Fra barn til ungdom

(Strand, 2020c) . Selv om de fleste elevene, og også foreldrene, lærerne og skolelederne, erfarte at overgangen i hovedsak var positiv, så var det også noen elever som hadde opplevd en krevende overgang . Strand (2020a) fant at elevenes erfaringer var avhengig av om de følte seg forberedt på overgangen, om de hadde venner, om undervisningen var motiverende, og om de opplevde faglig mestring . Hun konkluderer med at det er flere overganger som finner sted, at disse overgangene er knyttet til både skolen og hjemmet, og at de involverer både elevene selv, foreldrene og lærerne . Strand (2000a) hevder derfor at ikke bare elevene, men også foreldrene, lærerne og skolelederne, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, må støttes for at elevene skal unngå unødvendige utfordringer i overgangen .

Selv om det er lite forskning på overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet i en norsk kontekst, så finnes det som sagt mye internasjonal forskning . Her vil vi kort oppsummere innholdet i to forskningsoversikter . Den første er i den nevnte doktorgraden til Strand (2020a), der hun søkte etter forskning som undersøkte hvilke erfaringer og perspektiver elever, foreldre og skolens lærere og ledere hadde til overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet . Denne forskningen kan oppsummeres i følgende konklusjoner: (1) Overgangen er kompleks og utfordrende med blandede forventninger og erfaringer som har betydning for elevenes trivsel og psykiske helse, (2) det er viktig for elevene å ha gode relasjoner til medelever, lærere og foreldre, (3) overgangen har betydning for utdanningsresultater og faglig arbeid, og (4) overgangen må synliggjøres i læreplaner, og det er nødvendig med strukturendringer .

Strand (2020a) fant at i de fleste artiklene så var det elevenes erfaringer og perspektiver som ble løftet fram . Det samme fant Spernes (2020) da hun undersøkte omfanget av og innholdet i artikler som tematiserte sosiale og emosjonelle forhold ved overgangen . Hun fant 29 artikler som undersøkte denne tematikken, og flere av disse artiklene hadde også forslag til hva som kunne bedre overgangen . Dette var knyttet til både skoleeiernivå, skolenivå og lærernivå, og kan oppsummeres slik: (1) Skolemyndighetene må sette overgangen fra barne- til ungdomstrinnet på dagsordenen og sørge for at det blir utviklet egne overgangsprogram, (2) barne- og ungdomsskolene må aktivt samarbeide om forhold rundt overgangen og sørge for at foreldrene blir delaktige samarbeidspartnere, og (3) lærerne på ungdomsskolene må arbeide aktivt med relasjonsbygging og bygge hensiktsmessige stillaser rundt alle elevene .

Det er også i internasjonal sammenheng forsket på hvordan elevene mestrer de ulike skolefagene i overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet . I kapittel 16 viser Nordbakke hva som finnes av denne forskningen relatert til matematikkfaget .

Flere av artiklene som det vises til over, framhever at overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet inntreffer i en periode med fysiske, kognitive og sosiale endringer som i seg selv kan være utfordrende for elevene . Skolen skal ta hensyn