Forord

Våren 2019 kom Marianne Furuli inn på kontoret mitt i Stangehjelpa. I ti år hadde vi jobbet med å utvikle en psykisk helsetjeneste som skulle ha lav terskel, være for alle innbyggerne og bygge på humanistiske, kontekstuelle og relasjonelle faktorer. Marianne mente at tida var inne for å skrive en bok om det vi hadde gjort. Jeg hadde allerede utgitt en bok om oppstarten, men nå hadde vi erfart og lært så mye mer som burde formidles. Underveis hadde riktignok arbeidet blitt dokumentert gjennom artikler og forskningsoppgaver, men det var på tide å samle all kunnskapen på ett sted. Marianne var opptatt av at den kunnskapen vi hadde opparbeidet oss, måtte komme andre til gode. Uansett hva som skjedde med Stangehjelpa i fremtida, hadde vi gjort et viktig arbeid, som burde videreføres og spres.

Denne boka hadde ikke vært mulig uten Liv Langberg. Stangehjelpa hadde ikke eksistert uten henne. Liv var min første leder i Stange kommune, og hun valgte å satse på en relativt ung psykolog med store ambisjoner. Hun ble ikke skremt av fremtidsvisjonene – tvert imot jublet hun, jobbet med og støttet meg. Sammen med Kårhild Husom Løken, rådgiver i psykisk helse, utgjorde hun den grunnmuren som var nødvendig for å sette i gang et så ambisiøst prosjekt. Jeg er dere to flotte kvinner evig takknemlig.

Jeg vil takke min andre leder, Thilla Marie Nerli Lerberg, og alle de ansatte som har jobbet i først Familiehjelpa og så Stangehjelpa i alle de årene jeg var ansatt der. Kreative Jenny, trygge Marit, grundige Reidar, ustoppelige Hege, energiske Bjørn og visjonære Are. Jeg kunne ha ramset opp alle. Dere var forskjellige og unike, noe som til sammen gjorde oss uslåelige. Jeg elsket å jobbe sammen med dere. Som Are sa til meg en gang:

11

«Du fikk dette skramleorkesteret til å låte ganske bra.» I Stangehjelpa skapte vi synergi. Håpet mitt er at denne boka vil inspirere andre til å gjøre det samme. Fantastiske folk fins overalt. Denne boka er først og fremst til dere slik at dere også skal kunne gå på jobb hver dag og elske jobben deres – til beste for innbyggerne.

Takk til mine medforfattere. Vi har pushet hverandre gjennom skriveprosessen, selv om det til tider har vært strevsomt. Når jeg har villet gi opp, har dere insistert på å fortsette – og omvendt. Det er utfordrende å skrive en bok sammen, slik vi har gjort. Gjennom samlinger, Teams-møter, bokkvelder og utallige treff har vi lagt til kapitler, trukket fra, endret stil og til slutt funnet vår stemme. Jeg er så glad for at dere ville skrive denne boka med meg. Sammen er vi bedre enn noen av oss ville vært alene.

Takk til Merete Nesset for gjennomlesning av kapitler og mange verdifulle tilbakemeldinger. Du løftet kvaliteten mange hakk! Og takk for tittelen Hjelp som hjelper.

Den største takken går til de innbyggerne i Stange kommune som gjennom årene har hatt kontakt med Stangehjelpa. Det var dere som viste oss veien og lærte oss hvordan tjenesten skulle se ut. Takk for at dere viste oss tillit og ga oss de tilbakemeldingene vi hadde behov for. Det krever mot, og gjennom å bli kjent med dere så vi at det meste av ressursene innen psykisk helsefeltet ligger nettopp hos dere. Kraften ligger i hver enkelt av oss, men vi trenger av og til hjelp til å hente den frem. Hjelp som hjelper.

Hamar, august 2022 Birgit Valla