver og kryssa hav og fjellkjeder, alt sammen i atlas og kart. Nå har han skrevet boka Verdensteater – kartenes historie. Den handler om hvordan vi opp gjennom tidene har forsøkt å gjengi og beskrive våre omgivelser – fra verden var et magisk sted befolket av fabelaktige skapninger, og fram til dagens kartlagte og avmystifiserte planet.

– De tidlige kristne overtok ­verden slik romerne så den. De kjente jorda vest til Gibraltar, nord til Skandinavia, sør til Tanzania og øst til Kambodsja. Grekerne plasserte­sitt hellige sentrum, Delfi, midt i verden – en verdensforståelse­som ble med over i middelalderen. Kristendommens ubestridelige sentrum, Jerusalem, ble naturlig nok sett som jordas geografiske sentrum, forteller Berg.

Middelalderens kart er i stor grad prega av Isidor av Sevillas skriverier.­Biskopen som levde i det vi i dag tenker på som gryende middelalder – han døde på 630-tallet – er kjent for å ha satt seg et hårete mål: Å samle all kunnskap om verden i ett verk, Etymologiæ – kort og godt den første ensyklopedien. Boka var i flere hundreår et viktig forelegg for karttegnere, men også for kommende forsøk på å beskrive verden som helhet.

– I middelalderen ble den boklige­lærdommen satt høyest, så også geografiske beskrivelser­foregikk skriftlig. Vi vet ikke om Isidor selv tegnet kart, men at a ­ ndre har gjort det i senere utgaver av verket.

I bok 14 av totalt 20 bind, gir han en ganske grundig beskrivelse av verden. Og for en kristen lærd som ham, er det naturlig å se jorda som hierarkisk strukturert og organisert ut fra guddommelige prinsipper. Sola sammenliknes med Gud, Månen med kirken, og de sju stjernene i Karlsvogna med de sju dydene.

På samme måte har bibelske hendelser satt spor i terrenget:­På tidlige mappa mundi, verdenskart, kan du lete deg fram til fisker

og brød ved Genesaret­sjøen, en ark på Ararat og spor i sanda ved Rødehavet. Et av de mest kjente, og et av få bevarte, henger i Hereford-­katedralen i England.

På kartet som har fått navn etter kirken, slynger landmassen seg ut som en spiral fra Jerusalem, helt i øst (øverst) er Paradis med både Adam, Eva, epletre og slange, og kartets ytterkanter for øvrig, er ­bebodd av mer eller mindre monstrøse skapninger.

Uhyrer fra gresk mytologi får være med: Jasons gylne flis er spent ut over Georgia. Og tar du en titt helt ytterst i nord, altså der vi er vant til å lete etter vest, ser du den skandinaviske halvøya med en skiløper med støvlene trygt planta i Telemark, og en snål apeliknende skapning som klør seg på flanken i Finland.

Vann er det nesten ikke plass til.

Skandinavia trer

Et hav av fram i det ytterste udyr. Utover i hjørnet – Norge­ renessansen illustrert med en skiløper, og skjer det noe Finland med en med kartene. apelignende­ figur.

Sakte, men sikkert beveger de seg fra forsøk på å beskrive verden i mer enn en forstand – kart der moralske fabler og beskjeder fra Gud er like naturlig som elver og hav – til å bli forsøk på en nøktern, romlig gjengivelse av verden. Det magiske forsvinner sakte ut i periferien.

– I 1450 snur det, forklarer Berg.

– Den italienske munken Fra Mauro får plutselig problemer med å plassere Jerusalem i sentrum.

Han skal fortsatt utøve den gamle kunsten å trykke alt vi har hørt om inn i en sirkel, men han får det ikke lenger til å gå opp.

Fram til Mauros tid har det herska enighet om at det er balanse mellom landmassene. Europa og Afrika er like stort som Asia. Nå forrykkes størrelsesforholdet, og bare 40 år seinere dukker det også opp noen øyer langt mot vest som kanskje ikke er en del av Asia. Noe av grunnen til at Columbus sleit med å få noen til å finansiere turen over havet, var innsikten om at det måtte være fryktelig mye vann å

I middelalderens mappa mundi, var Jerusalem i midten, paradis på topp, og ­sporene etter bibelfortellingene mange. Bildet viser Hereford-kartet fra cirka 1300. Utover i renessansen gikk det opp for kartmakerne at verden kanskje ikke var organisert etter guddommelige ­prinsipper. Det ga rom til mer hav – og med Foto: Unesco/Wikimedia Commons større hav ble det plass til sjøuhyrer.

krysse. Det var med andre ord dumdristig å forsøke seg på sjøveien til India.

– Når europeerne begynner å lage så eksakte reproduksjoner av verden som mulig, blir det plutselig enormt mye vann. Med ett har de alle disse tomme flatene som må fylles med noe. Det åpner seg et nytt rom der det kan være ­a ndre ting, og gjerne uhyrer. Det er t­ alende at de ender opp i Nord­ sjøen, som i europeisk sammenheng har vært perifer så lenge, på-

peker Erling Sandmo.

Han er historiker ved Universitetet­i Oslo og skal også lede Nasjonalbibliotekets nye kartsenter. Nylig ga han ut den lille boka Uhyrlig – Sjømonstre i kart og litteratur – et resultat av det han fant i et dypdykk i bibliotekets arkiv.

Demonstrative monstre. Ifølge Sandmo var monstrene i renesansens kart ikke nødvendigvis faktiske skapninger som lurte i tåka, men bilder på noe annet. Både

vårt land

tirsdag 14. november 2017

LUNDE FORLAG

NYHETER Stig Magne Heitmann

Konvertittene Hvorfor velger muslimer å bli kristne – og hva skjer med dem?

Mykbind m/klaff

249,-

Det er sagt at ingen er så lite mottakelige for det kristne budskapet som muslimene. I dag kan vi sannsynligvis si: Ingen er så åpne for evangeliet som store grupper av muslimer. Det pågår mange kristne vekkelser i muslimske land. I denne boken snakker noen av «konvertittene» som har funnet veien til Norge og Europa, ærlig om sine opplevelser.

på skaperens­vilje og intelligens, forklarer Sandmo.

ordet monster og demonstrativ har utspring fra latinsk monstrum – noe som bærer i seg en mening eller et budskap.

– Det kan være moralske innsikter, det kan være Guds vilje, eller det kan være et forvarsel. For Olaus Magnus hadde alle landdyr sitt motsvar i havet. Sjøuhyrene var dyrene som er enestående for havet, men de var også en p ­ arallell til stjernebildene, en slags Guds skrift og lesbare tegn

Pyntemonstre. Det neste, omfattende­forsøket på å beskrive Norden, og da mer spesifikt Norge, ble ført i pennen av Erik Pontoppidan den yngre. Han er best kjent for forklaringen til Luthers katekisme som ble brukt i konfirmasjonsundervisningen her til lands til godt ut på 1900-tallet, men han var også en ivrig vitenskapsmann.

Som biskop av Bergen, tok han på seg oppgaven med å skrive Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie. 200 år etter Olaus' politisk og symbolsk ­ladede monstre, opererte også Pontoppidan med en kategori for sjøuhyrer.

– Pontoppidan er en vitenskapsmann etter våre mål. Han ville levere en systematisk beskrivelse av naturen – fra stein og planter til mennesker. Men ­naturen er uløselig knyttet til Gud, den er et supplement til Bibelen. Skal du forstå Gud må du lese Bibelen og studere­ naturen. Dyr er dyr, de er ikke bærere av skjulte budskap. Pontoppidan gikk empirisk til verks, og kartla blant annet havet ved å snakke med folk som hadde peiling. Slik kom han fram til at det fantes tre typer havmonstre: Havmennesker, kraken og sjøormen. Men de eksisterer ikke som budbringere for Gud. At havmennesket liknet på oss, var bare en tilfeldighet og gjorde det ikke mer menneskelig enn andre dyr.

Utover på 1700- og 1800-tallet gikk vitenskapsmenn rundt og vendte på hver en stein for å registrere og kategorisere det som lå under. Gjennom de nye vitenskapelige metodene, troen på empiri og ønsket om å sortere verden, visnet gradvis det magiske hen. Kart ble til kart, og monstre var i beste fall pynt.

– I det svære kartverket til nederlenderen Abraham Ortelius fra 1573, Theatrum orbis terrarum eller «Jordklodens teater», opptrer en besynderlig fiskekentaur på et kartblad over Norden. Han ser ut til å synge mens han akkompagnerer seg selv med en slags fele. Han er helt ufarlig og er der utelukkende for å underholde. Slik innvarsler han at monstrene er i ferd med å reduseres til ornamentikk, sier Erling Sandmo.

Nabeel Qureshi

Jihad Mykbind

249,Fra forfatteren av Søkte Allah, fant Jesus kommer dette personlige og utfordrende svaret på spørsmålene knyttet til jihad, fremveksten av IS og islamsk terrorisme.

Forfatteren søker å formidle innsikt i spørsmål vi alle stiller.

Nabeel Qureshi

Bare én Gud

Allah eller Jesus?

Mykbind

FORLAG

249,-

X Sjømonstrene ble skapt av dyr man kjente godt fra land – som denne havhesten på Ortelius' ­Finlandia-kart fra 1590.

Illustrasjon: Nasjonal­biblio­teket

I boken Søkte Allah, fant Jesus, beskrev Nabeel Qureshi sin dramatiske trosreise etter at han brøt opp fra islam for å følge Jesus. I tiåret som fulgte, gikk det til fulle opp for ham at verdens to største religioner er langt mer forskjellige enn de først ga inntrykk av. Hva er det som skiller de to religionene?

Er forskjellene viktige? Kan vi stole på at enten kristendommen eller islam er sann? Og viktigst av alt: Er det verd å ofre alt for sannheten?

Når lysene tennes 2017

Reisen nordover

og andre fortellinger Mykbind

149,Et tradisjonsrikt hefte som mange sender som julehilsen. Boken inneholder engasjerende historier fra virkeligheten.

lundeforlag.no

vårt land

tirsdag 14. november 2017

32 Litteratur

ETTÅRSBIBELEN

i oppdatert utgave!

Stivbind

Ettårsbibelen er laget som en andaktsbok hvor hele Bibelens tekst er delt opp i 365 dager. Hver dag inneholder et avsnitt fra Det Gamle og Det Nye Testamente sammen med noen vers fra Ordspråkene og fra Salmenes Bok. Du vil bruke ca. 15 minutter i gjennomsnitt på å lese tekstene hver dag.

298,-

Norsk Bibel

EN FANTASTISK GAVE - både til deg selv og til andre!

Bibelen Ressurs er den største ettbinds studiebibel på norsk. En berikelse for enhver leser av Stivbind Guds ord.

1095,-

Stivbind

595,-

Lys på veien

En annerledes andaktsbok der all tekst er hentet fra Bibelen. Nytt tema hver dag som belyses av ulike skriftsteder. Til daglig Innbundet styrke, inpirasjon og oppmuntring. Perfekt gaveidé!

230,-

Norsk Data-Bibel

Et verktøy med mange muligheter for alle som ønsker å studere Bibelen.

Grunnpakke kr 545,Utvidet pakke kr 945,Prøv gratis i 3 uker!

Versjon 3.1

Fra

545,-

Norsk Bibel har bibler for alle formål og anledninger. Stor, liten, bokmål, nynorsk, skinn, mykbind, stivbind med mere.

Priser fra 79,- til 1095,Vi ordner navnetrykk og innskåret register.

Kjøp i raskt og enkelt i vår nettbutikk – eller i bokhandelen.

Norsk Bibel norsk-bibel.no • post@norsk-bibel.no • 22 00 73 06 – 47 48 44 30

I strid for tilliten Bushra Ishaq går til kamp mot frykten­som oppstår når vi ikke lenger ser hverandre som mennesker.­Selv har «den vakthavende ­muslimen» fått tillit­ som fadder for b ­ arnet til sin kristne venninne.

Alf van der hagen kultur@vl.no

‘J

eg har alltid tenkt at min oppgave i offentligheten er å iverksette dialogens verdier. Det er dette som er «striden din», sa en god venn av meg. Det er å formidle hva islam virkelig er. Men vi har mistet definisjonsmakten, sier Bushra Ishaq.

– Hva er din strid?

– Det er å skape innsikt i hva min trosidentitet handler om. Nå bygges det opp fiendebilder av en hel verdensbefolkning. Spenningen er voksende, ikke bare i andre land, men det er bekymring i mange hjem i Norge. Jeg tror vi må ta det på alvor.

Hvis vi ikke kommer oss gjennom

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 33

Bushra Ishaq kaller seg selv en profesjonell muslim som må rykke ut og forsvare islam.

dette, blir sameksistens umulig.

Det har vi ikke råd til.

– Hvordan arter den bekymringen seg i norske hjem, mener du?

– Det er den frykten som oppstår når vi ikke lenger ser hverandre som mennesker, men er opptatt av å sette hverandre i bås.

Jeg som muslimen og du som ikkemuslimen. Det er kanskje ikke til å unngå at vi setter markører på hverandre, for menneskehjernen er konstruert for å sortere ting i kategorier, men vi må se hverandre som mennesker først og fremst. Og ikke tillegge muslimer at de liksom er mennesker med en streng religion og en autoritær fremstilling av tilværelsen, udemokratisk, fundamentalistisk ... Slike fordommer er ikke bare et problem for majoritetssamfunnet, men også for muslimer. Mange havner i forsvarsposisjon. Det blir oss og dem. Det

skaper avstand. Vi mister nærhet.

Når vi distanserer oss fra hverandre, mister vi tilliten til hverandre.

Den tilliten vi behøver for å leve sammen.

– Og din strid er å rykke ut og forsvare islam?

– Ja, jeg føler meg som en vakthavende muslim!

– Som stiller opp i media når det brenner?

– Ja, min profesjon, når jeg er i det synlige, er å være «muslimen».

Jeg kaller meg en profesjonell muslim som må rykke ut og forsvare.

En vakthavende muslim.

– Trives du der ute i det synlige?

– Nei, jeg er egentlig utrolig lite utadvendt, og egentlig ekstremt uttalt nordmann når det kommer til min innadvendthet.

– Du søker vel fellesskap med andre troende i moskeen?

– Jeg er glad i å be fredagsbønn.

Bushra Ishaq Y Norsk lege, forfatter og forsker. Født 1985 i Oslo.

Y Har særlig engasjert seg for interreligiøs og interkulturell dialog.

Y I 2010 fikk hun Fritt Ords pris. Juryen uttalte at hun «har med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn».

Y Ga nylig ut boka Hvem snakker for oss?

Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (Cappelen Damm)

Kilde: Wikipedia

Det er fantastisk å be sammen med andre.

– Hvilken moské går du i da?

– Jeg går ikke først og fremst i moskeen for å møte andre mennesker, men for å møte Gud. Derfor er det helt i orden for meg å være i

Foto: Tor Stenersen

en forsamling der jeg ikke kjenner noen av dem jeg står ved siden av. Det beste jeg vet er å gå til en moské hvor jeg ikke engang snakker samme språk som de andre!

Hvor jeg kan be til Gud og få ut alt jeg bærer på, sammen med helt ukjente mennesker. Da kan jeg best konsentrere meg om Gud. Går jeg til den moskeen jeg er oppvokst i, kommer alle og spør hvordan det går og begynner å snakke om alt mulig. Det er jo kjempehyggelig å se folk, men jeg drar jo til moskeen for å treffe Gud, ikke for å treffe andre mennesker. Uff, nå høres jeg ekstremt usosial ut ...

– Jeg kjenner flere som har det slik, de går til kirken alene. Ikke for å delta i menigheten, men for å ha en stille stund med Gud. – Altså, jeg er jo forankret i det muslimske miljøet, det er ikke problemet, jeg har hatt lederposisjoner

Y

tirsdag vårt land 14. november 2017

tirsdag 14. november vårt land 2017

34 Litteratur

Y

i muslimske organisasjoner. Men hvis jeg skal søke Gud, som er noe av det mest personlige og intime i mitt liv, vil jeg gjerne gjøre det alene. For meg selv. Her bryter jeg kanskje litt med mitt miljø.

– Har du alltid trodd på Gud? – Jeg har alltid hatt en tro. Men den har noen ganger gjemt seg bak mye annet i sinnet. Jeg er født i den muslimske religionen, men jeg valgte selv troen ut fra en selvstendig prosess i ung alder. For meg er troen et forhold med det jeg kaller kjærligheten i livet mitt.

Dette forholdet oppsto for min del ikke gjennom moskeen eller Koranen. Den kom gjennom erfaring og bønn. Jeg har prøvd å finne Gud selv, og har gitt troen en plass i ­livet mitt ut fra min egen søken.

– Møter du ikke først og fremst Gud i moskeen og gjennom ­Koranen?

– Jeg ber i moskeen og leser i Koranen, det er klart. Men islam skiller mellom religion og tro. For ordet tro bruker vi noe som heter iman, det at du har en personlig erkjennelse av at det eksisterer en overordnet makt. Det er troen. Og den troen får du ved å gå inn i en religion.

– Mener du at man kan være muslim uten å ha en tro?

– Ja, det mener jeg. Mange snakker om muslimsk terrorisme eller islamsk fundamentalisme. Det jeg kjenner fra reiser rundt i verden, er at islam ofte brukes som språkdrakt, uten at mennesker­nødvendigvis har troen i seg. Å være muslim er jo en synlig identitet, noe både muslimer­og ikke-muslimer forbinder med visse ytre kjennetegn. Er du fra et muslimsk land, er du nærmest automatisk en muslim. Men det sier ikke noe om personen i deg har tro på Gud eller elsker Gud. For meg er troen noe av det mest intime et menneske kan ha.

– Når ble det slik?

– Det kom tidlig. Jeg er født i Norge­og føler meg privilegert, men samtidig hadde jeg en vanskelig oppvekst. Jeg ble mobbet­på skolen. Var mye ensom, kanskje fordi jeg var den eneste muslimen­ der, kanskje fordi jeg var annerledes og veldig innadvendt. Jeg trengte noe i tilværelsen min, noen å snakke med, noen å dele ting med. Og det ble Gud for min del. Først ba jeg til Gud bare når jeg trengte hjelp til å mestre skole­ prestasjoner og slikt, men etter hvert forsto jeg at Gud er en som kan være der for meg hele tiden.

Fra koranlesningen husker jeg særlig det ene sitatet hvor det står: «Gud er ikke bare din skaper, men han er din hjelper og din aller beste venn, som står deg nærmere enn din egen pulsåre».

– Hva tenkte du da?

– Det ga en sånn trygghetsfornemmelse, at i ensomheten min er det noen som er med meg hele tiden. En som ser alt, en jeg kan dele alt med. En som elsker meg mer enn min egen mor. Og den kjærligheten er helt betingelsesløs.

Det begynte allerede da jeg var tolv år gammel. Fra da av fikk jeg inn rutinen med å be fem ganger om dagen. Jeg begynte grytidlig­ med å være pliktoppfyllende i ­religionspraksisen. I dag er det er en del av livet mitt. Det er nesten like viktig å be fem ganger i døgnet som å spise i løpet av et døgn.

– Det du sier om at Gud er din beste venn, minner om hva kristne sa på bedehuset eller på søndagsskolen: «Jesus er din beste venn, lukk opp hjertets dør for ham.»

– Det er jo en slik trygghet man trenger som barn.

– Men islam betyr jo underkastelse. Jeg assosierer religionen med lover og regler, mens du beskriver en mer inderlig, mystisk erfaring. Er det begge deler?

Aktuell bok Y Dette intervjuet er et utdrag av Alf van der Hagens samtale med Bushra Ishaq, trykket i den ferske boken Håpet er hellig. Nye dialoger (Vårt Land forlag). Boken inneholder dialoger om tro også med Trond Berg Eriksen, Shabana Rehman, Ole Paus, Lily Bandehy, Kjell Arild Pollestad, Kristin Gunleiksrud Raaum, Kristian Lundberg, Levi Henriksen og Edvard Hoem.

– Når du er født inn i en religion, lærer du om disse pliktene: å lese Koranen, hvordan du utfører bønn, at du skal betale almisser, gjøre hajj, alt dette. Men jeg mener at religion ikke er noen sjekkliste av praksiser. Disse praksisene er der for at du skal ha det godt som menneske. De skal gi deg mening.

For meg er de fem bønnene om dagen en god tid, de er en timeout i hverdagen min. En tid hvor jeg kobler av fra alle forpliktelser, alle bekymringer, alle målene jeg har, og konsentrerer meg om hvorfor jeg er skapt, hva jeg er skapt til og hva jeg ønsker med meg og mitt.

For meg er ikke religionen en underkastelse, men en hengivelse.

– Er ikke det nesten det samme?

– Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis en språkteoretiker­ slår opp i ordboken, står det at islam betyr underkastelse. Ja vel, tenker du, da er det vel hipp som happ. Men det er faktisk ikke det.

For å kunne tro, må du ha kjær-

lighet. Forutsetningen for å tro på Gud, er et frivillig ønske: en kjærlighet til troen. For meg handler islam om trygghet i livet mitt. Men for å få den, må jeg jo ha et ønske om det. Hvis religionen er påtvunget eller nedarvet, er det ikke sikkert du har med deg den kjærligheten som jeg mener er nødvendig i troen.

– Jeg er selv oppvokst i et miljø hvor det var få muslimer. Det ble viktig for meg å ha kristne venner som også hadde religion som del av sin identitet. En religion som har mye til felles med min, vi har jo et felles abrahamittisk verdigrunnlag. Ofte føler jeg at jeg har mer til felles med mine kristne venner enn med enkelte muslimer jeg har truffet gjennom livet.

Jeg føler meg halvveis oppdratt i ­k irken, og jeg har hatt mange kristne venner. Noen av de nærmeste vennene i livet mitt har en helt annen tro enn min egen.

– Hva kan dere gi hverandre?

– Hele mitt livsforsett handler jo om dialog. Men jeg tror den største anerkjennelsen jeg har fått, var da jeg ble fadder for datteren til min kristne venninne i Den n ­ orske kirke.

– En fadder skal jo sikre at barnet får en kristen oppdragelse?

– Ja! Og hun ga meg som muslim tillit til å oppdra hennes datter i kristne verdier. Det var en ganske sterk tillitserklæring! Da følte jeg at vi har lykkes i dialogen.

For da har vi klart å implementere den tilliten vi har bygget opp i våre egne liv. Nå kan vi være faddere og voktere av hverandres tro.

Da er vi kommet langt. Dialog er noe helt annet enn en populistisk og konfronterende tilnærming.

Det handler om å bygge opp en tillit gjennom mange år. Du bygger forhold. Da kan vi også snakke om de vanskelige tingene, sier Bushra Ishaq.

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Julegavene kjøper du kjapt, trygt og enkelt hos haugenbok.no

ASBJØRN BAKKE Erik Bye «En bragd.» - VG Erik Bye ble folkeeie i Norge i etterkrigstiden. Her får du hele historien om hans liv og virke.

MARIANNE JANSSON BJERKKMAN Strikk meg!

Inspirerende strikkebok fra @knitsandpieces. 70 varierte oppskrifter med spennende detaljer.

Nydelig illustrert.

Nå kun kr 393,Veil. 449,-

BESTSELGER!

Nå kun kr 349,Veil. 399,-

NINA GRANLUND SÆTHER Sokker 41 oppskrifter på sokker til både dame, herre og barn, med store, tydelige diagrammer og vakre bilder. Garantert en vinner under juletreet i år!

EDVARD HOEM Liv andre har levd Ein sanseleg familiekrønike med uforgløymelege hovudpersonar. haugenbok.no tilrår boka på det varmaste.

Nå kun kr 332,-

Veil. 399,-

Nå kun kr 349,-

FRANK AAREBROT | KJETIL EVJEN Reformasjonen Aarebrots siste litterære verk.

Storslått og fascinerende. Anbefales.

Nå kun kr 332,Veil. 379,-

Veil. 379,-

ERIKA FATLAND Grensen En reise langs verdens lengste grense - Pyongyang til Kirkenes. Imponerende!

RENITA D’SILVA En mors hemmelighet Et nydelig og spennende familiedrama fra India. En av årets vakreste romaner.

Nå kun kr 349,-

Nå kun kr 332,-

Veil. 399,-

Veil. 379,-

DAN BROWN Opprinnelse En Robert Langdonthriller. Eminent! Dette er Dan Brown på sitt aller beste.

Nå kun kr 349,Veil. 399,-

VG!

PERFEKTE JULEGAVER!

haugenbok.no - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no

vårt land

tirsdag 14. november 2017

36 Litteratur

Ingen skader barna sine som foreldre. Uansett hvor godt de mener, er de dømt til å trå feil.

Pål Buset

E pal.buset@vl.no

n dag kommer pappa inn på rommet ditt. Du sitter på sengekanten. Han sier: – Det blir visst bare oss to til middag. – Mamma da, spør du? – La oss spise pannekaker i dag, sier pappa.

Når mamma forsvinner og du ikke får vite om hun er død, eller

har reist fra dere, om hun bare er bortreist, eller ikke lenger elsker deg. Hva gjør du da? Det lille barnet i Kaia Dahle Nyhus ferske bok En dag drar mamma, blir lettere enn luft.

– Vi vet ikke hvor mammaen blir av, det vet kanskje ikke pappaen heller. Sånn tror jeg det kan oppleves for barn. Fraværet er et mysterium, slik døden er et mysterium. Som barn sa jeg: «Død, hva er det? Er han borte, eller finnes han i ting?»

Av alle sosiale strukturer, er

kanskje forholdet mellom foreldre og barn den mest grunnleggende, men også den vanskeligste. Vi blir satt til verden av en mor, og i de fleste tilfeller venter en far der ute i lyset. Våre første leveår bruker vi til å suge til oss alt vi kan få fra dem – mat, motorikk, språk, kunnskap.

Merka for livet. Så begynner vi gradvis å løsrive oss – når vi blir tre – fire – fem, får vi en gryende forståelse av hva det vil si å være et selvstendig individ, og derfra glir

vi, via barndom og pubertet, stadig lenger bort fra mor og far. Men vi vil alltid være påvirka av dem, være et resultat av nettopp dem.

Hvem våre foreldre er, hva de tenker om foreldrerollen, og hvordan de forholder seg til oss, former oss, mer eller mindre bevisst. Hva skjer når denne strukturen utvides og utfordres – når mammaene og pappaene blir flere, eller færre – når søskenflokker blandes og stadig nye oppdragere blander seg inn i barndommens allerede skjøre univers?

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 37

Familien i litteraturen I et knippe av høstens ­bøker problematiseres den moderne familiestrukturen

Heidi Linde Talte dager Gyldendal

Line Nyborg Det andre barnet Cappelen Damm

Kaia Dahle Nyhus En dag drar mamma Cappelen Damm

Hva gjør du hvis mamma bare forsvinner og du ikke får vite om hun er død, eller bare er bortreist, eller ikke lenger elsker deg.

Kaia Dahle Nyhus har skrevet og illustrert boken En dag drar mamma.

Foto: Erlend Berge

TIR. 28. NOV. BODØ STORMEN KONSERTHUS Billetter: www.stormen.no | Tlf.: 75 54 90 10

Det er ikke et nytt fenomen at mor og far går fra hverandre, men hvordan viser det seg i litteraturen, nå som skilsmissen har vært utbredt i et par generasjoner?

Fikk ikke vite. Pappaen i En dag drar mamma gjør ikke noe forsøk på å forklare hva som har skjedd. Kanskje er det heller ikke nødvendig. Men han lytter oppmerksomt til ungen sin, legger til rette for at barnet skal forsone seg med at

mamma er borte.

– I oppveksten mistet to av klassekameratene mine fedrene­sine. Den ene var ikke klar over hva som hadde hendt, at det var selvmord, selv om alle andre visste det. Moren forklarte det ikke, kanskje hadde hun ikke ord for det.

Det tror jeg skjer i andre tilfeller også – om det er selvmord, ­eller psykiatri eller fengsel, sier Kaia Dahle Nyhus.

Det lille barnet i En dag drar Y mamma blir altså lettere

FRE. 01. DES. STAVANGER KONSERTHUS FARTEIN VALEN KL. 18:00 FÅ BILLETTER KL. 20:30 EKSTRA Billetter: www.stavanger-konserthus.no | Tlf.: 51 53 70 00

LØR. 02. DES. OSLO OSLO SPEKTRUM

Billetter: www.ticketmaster.no | Narvesen | 7-Eleven | 815 33 133

MAN. 04. & TIR. 05. DES. BERGEN GRIEGHALLEN

Billetter: www.ticketmaster.no | Narvesen | 7-Eleven | 815 33 133

TOR. 07. DES. TØNSBERG OSEBERG KULTURHUS Billetter: www.osebergkulturhus.no

FRE. 08. DES. KRISTIANSAND KILDEN KL. 17:30 FÅ BILLETTER KL. 20:00 EKSTRA Billetter: www.kilden.com | Tlf.: 90 58 11 11

LØR. 16. DES. GJØVIK FJELLHALL

Billetter: www.ticketmaster.no | Narvesen | 7-Eleven | 815 33 133

MAN. 18. DES. TRONDHEIM OLAVSHALLEN Billetter: www.olavshallen.no | Tlf.: 73 99 40 50

tirsdag vårt land 14. november 2017

tirsdag 14. november vårt land 2017

38 Litteratur

Y

Line Nyborg forteller i sin roman, Det andre barnet, om aleine­ mora Agnes som i ­ensom desperasjon går inn i et nytt forhold.

Som leser forstår du raskt at dette neppe vil gå godt.

Foto: Anne-Julia Granberg/Blunderbuss

enn luft, og må tjores til senga om kvelden, lærerne rister oppgitt på hodet over at ungen svever for­ målsløst rundt i timen, og pappa rekker ungen brødskiver der de henger ut av kjøkkenvinduet i en snor.

Men lettheten er ikke formålsløs eller uutholdelig, den har et mål.

Snart sveiver faren barnet ut som en drage. Når det kommer høyt nok opp, når det får godt nok over­ blikk, kan det se mamma – langt, langt borte. Hun sykler. Hun ser glad ut.

– Slik forsoner barnet seg med mammas fravær. Du kan tolke sorgløsheten hennes som du vil, men det kan være ungens idé om hvordan mamma har det. En slags dagdrøm. Mamma likte å sykle, nå sykler hun alltid, sier Nyhus.

En sårende bemerkning. Heidi Linde kikker på folk, seg selv og sine egne, men også alle disse ­a ndre, de som henter og leverer på barnehage og i skole, går på forel­ dremøter og lever og gjør det beste ut av det, livet. Hun kikker på for­ eldre og barn og forundrer seg over hvor tilpasningsdyktige vi er, men kanskje særlig barna.

– Jeg er imponert, og i noen til­ feller litt skremt, over hvor gode barn er til å lære seg å akseptere verden rundt seg, verden slik for­ eldre og andre bygger den rundt dem. To uker der og to uker her.

Det blir fort vane. Det samme med nye søsken, stesøsken og foreldre.

Men jeg blir også imponert når jeg ser hvor finke foreldre kan være til å legge voksenproblemene til side.

Til tross for samlivsbrudd synes jeg ofte de ser ut til å være rause med både hverandre og barna. De kan stille opp sammen på forestilling eller fotballkamp. Legge det vonde til side når det gjelder, sier Linde.

Forholdet mellom foreldre og barn ligger som en grunntone i flettverket av skjebner i Lindes fer­ ske roman, Talte dager. En bok for­

fatteren, som er kjent for å skrive humoristisk og gjenkjennelig om hverdagssituasjoner, beskriver som sin så langt mørkeste roman.

Talte dager vokser ut av en vel­ kjent scene: Liv Karin har lagd god frokost, hun skal ta seg god tid og endelig få en god prat med ten­ åringsdattera Kaja. Men nei da.

Tenåringstrassen, den tilsynelat­ ende ondskapen som kan boble til overflaten hos en fjortis, får det til å renne over i mora. Rundstykkene­ og kakaoen ender på gulvet, og med Kaja på vei ut døra snerrer Liv Karin de skjebnesvangre orda: «Du trenger ikke kommer tilbake.»

Det utenkelige. – Normalt løser det seg, det går over og vi blir ven­ ner igjen. Under all trassen ligger­ det jo kjærlighet. Men hva hvis ­ordene er sagt, døra er smelt igjen og det unevnelige skjer? Dette er en scene jeg har brygget på lenge.

Som forelder er det jo nesten ikke mulig å tenke tanken.

Liv Karin er mora som tenker­ gjennom alt, som reflekterer, som leser bøker om oppdragelse: «Ikke glem at det er du som er den voksne».­ På den andre sida møter vi June og Lykke. Den unge og delvis fra­ værende mora som antyder at ­dattera ikke var ønska: «Navnet hadde vært et innfall fra Junes side, hun har innrømmet det, en innskytelse bare noen uker før hun skulle føde. Egentlig angrer­ jeg, sier June, det er dagen da Lykke­skal begynne på skolen, hun går der med sekken og flettene, de er på vei til skolen der hun skal ro­ pes opp i en mikrofon.»

– Som foreldre vil de aller fleste av oss godt, men uansett hvor mye kjærlighet vi legger i det vi gjør, er vi dømt til å trå feil. Det er ingen som kan såre et barn like mye som foreldrene. Om du skal reflektere over foreldrerollen i absolutt alt du foretar deg, kan det være til skade for barnet. Hvis du er fraværende eller inkonsekvent, skader du også barnet, mener Linde.

Et surt oppstøt. «Det andre bar­ net, blekt og sammentrykt, plutse­ lig eksplosiv, at så mye lyd kan fin­ nes i en så liten kropp. Alt jeg ikke kan si om henne, alt jeg ikke kan føle om henne, fyller seg opp inne i meg, det står opp i halsen min som et surt oppstøt.»

I Det andre barnet av Line ­Nyborg går aleinemora Ag­ nes i ­ensom desperasjon inn i et nytt forhold. Hun sitter i vårens uutholdelig­lyse kvelder, etter at sønnen har lagt seg, og ser til­ bake på seg selv i gjenskinnet i vindusglasset. Hun henvender seg til sin barndoms Gud: «Jeg forklarer Gud at det er lenge sia, men at nå er jeg her igjen. At jeg føler meg ensom. Det tren­ ger ikke være noen spesiell mann,

Gud. Jeg har ikke så store krav.

Bare noen som kan være glad i meg, noen å komme hjem til, en å slippe å være aleine med. Han kan være helt vanlig,­Gud.» Gud gir Agnes en mann, en som litt for fort blir glad i henne, en som gjør at hun litt for fort slipper å være aleine – og på kjøpet får hun en stedatter.

Som leser fatter du raskt en mistanke om at dette neppe vil gå godt. Bak fortellingen om Sigurd og ­Agnes, om Jacob og Ina, ulmer den såkalte Christoffer-saken – der en stefar sto tiltalt og, etter et par om­ ganger i retten, ble dømt for å ha tatt livet av en åtteårig gutt: «Moren til åtteåringen som døde med store hodeskader i 2005 har ikke et snev av mistanke om at mannen hennes kan ha skadet sønnen. Hun sa at sønnen løp etter ham som en skygge.» (Tønsbergs Blad, 23. april 2009.)

Line Nyborg holder til i Tøns­ berg, ikke langt fra der Christoffers

korte liv tok slutt.

– Den saken pågikk rundt meg, akkurat som jeg lot den pågå rundt Agnes. Jeg forakta mora så vel­ dig for at hun ikke tok ansvar for ­barnet. Alle forakta henne, men det ligger noe der vi ikke tør se på. For vi har det i oss sjøl – en manglende evne til å se hva vi lever i, hva vi trekkes inn i. Slik er det også med Agnes, hun reflekterer over samli­ vet og forholdet til den nye man­ nen, det andre barnet, men hun har vanskelig for å se seg sjøl, for å se at hun i møte med Sigurd mister sin egen kraft og klarhet.

For Line Nyborg går foreldre­ roller i arv. Skal vi unngå å bli våre egne foreldre, må vi jobbe aktivt for det. Var mora di svak og far fraværende, forplanter det seg til neste generasjon.

– Sigurd er en sånn mann som ikke klarer å snakke om følelser.

Han mista selv sin far og har aldri helt forstått hva en far er. Parallelt­ innser Agnes at hun på mange

vårt land

tirsdag 14. november 2017

Litteratur 39

Heidi Linde kikker på folk og forundrer seg over hvor tilpasningsdyktige vi er, ikke minst barna. – Jeg er imponert, og i noen tilfeller litt skremt, over hvor gode barn er til å lære seg å Foto: Henriette Lien Pedersen akseptere verden rundt seg, sier hun.

­ åter blir sin egen mor – en kvinne som m ikke maktet å gå, til tross for at barnefaren var alkoholisert og fraværende.

Gjennom sin egen rolle, forstår Agnes at mora måtte bli, forblei der, for henne, for datteras skyld, sier Nyborg.

Det svarteste som finnes. I likhet med Heidi Linde er Line Nyborg en som kikker på folka rundt seg. På fedrene og mødrene, døtrene og sønnene, og på hvordan foreldra­bryter med hverandre, finner ­a ndre, lager nye familiekonstellasjoner med mine og dine og andres barn.

– Jeg har selv barn, og jeg synes jeg ser noe i blikket, i væremåten,­til foreldra og steforeldra som henter­og leverer i barnehagen og på skolen. Vi vil at det liksom skal være så lett med disse ulike sammensetningene. At barna skal bo litt her, litt der. At de skal vokse opp med flere oppdragere og omsorgsper-

soner. Jeg mener ikke at det var bedre før, men det er vanskeligere enn vi tør innrømme. Jeg tror ikke den nye forelderen nødvendigvis trenger å blande seg inn i oppdragelsen.

Agnes er en aktiv forelder. En som setter grenser. Men hun opplever noe grenseløst i møte med stedattera. Ina mangler grenser. Ina har en fraværende­ mor og en fraværende, men høyst tilstede­værende far. Det er ingen som setter grenser for Ina. Hun trekker dem selv, og får hun det ikke som hun vil, lager hun denne lyden som fyller opp Agnes som et surt oppstøt.

– Hvordan skal vi behandle det andre barnet? Hva kan vi tillate oss å gjøre med det, si til det? Kan vi være sjalu på et barn? Vi tør ikke snakke om dette, og det var utgangspunktet for Det andre barnet. Slike følelser må være noe av det svarteste som finnes, sier Line Nyborg.

NY BOK!

VANTRO UNDRING I Vantro undring følger vi den tyske forfatteren og muslimen Navid Kermanis betraktinger over 42 kunstverk og hendelser fra hele kristendommens historie.

Kermanis refleksjoner er uærbødige og respektfulle. Boka stiller det kjente ved siden av det ukjente og åpner våre øyne for det vi har sett så mange ganger før.

Boka kan kjøpes i bokhandel eller på vlforlag.no NAVID KERMANI VANTRO UNDRING 349,-

Kjøp bøkene omtalt i bilaget hos Bok & Media i Akersgaten 47 eller i vår nettbutikk bm.no

TAKK

for at du handler hos oss Vi er i svært turbulente tider, mange butikker slåss for å overleve i Oslo sentrum. Kjøpesenterne og netthandel har forandret vårt handlemønster. Takk for at du gir oss muligheten til å være på offensiven ved at du handler hos oss.

Vi jubilerer!

120 år - 7. desember 1897 flytter vi inn i Akersgaten 150 år - 6. juni 1888 startet Hauges venner Lutherstiftelsen 130 år - 16. oktober ble Lutherstiftelsens Bokhandel AS stiftet

Vi er her enda!

www. bm . no

D i n k ri s t n e b o k h a n d e l p å n e t t .

Bo k o g M e dia A k e rs g a t e n 4 7 , 0 1 8 0 O s l o T lf . 2 2 8 2 3 2 2 0 e - m ail o s lo @ bm . n o