Page 1

Fra konkurs til suksess 068 er Nordens største IT-bedrift med 6500 ansatte fordelt på 82 kontorer i Norden og Baltikum. Vi traff administrerende direktør C Atea Dag Fodstad for å lete etter en formel for suksess i IT-bransjen. Bergenseren som ikke skarrer 023 møter Terje Mjøs i Telenor Eiendoms lokaler på Fornebu, der IT-kolossen Evry har nylig overtatt C Vi telegigantens bygg A, B og C.

www.effektivit.no


Hvilket IT-selskap leverer markedets råeste skytjenester?

EVRY sin sikkerhetsløsning Bifrost ble tildelt “Best Cloud Security Project award” under årets Identity & Cloud Conference av KuppingerCole. Sikker skytjeneste?

Når du skal velge en leverandør av skytjenester ønsker du å velge en som er kontrollert og vektet. Som har bevist at løsningen er sikker og funksjonell, samtidig som den er fremtidsrettet og innovativ. Bifrost kan huke av på alle punkter!

Vil du vite mer?

Bifrost - IDaaS IDentity as a Service (IDaaS) gir din bedrift sikker login til skytjenester, single-sign-on

for

applikasjoner,

samhandling med partnere og integrasjon mot løsninger som MinID for det offentlige.

Ta kontakt for mer informasjon om prisvinneren innen sikkerhet og skytjenester. Eirik Gabor mail: eirik.gabor@evry.com Mobil: 934 63 197

We bring information to life C O N S U LT I N G

|

INFRASTRUCTURE

|

SOLUTIONS

evry.com


Kast kodebrikken!

BuypaSS COde

2-faktor autentisering for sikker pålogging til VPN og web, med mobilen som token.

TeST appen graTiS - Send KOdeOrd ”id” TiL 1960 Sikkert – enkelt – lav kost

Buypass tilbyr produkter og tjenester for elektronisk

Buypass har utviklet mobilløsninger siden 2002, og har

identifisering, e-signering og betaling. Selskapet håndterer

over 400 000 aktive brukere på mobilplattformen.

over 30 millioner ID- og betalingstransaksjoner pr. måned.

Ta kontakt for å høre mer!

Buypass AS Nydalsveien 30 A P.O. box 4364 Nydalen N-0402 Oslo Norway

Tel. +47 23 14 59 00 kundeservice@buypass.no www.buypass.no


080

033

C

C

074 C

INNHOLD 006F Fokus på hvordan bedrifter

023F Evry har nylig overtatt

042F Nytt fakturabehandling-

009F Edward Snowden -

029F Autentisering med

045F Peppol allerede tatt i bruk

013F Hvor sikkert er sikkerhet i

033F Ønsker departementet

047F God strategi

016F Vi snakker med sikkerhets-

036F Bitcoins verden: Ras eller

048F Vi tar en nærmere titt på de

018F Voksende marked

038F Justcoin: Norges

050F Endelig orden på

kan sikre prosesser, og data bruken mest mulig effektiv.

Sikkerhetsbransjen beste venn?

skyen Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge vet svaret.

og kvalitets-sjef i Buypass AS om dataangrep.

for skybaserte sikkerhetsløsninger.

6 F

EFFEKTIV-IT

telegiganten, Telenor sine bygg A, B og C på Fornebu.

elektronisk signatur er på full fart inn.

velkommen som aktiv pådriver i offentlig IKT.

stas i den digitaliserte internasjonale valutaen.

handelsplass for Bitcoins står fortsatt sterk.

system skal effektivisere anskaffelsesprosessen.

hos en av Norges største Post- og logistikkaktører.

kan løse utfordringene ved outsourcing.

10 viktigste trendene som kan prege IT-bildet i 2014.

sakene. Hesnes Group rygger opp i innboksen.


052F Spennende

068F Fra konkursens rand til

090F Tryg velger

054F Faglig fokus på

075F Kjell Rusti:

092F Fra risiko til Roi,

058F «the Internet of

080F Nye App’er gjør det enklere

096F 3D-print kan gjøre produkt

062F Coop implementerer

082F Nordic

098F 3D printingens

066F Effektiv doukumet-

086F Pasientenes behov er

100F Ingen sikkerhet

gadgets som får fingrene til å krible.

visuell analyse og Big Data på Gobi-konferansen.

Things» byr på stor sikkerhetsutfordringer.

nytt kassesystem i regi av InfoCare.

håndtering gir store besparelser.

toppen av Galhøpiggen: Hvordan Atea klatret opp.

Omstillingenes mann.

for både pasienter og helsepersonell å holde orden.

Medtest øker pasientsikkerheten.

med på å kvalitetssikre de beste helse app’ene.

Tata Consultancy Services (TSC).

håndtering av forretningskritisk informasjon.

design det fildeling gjorde for musikkindustrien.

gradvise utvikling i de neste 26 årene.

ved bruk av nettskytjenester.

054 C

068 C

018 C

EFFEKTIV-IT

E 7


I denne utgivelsen av Effektiv IT har vi valgt å sette fokus på hvordan bedrifter kan sikre sine prosesser samtidig som data bruken blir mest mulig effektiv. Etter at navnet Edward Snowden blev kjent blant folk flest har vi også fått et ansikt som skinner av usikkerhet og skepsis, som fører til at ekspertenes «trend analyser» havner langt fra den daglige virkeligheten til brukerene.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.effektivit.no ADM DIR OG ANSV.RED Reza Shojaei Reza@effektivit.no JOURNALISTER Ole Peter Galaasen Ann Jessica Lien Jan Rustad Lars Holm REDAKSJONSSEKRETÆR Rushda Syed PRODUKSJONSSJEF Sarvnaz Shojaei sarv@effektivit.no DESIGN & LAYOUT Lone Bru Kjær lone@effektivit.no ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.effektivit.no eller send e-post til annonser@effektivit.no MARKEDSKONTAKT Fredrik Steen fredrik@valuepublishing.com SALGSAVDELING annonser@effektivit.no

Så for hvem sin fordel er disse forandringene og hvor i markedet er det noe utbyttet å hente? Effektiv IT velger å belyse dem problemstillingerne slik at du som IT bruker bedre kan ta et riktig valg på hvilken løsning som passer best for den situasjon din bedrift befinner seg i. Bedrifter i forandring syns vi er meget spennende, derfor har vi også valgt å ta profil- og portrettintervju med noen av dem mest førende lederne i næringen for å finne og spre inspirasjonen videre. Personlig vil jeg anbefale siste del i magasinet som tar for seg helsesektore. Helse og IT har virkelig tatt av den siste tiden hvor apper og web applikasjoner leder ann utviklingen.

FOTOGRAFER Studio B13 AS Erik Burås Julia Naglestad COVERFOTO studio FM milano www.studiofmmilano.it

God lesing av Effektiv IT.

TRYKK Printall AS UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 15A, 0164 Oslo Tlf. 22 93 08 93 www.valuepublishing.com post@valuepublishing.com

Adm. direktør og ansv. redaktør Reza Shojaei

8 F

EFFEKTIV-IT


Eneimportør av Crestron og distributør av følgende produktgrupper i Norge:


Muligheter i samarbeid — Serviceleveranse slik du vil ha det

- 24/7 - I hele Norge - 2 timers tilkallingstid

Som Nordens ledende leverandør av service, installasjon, reparasjon og programvaretjenester på teknologisk utstyr, sørger vi for at din bedrift leverer optimalt. Vår unike dekningsgrad gjør at vi kan tilby raske og effektive løsninger, hvor som helst. Utrulling, flytting, on-site bytteservice, fast leie av teknikere, vedlikeholdsavtaler, skifting av slitedeler og forbruksartikler eller logistikk og lagertjenester. Vi leverer med inntil 2-timers tilkallingstid - døgnet rundt! Hva kan vi tilby deg?

InfoCare tlf: 23 17 12 00 web: www.infocare.no epost: salg@infocare.no


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Istockphoto

Edward Snowden – sikkerhetsbransjens beste venn? C Markedet for skybaserte sikkerhetsløsninger er i sterk vekst. I takt med utbredelsen av skybaserte tjenester settes det i økende grad fokus på sikkerhet og fleksibilitet i skyen.

A

vsløringene dokumenterer hvordan flere lands etterretning med NSA i spissen bedriver storstilt masseovervåkning av det sivile samfunnet. De Fem Øyne (USA, England, Canada, Australia og New Zealand) har en skjult bakdør til mobiltelefoner, skytjenester og sikkerhetsløsninger de fleste norske bedrifter anvender. Samtidig bruker både USA og andre lands militære etterretning de samme metodene som nettkriminelle for å få tilgang på din kommunikasjon.

Internett som arena for industriell spionasje

G Illustrasjonsbilde av mann med forstørrelsesglass som snoker i data infoen.

USA er nemlig ikke alene om å satse stort på overvåkning og industrispionasje mot andre lands økonomiske interesser. Russland og Kina stiller med egne avdelinger for elektronisk krigføring og industrispionasje. Alle tre landene er kjent for å leie hackergrupper for å utføre angrep som ligger utenfor landets jurisdiksjon. Som et forsøk på å vise politiske ansvar ønsker Obama reviderte kontrollrutiner av egne etterretningsorganisasjoner. Dette er EFFEKTIV-IT

E 11


G Spion satelitt med digitalt fugle perspektiv.

neppe annet enn et forsøk på å betrygge amerikanske velgere som selv har blitt utsatt for massiv overvåkning. Datalagringsdirektivet har vekket stor folkelig og politiske oppmerksomhet i hele Europa og er nå underkjent i Europadomstolen. Etter hvert forstår flere at militære overvåkningssystemer og organiserte hackere kan brukes til industriell spionasje og sabotasje - om økonomiske interesser eller kontraktene er store nok. Hva kan det norske næringslivet og IT-bransjen lære av Snowdens avsløringer?

svakeste leddet. * Eneste sikre måten å unngå overvåkning er tung kryptering, alt under 2048 knekkes raskt. * Krypteringsstrategi med fokus på tung kryptering og nøkkeldistribusjon er nødvendig. * Fysisk plassering av infrastruktur er fortsatt viktig grunnet varierende lovgivning. * Sivil sikkerhetsforskning blir motarbeidet av militær etterretning og myndigheter. * Alt er mulig med rettet sosial manipulasjon (eng. social engineering).

sigheter i overføring av data. Det sveitsiske selskapet ID Quantique leverer slike løsninger til banker og andre institusjoner med behov for maksimal sikkerhet. Inntil videre er dette forbeholdt aktører med spesielle behov for IT-sikkerhet. Både stortinget, regjeringen, finansdepartementet og forsvarsledelsen er naturlig mål for fremmede myndigheters overvåkning. Norske bedrifter og offentlige myndigheter har ingen grunn til å føle seg unntatt fra systematiske forsøk på datainnbrudd og overvåkning fra fremmed etterretning.

  Konsekvenser for IT-bransjen

På mange måter er Edward Snowdens sikkerhetsbransjens beste venn. Omfanget av sikkerhetstrusler er stadig økende og andre lands etterretningstjenester har ingen betenkeligheter ved å anvende slike systemer for industriell spionasje. Den kommersielle sikkerhetsbransjen har mye å lære av Snowdens avsløringer, blant annet: * Sikkerhetsløsninger og skytjenester har ofte bakdører. * Brukere av IT-tjenester er alltid er det 12 F

EFFEKTIV-IT

Kvante-kryptering over fiberoptiske nettverk

Økonomiske og privatrettslige behov for sikker kommunikasjon

Når både operatørene av nettverkene, leverandører av skytjenester og sikkerhetsløsninger ikke er til å stole på er siste utvei kvantekryptering over fiberoptiske nettverk. Forskere og bedrifter prøver å finne muligheter for å benytte kvantefysiske fenomener for sikker kommunikasjon.

Bedrifter, offentlige myndigheter og det enkelte individ er avhengig av sikker kommunikasjon og personvern for innovasjon og sikker forretningsdrift. Etter at Datalagringsdirektivet er underkjent av Europadomstolen burde vestlige land sammen jobbe for å bedre sikkerheten på grunnleggende infrastruktur. Et fritt informasjonssamfunn er avhengig av strengere krav til kryptering og strengere kontroll av militær etterretning. «

I fiberoptiske nettverk er det mulig å observere polarisering av foton-par og detektorer kan derfor avsløre uregelmes-


Ring 06020 • dipper.no

«Vi skiftet abonnement før jul

... er det rart vi elsker Dipper?» Kari Krogh, økonomikonsulent i fiskeriavisen Kyst og Fjord.

Abo neme som n n IT-næskapt fort ringe n

fra

129, mnd

0000 000 0111 01 01110 00 01100101 10 110 0 0 00 0110010 01110010 10 0010 1100101 1 011100 0110010 0011 01101011 0 1010100 0 111 1 0 0 01101100 0000 010010 0010

-

Ring

06 ler g 020 å t dippele l r.nio

Telenordekning og 4G-hastighet

Ingen bindingstid fri som fuglen

Sentralbord i lomma enkelt og billig. Kun 29,- pr mnd


E Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

14 F

EFFEKTIV-IT


Journalist Ole Peter Galaasen Foto IKT-Norge

Hvor sikkert er sikkeRHET i skyen? C Sikkerhetsvurderinger ved anskaffelse av skytjenester byr på en rekke utfordringer som mange i dag bruker store ressurser på. Hvordan kan bedrifter og offentlig sektor sørge for sikker behandling av data i skyen?

D

a Narvik og Moss kommune i 2012 ønsket å innføre bruk av skytjenester i sin offentlige forvaltning valgte Datatilsynet å bistå med risikovurderinger og juridisk veiledning. I samarbeid med leverandørene ble det forhandlet frem en databehandleravtale hvor forhold tilknyttet blant annet personopplysningsloven også ble avklart. Etter en grundig saksbehandling av sakene godkjente Datatilsynet bruk av skytjenester under visse betingelser. Forutsetningene for sikker bruk av skytjenester krever en grundige risiko- og sårbarhetsundersøkelse, en godkjent databehandleravtale i tråd med norsk lov og jevnlige sikkerhetsrevisjoner. Leverandørene av skytjenestene, i dette tilfellet Google Docs og Microsoft 365, valgte å tilpasse sine avtaler til disse kravene og anbefalinger fra Datatilsynet. I stortingsmeldingen "Digital agenda for Norge" er det lagt opp til at det skal utarbeides en veileder, kravspesifikasjoner og standardavtaler for offentlige og private virksomheter som ønsker å ta i bruk skytjenester. Slike avtaler tar både hensyn til personopplysningsloven som sikrer personvernet og bokføringsloven som sikrer innsyn for skattemyndigheter.

Internasjonalt press for strengere lovverk

I etterkant av Edward Snowdens avsløringer ønsker Europakommisjonen en gjennomgang av lovverket for internasjonal

datatrafikk. «Safe Harbour»-avtalen mellom USA og EU skal sikre at personopplysningene behandles i henhold til EUs personverndirektiv men «sertifiseringen» blir kritisert for manglende oversyn og kvalitetskontroll på flere hold. «Safe Harbour»-sertifisering innebærer et selvpålagt krav om tiltak for sikkerhet mot datainnbrudd og innsyn ved politietterforskning. Siden sertifiseringen ikke krever godkjenning av en utenforstående part oppleves slike systemer som vilkårlige. USA har i tillegg antiterrorlovgivning, som Patriot Act, som sikrer myndighetene tilgang på bakdører inn i skytjenester. Utfordringer ved anskaffelser av skytjenester

Selv om mange prinsipper for sikre skytjenester er på plass ligger fortsatt ansvaret og behovsanalysen hos det enkelte firma. Interesseorganisasjonen IKT-Norge har lenge bistått med å avklare de mange utfordringene bedrifter står ovenfor i slike anskaffelsesprosesser. - Det største utfordringen er å vite hvilke data bedriften har i utgangspunktet og ut i fra det forstå sitt reelle sikkerhetsbehov. Hva er det de trenger å beskytte seg mot og så ta de rette beslutningene og stille krav på bakgrunn av dette, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge til Effektiv IT. - Med en bred tilnærming til problemstillingen må man skille mellom forskjellige typer data. Man har data som det er greit alle ser, hvis det er slike data man har er ikke sikkerhetsaspektet så viktig. Hvis det er data som er sensitive i en kort periode er det viktig at dette lagres sikkert i den perioden, mens hva som skjer etterpå ikke er så viktig. Du har data som det er krise å miste og du har data som det er greit at andre ser. - Hvis data er driftskritiske må man stille helt andre krav til leverandøren. I dette landskapet må man gjøre vurderinger rundt tilliten til at data lagres i USA eller Europa.

Når det gjelder «Safe Harbour»-avtalen handler dette om hvordan data beskyttes mot f.eks. NSA mer enn det handler om du kan stole på leverandøren. Det er stor forskjell på å beskytte data mot hackere eller mot NSA. Her må man være bevisst forskjeller i lovgivning fra land til land. Avtaleverk og retningslinjer for anskaffelser av skytjenester

- Noen aktører har egen sikkerhetskrav som eksempelvis at data må lagres i Norge. Vi i IKT-Norge har avtaleverk som er tilpasset forskjellige krav. Det er i hovedsak to typer krav. Den ene er at du får satt opp en egen skytjeneste tilpasset dine krav, da kommer du langt med egne avtaler. I det man kaller «public cloud» må man akseptere tjenesten og vilkårene slik de er. Da er vi tilbake til å vurdere hva som er viktig for deg. Det viktigste man kan gjøre er å forstå hvilke data man har og hvilke lover og regler som gjelder for slike data. Det som er interessant er at man uansett må gjøre slike vurderinger uavhengig av om man bruker skytjenester eller ikke. - Binding Safe Processor Rules handler om leverandørens beskrivelse av hvordan sikkerheten ivaretas. Kan vi stole på at folk gjør det de sier de skal gjøre? Vi er så vant til tilliten til eksempelvis banker, sykehus, strømleverandører eller bilverksted. Diskusjonen om å kunne stole på eksterne leverandører har vi hatt lenge - det er ikke noe nytt at vi må stole på leverandørene. - Man har fortsatt en ide om at det sikkert fordi man lagrer data lokalt. Da kan den lokale IT-sjefen eller rådmannen gå ned i en kjeller å se på en fysisk boks og tenke at her er det sikkert. Det er ikke noe mer sikkerhet ved lokale lagring, sånn er det ikke med digital filer. IKT-Norge har lagd en guide for outsourcing som hjelper aktører i å ta de riktige beslutningene. Det vi trenger er bevisstgjøring i et samfunn hvor man lærer mens man går. Vi må være bevisste på hva vi har av data og hvilke sikkerhetsvurderinger som er relevante. « EFFEKTIV-IT

E 15


Gode kommunikasjonsløsninger krever kompetanse og erfaring.

Unified Communication

Nettverk

Sikkerhet

Mobile Videokonferanser som kan kjøres fra “any device” - møterom, PC, nettbrett og smarttelefoner. Fleksible og enkle i bruk.

Virtuelle nettverk som knytter bedrifter og mennesker sammen på en smart, innovativ og enkel måte.

Tilgangskontroll og arbeidsprosess-verktøy som sikrer effektiv operasjonell drift av ITløsninger.

Kontaktsenter av verdensklasse. Integrert chat, sosiale medier, epost og tale.

Always On løsninger som sikrer at dine ansatte alltid kan få tilgang til bedriftens IT systemer. Trådløse nettverk og nettverk manangement løsninger.

Brannmur som gir nødvendig beskyttelse av ditt selskaps verdier.

Datasenter som hjelper din bedrift med datalagring og informasjonshåndtering.

DDoS sikkerhetsløsninger mot hackerangrep.


Om IPnett IPnett er en nordisk systemintegratør med spisskompetanse innen kommunikasjons- og nettverksløsninger. Vi tilbyr ende-til-ende løsninger hvor vi designer, utvikler, drifter og supporterer løsningene 24/7. Våre løsninger bygger på teknologi fra globale, markedsledende partnere og vi integrerer disse på tvers av plattformer og teknologier. Vi har kunder innen en rekke bransjer, blant annet helse, media, finans, telekom, olje og gass, utdanning, transport og service providers. IPnett har 120 ansatte og kontorer i Oslo, Stockholm, Lund og København.

www.ipnett.com IPnett AS - Vollsveien 2B - 1366 Lysaker - Tel 67 20 10 10


Journalist Bjørn B. Brøndbo Foto Tine Poppe

Pansersikring mot dataangrep C

E John Arild jobber som sikkerhets- og kvalitetssjef i Buypass AS.

- Det jeg frykter aller mest er målrettet cyber-spionasje, som de ondsinnede spionene som nylig snoket bak brannmuren hos Telenor, sier sikkerhetsekspert John Arild Amdahl Johansen.

I

-

T gjør hverdagen enklere, men har også sine ulemper. Mediene rapporterer nesten daglig om datakrasj, virusangrep, hacking, spionasje og overvåkning? - Ja, heldigvis! Medieomtalen gjør folk mer forsiktige, sier John Arild Amdahl Johansen. Han er sikkerhets- og kvalitetssjef i firmaet Buypass som blant annet står bak det pansersikre smartkortsystemet, og ID-, betalings-, og mobilløsningene hos Norsk Tipping. De siste åtte årene har Johansen ledet den anerkjente organisasjonen Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF).

Knekker passord på rappen

- Det er uunngåelig at informasjonssikkerhet innebærer noen ulemper. Det nytter ikke å ta snarveier, som for eksempel med svake passord, sier Johansen. En gratis passordknekker som «John The Ripper» finner passord på få minut18 F

EFFEKTIV-IT


ter. - Når jeg demonstrerer hvor lett det er, skjønner både ledelse og ansatte alvoret, sier sikkerhetseksperten.

deg» at flere PC-verksteder hadde snoket i kundenes private filer når PC-en var til service?

- Jeg frykter ikke slike spektakulære hendinger. Men vi må sikre vår viktigste infrastruktur bedre, sier han.

Johansen anbefaler lange fraser som passord: - «Jegelskerskilpaddesuppe» er vanskelig å knekke og lett å huske. Sikkerhetstiltak er alltid en balanse mellom sikkerhet og brukervennlighet, sier han. Fingeravtrykksleseren i iPhone 5C er et godt eksempel.

- Ja, hvis bedriften har dårlig sikkerhetskultur, kan slikt skje. Det er vanskelig å avsløre utro tjenere. Mange ansatte har systemrettigheter som ledelsen ikke har kontroll over.

Sugerør inn i Google

Private dingser på jobben

Jobbdokumenter flyter ofte fritt mellom jobb-PC, hjemme-PC, smartmobil og webserver. Mange bruker egne dingser på kontoret (BYOD) og lagrer jobbrelaterte filer i nettskyen uten at sjefen vet om det. Johansen anbefaler en risikovurdering: - Kartlegg bedriftens verdier og hvilke forretningsprosesser som må beskyttes, og planlegg tiltak. Det trenger ikke å ta mer et par timer, og det er ikke vanskelig, forklarer han. - Alle bedrifter bør skaffe seg programverktøy som administrerer og sikrer de mobile enhetene, enten de er private eller eid av bedriften. Da kan bedriften tvinge gjennom sikkerhetspolicyer som for eksempel krever at mobiler må åpnes med en kode, sier han. Skumle, utro tjenere

- I september avslørte «TV 2 hjelper

Frykter cyber-spionasje

Det Johansen frykter aller mest er målrettet cyber-spionasje eller -sabotasje mot bedrifter og privatpersoner. I mars påviste Telenor trojaner-basert industrispionasje mot flere av deres sjefer. Telenor-sjefene hadde mottatt ondsinnede e-poster som var sneket inn blant meldinger fra forretningsforbindelser, og skrevet i samme stil. Et klikk på en link utløste spionprogrammet. - Ubudne gjester snoket rundt innenfor brannmuren. Det var ikke til å tro, men det kan lett skje, sier Johansen. Bruce Willis mot cyber-skurker

Teknothrillere har lenge skildret kriminelle som beriker seg etter å ha slått ut samfunnets infrastruktur med et dataangrep. I filmen «Die Hard 4» tvinger skurkene USA i kne ved å ta ned telefonsamband, børser, minibanker, kraftverk og vannforsyning. Forfatteren Tom Clancy har skildret liknende terrorisme i flertallet av sine bøker.

Varsleren Edward Snowden har avslørt omfattende overvåkning i regi av amerikanske NSA (National Security Agency). - Echelon- og Carnivore-systemene har avlyttet Internett, e-post og telefon i en årrekke, men de siste årene er kontrollen utvidet, forbedret og helautomatisert. Nå knekker NSA også krypterte nett og filer. Det som overrasker meg mest, er at de har sugerør rett inn i Microsoft, Google og Facebook, og at president Obama sier at det er innen lovens rammer, sier sikkerhetseksperten. Sikrere å lagre i Norge

- IT-leverandøren Evry sier at dataene i deres nye, norske datasenter ikke kan overvåkes av amerikanerne? - Jeg sier det samme! Norske virksomheter som setter bort IT-driften til utenlandske leverandører, løper stor risiko, sier John Arild Amdahl Johansen. - Det er heller ingen ulempe å bruke Buypass-sertifikater som er utstedt innen landets grenser, sier Johansen som er stolt over å kunne tilby sikkerhet på aller høyeste nivå. « EFFEKTIV-IT

E 19


Journalist Ole Peter Galaasen Foto julia Naglestad/Studio B13

Voksende marked for skybaserte sikkerhetsløsninger C Markedet for skybaserte sikkerhetsløsninger er i sterk vekst. I takt med utbredelsen av skybaserte tjenester settes det i økende grad fokus på sikkerhet og fleksibilitet i skyen.

I

rapporten “Market Trends: Cloud-based Security Services Market, 2014” anslår Gartner Group at markedet for skybaserte sikkerhetsløsninger vil vokse med 28% de kommende årene. Spesielt småog mellomstore (SMB) bedrifter har mye å hente på slike løsninger da kostnadene ved lokale sikkerhetsløsninger ofte er store. Som svar på dette behovet tilbyr nå flere leverandører komplette skybaserte bedriftsløsninger hvor sikkerhet er en integrert del. Det er hovedsakelig innen drift, brukeradministrasjon og hendelseshåndtering at besparelsene er store. I tillegg kommer skytjenester for ulike desktop løsninger, epost, datalagring, database, overvåkning, brannmurer mm. Beskyttelse mot DDoSangrep (Distributed Denial of Service) og mer avanserte brannmurtjenester er også elementer lokale løsninger ofte mangler, eller det er store potensialer for besparelser ved outsourcing. En viktig driver for denne utviklingen er den generelle utbredelsen av skytjenester, mobiltelefoner og nettbrett i bedrifter, herunder følgelig behovet for løsninger som støtte oppunder BYOD tankegangen (bring-your-own-device). I tillegg ser man at mer og mer avanserte løsninger tvinger seg frem, noe som ofte taler for å sette tjenestene ut. Det Gjøviksbaserte selskapet Simpleo har siden 2004 levert skytjenester til flere norske SMB-bedrifter og blant annet til Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS). - I motsetning til de store internasjonale aktørene har vi fokus på å levere alle våre

20 F

EFFEKTIV-IT

tjenester fra et norsk datasenter med en norsk lovgivning, og med kun ansatte i Norge. Kundene kan derfor være sikre på at vi forholder seg til norsk lov - ofte i motsetning til Google, Amazon og Office365 hvor lovgivningen og eierskapet til både løsninger og data er noe uklar, forteller Thomas Norgaard, daglig leder i Simpleo til Effektiv IT. Skreddersøm og integrasjon

- Vi har brukt langt tid på å utvikle dagens løsningsportefølje. Vårt fokus ligger i å levere kundespesifikke og komplette løsninger til SMB markedet, herunder bedrifter fra 3 – 300 ansatte. Våre løsninger og kontrakter er svært fleksible og kundevennlige, og lette å tilpasse markedets stadig endrede behov. Dette gjør det mindre ressurskrevende å tilby spesifikke løsninger til hver enkelt kunde, forklarer Norgaard videre. - Produktene i seg selv er ofte hyllevare som er enkelt å legge i skyen via ulike plattformer. Dog innebærer ofte en komplett løsning kombinasjoner av ulike produkter og ulike integrasjoner med dokumenthåndtering, CRM-/ERP-løsninger, kundespesifikke fagløsninger, og mye annet. Vi leverer integrasjon og skreddersøm av skytjenester for SMB-markedet. Tjenester som SMB-bedrifter ikke får fra Atea, Evry, Telecomputing eller andre store leverandører uten å ha råd til at de settes opp i eget miljø. - Vi har naturligvis fokus på våre egne datasentre og skytjenester, men leverer også drift av skytjenester via kundens eget datasenter. Det er mange aktører som


F Svein (venstre) og Thomas (høyre) ser lyst på fremtiden.

EFFEKTIV-IT

E 21


G Thomas Norgaard, daglig leder i Simpleo sammen med partner Svein Gustavsen.

leverer skytjenester, men ikke så mange som kombinerer dette med on-site drift og konsulenter. Vårt fokus er på kundens totalopplevelse av løsningen, noe som skiller oss fra mange andre aktører. Vi har bredde som en totalleverandør mot SMB-markedet mer enn en nisjeleverandør. I vårt segment fra 3-300 brukere leverer vi komplette skytjenester, kombinert med på-stedet service, hvor sikkerhet er en integrert del. Sikkerhet i skyen

- Når en sluttbruker kommuniserer med skytjenesten via et Citrix skrivebord, Hosted Exchange eller i en nettportal er sikkerheten i selve kommunikasjonskanalen ivaretatt med SSL. Vi har i tillegg stort fokus på perimetersikring med doble brannmurer, og en avansert løsning for å skille ut uønsket trafikk. I en slik løsning sørger en kundespesifikk brannmur for kontroll på egen trafikk, i tillegg til at vi leverer en ytre brannmur for overvåkning. - I vårt segment ser vi ikke behov for egenutviklede programvareløsninger. Vi knytter oss til partnere som er spesialister 22 F

EFFEKTIV-IT

på sitt område, enten det er økonomisystemer, CRM-løsninger, fagsystemer etc, og samarbeider om å levere gode og moderne tjenester til sluttkunder. Ofte gjerne i form av skreddersøm der dette er ønskelig. Vi hører på hva kundene ønsker, og bygger våre skytjenester ut fra dette, sier Norgaard. Internasjonale aktører

Internasjonalt er markedet for skybaserte sikkerhetstjenester i sterk vekst med en rekke nye aktører. Innen tilgangsadministrasjon og brukeridentifisering (IAM) for skytjenester anslår Gartner Group at vi vil se økende vekst i årene som kommer. Bedrifter som kan være interessant å holde et øye med er blant andre Atos, Exostar, Identropy, Ilantus Technologies, Lighthouse Security Group, Mycroft, Okta, OneLogIn, Ping Identity, RSA Symantec, Symplified, Sena Systems og andre medlemmer av Cloud Security Alliance. Effektiv IT vil dekke den videre utviklingen av skytjenester, skybaserte sikkerhetstjenester og utfordringer forbundet med slike tjenester. «


Cloud Enterprise Computing Solutions – Norway

Få mest mulig ut av din IT-løsning! IT kurs

Gå på kurs og lær å utnytte systemet 100%.

Arrow Education er en av Europas største kursleverandører

Finn kurset du har behov for her: http://kurs.arrowecs.no

www.arrowecs.no | http://kurs.arrowecs.no


På Bransjeløsninger.no finner du de beste forretningsløsninger for din bransje levert fra de beste Microsoft Dynamics partnere. www.bransjeløsninger.no


Journalist Bjørn B. Brøndbo Foto Erik Burås/Studio B13

Bergenseren som ikke skarrer C

Han begynte som drosjesjåfør, studerte informatikk og ble programmerer, men hans naturlige ledertalent ble tidlig oppdaget. Siden han fylte 27 år har karrieren bydd på stadig større sjefsstoler. Nå leder han Norges største ITselskap. Møt Terje Mjøs!

V

i møter Terje Mjøs i Telenor Eiendoms lokaler på Fornebu, der IT-kolossen Evry har nylig overtatt telegigantens bygg A, B og C. Det er halvmørkt i møtelokalet og i taket blinker en lampe:

ikke skarrer. Før Terje ble født for 52 år siden, hadde nemlig foreldrene rukket å flytte fra Bergen til Bærum. Han vokste opp ved Kirkerudbakken, kjørte slalåm og ble norgesmester i alpint for juniorer.

- Pæren er kaputt, bryterpanelet ødelagt og lyset er dimmet. Derfor er det så mørkt her, forklarer Mjøs. Evry har flyttet inn 6 måneder før planen. Derfor er ikke alt på plass ennå. Elektrikerne jobber på høygir.

- Var din mor og far noe ambisiøse på dine vegne?

Mjøs har det travelt. Mjøs er utålmodig og målbevisst. Han leder landets største IT-selskap. Innen 2015 skal Evry bli ledende i Norden. Han er egentlig bergenser, selv om han

- Nei, de overlot valgene til meg. Etter gymnaset ante jeg ikke hva skulle bli. Jeg jobbet på bensinstasjon og kjørte drosje. - Det gjør jo også Jens Stoltenberg! - Jo, men min søster mente det var lite framtidsrettet, så jeg begynte på Blindern. Der møtte jeg informatikkstudenter som EFFEKTIV-IT

E 25


C Terje Mjøs må ta mange viktige avgjørelser og er ikke redd for å ta de tøffe valgene.

26 F

EFFEKTIV-IT


Konsersjef Terje Mjøs E Terje Mjøs (født 1961) er en norsk næringslivsleder. Han er i dag administrerende direktør og konsernsjef i Evry.

han har en MBA-tittel fra BI, 1992 - 1994. Mjøs har tidligere vært administrerende direktør i ErgoGroup, og direktør i Hydro IS Partner.

E Han er utdannet Cand.scient i informatikk ved Universitetet i Oslo 1983 - 1989, og

E Antall aksjer: 468.207 (Kilde: Wikipedia/Evry)

overbeviste meg, forteller han. Mjøs tok hovedfag i informatikk. Dermed begynte karrieren som skulle gjøre ham til en av Norges aller mektigste IT-ledere.

millioner på 24 måneder. Vi reduserte stabsfunksjoner, etablerte enhetlige støttesystemer, og avviklet noen hundre ansatte, de fleste ved naturlig avgang.

prosent kvinner. Jeg savner flere kvinner, både IT-spesialister og ledere. Vi trenger deres kompetanse og kunnskaper. Vi må vise at kvinner kan lykkes faglig og ledelsesmessig.

- Hvordan skal dere konkurrere? Drømmejobben i Norsk Hydro

Som 26-åring fikk Terje Mjøs en ettertraktet jobb i Hydro Data som leverte IT-tjenester til konsernet. Han begynte med programmering, men Hydro oppdaget snart hans ledertalent, ga ham nye oppgaver og sendte ham på et MBA-studium (Master of Business Administration) hos BI. Etter eksamen ble han sjef for Hydro Data som skiftet navn til Hydro IS Partner. Senere jobbet han i 4,5 år i Brussel som salgssjef for Hydros landbruksprodukter i Europa. Sjef for Norges største IT-selskap

I 2004, etter 15 år i Hydro, fikk Terje Mjøs en kjempeutfordring: Han bedt om å bli administrerende direktør i ErgoGroup, og svarte ja. Under Mjøs’ ledelse fortsatte ErgoGroup å kjøpe opp andre IT-selskaper, og fusjonerte i 2010 med EDB Business Partner. Dermed ble han konsernsjef for EDB ErgoGroup, Norges største IT-selskap. Mjøs tok straks fatt på det krevende arbeidet med å samkjøre et konsern med 20 000 servere og 10 000 medarbeidere i Norge og Sverige. Mange baller skulle sjongleres. Evry - splitter nytt

- Min oppgave var å lage et helt nytt selskap med ny misjon, ny visjon og nye verdier. Det tok utrolig mye tid å integrere de mange selskapene som levde sitt eget liv inne i den gamle strukturen. - IT-drift i stor skala gir synergieffekter? - Ja, etter fusjonen tok vi ut over 400

- I den internasjonale konkurransen vil Evry aldri kunne bli billigste leverandør. Vi kommer heller ikke til å bli så innovative som Apple. Men Evry skal være «best på kunde». Vi skal forstå kundens teknologiske og bransjemessige utfordringer. Kulturell og fysisk nærhet er viktig. Vi har 50 kontorer i Norden.

– Hvordan jobber du for å rekruttere og beholde arbeidskraft? – Medarbeidertilfredshet står høyt hos oss. Det handler ikke om lønn alene, men om stolthet, verdier og personlig utvikling. Vi har romslige budsjetter for kompetanseutvikling, og jobber enormt mye med å bygge en god kultur.

Suksessleder med praktisk erfaring

Gladgutt på biltur

- I 2012 skiftet EDB ErgoGrup navn til Evry, hvorfor det?

Terje Mjøs er ikke vanskelig å få i tale hvis en medarbeider vil snakke med ham. Han er lett å snakke med - en gladgutt, sier mange om han.

- Navneskiftet var ikke fasadepynt. Etter fusjonen ville vi fornye oss innenfra og skape et helt nytt selskap. Derfor trengte vi et nytt navn, sier Terje Mjøs. - Til tross for kortvarig lederutdannelse har du hatt ekstremt stor suksess som næringslivsleder? - MBA-en ga meg ballast, men min lederutvikling har foregått i Hydro og gjennom det jeg plukket opp senere. Ledelse går mye på erfaring. - Har du noensinne gått på nederlag? - Ingen er perfekte! Jeg har i likhet med andre ledere opplevd oppturer og nedturer. Det er viktig å lære av feil. Jeg motiveres når jeg ser «bratte bakker» som vi må klatre opp. - Du ønsker å være omgitt av kvinner, uten å lage skulpturpark som Christian Ringnes? - Jeg er opptatt av de positive verdier kvinner kan tilføre vår mannsdominerte arbeidsplass. IT-bransjen har bare 20

Tre ganger i året avholder alle lokalkontorene informasjonsmøter. Kanskje kommer konsernsjefen? - Jeg elsker å kjøre bil. Jeg drar kanskje fra Oslo til Gjøvik og tar med meg Brumunddal. Så kjører jeg ned til kysten og stanser i Sandefjord, Porsgrunn, Arendal og videre i Kristiansand, Stavanger, Haugesund og Bergen. Det er verdifullt å møte de ansatte der de jobber, sier han. - Jeg krever en IT-minister!

- Norge og Norden er i første rekke når det gjelder IT-bruk? - Ja, privat sektor har fornyet og effektivisert sine forretningsprosesser, men offentlig sektor mangler overordnet visjon og strategi. Jeg skulle ønske at statsministeren ville gi oss en IT-minister, eller en med overordnet ansvar for IT-politikken. IT er til tross alt Norges tredje største bransje, sier Mjøs. - HP og andre store dataselskaper sliter EFFEKTIV-IT

E 27


F Konsernsjef Terje Mjøs i Evry, Norges største og Nordens nest største IT-selskap.

med å fornye seg. Hva skjer med det? - De jobber nok med de samme fire store trendene som vi gjør: Cloud: Vi lanserer stadig flere skytjenester for bedrifter. Mobility: Vår Future Proofløsning implementerer BYOD i Posten, Gjensidige og Storebrand. Analytics: Vi samarbeider med IBM om analyse av de store datamengdene som innsamles. Social media: Facebook og Twitter har et uendelig potensiale. De fire trendene har eksponentiell vekst, er selvforsterkende og det er forbrukerne som driver utviklingen. Reserve-dubbeditter hindrer krasj

- Vi er helt avhengig av IT, men seks ganger de siste to årene har det vært svikt i minibank- og nettbanksystemer som Evry har ansvar for? - Ja, det vil jeg ikke ha noe av! Jeg har innført «Snu hver stein-programmet» for 28 F

EFFEKTIV-IT

å finne svakheter, og bygget inn både to og tre reserve-dubbeditter som tar over når noe svikter. Selv om vi hadde en svikt i mars, har antall uønskede hendelser falt kraftig siste halvåret nå. Overvåkningssikkert datasenter

- Sikkerheten vil vel bli forbedret når Evry bygger nytt driftssenter på Fet i Akershus? - Ja, datasenteret skal stå klart i september 2014. Der vil dataene ligge trygt lagret i politisk stabile Norge. Amerikanske National Security Agency kan ikke overvåke dem. På Fet er det heller ingen fare for naturkatastrofer som jordskjelv eller flodbølger, og det nye datasentret vil dessuten halvere miljøutslippene. - Du har lange arbeidsdager som tar mye

av din tid, har du i det hele tatt sommerferie og hva gjør du når du har fri? - Jeg elsker å lese krim! I sommerferien er jeg en ivrig golfer. Går 40-50 runder i sesongen. Har fire ukers sommerferie. Det er luksus! Vinterstid trives jeg i marka. Jeg er gammel alpinist, men har parkert slalåmskiene til fordel for langrennsski. - Sykler du Birkebeineren? - Nei! Det er viktig å sette seg mål, men jeg nekter å herje i gjørma sammen med 8000 andre møkkete mannfolk og kvinner, sier han. Mjøs har imidlertid blitt bitt av sykkelbasillen. - Jeg hadde med hengelås til kontoret i dag. Skal be om et garderobeskap til dressene mine, og begynne å sykle til jobben. Håper jeg orker? «


KUNDETILPASSEDE IT-TJENESTER Konsulent og IT-drift Kundespesifikke ASP-tjenester Hosting, co-location, virtualisering Etablering og drift av fleksible nettskyer Døgnbemannet driftssenter Garantert responstid

www.simpleo.no


AteaRapid SharePoint, samhandling gjort enkelt! SharePoint tilbyr en plattform for deling av informasjon og innhold i hele organisasjonen, samarbeid mellom medarbeidere og personlig produktivitetsforbedring. Med AteaRapidløsningen kan SharePoint utnyttes maksimalt gjennom effektive implementeringsprosesser.

AteaRapid Intranettportal En ferdig intranett-løsning som gjør det mulig å publisere nyheter og annen informasjon til de ansatte. Støtter full samhandling. Søk i innhold og ansattes profiler – enkelt å få tilgang til ressurser og relevant informasjon.

AteaRapid Skole Gjør det enkelt for administrasjon, lærere, elever og foresatte å samhandle. Enkelt brukergrensesnitt – gir de rette personene innsikt i elevenes utvikling i skolen – inkluderer blant annet sosiale tjenester, klasserom, FAUområde samt skolenyheter.

AteaRapid Prosjektportal En samhandlingsløsning for prosjekter. Egne prosjektrom med dokumentmaler og støtteverktøy – deling av innhold til eksterne parter – integreres med Microsoft Project 2013.

AteaRapid Styreportal En løsning for styret i bedriften Understøtter de krav som er til prosedyre – enkel og sikker tilgang til styreinformasjon og dokumenter – kommer som egen app for Windows 8 og iPad.

Vil du vite mer? Kontakt oss i dag – det vil lønne seg! 22 09 50 00 / info@atea.no


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Aleksandar Momcilovic/Maestro

Autentisering med elektronisk signatur C

Leverandører av løsninger for elektronisk signatur, økonomisystemer og plattformer for ehandel er stadig utsatt for angrep på deres sikkerhetsløsninger.

F

okus på sikkerhet og autentisering av transaksjoner er derfor en forutsetning for sikker forretningsdrift. Med kunder som PWC, BDO og VISMA vet leder for utvikling i Maestro, Carl Haavard Pedersen, mye om utfordringene bransjen står ovenfor. Hvordan brukes elektronisk signatur i deres løsninger? Vi driver med utvikling av programvare og har utviklet Signant-løsningen for å utveksle dokumenter med påført elektronisk signatur. Løsningen er integrert mot de norske leverandørene av elektronisk ID på sikkerhetsnivå 4, BankID og BuyPass. Dette er løsninger mange kjenner fra innlogging til banker og offentlige tjenester. Det vi har sett gjennom vår utviklingshistorie er at det er et behov for å kunne signere dokumenter mellom bedrifter. Vi har en del revisorer og regnskapsførere som kunder. Disse innhenter blant annet signaturer fra styremedlemmer på offentlige regnskap. Dette er noe som tidligere er blitt gjort gjennom å sende en PDF som må skrives ut før den kan signeres, skannes og sendes tilbake. Dette gjør bedrifter i dag i stort omfang.

Frem til i dag har det ikke vært noen teknisk løsning på markedet som gjør det mulig å bruke avansert elektronisk signaturer med BankID eller BuyPass i vanlige PDF-dokumenter. ISO-formatet har vært der lenge og ble utviklet av ETSI og Adobe i 2009 som gjør at PDF kan inneholde sin egen avanserte elektroniske signatur. Da er dokumentet selvbærende slik at det kan valideres i en vanlige Adobe PDF-leser. Vår løsning gjør det mulig å kan innhente elektronisk signatur ved at dokumentet legges på en online-tjeneste hvor de som skal signere logger seg på ogs signerer med BankID eller BuyPass. Du slipper å sende det, skrive det ut, skanne det og signerer det med kulepenn. Etterpå kan begge parter få sin egen kopi som kan lagres lokalt, i en skytjeneste eller hvor man måtte ønske det. Slik får begge parter sin egen kopi av den signerte avtalen. Prøver man å gjøre endringer så vil det fremgå at dokumentet ikke er gyldig. Det er derfor umulig å forfalske slike dokumenter på noen måte. Tanken er at dette skal kunne brukes mellom bedrifter og det offentlige. Formatet er styrken her. Du kan både se EFFEKTIV-IT

E 31


E Carl Haavard Pedersen med daglig leder Øyvind Fonnes fra Maestro.

dokumentet og validere signaturene på din egen datamaskin. Hvem er det som bruker slike tjenester i dag? Blant våre kunder har vi de store som KPMG, PWC og BDO som har mulighet til å utarbeide offentlige regnskap, resultat og balanserapporter for norsk aksjeselskaper, som kan signeres elektronisk. Det er lagt til rette for at deres kunder også skal kunne bruke denne elektroniske signaturen. Vi har avtale med blant annet Leaseplan som driver stort med leasing av biler. Det er rundt 3 millioner norske kunder som har BankID så dette er ikke forbeholdt business-to-business men har også anvendelsesområder i business-to-consumer markedet. Det kommer en løsning for et firma som driver med utleie av båter. Om du ønsker å leie båt i ferien kan du signere en slik leiekontrakt med vår løsning. Tjenesten er godt integrert mot regnskapsbyråer og nå skal vi prøve å få dette ut på markedet for alle typer bedrifter. I lys av skandalen ved OpenSSL hvordan sikrer man seg mot hull i tredjeparts32 F

EFFEKTIV-IT

løsninger? BankID og BuyPass er sikre, de bruker ikke den sårbare OpenSSL-varianten og har derfor ikke noe problem med Heartbleed. Dette er to-faktorsystemer slik at dette ikke er noe problem. I det øyeblikket du har et dokument som er elektronisk signert er man ikke avhengig av noe flere parter. Da ligger signeringen kryptert i dokumentet. Er lovgivning og regulering av IT-sikkerhet generelt god nok? Det finnes en esignaturlov som er en omskrivning av lovgivning i EU. Det norske lovverket må leses fint for å forstå hvordan du skal bruke elektroniske signatur. Den sterkeste formen for elektronisk signatur tilgjengelig i Norge er avansert elektronisk esignatur slik vi får med BankID og Buypass. Esignaturloven gir imidlertid hjemmel bare for såkalt kvalifisert elektronisk signatur, men rammeverket for dette er ikke på plass i Norge og kan ikke fremstilles. Esignaturloven burde kanskje endres slik at denne gir hjemmel til dagens avanserte

elektroniske eignatur. På denne måten kan man forhindre at nye lover eller forskrifter, som baserer seg på bruk av elektronisk signatur etter esignaturloven, i praksis baserer seg på en definisjon av elektronisk signatur som ikke finnes. Vi har jo avtaleloven som gjør at man fritt kan velge hvilken signatur man ønsker å bruke. Spørsmålet blir hvor sterk ønsker du at signaturene skal være? Hvor sterkt ønsker du å beskytte deg mot forfalskninger. Derfor er elektronisk signatur sterkere enn signatur med kulepenn. Hvordan satser dere videre? Vi tror elektronisk signatur er på full fart inn. Signering med penn og papir vil bli gårsdagens teknologi på samme måte som faks. Etter hvert som snart alle har internett og BankID tror vi veldig på at elektronisk signatur vil få stor utbredelse fordi det gjør signaturprosessen mye raskere og sikrere. Vi ønsker å få større volum og vil også jobbe mot det offentlige gjennom å introdusere avansert elektronisk signatur innen offentlig forvaltning. «


Våre kunder opplever en effektiv utnyttelse av egne IT-systemer blant annet fordi de har kontroll på egen IT-infrastruktur. Tenera tilbyr en unik spisskompetanse på Citrix og Microsoft infrastruktur. Tenera kan også bli din IT-tjenestepartner. • Vi strekker oss langt for å ivareta våre kunders IT behov. • Vi sørger for at kundenes applikasjoner blir tilgjengeliggjort til de rette brukerne, uavhengig av enhet.

«Det er fremdeles behov for spesialister med spisskompetanse på IT-infrastruktur» - Thomas Iversen

www.tenera.no

firmapost@tenera.no

+47 40 00 70 55


Journalist Thor-Ivar Guldberg Foto Gerardo Poblete/Ks

– Ønsker departementet velkommen som aktiv pådriver i offentlig IKT-satsing C

– Sammenslåing av Fornyingsdepartementet og Kommunaldepartementet samler it-politikken i offentlig sektor på ett sted. Da blir det nye muligheter for samordning på IKT-området i offentlig virksomhet – som vi har etterlyst sier leder Kirsti Kierulf i KS-programmet KommIT.

D

et sammenslåtte ”superdepartementet” fikk fra nyttår ansvar for både kommunene og fornyingsarbeidet, en løsning Kirsti Kierulf ser positive konsekvenser for i den offentlige samhandlingen på IKT-området. – Dette er et viktig politisk grep som i forhold til teknologiske plattformer og sosiale nettverk gir en unik mulighet til økt samhandling mellom kommune, fylke og stat.

Hovedoppgavene er deltakelse i nasjonale samhandlingsprosesser, kompetanseheving i kommunene og felles kommunal IKT-arkitektur. – Regjeringens sammenslåing av departementer skaper nye muligheter for IKT-satsingen. For å nå målene må vi bruke teknologien smartere. Potensialet for gjenbruk er enormt dersom vi deler løsninger og samarbeider også tettere, informerer programmets leder, siviløkonom Kirsti Kierulf.

KommIT

KS opprettet allerede på våren i 2012 et nytt ”program for IKT-utvikling i kommunesektoren” som heter KommIT.

KS’ strategi

KS har gjennom sin ferskeste digitaliseringsstrategi slått fast at en gjennomtenkt EFFEKTIV-IT

E 35


og langsiktig satsing på IKT er viktig for utviklingen av tjenestetilbud overfor innbyggere og næringsliv med fokus på kunnskap og kompetanse. – Samordningen av IKT-satsingen i det nye superdepartementet vil bidra til å nå KS-målene, sier Kirsti Kjerulf og sikter til at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, der digitale løsninger velges fremfor andre. KS mener at IKT-utbygging for kommuner og fylkeskommuner må regnes som utbygging av nasjonal infrastruktur. Det betyr finansiering over statsbudsjettet, samtidig som kommunesektoren sikres reell innflytelse i prosessene. – KS mener at det bør utarbeides en slags nasjonal transportplan for IKTområdet der prioriteringene ivaretar implementeringen og sikrer gevinst. Det er et klart behov for et omfattende prosjekt på økonomiske konsekvenser av digitalisering i kommunal sektor. Vi mener derfor at regjeringen bør gjennomføre offentlige utredinger om dette. Håpet er at etableringen av det nye superdepartementet skal bidra til at dette viktige arbeidet skyter fart. Handlingsplaner

For at kommuner og fylkeskommuner skal kunne lage lokale handlingsplaner, har KS utarbeidet en strategi med mål som 36 F

EFFEKTIV-IT

passer både de som har kommet kort og langt innenfor de ulike områdene. Det anbefales at kommunens og fylkeskommunens egen strategi for digitalisering består av to deler. Den første bør være av langsiktig strategisk karakter som sier noe om hvordan IKT skal støtte opp under planlagt tjenesteutvikling og bidra til å løse egne utfordringer. Den andre bør være en handlingsplan med årlige aktiviteter og tiltak som må igangsettes for å nå de overordnede målene i strategien. Her er det viktig med årlig oppgradering og justering knyttet til budsjettbehandlingen. Felles IKT-arkitektur

Utvikling av felles IKT-arkitektur blir kanskje det viktigste budskapet fra KommIT i månedene som kommer, poengterer Kirsti Kierulf. – En god IKT-arkitektur beskriver sammenhengen mellom de strategiske målene og de teknologiske behovene. Dersom IKT-arkitekturen er god legger man også et godt grunnlag for konkrete planer innen IKT-anskaffelser, IKT-utvikling og ressursbehov – både økonomisk og kompetansemessig. Felles IKT-arkitektur vil bidra til at de interne systemene kommuniserer seg imellom og på tvers av forvaltningsnivåene, noe som igjen vil bidra til at innbyggere og næringsliv kan oppleve de digitale

tjenestene som gode. – Vi anbefaler at virksomhetsarkitekturen både tar inn i seg forretningsarkitektur, informasjons- og systemarkitektur og teknologiarkitektur. Ved å se disse i sammenheng kan man si noe om hvordan kommune, fylke og stat best mulig kan utnytte de digitale ressursene sine i fremtiden, forklarer Kirsti Kierulf. Her kommer allerede utviklede nasjonale fellesløsninger egnet til gjenbruk i offentlig sektor til nytte, eksempelvis folkeregisteret, enhetsregisteret, Altinn, matrikkelen, felles infrastruktur for elektronisk ID og andre lignende tjenester. – Andre spesialløsninger fra kommunesektoren er også aktuelle. Til sammen legger felleskomponentene til rette for gode, sammenhengende digitale tjenester på tvers av virksomhetsgrensene i offentlig sektor. Det er også viktig å benytte referansekatalogen for IT-standard i offentlig sektor, sier hun. KommIT har utviklet og bidratt til utvikling av åpne forvaltningsstandarder for å forenkle samhandlingen mellom interne systemer og nasjonale løsninger. Standarden for geointegrasjon er et godt eksempel på forbedret kommunikasjon mellom sakarkivsystem og kart- og geodatasystem. KommIT vil også i det videre arbeidet utvikle ulike standarder og felleskomponenter. «


F En smilende Kirsti Kierulf, leder i KommIT, KS-programmet.

EFFEKTIV-IT

E 37


Journalist Ole Peter Galaasen Foto istockphoto

Bitcoin: mange utfordringer og store muligheter C

Bitcoin er en digital valuta hvor transaksjoner blir kryptert og godkjent i et P2P-nettverk og er derfor uavhengig av sentralbanker og tradisjonelle valutasystemer. Foreløpig er ca. 12 millioner bitcoins (heretter forkortet BTC) i omløp.

D

en totale markedsverdi av BTC har variert voldsomt det siste året med en topp på over 70 milliarder norske kroner i total markedsverdi. Står vi foran et nytt økonomisk paradigme eller er BTC og mange andre krypto-valutaer bare en forbigående spekulativ boble? De mange uavklarte juridiske spørsmålene ved veksling av BTC til lokal valuta har naturligvis skapt usikkerhet ved praktisk anvendelse. Siden den paradoksalt nok åpne kildekoden bak systemet sørger for et tilnærmet anonymt eierskap av kontoer har mange land vært bekymret for fremveksten av en svart økonomi. Etter avsløringen av den antatte bakmannen til det skjulte nettstedet Silk Road har det allikevel vist seg at kriminelle ikke skal føle seg for trygge bak teknologien. Uavklart lovverk skaper hodebry

Foreløpig er det bare finansmyndighetene i Vietnam, Thailand og på Island som forbyr bruk av BTC. Det amerikanske senatet har anerkjent Bitcoins som et lovlig betalingsmiddel og den tyske finansministeren har gjort det samme. Flere land inkludert Japan, India, Hellas, Argentina og mange andre land har foreløpig et stilletiene aksept av bitcoins som gyldig betalingsmiddel. Etter at en av de største børsene for handel av BTC, Mt. Gox, måtte avvikle i Japan på grunn av sikkerhetshull har prisen på BTC rast. I dag omsettes BTC på børsene Bitstamp og BTC-E for rundt 440 dollar. Disse og andre børser har lenge ønsket å 38 F

EFFEKTIV-IT

innhente gyldig autorisasjon for å kunne veksle fritt til ordinær lokal valuta. Russland og kinesiske myndigheter har innført forbud mot handel med BTC for banker og finansinstitusjoner, noe som i realiteten betyr et forbud mot å veksle bitcoins til Yuan eller Rubel. Videre advarte begge lands myndigheter befolkningen mot bruk av bitcoins da det ikke er lovlig betalingsmiddel. Bruk av bitcoins vil derfor medfører tap av forsikringer og forbrukerrettigheter. Verdens femte største nettjeneste, det kinesiske Baidu, som tidligere akseptere bitcoins på visse tjenester har nå fjernet denne betalingsformen. Her i Norge omtalte Finanstilsynet allerede i 2011 bitcoins i sin Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på følgende måte: «Bitcoin kan gjerne sammenlignes med «Monopolpenger» hvor den enkelte aktør kjøper virtuelle pengeverdier kalt bitcoin for å gjøre kommersielle transaksjoner i et lukket handelsmiljø. Likviditet i «reelle» penger må alltid ligge til disposisjon dersom aktørene ønsker å veksle fra bitcoins til for eksempel US dollar eller euro. Foreløpig foregår denne virksomheten utenfor kontroll av myndighetene, og risikoen er ukjent.» I følge en fersk pressemelding fra NTB ser norske skattemyndigheter på bitcoins som verken en valuta eller en finansieringstjeneste. Skattedirektoratet mener derimot at bitcoins er et formuesobjekt som følger skatteloven hvor gevinst ved salg av formuesobjekter regnes som skattepliktig


inntekt. Dermed vil eventuell gevinst på bitcoins som overføres til lokal valuta registreres som skattbar inntekt. Inntil videre må vi avvente en mer detaljert regulering av bitcoins fra Finanstilsynet. I tillegg til et fortsatt uavklart lovverk har bitcoins opplevde store svingninger i verdsettelse. I løpet av få uker høsten 2013 har verdien økt med over 80 prosent og nådd sitt toppnivå på over tusen amerikanske dollar etterfulgt av et fall på nærmere 60 prosent i 2014. Slike store endringer i verdsettelse kan være lukrativt for spekulanter men skaper samtidig problemer for kommersielle aktører. I et legalt kommersielt marked som anslås til å være på flere hundre millioner er prisstabilitet en fordel. Digital gruvedrift og jakt

Bitcoins er designet med den hensikt å oppnå en total beholdning av 21 millioner BTC. Dette skal i prinsippet redusere faren for inflasjon på samme måte som for gull og andre begrensede ressurser. Nye bitcoins oppstår forløpende i hva som kalles «bitcoin mining». Gjennom å stille din datamaskin til rådighet i bitcoin-nettverket hjelper du med å godkjenne transaksjoner og belønnes med bitcoins. Dette har blant annet ført til produksjon av dedikerte datamaskiner optimalisert for mining av bitcoins, såkalte ASICS (applicationspecific integrated circuit). Eksisterende markeder og potensiell utbredelse

På mange måter er utbredelsen og aksepten av bitcoins avgjørende for dens

markedsverdi. Hvis ingen aksepterer betaling i bitcoins og alle ser på det som et «spareprodukt» vil systemet miste relevans. Derfor er det interessant å se på hvilke markeder som har størst potensiale for anvendelse av BTC. Et naturlig marked for bitcoins er innen donasjoner, dugnader (crowdsourcing) og mikrobetalinger. Den minste aksepterte størrelsen er satt til 0.00000001 BTC også kalt 1 Satoshi etter den antatte opphavsmannen til kildekoden. Organisasjoner og bedrifter som Wordpress, Internet Archive, NameCheap ISP og FileCloud er blant mange kommersielle aktører som allerede aksepterer BTC. Et innovativt og fascinerende eksempel på bruk av BTC som betalingsmiddel er på helseportalen CoinMD hvor leger blir «tipset» med bitcoins for enkle helseråd. Her i Norge var Hardware.no tidlig ute med å akseptere BTC for deres abonnementstjeneste. Flere bedrifter ser også på BTC som mulig betalingsmiddel. Sist ute er Iterate AS som bruker BTC som et eksperiment i egen bedrift og tilbyr kunder å betale oppdrag med BTC. Uavhengig av prisutvikling på BTC vil slik erfaring og kompetanse komme godt med i fremtidens pengesystemer. I Sverige aksepterer ehandelsportalen Webhallen betaling med BTC og flere store internasjonel aktører sies å ha planer for innføring av BTC som betalingsmiddel, deriblant den amerikanske Overstock.com. Om BTC blir utbredt som betalingsmiddel for ehandelsløsninger står igjen å se selv

om potensialet burde være stort. Ikke lenger «sikkert som banken»

Naturligvis finnes en sunn skepsis mot et desentralisert og distribuert pengesystem. Uttrykket «sikkert som banken» mister sin betydning når tradisjonelle banker ikke lenger står for sikkerheten. I den siste tiden har vi sett flere tilfeller av hacking av nettbaserte tjenester for oppbevaring av bitcoins samt personer som roter bort harddisker med bitcoins. Utviklingen av sikre og nettbaserte oppbevaringsløsninger for bitcoins er derfor av stor betydning for tiltroen og utbredelsen av bitcoins. Utbredelsen av bitcoins bestemmer i stor grad verdsettelsen og den praktiske anvendelsen. Ettersom flere kommersielle aktører aksepterer bitcoins er det naturlig å anta at verdsettelsen vil stabiliseres. Fordelene ved bitcoins er flere sammenlignet med tradisjonelle betalingsløsninger som kredittkort og PayPal. Disse løsningene har relativt høye transaksjonskostnader som fordyrer handelen mens bitcoins har ubetydelig transaksjonskostnader. I tillegg godkjennes internasjonale transaksjoner av BTC i løpet av få minutter. Bitcoins er basert på åpen kildekode noe som gir systemet en dynamisk og tilpasningsdyktig funksjonalitet. Nye bruksområder, sikkerhetsløsninger, oppbevaringsmetoder og ikke minst markeder for bitcoins vil sannsynligvis vokse i årene som kommer. Tiden vil vise om bitcoins greier å vokse av seg barnesykdommene og samtidig oppnå en generell aksept i markedet. « EFFEKTIV-IT

E 39


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Istockphoto

Justcoin; en handelsplass for bitcoins i Norge C

Digital valuta som bitcoin (BTC) og andre nettbaserte kryptovalutaer er sammensatt av flere lag av tjenester. I bunnen finner vi den åpne kildekoden som bestemmer hvordan beholdning og transaksjoner verifiseres i nettverket.

U

tover denne kjernen finnes en rekke tjenester for handel, oppbevaring og drift av kommersielle tjenester for bitcoins. Internasjonalt var Mt. Gox basert i Japan lenge ansett som den sikreste og mest seriøse aktøren for handel med bitcoins. Tjenesten er som en børs for handel med BTC men fungerer også som en valutamegler som tilbyr veksling fra BTC til ordinær valuta over hele verden. Etter Mt. Gox´s konkurs krever nå flere land strengere regulering av slik veksling. Etter at Thailand og Kina innførte forbud mot finansinstitusjoner og banker i å handle med bitcoins er de største børsene som Mt. Gox i Japan og Bitstamp i Shanghai avhengige av godvilje hos myndighetene for å kunne tilby sine tjenester. I Norge har handel med BTC foreløpig primært

40 F

EFFEKTIV-IT

foregått i nettfora og via IRC. Dette ønsker det nyetablerte Justcoin lokalisert i Oslo å gjøre noe med. NORSK HANDELSPLASS

Justcoin tilbyr, som andre børser, en felles plattform for handel med digital valuta. Bak tomannsbedriften finner vi informatikeren Andreas Brekken (29) og økonomen Klaus Bugge Lund (27). Brekken har utviklet tjenestene til Justcoin og har vært interessert i digitale valutaer i flere år mens Bugge Lund er utdannet siviløkonom og er daglig leder med ansvar for administrasjon og drift. I takt med et økende mediefokus på bitcoins har bedriften opplevd sterk økning i antallet registrerte brukere. Justcoin har i dag over 10.000 registrerte brukere og nye registreringer gått fra 30 til over 200 pr. dag. Rundt halvparten av kundemassen er norske og majoriteten av kundene har handlet for over 15 millioner siste 30 dager, sier Bugge Lund til Effektiv IT. Forretningsmodellen bak Justcoin er å tilby en sikker plattform for BTC-handel mot en kurtasje for hver transaksjon.

Etter flere hackerangrep mot blant annet Europas største børs, den danske BIPS (Bitcoin Internet Payment Services), er sikkerhet naturligvis en essensiell oppgave for en børs som Justcoin. «For innskudd og uttak av digital valuta gjør Bitcoin-nettverket sikringsjobben allerede. Ved å kreve at alle innskudd er inkludert i en blokk og at minst seks blokker er bygget på toppen er vi sikre på at transaksjonen er godkjent av hele Bitcoinnettverket. Handel på Justcoin gjøres med vår egen handelsmotor, "Snow", som er et godt testet Open Source-prosjekt.», sier Klaus Bugge Lund til Effektiv IT på spørsmål om sikkerheten ved deres løsning. Hva finnes av regulering av slike tjenester i Norge? «Regulering av Bitcoin og handel i denne er foreløpig ikke på plass i Norge. Vi håper selvfølgelig Skatteetaten og Finanstilsynet etter hvert vil komme på banen med fornuftig regulering som gjør Bitcoin trygt og effektivt for alle parter. Et godt lovverk vil sikre alles interesser og sørge for et trygt miljø for handel, akkurat


Oslo Spektrum, June 2nd GOBI er den mest omfattende business intelligence, analytics og big data-konferansen i Norge.

Moritz Stefaner

”Beyond barcharts: Visual intelligence for the 21st century”

John Foreman

”Problems, then techniques, then toys for big data analytics”

Dr. Barry Devlin

”Together Forever in Electric Dreams: Analytics and Business Intelligence”

Frank van Ham

”IBM Watson Analytics: BI for the 21st Century”

Juha Teljo

”Addressing the future: Analytics on the Center Stage”

som dagens regulering innen eksempelvis verdipapirhandel. Vi frykter ikke regulering, da dette vil øke kredibiliteten til digital valuta betraktelig.», forklarer Bugge Lund. Hvor utbredt er bitcoins i Norge? «Det er foreløpig lite utbredt i Norge å akseptere bitcoins som betalingsmiddel. Vi vet dog at flere bedrifter står på trappene, hvorav noen større etablerte norske kjeder. Eksempler foreløpig er Hardware.no eller nylig omtalte wishbox.no», forteller en eksentrisk Bugge Lund til Effektiv IT. Kan vi vente oss et kommersielt gjennombrudd for anvendelse av BTC eller vil det fortsette å være noe for spekulanter? «Vi håper det. Vi er mest interessert i selve betalingssystemet og ideologien om et desentralisert handelsnettverk. Spekuleringsbølgen har oppstått i kjølvannet av at flere og flere får troen på at Bitcoin kan være et reelt alternativ dagens måte å tenke penger på. Hvis Bitcoin skulle mislykkes tror vi uansett at digital valuta i en eller annen form er fremtiden.», avslutter Bugge Lund til Effektiv IT. «

D

Steve Jones

IT-selskapet Iterate var først ut blandt de etablerte å akseptere Bitcoins som betalingsmiddel.

Saurabh Abhyankar

”Why Business needs a Lake for Data not a Warehouse”

”Agile visualization with SAP Lumira”

Even Westvang

”Storied by data – getting across how your organization works through visualization”

Patrik Lundblad

”The Future of Visualization”

Bjarte Bogsnes

”Implementing beyond budgeting”

James Richardson

”Breaking Bad to Drive BI Adoption & Analytic Value”

Timo Elliott

”Breaking Down BI Barriers”

Les mer på gurusofbi.no


signant.no

Bytt ut kulepenn og scanning med Signant Signér avtalene dine med BankID og få avansert elektronisk signatur på dine dokumenter.

1

2

3

Send

Signér

Hent signert dokument

Ta kontakt med oss på telefon 02575 eller på e-post salg@maestro.no for mer informasjon og bestilling.


: EKSPERTER PÅ SHAREPOINT OG OFFICE 365

Vi søker partnere med et glødende engasjement for faglig utvikling, samhandling, Office 365 og SharePoint

:

Seniorutvikler SharePoint

: Senior IT-Pro

:

SharePoint frontend-utvikler

:

:

Prosjektleder samhandling

Du er en ledende SharePoint utvikler som brenner for faget og vil bli del av et spesialistselskap. Du vil jobbe i spennende prosjekter med kunder som forventer det beste.

Du er en dyktig frontend-utvikler med SharePoint kompetanse som vil jobbe med spennende SharePoint og Office 365 prosjekter.

Du har god kunnskap om og et brennende engasjement for Microsoft- og SharePoint infrastruktur. Du kan få roller som arkitekt, løsningsansvarlig, prosjektleder, rådgiver eller utførende konsulent.

Rådgiver/arkitekt samhandling

Du har solid forretningsforståelse og bred erfaring fra samhandlingsprosjekter. Du vil være rådgiver/arkitekt/utvikler i våre kunders SharePoint og Office 365 prosjekter.

Du er en erfaren IT-prosjektleder som kan lede komplekse samhandlingsprosjekter basert på SharePoint.

Bli med på en spennende reise og bli partner/medeier i et selskap som har tatt mål av seg til å bli norges ledende Sharepoint-miljø. Ta kontakt med Rune Tangen i Point Taken på tlf. 926 00 059 eller Ove Heggedal i First People på tlf.: 922 60 000 eller e-post: ove.heggedal@firstpeople.no

Velkommen på laget!

Point Taken er en del av Nova Consulting Group som består av fire spissede selskaper med tilsammen 80 spesialister.Alle selskapene er samlokalisert og vi har derfor en unik mulighet til å sette sammen spesialiserte team som dekker kundens behov. Gruppen omsatte for ca. 100 millioner i 2013.


Journalist Ole Peter Galaasen

PEPPOL – Et europeisk prosjekt for elektronisk samhandling C Visjonen bak PEPPOL-prosjektet er at bedrifter over hele Europa skal kunne kommunisere elektronisk med offentlige virksomheter gjennom hele anskaffelsesprosessen.

A

nbudsdokumenter som tidligere måtte leveres manuelt kan leveres elektronisk via PEPPOL infrastruktur på et standardisert format. Denne prosessen skal piloteres via et EU prosjekt som er kalt eSENS. Dermed kan leverandører gjenbruke sine grunndata i et standardisert oppsette. Samme standardformat vil benyttes både nasjonalt og i Europa. Dette gjør at leverandøren bare trenger å holde dokumentene oppdatert elektronisk. På denne måten kan offentlige oppdragsgivere utvide sitt leverandørmarked og skape muligheter for bedre anskaffelser både i pris og kvalitet. Effektiv IT har snakket med Jan Mærøe i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) for å lære mer om status på dette i Norge. Fortell litt om PEPPOL og din rolle i prosjektet?

PEPPOL er en transportinfrastruktur hvor man sender dokumenter i standardiserte formater via en transportinfrastruktur til forskjellige ERP systemer eks. konkurransegrunnlagsverktøy. PEPPOL 44 F

EFFEKTIV IT

var et stort prosjekt i EU som fikk frem transportinfrastrukturen med sertifiserte aksesspunkter. Infrastrukturen til PEPPOL er som postvesenet, et aksesspunkt er en postkasse og adresseringsmekanismen, kalt ELMA i Norge, inneholder adresseregisteret som viser hvilket aksesspunkt mottaker av dokumentet benytter. Dermed vil forsendelsen kunne skje helautomatisk. Aksesspunkt og infrastrukturen kan benyttes til utveksling av anbud, katalog, ordre, faktura og lignende dokumenter. Jeg jobber i DIFI i ANS som er en avdeling som jobber med å tilrettelegge for en mest mulig effektiv prosess fra behov til betaling via elektronisk samhandling Vi jobber med å få frem standardiserte formater og få på plass infrastruktur i Norge. Vi er myndighet til å godkjenne aksesspunkter og sertifiseringer i systemet for å sikre at det er god kvalitet i det kjøpere og leverandører sender ut. Aksesspunktene er basert på standardiserte protokoller og sertifikatene sikrer god kvalitet og kontroll. Når en leverandør sender et dokument så valideres formatet før det sendes mottaker. Formatene er standardiserte på tvers av Europa slik at leverandøren kan sende dokumentet til eller fra forskjellige land. Hva innebærer dette helt konkret?

En typisk sitasjon er hvor kjøper sitter med et anbudsverktøy, de lager konkurransen og sender en melding til Doffin.no for utlysning av konkurransen. . En aktør som viser interesse får tilsendt dokumentene via infrastrukturen til sitt eget system.

Aktøren fyller ut besvarelsen og sender det samme vei via systemet. Slike anbud kan komme fra både Norge og Europa. Denne prosessen vil piloteres via eSENS prosjektet. Hvor mange bedrifter er involvert og hva er størrelsen på markedet?

Vi har over 14.000 registrert bedrifter og kjøpere i ELMA som sier noe om størrelsen. Estimatet vårt for fakturabehandling er 14 millioner ved utgangen av 2014 Flere europeiske land har slike adresseringsregistre som ELMA- og alle aktører kan bruke dette systemet så lenger man finner seg et aksesspunkt og legger seg til i adresseregisteret. Hvordan kan dette reduser korrupsjon?

Vi i det offentlige må forholde oss til lov om offentlig anskaffelse. Jo større andel av anskaffelsesprosessen som går elektronisk jo større blir muligheten for innsyn. Dette forebygger muligheten for å ikke holde seg til de regler regelverket gir. Med dette systemet tillegger man roller som styrer adferd og man lager regler for hvem som kan gjør transaksjoner. Hvordan er dette i Norge?

I Norge har vi lovpålegg om at offentlige virksomheter må kreve EHF Faktura.. Vi har ikke noe lovverk rettet mot leverandører til det offentlige ennå, men vi ser at begge parter er tjent med standardiserte systemer. I Norge, et land med over 1000 offentlige virksomheter, blir det fort kostnadskrevende for leverandørene uten slike standarder. «


Sentralbord og Kontaktsenterløsning Competella tilbyr Sentralbord og Kontaktsenterløsning til Microsoft Lync, og blandede miljøer bestående av Lync, Mobil og IPPBX / PBX telefonsentral En sentralbord og kundesenterløsning fra Competella gir organisasjonen en moderne og effektiv mulighet til å behandle kunder og kontakter med et høyt service nivå, der optimal tilgang til informasjon skaper samhandling som understøtter både telefoni, IM.chat, e-post, fax og web trafikk i en og samme løsning. Løsningen tilbyr en multimedia løsning som kan bestå av både sentralbord og kontaktsenter funksjonalitet på samme plattform og er sertifisert for Microsoft Lync 2010 og 2013. Competella Business Communications Suite gir full samtalekontroll i Microsoft Lync når en samtale settes over uavhengig av om brukeren er Lync bruker, Mobil bruker eller en bruker tilknyttet en annen telefoniløsning (PBX, Call Manager e.l). Competella Ruting Agent tilbyr utvidet

Ruting funksjonalitet i Microsoft Lync, så som Opptatt tone, viderekobling ved opptatt, ikke forstyrr mv. og sjef/sekretærfunksjonalitet. Noe som betyr at Microsoft Lync virkelig kan erstatte de tradisjonelle telefoniløsningene som har vært benyttet i mange år. Løsningen er fullintegrert med Microsoft Lync, og trenger ingen fordyrende eller kompliserende løsninger for å knytte Competella til Microsoft Lync server. Dette bidrar til effektivisering og kostnadsbesparelse for enhver organisasjon - Helt enkelt! Competella er en del av Microsofts TAP program som ISV -(Applikasjonsutvikler) og jobber tett sammen med Microsoft og partnere i forbindelse med utvikling, lansering og leveranse av ny funksjonalitet og nye versjoner av våre løsninger.

Les mere og finn også produkter for Competella Communications Suite: www.competella.com


Det er ikke deg det er noe galt med – det er regnskapssystemet ditt.

Sett sammen våre moduler etter behov: PROSJEKT�

Prøv

GRATIS i to uker

OG TIMEFØRING

FAKTURA

• Fungerer på Mac og PC • Enkel prisstruktur • Integrasjon mot Altinn og Nets • Bankuavhengig • Kan ta imot og sende EHF faktura, uten ekstra kostnad • Har nå over 16 000 brukere

REGNSKAP

LØNN� OG REISEREGNING

Tripletex er et webbasert og komplett økonomisystem. www.tripletex.no – 22 83 60 00


J: Ole Peter Galaasen F: Birger Morken/Posten Norge

Bring Cargo sender og mottar efaktura via Logiq’s Peppol aksesspunkt C

Store besparelser å hente ved elektronisk fakturering og dokumentutveksling! Selskaper som opererer over landegrensene er pådrivere for europeiske initiativer som PEPPOL.

EDI forenkler og effektiviserer handel over grensene Bring Cargo har over lang tid fokusert på å effektivisere sine fakturarutiner gjennom å satse mer på elektronisk faktura, både internt mellom sine avdelinger og med sine kunder og leverandører. I samarbeid med Logiq som aksesspunkt og meldingsformidler kan Bring’s handelspartnere i dag velge å sende eller motta elektronisk faktura, i tillegg til tradisjonelle kanaler som epost og papir. Etter hvert kommer også ordre og ordrebekreftelse som for tiden er under testing. Der det er nødvendig konverterer Logiq mellom EHF og alle øvrige formater som benyttes av Bring og andre virksomheter i Bring’s kunde- og leverandørnettverk.

Bring har gjennom bruk av Logiq’s elektroniske dokumenttjenester også effektivisert sine innkrevingsrutiner. En kopi av opprinnelig faktura hentes fra Bring’s elektroniske fakturaarkiv hos Logiq allerede ved første gangs purring. Fakturakopi hentes også fra Logiq’s dokumentsenter til Bring’s egen ordreportal Mybring. Enkelt å konvertere mellom formater Som kunde av Logiq sparer du mellom 50 og 85% av kostnaden ved å sende og motta elektronisk i forhold til på papir. Dersom du ikke kan benytte EHF-formatet direkte konverterer Logiq til og fra andre formater, f eks EDIFACT, e2b og alle kjente økonomisystemer. «

EFFEKTIV-IT

E 47


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Nicolas Tourrenc

Strategiske utfordringer ved outsourcing C

Det var først mot slutten av 80-tallet av outsourcing ble en integrert del av bedrifters strategi. Hensikten var å fokusere ressurser på bedriftens kjernevirksomhet og samtidig spare penger på mindre kritiske oppgaver.

I

dag har over halvparten av norske bedrifter outsourcet en eller flere av bedriftens funksjoner. Lavere produksjon- og driftskostnader samt tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft har gjort besparelsene store for både privat og offentlig sektor. Mange organisasjoner anser derfor outsourcing som en naturlig del av forretningsstrategien og med fremveksten av skytjenester har outsourcing blitt enda mer utbredt. I dag outsources drift og vedlikehold av informasjonssystemer, økonomitjenester, personaltjenester og til en viss grad også produktutvikling. Selv om outsourcing kan gi store besparelser og større fokus på kjernevirksomheten er det også flere utfordringer forbundet med denne typen globalisert arbeidsfordeling. Om hensikten med outsourcing er

kostnadsbesparelser gir dette ofte innfridde forventninger hos norske bedrifter. Utilsiktede konsekvenser kan være tap av intern kompetanse som i verste tilfelle kan føre til en kostbar «backsourcing» hvor funksjoner blir tilbakeført til bedriften. Årsaken til uinnfridde forventninger er ofte forbundet med lavere enn forventet kostnadsbesparelse, lav servicekvalitet, manglende kompetanse eller problemer ved sikkerhet og infrastruktur hos leverandøren. I tillegg kommer en juridisk risiko forbundet ved kontrakter. For å redusere disse risikofaktorene er analyser av behov, strategier og kontrakter grunnleggende for sikker outsourcing. Service Level Agreements (SLA), rapportering og implementering er derfor kritiske elementer i en vellykket outsourcing. I foredraget «Outsourcing – hva sier forskning om mål og resultat» holdt hos Finansforbundet høsten 2013 konkluderer Petter Gottschalk at mange bedrifter har for store forventninger til kostnadsreduksjon ved outsourcing. Forhold som ofte underkommuniseres er de økte transaksjonskostnadene som melder seg over tid slik som kostnader til kontroll, oppfølging, opplæring og kontraktsarbeid samt språklige og kulturelle misforståelser. Samtidig kan den økte

kompleksiteten ved deling av funksjoner mellom lokale og eksterne aktører føre til skjulte kostnader. Løsninger

Gottschalk mener allikevel at slike utfordringer kan løses med god planlegging, evaluering og juridisk rådgivning i forkant og under prosessen. Arbeidet for å redusere risiko ved out-sourcing må begynne med å forankre beslutninger i hele organisasjonen, ikke bare hos ledelsen men også hos tillitsvalgte som må involveres i en tidlig fase. Arbeidet med å velge og å evaluere leverandører er også en kritisk faktor som ikke må undervurderes. I denne delen av prosessen må forhold som språk, tidsforskjeller, geografisk forskjeller og ikke minst politiske forhold evalueres grundig. Det samme gjelder ved ansettelsesprosesser til egne avdelinger i de samme landene. Mange bedrifter velger å outsource til land der kulturforskjellene er minst. Det er åpenbart mindre forskjeller mellom Norge og øst-europeiske land enn mellom Norge og for eksempel India eller Kina. Samtidig som funksjoner outsources må bedriften beholde en kritisk masse av egen kjernekompetanse. Dette er viktig for å kunne tilby sikre og relevante tjenester til hjemmemarkedet og for å kunne fortsette å satse på innovasjon. « EFFEKTIV-IT

E 49


De 10 viktigste IT trendene i 2014 C Journalist Ole Peter Galaasen Grafikk Lone Bru Kjær

Det anerkjente analysebyrået International Data Corporation har sluppet sine prognoser for utviklingen av IT-bransjen i 2014. Trendene for 2014 er en forsterkelse av det vi har sett drive markedet i 2013. Ifølge IDC vil veksten primært komme innen hva de kaller «den tredje plattformen».

1

2

6

7

. «Den tredje plattform» vil dominere. Det globale IT-markedet vil vokse med 5 prosent til over 2100 milliarder dollar. Markedet vil da være preget av «den tredje plattform» som vil vokse med 15 prosent og utgjøre 89 prosent av veksten. Salget av smarttelefoner og nettbrett vil fortsette i et uavbrutt tempo og løsninger for servere, lagring, nettverk, software og tjenester vil vokse mer enn i 2013. Salget av PC vil derimot fortsette å bli presset og er forventet å falle med 6 prosent.

. Big data blir større. Markedet for «big data» teknologi og tjenester vil vokse med 30 prosent i 2014 og overstige 14 milliard dollar. Etterspørselen etter analysetjenester og plattformer optimalisert for høyt volum og sanntids analyse av datastrømmer vil øke mer enn tilbudet.

50 F

EFFEKTIV-IT

. Fortsatt vekst i unge markeder. Unge markeder (emerging markets) som utgjør 35 prosent av det globale markedet vil igjen nå en vekst på 10 prosent og utgjøre over 60% av den globale veksten i IT-forbruk. I BRIC landene vil forbruket øke med hele 13 prosent ledet av en ny oppgang i Kina.

. Integrasjon av sosiale medier. Sosiale medier vil i økende grad inte greres i eksisterende tjenester det kommende året. Sosiale medier vil bli gjennomgående for all markedsstrategi og vil i økende grad brukes til tjeneste- og produktutvikling. Bedriftsløsninger for sosiale medier vokser og vil integrere «det sosiale laget» i arbeidsflyten.


3

4

5

8

9

10

. «Platform as a Service» - PaaS. Spredningen av «den tredje plattform» illustrerer en forflyttelse av verdi oppover i kjeden fra infrastruktur som en service (IaaS) til platform som en service (PaaS). Med lanseringen av Amazon Web Services som tilbyr blant annet tjenester for utviklere og bedriftsmarkedet må aktører basert på «den andre plattform» omstille tjenestene sine.

.Flere datasentre. Datasentre er den fysiske infrastruk turen som muliggjør skytjenester og er derfor en forutsetning for nettopp «den tredje plattform». Leverandører av servere, lagringsenheter og nettverkskomponenter må i økende grad tilpasses datasentre med en «sky-først» strategi.

. Fortsatt vekst for mobil. Smarttelefoner og nettbrett vil fort sette veksten med henholdsvis 12 og 18 prosent. Samsung vil beholde sin ledende posisjon på Android mens Apple vil fortsette med høyere fortjeneste på app-salg. Samtidig vil Google ta innpå mens presset mot Windows Store øker.

. Industrispesifikke skytjenester. Markedet vil i økende grad etterspørre industrispesifikke applikasjoner og tjenester som utnytter fordelene i skyen, eksempelvis GE Predix. Etablerte aktører som Amazon, Microsoft, IBM og andre vil rette seg mot slike industrispesifikke plattformer.

. Flere og differensierte skytjenester. Skytjenester og teknologi for drift av tjenester vil fortsette å vokse med 25 prosent i 2014 og vil utgjøre et marked verdt over 100 milliard dollar. Eksperter hos IDC antar en dramatisk økning i antallet globale datasentre og differensiering i markedet med spesialiserte tjenester vil bli ny arena for konkurranse fremover.

. Internet of Things (IoT). «Den tredje plattformen» vil vok se forbi smarttelefoner og nettbrett over til vanlig forbrukerelektronikk. Utviklere av tjenester vil samarbeide med elektronikkindustrien for å lage «The Internet of Things» (IoT) som IDC forventer vil utgjøre 30 milliarder autonome fysiske tilkoblinger innen 2020.

EFFEKTIV-IT

E 51


Journalist Mona Øverby Foto Software Innovation

Hesnes Group i havn med ny løsning C

Shippingselskapet Saga Forest Carriers slet med store mengder eposter og dokumenter knyttet til selskapets mange havneanløp jorden rundt. De ansatte opplevde å motta opp mot 300 e-poster per dag. Løsningen ble å gå til anskaffelse av et nytt dokumenthåndteringssystem.

S

aga Forest Carriers er et dynamisk og globalt selskap som driver transport- og shippingvirksomhet med kontorer i Rio de Janeiro, Vancouver, Savannah, Tokyo, Seoul, Shanghai og Antwerpen. Virksomheten kjennetegnes av et høyt tempo og høye krav til kvalitet og innovasjon. Den årlige omsetningen til Hesnes Gruppen ligger på rundt 500 millioner dollar.

visste at de trengte en ny løsning for informasjonshåndtering, men var ikke helt sikre på hva de var ute etter. De brukte SharePoint som intranett og til fildeling på tvers av landegrensene, men var overbevist om at dette ikke var nok. De startet med å se på CRM-løsninger, men konkluderte raskt med at de trengte noe mer - en løsning som kunne brukes som plattform for all håndtering og lagring av dokumenter og eposter.

Kaos i innboksen

Når Sagas skip er på vei til et nytt havneanløp er det mye informasjon som må deles, enten det gjelder ankomst, forsinkelser eller andre opplysninger knyttet til overfarten. Tidligere ble disse meldingene sendt til en felles epost-liste, hvilket innebar at alle ansatte mottok samtlige mailer, ofte også svar på mailer, og risikerte å motta opp til 300 eposter på en dag. -Antall eposter i innboksen var uoverkommelig og vi opplevde at viktig informasjon forsvant i mengden. Det var ikke lett å vite hvem som lagret hva i filstrukturen i Outlook, eller finne igjen mailer med viktige beslutningspunkter. Det var helt tydelig at vi trengte bedre rutiner og struktur, samt en ny løsning for informasjonsforvaltning, forteller Egil Bjørkedal, IT-sjef i Hesnes Group. SharePoint alene var ikke nok og Hesnes 52 F

EFFEKTIV-IT

-Vi sjekket ulike leverandører og fant Business 360˚ fra Software Innovation. Det var den eneste løsningen som i tillegg til å løse det rent dokumenttekniske behovet også ga oss et verktøy for å strukturere og knytte informasjon opp mot ulike prosjekter og saker. Det ville gi oss en bedre oversikt og kontroll over selskapets aktiviteter og relatert dokumentasjon, forklarer IT-sjefen. Valgte kompetanse og trygghet

Få måneder etter avtaleinngåelsen var implementeringen i gang. Det skjedde etter tre måneder med godt forarbeid og workshoper. -En viktig dimensjon ved valg av løsning var leverandørens fagkompetanse og evne til å støtte oss gjennom hele prosessen, fra forarbeid til implementering og oppfølging. For å få de ansatte til å ta i bruk den nye


E IT-sjef i Hesnes Group, Egil Bjørkedal.

løsningen, var det viktig å involvere alle, sier Bjørkedal. -Resultatet var at vi fikk etablert gode retningslinjer for informasjonshåndtering i Hesnes som dekket alle våre forretningsprosesser. Samtidig fikk de ansatte eierskap til prosessene for informasjonshåndtering og forståelse for hvor viktig dette er for selskap og ansatte, sier Bjørkedal. Valgte en fleksibel standardløsning

-Business 360˚ er en fleksibel standardløsning som løser våre behov uten at det kreves spesialtilpasninger og utviklingsbistand. Alt kan gjøres med enkle konfigureringer og løsningen kan utvides når det er nødvendig. Det er mye tid og penger spart på det, påpeker han. Løsningen ble satt i drift i april 2013. Enkelt og tilgjengelig

Informasjon og aktiviteter som går på tvers av avdelinger har blitt mer tilgjengelig, dokumenter kan distribueres på en enklere måte og de ansatte kan samarbeide om dokumenter og saker. -At vi kan sende lenker til dokumenter som er lagret i løsningen, i stedet for å sende vedlegg, skaper bedre kontroll. Vi har alltid oversikt over siste versjon i stedet for at mange ulike versjoner er i omløp, avslutter han. « EFFEKTIV-IT

E 53


Gadgets C Samsung Gear 2

Sony Xperia Z2 og Tablet Z2

Google Chrome

Har «wearable computing» endelig blitt en virkelighet takket være sportsentusiaster? Skritt-tellere, pulsmetere og GPS-sporing er naturligvis populært blant friluftsmennesker, men er smartklokker klare for massemarkedet? Trenger man å sjekke hvem som ringer eller lese epost osv på en liten skjerm på håndleddet? Om du ble imponert over klokken til Dick Tracy er Samsung Gear 2 ditt førstevalg for neste spionoppdrag.

Xperia Z2 mobiltelefon og nettbrett definerer Sony high-end markedet med sitt lekre design og markedsledende spesifikasjoner. Mobiltelefonen Xperia Z2 sparker unna med en Quad-Core prosessor på 2.4 GHz og et frontkamera med over 20 MP. Xperia Tablet Z2 utfører oppgaver nesten som en ultrabook med en 10.1" ISP skjerm, QuadCore 2.3 GHz prosessor og egen tastaturdock. Begge modellene er vanntette med gummiplugger for portene.

Allerede i 2007 lanserte Apple sitt eget mediasenter med det enkle navnet Apple TV. Nå ønsker Google å gjøre det samme med en HDMI-dongle som lar deg strømme media fra flere enheter på samme trådløse nettverk. Utfordringen med slik skybaserte tjenester er ofte geografiske begrensninger på opphavsrett. Allikevel er utvalget stort bare med støtte for YouTube og Netflix. I tillegg har både NRK, SVT og BBC fungerende betaversjoner tilgjengelig.

Konkurrenter: Sony Smartwatch 2, Nike FuelBand, Pebble, Motorola MotoACTV og mengder av andre smartklokker.

Konkurrenter: HTC One M8, Samsung Galaxy S5, Samsung Galaxy Note 10 m.f.

Konkurrenter: Roku Streaming Stick, BiggiFi og AwoX StriimStick

Pris: 2.595,-

Pris: 4.295,-

Pris: 299,-

nVidia Shield

Noen som husker den håndholdte spillkonsollen Game & Watch? Håndholdte konsollspill har hatt en mengde iterasjoner fra Donkey Kong i 8 bit til dagens Nintento 3DS og Sony Playstation Vita. De siste årenes enorme fremskritt innen mobilteknologi har ført til at slike nisjeprodukter er blitt utkonkurrert av mobiltelefoner med tilsvarende eller bedre grafikkprosessorer. Bak en av disse mobile grafikkprosessorene står den kjente produsenten Nvidia. Nå lanserer Nvidia sitt eget håndholdte mediasenter rettet mot spillbransjen. Ekstra: Shield kjører på Android Jelly Bean, med en flip-up 130 mm (5 tommer) berøringsskjerm med 1280x720 pikslers oppløsning. Enheten ligner i form til en Xbox 360-kontrolleren og lignende i setup-kontroll til Dualshock-kontrolleren, med to analoge styrespaker, en D-pad, og andre knapper. Det er den første enheten til å bruke Nvidias Tegra 4 prosessor. Konkurrenter: Ouya, GameStick. Pris: ca. 2.000 ,-

J: Ole Peter Galaasen 54 F

EFFEKTIV-IT

F: Produsentene


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Erik Burås/Studio B13

GOBIkonferansen: Trender innen Business Intelligence og Big Data C

Business Intelligence har lenge vært et viktig verktøy for bedrifter som ønsker å analysere egen virksomhet i detalj. Med tilgang på stadig mer komplekse datasett er spesielt store selskaper opptatt av å analysere interne virksomhetskritiske forhold, konkurrenter og markedet generelt.

V

i kjenner alle kolossene IBM, SAP, Oracle og mange andre med tjenester innen datavarehus og Business Intelligence (BI). Utbredelsen av e-handel, mobile tjenester, sosiale medier og maskin-til-maskin kommunikasjon har økt behovet for analyseverktøy. I begynnelsen av juni arrangeres GOBI konferansen for andre året på rad. Dette året er det faglige fokuset rettet mot visuell analyse og Big Data anvendt innen BI. Effektiv IT har snakket med Lars Rinnan, ansvarlig for GOBI konferansen og administrerende direktør i Nextbridge. GOBI ble på første forsøk og med kun 6 måneders planleggingstid en av Norges største BI-konferanser. For de som jobber med BI, enten det er på teknisk side eller forretningssiden, er GOBI den selvsagte arena for å innhente ny kunnskap, forteller Lars Rinnan til Effektiv IT. Hva var årsaken til suksessen ved fjorårets konferanse? Alle teknologileverandører har hver sine konferanser med fokus på sine teknologier

56 F

EFFEKTIV-IT


D Lars Rinnan, ansvarlig for GOBI konferansen og administrerende direktør i Nextbridge.

EFFEKTIV-IT

E 57


E Ansvarlig for GOBI konferansen, Lars Rinnan.

og med sin menighet til stede. Vår tanke er å samle hele BI-markedet til en teknologiog leverandør-uavhengig konferanse som er åpen for alle slik at man ikke konkurrerer om oppmerksomhet. Vi har derfor samlet hele bransjen til en større konferanse med bedre og flere foredragsholdere.

FIFA, World Economic Forum og OECD for å hjelpe med visualisering av data slik at man lettere kan kommunisere med publikum.

Bransjens metoder

Skytjenester er veldig hot om dagen, delvis også innen BI. Man får alle mulige varianter av BI-løsninger som er skybaserte. Dette har gjort inngangsbilletten rimeligere slik at SMB-bedrifter ikke trenger å kjøpe dyr infrastruktur, prosessorkraft eller lagringskapasitet. De kjøper heller tilgang til skybaserte tjenester.

Hva er de mest spennende foredragene ved årets konferanse? Vi har valgt analytics, analysedelen innen BI, som hovedtema for årets konferanse. Konferansen åpner med en keynote levert av Barry Devlin som var den første som noen sinne skrev om datavarehus i 1988. Dette er en erfaren og godt kjent person i bransjen. Han snakker om nye metodikker for datavarehus slik at de bedre understøtter analyse. Vi har også John Foreman som jobber i selskapet MailChimp, verdens største email service provider kjent for distribusjon av nyhetsbrev. Foreman jobber med analyse av 6 milliarder eposter som sendes ut i måneden fra deres servere. Han prøver å finne ut hva som fungere best; hva gjør at noen har høy eller lav åpningsrate, hvordan bør heading se ut, når på dagen og på hvilken dag i uken skal man sende nyhetsbrev. I Norge har det vært mye snakk om Big Data, men lite fokus på noen som faktisk har gjort noe konkret med det. Dette er helt konkret og kjernen av virksomheten til MailChimp. Den siste keynoten er av Moritz Stefaner, en av verdens fremste visualiseringseksperter, som vil snakke om visuell analyse. Stefaner har jobbet med blant annet 58 F

EFFEKTIV-IT

Hvordan har skytjenester endret verktøyene innen BI?

Historisk sett har BI-løsninger vært mest utbredt blant store bedrifter, men de siste årene har BI-verktøy også kommet inn på SMB-markedet. BI-verktøyene er blitt enklere å komme i gang med, rimeligere å anskaffe og eie samt lettere å forstå og raskere å implementere. Fremtid og konsekvenser

Hva tror du om IoT – Internet of Things – og konsekvenser for BI? Dette vil ha stor betydning. Devlin snakker mye om at maskin-til-maskin kommunikasjon vil generere enorme datamengder. Begravd i disse dataene ligger innsikt i hvordan man kan drive virksomheten bedre, hvordan produksjonsprosesser kan settes opp, hvordan kundene tenker og hvilke preferanser de har. Det å kunne analysere disse dataene for å finne essensen og innsikt er veldig viktig. Mange har allerede armbånd som samler hjertefrekvens, stegrate og mye annet.

Det er mange positive momenter med dette og noen mer betenkelige aspekter forbundet ved personvern. Et konkret eksempel er strømleverandører som installerer systemer for automatisk strømavlesning. Da er det bare å begynne å regne på hvor mye data et slikt system genererer. Verktøyer som handling

Er data fra sosiale medier integrert i nye BI-verktøy? Teknologisk sett ligger løsningene der allerede. Markedet er litt tilbakeholdent i Norge. Delvis er vi et lite land som genererer lite data om eksempelvis firma, merkevarer og produkter. I USA er det en mye større sak med 330 millioner innbyggere sammenlignet med våre 5 millioner. Det sies naturligvis mer om Pepsi i USA enn om Solo i Norge. Det ligger allikevel mye interessant informasjon begravd i slike data. Store deler av verdens kundeservice går over sosiale medier. Det er derfor både interessant og viktig for produsentene å analysere omdømme i sosiale medier. Hvordan tror du utviklingen av verktøy for Business Intelligence vil bli de neste kommende årene? Noen veldig sterke trender er at dette blir integrert i hverdagen både for privatperson og bedrifter. Kjøleskapet blir intelligent, man vet hvem som er i huset, hvilken alder de har og hvilket forbruksmønster de har. Også i næringslivet vil BI-verktøyene bli mer integrert. Ansatte i et kundesenter vil bruke avanserte analyseløsninger uten å tenke over det. De gjør sin vanlige jobb med kundene men har mer informasjon om kundene tilgjengelig. «


EFFEKTIV-IT

E 59


Journalist Webtekst Foto Istock

Tingenes internett – når alt er på nett C

Nettbaserte tjenester er blitt en del av hverdagen og en naturlig forlengelse av vår interaksjon med omverdenen. Nå står tingenes integrasjon mot internett for tur - hvor «alt» får sin egen IPadresse også.

B

egrepet «the Internet of Things» (heretter kalt IoT) ble først lansert av Kevin Ashton i 1999 og ble popularisert av MIT og deres Auto-ID senter som forsker på mulighetene for å koble fysiske gjenstander på nett. Med utbredelsen av IPv6, RFID, NFC, QR-koder og annen teknologi for identifisering og kommunikasjon med fysiske gjenstander har IoT blitt en realitet. I følge Cisco finnes det i dag over 12 milliarder enheter tilknyttet internett. Cisco “Internet Business Solutions Group (IBSG)” anslår at 25 milliarder enheter vil være tilkoblet innen 2015 og 50 milliarder innen 2020.

kommer bred anvendelse innen helsesektoren. Ved hjelp av sensorer kan pasienten kobles direkte til systemer for medisinsk overvåkning. IoT-løsninger muliggjør trådløse EKG-maskiner og systemer for direkte overføring av pasientdata som hjerterytme, insulin-nivå og administrasjon av medisin. Samtidig ser myndigheter i flere land på muligheter for automatisk avlesning og strømforsyning via et såkalt «smart-grid». Fra et miljøperspektiv er derfor IoT av stor interesse både innen styring av strømforbruk, avfallshåndtering, trafikkplanlegging og miljøovervåkning. Store sikkerhetsutfordringer

Bredt anvendelsesområde

Bruksområdene for IoT-teknologi og maskin-til-maskin (M2M) kommunikasjon er mange. Vi kjenner allerede løsninger for fjernstyrt oppvarming av hytta og mange bruker smart-telefoner, smart-klokker og smart-tv for å styre andre enheter. I tillegg til underholdningsindustrien 60 F

EFFEKTIV-IT

Sikkerhetsaspektene ved en slik altoppslukende tilknytning til internett er derfor av stor interesse for både sikkerhetseksperter og hackere. Sikkerhetsfirmaet Internet Identity (IID) advarer mot angrep på pacemakere, insulinpumper og andre medisinske enheter koblet til nettet. IID frykter at 2014 kan bli året hvor vi ser det første drapet utført over internett.


Industrielle styringssystemer er allerede blitt angrepet av hackere som følge av dårlig eller manglende adgangskontroll. Med verktøy som søkemotoren Shodan er det mulig å identifisere IP-adresser på alt fra overvåkningskameraer og trafikklys til kraftanlegg og annen infrastruktur. Shodan inneholder i dag over 1.5 milliarder IP-adresser og ved hjelp av enkle filtre og stikkprøver kan man sortere ut enheter uten tilstrekkelig sikring. Dagbladets journalister i prosjektet Null CTRL har avdekket 2500 IP-adresser i Norge hvor styringssystemer for både banker, sykehus og offentlige bygg ligger usikret på nett. Samarbeid og standarder

For å møte de store sikkerhetsutfordringene forbundet med IoT lanserte nylig The Linux Foundation et samarbeidsprosjekt mellom LG Electronics, Panasonic, Sharp, Silicon Image, Qualcomm, HTC, Cisco, D-Link og mange andre. Samarbeidet går under navnet AllSeen Alliance og ønsker å etablere en standard for kommunikasjon

mellom enheter.

G The Internet of things illustrasjon som symboliserer hva Kevin Ashton fikk til i 1999. Og som ble popularisert av MIT og deres Auto-ID senter som forsker på mulighetene for å koble fysiske gjenstander på nett.

Rammeverket for systemet er basert på den åpne kildekoden bak Qualcomm's AllJoyn prosjekt som kjører på både Linux, Android, iOS og Microsoft Windows. Hensikten er å gi enheter et felles rammeverk for sikkerhet, gjenkjenning av enheter i nærheten, tilkobling, meldingstjenester, brukermeldinger, lydoverføring og et felles kontrollpanel. Plattformen kommuniserer direkte over trådløse nett, strømnettet eller Ethernet uten å gå over internett. LG vil benytte rammeverket i sine flatskjermer allerede fra neste år. fremtidig intelligent infrastruktur

I kombinasjon med skytjenester og analyse av big data kan slike nettverk av sensorer og “intelligente” enheter legge grunnlaget for bedre beslutninger, strømbesparelser og systemer som oppdager feil før de oppstår. Ved hjelp av overvåkning og analyse kan avvik og feil oppdages og systemer optimaliseres fortløpende. Denne utviklingen vil prege industri og næringsliv i årene som kommer. « EFFEKTIV-IT

E 61


DIN NORDISKE DATASENTERLEVERANDØR Vi har ledig kapasitet Renundant, sikkert og effektivt. • Norges ledende datasenterleverandør • Kundetilpassede løsninger • Brannsikkert – oksygenredusert luft /DeOx • Luft til luft kjøling • Sikkerhet i fokus • Renundanse

www.digiplex.no

Ta kontakt med

Jarle Ottestad-Tømte T: + 47 982 84 854 E: jarle.ottestad.tomte@digiplex.com


designcontainer.no

SIKKER Nテ郎TRAL IT HOUSING


Journalist Ann Jessica Lien Foto John Terje Pedersen

COOP SATSER PÅ DIGITAL KUNDEOPPLEVELSE C

I løpet av 2014 ruller Coop ut et nytt kassesystem i sine over 1100 butikker, og InfoCare er utvalgt partner nasjonalt i denne prosessen. -Med denne løsningen moderniseres Coops infrastruktur betydelig, og vi ser for oss både bedre service for butikkene og reduserte kostnader, mener Magne Solberg, IT-direktør i Coop.

D

en teknologiske serviceleverandøren InfoCare har nettopp inngått en femårig avtale med Coop Norge. Gjennom avtalen skal de sammen implementere morgendagens kassesystem. Piloten startet i mai mens full utrulling skjer fra etter sommeren. Det forventes at implementeringsprosessen vil pågå ut året. -InfoCare er nå nasjonal partner for oss. Det innebærer et samarbeid om utrullingen av nye kasseløsninger i våre ca. 1100 butikker. De har ansvaret for utrulling av hardware og bidrar i forbindelse med utrulling av software lokalt i den enkelte butikk. Etter utrullingen vil de være servicepartner for alle Coop-butikker og gi support på all hardware inklusive supplering og utbytte av kassekomponenter. Med denne løsningen moderniseres Coops infrastruktur betydelig, og vi ser for oss både bedre service for butikkene og reduserte kostnader. Dette er et naturlig ledd i oppgraderingen av vårt fremtidige multikanalsystem, opplyser IT-direktør i Coop, Magne Solberg. Komplette løsninger

Til Coop leverer InfoCare 3000 splitter nye kasseapparater og gjennomfører utbytte av alt utdatert utstyr. -Slike systemer skiftes ut med et intervall 64 F

EFFEKTIV-IT


»»»


E Magne Solberg, ITdirektør i Coop med et bredt smil om munnen foran Coop logoen.

på cirka fem til ti år, så utbyttinger skjer ikke ofte. Vi tar oss deretter av destruksjon samt videreformidling av deler fra den gamle maskinvaren, og sikrer sletting av sensitive data. Til Coop leverer vi all maskinvare, som matches mot programvareløsningene til Lindbak. Avtalen går videre ut på at de betaler en fast, månedlig sum for service per kasse, noe som gir dem fleksibilitet og forutsigbarhet. Det er første gang vi samarbeider med Coop, så vi ser frem til å sette ordentlig i gang, sier Anders Rustad, salgssjef i InfoCare. Nylig vant de også en anbudsrunde hos Norsk Tipping om en lignende serviceavtale som innebærer utskifting av 4000 tippekiosker. Fra før av har de kunder som ICA, Narvesen, 7-Eleven, Shell og Statoil Fuel & Retail i porteføljen. -Bransjen benytter gjerne ulike leverandører for store deler av verdikjeden. Ofte blir dette en svært fragmentert prosess. InfoCare sin styrke er at vi samordner det hele inn i én komplett avtale. Med 75 avdelingskontorer har vi god dekning i hele 66 F

EFFEKTIV-IT

Norden, og har derfor mulighet til å rykke raskt ut. Vi har kort responstid, og er klare fra tidlig morgen til sent på kveld ettersom nedetid er uaktuelt for våre kunder, understreker Rustad. InfoCare er primært et nordisk selskap, men via det globale partnernettverket deres leverer de også til andre kontinenter. Eksempelvis er olje- og gass-aktørene den typiske kunden i øvrige verdensdeler -For oss er ambisjonen å skape merverdi for brukerne. Avtalene våre er komplekse og omfatter alt av service på IT-utstyr og dets periferi. Det vil si at vi gjennomfører garantireparasjoner på servere, skjermer, scannere, printere, samt projektorer i eksempelvis møterom. Alt som normalt brukes med datamaskinen følger vi opp. Toshiba rykker nemlig ikke ut selv i slike garantioppdrag, da de har samarbeid med InfoCare, påpeker Rustad. Etter en omfattende utvelgelsesprosess internt hos Coop, endte valget på InfoCares serviceplattform.

-InfoCare fremsto som den beste leverandøren etter en samlet vurdering av løsningskonsept, geografisk dekning, referanser, kompetanse og totalkostnader. Samlet gir dette oss trygghet om at InfoCare vil levere – og så langt ser dette bra ut. Vi gleder oss til videre samarbeid, forklarer Solberg. I fremtiden blir forretningene bedre kjent med sine kunders preferanser, hvilket er essensielt siden bransjen beveger seg mot flere selvbetjeningsmuligheter. Nye systemer var derfor nødvendig for Coop. -Mer moderne POS-systemer gir mulig-het for mer effektiv og kundetilpasset dialog og salgsprosess. Dette kan eksempelvis være rabatter og tilbud, lojalitetsavtaler, kodescanning - og kjøp av varer fra eksterne automater. Løsningene kan også vise mer relevant informasjon til kundene våre andre steder i butikken enn i kassen. De vil få skreddersydd informasjon, noe som for Coop er viktig for å kunne videreutvikle medlemstilbudene, forteller IT-direktøren til Effektiv It. «


Fysisk sikret backup? Din bedrifts verdifulle databackup kan på et øyeblikk bli ødelagt, slettet eller gjort utilgjengelig. Årsaker kan være maskinvarefeil, konfigurasjonsfeil, brann/vann, strømstans eller datainnbrudd. Loomis tilbyr økt sikkerhet gjennom fysisk lagring av alle typer taper, kassetter og disker. Vi skreddersyr et rulleringssystem som passer din bedrift. Loomis kan også oppbevare andre typer dokumenter som krever sikker lagring.

- Lagringen av backupmediene skjer i spesialtilpassede lokaler, godt fysisk sikret med adgangskontroll, innbruddsalarm, brannalarm, samt ITV-overvåking og døgnkontinuerlig bevoktning. - Backupmediene kan stå til disposisjon for deres bedrift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. - Det utarbeides tilpassede fullmakter over hvilke personer som kan hente eller rekvirere lagrede datamedier. - Transport forestås i henhold til avtalt frekvens eller sporadisk ved behov, i uniformerte biler, til og fra din bedrift. - All overlevering foregår fysisk med dertil kvittering av autorisert personell. - Loomispersonellet er alltid uniformert og har synlig idkort.

Loomis Norge AS P.B. 9056 Grønland 0133 Oslo Tel: 23 03 85 92 Mail: kundesenter@no.loomis.com


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Wilhelmsen

Store besparelser ved Managed Document Services C

Managed Document Services (MDS) er en helhetlig forlengelse av Managed Print Services (MPS). Bedrifter med stor dokumentflyt har dermed muligheter for rasjonalisering og reduserte kostnader gjennom effektiv dokumenthåndtering.

D

okumenttjenester som MDS gir ansatte tilgang til riktig informasjon til rett tid og med korrekt format uavhengig av hvor de befinner seg i bedriften. Dette gir flere konkurransefortrinn, reduserte kostnader og styrket datasikkerhet.

Implementering av MDS optimaliserer forvaltning og dokumenthåndtering slik at bedriften kan fokusere på kjernevirksomheten. Tjenester og programvare for skanning, lagring og søk etter dokumenter reduserer tid som tidligere ble brukt til å lete etter riktige dokumenter. Med riktig løsning for dokumenthåndtering kan bedrifter spare tid, penger og få et bedre beslutningsgrunnlag. Wilh. Wilhelmsen forventer besparelser i millionklassen

Da Wilh. Wilhelmsen-gruppen måtte skifte ut sin aldrende maskinpark på 122 utskriftsenheter på Lysaker valgte de en MDS-løsning fra Ricoh. Reidar Heyer, administrerende direktør i WilService forteller at de opplevde at det kom frem mange skjulte kostnader forbundet med administrasjon og drift av maskiner. Bedriften ønsket å se på kostnader ved bestilling av toner, feilsituasjoner på ulike type enheter, håndtering av skriverkøer og kostnader forbundet med fakturabehandling. En analyse som ble gjort av disse

forholdene viste at en løsning som tar hensyn til hele dokumenthåndteringsbildet ville gi store besparelser. Fra 122 til 44 utskriftsenheter

Resultatet av prosjektet var en reduksjon fra 122 til 44 utskriftsenheter som er forventet å gi en besparelse på 1,6 millioner kroner de neste fem årene. Løsningen har redusert kostnader, sikret konfidensialitet med kortløsning og rasjonalisert flåten med utskriftsenheter. Som en bonus oppnår bedriften miljømessige gevinster på strøm og papirforbruk. Administrasjonen knyttet til utskriftsenheter er forenklet og de har innført retningslinjer for utskrift som de ansatte er fornøyd med. Reduserte utskriftsmengde med 17 prosent første måned

Allerede etter første måned er utskriftsmengden redusert med 17 prosent. Med den nye løsningen ble 20 000 av sidene som ble sendt til utskrift slettet aktivt av brukere og 14 000 ble slettet etter å ha gått ut på tid. ”Dette er langt mer enn vi hadde forventet etter kun en måned”, sier Heyer. ”Vi hadde et mål om å redusere med 10% i starten og jobbe mot 20% etter hvert.” Han mener at et fokus på å jobbe med holdninger til endring kan ha noe med den høye oppnåelsen å gjøre. «For oss er det viktig å se hele bildet, slik at vi kan drive rasjonelt,” avslutter han. «


Kunnskap er makt Francis Bacon, 1620

Med dyktige fagressurser og en opplæringsplattform som har mottatt over 30 internasjonale priser, bidrar vi i New Learning til at dine medarbeidere raskt og effektivt kommer i gang med nye løsninger. New Learning gir dine medarbeidere nødvendig kunnskap for å jobbe smart og effektivt. Gjør som Atea, Sykehuspartner, Felleskjøpet, Statoil, IF, Telenor, Helse Vest, Stavanger Kommune, Sparebanken Vest, Tryg, BKK, DNB, Nordea, Beerenberg og mange andre ledende norske bedrifter. Bruk New Learning og våre innovative og markedsledende opplæringsløsninger.

Vi hjelper din bedrift med å jobbe smartere! salg@newlearning.no

www.newlearning.no

Slik lykkes dere med CRM-innføringen 1. Unngå The Big Bang Det er fristende å ta tak i alle utfordringer med en gang. Plukk lavt hengende frukt og se gevinsten raskt!

Ehm, jeg har ikke tid, det er snart styrerapportering…

2. Engasjer ledelsen Sjefen må forstå verdien av CRM-systemet, motivere det internt og bruke det selv.

3. Menneskene - ikke teknikken Forandringer kan medføre usikkerhet. Vis til fordeler, tidsbesparelser og merverdi i CRM-systemet.

4. Sist, men ikke minst - feire! Prosjektet vil da forbindes med fremgang og noe positivt!

Vi som jobber i Lundalogik har til sammen over 400 års erfaring med CRM & salgsoppfølging. Vi vet hvordan du vil lykkes med CRM-innføringen! Flere tips? Se hele plansjen på lundalogik.no/crm-tips


Journalist Ole Peter Galaasen Foto Julia Naglestad/Studio B13

Den lange reisen fra konkursens rand til Nordens største IT-selskap C

Atea er Nordens største IT-bedrift med 6500 ansatte fordelt på 82 kontorer i Norden og Baltikum. Jeg traff administrerende direktør Dag Fodstad for å lete etter en formel for suksess i IT-bransjen.

D

ag forteller om frykten for synkende produktivitet i norsk næringsliv og selskapets fokus på å bygge en kultur som er robust i møte med slike utfordringer. Gjennom flere spennende tiltak har selskapet etablert en kultur som tåler både motbakker og samtidig er fleksible nok til å vokse i markedene. Jeg vil finne ut av hva som ligger bak denne suksesshistorien og menneskene som har skapt den. Fra idrett til finans og IT

- Jeg er vokst opp i Nittedal utenfor Oslo og gikk hele skolegangen der til videregående med stor interesse for idrett og sport. Jeg har vært aktiv med fotball, friidrett og mest aktiv som langrennsløper på nasjonalt nivå, forteller Fodstad. - Etter videregående tok jeg befalsskolen og annen utdanning innen forsvaret etterfulgt av BI innen finans og revisjon. En del år senere fullførte jeg en Master i Management. Bakgrunnen min er primært innen økonomi og finans og jeg har jobbet mye med salg. Første stilling var som selger på 80-tallet hvor jeg raskt gikk over til IT-bransjen på midten av 80-tallet hos dataselskapet Wang. - Jeg hadde ikke datamaskin i oppveksten, men fikk min første DOSmaskin på BI i 1983. På den tiden var 5 ¼ tommers diskettstasjoner noe av det 70 F

EFFEKTIV-IT

råeste man fikk tak i. Jeg programmerte også Basic og Fortran på BI i en tid hvor det nesten ikke fantes programvare. Vi laget også blant annet en del programmer rettet mot økonomi. Den lange motbakken

- Jeg må si det var tilfeldigheter at jeg havnet i Atea. Jeg var på det tidspunktet i Telecomputing og ble headhuntet til en stilling som direktør innen forretningsutvikling på tjenestesiden i Merkantildata i 2000. Atea er det gamle Merkantildata som ble etablert i 1968. - Når jeg begynte i Atea kom motbakken, eller stupet, innen IT. Da hadde Merkantildata, som var det første børsnoterte IT-selskapet på Oslo Børs, kjøpt en rekke selskaper og opplevd en voldsom vekst. Nødvendig konsolidering var ikke gjennomført og når motbakken kom i 2000 var det bare å rydde unna. Fra jeg begynte og de neste fem årene var en bratt motbakke for selskapet. - Underveis etablert man konsulentselskapet Ementor og systemleverandøren Eterra. Noen år senere slo vi sammen selskapene til Ementor. Det var fortsatt motbakke så i utgangen av 2005 hadde vi solgt ut mye og var hverken i Finland, Sverige eller Danmark. Da var vi bare i seks byer i Norge med 439 ansatte og omsatte for ca. 1.6 milliarder samtidig


F Atea's administrerende direktør Dag Fodstad.

EFFEKTIV-IT

E 71


som vi tapte 150 millioner. - Fra 2000 til 2005 gikk vi fra å være i alle de nordiske landene med 3700 ansatte og et solid overskudd gikk vi til 439 ansatte og underskudd. Jeg var med på hele denne nedturen. Vi var jo ikke konkurs, men på et visst tidspunkt var det ikke penger på konto til å betale lønninger. De underliggende verdiene i selskapet var allikevel betydelige. Det kunne allikevel ha endte med at vi måtte dele selskapet opp og selge ut alt. - For å gjøre en lang historie kort greide vi å snu dette rundt med en fusjon med Top Nordic i 2006. Vi solgte Ementor-navnet 72 F

EFFEKTIV-IT

og alt det vi drev med i Danmark for 1 krone. Man ønsket da å gå i retning av rene konsulenttjenester og droppe hardware. I ettertid var dette lite gjennomtenkt. Fra 2006 frem til i dag har dette vært en fantastisk reise. - Atea er i dag den største i Norge og i Norden på systemintegrasjon og nest størst i Europa. Det er bare britiske Computacenter som er større. De dekker større deler av Europa, vi er bare i Norden og Baltikum. Det tyske Bechtle som er størst i Tyskland er mindre enn Atea. Vi tjente nesten en milliard kroner i 2013. Dette har vært en eventyrlig reise det har vært morsomt å få være en del av.

Unik bedriftskultur

- Det jeg er mest stolt av er å få være med å bygge kulturen i bedriften. Tilbake til maleriene du ser i resepsjonen hvor det første bildet heter «The Place to Be» som er fra Chinatown i San Francisco og er malt av Susan Newman. «The Place to Be» er visjonen for selskapet. De fleste selskapene jeg kjenner til skaper en slik visjon i styret eller i et eksternt byrå. - Vi valgte å gjøre dette på en helt annen måte. Dels fordi vi hadde dårlig råd, men også fordi vi ønsket å bygge noe på nytt fra bunnen av gjennom å bygge kulturen i fellesskap. Vi valgte å invitere de ansatte med på å definere visjonen for selskapet.


D En smilende Dag Fodstad på det nye hovedkontoret til Atea.

Vi gjorde dette gjennom flere runder i en valgprosess som endte med at de ansatte valgte «The Place to Be» som visjon. - I denne visjonen ligger fokuset på de ansatte og kundene vi lever av og for, samt partnere i form av leverandører. Da er utfordringen å skape innholdet i den kulturen vi ønsker å bygge. Her har de ansatte vært særdeles viktige både gjennom å engasjere seg i utviklingen og etableringen av innholdet i denne kulturen. - Vi ville skape noe annet enn en 8-4 jobb med lønninger og «salt til grøten». Det er ikke dårlige lønninger hos oss, men vi har aldri vært og kommer aldri til å bli

lønnsledende. Til det er vi for store og brede sammenlignet med nisjebedrifter. Det skal være attraktivt og gøy å skape noe annet enn bare et sted man går for å tjene penger. Styrkeprøven, tindebestigelser og prestasjonskultur

- Vi har blant annet etablert en sykkelklubb i selskapet hvor jeg inviterte alle til å sykle Styrkeprøven, et sykkelritt fra Lillehammer til Oslo. Vi brukte forberedelsene til å sette oss et felles mål som dreier som om noe annet enn det vi gjør til vanlig. Denne lille sykkelhistorien gjorde at vi hadde flest deltagere fire år på rad i dette sykkelrittet. Nesten 30% av de

ansatte i selskapet deltar i Styrkeprøven hvert år. - Bak deg ser du et sertifikat fra Guinness World Records. I 2011 satte Atea verdensrekord ved at over 1000 av våre ansatte besteg Galdhøpiggen. Dette er eksempel på hva vi gjør som er utenfor A4-formatet. Slik skaper vi en stolthet ved å jobbe i Atea, noe som gjør at man yter litt ekstra. - I tillegg er vi er en flat organisasjon med pensjonssystem og åpne dører hvor vi blant annet inviterer ansatte på idé-dugnad. Dette har resultert i flere elementer. Vi har blant annet etablert en EFFEKTIV-IT

E 73


E Administrerende direktør for Atea, Dag Fodstad i trappen på deres nye hovedkontor på Etterstad.

seniorpolitikk i Atea basert på forslag fra ansatte. Vi har et eget pensjonssystem som innebærer at når du passerer 57 år og har over ti års ansiennitet i firmaet kan du velge å redusere til 80% stilling med 90% lønn og 100% pensjonsopptjening. Det mener vi er god seniorpolitikk hvor vi både ivaretar den enkelte arbeidstager og felleskapets interesser. - Fagorganisasjonen El og IT ville at vi skulle inngå i en tariffavtale og vi endte opp i en rettstvist. Vi vant saken noe som er en markant endring i norsk arbeidsrettspraksis som vi ikke har sett før i Norge. Vi mener vårt pensjonssystem er bedre enn tariffavtaler. Man skal ønske å yte og bidra uten at det skal oppleves som press. De som er med på reisen kan ta del i disse godene. - Vi mener dette handler om kultur. Dette skaper enorm styrke og muligheten til å strekke strikken i tyngre tider hvor det er motbakker i markedet og vi er avhengig av at den enkelte yter mer. Vi har tatt noen erfaringer og gjort noen valg hvor vi jobber med en prestasjonskultur. Sammen med de ansatte har vi et forhold til dette. Vi har ikke budsjetter - vi har mål. Fleksibilitet og kompetanse

- Det handler om mennesker og kompetanse. Det handler om å gi verdi – man kjøper ikke bare enheten og det holder ikke at den er billigst. Det er ikke «god nok» investering som gjør at våre kunder yter bedre - vi har løsninger som gjør at kunden kan ta ut mer energi. Man tilbyr fleksibilitet - anyplace, any device, any time. Vi jobber med løsninger som gir kunden størst mulig fleksibilitet og samtidig fungere for alle. - Det har ikke vært en stor andel 74 F

EFFEKTIV-IT

rekruttering fra utlandet og vi prøver å bruke lokal kompetanse i landene vi opererer i. Vi flytter kompetanse på tvers av landene blant annet med de Baltiske landene. Vi har også ansatt folk fra Island og Mellom-Europa som har søkt seg hit, men man får fort språkutfordringer. Vi jobber jo ikke internasjonalt selv om vi har kunder som Statoil Worldwide med kontorer i 200 land. Det er en fordel å snakke norsk i det norske markedet. Derfor er det ikke så høyt innslag av rekruttering fra utlandet. Nye markeder

- Vi har valgt å ha fokus på Norden og Baltikum selv om vi har muligheter og fått forespørsler om gå videre ut i Europa. Så lenge vi fortsatt er forankret i Norden hvor vi har 20% av det totale markedet med infrastruktur og tjenester, er det mer enn nok å vokse på her. Vi ser allikevel definitivt nye muligheter. - Vi har blant annet god vekst på alt innenfor skybaserte tjenester. Nå kommer behovet fra både store og mellomstore bedrifter for en kombinasjon av løsninger. Noe skal driftes on-site og noe kan med fordel kjøpes som standardiserte tjenester eksternt. Når du kombinerer disse elementene er dette win-win for produsenter, leverandører og kunden. - Om du ser på våre konkurrenter i India er disse høykompetente på IT. Når de kommer på det norske og nordiske markedet kan vi ikke konkurrere med deres lønnsnivå. De vinner store kunder, men når det kommer til leveransen må de ha folk lokalt. Derfor vil slike løsninger ofte være en kombinasjon av on-premise og off-premise. Derfor bygger vi lokal tilstedeværelse. «


EFFEKTIV-IT

E 75


C Kjell Rusti administrerende direktør for Steria.

76 F

EFFEKTIV-IT


Journalist Jan Rustad Foto Hanne Kristine Fjellheim

Kjell Rusti: OMSTILLINGENES MANN C

Konsulentselskapet Steria er en suksesshistorie i Norge. Nå er alt klart for en videre konsolidering og vekst i et europeisk perspektiv. Kjell Rusti leder Steriaselskapene i Skandinavia, og er en del av den europeiske ledergruppen. Her forklarer han årsakene til sin egen og selskapets suksess.

V

åttitallet, og er enig i betraktningen om at det er en indikasjon på kravene til medarbeiderne i Steria.

du kan ikke bare sitte og være boklærd. Det du faktisk jobber med må bety noe for deg i hjertet ditt.

Hardt arbeid

– I de ledelsesfunksjonene du har hatt, hva har veid tyngst opp gjennom, økonomi eller informatikk?

– Jeg har alltid hatt en voldsom respekt for hardt arbeid og kapasitet. Det er det vi leverer på, og det er noe av det jeg har brukt i mitt eget liv. Skal du oppnå noe må du investere, og bruke tid og krefter på å sette deg inn i ting. Nettopp slik vi gjør med staben i dag. Denne dagen er en investering for å bli bedre.

i skulle gjort dette oppe hos oss i 23 etasje, smiler Kjell Rusti, og nikker mot det renoverte Postgirobygget, fra der vi har tatt plass i Hotell Opera - der hadde vi hatt utsikten.

– Jeg hadde lyst til å ta en solid utdanning, fortsetter Rusti på vårt spørsmål om han ikke gapte i høyeste laget. Han har en fortid som skoleflink, og ville utnytte de evnene han hadde fått utdelt.

Vi er ellers akkurat ferdige med å gratulere oss selv over å ha få satt oss ned med en av Norges travleste direktører på tomannshånd, så utsikten får vente til neste gang.

– Jeg har tatt ting lett og vært en av de beste i min klasse og vært flink i idrett. Det er det som har drevet meg hele veien.

Internskolering

Akkurat denne dagen er Kjell Rusti travel med internskolering. Steriasjefen har kalt inn staben til et seminar der forhandlingsteknikk står på dagsordenen. Lederen for en av nasjonens absolutt faglig tyngste konsulentbedrifter er intenst opptatt av at samtlige av hans ett tusen ansatte skal være optimalt rustet på sin ferd ute hos kundene. Han brenner for oppgaven, og entusiasmen hans er smittsom i en virksomhet der det stilles høye krav. Selv tok Kjell Rusti informatikk og økonomi samtidig da han utdannet seg på

Fremdeles en god kandidat

– Hadde du ansatt deg selv i dagens Steria, tror du? – Ja, sier Rusti bestemt, – Det hadde jeg helt klart gjort. Jeg hadde vel sett en drømmemedarbeider - håper jeg, med et voldsomt engasjement for virksomheten Det er jo det man ser etter. Det faglige grunnlaget kan du lese ut av en CV. Personligheten og engasjementet til kandidaten er det som betyr noe, og som vil gi resultater ute hos kunden når vi setter kompetansen din i arbeid for å skape verdi for kunde. Så, svaret er ja, jeg ser veldig mye på personlig driv og kapasitet. Den faglige soliditeten må være på plass, men

– Det er vanskelig å svare på. Informatikkutdanningen min er en forskerutdannelse der det endelige målet er en doktorgrad. Du kan metodikk, bevis og blir veldig god i mattematikk. Det er en logisk, rasjonell vei. Som siviløkonom er du mer en markedsorientert praktiker og bedriftsøkonom. Så det er mer kombinasjonen der jeg behersker det teoretiske grunnlaget i informatikken og kan snakke fag. Samtidig kan det omsettes i verdi. Du får egentlig aldri utnyttet en utdannelse, annet enn ved å fortsette som forsker, men i næringslivet kommer vi aldri bort i problemstillingene jeg arbeidet med på Blindern. Det må settes inn i en annen situasjon. Jeg jobbet for eksempel med beslutningsstøttesystemer, bildebehandling og fjernmåling - ting som var teoretisk aktuelle på den tiden. Jeg kan snakke utdypende med folk som er opptatt av temaet. Vi har en liten seksjon hos oss som arbeider med fingeravtrykk, basert på teknologi fra fjernmåling og mønstergjenkjenning. Det er bra for meg at jeg kan det, og kan forklare for politiet hvordan det virker, og jeg kan være relevant og faglig trygg. Samtidig kan du lære prinsippene på fem minutter. Så du sitter med en forskerbakgrunn som skal anvendes i praksis. Det gir deg faglig respekt, og det er viktig. Invester i utdanning

– En universitetsbakgrunn er i seg selv EFFEKTIV-IT

E 77


E En engasjert Kjell Rusti på styrerommet.

kvalifiserende. Da vet du at vedkommende kan forholde seg til og beherske komplekse problemstillinger. Han kan metode, og kan fullføre ting. Han kan komposisjon og bevis. Det er det det går ut på. Bedriftsøkonomi er mer lønnsomhet, hva er viktig i en kunderelasjon og i et marked. Så uten en utdanning i bedriftsøkonomi hadde jeg vært på bærtur i forhold til å drive en virksomhet. En grad fra Blindern er ikke en kommersiell utdanning, og jeg ville gjort akkurat det samme igjen, en utrolig viktig investering. Den har alt å si for min troverdighet når jeg skal lede innpå tusen ansatte, som også er akademikere - at de har en sjef som har vært gjennom det samme. – Du har vært innom forskerrollen også i jobb på Forsvarets Forskningsinstitutt (FF), hva gjorde du der? – Det var helt naturlig for de som ikke hadde gjennomført verneplikten. FFI var på Blindern og rekrutterte og tok med seg de beste. Et fantastisk sted å jobbe, men jeg hadde for mange kommersielle gener til at det var et sted å være for min del. Rett fra skolen fikk jeg jobbe med forsvarssjefens planer, budsjetteringen av forsvars78 F

EFFEKTIV-IT

budsjettet, og vi laget simuleringer av anskaffelser. Vi var stasjonert på Huseby sammen med forsvarsstaben. En svært lærerik og spennende tid, og jeg er full av beundring for de som jobber på FFI, de er utrolig dyktige. – Hva lærte du om ledelse i tiden din i forsvaret? – Den type ledelse er jo noe helt annet. Det handler om kommandolinjer. Der finnes det ikke et markedsøkonomisk perspektiv. De arbeider med budsjetter, gjennomfører planer og har sine øvelsesprogrammer - men jeg lærte mye om konsekvens. Vi simulerte blant annet det handlingsrommet vi ville få med et forsvarsbudsjett som skulle vokse med fem prosent. I årene som er gått vet vi at forsvarsbudsjettene heller er blitt mindre. Det er en skole i prioritering, og jeg kjenner meg igjen hele veien. Man prioriterer, sammenslår, sentraliserer og legger ned avdelinger. Alle disse konsekvensene kunne vi simulere ved å legge inn varierende vekstparametre, positive som negative. – Steria i Norge er blitt langt større enn

sin svenske søsterbedrift. Du leder begge avdelingene, men hva er forklaringen? – Markedene er forskjellige og du må kjenne markedene ekstremt godt. Jeg har vært der som leder av styret, men ikke som operativ daglig leder - det er en stor forskjell. Som operativ daglig leder her i Norge går mine prioriteringer hit. Konkurransesituasjonen og ikke minst omdømmet er svært ulikt. Selv når vi forsøker å bruke styrken fra Norge til å hente inn prosjekter i Sverige og Danmark. Vi får det til, men har ikke truffet den markedsbølgen vi har sett i Norge. Det handler selvsagt også om den rådende økonomiske situasjonen i de to landene. Vi ser at konkurrentene våre nedskalerer i Danmark og Sverige, og det har vært omstillingsprogrammer. IT-markedet i Sverige har vært i nedgang, og vi mangler den utgangsposisjonen som vi har her hjemme. Det å ha riktig leder betyr alt. Og vi har ikke truffet helt, vi har skiftet ledelse i såvel Sverige som Danmark og det er land der det er vanskelig å være nordmann. – Du er medlem av Sterias europeiske ledergruppe, er det en særlig anerkjennelse av jobben du har gjort?


– Det er morsomt. Det var i forbindelse med at jeg fikk den nordiske jobben for noen år siden. Det er en spennende utfordring å jobbe på det nivået, å se hvordan vi blir vurdert utenfra, og hvordan nordmenn oppfører seg internasjonalt. En kjempespennende oppgave.

innfris da er vi der. Vi kaller det for "Trusted Transformation Partner" - verdi og tillit er det vi jobber med. Kjenn kunden din

– Steria har skaffet seg en tung offentlig portefølje. Hva er strategien når dere velger å gå inn i et kundeforhold?

Verdi og tillit

– Hvordan vil du definere spissen av Sterias produkt? – Alle steder der det skal gjennomføres omstillinger, fornying og modernisering enten på IT, organisasjon eller virksomheten totalt sett, der skal vi være den som tilbyr et troverdig produkt og gjennomfører prosjektet. Enten i form av consulting, å levere prosjekter eller forvaltning. Vi skal levere resultater på en omstilling, slik en hver offentlig eller privat leder drømmer om. Du tar en risiko når du setter i verk omstillinger, og hvis du kan gå til en partner og si at Steria er de som kan gjennomføre dette på den beste måten. Enten det er ved å levere et prosjekt, en forvaltning, et konsulentoppdrag eller en sammensatt pakke der alle våre tjenester er inne. Og hvis kunden så ser at forventningene

– Det finnes ikke ett svar på spørsmålet ditt. I offentlig sektor er anskaffelsesprosessene litt annerledes enn i det private næringsliv. Konkurransene er helt åpne og alt utlyses. Det er ikke sånn at når du har vunnet en kunde så har du den til evig tid. Du får et tidsvindu. Alle vilkår skal være like og du har fullt innsyn i konkurransedokumentasjonen. Taper du, eller har innsigelser har du krav på innsyn i prosessen. Så poenget er å kjenne kunden godt før disse prosessene begynner å gå. Du må være anerkjent og ha tillit slik at du blir troverdig. – Du blir fort lik konkurrenten din når du leverer et teknisk godt tilbud. Så vår måte å jobbe på, vår nærhet til kunden og vår kundeforvaltning - det arbeidet vi legger ned på omdømmet vårt i markedet er svært viktig. Vår tyngde i offentlig sektor

handler om at det gjennomføres mange, store omstillinger der akkurat nå. Og tross alt er mer enn femti prosent av det norske IT-markedet i offentlig sektor. Og bransjen sett under ett har jo mange og store engasjementer i offentlig sektor. Samtidig er konkurranse stor, så prisnivået er et annet i det offentlige. Svært mange har gode og profesjonelle anskaffelsesprosesser og det gjør at marginene presses. Kan ikke ta alt, dessverre

– Har det hendt at du har takket nei? – Ja, men det kan ha flere årsaker. Det kan være at vi ikke har de nødvendige relasjonene med kunden og da kan vi si nei takk. Og det hender med jevne mellomrom at vi sier høflig nei til å levere et tilbud. Det er jo ikke gunstig, jeg vil jo helst gi et tilbud på alt fordi jeg vil utvikle virksomheten. Likevel, kombinasjonen av kundekjennskap og kapasitet setter en begrensning - selv om vi er tusen mann. Vi kan ikke regne og utvikle prosjekter på alt, det er ikke mulig, så noe må vi la gå. – Tidligere denne måneden annonserte dere fusjonssamtaler med det franske EFFEKTIV-IT

E 79


IT-selskapet Sopra Hva er ditt syn på den videre utviklingen, som et større selskap? – Dette er en vennligsinnet fusjon mellom to sterke europeiske konsulentselskaper som sammen danner en stor og sterk europeisk aktør. Totalt vil det sammenslåtte selskapet ha en omsetning på 3.1 mrd € og mer en 36 000 medarbeidere. Jeg ser på en fusjon som en svært positiv utvikling for Steria og for Skandinavia. Vi blir sterkere både i Frankrike, UK og Tyskland. Vi vil få sterkere finansielle muskler og en større organisasjon som kan gå løs på de virkelig store endringsprosjektene. Sopra har som oss en tydelig medarbeiderfokusert profil. De har også fagutvikling og fagforvaltning som sentrale elementer i sin strategi. Sterias skandinaviske organisasjon blir ikke direkte berørt, siden Sopra ikke er representert i Norge, Sverige og Danmark. -Hvordan vil kundene deres blir påvirket av fusjonen? -Gjennom en potensiell fusjon med Sopra vil vi få tilgang til flere store referanseprosjekter innen finans-, transport- og offentlig sektor. Vi vil også få tilgang til internasjonal ekspertise som vil komme våre kunder til gode. Begge selskapene har en kultur der medarbeiderkompetanse er den viktigste ressursen. Dette blir også den viktigste pilaren i den videre strategien. Vi har nettopp lagt strategien ut 2017 for Skandinavia, og jeg er sikker på at vi skal ta mye større posisjoner fremover. Jeg har skiftet litt fokus på prioritetene og vi har sett på hvordan vi kan få i gang veksten i Danmark og Sverige. Vi setter av res80 F

EFFEKTIV-IT

surser i den Skandinaviske ledergruppen på utviklingen der, der også flere norske ledere inngår. Det vil være et viktig mål for Steriagruppen. I Norge har vi utnevnt ledere for de enkelte sektorene. De jobber nå med industri, olje og gass, helse, offentlig, bank og finans, erfaringene så langt er utelukkende positive. Skulle etterspørselen bli borte vil jeg bli mer nervøs. Det vil alltid finnes konkurrenter, det får jeg ikke gjort noe med, men så lenge markedet er der, har du muligheten til å vinne. Vinner vi ikke casene er det noe i veien med oss, enn så lenge har vi vokst langt raskere enn markedet. Jeg er ikke redd for å møte noen av mine konkurrenter. Kvalitetsstempel

– Er et engasjement av Steria så smått blitt et kvalitetsstempel i seg selv? – Det håper jeg absolutt. Da har vi oppnådd et viktig mål. Alt handler om omdømmet du skaper, og leverer vi resultater vil kunden kjøpe tjenestene på ny. Tilfører ikke vi forventet verdi går man selvsagt et annet sted. Jeg snakket senest med to kunder i går som gjerne ville ha mer ressurser. Da blir jeg jo naturligvis glad, men så vet jeg at det vil komme flere i konkurransen om posisjonene. Så du må til en hver tid være bedre enn konkurrentene dine. – Du bruker en del underleverandører, hvordan kvalitetssikrer du de? – Det handler om relasjoner, og om folk vi har jobbet med tidligere. Vi har en innkjøps- og en HR-avdeling som begge har prosesser på evaluering av eksterne konsulenter. Der er vi blitt flinkere de siste årene, tidligere var det ofte nok med en "gentlemans agreement". I dag bruker vi så mye tid at det alltid ligger en kontrakt

i bunnen. Sånn må det også være. Steria skal være en virksomhet som jobber i økosystemet i norsk konsulentbransje, kjent som en det er morsomt å jobbe sammen med. Vi jobber sammen med konkurrenter på noen prosjekter, og da skal vi være enkle å samarbeide med. Nye jaktmarker

– IT er Sterias primære fagfelt. Frister det deg å oppsøke andre "jaktmarker"? – Hele tiden. Allerede i 2005 gikk vi inn i Managment consulting. Vi har 130 ansatte på feltet som konkurrerer med Ernst & Young, PWC og KPMG - der de tar avtaler på deres hjemmemarked. Slikt blir lagt merke til, sier Kjell Rusti og gir meg et fornøyd smil. – Det vil fortsette, der vi kommer til å gå inn på stadig nye forretningsområder der vi konkurrerer oppover i den verdikjeden. Samtidig er det klart at det store volumet av våre tjenester fortsatt har et IT-fokus. Vurderingen er enkel hvis du ser på markedet, der det ligger en enorm omstillingsevne i å beherske IT. Derfor vil det forbli kjernevirksomheten vår i lang tid. – Oppfattes dere som en brysom konkurrent i markedet? – Jeg vil heller bruke respektert i beskrivelsen. Som jeg respekterer våre konkurrenter skal de respektere oss. Når vi alle er i startfeltet og skal konkurrere om en stor kontrakt så skal det merkes at Steria er med. Vi kan ta kontrakten, og det må hensyntas av de øvrige. Vi er ikke brysomme, vi oppfører oss alltid ordentlig og vil ha en seriøs og skikkelig norsk konsulentbransje. Vi er medlemmer av Consulting Norge som arbeider med en


E En sporty Kjell Rusti på sykkel for team Steria.

profesjonalisering av bransjen på karrierevei og omdømme. Dette er folk som tilfører samfunnet verdier. Ydmykhet for oppgaven

– Du har, i lys av det, ingen problemer med dine egne timepriser? – Nei, slett ikke. Tvert i mot er jeg stolt av den. Jeg vet hvor flinke folkene våre er, og det er ingen skam å ta godt betalt for gode tjenester. Samtidig er det klart at du skal tilføre verdi, ellers blir du aldri brukt igjen. Det er viktig for meg at vi når vi vokser, ikke blir feite, late og arrogante. Vi kan ikke bli introverte, men må beholde en helt nødvendig ydmykhet til oppgaven. Vi skal ha pågangsmot og ta utfordringene. Blir du komfortabel mister du konkurransefortrinnet. Slutter du å være sulten vinner du ikke. – Hvor henter du energien fra? – Jeg går på ski og løper, svarer Rusti. Jeg har en indre overbevisning om at jeg gjør bra ting for samfunnet. Jeg liker det jeg holder på med og blir engasjert fordi oppgaven er meningsfull. – Du har seksten år i Steria, og snakker som du tiltrådte i fjor? – Ja, svarer Rusti umiddelbart og lar journalisten forstå at han endelig har fattet poenget. – Det er nettopp det jeg vil at alle skal være med på. Når du har det gøy, når du bygger ting og forholder deg til en interessert kunde. Får du det til å smitte over bevarer du gløden som gjør at du får med deg folk og skaper engasjement. Da kommer resultatene også, avslutter Rusti til Effektiv IT. « EFFEKTIV-IT

E 81


Journalist Webtekst Foto Synlig.no

APPER FORENKLER HVERDAGEN TIL HELSEPERSONELL C

C Her viser Stein Kaasa, prosjektansvarlig og idéhaver i Eir-prosjektet hvordan Eir brukes med pasient og hvordan websiden fungerer.

Helsesektoren har vært en pioner innen anvendelse av nettbrett og smarttelefoner. Medisinsk personell bruker mye tid på å dokumentasjon og oppdatering av pasientjournaler og har derfor mye å hente på effektiv dokumentbehandling. Nettbrett i kombinasjon med spesialiserte apper og skytjenester kan strømlinje mange av disse oppgavene.

82 F

EFFEKTIV-IT

D

igitaliseringen av helsesektoren begynte for mange med den nettbaserte tjenesten for valg av fastlege. Senere fikk vi elektroniske resepter og apper for medisinske oppslagsverk som Norsk legemiddelhåndbok. Slike spesialiserte tjenester og apper for pasienten var begynnelsen på en større trend innen helsesektoren. Helsesektoren er kjent for høy arbeidsmengde og strenge krav til dokumentasjon. Behovet for applikasjoner innen helsevesenet har skapt et marked for tjenester rettet mot både medisinsk personell og pasienter. Slike tjenester inkluderer mobil tilgang på pasientjournaler, overvåkning av helsetilstand, datainnsamling og underholdning for pasienter. I tillegg finnes flere systemer for timelister, resepter og kommunikasjon med fagmiljøer.

MediTake – digitale medisinlister

Bakgrunnen for appen «MediTake» er ønsket om å forbedre bruk av medisinlister og gjøre det lettere å holde oversikt over eget medisinbruk. Appen er utviklet av Sykehusapotekene i samarbeid med NTNU Technology Transfer og tilbyr flere funksjoner for sikrere medisinbruk. Appen minner pasienten på å ta medisin til rett tid og gir påminnelse når resepter må fornyes. I tillegg registreres når medisinen er tatt og sørger for oppdaterte medisinlister. Appen kan tilpasses hver bruker alene eller i samråd med helsepersonell. Medisinlister, logger og notater gir et spesielt nyttig grunnlag for kommunikasjon mellom pasienten og helsepersonell. Digital smertekart

Et annet spennende prosjekt er «Eir»


ved forskningsgruppen for smerte og palliasjon (PRC) ved NTNU i samarbeid med flere anerkjente kreftfklinikker i Europa. Det webbaserte systemet er i første omgang utviklet for lindrende kreftbehandling men vil på sikt kunne brukes innen flere typer behandlinger.

til behandlende lege og pasientjournal som igjen bruker dette som beslutningsstøtte for behandling av kreftpasienter. Tjenesten, som er under utprøving ved Universitetssykehuset i Trondheim, er godt mottatt av både pasienter og leger. Oppslagsverk for barneleger

Også her er fokus på bedre kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Pasientmodulen gir pasienten mulighet til å selv registrere smerte på et smertekart. Ved hjelp av berøringsskjerm og et visuelt kart av mennesket sett forfra og bakfra kan pasienten indikerer opplevd smerte på figuren. Ved hjelp av en fargekodet skala fra 0 til 10 kan pasienten fortløpende registrere plassering, utbredelse og styrke av smerter. Informasjonen overføres elektronisk

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i samarbeid med Helsebiblioteket. no og lanserte nylig en egen app for barneleger basert på «Akuttveileder for pediatri» som ble utgitt i bokform i 1998. Appen finnes både for iPhone og og Android-telefoner og er rettet mot barneavdelinger og sykehus som ikke har tilgang på barneleger. Appen er allerede godt mottatt av ambulansehelikopteret i Tromsø som tidligere har flydd med papirutgaven.

Samtidig drar Norsk luftambulanse nytte av digitaliseringen av operasjonsmanualer, innflyvningskart og annen dokumentasjon til bruk i luftambulansen. Elektronisk «flight bag».

Norsk luftambulanse har selv betalt for utviklingen av en elektronisk «flight-bag» for iPad som erstatter den flere kilo tunge «flight baggen» som tidligere var nødvendig om bord i helikopteret. Ved hjelp av en elektronisk «flight bag» er alle nødvendige dokumenter tilgjengelig på nettbrettet med en gang og forenkler hverdagen og reduserer responstiden. Slike og mange andre apper gir helsepersonell mer brukervennlig tilgang på relevant dokumentasjon og vil forbedre kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell i årene som kommer. « EFFEKTIV-IT

E 83


Journalist Henrik Norvald Bilder Mynewsdesk.com

Nordic MedTest øker pasientsikkerheten C

Kompetansesenter for test av IKT-system for pleie og omsorg tar form i Karlstad. Økt pasientsikkerhet, mer pleie og omsorg for skattepengene og nye globale forretningsmuligheter. Det er hensikten med Nordic MedTest, leverandøruavhengig og åpent kompetansesenter for testing av IKT-systemer for pleie og omsorg (eHelse).

D

vs. der hvor omsorgsarbeider er i samarbeid med leverandører av IKT-systemer og programvarer kan utvikle, teste og på en sikker måte innføre nye og innovative IKT-tjenester i pleie og omsorg. ”Nordic MedTest er en regional satsing i Karlstad av nordisk interesse og med internasjonalt potensiale som viser betydningen og styrken ved samarbeid mellom ulike kompetanseområder”, sier Göran Österman, daglig leder i IKT-stiftelsen Compare Karlstad med flere enn 100 IKT-bedrifter i regionalt samarbeid. Nordic MedTest utvikles av Landstingen i Värmland, Compare Karlstad og Karlstads universitet med støtte fra Sveriges Kommuner og Landsting (SKL), Sveriges innovationsmyndighet (VINNOVA), Svenska Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA) og Swedish/Norwegian Cluster Cooperation – et norsk-svensk samarbeidsprosjekt innen medisinteknikk og eHelse med blant annet Oslo Medtech, Arena Health Innovation, Trondheim Helseklynge og ICT Grenland fra Norge.

84 F

EFFEKTIV-IT

”Med denne brede forankring har Nordic MedTest den kompetansekombinasjonen som kreves for å iverksette samarbeid mellom pleie- og omsorgspersoner, IKT-brukere og IKT-leverandører”, fortsetter Göran Österman: ”Og som leverandøruavhengig kompetansesenter for test av IKT-systemer for pleie og omsorg er Nordic MedTest åpent for alle som vil utvikle, teste og på et sikkert sett innføre nye og innovative IKT-tjenester i pleie og omsorg.” Kort om Nordic MedTest:

Økt pasientsikkerhet – gjennom å teste og kvalitetssikre både funksjonalitet og brukervennlighet før IKT-systemer tas i drift; Mer pleie og omsorg for skattepengene – gjennom åpent samarbeid mellom IKT-brukere og IKTleverandører rundt utvikling og innføring av nye IKT-systemer i pleie og omsorg; Nye globale forretningsmuligheter – gjennom å gi pleie- og omsorgsarbeidere og IKT-selskaper en ledende posisjon på et rasktvoksende marked for kvalitetssikret eHelse. Innen svensk sykepleie pågår utvikling og innføring av nasjonale e-tjenester


G

C

Intensjonsavtale

Nordic MedTest:

A

med Inera AB

Gøran Karlstrom

Nordic MedTest: Chris-

betydelig fremgang

(prosjektleder) i

tina Johansson, Senior

Nordic MedTest.

helsevesenet miljøet.

Research Consultant.

– blant annet en sertifiseringstjeneste der brukerne kan håndtere og sende sine attester til den svenske Försäkringskassan. Sertifiseringstjenesten har blitt testet av Nordic MedTest som en uavhengig part mellom systemleverandører, omsorgsorganisasjoner og (i dette tilfellet) Försäkringskassan. Med den nye tjenesten kan brukeren lese, skrive ut, spare og sende videre sine legeattester elektronisk til Försäkringskassan via ”Mine attester” i Mine omsorgskontakter (1177 Omsorgsguidens e-tjenester). Dette gjør det raskt, enkelt og sikkert for brukeren ved for eksempel en søknad om sykepenger via Internett. Plattformer

På oppdrag fra Sveriges landstingsoch regioners selskap Inera AB har Nordic MedTest testet den nye sertifiseringstjenesten – initialt sammen med to leverandører av journalsystem (Siemens og Cambio), fire omsorgsorganisasjoner (Lanstingen i Kalmar län, Kronoborg og Jönköpings länt samt Region Skåne) og Försäkringskassan. Nordic MedTest

har et komplett testmiljø for pleie- og omsorgs-IKT for å støtte verifiseringen av nasjonale tjenester – i det her tilfellet fra omsorgsorganisasjonenes journalsystem (Siemens Melior og Cambio Cosmic) via den nasjonale tjenesteplattformen (en nasjonal teknisk plattform som forenkler, sikrer og effektiviserer integrasjonen mellom ulike IKT-system innen pleie og omsorg) til Försäkringskassans system for sykemeldinger. Sertifiseringstjenesten er ett av flere initiativ for nasjonale tjenester innen e-helse i Sverige. Regjeringen og Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) bedømmer at elektronisk informasjonsbytte mellom pleie- og omsorgssektoren og Försikringskassan effektiviserer håndteringen og øker kvaliteten på legeattestene. Samtidig forbedres støtten for de involverte i sykemeldingsprosessen – brukeren, legen og annet helsepersonell, samt handleggeren. Dette styrker rettssikkerheten og likebehandlingen i Försikringskassens handlegging, gir en bedre service for de forsikrede og innebærer lavere kostnader for stat og fylkeskommunene i Sverige. « EFFEKTIV-IT

E 85


Söker du ICT-kompetens i Sverige? Fråga oss!

Compare - mer än 100 ICT-företag i Karlstad/Värmland :: www.compare.se

Your Digital Changemaker

Connect

- Kunsten å forenkle

ŽŶŶĞĐƚĞƌ/ƉůĂƪŽƌŵĞŶŝ>ŽŐŝƋĞŶƚƌĂů͘ ŽŶŶĞĐƚĞƌǀĊƌĞůƆƐŶŝŶŐĞƌĨŽƌƐŝŬŬĞƌ͕ĞīĞŬƟǀŽŐ ƉƌĞƐŝƐĚŝŐŝƚĂůƐĂŵŚĂŶĚůŝŶŐŐũĞŶŶŽŵƵƚǀĞŬƐůŝŶŐ ĂǀŚĂŶĚĞůƐĚŽŬƵŵĞŶƚĞƌŝŽŐŵĞůůŽŵďĞĚƌŝŌĞƌ͘ DĞĚ>ŽŐŝƋŽŶŶĞĐƚŬĂŶĂůůĞŝŶŶŐĊĞŶĚĞŽŐ ƵƚŐĊĞŶĚĞĚŽŬƵŵĞŶƚĞƌŽŐǀĂƌĞŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶ ŚĊŶĚƚĞƌĞƐĞůĞŬƚƌŽŶŝƐŬŐũĞŶŶŽŵĠŶŬĂŶĂů͘

Spar tid og penger, ta kontroll og oppdag dine digitale muligheter!

Halden

OslO

ͻ &h>>^Zs/>sZETZ͖^dTddZ>><E>Z ͻ &KZD/>Z>>K<hDEddzWZ ͻ &KZ>Z/E/E&KZD^:KE ͻ &KZE<>Z/E/E&KZD^:KE^&>zd ͻ ><dZKE/^<&<dhZd/>dK&&Ed>/'

stOckHOlm

www.lOgiq.nO


Konsulentene i A-2 kombinerer faglig ekspertise og vidtfavnende prosjekterfaring for å ivareta en høy kvalitet på løsninger for kundene sine. Fra venstre: Simone Vandeberg, Tore Magnussen, Désirée Hafseng og Henrik Larsen.

Kvalitet – en kritisk suksessfaktor Planlegging og kvalitetskontroll i forkant av et prosjekt kan ha avgjørende betydning for om prosjektet blir en suksess eller en fiasko. Konsulentene i A-2 tilbyr sin ekspertise og verdifulle erfaring for å sikre et godt resultat.

om a-2 » Etablert i 2001 » 60 konsulenter i Oslo og København » Vi tilbyr faglig ekspertise på følgende områder: • • • • •

Varehandel Transport og distribusjon Helsesektoren Offentlig forvaltning Bank, finans og forsikring

oslo Drammensveien 123 Postboks 468 Skøyen 0213 Oslo Telefon: + 47 22 55 04 77 www.a-2.as københavn Linde Allé 5 A DK-2850 Nærum Telefon: +45 39 40 41 00 www.a-2.dk

– Det som skiller oss fra mange andre konsulentselskaper er det faktum at vi alltid sitter på kundesiden av bordet, og at vi er involvert i alle stadiene i et prosjekt, forteller daglig leder i A-2 Norge, Sigurd Skjæveland.

bred og spesialisert ekspertise

Selskapet, som er lokalisert i Oslo og København, sysselsetter både konsulenter som kommer rett fra universitet med attraktive spesialiseringer, og erfarne konsulenter med opptil 25-30 års erfaring innenfor en rekke fagområder. Kundeteam blir skreddersydd etter individuelle behov i de enkelte prosjektene. – Vårt største konkurransefortrinn er evnen til å foreta en realistisk evaluering av et prosjekts gjennomførbarhet. Noen ganger gir vi faktisk kundene våre råd om å justere ambisjonsnivået for å unngå fiasko eller begrense mulige negative konsekvenser, forklarer Skjæveland. Selskapets imponerende kundeportefølje inkluderer ledende selskaper og organisasjoner innen både offentlig og privat sektor i hele Norden. Det er også en del små og mellomstore bedrifter på kundelisten, og prosjektene varierer fra å være veldig omfattende til enkle råd gitt i et møte eller per telefon. – Vi er alltid ærlige i våre råd til kundene basert på vår utstrakte erfaring og setter alltid kundens interesser først. Vi har en stabil kundeportefølje med en høy grad av gjenkjøp. Våre kunders suksess er det beste målet for vår suksess, sier Skjæveland.

økende behov

De fleste bransjer er under press for å gjennomføre endringsprosjekter på et eller annet nivå, oftest for å bli mer effektive eller for å redusere kostnader. Konsulentene i A-2 bistår virksomheter med å identifisere forbedringsområder og sette opp realistiske og gjennomførbare målsetninger. Selskapet tilbyr også rådgivning i forbindelse med anskaffelsesprosesser. – Etterspørsel etter denne type kompetanse er stor og økende. Det er få virksomheter som har tilstrekkelig kompetanse eller ressurser selv, og trenger ofte assistanse med prosjektledelse og rådgivning, noe som spiller en avgjørende rolle for suksessen til prosjektet. Det er uhyre viktig å kunne gjøre nødvendige justeringer underveis i prosjektet, og det er ofte enklere for en utenforstående å identifisere hvilke kritiske beslutninger som må tas, forklarer Lars Rasmussen, daglig leder for A-2 i Danmark.

gode resultater

Konsulentene i A-2 har selv deltatt i implementering av noen av de aller største og mest komplekse IT-prosjektene i Norden og har uvurderlig erfaring fra alle stadier i et IT-prosjekt, fra strategiske mål til de operasjonelle og administrative sidene av et prosjekt. – I korthet, vi trygger hele prosessen og sikrer at det rette innholdet blir levert til rett tid og til rett pris, konkluderer både Rasmussen og Skjæveland.


Journalist Per-Børge Moltubakk Foto NTNU Technology Transfer

Applikasjonene som setter pasientene i sentrum C

Fellestrekkene ved løsningene for helsevesenet som NTNU Technology Transfer arbeider med er at de har et sterkt faglig utgangspunkt, skal være brukervennlige og sette pasientene i sentrum.

H

-

elsevesenet har ikke vært flinke nok til å bruke pasienter som ressurs i behandlingen, men både de og deres pårørende vil gjerne bidra til at behandlingen blir best mulig. Da tror vi bruk av smarttelefoner og nettløsninger som kommunikasjonsplattformer er den mest effektive måten, sier Eivind Andersen, ansvarlig for helseområdet i NTNU Technology Transfer (ofte kalt TTO). Dette er kommersialiseringsenheten til NTNU og alle sykehusene i Helse Midt-Norge. Her tar man ideer utviklet innenfor universitets- eller sykehusmiljø, vurderer om det er en anvendelse for dem og eventuelt utvikler ideene til et kommersielt resultat. Utviklingsarbeidet skjer i fellesskap med idéhaveren og tilhørende fagmiljø. TTO er altså verktøykassen for ideene.

fra sykehusene, alt fra innovative operasjonsinstrumenter til nye medisiner. For nærmere to år siden begynte de arbeidet med e-helsekonseptet Eir, men mer om dette senere. – Da var det flere klinikere som fikk ideer til enklere applikasjoner. Dette er spennende fordi vi vet at e-helseapper og mhelseapper kommer. Veksten er voldsom i USA, også av kommersielle produkter. Vi følte at vi måtte henge med og skaffe oss erfaring gjennom å lage konkrete e-helseløsninger – både små applikasjoner, men også større systemer. Vi har dratt i gang flere utviklingsprosjekter, deriblant tre som nå er under brukertesting eller på vei til det stadiet, sier Andersen. Bedre kontroll over medisinering

Kommersialisering på ulike måter

– Siden vi startet i 2003 har vi fått inn over 1000 ideer. Dette har munnet ut i nærmere 60 nye selskaper innenfor alle sektorer og omtrent like mange lisensavtaler. Slike avtaler er en alternativ måte å kommersialisere ideen på, der en eksisterende industribedrift for eksempel lisensierer patentet på ideen, forklarer Andersen. For to år siden kjøpte det regionale helseforetaket Helse MidtNorge seg inn i TTO fordi de så behov for en verktøykasse for innovasjon for sine ansatte. Det innebærer at TTO nå hjelper til med kommersialisering av ideer fra nesten 20 000 ansatte i universitets og helsesektoren. Voldsom vekst: e-helseapplikasjoner

Og forskjellige ideer har kommet inn 88 F

EFFEKTIV-IT

Applikasjonen MediTake bygger på en idé fra Sykehusapotekene, et egen helseforetak i Helse Midt-Norge. Utgangspunktet er at det er en fordel om pasientene kan ha medisinlisten sin tilgjengelig på sin egen telefon, ettersom man oftes har den meg seg overalt. Det gjelder spesielt pasienter som tar flere ulike medisiner og har litt komplisert medisinering. – Det vil si at man trenger en påminnelse når man skal ta medisinen sin, men også for fagmiljøets del er dette gunstig. Det er en fordel å kunne registrere når pasientene tar medisinen, siden det er et stort problem dersom pasientene tar medisiner feil; på galt tidspunkt, for liten eller for stor dose, fremhever Andersen. Dette er altså en applikasjon som kan bidra til at brukeren får full oversikt over egen medisinbruk


F Ansvarlig for helseomr책det i NTNU Technology Transfer, Eivind Andersen.

EFFEKTIV-IT

E 89


med registrering av når medisinen er tatt. Det er ingen form for sending av egne data knyttet til appen, alt ligger lagret lokalt på mobiltelefonen. – Vi har gått inn for å lage den veldig intuitiv. Det pågår for øyeblikket brukertesting og appen er planlagt lansert før sommeren, sier Andersen. smertedagbok for migrenepasienter

Dernest har TTO sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs Hospital og NTNU utviklet applikasjonen Hodepinedagbok. – Sammen med dette sterke fagmiljøet lager vi en app som gjør at migrenepasienter lett kan registrere anfallene sine, hvor sterke de er og hvilke medisiner som er brukt. Dette gjelder både forebyggende medisiner og hvilke som brukes som smertestillende, opplyser Andersen. Denne applikasjonen vil da vise en kurve over hvordan migreneanfallene er, ut i fra hvilke medisiner som er tatt. Dette er noe man nå gjør på papir. Det nye er at dette er en app som lagrer kurvene slik at de kan 90 F

EFFEKTIV-IT

vises til fastlegen eller til en spesialist. Dette er nyttig for legene, slik at de kan se på kurvene hvilke medisiner som har hatt effekt. Når man er under utredning for migrene, er det vanlig å prøve ut forskjellige medisiner for å finne dem som er best egnet for den enkelte pasient. Dette er en effektiv måte å stille inn hvilke medisiner som er virkningsfulle, forklarer Andersen og legger til at de som står bak appen tilhører ekspertisen i Norge når det gjelder forskning og behandling av migrene. Registering av livmorvekst

Den tredje applikasjonen som TTO arbeider med, er en graviditetsapp for registrering av symfyse-fundusmål. Ideen kommer fra Kvinneklinikken ved St Olavs Hospital. Ved svangerskapskontroll fra uke 24 undersøker lege eller jordmor alltid om magen har vokst siden forrige kontroll. Avstanden mellom symfysen og toppen av livmoren måles da med målebånd, kalles symfyse-fundusmål og blir tegnet inn på helsekort for gravide. Målingene danner en kurve som viser fosterutviklingen. Dette gjøres for å passe på at fosteret vokser som normalt.

– Symfyse-fundusmål er et standardmål som blir tatt av alle gravide, og fagmiljøet rundt fosterutvikling ved St. Olavs Hospital har kommet fram til at den gravide kan utføre disse målingene selv, utenom kontrollene hos lege eller jordmor. Når målingene legges inn i appen får den gravide en kurve som sammenlignes med normalkurver. Dersom utviklingen er avvikende fra normalen, vil applikasjonen foreslå at det tas kontakt med jordmor eller lege, sier Andersen. Han presiserer at appen ikke erstatter kontroller hos jordmor på noen måte. Den gir derimot et tillegg og gir fin input til jordmorkontrollene. – Siden det er få besøk hos jordmor i løpet av graviditeten, blir det tilsvarende få målepunkter. Med denne appen kan man få mange målepunkter til å lage kurven. Det viktigste er ikke helt nøyaktige målepunkter, men at målene er tatt på samme måte, hver gang. Her er det utviklingen som er interessant, forklarer Andersen. Denne appen planlegges lansert før sommeren. Bakgrunnen for satsingen på e-helse og


D Appene som forenkler hverdagen til pasienter med plager. Over er bilder fra appen: Hodepinedagbok.

m-helse hos TTO er ikke noe mål om kommersiell gevinst i første omgang, derimot å etablere en ny type kommunikasjon mellom helsevesen og pasienter. – For oss er det spennende og relevant at de fagtunge miljøene, som er knyttet til sykehus og universitetsmiljø, kan være med å utvikle apper med stor klinisk nytteverdi. Internasjonalt finnes det rundt 40 000 helseapplikasjoner. Mye av dette er dårlig, og derfor er det en krevende øvelse å finne frem til de få, gode appene. Vi ønsker derfor å lage helseapper som folk trenger med et innhold som er faglig basert – og ikke minst – der spesialistene er involvert. Når vi lager enkle apper på denne måten, kan vi dessuten observere hvordan pasienter gjør sitt for å logge sine symptomer, oppsummerer Andersen. Eir – storsatsning på e-helseplattform

Ved siden av applikasjonsutvikingen har TTO har et større prosjekt som heter Eir som er for kreftpasienter. – Slik det er nå, blir ikke smerter,

symptomer og plager hos kreftpasienter kommunisert på en særlig god måte. Vi er med på et spennede utviklingsprosjekt der pasientene igjennom webløsninger kan kommunisere med lege og sykepleier. F eks kan pasienten ved hjelp av et nettbrett på venterommet på poliklinikken registrere sine symptomer og behov. Her svarer pasienten på spørsmål om f eks sterke smertene er, og markerer på et kroppskart hvor smertene sitter. Her er det lagt inn smart spørsmålsstilling, det vil si at pasienten får nye spørsmål etter hvordan tidligere svar blir gitt. Sammendraget av svarene blir umiddelbart sendt over til kreftlegens PC slik at han kan ta utgangspunkt i disse ferske registreringene, og dermed kunne ha en målrettet konsultasjon med pasienten. Dette arbeidet skjer i samarbeid med professor Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital og NTNU. Han er en kjent størrelse på internasjonalt nivå innenfor lindrende behandling. Kaasa mener at pasienten åpner seg mer når han kan fortelle om sine symptomer i ro og mak i stedet for å svare når han er inne hos legen. For mange

pasienter er konsultasjonen en litt mer stressende situasjon. Hypotesen er at denne tilnærmingen skal gi mer relevante data, sier Andersen. Planen videre for prosjektet er at når pasienten har begynt med sin lindrende behandling, skal pasienten oppdatere sine symptomer rundt kreftsmertene og andre kreftrelaterte symptomer, som for eksempel angst, gjennom en nettbasert løsning. – På denne måten får man et kommunikasjonskonsept for samhandlingen mellom pasient og helsetjenestene. Dette konkrete prosjektet har flere anerkjente, store europeiske kreftsykehus nå knyttet seg til og de ønsker å være med i den videre utviklingen, sier Andersen. Den store forskjellen mellom Eir og appene er at mens appene er enkle løsninger for lagring av data på telefonen, skal Eir være en e-helseplattform som selvsagt har i seg krav til at sikring av data i tråd med de sikkerhetskrav som er i helsevesenet. Helse Midt-Norge egen IT-avdeling, Hemit, er også involvert i utviklingen. « EFFEKTIV-IT

E 91


J: MyNewsDesk F: TCS

Tryg velger TCS C Tryg velger Tata Consultancy Services (TCS) til å modernisere sin it-infrastruktur. Gjennom en avtale med mange års varighet og verdi på flere millioner Euro skal TCS forbedre fleksibilitet og kundeopplevelse for Trygs virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. TCS skal levere infrastrukturtjenester, inkludert en privat, FSA-kompatibel nettsky lokalisert i Norden. Espen Opedal, CIO i Tryg, kommenterer: - Vi ser frem til å starte samarbeidet med TCS, som har svært gode referanser i Norden og høy kompetanse innen forsikringsbransjen. Denne avtalen vil styrke vår langsiktige konkurransedyktighet, og gjør det mulig å nå de nøkkelmål som er satt i vår «Customers, culture and continuous improvements»-strategi. -Teknologi-innovasjon og automatisering gir store muligheter til å forbedre fleksibiliteten i nordiske selskaper. Vi er veldig fornøyd med å bli valgt som Trygs partner for neste generasjons infrastrukturtjenester. Dette er det sjette nordiske selskapet som har valgt å erstatte legacy-strukturer med TCS’ innovative, FSA-kompatible infrastrukturløsning for det nordiske finansmarkedet. Det setter en ny standard for hele bransjen, sier Amit Bajaj, Nord-Europa-sjef i TCS. «

D Amit Bajaj, NordEuropa-sjef i TCS.

Har du innsikt?

Har bedriften din effektiv informasjonsdeling?

Hvordan håndterer din bedrift større datamengder?

Er bedriften din fanget i en digital middelalder?

Det stilles stadig tøffere krav til bedrifter dersom de skal opprettholde konkurransekraft i den nye digitale økonomien. For IT betyr det i langt større grad å levere forretningsmessig verdi gjennom utnyttelse av teknologi, noe som er en stor utfordring for mange IT-avdelinger. Ricohs innsikt hjelper deg å jobbe raskere, smartere og mer effektivt. Ricoh inviterer til et spennende event med fokus på framtidsrettet kommunikasjon og informasjonshåndtering 25. mars. Se mer info og meld deg på på www.ricoh.no. *Coleman Parkes, Gartner, Management Events.

Ricoh_Annonse_Innsikt_184x132mm_012014.indd 1

28.02.14 14:51


fleksible - lekne - tillitsfulle

Vil du leke med oss ?

www.itverket.no Catrine Gustavsen Tlf 40225852 Mail: cg@itverket.no


Journalist Mona Øverby Foto Halvard Lundgård/Telenor

Fra risiko til ROI! C

C Bjørn Ketil Sveen, information manager i Telenor Norge.

94 F

EFFEKTIV-IT


Kostbare rettsaker, dårlig publisitet, problemer med revisor og myndigheter eller svekket tillit hos kunder og leverandører er bare noen av risikomomentene ved mangelfull informasjonsforvaltning. Så hvordan tør egentlig bedriftesledere å ignorere risiko og ikke ta grep om håndteringen av forretningskritisk informasjon?

D

et er umulig å forutse fremtidige hendelser, men fullt mulig å gjøre virksomheten forberedt gjennom god informasjonsstyring. I følge AIIM, organisasjonen for fagfolk som jobber med informasjon, mener topplederne at den største risikoen ved mangelfull informasjonsforvaltning er*: 1.Kostnader knyttet til juridiske og rettslige tvister (54 %) 2.Svekket tillit hos kunder og dårlig publisitet pga tap av informasjon (42 %) 3. Fare for at konfidensiell informasjon eller åndsverk kommer på avveie (38 %) 4. Manglende evne til å svare på forespørsler om innsyn (31 %) 5. Overtredelse av industrispesifikke krav og retningslinjer (28 %) 6. Problemer med revisor og myndigheter som følge av manglende dokumentasjon (25 %) 7. Forfølgelse av myndigheter eller rettsapparat pga tap eller eksponering av personsensitive data (24 %) 8. Tvister med kunder og leverandører pga udokumentert dialog og mangelfull avtalehåndtering (20

%) 14 % av virksomhetene forteller at de har opplevd å miste viktige data og at det har vært både pinlig og til skade for selskapet. Blant de store virksomhetene dobles dette tallet til 28 %.

hetens omdømme.

Retningslinjer legges på hylla

Hva skjer for eksempel om viktige kontrakter blir slettet, selskapet blir kjøpt opp eller forretningsinformasjon for spesifikke avdelinger må skilles ut? Hva om det oppstår tvister med kunder, leverandører og ansatte?

Med en voksende mengde informasjon spredt på avdelinger, filområder, portaler, sosiale kanaler, applikasjoner og mailbokser, trengs det gode løsninger for informasjons- og dokumenthåndtering. Og i kombinasjon med gode retningslinjer for informasjonsforvaltning som sørger for at riktig informasjon er sikkert lagret og enkelt kan gjenfinnes, er virksomhetene langt på vei med å skape kontroll i informasjonskaoset. Selskapsledelsen må forstå viktigheten av god informasjonsstyring, være bevisst risikoen ved mangelfull kontroll og ta ansvar for å etablere retningslinjer for informasjonsforvaltning. Til tross for at 44 % av virksomhetene oppgir at de har etablerte retningslinjer for informasjonsforvaltning, sier over halvparten at retningslinjene ikke praktiseres eller henvises til, og at de heller ikke oppdateres i henhold til endringer i virksomheten. Retningslinjene legges deretter med andre ord på hylla. Toppledelsen ignorerer risiko

I AIIMs undersøkelse oppgir 31 % av topplederne at virksomhetens manglende arkivering og kontroll på elektroniske dokumenter har skapt utfordringer i møte med revisorer og myndigheter, mens 14 % har opplevd at det har skadet virksom-

Hvordan tør så en selskapsledelse å drive forretninger uten å ha kontroll på forretningskritisk informasjon?

Det brukes altfor mye tid og ressurser på å lete etter informasjon. Å drive detektivarbeid i selskapets ulike avdelinger for å spore opp dokumentasjon på dialog, avtaler og annen historikk er risikosport. Både tid og penger er spart ved at siste versjon og revisjon av avtaler, epost-korrespondanse og løpende dialog kan spores og dokumenteres. Med all dokumentasjon samlet i en felles løsning, med rask og enkel tilgang for selskapets ansatte reduseres både risiko og unødig bruk av ressurser. Kontroll over informasjon hos Telenor Norge

Hos Telenor Norge betraktes og håndteres informasjon som en ressurs og det er implementert en strategi for informasjonsforvaltning og retningslinjer som dekker både politikk, holdninger, infrastruktur og teknologi. Det er lederen i de enkelte forretningsenhetene som har overordnet ansvar for at informasjon skapes, mottas og håndteres i tråd med etablerte retningslinjer. EFFEKTIV-IT

E 95


C Mann som arbeider på Telenors driftsenter.

- Formålet er å sørge for at informasjon blir forvaltet som en verdifull ressurs for virksomheten samtidig som at lover, relger og krav overholdes. Konfidensiell og personsensitiv informasjon beskyttes og vi må sørge for at informasjon ikke går tapt eller kommer på noen som helst avveie, sier Bjørn Ketil Sveen, information manager i Telenor Norge.

håndteringsløsningen Business 360˚, som skal bidra til at lagringsverdige dokumenter og eposter er sikkert lagret i ett felles virksomhetsminne og gjør at de ansatte enkelt kan gjenfinne og dele informasjon. Løsningen bidrar til at virksomheten kan etterfølge regler og krav til informasjonsforvaltning på en sikker og effektiv måte. Et holdningsspørsmål

Redusert tidsbruk

-Informasjonen skal være pålitelig, enkel å søke opp, gjenfinne og dele, noe som igjen skaper mer effektive forretningsprosesser. Formålet er å redusere tid som brukes på å klassifisere eller lete etter informasjon. Det blir enklere å gjenbruke informasjonen, prosesser blir raskere og tidstyver relatert til ikke-verdiskapende aktiviteter elimineres, forklarer Sveen. I bunnen har Telenor Norge dokument96 F

EFFEKTIV-IT

Å få orden i informasjonskaoset handler ikke bare om å strukturere og lagre korrekt og virksomhetskritisk informasjon, men også om å fjerne uviktige data som er forstyrrende og tar opp unødvendig med plass. En undersøkelse fra 2012 viser at 1 % av selskapers informasjonen er av juridisk viktighet, at 5 % er arkivverdig dokumentasjon og at kun 25 % er av verdi for virksomhetens forretninger. Det betyr at 69 % av informasjonen som er i omløp ikke har noen praktisk verdi**.

Telenor Norge er opptatt av at de ansatte skal være bevisste når de forvalter store mengder informasjon på jobb. -Ansatte skal ha et forhold til hva som er lagringsverdig informasjon og hva som kan deles og hva som bør kastes. Det er for eksempel viktig å skille mellom hva som er privat informasjon og hva som høres til selskapet, hva som er temporær informasjon og hva som er varig informasjon, understreker Sveen. De selskapene som klarer å håndtere og kvitte seg med overflødige data, samtidig som de har en strukturet og god håndtering av verdiskapende informasjon, blir mer konkurransedyktige. De stiller sterkere både når det kommer til effektivitet og lønnsomhet, strategiske IT-investeringer og reduksjon av risiko og kostnader knyttet til juridiske saker og offentlige reguleringer. «


Gratis demofrokost Opplev et av verdens mest brukervennlige og innovative CMS i aksjon

Ledige plasser 27. mai og 3. juni

episerver.no/frokost


E

Journalist Ole Peter Galaasen Foto Patrick Onyango

3D-printere og lokal digital produksjon C

Vil lokal produksjon med 3D-printere og andre verktøy for digital produksjon endre verdikjeder og skape nye forretningsmuligheter?

P

risen på 3D-printere har de siste årene falt drastisk og flere har oppdaget bruksområder og mulig forretningsideer ved slike printere. Vil lokal produksjon med 3D-printere og andre verktøy for digital produksjon endre verdikjeder og skape nye forretningsmuligheter? For å finne ut mer om status på miljøet for digital produksjon har jeg besøkt Bitraffineriet, et kontorfellesskap med eget verksted, lokalisert like ved Youngstorget i Oslo. Designeren Jens Dyvik er en av flere ildsjeler bak verkstedet som gir assosiasjoner til dataklubber som «Homebrew Computer Club» i California på 70-tallet og «Chaos Computer Club» i Tyskland på 80-tallet. Betydningsfulle og spennende miljøer som var opphav til kommersielle kolosser som Apple og Microsoft. Dyvik er utdannet innen design i Nederland og var tidlig ute med å anvende 3D-printere og 3D-fresere til produksjon av eget design. Foreløpig tilbyr han en såkalt «parametrisk» stol som kan tilpasses kundens preferanser for kurver og vinkler i konstruksjonen. Siden stolen er tilgjengelig som en fritt tilgjengelig CAD-modell kan kunder eksperimentere med designet før

98 F

EFFEKTIV-IT

Overekkelse av gave til Sarah Obama. ARO FabLab og Jens Dyvik overrekker lokalt laserskårne barnebarnstøffler til Barrack Obamas bestemor.Stillbilde fra dokumentaren "Making Living Sharing"

den går til produksjon i Dyviks 3D-freser. - Dette er en helt ny måte å ta en idé fra mitt hode og gjøre den tilgjengelig. Slik får vi personlige og følelsesmessige forhold til produkter. Hva betyr egentlig tingene vi forbruker for oss? Hva er verdien ved siden av bruksverdien? Hvis du kjenner historien til hvordan noe er blitt til vil du alltid sette mer pris på det. Dette er en stor merverdi som jeg som designer kan skape samtidig som jeg hjelper andre i å gjøre det selv, forteller Dyvik til Effektiv IT. I Dyviks egenproduserte dokumentarfilm «Making Living Sharing» skildres et internasjonalt nettverk av designere og oppfinnere. Her møter vi en global subkultur hvor CNC-fresere, 3D-printere og laserskjærere brukes til å raffinere råvarer på innovative måter. I filmen illustrerer Dyvik hvordan lokal kunnskap, design og materialer kan omformes fra ide til produkt ved hjelp av digital produksjon. I prosessen fjernes fordyrende mellomledd som markedsføring, distribusjon, transport og lagerbeholdning. Dette gir lokal verdiskapning og mer profitt til den enkelte produsent. Til tross for flere kommersielle aktører


i markedet for 3D-print-on-demand som Shapeways og CAD-databasen Thingiverse er det flere utfordringer for utbredelsen av 3D-printere og tilhørende tjenester. På samme måte som musikk- og filmbransjen har motarbeidet fildeling ønsker også eierne av fysisk design og beskytte sin intellektuelle eiendom. Resultatet er streng kontroll av spredning av CAD-modeller som f. eks Disney-figurer. Løsninger for kopibeskyttelse av CAD-modeller er allerede utviklet og flere produsenter ser på strømmingstjenester av CAD-modeller direkte til 3D-printere. Dyvik kjenner godt til problematikken rundt opphavsrett på fysisk design: - All teknologi består av stadig flere lag og underdeler. Når alle lagene har forskjellige patenter og rettighetshavere blir det vanskeligere å drive produktutvikling. For å beskytte de som skaper ting ender man opp med å gjøre det vanskeligere for de som skaper. Start-ups brenner startkapital på juridisk rådgiving og patentrådgiving koster ofte det dobbelt av ingeniører og designteam. VI må finne potensialet i det motsatte. Dyvik mener dette ikke nødvendigvis er et problem da åpen kildekode er et alternativ.

- Forbrukere får det de vil ha og vi får forskjellige typer printere rettet mot forskjellige typer marked. Plug-and-play rettet mot forbrukermarkedet er helt greit fordi filamentet (red. ofte plast som brukes til å skrive med) er såpass billige uansett. Markedet blir fragmentert og man går gjennom de klassiske top-down modellene, hvor produsenten har full tilgang til delene. Det motsatte er «open source» hvor alt deles og du kan forbedre og utvikle selv. Vi har gått gjennom en tung era av sentralisert produksjon hvor alt snart er produsert i Kina. Produksjonen har gått fra håndverkere i bygd og by til tunge industriområder i Norge via andre land og havnet opp i Kina. Når det er snakk om 3D-printing, 3D CNC-fresing eller laserskjæring så blir det mindre og mindre viktig om man trykker på knappen for å starte maskinen i Norge eller Kina. Det er derfor vi ser firma i Norge som gjør smarte ting å kan konkurrere med Kina. Vi er omgitt av industrielt design i tannbørsten du pusser tennene med, skoene du går i og stolen du sitter i. Vi lever i en industriell verden konstruert av tre, plastikk og metall hvor globale konsern produserer og distribuerer fysiske produkter. 3Dprintere og verktøy for digital produksjon

kan ha potensiale til å endre verdikjeden i den industrielle verden. Kostnadseffektive produksjonsmetoder vil kunne reversere globaliseringsprosessen og skape nye lokale vekstmuligheter. Verktøyene som er til rådighet vil stadig forbedres og prisene vil fortsette å falle samtidig som nye verktøy vil komme på markedet. Den markedsledende leverandøren av 3D-printere Stratasys og Self-Assembly Lab ved Massachusetts Institute of Technology forsker på muligheten for å lage produkter som endrer form eller funksjon, såkalt 4D-printing. Dette er interessant til bruk blant annet innen medisin og materialvitenskap hvor objekter programmeres til å endres under bestemte forhold og utføre spesielle oppgaver inne i menneskekroppen. Det er allikevel et godt stykke igjen til en universell 3D-multiprinter. Maskiner som printer eller freser i rustfritt stål og titan er fortsatt uforholdsmessig dyre men også disse vil bli billigere over tid. - Det er stor forskjell på potensiale i forhold til realiteten og vi har ennå ikke rørt potensialet, avslutter Dyvik. « EFFEKTIV-IT

E 99


Journalist Ole Peter Galaasen Grafikk Lone Bru Kjær

Fremtiden: Utviklingen av 3D-printing mot år 2040 C

Alle prognoser og fremskrivinger utover 10 år er forbundet med stor usikkerhet og risiko. Hva som skjer videre etter 2030 innen 3D-printing, molekylær produksjon, syntetisk biologi og datakraft er i beste fall egentlig bare velinformert gjetting.

D

et nærmeste man kommer referanser for slike spekulasjoner er basert på Moore’s Law og teorien om eksponentiell vekst som beskrevet av Ray Kurzweil og Vernor Vinge. Her følger en «fra hofta» tidslinje for forløpet av tidenes mest drastiske samfunnsomveltning – et høyst uhøytidelige forsøk på en tidslinje til 2040. 2014 Vil være året da 3D-printere for alvor

inntar massemarkedet. Salget av printere til konsumentmarkedet vil mer enn dobles og etablerte aktører som HP, Konica Minolta og andre vil lansere egne printere eller inngå partnerskap, eksempelvis Canon og 3Dsystems. Dagens markedet består av leverandører av high-end industrielle 3D-printere, over 100 mindre nyetablerte leverandører samt mange «open-source» miljøer med egne byggesett. Priser på filamenter reduseres i hard konkurranse. Gamle patenter vil utløpe og gi billigere high-end printere.

100 F

EFFEKTIV-IT

under 4000 kroner og mange selges med bindings-tid til leverandører av streamingtjenester for 3D-modeller. 3D-scannere er standardfunksjonalitet på smarttelefoner, spillkonsoller og tv-skjermer. 2016 3D-printere blir vanligere innen helsevesenet. Produksjon av proteser og andre hjelpemidler foregår i større grad av 3D skrivere. Medisinsk forskning gjør store fremskritt i produksjon av spesialiserte celler, eksempelvis hudceller. Biofabrikasjon er et voksende marked og ledes av blant andre Organova. 2017 Gartner Group estimerer at markedet

2015 3D-printere overgår salget av

har vokst 2000% siden 2014. Gjennombrudd innen medisinsk 3D-printing skaper overskrifter med verdens første 3D-printede fungerende muselever basert på voksne stamceller. Prisen på filamenter for konsumentmarkedet er halvert og dagligvarekjeder fører flere merker. NTNU oppretter eget institutt og doktorgradsstudier i 3D-produksjon.

mobiltelefoner og har tidoblet størrelsen på markedet. 3D-printere er et vanlig konsumentprodukt og blir «årets julegave». Funksjonelle 3D-printere selges for

2019 Salg av 3D-modeller fra kjente merkevarer som Ikea, Lego, Colgate og Tupperware omsetter like mye på salg av


3D-modeller som fysisk salg. Flere bilprodusenter tilbyr brukermodifisering av design på utvalgte modeller som BMW 3D og Porsche 4D med styring av karosseriform; comfort, sport, offroad og city. Bilverksteder printer deler lokalt og 3D-modeller fra kjente merker deles på nett. Nye filamenter i forbrukermarkedet åpner for hjemmeproduksjon av klær og andre forbruksartikler. Egne filamenter for matproduksjon er et voksende marked.

3D-printet mat. 2027 Industrielle 3D-printere for titan

og betong har skapt nye retninger innen byplanlegging. Boligprisene synker da flere velger å egenprodusere hus. Første faste bemannende og selvforsynte romstasjon 3D-printes på månen.

har muliggjort tilnærmet total kontroll over kroppen. Alle vitale signaler er overvåket og avvik korrigeres via nettbaserte helsetjenester. Alle nyfødte barn har en tilnærmet ubegrenset forventet levealder i den vestlige verden. 2035 Første prototype av en molekylær

2029 Menneskeskapte biologiske orga-

endret i USA, Europa og store deler av Asia. Store deler av produksjonen foregår lokalt i markedene og alle de store selskapene har egne avdelinger for 3D-produksjon. 90% av manuelle jobber innen produksjon er erstattet av roboter og 3D-printere.

nismer brukes innen medisinsk diagnose, vaksinering og til produksjon av medisin. Bakterielle roboter er programmert for å generere elektrisitet og dekker over halvparten av det globale energiforbruket. Samtidig brukes biologiske roboter for å bekjempe klimaendringer, bevare miljøet, kontrollere været og rydde opp etter miljøkatastrofer og kriger.

2025 Menneskelige organer produseres i

2030 Biofabrikasjon og organtranplantasjon

stor skala og forventet levealder har nådd 100 år i den vestlige verden. Biofabrikasjon og organtransplantasjon er verdens raskest voksende og lukrative industri med en total markedsverdi større enn IT-bransjen. 3D-printing av metall, tre, plastikk, gummi, sukker og keramikk er vanlig i produksjonsmiljøer. Dagligvarekjeder har egne hyller for

utføres på øyne, lever, nyrer, hjerte og hud. Krigskirurger har portable 3D-bioprintere for produksjon av erstatningsorganer på slagmarken. Restriksjoner på antall barn blir innført i flere vestlige land i form av en tobarnspolitikk og forventet levealder er over 150 år. Biologiske og kjemiske 3D-printere er utbredt for egenproduksjon av medisin.

2020 Det industrielle landskapet er totalt

2032 Integrasjon av bioelektronikk i kroppen

3D-printer lanseres. Miniatyriseringen av filamenter for 3D-printere har smeltet sammen det parallelt voksende feltet innen molekylær produksjon. Molekylær produksjon av mekaniske systemer legger grunnlaget for prosesser basert på kvantefysikk og en ny generasjon «datamaskiner» lanseres. 2040 Verden er vanskelig å gjenkjenne sett med våre øyne. Roboter, 3D-printere, syntetisk biologi, bioelektronikk og ufattelig gjennombrudd innen datakraft har lagt grunnlaget for en selvforbedrende kunstig intelligens. Offentlig forvaltning og byråkratiske beslutningsprosesser er erstattet av kunstig intelligens. Prosjekter er i gang for å redesigne planetens overflate basert på prinsipper for optimal ressursforvaltning og arealbruk. Verdens befolkning stabiliseres på 10 milliarder. « EFFEKTIV-IT

E 101


AteaRapid SharePoint, samhandling gjort enkelt! SharePoint tilbyr en plattform for deling av informasjon og innhold i hele organisasjonen, samarbeid mellom medarbeidere og personlig produktivitetsforbedring. Med AteaRapidløsningen kan SharePoint utnyttes maksimalt gjennom effektive implementeringsprosesser.

AteaRapid Intranettportal En ferdig intranett-løsning som gjør det mulig å publisere nyheter og annen informasjon til de ansatte. Støtter full samhandling. Søk i innhold og ansattes profiler – enkelt å få tilgang til ressurser og relevant informasjon.

AteaRapid Skole Gjør det enkelt for administrasjon, lærere, elever og foresatte å samhandle. Enkelt brukergrensesnitt – gir de rette personene innsikt i elevenes utvikling i skolen – inkluderer blant annet sosiale tjenester, klasserom, FAUområde samt skolenyheter.

AteaRapid Prosjektportal En samhandlingsløsning for prosjekter. Egne prosjektrom med dokumentmaler og støtteverktøy – deling av innhold til eksterne parter – integreres med Microsoft Project 2013.

AteaRapid Styreportal En løsning for styret i bedriften Understøtter de krav som er til prosedyre – enkel og sikker tilgang til styreinformasjon og dokumenter – kommer som egen app for Windows 8 og iPad.

Vil du vite mer? Kontakt oss i dag – det vil lønne seg! 22 09 50 00 / info@atea.no


: EKSPERTER PÅ SHAREPOINT OG OFFICE 365

Vi søker partnere med et glødende engasjement for faglig utvikling, samhandling, Office 365 og SharePoint

:

Seniorutvikler SharePoint

: Senior IT-Pro

:

SharePoint frontend-utvikler

:

:

Prosjektleder samhandling

Du er en ledende SharePoint utvikler som brenner for faget og vil bli del av et spesialistselskap. Du vil jobbe i spennende prosjekter med kunder som forventer det beste.

Du er en dyktig frontend-utvikler med SharePoint kompetanse som vil jobbe med spennende SharePoint og Office 365 prosjekter.

Du har god kunnskap om og et brennende engasjement for Microsoft- og SharePoint infrastruktur. Du kan få roller som arkitekt, løsningsansvarlig, prosjektleder, rådgiver eller utførende konsulent.

Rådgiver/arkitekt samhandling

Du har solid forretningsforståelse og bred erfaring fra samhandlingsprosjekter. Du vil være rådgiver/arkitekt/utvikler i våre kunders SharePoint og Office 365 prosjekter.

Du er en erfaren IT-prosjektleder som kan lede komplekse samhandlingsprosjekter basert på SharePoint.

Bli med på en spennende reise og bli partner/medeier i et selskap som har tatt mål av seg til å bli norges ledende Sharepoint-miljø. Ta kontakt med Rune Tangen i Point Taken på tlf. 926 00 059 eller Ove Heggedal i First People på tlf.: 922 60 000 eller e-post: ove.heggedal@firstpeople.no

Velkommen på laget!

Point Taken er en del av Nova Consulting Group som består av fire spissede selskaper med tilsammen 80 spesialister.Alle selskapene er samlokalisert og vi har derfor en unik mulighet til å sette sammen spesialiserte team som dekker kundens behov. Gruppen omsatte for ca. 100 millioner i 2013.


nygårds hjørne Foto Marit Lund/IPnett

Sikkerhet i skyen – for folk flest? C

Velkommen til mitt lille hjørne

Jeg har lovet å komme med noen generelle betraktninger rundt vår hverdag i den digitale verden i denne spalten som kanskje bidrar til at du som leser dette vil se på saker i et annet lys – eller til å starte noen tenke-prosesser som over tid bidrar til bedre løsninger. Jeg er kvalifisert til denne oppgaven gjennom 30 års fartstid i bransjen, noe som selvsagt i seg selv er null verdt med den endringshastigheten bransjen er i! Men siden jeg er levende opptatt av endringene – og kanskje klarer å se dette i sammenheng med etablerte plattformer, håper jeg altså å kunne være til nytte. Denne gangen har jeg tenkt å komme med noen betraktninger rundt skytjenester og sikkerhet. For det første – hva er en skytjeneste? Og for det andre – hva er sikkerhet? I denne sammenheng tror jeg vi definerer en skytjeneste til å være en ekte internett basert tjeneste, der du som privatperson eller bedrift kun trenger internett tilgang for å få tilgang til tjenesten. Og med sikkerhet så tenker vi rett og 104 F

EFFEKTIV-IT

slett på hvor sikre dine data er, herunder risiko for tap, falle i feil hender, risiko for misbruk og så videre. En typisk skytjeneste er web-basert e-post (Google Gmail) eller synkronisering til mobil app (Microsoft Outlook). Dette tema kan derfor i hovedsak alene diskuteres ut fra hvordan vi bruker epost, vår egen konto og hvem vi sender/mottar epost i fra: -Hvordan sikrer du egen konto og klient? Data på mobiler? -Hvordan er motpartens konto og klient sikret? Data på avveie? -Hva med eposten mellom din konto og motpartens konto – er den sikret? -Tenker du på hva slags data du har i epost ut fra sikkerhetsforhold? -Fordelen med en typisk epost er selvfølgelig at det er liten risiko for å tape data, den vil normal finnes i fra fire kopier eller flere – nok en risiko! Og likevel bruker vi jo alle epost. Til kontrakter. Til forretningshemmeligheter. Til private familiebilder. Til (nesten) alle ufarlige og «farlige» meldinger og vedlegg. Men er det sikkert? Nei – det er selvfølgelig helt katastrofalt

usikkert, spesielt nå til dags! Vi kan selvfølgelig legge til at myndigheter overvåker linjene du bruker, amerikanere og kinesere har agenter i utstyr trafikken din går igjennom og/eller dine data lagres på, og så videre, og så videre. Og slik er det med skytjenester flest. Vi føler en merkelig falsk beskyttet av anonymitet, nettets størrelse, våre (superenkle) passord, kjennskap til mottaker vi deler data med, det skjer ikke meg og en rekke andre «gode» argumenter som ikke holder. Så her var det ikke så mye om kryptering, to-faktor-autentisering, autorisasjoner, heartbleed, datatap eller misbruk av data. For moralen er at det nytter ikke å diskutere hvor og hvordan dokumentene lagres, når du allikevel tillater at de sendes rundt på e-post. Da kan de faktisk ligge hvorsom-helst. De er helt sikkert ikke «trygge», men det bryr vi oss ikke om. Unntatt de som virkelig er bekymret da, slik som i Kreml. For de har begynt å kjøpe inn skrivemaskiner… Knut Arne Nygård Chief Architect, IPnett «


FIND, KNOW & PROTECT Your Enterprise Data and Information Assets DATA

INFORMATION

Take control of your Data with ER/STUDIO Data Discovery, Design, Modelling, Lineage,

Protection and Collaboration

www.embarcadero.com/products/er-studio www.alfasoft.no +47 6484 1590 info@alfasoft.no


“Vi hjelper vår virksomhet til å forstå hva som kan gjøres for å bli bedre. RAV har løsningene som gjør dette mulig.” Jørgen Kadal, Business Relationship Manager for BI, DNV GL

RAV hjelper deg til å se og forstå data. 100 kunder 40 medarbeidere Forretningsforståelse Bransjekunnskap Verktøykompetanse

22 56 26 00 | rav.no

Effektiv-IT 03  

Effektiv-IT 003