UiB-intervjuet | gro therese lie
Q: Hva er den største utfordringen du har møtt? A: Akademia har hatt liten respekt for å sette sammen kompetanseområder. Det er helt nødvendig for å løse en pandemi som hiv og aids.
Hender og føtter og hode og hjerte Intervjuet: Gro Therese Lie I snart 30 år har Gro Therese Lie jobbet med hiv og aids, fra rusmiljøer i Skandinavia til afrikanske land hvor hun kunne opprette kontakt uten et ord. Bare én gang har hun fryktet for livet.
I
1983 fantes det i praksis ikke hivtester. En ung mann kommer inn på kontoret til den Nordiske oppsøkende hjelpetjenesten på Halmtorvet i København, og spør etter Gro Therese Lie. Lie jobber i byen med norske ung dommer i risikosonen, men det tar noen øyeblikk før hun kjenner igjen den radmagre mannen med de åpne sårene. – Han var ubalansert og veldig ulykkelig. På et tidspunkt ble han helt desperat og begynte å slenge tele foner og telefonkataloger i veggene, før han kastet seg rundt skuldrene
16
Uib-Magasinet.
mine og begynte å gråte, forteller Gro Lie. Etter å ha ordnet en overnattings plass for den unge mannen og avtalt å følge ham opp dagen etter, kommer hun tilbake til kontoret og et telegram fra norske helsemyndigheter som kan oppsummeres: Dødssyk pasient på rømmen. Kom ikke nær ham. Livsfare. – Da ble jeg redd. Avisene hadde skrevet om en spesiell sykdom blant homofile i San Fransisco, og som narkoman, gutteprostituert og homofil var gutten i høyrisikosonen. Lie bestilte forskningslitteratur om hiv, men det skulle ta ukesvis før den kommer i posten. I mellomtiden
tenker hun på tenåringsdøtrene sine, og på faren som hadde vært klippen i livet hennes under oppveksten, som døde da han var 45. – Jeg var femten da han fikk kreft, og atten da han døde. Hele gymnastiden min var preget av sykdommen hans. Du har ingen garanti for at livet holder. Jeg var veldig redd for at nå var det min tur til å dø fra barna mine, sier hun.
Hysterisk hiv-frykt Ventetiden føltes som en evighet. Gro Lie ville ikke snakke med døtrene om hva som hadde hendt før hun visste mer. I mellomtiden var det ikke annet