Innledning

I et tidligere forskningsprosjekt var jeg opptatt av små barns væremåter og uttrykksformer og hvordan små barns lek kom til uttrykk i ulike barnegrupper i forskjellige barnehagetyper. Oppdagelser og erfaringer fra de tre barnehagene jeg den gang besøkte, belyser jeg blant annet i boken Små barns lek og samspill, som kom ut første gang i 2014 og nå er i revidert utgave fra 2021. I det forskningsprosjektet, med oppmerksomheten rettet mot barnas lek, oppdaget jeg blant annet lekens uendelige iboende muligheter. Samtidig ble det tydelig hvordan barnehagepersonalet og organiseringen av omgivelsene i barnehagen kan fremme eller hemme leken, hvordan ulike faktorer kan oppfordre til barns spontane lek eller begrense den. Dermed fortsatte jeg mitt neste prosjekt med oppmerksomheten spesielt rettet mot hvordan personalet skaper vilkår for barns spontane lek, hvordan de oppfatter, forholder seg til og skaper muligheter for den spontane leken i barnas omgivelser og organiserer hverdagslivet i barnehagen.

Jeg gjorde forskningsarbeid i to fireavdelings barnehager som arbeidet spesielt med å vektlegge barns lek. Jeg gjorde feltnotater, tok bilder, gjorde observasjoner og dokumenterte barns spontane lek og barnehagepersonalets måter å forholde seg til leken på. Jeg hadde fokusgruppeintervju med barnehagelærere i de to barnehagene. Materialet fra dette feltarbeidet er bakgrunnen for og et sentralt innhold i denne boken. I tillegg trekker jeg inn egne opplevelser fra barnehager og tidligere erfaringer med lek.

I Norge er det nå tilnærmet full barnehagedekning, noe som innebærer at det er mange flere små barn i barnehagen i dag enn for 20–30 år siden. I 2021 gikk 93,4 % av alle barn i alderen 1–5 år i barnehagen (Statistisk sentralbyrå, 2022). Kunnskapsdepartementet fremhever at «Kunnskapen om sammenhengen mellom lek og læring er nøkkelkompetanse for personale som skal bistå småbarn i deres læringsprosesser» (St.meld. nr. 41

(2008–2009), s. 61). Å se sammenhenger og helhet mellom omsorg, lek, læring og danning er sentralt for arbeidet i barnehagen og forankret i barnehagens styringsdokumenter. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) legger grunnlaget for det pedagogiske arbeidet med alle barna i barnehagen fra null til seks år.

I stortingsmeldingen som kom ut i 2016, Tid for lek og læring (Meld. St. 19 (2015–2016)), ble det særlig lagt vekt på systematisk arbeid med barns språkopplæring i barnehagen. Barns spontane lek ble i liten grad belyst i denne meldingen, mens barns individuelle utvikling og læring var mer fremtredende. Med stortingsmeldingen hevdet flere forskere at det kunne være grunn til å frykte at den spontane barneinitierte leken var truet i barnehagen. Meldingen ble av Utdanningsforbundet beskrevet som en «førskolemelding» og ikke en barnehagemelding (Sæther, 2016).

I forbindelse med regjeringens forslag til endringer i paragraf 2 i barnehageloven i november/desember 2014 skrev professor Berit Bae med bekymring omkring en sterkere vektlegging på dokumentasjon av individuell utvikling og læring i barnehagen. Bae advarte mot en slik praksis, som kan føre til at barnehager beveger seg bort fra den tradisjonelle nordiske modellen og mot en anglosaksisk modell, hvor «… barnehagetilbudene er mer orientert mot skolebaserte fag. At den norske barnehagen beveger seg i denne retningen, er særlig bekymringsfullt tatt i betraktning at mellom 35 og 40 prosent av de barna som går i barnehager, er mellom ett og tre år» (Bae, 2015, s. 52).

Flere forskere i Norge og Norden fokuserer på lek, barndom og arbeid med barn opptil tre år (Åm, 1984; Lillemyr, 1990, 2014; Olofsson, 1992; E. Johansson, 2002, 2013; Løkken, 2004; T. Alvestad, 2012; Bjørnestad & Samuelsson, 2012; Bae, 2012; Greve, 2009; Øksnes, 2010; Winger mfl., 2016). Felles for flere av forskerne er at de verdsetter lekens egenverdi og betydning for barns trivsel, læring og utvikling, men uten at leken av den grunn blir forstått som en metode eller et instrument for læring. Med en sterkere oppmerksomhet på læring og barnehage som læringsarena, uten at det tydelig skrives hvilke perspektiv og syn på læring som legges til grunn, kan det være en risiko for at barns frie spontane lek kan komme i skyggen av arbeid med læring.

Privat bilde fra Berlin, Tyskland.

Professor Alison Gopnik har undersøkt hvordan barn lærer – på den ene siden ut fra egen spontan utforskning og lek, på den andre siden ut fra lærerens instruksjoner. Gopnik (2011) hevder at dersom vi vil styrke barns læring, må vi istedenfor å gi barn instruksjoner heller gi barn muligheter til å utforske, undersøke og utprøve selv i sin spontane lek, i rike, stabile og trygge omgivelser, hvor personalet støtter opp under barns initiativ i spontan utforskning og lek. Instruksjoner fra en lærer til et barn om hva et barn skal gjøre, kan hjelpe barnet til raskt å lære et riktig svar eller en løsning. Det kan bidra og føre til at barnet gjør det bedre på tester. Men instruksjoner fra en lærer gjør det imidlertid mindre sannsynlig at barnet utforsker og oppdager flere, nye, andre og uventede svar og løsninger.

Jeg håper at denne boken kan være et bidrag og innspill til refleksjoner og diskusjoner omkring barns spontane lek og hvordan barnehagepersonalet på lek-etiske måter kan forholde seg til barnas lek og lekens frihet, samt hvordan barnehagepersonalet kan nærme seg barns spontane lek på måter som beskytter, bekrefter og beriker leken, og ikke forholde seg på måter som kan avbryte, avkrefte eller avslutte den.