FORMIDLING
Transatlantiske landskapsbilder Amerikanske kunsthistorikere har tolket sine egne bilder som spesielle i forhold til europeisk bildekunst. En ny bok om landskapsmalerier i USA og Europa på 1800-tallet tilbakeviser dette. Mange europeere var helt fram til omkring 1950 svært nedlatende overfor amerikansk billedkunst. Kunsten var provinsiell og klisjéaktig. Dette var et syn som holdt stand nesten fram til da New York erstattet Paris som kunsthovedstad. Kanskje for å kompensere begynte amerikanske kunsthistorikere å tolke sine landskapsbilder fra det forrige århundret som uttrykk for noe helt særegent ved amerikansk kultur. Tidligere professor ved Universitetet i Stavanger Arne Neset utfordrer dette synet i en ny bok om landskapsmaleriet i USA og Europa på 1800-tallet. Neset har undervist i nesten førti år i amerikanske studier. Den tverrfaglige tilnærmingsmåten som dette studiet har i seg, er også utgangspunktet for denne boka som forsøker å kombinere kunsthistorie og kulturhistorie. Boka har fått tittelen Arcadian waters and wanton seas: The iconology of waterscapes in transatlantic culture og er rikt illustrert med naturbilder fra begge sider av Atlanteren. Den gis ut på det anerkjente
forlaget Peter Lang, som gir ut bøker både i Europa og USA. Et av hovedpoengene med boka har vært å imøtekomme den måten som amerikanere i siste halvdel av det 20. århundre har skrevet om og oppfattet sine egne bilder, nemlig som spesielle i forhold til de europeiske. – Tvert imot har både europeiske og amerikanske kunstnere trukket veksler på de samme kildene, som stammer fra antikken og renessansen. Det gjelder blant annet forestillinger om det gode liv, Eden og Arkadia, altså både kristne idylliserte forestillinger og fortellinger fra mytologien. Det er de samme konvensjonene som ligger bak amerikansk og europeisk landskapsmaleri på 1800-tallet, konstaterer Neset. Boka er aktuell for amerikanske studier og kulturhistorie i Norden, men det er USA og trolig Storbritannia og Tyskland som er de viktigste markedene. Etter å ha jobbet med boka siden 1998 venter Neset nå spent på mottakelsen.
Tekst: Karen Anne Okstad
Nye disputasar ved UiS På UiS-programmer: • Kenneth Gundersen: «Use of electrocardiogram-based state estimates for decision support during cardiopulmonary resuscitation of out-of- hospital cardiac arrest patients» Ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitetet: • Vegard Moen: «Omstrukturering av spesialundervisning gjennom lokalt utviklingsarbeid»
UiS Alumni – et faglig og
sosialt nettverk for tidligere studenter For registrering, gå inn på http://alumni.uis.no Har du spørsmål eller har du glemt passordet, kontakt alumni-koordinator på alumni@uis.no eller på mobil 92 47 23 74.
Konsertkalender høsten 2008 UiS, Institutt for musikk og dans DESEMBER
Tirsdag 2. desember kl 19.30 Masterkonsert, blåsere fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang
Vi er alle flerspråklige
Det er gjerne vanlig å se på flerspråklige som en minoritet. Åse-Kari H. Wagner, Sven Strömqvist og Per Henning Uppstad ved Lesesenteret snur på flisa i boka Det flerspråklige mennesket, og hevder at vi alle er flerspråklige i større eller mindre grad. Skriftspråk er et språk de fleste lærer seg først etter å ha lært talt språk eller tegnspråk. Skriftkyndige mennesker er i en slags flerspråklig situasjon fordi kommunikasjonsvilkårene som gjelder for tale og skrift er så forskjellige. Det er dermed flere mennesker i verden som
vokser opp som flerspråklige, enn det er som vokser opp med bare ett språk. Boka setter også søkelys på barn og unge med flere språk, både minoritetsspråklige barn og barn som vokser opp i familier med to eller flere talespråk. Døve og utenlandsadopterte barn settes i samme gruppe. Forfatterne hevder at vi bedre kan forstå enspråklige ved å studere ulike grupper flerspråklige. Boka henter konkrete eksempler fra barnehage og skole, og forfatterne argumenterer for at et sterkere fokus på det flerspråklige perspektivet i språkopplæringen vil gagne ikke bare barn og unge med en flerspråklig erfaring, men også majoritetsspråklige.
Søndag 7. desember kl 13.00 Julekonsert, sangstudenter fra IMD Transit Art Space – Gratis adgang
JANUAR
Torsdag 8. januar kl 19.30 Masterkonsert, messingblåsere fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Fredag 9. januar kl 16.30 Messingkonsert, studenter fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang Søndag 25. januar kl 18.00 Masterclass, sangstudenter fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang
FEBRUAR
Tirsdag 24. februar kl 19.30 Rodion Shchedrin, Kwetzinsky/Skinner Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang
MARS TEKST: Trond Egil Toft
Tirsdag 10. mars kl 19.30 Belcanto-romanser, sangstudenter fra IMD Lille konsertsal, Bjergsted – Gratis adgang
Side 39 UniverS NR 4 2008