Full aktivitet under vann: Til høyre er Bruno Vellutini i full aktivitet på Sars-senteret. Han er medlem av Hejnols forskningsgruppe. FOTO: SARS SENTERET OG EIVIND SENNESET
« Vi kravlet rundt blant sandkorn i sjøen for 560 millioner år siden. »
som komplekse dyr vi finner på jorden i dag. Likevel har den kun ett hull til spising og avføring, som enklere forhistoriske dyr som anemoner og maneter. Denne blandingen av eldre og yngre utviklingstrekk tyder på at flat ormer står i en mellomfase mellom maneter og mer komplekse virveldyr som fluer, katter og mennesker. Ifølge Hejnol er det et tegn på at den har samme stamfar som mennesket. – Disse trekkene betyr at også vi kravlet rundt blant sandkorn i sjøen for 560 millioner år siden, sier Hejnol, med et smil. En gang i tiden da vår felles forfar utviklet seg delte den seg etter hvert i to grener. Én som består av dagens
flatormer og en annen med andre dyr, som mennesker.
Våre evolusjonære røtter Dette var iallfall den gjengse teorien fra 1990-tallet og frem til 2011, da et internasjonalt forskerteam konkluderte med at flatorm og mennesker ikke har samme stamfar, ved hjelp av nye RNA-analyse og alternative måter å utføre testene på. – Som følge av dette, mistet flat ormen sin posisjon som nøkkeldyr i evolusjonshistorien for en stund. Den ble redusert til en mindre vellykket skapning i utviklingsøyemed, på samme gren som oss mennesker. Den nye stamfaren måtte ha vært mye yngre og mer kompleks skapning enn
den opprinnelige, forteller Hejnol. Funnet førte til mye vitenskapelig tvil, deriblant fra Hejnol. Han mener at den alternative utviklingsrekkefølgen er et resultat av at forskerne utelot viktige data i sine analyser. Dersom de andre forskerne hadde rett, måtte børstemakken ha utviklet seg fra en stamfar med et sentralnervesystem, tarmsystem, munn og anus. – Hvis disse forskerne hadde rett, hadde vi mistet en svært informativ dyregruppe, som hjelper oss med å forstå utviklingen av organer, sier Hejnol, som mener at han nå har tilbakeført flatormen til sin opprinnelige plassering på evolusjonstreet. En gang for alle.
Uib-Magasinet.
9