53
HELSE OG TRIVSEL BLANT BARN OG UNGE
Tobakk og alkohol Tabell 10.6 viser prevalens av bruk av tobakk og alkohol per sosioøkonomisk gruppe for de to eldste aldersgruppene, da bruk nesten ikke forekom for de andre. Resultatene tyder på at det er sosial ulikhet i bruk av tobakk og alkohol. Dette gjelder særlig bruk av tobakk, der andelen som svarte at de snuser daglig var dobbelt så stor blant barn og unge fra familier i lavstatusgruppen sammenlignet med høystatusgruppen. Forskjellene i rapportert alkoholkonsum og fyll var ikke store mellom de sosioøkonomiske gruppene, men tendensen var klar ved at rapportering av forbruket av alkoholholdige produkter var høyest for barn og unge fra familier med lavest sosioøkonomisk status. TABELL 10.6 BRUK AV TOBAKK OG ALKOHOL (%) FORDELT PÅ SOSIOØKONOMISKE GRUPPER BLANT ELEVER I 10. KLASSE OG 1. ÅR PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE. Sosioøkonomisk status Høy
Middels
Lav
Andel som røyker daglig
2
2
8
Andel som snuser daglig
6
9
14
Andel som drikker øl månedlig eller oftere
14
15
18
Andel som drikker vin månedlig eller oftere
9
7
10
Andel som drikker sprit månedlig eller oftere
13
13
18
Andel som drikker rusbrus månedlig eller oftere
17
18
23
Andel som drikker annen alkoholholdig drikke månedlig eller oftere
17
19
21
Vært full
18
19
25
Resultatene er i tråd med tidligere studier som viser en høyere andel røykere fra lavere sosioøkonomisk posisjon både når det gjelder unge og voksne. Tidligere studier tyder på at den sosiale gradienten i snusbruk er langt svakere enn i røyking, og en norsk studie fant ingen slik gradient blant unge (Øverland et al., 2011). Den relativt klare sosioøkonomiske forskjellen i snusbruk som fremkommer i de foreliggende resultatene, har derfor i liten grad vært påvist tidligere, og kan tyde på at sosial ulikhet i denne formen for tobakksbruk øker. Det er mulig at informasjon og kampanjer om helseskadelige effekter av snus den siste tiden har påvirket foreldre og ungdom med høyere sosioøkonomisk status mer enn de med lavere status.
Sammenhengen mellom alkoholbruk og sosioøkonomisk status har vist seg å være motsatt av den sosiale gradienten en vanligvis finner i helse og helsevaner, iallfall blant voksne (Larsen & Hansen, 2014). Alkoholkonsumet har vært høyere blant de med høyere sosioøkonomisk status, men drikkemønsteret blant unge ser ut til å være forskjellig i ulike statusgrupper, f.eks. ved at de med høyere status drikker oftere, mens de med lavere status drikker sjeldnere, men de drikker svært mye når de først drikker (Legleye et al., 2013). De foreliggende resultatene tyder ikke på slike doble sosiale gradienter, men heller en svak tendens til mer fyll og høyere alkoholbruk blant barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Ettersom myndighetenes innsats rettet mot alkoholbruk blant barn og unge har hatt fokus på at foreldrene må være bevisste sin egen alkoholbruk i barnas nærvær, at det er viktig å kommunisere holdninger knyttet til måtehold og at barn ikke bør få smake alkohol hjemme, kan det tenkes at slike budskap i større grad har nådd frem til og blitt fulgt opp av foreldre med middels og høy sosioøkonomisk status.