
3 minute read
Skaperglede, engasjement og utforskertrang og tilpasset opplæring
Simonsen, 2011). Kunnskap om marginale gruppers behov, særlig barn som møter funksjonshemmende barrierer i livet, vil være et spesialpedagogisk anliggende (Befring, 2016; Olsen & Hanssen, 2021).
Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. I skolen utdypes og forsterkes arbeidet med mangfold og likeverd gjennom å utvikle inkluderende fellesskap (Opplæringsloven § 1-1).
Skolen skal legge vekt på at elevene skal få mulighet til å utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang (Opplæringsloven §1-1). Dette er presisert i læreplanverkets overordnede del (Kunnskapsdepartementet, 2017a), som også framhever at skolen skal respektere og dyrke fram ulike måter å utforske og skape på. Overordnet del framhever betydningen av kunst og kultur som en viktig del av opplæringens verdigrunnlag. Det innebærer blant annet at elevene både skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.
Kunstfagene i skolen representer uttrykksformer som mennesket har skapt for å utforske og danne sin forståelse av verden (Sæbø, 2017). Gjennom kunstfagene kan skolen bidra til at barn og unge kan få uttrykke seg variert og bruke hele sanseapparatet. En studie av Hassel (2018) viser at kunst- og kulturfag har egenskaper som egner seg særlig godt for elever med kognitive utfordringer, fordi de er både praktiske og teoretiske samtidig. Verdien av å gjøre noe praktisk, gjøre konkrete erfaringer og samtidig kunne snakke om det man gjør, ble framhevet av lærerne i undersøkelsen. For elever med særlige behov kan det taktile være av stor verdi i læringsprosessen og bidra til erkjennelse og mestringsfølelse. Elevene får skape selv, bruke sansene, jobbe med kroppen, de får musisere, kommunisere og uttrykke seg på ulike måter gjennom materialer, verktøy, instrumenter og hjelpemidler (Hassel, 2018, s. 60).
Ifølge nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1–7 og 5–10 er estetiske læringsprosesser et tema som skal inngå i utdanningen for alle studenter. Studenten må oppøve kreativitet, evne til å
skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy (Nasjonalt råd for lærerutdanning, 2016a; 2016b, s. 9–10). Studentene skal også ha kunnskap om hvordan de gjennom praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan bidra til å utvikle og lede inkluderende, kreative og trygge læringsmiljøer, der opplæringen tilpasses elevenes behov (Nasjonalt råd for lærerutdanning, 2016a; 2016b). Utdanningen har ansvar for å bidra til at studentene tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppa, slik at alle elever kan få en naturlig plass i skolens fellesskap (Nasjonalt råd for lærerutdanning, 2016a; 2016b). Kort oppsummert underbygger eksisterende forskning, rapporter og lovverk at kunst og kultur har en positiv effekt på læring og danner et grunnlag for barn og unges danning og identitetsutvikling (Bamford, 2008; Drama Improves Lisbon Key Competences in education, DICE, 2010).
Paradoksalt nok, til tross for positiv effekt på læring, har de estetiske fagene, særlig i skolen, blitt betydelig redusert (Bamford, 2012). Mye tyder på at skolen ikke klarer å inkludere alle i og gjennom kunst- og kulturopplæringen. Anne Bamford (2012) understreker at en av gruppene som ofte faller utenfor opplæring i kunst- og kulturfag, er barn og unge med særlige behov (Bamford, 2012, s. 6). Christophersen (2017, s. 40) viser at for få skoler har spesialpedagogiske tiltak rettet mot kunstfag. I tillegg er kunstfagene i liten grad en del av individuelle opplæringsplaner (IOP) og alternativ opplæring på skoler (Christophersen, 2017). Det stilles flere spørsmål knyttet til kvalitet på undervisning i skolen knyttet til spesialundervisning i kunstfag. I en rapport fra Forskningsrådet (2014) kommer det fram at de spesialpedagogiske utdanningene ikke er opptatt av de praktiske og estetiske fagene, til tross for at fagene utgjør en stor del av grunnopplæringen. Erfaring fra våre egne utdanningsinstitusjoner er at kunstfagene er marginalt representert i spesialpedagogisk utdanning. Dette underbygger behovet for mer forskning knyttet til opplæring i kunst- og kulturfag av barn og unge med særlige behov.
Ovenfor har vi gjort rede for muligheter og utfordringer for undervisning i og gjennom kunst- og kulturfag (Bamford, 2006, s. 11). Kunst og kultur, blant annet musikk, drama, dans og visuell kunst, kan bidra til å komme mangfoldet i møte og invitere alle inn i meningsskapende læringsprosesser (Hannås & Hanssen, 2014; Sæther