ÁVDNET - samiske tema i skole og utdanning

Page 1

Gøril Figenschou, Silje Solheim Karlsen og Helge Christian Pedersen (red.)

— SAMISKE TEMA I SKOLE OG UTDANNING
ÁVDNET
ÁVDNET

Gøril Figenschou, Silje Solheim Karlsen og Helge Christian Pedersen (red.)

ÁVDNET

Samiske tema i skole og utdanning

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-05804-7

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt av tale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstat ningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Minion Pro 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic

NO - 1470

Innhold

DEL 1 DUOGÁŠDIEHTU (BAKGRUNNSKUNNSKAP)

Innledning

Ávdnet – samiske tema i skole og utdanning – et postkolonialt prosjekt ..................................... 17 Gøril Figenschou, Helge Chr. Pedersen og Silje Solheim Karlsen Urfolk og urfolkspedagogikk ................................. 19 Et allsamisk perspektiv ...................................... 21 Samisk innhold i den didaktiske faglitteraturen ................. 22 Ávdnet – samiske tema i skole og utdanning .................... 24 Bokas innhold ............................................. 25 Kilder ..................................................... 29

Kapittel 1

Skiftende forestillinger om det samiske i grunnskolen Utenfor, innenfor eller sidestilt en norsk nasjonal identitet? ........ 30 Håkon Rune Folkenborg Innledning ................................................ 30 Begrepet læreplan og Goodlads læreplannivåer ................. 32

Grunnskolens periode og utvalget av læreplaner ................ 33

Læreplanene fram til og med M-71 ........................... 35 Utenfor ................................................... 35 Læreplanene fra M-74 til og med LK06 ........................ 37 M-87 ..................................................... 38 L97 ....................................................... 39 LK06 ..................................................... 41 Innenfor .................................................. 42

Innhold

LK20 ..................................................... 43

Noe for seg selv: Det samiske i sin egen rett .................... 45 Hva vil forestillingen om det norske bygge på i framtida? ......... 49 Kilder ..................................................... 50

Kapittel 2 «Hvordan i alle dager skal jeg våge å jobbe med samiske temaer i utdanningen?» .............................................. 53 Gøril Figenschou Innledning ................................................ 53 Samisk pedagogikk ......................................... 57 Å snakke om det samiske – eller å legge stein på stein for å bygge kunnskap? ........................................... 59 Å starte med de ytre rammene for samisk utdanning ............ 61 Å fortsette med kjernekomponentene ......................... 62 Egne læreplaner ........................................ 63 Styrke språket .......................................... 63 Kultursensitive undervisningsmetoder ..................... 64 Omfattende samarbeid .................................. 65

Kan samisk pedagogikk brukes også i skoler som ikke følger samisk læreplan? ........................................... 66 Avslutning ................................................. 67 Kilder ..................................................... 68

Kapittel 3 Birgejupmi – livsmestring, den samiske tilnærmingen til inkludering og tilpasset opplæring .............................. 70 Anne Randi Solbakken og Anne-Mette Bjøru

Innledning ................................................ 70 Sammenhengen mellom inkludering, tilpasset opplæring og spesialundervisning ...................................... 71 Det samiske i skolens planverk ............................... 72 Metode ................................................... 73 Begreper som beskriver den samiske måten | Erfaringer fra Sápmi .................................................. 74

6

Ovttasbargu – samarbeid ................................ 75 Nárredeapmi – anekdoter, vitser, erting .................... 76 Fierpmádat – nettverk ................................... 78 Birgen og iešbirgejeaddji ................................. 79 Avslutning – li su ábut logahallat .............................. 80 Kilder ..................................................... 81

DEL 2 ÁRBEDIEHTU (TRADISJONELL KUNNSKAP)

Kapittel 4

Arbeid med sennagress – samisk tradisjonell kunnskap i naturfag .................................................... 85 Mona Kvivesen, Tove Aagnes Utsi og Marianne Isaksen Innledning ................................................ 85 Samisk tradisjonell kunnskap ................................ 86 Naturfag og bærekraftig utvikling ............................. 89 Studentarbeidet ............................................ 90 Hvordan hentet studentene informasjon om produksjon av gámasuoidni ? ............................................ 91 Kompetanser i árbediehtu, naturfag og bærekraftig utvikling ..................................... 93 «Jeg gikk fra å oppleve det som tungt og kjedelig, til å oppleve det som veldig interessant og lærerikt» ........................ 95 Avslutning ................................................. 97 Kilder ..................................................... 98

Kapittel 5

Reindrift i friluftslivsundervisning – «rein happening» eller læring? .................................................. 100 Elisabeth Enoksen og Inger Wallem Krempig Innledning ................................................ 100 «Det samiske» i friluftslivsundervisning og utdanning ........... 102 Teoretiske perspektiver – samisk kunnskapstradisjon og

7 Innhold

Innhold

læring i friluftsliv ........................................... 103

Reindriftsprosjektet i friluftslivsprogrammet ................... 105 Studentenes refleksjoner om læring ........................... 106 Erfaringslæring – «Learning by doing» .................... 106 Helhetlig matkulturopplevelse ............................ 109 Ferdigheter og arbeidsmåter .............................. 110 Kultur- og naturforståelse ................................ 111 Drøfting av studentenes erfaringer ............................ 111 Aktualitet for læreryrket ..................................... 113 Avslutning ................................................. 116 Kilder ..................................................... 117

Kapittel 6 Lášmmohallan. Inkludering av samiske leker og aktiviteter i «norsk» kroppsøving ......................................... 120 Yngve Johansen og Helge Chr. Pedersen Innledning ................................................ 120 Tradisjonelle samiske bevegelseskulturer ....................... 122 Kroppsøving, skole og fornorskning ........................... 123 Šatta falli: tradisjonelle samiske leker og aktiviteter .............. 124 ˇ Cuoigan/skiløping ...................................... 125 Viehkan/løp ............................................ 126 Njuikun/hopp .......................................... 126 Bálkestit/kasteøvelser .................................... 127 Heaibun/bryting ........................................ 127 Njuikut gedggiid mielde / hoppe fra stein til stein ............ 127 Dáktedeaivan .......................................... 128 Roggespábba ........................................... 128 Samiske aktiviteter og mangfoldskompetanse i kroppsøving ...... 130 LK20 og samiske aktiviteter .............................. 130 Urfolk og kroppsøvingsfaget ............................. 130

Avslutning ................................................. 132 Kilder ..................................................... 133

8

Kapittel 7

Matematikkoppgaver med utgangspunkt i tradisjonell kunnskap i kvensk og sjøsamisk kultur .................................... 135 Hilja Lisa Huru, Nora Marie Ollila Sandmo og Anita Movik Simensen

Innledning ................................................ 135 Kort om forfatterne – et innsider-perspektiv .................... 136 HiCuA-rammeverket ....................................... 137

Oversikt over HiCuA-rammeverket ........................... 139

Fase 1: Identifisering av relevant kulturarv . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Fase 2: Design av matematikkoppgave ..................... 144

Fase 3: Implementering .................................. 146 Avsluttende refleksjoner fra forfatterne ........................ 148 Kilder ..................................................... 149

Kapittel 8

Hva er egentlig algebra på samisk? .............................. 152 Anne Birgitte Fyhn, May-Torill Hætta Siri og Inga Anne Marit Juuso Innledning ................................................ 152 Utfordring: Oversetting fra norsk til samisk .................... 154 Immateriell kulturarv ................................... 154

Fra majoritetsspråk til minoritetsspråk ..................... 155 Én setning om algebra ....................................... 156

Det vi kaller «mønster» på norsk .......................... 156 «Struktur», «relasjon», «generalisere» og «modellere» ........ 162 Diskusjon ................................................. 163

Sammenligning med offisiell oversettelse ...................... 165 Sluttord ................................................... 166 Kilder ..................................................... 167

Kapittel 9

Samisk matkultur ............................................. 170 Greta Heim Innledning ................................................ 170 Samisk matkultur ........................................... 172 Å utnytte og å bevare .................................... 172

9 Innhold

Oppskrifter og aktiviteter

.................................... 175 Engsyrepesto og blåbærsuppe ............................ 175 Spekesild i flatbrød og sprøstekte torsketunger .............. 177 Biđos og viltpizza ....................................... 178 Bålet .................................................. 180 Sammendrag ............................................... 181 Kilder ..................................................... 182

DEL 3 MUITALUSAT (FORTELLINGER)

Kapittel 10

Altasaken – en døråpner til samisk tematikk i samfunnsfagundervisningen? .................................. 187 Håkon Rune Folkenborg, Lisbeth Bergum Johanson og Helge Chr. Pedersen

Innledning ................................................ 187 Altasaken som døråpner ..................................... 188 Hvordan integrere samisk tematikk i samfunnsfagundervisningen? ................................ 189 Dybdelæring, demokrati, medborgerskap og historisk empati ..... 190

Altasaken .............................................. 191 Altasaken og det samiske medborgerskapet .................... 192 Altasaken og utvikling av historisk empati ..................... 195 Altasaken kan skape dybdelæring ............................. 199 Kilder ..................................................... 199

Kapittel 11

Digitale fortellinger som didaktisk redskap i antidiskriminerende undervisning ................................................. 203 Rigmor Mikkelsen og Bjørnar Ødegårdstuen

Innledning ................................................ 203 Antidiskriminerende undervisning ........................... 205 «Den samiske uka» ......................................... 208

10
Innhold

Tematisering av fordommer og stereotypier i «Den samiske uka» .. 211 Avslutning ................................................. 214 Epilog ..................................................... 216 Kilder ..................................................... 216

Kapittel 12

Digitalt læreverk: Moderne innpakning – tradisjonelt innhold? .... 218 Lisbeth Bergum Johanson

Innledning ................................................ 218 Læreboka, læreplan og historisk tenkning ...................... 220 Hvordan kan man analysere det digitale læreverket? ............. 223 Læreverket Creaza samfunn og samiske tema ................... 223 Samiske tema i ungdomstrinnet –temakart Kultur – det samiske samfunn .................... 224 Temakartet – innholdet, oppgavene og begrepene ........... 224 Oppgavene i Creaza ..................................... 226 Begrepskart i Creaza .................................... 227 Vite at- og vite hvordan-kunnskap ........................ 227

Historisk tenkning og samiske tema i læreverket ................ 228

Historisk tenkning og begrepet historisk signifikans og bruk av primærmateriale som kilder, kildekritikk ........... 228 Historisk tenkning – kontinuitet og endring/brudd og årsak og virkning ............................................ 230 Historisk tenkning – historisk perspektiv/empati og etiske dimensjoner ........................................... 231 Avslutning ................................................. 232 Kilder ..................................................... 233

Kapittel 13

«Å klippe vekk.» Samisk litteratur i norskfaget ................... 235 Silje Solheim Karlsen «Å klippe vekk alt som ikke passer inn» ........................ 235 Samisk litteratur i norskfaget og norskfagets innhold ............ 236 Lappjævel! ................................................. 238 En reise tilbake: Minnelitteratur og litteraturdidaktikk ........... 240

11 Innhold

Innhold

«[…] diddi, duovvi, goadjin, luosjuologi, luossa, vuorra, blir til det ene, fattigslige ordet på norsk: laks» ........................ 242 Tapt språk – tapt kultur og identitet? .......................... 244 Avslutning ................................................. 248 Kilder ..................................................... 249

DEL 4 OAINNUS (UTSIKT)

Kapittel 14

Samisk innhold i samfunnsfagundervisningen. Ungdomsskolelæreres vurdering av egen praksis .................. 255 Helge Chr. Pedersen En begynnende indigenisering av samfunnsfaget? ............... 255 Et utvalg læreres vurdering av egen praksis ..................... 257 Samiske emner i LK20 og i samfunnsfaget ..................... 258 Tidligere forskning på samiske emner i samfunnsfaget ........... 259 Lærernes vurdering av egen didaktisk praksis i klasserommet ..... 261 Lærernes mål for undervisningen om samisk historie, kultur og samfunn ............................................ 261 Samisk som en del av den generelle samfunnsfagundervisningen ............................. 263 Sámi álbmotbeaivi / samenes nasjonaldag 6. februar ......... 265 Samiske emner i tverrfaglig arbeid ........................ 267 Geografiske og kulturelle skiller i de samfunnsfaglige klasserommene ............................................ 268 Kilder ..................................................... 271

Kapittel 15

Samisk i norskfaget: Flerspråklig landskap og nasjonal identitet .... 273 Carola Kleemann Innledning ................................................ 273 Læreplanen og samisk språk ................................. 275 Språk i landskapet og nasjonal identitet ........................ 276

12

Stedsnavn ............................................. 278

Lingvistiske landskap .................................... 279 Schoolscape ............................................ 280

Stedsnavn som lingvistisk landskap: Språkhistorisk landskap og symbolsk landskap ....................................... 280

Samisk i det lingvistiske landskapet i norskdominerte byer ....... 286 Samisk i utdanningsinstitusjoner: Schoolscape .................. 292

Nasjonal og kollektiv flerspråklig identitet ...................... 293 Kilder ..................................................... 294

Kapittel 16

Urfolksperspektiver i engelskfaget .............................. 299 Stefan Holander og Knut Øystein Høvik

Innledning ................................................ 299 Engelskfaget og det samiske .................................. 301 Urfolk som fellesskap og mangfold ............................ 303

Didaktiske refleksjoner ...................................... 304 Bortom den «gode» teksten .................................. 306 Urfolk i den videre engelskspråklige verden .................... 309

Avslutning ................................................. 310 Kilder ..................................................... 311

Ordliste ...................................................... 315

Forfatterpresentasjoner ........................................ 319

Stikkord ..................................................... 323

13 Innhold

Del 1

Duogášdiehtu (bakgrunnskunnskap)

Innledning

Ávdnet – samiske tema i skole og utdanning – et postkolonialt prosjekt

Denne boka har vi kalt Ávdnet – samiske tema i skole og utdanning. På nord samisk betyr ávdnet å danne, gjerne i betydningen skape.1 Vi finner at begrepet brukes av både Sametinget, regjeringen og andre i kultursammenheng om det å danne kultur, identitet, skape et verk. Det norske ordet danning har ikke et tilsvarende ord på nordsamisk. Der begrepet danning brukes i LK20 samisk, er det de nordsamiske ordene oahppahábmen eller hábmen som er brukt. Oversatt til norsk betyr dette læreutforming eller utforming. Vi tenker at det å arbeide med samiske tema i skole og lærerutdanning både kan handle om å danne møteplasser og skape kunnskap, og om å danne mennesker og identitet i et mer overordnet og helhetlig perspektiv – derfor har vi valgt tittelen Ávdnet.

I LK20 har samiske perspektiver og temaer blitt mer synlige, både i over ordnet del og i fagenes ulike læreplaner, noe som speiler en sterkere bevissthet i Norge om at staten, utdanningsinstitusjonene og vi som samfunn har et ansvar for å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette er særlig viktig fordi Norge er bygd på territoriet til to folk – det samiske og det norske. Til tross for dette er bevisstheten og kunnskapen om samisk historie, kultur og samfunn mangelfull, i samfunnet generelt og også i skolesystemet.

1 Ordet er ikke så godt kjent, men blir eksempelvis brukt i sammenhenger som å danne kunst og kulturarv (Meld. St. 31 (2019–2020)), danne møteplasser for mennesker (Sámediggi), danne identitet (Roald E. Kristiansen: Almmi Speajal, 2013; Jorunn Eikjok, Ola Røe: Sámi images in modern times, 2013) og danne mennesker (Sámi dáiddaguovddáš).

I det nordnorske offentlige ordskiftet debatteres samiske rettigheter, samisk historie, samenes urfolksstatus, næringstilpasninger og samfunnsliv nærmest daglig. Dette skaper ofte høy temperatur og steile fronter, men samtidig viser dette at det samiske er en synlig og naturlig del av hverdagen i landets nord ligste regioner. Ser vi til nasjonale diskurser, er oppmerksomheten omkring samiske samfunnsspørsmål langt mindre. Dette speiler trolig en grunnleggende ulik inkludering av det samiske, der det sett fra sør er uløselig knyttet til en nordlig periferi. Dette til tross for at samer historisk har levd langt ut over de tre nordligste fylkene og i dag lever og virker fra Stavanger til Kirkenes. Sett fra nord framstår imidlertid det historiske mangfoldet annerledes – her er samisk historie en del av en felles historie, her er samisk kultur en del av en felles kultur og her er samisk samfunnsliv vevd inn i vår felles samtid.

At debatter om samiske forhold inkluderes i et felles nordnorsk ordskifte, betyr imidlertid ikke at gamle konfliktlinjer, fordommer og marginalise ringer av det samiske tilhører fortida. Tvert imot preges mange av dagens debatter nettopp av dette. Denne boka kan i en slik sammenheng sees som et demokratiserende prosjekt med ønske om, gjennom kunnskapsutvikling, å bidra til at den offentlige diskursen blir preget av innsikt, gjensidighet og toleranse. Boka er også et identitetsskapende prosjekt som setter søkelyset på Norge som et historisk mangfoldig samfunn, i tillegg til å være et kunn skapsprosjekt som gir innsikt i samisk historie, kultur og samfunnsliv og hvilken plass samiske tema skal og bør ha i elevenes skolehverdag. Skolen er kanskje statens viktigste redskap for sosialisering, danning og overføring av kunnskap, verdier og holdninger som samfunnet til enhver tid anser som viktige. Synliggjøring av samiske temaers plass i skolen i Norge kan bidra til å øke oppmerksomheten om samene som Norges urfolk og til økt kunnskap om og forståelse for at samiske temaer må inkluderes i nasjonale diskurser om for eksempel mangfold, likeverd og bærekraft. Et viktig steg på veien mot en slik inkludering er å trekke samiske perspektiver inn i klasserommene og læringsarbeidet. Økt kunnskap om samiske temaer og deres overføringsver di til andre tematikker vil også øke bevisstheten omkring samiske temaers viktige plass i skolen.

18
Gøril Figenschou, Helge Chr. Pedersen og Silje Solheim Karlsen

Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag?

Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag. Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning. Gøril Figenschou er tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, jobber i dag som Mobbeombud i Troms og Finnmark. Silje Solheim Karlsen er professor i nordisk litteratur ved ILP, UiT Norges arktiske universitet. Helge Christian Pedersen er førsteamanuensis i samfunnsfag ved ILP, UiT Norges arktiske universitet.

ISBN 978-82-15-05804-7
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.