Innledning

I denne boka argumenterer jeg for at mangfold, inkludering og sosial rettferdighet må stå sentralt i all pedagogisk virksomhet. Boka henvender seg først og fremst til lærere og lærerstudenter, men også til alle andre som arbeider med barn og unge. Inkludering og marginalisering berører svært mange, og boka kan være av interesse for foresatte og alle som er engasjert i slike spørsmål.

Pedagogisk nærvær er en metafor som er blitt utviklet gjennom et langt liv som lærer og forsker. Det sammenfatter hva jeg har kommet til å oppfatte som kjernen i det som kan fremme en inkluderende pedagogisk praksis.

Det er blitt stadig klarere for meg at temaet pedagogisk nærvær og inkludering, i likhet med livet, ikke kan behandles uten å se på spenningene i de sosiale relasjonene, i kreftene som virker inkluderende og ekskluderende, og i lys av motsetninger og konflikter. Det levende nærværet kan ikke tenkes uten i samspill med den dynamikken som finnes i de mange virkelige situasjonene skolens lærere og elever blir stilt overfor. Nærvær og fravær, harmoni og konflikt, kaos og orden, trygghet og usikkerhet, inkludering og ekskludering er uløselig sammenvevd og utgjør til sammen det stoffet som er nødvendig for å bidra til endring på bred front.

Pedagogisk nærvær innebærer danning som lærer, noe som «er noe annet og mer enn å besitte kunnskaper. Det handler om klokskap og det gode skjønn, om innsikt og dømmekraft. Det er noe man både leser og lever seg til, mest det siste»1 . Hva nærværet skal bety i profesjonell sammenheng, må utvikles gjennom en bevisst kritisk praksis. I tråd med dette veksler boka mellom teoretiske overveielser og beskrivelser hentet fra virkeligheten. Det gir et grunnlag for å se flere sider ved det å være en nærværende lærer og betydningen av det for en inkluderende praksis. Både lærere og elever oppfattes som aktive i å foreta valg og skape mening. De er i hver sine posisjoner stilt overfor mulighetene og hindringene i livet sitt.

1 Eidsvåg, 2000, s. 10.