Innledning

Det er en kjent sak at masteroppgaven utgjør en flaskehals for mange masterstudenter. Det er ikke så vanskelig å ta emner og deleksamener, men når tiden kommer til å skrive masteroppgave, opplever mange dette som en tøff periode. Saken er at du som student ikke bare står overfor flere nye faglige spørsmål; du møter også mange personlige utfordringer. Denne boken tar opp og diskuterer begge disse sidene ved oppgavearbeidet.

Det kreves visse ferdigheter for å skrive masteroppgave. For deg som er masterstudent, kan det synes som om det i stor grad enten er forventet at du allerede har disse, eller at du er i stand til å utvikle dem selv. Etter å ha undervist i forskningsdesign, skriveteknikk og metodologi for bachelor- og masterstudenter i flere år er det vår erfaring at mange studenter opplever flere av de samme problemene i denne fasen. Oppgaveskriving har en del personlige og sosiale sider i tillegg til de faglige, som både faglærere og bøker av denne art har en tendens til å utelate. Her vil vi for eksempel forsøke å gi deg råd som kan hjelpe deg med skriveproblemer. Hva gjør du når du ikke har lyst til å skrive? Eller når du føler at du ikke er flink nok til å skrive? Hvordan var det med de mest grunnleggende regler for skriving? Hva gjør du for å komme i gang? Og fortsette? Når du arbeider med masteroppgaven, kreves det også at du etablerer et nettverk, som blant annet består av veileder. Hvordan går du frem for å gjøre dette? Hva gjør du om veiledningsforholdet ikke fungerer? Denne boken er altså rettet spesielt mot deg som er masterstudent, og den tar opp utfordringer du står overfor.

Vi har viet litteratursøking relativt stor oppmerksomhet. Både mengden av online ressurser og den type informasjon som finnes der, endrer seg til stadighet og vil fortsette å forandre seg. Det vil også de metodene vi benytter for å få tilgang til dem. Det er en fordel at store mengder informasjon er lett tilgjengelig. Problemet for deg som student kan imidlertid være at litteratursøkingen oppleves som en uerfaren globetrotters tur gjennom jungelen. Hva slags type publikasjoner bør du se etter først? Hva er tilgjengelig? Hva kan du finne

frem til selv, og hva kan biblioteket hjelpe deg med? Og hvordan skal du vurdere hvorvidt den litteraturen du har fått tak i, er relevant og viktig for deg? Dette kapitlet gir en oversikt over ulike skriftlige og online ressurser, hvordan du skal finne dem og vurdere deres nytte. Siden det stadig skjer endringer på dette området, viser denne boken til ulike elektroniske databaser og nettsider. Den informasjonen du får her, er oppdatert i 2020.

Videre tar vi opp og diskuterer de ulike delene en masteroppgave består av. Hvordan går du frem for å finne et forskbart tema for en masteroppgave? Hvordan gjør du en kritisk analyse av forskningslitteraturen? Hvilke bestanddeler har en problemstilling eller et forskningsspørsmål? Og hvordan formulerer og presiserer du forskningsspørsmålene? Mens noen bruker ordet problemstilling, velger vi her å kalle dem forskningsspørsmål, da det angir klarere hva vi snakker om. Videre, hva bør du legge vekt på når du skal utforme et metodisk opplegg for oppgaven? Og hvordan gjør du en kritisk analyse av dine data? Vi går gjennom de enkelte delene av oppgaven og gir deg tips om hvordan du kan skrive dem. Vi har forsøkt å legge vekt på så konkrete råd som mulig. Her vil du for eksempel få vite hva et argument er, hva innledningen og avslutningen din bør inneholde, og hvordan du skriver noter og referanser. Videre tar vi opp hvordan du redigerer oppgaven, og når du bør sette sluttstrek for arbeidet. Vi benytter en rekke eksempler fra masteroppgaver for å illustrere teksten. De viser hvordan andre masterstudenter har møtt utfordringene. De masteroppgavene som er nevnt i denne utgaven, er fra ulike samfunnsvitenskapelige fag og er tilgjengelige på norske universiteters nettsider (se 3.1 og 5.10 for oversikt).

Vi har valgt å avslutte hvert kapittel med en oppsummering og en handlingsplan. Oppsummeringen minner deg om det du må huske på i den skrivefasen som kapitlet omhandler. Handlingsplanen inneholder konkrete oppgaver, spørsmål og råd som skal hjelpe deg med å anvende informasjonen i arbeidet med oppgaven.

Gjennomgående har vi forsøkt å peke på hvordan du kan lage en god oppgave som er gjennomførbar ut fra de begrensningene du som student står overfor. Selv om de samfunnsvitenskapelige fagene varierer noe med hensyn til hvilke krav det stilles til en masteroppgave, finnes det likevel en del likheter. Vår hensikt er ikke å presentere den eneste rette måten å skrive en oppgave på. En slik mal finnes nok ikke. Vi ønsker imidlertid å inspirere til et fruktbart og effektivt arbeid med oppgaven. Vårt håp er at boken kan peke på hvilke utfor-

dringer du står overfor i de ulike delene av oppgavefasen, og hvordan du må gå videre for å gjøre en masteroppgave ferdig.

Når det gjelder gangen i boken, har vi valgt å begynne med spørsmålet om å finne tema og planlegge arbeidet, da dette gjerne er det første som dukker opp når studenter skal i gang med oppgaven. Mange studenter må levere inn prosjektskisser, og vi gir en oversikt over hovedinnholdet i slike skisser og hvordan de bør skrives. Siden mange studenter bare har skrevet mindre oppgaver før de gir seg i kast med masteroppgaven, er det flere som opplever at de blir overveldet av det å skulle prestere et større skriftlig arbeid. Vi har derfor valgt å ta opp noen sider ved dette allerede i kapittel 2. Vi tar opp om skrivevegring, motivasjon, det å ta beslutninger og hvordan du skal identifisere dine styrker og svakheter. En masteroppgave er et stort skriftlig produkt, og mye av arbeidet består i å skrive. Vi tar derfor opp litt om grunnleggende skriveregler i kapittel 3, slik at du kan få med deg noen råd om skriving helt fra begynnelsen av. Kapittel 4 handler om de sosiale sidene ved skriveprosessen, som å finne og arbeide med en veileder, etablere et faglig nettverk, bruke sosiale medier og danne kollokviegrupper som kan hjelpe og inspirere deg. I kapittel 5 gir vi råd og informasjon om det å søke etter litteratur. Vi presenterer ulike typer litteratur du kan benytte, og hvordan du finner den. I kapittel 6 retter vi oppmerksomheten mot skrivingen av selve oppgaven. Her ser vi først på hvordan du skal analysere litteraturen og argumentere, før vi viser deg hvordan du formulerer forskningsspørsmål i kapittel 7. Dette kapitlet henger nøye sammen med kapittel 1 om å finne tema. Mange studenter tror at når de har funnet et tema, har de også et forskningsspørsmål, noe som er feil. Selv om forskningsspørsmålene skal velges innenfor et temaområde, må de utvikles og spesifiseres. De utgjør også bærebjelken i oppgaven. Derfor kan kapittel 1 og 7 godt leses sammen. Siden forskningsspørsmålene i oppgaven henger sammen med valg av metode, har vi valgt å diskutere både metodevalg og hvordan en skal skrive om metodevalg i kapittel 8. Deretter presenterer vi ulike sider ved en god analyse, hvordan beskrive data, betydningen av fortolkning og hvordan kritisk analysere data. Mot slutten av boken tar vi opp skriving av innledning og avslutning samt redigering av oppgaven. I siste kapittel gjennomgår vi den siste fasen med å avslutte arbeidet. Gjennom hele boken tar vi opp etiske aspekter ved oppgavearbeidet.

Det er viktig å være klar over at du ikke må følge boken slavisk for å skrive en masteroppgave. Det er vanlig at studenter begynner i svært

ulike ender av prosessen når de setter i gang med oppgavearbeidet. Du må derfor selv velge i hvilke ende du ønsker å begynne. Hvert kapittel er skrevet slik at du kan gå frem og tilbake i teksten for å finne relevant informasjon uten at du må lese hele boken. Vårt ønske er at du benytter den som en verktøykasse, der du kan finne frem til de temaer du synes er mest relevante for deg. Føl deg fri til å gå frem og tilbake, og bruk den etter ditt behov. All litteratur som er benyttet i boken, er – som vanlig – satt i litteraturlisten bak, med unntak av de eksemplene som er gitt på litteratur i kapittel 5.

Boken er skrevet med henblikk på masterstudenter innenfor samfunnsvitenskap som skriver en masteroppgave. Vi tror imidlertid at studenter på andre nivåer kan ha utbytte av den, så vel som faglærere og veiledere.