«FULDSTÆNDIG IDIOTER»: Bildet av tre søsken er hentet fra Jon Alfred Mjøens bok «Racehygiene» (først publisert i 1914). Den mest motbydelige bok jeg har lest, sier Torgeir Skorgen.
ariske rasen ble sett som en protestantisk rase, i motsetning til jødene. Det ariske fikk en sterk antisemittisk orientering. I Tyskland ble nasjonalsosialismen inspirert av dem som forventet et avgjørende slag mellom semitter og det ariske. Nasjonalsosialistene fortsatte å interessere seg for arisk opphavsmyte og vikinge-arv, og jaktet på ariske forfedre i Tibet, med sosialdarwinistisk dyrkelse av det sterke og sunne.
«Raceforfald» Rasehygienikerne på begynnelsen av 1900-tallet hevdet at man sto overfor en faretruende svekkelse av arvematerialet. De mente at individer med dårlig arvemateriale formerte seg raskere enn de med godt arvemateriale. Jon Alfred Mjøen var i «Racehygiene» helt i takt med sin samtid, da han foreslo en rekke tiltak for å snu det han betegnet som et «raceforfald» hos den «blonde germanske race fra Norden». Blant tiltakene var tvungen isolering av drankere, vaneforbrytere og tiggere, og sterilisering av sedelighets- og voldsforbrytere. De biologiske enerne derimot fikk skryt i litteraturen om rasehygiene. Kirsten Flagstad ble avbildet og omtalt som en som kom fra en familie der man var så heldig å ha fremelsket det rene, talentfulle og geniale «nordiske». Færre og færre fagpersoner støttet etter hvert Mjøen, særlig i mellomkrigstiden.
Aktiv skallemåler Etter århundreskiftet i 1900 ble også den vitenskapelige rasetenkningen videreutviklet gjennom impulser fra den nye vitenskapen genetikk. Det ble nå vanlig å tenke seg at rase var det samme som et knippe av arvelige rasekjennetegn. Det var med utgangspunkt i en slik genetisk forståelse av raseforskjeller at militærlegen Halfdan Bryn gikk løs på studiet av rekruttene i Troms. Kraniometrien ble en norsk paradegren. Gjennom ansiktsvinkel, nese og øreformer kunne den fødte forbryter identifiseres. Tesen var at langskaller var smarte og gode mennesker, mens kortskaller var dovne og udugelige. Bryn var svært aktiv og målte 20 000 unge rekrutter på 1920tallet. Resultatene viste at på Jæren og på søre Sunnmøre var det mange kortskaller. Nordmøre, Indre Sogn og Østlandet kom langt bedre ut med høy konsentrasjon av langskaller.
Populær hos Hitler Bryn trodde raseblanding førte til degenerering, og var opptatt av å verne om den nordiske rasens renhet. Mens disse ideene tapte terreng i USA, England og Norge, hadde Bryn et lydhørt publikum i HitlerTyskland. I rasehygienelitteraturen fikk særlig mennesker av «blandingsrase» gjennomgå. Et eksempel som ble trukket fram til skjensel var Rhinlandsbastardene, barn av tyske kvinner
og svarte soldater. Som enkeltvesen har bastarden riktig nok mange fordeler, en av disse er originalitet, hevdet Jon Alfred Mjøen. I den internasjonale komitéen for eugenikk, der Charles Darwins sønn var president, diskuterte man hvordan man kunne bidra til den hvite rene rases bevarelse. Mange av de som gikk i bresjen for sterilisasjonslovene, hadde bakgrunn fra landbruk. De hadde sett de positive sidene ved god avlspolitikk. I USA ble det utført mer enn 60 000 steriliseringer gjennom det tjuende århundre.
KILDER: I den europeiske delen av «Rasenes oppfinnelse: Rasetenkningens historie» har Torgeir Skorgen særlig benyttet disse kildene: Hannaford, Ivan: «Race: The History of an Idea in the West», Baltimore/London 1996. Mosse, Gorge L.: «Towards the Final Solution: A History of European Racism», London/Melbourne/Toronto 1978. Kenan, Malik: «The Meaning of Race, History and Culture in Western Society», New York 1996.
HUBRO 1/2009 • 23