Presentasjon av kapitlene i boka

9 skriving av akademiske tekster på lærerspesialistutdanningen i bygg- og anleggsteknikk 10 broen mellom yrkesopplæring i fysiske og digitale rom 11 fra fagarbeider til yrkesfaglærer 12 videreutdanning av yrkesfaglærere og utvikling av skolen som et profesjonelt læringsfellesskap

Presentasjon av kapitlene i boka

I kapittel 1, «Nye yrkesfaglærerstudenter og betydningen av læringsfellesskap». Det er bare å holde ut, det blir bedre», utforsker Lene Hylander og Eli Smeplass hvilken betydning læringsfellesskap har for nye yrkesfaglærerstudenter. Kapittelet bygger på et pedagogisk utviklingsprosjekt ved BYRK. Ulike typer data danner grunnlag for en analyse av hvordan man kan jobbe for å skape et læringsfellesskap på dette studieprogrammet.

I kapittel 2 «Spenningsfeltet mellom praktiske kunnskapsformer og summative vurderinger i yrkesfaglærerutdanningen», foretar Arve Leraand, Eli Smeplass og Lene Hylander en gjennomgang av utvalgte emnebeskrivelser for profesjonsfaget i BYRK ved to utdanningsinstitusjoner i Norge. Forfatterne argumenterer for at skriftlige summative vurderingsformer med fordel kan varieres og berikes med alternative vurderingsformer.

I det tredje kapittelet, «Veier, broer og barrierer. Erfaringer med ERASMUS+prosjekt ved lærerutdanning for yrkesfag», retter Britt Karin Utvær, Jon Sverre Hårberg og Siri Husa Ramlo blikket mot internasjonalisering av yrkesfaglærerutdanningene. Forfatterne inviterer i dette kapittelet leserne med på en reise fra ideen om å søke midler til et europeisk utdanningsprogram ble sådd i 2014, og frem til i dag. Med utgangspunkt i studenters og lærerutdanneres erfaringer fra denne reisen diskuterer forfatterne hvordan lærerutdannere innenfor yrkesfag kan arbeide for å øke omfanget, kvaliteten og relevansen av internasjonalisering i yrkesfaglærerutdanning.

I bokas fjerde kapittel, «Didaktisk bruk av MOOC som digital læringsressurs innenfor yrkesfaglærerutdanning», setter Siri Husa Ramlo, Ove Edvard Hatlevik og Britt Karin Utvær søkelyset på Massive Open Online Course (MOOC) som digital læringsressurs i utvikling av fagkunnskap og digitale ferdigheter. Med utgangspunkt i Krumsviks digitale didaktikkmodell og kategoriene fra det norske rammeverket for lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) utforsker dette kapittelet hva PPU-y-studenter mener om didaktisk bruk av MOOC som digital læringsressurs i fag- og yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning.

I kapittel 5, «Nyutdannede yrkesfaglærere: Hvordan vurderer de studiet sammenlignet med andre lærerstudenter?», foretar Eli Smeplass en sammenligning av nyutdannede yrkesfaglærere og andre lærerstudenter. Kapittelet er en samfunnsvitenskapelig orientert undersøkelse blant nyutdannede lærere fra BYRK ved NTNU. Formålet er å studere kjennetegn ved et utvalg nyutdannede yrkesfaglærere, deres motivasjoner for å søke på studiet og deres verdigrunnlag for lærerprofesjonen.

I kapittel 6 utforsker Grete Hanssen, Gørill Haugan og Britt Karin Utvær «Opplevelse av sammenheng hos elever i skoledelen av yrkesopplæringen» i lys av LK20 med fokus på dybdelæring. Med utgangspunkt i Aron Antonovskys (1987) salutogene helseteori, hvor begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet står sentralt, utforskes elevenes opplevelse av sammenheng mellom ulike fag og mellom opplæring i skole og bedrift.

I det syvende kapittelet, «Yrkesfaglærere og ungdomsskolelærere i et profesjonelt læringsfellesskap», setter Dan-Anders Normann og Klara Rokkones søkelyset på yrkesfaglæreren på ungdomstrinnet. Til tross for at rammeplaner for BYRK og PPU-y indikerer at utdanningene kvalifiserer for undervisning for trinn 8–13, tyder mye på at yrkesfaglærere i liten grad er representert i lærerstaben på ungdomstrinnet. Formålet med studien er å utforske hvordan yrkesfaglærere med sin kompetanse og bransjeerfaring kan bidra i undervisning, i kollegiet og til faglig utvikling på ungdomstrinnet.

I kapittel8, «Yrkesopplæring i fengselet: brobygging fra fengsel til samfunnet», utforsker Arve Leraand, Trygve Steiro og Kristian Firing pedagogikken i et fengsel med søkelys på læring og relasjoner i verkstedet. Mange innsatte har negative erfaringer fra egen skolegang, og har opplevd seg selv som skoletapere. Målet med denne teksten er å utforske hvordan yrkesfaglærere kan bruke verkstedet som arena for relasjonsbygging og læring, og derigjennom utvikle ny kunnskap om den relasjonelle dynamikken mellom lærer og elev i en kontekst av fengsel.

I kapittel 9, «Fra tenking og emosjon til mestring og profesjon: skriving på yrkesfag», setter Mette Meidell og Kristian Firing søkelyset på betydningen av skriving blant studenter innenfor lærerspesialistutdanningen i bygg- og anleggsteknikk. Kapittelet presenterer en kasusstudie der formålet er å undersøke hvordan skriving som medierende prosess kan skape en bro mellom den praktiske kunnskapen ved yrkesfag og en mer teoretisk kunnskap i akademia.

«Broen mellom yrkesopplæring i fysiske og digitale rom» er fokus i kapittel 10. I kapittelet utforsker Jon Sverre Hårberg og Kari Hansen yrkesfaglæreres erfaringer med overgangen fra praksisbasert yrkesopplæring i skolen til digital undervisning under nedstenging av skolen på grunn av koronapandemien. Nedstengingen fikk konsekvenser for praksisbasert yrkesopplæring i det fysiske praksisrommet på skolen. Teoretisert yrkesopplæring ble dermed løsrevet fra praksis og forsøkt kommunisert i digitale rom.

Bokas ellevte kapittelet har tittelen «Ny som yrkesfaglærer: i spenningsfeltet mellom to verdener». I dette kapittelet setter forfatterne Kari Hansen, Julie Leonardsen og Sissel Utgaard søkelyset på yrkesfaglæreres doble profesjon, en profesjon forankret både i yrkesfaglæreres respektive yrkesfaglige bakgrunn og i lærerprofesjonen. Forfatterne utforsker hvordan nyutdannede lærere konstruerer en ny profesjonell identitet i kontekst av møtet med nye praksisfellesskap i skolen, og videre hvordan de etter hvert utvikler en symbiose mellom sin fagarbeideridentitet og læreridentitet.

I kapittel 12 «Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap i yrkesfagene». Videreutdanning er mer enn individuell kompetanseheving» utforsker Elin Bø Morud og Klara Rokkones hvordan videreutdanning kan bidra til utvikling av profesjonelle læringsfellesskap i kollegiet sett fra skolelederes perspektiv. Studien utforsker nærmere hvordan lærere som deltar på videreutdanning, og skoleledere samarbeider om kompetanseheving og legger til rette for gjennomføring og deling av utviklingsarbeid som har betydning for kollegers og skolens utvikling.