50
10. Sosial ulikhet i helse • HEMIL-RAPPORT 2016
Å få gode mål på barn og unges sosioøkonomiske status, kan være en utfordring. De vanligste indikatorene for sosioøkonomisk status er inntekt, yrke og utdanning, men barn og unge har ofte begrenset kunnskap om foreldrenes status på disse områdene. Som i tidligere HEVAS-undersøkelser, har vi supplert med indikatorer som er spesielt tilpasset barn og unges typer av kunnskap om familiens sosioøkonomiske status. Far og mors yrke ble kodet i henhold til en standard klassifikasjon basert på det britiske systemet for koding av yrke. I tillegg var Family Affluence Scale (FAS II) (Currie et al., 2008) inkludert. FAS har vært revidert flere ganger for å gjenspeile den økonomiske og teknologiske utviklingen i samfunnet. FAS II er en komposittskåre av antall ferier, antall biler, antall datamaskiner og eget soverom. Den tredje indikatoren var antall bøker i hjemmet (Evans et al., 2010). Denne indikatoren tapper informasjon om kulturell kapital. De tre indikatorene ble kombinert til en samlet SESskåre ved hjelp av multippel korrespondanseanalyse (Greenacre, 2007). Det ble estimert to dimensjoner. Skårene for den første dimensjonen ble rangert i kvintiler, stratifisert etter kjønn og aldersgruppe, slik at den laveste kvintilen ble til «lav sosioøkonomisk status», de tre midterste kvintilene ble til «middels sosioøkonomisk status», og den høyeste kvintilen ble til «høy sosioøkonomisk status». Som en følge av stratifisert rangering, var gruppene balanserte på tvers av aldersgruppe og kjønn. Vi har tidligere vist at komposittskårer av denne typen kan brukes til å påvise tydelige helseforskjeller blant barn og unge, både når det gjeller helseatferd og når det gjelder selvrapportert helse (Torsheim et al., 2007).
Familiestatus Tabell 10.1 viser prosentvis fordeling av ulike familiestrukturer fordelt på sosioøkonomisk status. Av tabellen kan vi se at de aller fleste barn og unge bodde sammen med både mor og far. I gruppen med høy sosioøkonomisk status bodde 80 % i intakt familie, 6 % bodde bare sammen med mor, 2 % sammen med far, 8 % bodde sammen med steforeldre og 3 % bodde ikke sammen med noen av de overnevnte. Vi observerer en gradient i sosioøkonomisk status i forhold til familiestatus. Færre barn av middels eller lav status bodde i intakte familier og flere bodde sammen med enslige foreldre. De største forskjellene var mellom intakte familier og andelen barn og unge som bodde sammen med bare mor. TABELL 10.1 ULIKE FAMILIESTRUKTURER (%) FORDELT PÅ SOSIOØKONOMISK STATUS SOSIOØKONOMISK STATUS HØY
MIDDELS
LAV
Intakt familie
80
73
56
Bare mor
6
10
23
Bare far
2
3
5
Stemor/stefar
8
11
10
Annet
3
3
6
Resultatene i tabell 10.1 er i samsvar med tidligere HEVAS-undersøkelser (Samdal et al., 2012). Denne fordelingen kan henge sammen med høyere skilsmisserater i familier med lav sosioøkonomisk status (Dahl et al., 2014) og at enslige forsørgere har færre ressurser enn familier med to voksne. I en større kunnskapsoppsummering peker Dahl og kolleger (2014) på at sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges oppvekst kan ha stor betydning for deres helse (uten å kunne identifisere sikre mekaniser). Ulike familiers økonomiske, sosiale og utdanningsmessige ressurser kan påvirke oppvekst- og omsorgsmiljøet og fremme eller hemme sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter hos barnet.