Inkluderingsbegrepet i norsk utdanningspolitikk

barnas behov gjennom en barnesentrert pedagogikk. Videre står det at vanlige skoler med en inkluderende praksis er det mest effektive midlet for å bekjempe diskriminerende holdninger, utvikle tolerante nærmiljøer og et inkluderende samfunn, samt å oppnå at alle barn får opplæring. Det er tale om et dokument som har hatt og fortsatt har stor innflytelse på skolepolitikken, særlig den politiske retorikken, i mange land.

Inkluderingsbegrepet har utviklet seg etter 1994, gjennom internasjonale fora og særlig ved UNESCOs fortsatte engasjement. I 2009 ga UNESCO ut Policy guidelines on inclusion in education. FN-utnevnt spesialrapportør dr. Bengt Lindqvist (2009) formulerte grunnlaget for disse retningslinjene på forsiden i rapporten:13 «Alle verdens barn og unge med sine individuelle styrker og svakheter, med sine håp og forventninger, har rett til utdanning. Det er ikke våre utdanningssystemer som har rett til en bestemt type barn. Derfor må et lands skolesystem tilpasse seg for å møte behovene til alle sine barn.» Inkluderingsbegrepet er derfor i internasjonal sammenheng forstått bredt som en prosess som involverer forandring av utdanningsinstitusjonene, barnehager og skoler, slik at de kan ivareta alle barn.

I 2020 er det publisert rapporter i UNESCO-regi som går langt i å understreke at inkludering skal bety én skole for alle, der skole betyr vanlige skoler og alle betyr alle. 14 Norge har ennå ikke innført en slik inkluderingspraksis.

Inkluderingsbegrepet i norsk utdanningspolitikk I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er inkludering definert som:

«Inkludering i barnehage og skole handler om at alle barn og elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet. De skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydningsfulle, og at de får medvirke i utformingen av sitt eget tilbud. Et inkluderende fellesskap omfatter alle barn og elever.» 15

Det erkjennes at elevene er forskjellige og har ulik bakgrunn, erfaringer og interesser. De skal føle seg trygge ut fra egne forutsetninger og medvirke i beslutninger om det som angår dem. Det sies samtidig at noen elever får sitt tilbud i spesialskoler eller -klasser, og at mange føler større tilhørighet der. Målet er imidlertid at «alle barn og elever skal kunne oppleve god tilrettelegging og inkluderende fellesskap i ordinære tilbud».16

13

14 15 16 UNESCO, 2009, http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/unescos_new_ policy_guidelines_on_inclusion_in_education/. UNESCO, 2020. Meld. St. 6 (2019‒2020), s. 11. Meld. St. 6 (2019‒2020), s. 12.