1.1 Å søke etter tema

sjekt. Videre er det også vanlig at mange jobber innenfor andre områder enn det de skrev oppgave om. Ofte er en potensiell arbeidsgiver mer opptatt av dine karakterer og din metodiske tilnærming enn av selve temaet du skriver om.

Det finnes også studenter som egentlig ikke er noe særlig interessert i forskning. De drives ikke av nysgjerrighet, men de ser på oppgaven som en dyd av nødvendighet for å få eksamen. Det er tungt og vanskelig å skrive masteroppgave med et slikt utgangspunkt. Gjelder dette deg, bør du prøve å se på arbeidet med oppgaven som en kilde til ny lærdom og innsikt. Kan hende blir du positivt overrasket.

Som vi ser, har studenter svært ulike intensjoner når de begynner arbeidet med å skrive. Det er derfor ikke mulig å gi en oppskrift på hvordan du skal finne et tema. Vi skal imidlertid forsøke å gi deg noen råd som kan være nyttige i denne tidlige fasen.

1.1 Å søke etter tema

Interesse

Hva gjør du dersom du står helt fast og er tom for ideer? Det beste rådet for å komme i gang med å finne et tema til masteroppgaven er å ta utgangspunkt i noe du synes er interessant eller stimulerende. Hva er det du kunne tenke deg å arbeide med og skrive om? Finnes det spørsmål som du ikke vet svaret på, og som du ønsker å bruke tid på å finne ut av? Det å være nysgjerrig og stadig stille spørsmål er altså kvaliteter som kommer godt med når du skal skrive masteroppgave. Det er liten sjanse for at oppgaven din blir god dersom du ikke har interesse for temaet.

Samfunnsmessige problemer eller konflikter

En mulig måte å finne frem til et interessant tema på kan være å ta utgangspunkt i spesielle samfunnsmessige problemer eller konflikter. Ifølge sosiologen Vilhelm Aubert (1972, 194), bør utgangspunktet for samfunnsforskning være et problem som vekker nysgjerrigheten. Selv om forskningsspørsmål kan ha mange kilder, mener Aubert at en vitenskap bør få sine spørsmål utenfra, det vil si fra kilder utenfor selve forskningsmiljøet. Dersom du ser på ulike temaer forskningen har vært opptatt av, vil du se at den ofte er inspirert av det som skjer i samfunnet. Dette gjelder ikke bare samfunnsvitenskapene, men også

humanistiske og naturvitenskapelige fag. Det finnes mange eksempler på dette. Et eksempel er koronaepidemien våren 2020, der det blir gjort mye forskning innen mange naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelig fag for å finne ut dens opphav, utbredelse, hvordan en skal forhindre den, og dens effekt på verden, ulike land, grupper og individer. Et annet eksempel er temaområdet innvandring, som studeres av forskere og studenter innen ulike fag. En student i samfunnsøkonomi, for eksempel, analyserte hva som kjennetegner østeuropeiske innvandrere til Norge som velger å migrere ut av landet (Rusin 2018). En student i sosiologi studerte hva statsborgerskap betyr for innvandrere til Norge fra Afghanistan, Russland og Somalia (Birkvad 2017). En annen student i sosiologi undersøkte den kurdiske diasporaen i Norge og sammenliknet kurdere med bakgrunn fra Iran, Irak, Syria og Tyrkia (Taimouri 2017). Og en student i sosialantropologi gjorde en etnografisk studie av vold, makt og migrasjon i en meksikansk grenseby, der det bor migranter fra ulike deler av det amerikanske kontinentet (Panayiotou 2018).

Et annet eksempel på at forskningen er preget av samfunnet, er interessen for religiøs vold som vokste blant statsvitere, sosiologer, medieforskere, historikere, religionshistorikere og teologer etter angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001. Interessen for dette temaet fortsatte i og med etableringen av Den islamske staten (IS) i Irak og Syria i 2013 og kampen mot den. Terrorhandlingene i Oslo den 22. juli 2011 resulterte også i ny forskning. På Universitetet i Oslo ble det i 2016 opprettet C-REX Senter for ekstremismeforskning, som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX 2020). Flere studenter har skrevet oppgaver om dette temaet. Et eksempel er en oppgave i statsvitenskap som sammenliknet den høyreekstreme bevegelsen Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge, Sverige og Finland (Janssen 2019). Og en oppgave i kriminologi tok for seg hvilke oppfatninger deltakere i en anti-muslimsk Facebook-gruppe har om islam, samfunn og muslimer, og hvordan de forholdt seg til kontroll av hatefulle ytringer mot muslimer på nett (Vasaasen 2017).

Klima er også et tema flere studenter skriver om. Et eksempel er en oppgave i psykologi om betydningen av sosial påvirkning for spredningen av elbiler i Oslo (Borgwardt og Knutsen 2018). En masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse undersøker arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling i Tromsø-området (Lindquist 2019). Et annet eksempel er en oppgave i samfunnsgeografi som tar