LÆREREN MØTER CHATGPT
universitetsforlaget
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023
ISBN 978-82-15-07019-3
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag: Ellen Lorenzen
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Aksell AS
Boken er satt med: Minion Pro 11/14
Papir: 90 g Amber Graphic
NO - 1470
Innhold Forord ......................................................... 13 Kapittel 1 Læreren møter ChatGPT ......................................... 15 Undervisning i endringenes tidsalder ............................ 15 Kontinuitet og endring i lærerens arbeidssituasjon ................. 21 Bokens formål ................................................ 26 Vil læreryrket deprofesjonaliseres? .............................. 28 De klassiske særtrekkene ved god undervisning ................... 29 Oversikt over de resterende kapitlene i denne boken ............... 34 Kapittel 2 Læring i grensesnittet mellom elev og teknologi ..................... 42 Introduksjon ................................................. 42 Elev + teknologi gir utfordringer og muligheter ................... 43 Menneskets mentale arkitektur: sansning, arbeidshukommelse og langtidshukommelse ........................................ 51 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 59 Kapittel 3 Lærestoffet kan være vanskelig. Reduser derfor lærestoffets kompleksitet .................................................... 62 Introduksjon ................................................. 62 Elementinteraktivitet .......................................... 63 Lærestoffets egenart ........................................... 65 Forkunnskapenes betydning for elementinteraktivitet .............. 66 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 69
6 Innhold Kapittel 4 Finn ut hva elevene kan, og ta utgangspunkt i det når du underviser .. 73 Forkunnskapens betydning ..................................... 73 Skjema, skript og mentale modeller .............................. 74 Begreper og sammenhenger mellom begreper ..................... 76 To sentrale begreper: overføring av læring og dybdelæring .......... 78 Implikasjon: Gå fra det kjente til det ukjente! ..................... 81 Kapittel 5 Suksessiv fordypning: Kombiner steg for steg-tilnærming med helhetsoversikter ................................................ 86 Introduksjon ................................................. 86 Å velge ut en sekvens av innhold ................................ 86 Steg for steg-strategien og dens opphav i Blooms taksonomi ........ 87 Forenkling ................................................... 92 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 92 Kapittel 6 Velg et godt strukturert innhold for undervisningen! ................ 95 Kan undervisning planlegges? .................................. 95 En undervisningsøkts oppbygning............................... 97 Lærestoffanalyse .............................................. 98 Slik kan du planlegge undervisning .............................. 99 Tilpasset opplæring og adaptiv teknologi ......................... 102 Arbeidsplaner i masseutdanningens tidsalder ..................... 104 Spesialundervisning: Er ChatGPT et nyttig verktøy? ............... 105 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 106 Kapittel 7 Lærestoffet må konkretiseres ..................................... 108 Introduksjon ................................................. 108 Ohms lov og radiatorsystem som analogi ......................... 110 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 112
7 Innhold Kapittel 8 Utnytt undervisningsmetodenes komparative fordeler .............. 114 Undervisningsmetoder ........................................ 114 Forskningens betydning for lærerens valg av undervisningsmetoder ......................................... 115 Pedagogikk – et polarisert fagfelt ................................ 117 Konsentrer deg om det fundamentale ............................ 118 Implikasjon: Velg en god sammensetning av undervisningsmetoder ......................................... 118 Kapittel 9 Skap flyt i overgangene mellom undervisningsmetodene, men også fremdrift .............................................. 122 En undervisningssekvens består av ulike komponenter ............. 122 Taktikker i valg av undervisningsmetoder ........................ 122 Tid anvendt i undervisning ..................................... 123 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 124 Kapittel 10 Du må forklare lærestoffet slik at elevene forstår .................... 126 Eksplisitt forklarende undervisning i klasserommet ................ 126 Verbal og ikke-verbal kommunikasjon ........................... 127 Strukturert og dialogbasert forklaring av lærestoff ................. 128 Kommuniser med hele kroppen ................................. 130 Bruk tavla effektivt ............................................ 131 Omvendt undervisning («flipped classroom») ..................... 133 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 136 Kapittel 11 Utnytt samarbeidslæringens muligheter i undervisningen ............ 139 Introduksjon ................................................. 139 Skap rammer for en kollektiv arbeidshukommelse i gruppeprosessen .............................................. 140 Hvordan kan elever bruke ChatGPT når de jobber sammen om en gruppeoppgave? ........................................ 142
8 Innhold Oppgavekompleksitet, gruppestørrelse og gruppedynamikk ......... 147 Overlappende utviklingssoner i gruppeprosesser .................. 149 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 152 Kapittel 12 Skap gode diskusjoner ........................................... 156 Å skape meningsfulle diskusjoner i klasserommet ................. 156 Samtaleregler ................................................. 158 Ulike samtaletyper ............................................ 159 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 161 Kapittel 13 La elevene løse oppgaver ......................................... 170 Introduksjon ................................................. 170 Bruk gjennomarbeidede eksempler som informasjonsmateriale før elevene løser oppgaver med økende progresjon ................. 172 Benytt oppgaver som krever tenksomhet og logiske slutninger ....... 173 Bruk flervalgsoppgaver som sjekker om elevene forstår ............. 175 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 177 Bruk adaptive læringsverktøy som trener opp elevenes ferdigheter ... 179 Kapittel 14 Gi passende læringsstøtte når elevene utforsker ..................... 184 Læringsvitenskap som fagområde ............................... 184 La elevene utforske læringsressurser og læringsmaterialer .......... 186 Kognitiv aktivisering gjennom å oppdage, utforske og løse problemer.................................................... 187 Elevaktiv undervisning ........................................ 191 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 194 ChatGPT og intensjonene i læringsvitenskapene .................. 198
9 Innhold Kapittel 15 Utnytt teknologienes muligheter der det er fornuftig ................ 199 Introduksjon ................................................. 199 Digitale læringsplattformer ..................................... 201 La elevene bruke digital teknologi interaktivt på måter som fremmer læring ............................................... 202 Vær bevisst på skillet mellom synkron og asynkron nettkommunikasjon ........................................... 203 Utdanningsteknologi anvendt i skolen ........................... 204 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 206 Kapittel 16 Legg til rette for tverrfaglig undervisning der det er fornuftig ......... 210 Skolefaglighet og tverrfaglighet ................................. 210 Kan chatboter være nyttige for arbeid med tverrfaglige oppgaver? .... 215 Kapittel 17 Stimuler elevenes bruk av læringsstrategier ......................... 219 Introduksjon ................................................. 219 Hukommelsesstrategier ........................................ 220 Strukturstrategier ............................................. 225 Utdypningsstrategier .......................................... 226 Kontrollstrategier og metakognisjon ............................. 227 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 228 Kapittel 18 Gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger .................... 230 Introduksjon ................................................. 230 Kan chatboter sette riktige karakterer på elevbesvarelser? ........... 231 Elevenes rett til å få tilbakemeldinger ............................ 231 Læringsfremmende tilbakemeldinger fra læreren .................. 235 Læreren som betydningsfull voksenperson for elever ............... 244 La elevene vurdere hverandres læringsarbeid ..................... 244 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 246
10 Innhold Kapittel 19 Skap ro og orden i klasserommet .................................. 248 De kampene du velger å ta, må du vinne ......................... 248 Lærerautoritet ................................................ 250 En lærer må kunne kommunisere på en overbevisende måte ........ 252 Elevmedvirkning ............................................. 254 Befest sosiale normer i klasserommet som bidrar til ro og orden ..... 254 Skap incitamenter som fremmer ro og orden ..................... 257 Belønning som forsterker ønsket atferd .......................... 261 Kritikk av behavioristiske teknikker i klasseledelse ................. 262 Skolens aktivitetsplikt når eleven ikke har det trygt og godt ......... 262 En lærer må forhindre trakassering og mobbing ................... 263 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 265 Kapittel 20 Skap gode relasjoner til elevene og mellom elevene .................. 268 Det varmblodige perspektiv .................................... 268 Autoritativ klasseledelse........................................ 270 Å bygge en kultur i klasserommet for å forhindre utstøting. . . . . . . . . . 270 Læreren må opptre emosjonelt støttende ......................... 271 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 271 Kapittel 21 Gi uttrykk for tydelige forventninger overfor alle elever .............. 274 Introduksjon ................................................. 274 Læringstrykk ................................................. 275 Kommuniser akademisk optimisme på elevenes vegne ............. 276 Implikasjoner for lærerens arbeid ............................... 277
11 Innhold Kapittel 22 Læreren møter ChatGPT: Hvor går veien videre? ................... 278 Visjoner om fremtiden ......................................... 278 Skolens konfliktfylte dilemmaer i en høyteknologisk tid ............ 281 ChatGPT og lærerens arbeid .................................... 284 Referanser ...................................................... 287 Stikkord ........................................................ 310
Forord
Ideen om kunstig intelligens har eksistert i lang tid, men 2023 ble et gjennombruddsår for ChatGPT. Denne teknologiutviklingen har skapt både begeistring og bekymring. I dagens teknologidrevne verden har generativ kunstig intelligens allerede forvandlet ulike områder av samfunnet. Med ChatGPT er lærere kastet ut i et nytt eksperiment: Hvordan skal de forholde seg til den raske utviklingen innenfor kunstig intelligens? Utviklingen skaper utfordringer for lærere over hele verden, samtidig som den har åpnet for nye muligheter.
Skolens ansatte har ikke hatt tid til å reflektere over hvordan lærere skal forholde seg til de mulighetene og utfordringene som teknologier som ChatGPT gir. Denne boken er skrevet for lærere og lærerstudenter som ønsker å ta et strategisk grep om de mulighetene og utfordringene denne teknologiutviklingen skaper i skolen. Læreryrket har en nøkkelrolle i å forme fremtidens generasjoner, og det er avgjørende å forstå hvordan teknologien kan samarbeide med lærerne for å forbedre læringsprosessen.
I mange yrker bidrar teknologiutvikling til at arbeidet blir lettere å utføre. Dette gjelder ikke nødvendigvis for skolesektoren, siden det er en prinsipiell forskjell mellom teknologibruk som fører til effektive resultater og teknologi som skal støtte elevenes læringsprosess. I skolen er det selve læringen som er viktig for elevene, ikke teknologiens produktivitetsfremmende gevinster. Gjennom skolegang og videre utdanning skal elever og studenter lære et innhold som kan gi dem langsiktige og avanserte kunnskaper og ferdigheter.
Denne boken gis ut på et tidspunkt der forskningen om bruk av ChatGPT og tilsvarende teknologi i skolen fortsatt er meget begrenset. Fremtidig forskning kan vise seg å bli nyttig, men lærerens skjønnsmessige vurderinger av hvordan ChatGPT bør brukes, må fortsatt være det viktigste. Boken er skrevet for å stimulere lærere til å tenke over hvordan denne nye teknologien kan styrke
læringsprosesser, samtidig som den også peker på hva som kan hemme læring. Det gjelder å utnytte teknologiutviklingens styrker og unngå dens fallgruver. Jeg ønsker å rette en takk til Dijana Tiplic-Lunde for å utfordre meg på temaet, samt til Karl Øyvind Jordell, Harald Eriksen, Marianne Fiskaa, Jon Magne Vestøl og medarbeiderne hos Universitetsforlaget for deres innspill og konstruktive kritikk. Det er imidlertid kun forfatteren som står til ansvar for det som står i denne boken.
Oslo 24.7.2023
14 Forord
Eyvind Elstad
Kapittel 1
Læreren møter ChatGPT
Undervisning i endringenes tidsalder
Aldri noensinne har mennesker opplevd så store teknologiske endringer i sine liv som vi som lever i dag får ta del i (Kissinger mfl., 2021). Og den teknologiske utviklingen fremover vil skje meget raskt. Jeg som skriver denne boken, har vanskeligheter med å se for meg hva som ligger flere tiår foran oss. Men hva betyr den teknologiske utviklingen for lærerens arbeidssituasjon ett tiår frem i tid? Innvarsler teknologiutviklingen kimen til deprofesjonalisering av læreryrket (Winch, 2022)? Spørsmålet er berettiget fordi teknologi har overtatt arbeidsoppgaver i en rekke yrker som tidligere har vært utført av mennesker (Manyika, 2017). OECD anslår i juli 2023 at 27% av jobbene i medlemslandene er i risikogruppen for å bli automatisert som følge av teknologiutvikling (Financial Times, 2023). Samtidig skapes også nye arbeidsplasser når nye teknologiske løsninger utvikles. Den teknologiske utviklingen har gitt vesentlige bidrag til produktivitetsgevinster i arbeidslivet og er en viktig forklaringsfaktor til den materielle velstanden vi opplever i dag. Men teknologiens innvirkning på arbeidsoperasjoner har variert på tvers av ulike sektorer (Hoffman, 2023).
Det synes klart at teknologi kan avlaste en del rutinearbeid som lærere utfører i dag. Dette kan skje på en tilsvarende måte som i mange andre yrker der teknologi har overtatt i større eller mindre grad arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av mennesker. Vil det fortsatt være behov for lærere som møter elever med de kvaliteter som vi hittil har forbundet med god undervisning? Vil endringene i skolen komme hurtig, eller vil de inntreffe gradvis?
Teknologiske muligheter som byr seg frem i dagens situasjon, må lærere forholde seg til ved å ta aktive valg om teknologibrukens hva, hvorfor og hvordan. Denne boken er skrevet for lærere og lærerstudenter som undrer seg over hvordan man kan eller bør møte de raske teknologiske endringene i klasserommet. Det dreier seg om et møte mellom skole og en teknologi som kan justere sin egen aktivitet
– kunstig intelligens (Schiff, 2021, 2022). Her må vi skille mellom regelbasert kunstig intelligens (som svarer bare på det teknologien er programmert til å svare på) og generativ kunstig intelligens. Generativ kunstig intelligens har evnen til å skape nytt innhold (tekster, bilder og lyd) basert på den ledeteksten du skriver inn. ChatGPT1 brukes i denne boken som prototypen på generativ kunstig intelligens.2
Undervisning er en tilsiktet påvirkning fra en person som behersker et profesjonelt håndverk som lærer (Hopmann, 2007). Undervisningens hensikt er at elever skal lære, og påvirkningen skjer ved at det er læreren som anvender teknikker som passer til situasjonen når en elev skal lære et faglig innhold, og når en elev skal mestre livets oppgaver (Biesta, 2014). Denne påvirkningen kan utøves via direkte interaksjoner mellom læreren og elevene, eller mer indirekte ved at skolen gjør læringsressurser tilgjengelig for elevene. Innhold som er tilgjengelig via informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og fysiske bøker, er eksempler på læringsressurser. Det finnes i dag en rekke ressurser som kan være nyttige verktøy i lærerens undervisningsarbeid og verktøy for elevenes selvstendige læringsarbeid. ChatGPT er ett av disse verktøyene.
ChatGPT er en chatbot, en form for programvare som er designet for å simulere en samtale med mennesker gjennom tekst, bilde eller tale. Den bruker kunstig intelligens og en stor database med informasjon for å forstå og svare på brukernes spørsmål. Begrepet kunstig intelligens henspiller på datamaskiners evne til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Innenfor dette kunnskapsfeltet refererer begrepet språkmodell til en type kunstig intelligens som er spesialisert på å generere tekst eller tale. Språkmodeller har eksistert i mange år, men det er særlig i de siste årene at utviklingen av språkmodellene har skutt fart. Eksempler på språkmodeller er ChatGPT, Bard og Llama 2 som bygger en egenskap som kalles «transformer»-arkitektur (introdusert av Vaswani m.fl. 2017): Språkmodellene fanger opp at forholdet mellom to ord i en setning ikke bare avhenger av de to ordene, men også av de ordene som kommer før og etter dem.
1 ChatGPT er en forkortelse for «Chat Generative Pre-trained Transformer».
2 Google har lansert en konkurrerende chatbot kalt Google Bard. Den ble tilgjengelig i Norge 13. juli 2023. Videre har Alphabet utviklet et verktøy med kunstig intelligens som kan brukes til å kladde tekster i Google Docs, mens Anthropic har lansert chatboten Claude 2. En stor mengde applikasjoner med innebygget kunstig intelligens har blitt lansert. Khan Academy (Khanmigo), Microsoft (Bing Chat) og Snapchat har alliert seg med selskapet som har utviklet ChatGPT og tilbyr også chatboter gjennom sine verktøy. Flere leverandører av kunstig intelligens vil trolig komme til. Utviklingen skjer meget raskt.
16
Kapittel 1 Læreren møter ChatGPT
Denne egenskapen baserer seg på det som kalles oppmerksomhetsmekanismer, det vil si mekanismer som lar språkmodellene veie viktigheten av forskjellige ord eller symboler i en setning. Dette hjelper språkmodellene med å fange opp langsiktige avhengigheter og relasjoner mellom ord. Ved å la språkmodellene forhåndstrene på en enorm mengde data, er egenskapen ved å predikere neste ord i en setning blitt forbedret. Etter hvert som språkmodellene blir trent på mer data og oppdatert med enda mer informasjon, vil de kunne bli bedre til å generere nøyaktig og informativ tekst, men Chen m.fl. (2023) som sammenliknet ytelsene til ChatGPT-3.5 og GPT-4 i mars 2023 og juni 2023, fant at kvaliteten på ytelsene kan variere mye over tid.
Når du ber om informasjon som allerede er skrevet i mange dokumenter, kan ChatGPT fungere bra: Mange er blitt forbløffet over kvaliteten på tekster som skapes av ChatGPT. Men noen ganger fungerer teknologien meget dårlig: Sjargongen som brukes i bransjen, er at teknologien «hallusinerer», dvs. at chatboten skaper direkte usannferdige faktaopplysninger.3 Dermed må faktaopplysninger som ChatGPT gir, dobbeltsjekkes mot andre kilder. Man kan ikke i dagens situasjon stole fullt og helt på en chatbot. Derfor er det viktig å ha kritisk kompetanse for å vurdere tekstene. I månedene etter at ChatGPT ble lansert, var det mange eksempler på feil i tekstene som ChatGPT skapte. Men omfanget av feil vil antakelig reduseres ved at teknologien utvikles mer, og at verktøyene blir enda mer kraftfulle.4
ChatGPT-3.5 ble lansert 30. november 2022 og fikk i løpet av kort tid meget stor oppmerksomhet. 13. mars 2023 ble en kraftig forbedret versjon ChatGPT-4 lansert. 22. mars 2023 signerte en rekke fremstående teknologieksperter en erklæring der de påsto at «Avansert kunstig intelligens kan representere en dyp endring i livets historie på jorden og bør planlegges for og administreres med passende omsorg og passende ressurser» (Future of Life Institute, 2023). Teknologien kan også bli utnyttet til onde hensikter og bli en trussel mot hele menneskeheten gjennom selvdrevne og selvutviklende ødeleggelsesroboter, hevdes det (Moraes, 2023). Som respons på dette besluttet firmaet bak ChatGPT, OpenAI, å stoppe arbeidet med en versjon GPT-5 inntil videre.5 Men OpenAI utvider fortsatt potensialet til GPT-4 (blant annet ved å koble det til internett), og andre virksomheter i denne bransjen bygger lignende ambisiøse verktøy og lar systemer med kunstig intelligens
3 På ChatGPTs hjemmeside er det en klar ansvarsfraskrivelse om at den «av og til kan generere feil informasjon» og «produsere skadelige instruksjoner for partisk innhold» (OpenAI, 2023).
4 I GPT-4 er omfanget av feil blitt kraftig redusert.
5 Men ChatGPT-5 forventes å bli lansert i 2024.
17 Undervisning
i endringenes tidsalder
handle på vegne av brukerne. Utviklingen lar seg ikke stoppe. Vi kan forvente oss ytterligere kvalitetsforbedringer, men også nye utfordringer.
Der GPT-3.5 presterte på lavt nivå på en kjent amerikansk eksamen i juridiske fag, presterte GPT-4 i toppsjiktet (dvs. blant de aller beste). Med andre ord er prestasjonsutviklingen enorm på kort tid. Dette kan indikere at treffsikkerheten og kvaliteten på de skolerelevante tekstene som chatbotene lager, vil kunne økes. Hvordan skal skolen forholde seg til ChatGPT og tilsvarende teknologi når elever inviteres til å bruke chatboter i sitt læringsarbeid eller ta snarveier?
Utdanningsdirektoratet (2023) har lansert sin kompetansepakke til lærere, der lærere inviteres til å svare på refleksjonsoppgaver av typen: «(1) Hva er de viktigste utfordringene knyttet til bruk av ChatGPT, ut fra det du nå vet om denne teknologien? (2) Er utfordringene større enn mulighetene? Begrunn svaret ditt.» I denne kompetansepakken er det lærerne som skal «løse» utfordringer som ChatGPT gir skolen ved å snakke sammen i profesjonsfellesskap. Hvor mye hjelp lærerne vil få med å håndtere ChatGPT, er foreløpig uavklart. Flere produkter (for eksempel digitale kurstilbud) markedsfører sine tjenester aktivt overfor de som jobber i skolen. Bøker skrives om temaet kunstig intelligens i skolen. I løpet av kort tid har det kommet en rekke bøker som drøfter potensialet som ChatGPT og annen teknologi kan ha for utdanning. Bøkene lover svært mye: «Elevene dine vil takke deg for det [at du kjøper denne boken]: Begynn jobben med å transformere klasserommet ditt til et dynamisk, engasjerende og svært effektivt læringsmiljø!»6 Jeg kan dessverre ikke love deg det samme. Hovedbudskapet i denne boken er at det du vet om god undervisning, er fortsatt gyldig kunnskap.
Noen av disse nevnte bøkene ser på ChatGPT som en endring som vil forandre svært mye i skolen, eksempelvis at lærebokens tid er forbi (Miller, 2023), at undervisningsmetodene vil måtte endre seg i betydelig grad (Kent, 2023), at undervisningen vil bli enda mer interaktiv gjennom bruk av kunstig intelligens (Fitzpatrick mfl., 2023; Huggard, 2023), eller at lærerens rolleutøvelse vil måtte endres i betydelig grad (Camacho, 2023; Skrabut, 2023). Samlet spår disse nevnte bøkene betydelige endringer for læreres arbeidssituasjon. Flere Facebook-grupper, bloggsider og kurstilbydere har kommet til i debatten om kunstig intelligens i utdanning. Lærere diskuterer ChatGPT. Kanskje vil noe av dette være til nytte?
Kanskje vil noen aktører fristes til å overspille sin nytteverdi?7
6 https://www.amazon.com/ChatGPT-Educators-Assessment-Leveraging-Maximizing/dp/B0BSJD9YYG.
7 Du kan eksempelvis google «ChatGPT for teachers» og finne treff på en rekke kurstilbud som lover mye.
18
Kapittel 1 Læreren møter ChatGPT
ChatGPT er et eksempel på kunstig intelligens som er trent til å forstå maskinskrevne meldinger, og som er i stand til å skape innhold som tilsynelatende er skrevet av et menneske. Hvordan ChatGPT er bygd opp, er en bedriftshemmelighet (men du finner en omtale i OpenAI, 2023). Ettersom kunstig intelligens har eksistert over flere tiår, er ikke chatboter i sine ulike varianter noe fundamentalt nytt, men oppmerksomheten om ChatGPT henger sammen med den forbedrede kvaliteten på verktøyets tilbakemeldinger på spørsmål som stilles. Dette gjør at for eksempel skoleelever ofte kan finne brukbare svar på oppgaver som læreren gir. Men læreren kan også få hjelp til å utføre rutineoppgaver gjennom ChatGPT og annen kunstig intelligens. En amerikansk undersøkelse fra juli 2023 viser at 58 % av lærerne og 54 % av elevene har et positivt syn på generativ kunstig intelligens mens 42 % av elevene og 63 % av lærerne sier at de bruker ChatGPT (Toppo, 2023). Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i februar 2023, og det viser seg at det er en økning i elevenes bruk av ChatGPT fra 33 % februar 2023 til 42 % juli 2023. Med andre ord er det en økende brukstendens. En norsk undersøkelse fra juni 2023 viser at en femtedel (18%) av elevene anvender ChatGPT (Kantar Media, 2023).
ChatGPT er en av de raskeste teknologiendringene som har inntruffet noensinne: I løpet av meget kort tid har den nådd ut til et enormt antall brukere (Hu, 2023). ChatGPT har også fått stor oppmerksomhet i skolene. Derfor kan vi si at vi lever i de raske endringenes tidsalder, og ChatGPT fremstår som det typiske eksemplet på en kraftig teknologisk forbedring. Et av spørsmålene som må stilles, er hvilken betydning generativ kunstig intelligens vil kunne ha for undervisning. I april 2023 ble det nedsatt et utvalg som skal oppsummere kunnskapsgrunnlaget og foreslå tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk, søvn, psykisk helse og læringsutfordringer. Utvalget skal blant annet utrede hva kunstig intelligens betyr for læreres undervisningsarbeid og politikkutforming på nasjonalt og lokalt nivå (Kunnskapsdepartementet & KS, 2023). Å sette ned et utvalg gir utdanningsmyndighetene tid til å endre sine politiske virkemidler for å forholde seg til fenomenet kunstig intelligens. Som ellers i spørsmålet om digitaliseringen av skolen anvendes kunstig intelligens mye raskere enn forskningen på feltet. Det blir helt feil å si at den digitaliseringsbølgen som har møtt norsk skole de par siste tiårene, har vært forskningsbegrunnet. Forskning og regulering ligger etter (Van Dis mfl., 2023).
Denne bokens tittel – Læreren møter ChatGPT – henspiller på den oppmerksomheten som ChatGPT har fått i skolen. Det grunnsynet som preger innholdet
19 Undervisning i
endringenes tidsalder
Kapittel 1 Læreren møter ChatGPT
i denne boken, er at det ikke nytter å stenge ute generativ kunstig intelligens for bruk i skolen (slik eksempelvis Department of Education i New York gjorde fra januar til mai 2023, Rosenblatt, 2023). Er tannkremen presset ut av tuben, går det ikke an å få den tilbake. Skolen som institusjon må finne måter å håndtere generativ kunstig intelligens på. Lærere må tilegne seg kompetanse i hvordan ChatGPT og tilsvarende andre teknologiske nyvinninger kan tas i bruk for å fremme læring, men også forhindre det som hemmer læringsprosessen. Dette omfatter blant annet følgende kompetanser i
• Å lage effektive ledetekster («prompt engineering»), dvs. formulere ledetekster på en slik måte at kunstig intelligens produserer det beste resultatet.
• Å beherske utfordringene som skapes når ChatGPT og andre chatboter brukes i klasserommet og utenfor. Ett eksempel er at elever tar snarveier: Hvordan skal man forhindre det?
• Å holde seg oppdatert på endringer i funksjoner og anvendelser. Eksempelvis ChatGPT og Bard er forskjellige og har ulike styrker og begrensninger. Læreren må ha en oversikt over utviklingen etter hvert som nye programmer utvikles.
• Å veilede elever til å bruke kunstig intelligens i deres selvstyrte læringsprosess, blant annet hvordan elevene kan lære å lage effektive ledetekster, hvordan de kan ta utgangspunkt i analytiske rubrikker (vurderingskriterier) når de skal jobbe med å lese fagtekster, hvordan elever kan bruke kunstig intelligens som forbedringsverktøy når de utarbeider tekster, hvordan eleven kan anvende teknologien på måter som er forenlige med idealet om akademisk integritet, osv. Denne veiledningsoppgaven omfatter også etisk bruk av generativ kunstig intelligens.
Generativ kunstig intelligens kan også gi beslutningsstøtte for læreren. Blant annet omfatter dette følgende kompetanser:
• Å analysere hvilke kunnskapsforutsetninger elevene bør ha for at undervisningen om et emne skal treffe elevens faglige nivå.
• Å lage utkast til en undervisningsplan for en undervisningstime eller en periode.
• Å lage forslag til skolefaglige presentasjoner av lærestoff.
20
Kontinuitet og endring i lærerens arbeidssituasjon
• Å skape rammer for læringsfremmende tilbakemeldinger, herunder å utvikle analytiske rubrikker (vurderingskriterier) som elevene kan bruke i sitt læringsarbeid.
• Å bruke generativ kunstig intelligens til å utvikle informasjon (læringsmateriale) som passer til elevenes kunnskapsnivå eller egnede oppgaver eller løsningsforslag på oppgaver.
• Å bruke generativ kunstig intelligens til å få ideer til oppgaver, kreative ideer til undervisning, forenklinger av komplekst faglig innhold osv.
• Å bruke generativ kunstig intelligens til å utarbeide forslag til informasjonsskriv til elever, foreldre osv.
Generativ kunstig intelligens kan også være nyttig i den direkte interaksjonen med elever ved at teknologien avlaster behovet for at læreren gir umiddelbar tilbakemelding på elevenes spørsmål. Alt dette krever at lærere forholder seg til fenomenet generativ kunstig intelligens ved å tenke strategisk om hvordan man kan utvikle egen kompetanse, men også strategisk bevissthet om ledelse av elevenes læringsprosesser. Løsningen på spørsmålet om hvordan kunstig intelligens bør anvendes i skolen, er det samme for ChatGPT som for andre digitale verktøy i klasserommet: noen ganger bør elevene bruke denne teknologien, og noen ganger bør de arbeide med læringsoppgaver uten tilgang på kunstig intelligens. Løsningen blir den samme som med kalkulatorer: Det er læreren som skal bestemme når elevene får bruke kalkulatorene sine, og når de ikke får det. Det samme gjelder ChatGPT og andre programmer. Det er noen ganger hensiktsmessig å utvikle skriveferdigheter uten teknologisk assistanse og noen ganger med. Her trengs et profesjonelt skjønn for når teknologi skal brukes og ikke brukes.
Kontinuitet og endring i lærerens arbeidssituasjon
Lærere har i de siste tiårene måttet forholde seg til en rekke digitale fenomener som internett, avanserte kalkulatorer, skriveprogrammer med stavekontroll, Google Translate, læremidler med innebygde digitale komponenter, NDLA og Wikipedia, idéen om at hver elev skal ha sin digitale enhet, sosiale medier som er tilgjengelige på skolens område, og mye annet som elevene har tilgang til
21
via sine mobiltelefoner. Lærere har måttet lære å leve med denne kontinuerlige utviklingen av teknologiske applikasjoner samt tenke kritisk på hvordan man ønsker å håndtere applikasjonene i undervisning. Slik er det også med generativ kunstig intelligens.
I tillegg til teknologiske endringer har andre endringer også skapt (og vil skape) nye rammebetingelser for undervisning: endring fra ordningen med eksamen uten hjelpemidler til eksamen med ulike typer hjelpemidler (inkludert forberedelsesmuligheter), utprøving av langtidsoppgaver istedenfor eksamen på videregående skole (2024), anvendelse av programvare for webkonferanse (Zoom, Teams osv.) under nedstengning av skoler og så videre. Alt dette og mere til er eksempler på at skolers virksomhet er preget av endringer. Likevel er det et hovedtrekk av skolers virksomhet er preget av kontinuitet. Skulle elevers foreldre sitte på bakerste benk og observere sine barns undervisning, vil mye av det som skjer i dagens klasserom være gjenkjennelig til tross for en rekke teknologiske endringer. Interaksjonene mellom elever, lærere og kunnskapsrepresentasjoner (mer om det senere) preges av dynamisk konservatisme (Cuban, 2023b).
Denne konservatismens fremste kjennetegn er lærernes behov for operativ kontroll i det arbeidet de gjør som lærere. Den konservative tendensen ser man i interaksjonsmønstrene. Det jeg her skriver, er ikke ment som en kritikk av lærere.
Året 2023 ble det året da generativ kunstig intelligens for alvor slo igjennom som fenomen. Denne teknologien er ikke utviklet for pedagogiske formål, men skoler må forholde seg til fenomenet. Dersom vi betrakter klasserommet som et slags økosystem8 der alt henger sammen med alt, vil ChatGPT som verktøy utgjøre én komponent i dette økosystemet. Men denne nye komponenten vil kunne påvirke de andre komponentene i økosystemet: elevers læringsarbeid (inkludert leksearbeid), læreres undervisning, læremidler og læringsmaterialer som tilbys, og så videre. Kjernen i økologisk teori som anvendes for å analysere klasserommet (Doyle, 2013), er idéen om gjensidige forbindelser og samspill mellom ulike komponenter i klasserommet. Denne teorien tar i betraktning den komplekse samhandlingen mellom skolens aktører og faktorer som ellers påvirker
8 Et økosystem er et samspill mellom levende organismer og deres miljø. I klasserommet er de levende organismene elevene og læreren. Miljøet er klasserommets fysiske omgivelser. Elevene og læreren samhandler med hverandre og med miljøet på mange måter. Elevene lærer av læreren og hverandre, og de lærer også av miljøet. Læreren hjelper elevene å lære, og læreren lærer også av elevene og miljøet.
22
Kapittel 1 Læreren møter ChatGPT
Kontinuitet og endring i lærerens arbeidssituasjon
læringsmiljøet. Lærer og elever er intensjonale aktører, digitale enheter er verktøy, mens programvaren og den digitale infrastrukturen er fysiske gjenstander for interaksjon mellom menneske og teknologi.
Også skolens institusjonelle ramme vil kunne ha vesentlig betydning for hvordan aktørene forholder seg til hverandre. En endring fra eksamen under kontrollerte betingelser til innlevering av langsvar uten kontrollerte betingelser vil for eksempel kunne ha stor betydning for hvordan elever forholder seg til skolens forventninger og skolens institusjonelle innretning. En slik endring vil kunne bety at elevens flid, innsats og talent er av mindre betydning enn hvilke ressurser (i bred forstand) eleven har tilgang på. Tilgang på chatboter er bare en faktor i dette samspillet.
Generativ kunstig intelligens som verktøy for skriving
Eksperimentelle studier viser at bruk av ChatGPT kan bidra til å både øke produktiviteten i skrivearbeid og øke kvaliteten på det skriftlige produktet som blir resultatet av anvendelsen (Noy & Zhang, 2023). ChatGPT har derfor et potensial som funksjonell forbedring9 dersom verktøyet brukes fornuftig. Vi kan heller på prinsipielt grunnlag ikke utelukke funksjonell forverring. De som var med i den nevnte studien, var yrkesutøvere som arbeidet med tekstproduksjon i sitt daglige arbeid (som arbeidet med å skrive rapporter, markedsføringsplaner, pressemeldinger, osv.).
Når elever bruker generativ kunstig intelligens som skriveverktøy, kan verktøyet anvendes i en gjentagende (iterativ) prosess (Kuhnke mfl., 2023). Eleven kan bruke ChatGPT som et verktøy for idedugnad i skriveprosessens startfase. Den teksten som chatboten produserer, kan så redigeres og forbedres ved at eleven forsøker å finne sitt eget genuine uttrykk for tanker gjennom ordvalg, argumentasjonslogikk, retoriske virkemidler og det utvalget av faktainformasjon som eleven mener hører med i en tekst. På denne måten kan eleven prege teksten med sin egen personlige uttrykksmåte. I en iterativ skriveprosess gjentas denne aktiviteten flere ganger (med tilbakemelding fra hver iterasjon som brukes til å forbedre resultatet). Det er her ChatGPT kan brukes for å forbedre en tekst. For eksempel kan ChatGPT identifisere feil i grammatikk, stavemåte og syntaks.
23
9 En funksjonell forbedring er en forbedring som gjør en prosess mer effektiv.
ChatGPT kan også foreslå forbedringer av klarhet, nøyaktighet og hvordan en tekst kan virke mer overbevisende. Be chatboten om å streke under endringer som den foreslår. Dermed kan eleven studere og overveie de endringene chatboten foreslår. Med andre ord kan kunstig intelligens brukes til å gi tilbakemelding på elevens tekst, foreslå forbedringer til dette førsteutkastet og dermed utvikle kvaliteten i tekstutkastene.
Etter at eleven har tatt i bruk disse tilbakemeldingene, kan ChatGPT brukes på nytt for å gi ytterligere forbedringsforslag. Dette fortsetter til eleven er fornøyd med resultatet. For at det skal skje læring, må eleven reflektere over endringene i produksjonsprosessen. En iterativ skriveprosess med bruk av ChatGPT kan dermed være en effektiv måte å forbedre skriveferdighetene på. Som lærer i skriving bør du vise elevene hvordan en slik chatbot fungerer, hva dens styrker og svakheter er, og hvordan elevene selv kan bruke en chatbot. Noen programmer (for eksempel Bard) kan også hjelpe elevene med å finne og anvende adekvate kilder. Teksten som eleven skriver, kultiveres gjennom hver versjon som utvikles. Chatboten vil da brukes som skriveverktøy. For læreren vil det være nyttig å få innblikk i læringsprosessen ved å lese over tilbakemeldingene eleven har fått fra chatboten i arbeidet med teksten. Dermed kan eleven dokumentere hvordan eleven har samarbeidet med chatboten for å utvikle en konkret tekst.
En elev som bruker teknologien for å fremme sin egen læringsprosess, kan vi her kalle en vitebegjærlig elev. En elev som bruker teknologien til å slippe unna med minst mulig innsats for maksimalt utbytte (i form av karakter), kan vi kalle en kalkulerende elev. Disse to begrepene anvendes her som idealtyper. Idealtyper er tankens verktøy for å analysere og forstå virkeligheten. Dette gjør man ved å forenkle komplekse sosiale fenomener til deres mest karakteristiske trekk. Kan hende vil du finne trekk ved elever som minner om et blandingsforhold mellom disse idealtypene? Det finnes evidens for å kunne si at et slikt blandingsforhold er utbredt blant elever (Kirk-Johnson mfl., 2019).
Elever med en kalkulerende innstilling til læringsarbeidet vil lett ta snarveier når de bruker digitale verktøy. Elever kan for eksempel kopiere og lime inn informasjon fra en chatbot eller internett uten å oppgi kildene sine. Elevene kan også bruke hjelpemidler som Google Søk eller Quizlet for å få svar på spørsmål som kopieres inn i egen tekst. Dermed kan elever unngå å tenke kritisk eller løse problemer med aktiv tankeinnsats. Det er også mulig å kjøpe seg tjenester fra virksomheter som lager ferdige tekster for elever mot betaling. Når det skjer, blir
24
Kapittel 1 Læreren møter ChatGPT
Hvordan vil fremveksten av kunstig intelligens påvirke læreryrket?
Den raske utviklingen innenfor kunstig intelligens har ført til utfordringer for lærere over hele verden, samtidig som den har åpnet opp nye muligheter for elever og lærere.
ChatGPT ble ikke utviklet for pedagogiske formål, men skolen og lærerne må forholde seg til at teknologien finnes. Det sentrale spørsmålet er hvordan generativ kunstig intelligens kan anvendes til pedagogiske formål. Hvilke konsekvenser har teknologiens eksistens for lærerens undervisning og elevenes læringsarbeid? Denne boken drøfter hvordan generativ kunstig intelligens kan anvendes i skolen. Boken tar utgangspunkt i klassiske karakteristika ved god undervisning og drøfter muligheter og begrensninger som generativ kunstig intelligens gir for lærerens arbeid.
Boken er skrevet for lærere og lærerstudenter som ønsker å ta et strategisk grep om de mulighetene og utfordringene ChatGPT og teknologiutviklingen skaper i skolen. Læreryrket har en nøkkelrolle i å forme fremtidens generasjoner, og det er avgjørende å forstå hvordan teknologien kan samarbeide med lærerne for å forbedre læringsprosessen.
Forfatter Eyvind Elstad er professor i didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
ISBN 978-82-15-07019-3
