forord

Helt siden vi i redaksjonen begynte å snakke sammen om denne boka, har vi hatt et ønske om å få til en bok som tar for seg barnevernets beslutninger i lys av relevante empiriske data og et tverrfaglig teorigrunnlag. Denne reviderte utgaven av boka som først ble utgitt i 2016, er oppdatert etter lov om barnevern av 2021 som trådte i kraft 1. januar 2023. Boka er også oppdatert med ny forskning. Både nasjonalt og internasjonalt er forskningsaktiviteten om de temaene vi tar opp, stor og økende.

Siden første utgave har det også skjedd endringer i samfunnsbildet som innvirker på barnevernets beslutninger. For eksempel stilles det tydeligere krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er høye forventninger til barns og voksnes medvirkning i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også noen av de konsekvensene som dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og det normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Et hovedmål med boka er å sette søkelys på forholdet mellom overordnede idealer og teoretiske prinsipper for barnevernet på den ene siden og den virkeligheten som gjenspeiles i forskning som har vært tett på barnevernets praksis, på den andre. Barn, foreldre, samarbeidspartnere og samfunnet trenger et barnevern og ansatte som har kunnskap om og kan gjennomføre profesjonelle beslutningsprosesser. Vi tror at barnevernet kan bli både bedre og mer effektivt av å lære om ulike sider ved disse prosessene.

Boka benytter kritiske perspektiver fordi vi mener at det gir et konstruktivt og meningsfylt bidrag til barnevernets beslutningsarbeid. Når det skrives eller snakkes om barnevern i allmennheten, i tradisjonelle medier, i sosiale medier eller på nærbutikken, er det ofte barnevernets beslutninger det dreier seg om. Barnevernet har gjort for mye eller for lite. Enkeltsaker diskuteres uten å kontekstualiseres, og gjennom disse fortellingene står barnevernet i fare for å demoniseres. Vårt utgangspunkt er at vi kan lære noe av både «gode» og «dårlige» beslutninger. Derfor har vi lagt vekt på å knytte forskningsbaserte eksempler til teorier om barnevernets beslutningsarbeid. Forfatternes forskningsfunn og annen empiri eksemplifiserer poengene som kapitlene omhandler.

Vårt ønske er at mer av kunnskapen som har kommet ut av forskningen, skal nå en bred målgruppe. Den kan være aktuell for studenter som utdannes til å jobbe innenfor barnevernsfeltet, for ansatte i praksisfeltet, forskere, politiske beslutningstakere og andre som er interessert i barnevernets beslutninger.

Stor takk til Universitetsforlaget som har gitt oss denne muligheten til å nå ut til en stor leserkrets, og til forlagsredaktør Wenche Bjørnebekk som har vært en viktig og oppmuntrende samarbeidspartner og tilrettelegger.

Bergen og Trondheim, mars 2023

Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan