forord

Da denne boken ble utgitt for første gang i 2016, fantes det ingen vitenskapelige bøker på norsk som forklarte hva literacy er i en skolekontekst. I denne reviderte utgaven er det fremdeles en hovedambisjon å få frem både hva literacy er, og hvorfor det er viktig for alle som er opptatt av undervisning og læring. I den reviderte utgaven er det lagt til en rekke nyere studier som belyser elevenes tekstkompetanse på skolen og på fritiden. Spesielt forskningen om sosiale medier og barns medievaner er oppdatert og utvidet. Videre er hele boken tilpasset den nyeste læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, og det kompetansebegrepet som ligger til grunn for denne planen. Eksempler fra konkrete læreverk er oppdatert og byttet ut med de nyeste læreverkene skrevet til Kunnskapsløftet 2020. Etter innspill fra kloke lesere har jeg også utvidet hvilke typer literacy jeg introduserer, og nå er både sosiale medier-literacy og kulturell literacy inkludert. Jeg har også drøftet forholdet mellom dannelse og literacy helt eksplisitt.

Det er mange som fortjener en stor takk for at boken du nå leser, har blitt til. Den aller største takken går til en kvinne som står bak mange av de aller beste fagbøkene som finnes på norsk. Du har garantert flere bøker hun har tatt initiativ til, i bokhyllene dine. Redaktør Ingrid Ugelvik – takk for at du for snart ti år siden mente det var behov for en bok om literacy på norsk, og at du foreslo at jeg burde skrive den. Takk for at du også tok initiativ til at denne boken burde revideres i 2022. Du er alt en redaktør skal være, i spennet mellom varm, kul og nådeløst direkte på hva som funker og ikke funker. Dine evner er en gave for alle manus du tar i. Jeg har hatt stor glede av alle oppmuntringer, faglige innspill, råd og diskusjoner med deg – og jeg gleder meg til å skrive bøkene vi enda ikke har tenkt på. Magnus Halsnes fortjener også en stor takk for grundig oppfølging av manus!

Jeg er så heldig at jeg får jobbe med veldig hyggelige og dyktige folk, og mange av dem ble takket i den første utgaven av boken i 2016. Deres bidrag preger fortsatt manus på ulike vis, så en stor takk går til Lisbeth M. Brevik, Gard Ove

Sørvik, Daniel Schoefield, Rita Hvistendahl, Kjell-Lars Berge, Jonas Bakken, Kristin Helstad, Henning Fjørtoft, Dagrun Skjelbred, Tuva Bjørkvold og Atle Skaftun. Også Johan L. Tønnesson, Camilla Magnusson, Ida Gabrielsen, Lisbeth Elvebakk, Gunvald Dversnes, Cecilie Weyergang, Randi Solheim, Michael Tengberg, Gustaf Uno Skar, Anne Mangen og Cecilie Dalland må takkes for gode samtaler om literacy, språk og undervisning.

De tre damene jeg jobber mest med hver dag fortjener også anerkjennelse for at de er fantastisk kule og dyktige folk (og to av dem forsker ikke på literacy engang): Kirsti Klette, Astrid Roe og Maria Dikova, takk for at dere gjør det meningsfylt å gå på jobb hver dag.

Lars August Fodstad, takk for at du har brukt masse tid på å diskutere dannelse, litteratur og literacy med meg, og gitt meg det jeg selv mener er en god retning i revisjonsarbeidet. Jeg setter enorm pris på det. Takk også til Marianne Olsen Brønntveit for gode anbefalinger og refleksjoner om literacy i sosiale medier.

Sist, men ikke minst: Tusen takk til alle studenter og lærere som har lest boken og gitt meg tilbakemeldinger på teksten. Dere er de leserne jeg setter aller høyest.

Torshov, desember 2022

Marte Blikstad-Balas