Forskningsoversikt

En stortingsmelding fra 2019 (Meld . St . 6 (2019–2020)) påpeker også endringene elevene opplever ved overgang fra barnetrinnet til ungdomstrinnet: nye medelever, nye lærere, ny skole og introduksjon av karakterer . Stortingsmeldingen framhever viktigheten av trygghet og kontinuitet for elevene, og at det derfor er nødvendig med god planlegging, god ledelse, god informasjonsoverføring og godt samarbeid . Dette blir også framhevet i forskningsoversikten under .

Denne antologien vil bidra til at vi får bedre kunnskap om overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet i den norske skolen . Vi vil her kort presentere hva som finnes av forskning i en norsk kontekst, før vi oppsummerer hva som finnes av forskning internasjonalt .

Kvalsund (2000) observerte og intervjuet elever om overgangen til ungdomsskolen mens de gikk på barneskolen og etter at de hadde startet på ungdomsskolen . Elevene var opptatt av både aksept fra medelever og av faglige forventninger, og de hadde både positive og negative følelser knyttet til dette . Det var i hovedsak eldre venner og/eller søsken som ga barneskoleelevene kunnskap om ungdomsskolen, og deres forestillinger var derfor ofte preget av myter . Kvalsund (2000) fant at overgangen kunne være krevende for enkelte, og at det tok minst et halvt år før elevene hadde tilpasset seg den nye skolesituasjonen . Han hevder at dersom elevene hadde fått bedre informasjon om ungdomsskolen før oppstart, så kunne det ha gjort overgangen enklere .

Munthe og Thuen (2009) gjennomførte en spørreundersøkelse blant ungdomsskolelærere ved seks ungdomsskoler med spørsmål om hvordan de erfarte elevenes overgang til ungdomsskolen . Lærernes oppfatning var at nesten en tredel av elevene hadde en problematisk overgang, samtidig som omtrent hver fjerde elev hadde så store faglige mangler at de hadde problemer med å følge undervisningen . Dette mente de skapte vanskeligheter også for lærerne . Munthe og Thuen deltok også i en undersøkelse med spørreskjema til over 7000 elever på mellom- og ungdomstrinnet (Bru et al ., 2010) . Spørsmålene til elevene var relatert til hvilken støtte de opplevde å få fra lærerne sine, og oppmerksomheten var spesielt rettet mot overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet . Undersøkelsen viste at det var ingen brå overgang ved oppstarten på ungdomstrinnet, men de fant at elevene opplevde en jevnt nedadgående lærerstøtte fra 5 . til 10 . trinn .

I 2020 disputerte en av forfatterne i denne antologien, Gro Marte Strand, med avhandlingen The Transition to Lower Secondary School: Experiences and Perspectives (Strand, 2020a). Den overordnede problemstillingen i avhandlingen er hvordan overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet gjennomføres og oppleves, og Strand viser tre ulike perspektiver: ungdomsskoleelevperspektivet (Strand, 2019), foreldreperspektivet (Strand, 2020b) og skolelederes og læreres perspektiv