FORSKNING
Hvordan kan hjernen lure deg? Ved Antons syndrom er pasienten blind, men mener bestemt at han kan se. Oppfatninger pasienten har om egne synsinntrykk, blir aktivert av noe helt annet enn det genuine synsinntrykket. Hjernen fyller synsfeltet med en rekke saker som ikke finnes. Dette skyldes skader i synshjernebarken bakerst i hjernen. Anosognosi er en tilstand der mennesker med opplagt funksjonstap etter hjerneskade, som for eksempel lammelser etter slag, hevder de er helt friske, selv om de for eksempel ikke kan gå eller bruke en av armene. Denne tilstanden er relativt vanlig (20–30 prosent etter hjerneslag). Visuell hemineglekt rammer ofte mennesker med hjerneskade i høyre side av bakre deler av hjernen. Ved denne tilstanden er man seg ikke lenger bevisst at det finnes for
eksempel et venstre synsfelt. Mennesker med denne tilstanden kan finne på å bare spise maten på høyre side av tallerkenen. Capgras syndrom innebærer at pasienten er overbevist om at et familiemedlem eller en nær venn er erstattet av en kopi. De som lider av dette syndromet, er helt overbevist om at han eller hun har rett, men kan ikke nærmere forklare årsaken. Det finnes en hypotese som går ut på at det er en kobling mellom området som står for gjenkjennelse av ansikter, og emosjonssentrene i hjernen, og at hvis denne er brutt som et resultat av en organisk hjerneskade, vil pasienten gjenkjenne sine nærmeste, men ikke føle empati overfor dem. Dermed trekker pasienten den slutningen at den andre ikke kan være hans eller hennes mor eller venn, men en kopi.
HJERNEN PÅ HJERNEN: Psykolog Kolbjørn Brønnick ved SUS og filosof Ståle Gundersen ved UiS har brukt tusenvis av timer på å finne ut hva som egentlig skjer i hjernen. Samtidig vet de at de ikke finner svaret.
til kroppens muskler, og du trekker hånden til deg. Du har samtidig en opplevelse av smerte. Smerteopplevelsen, i likhet med andre sanseopplevelser, som syn, hørsel og smak, utgjør det som filosofene kaller bevissthet. – Vi mangler teorier for å forklare hvordan objektive fysiske prosesser i hjernen oppleves som smerte. Mye kan likevel forklares nevrobiologisk. Ta for eksempel fenomenet angst. Skjelvingen kan forklares fysiologisk, det samme kan fargen på ansiktet og svetten. Men vår bevisste opplevelse av angst kan ikke forklares fysiologisk. Kjernespørsmålet er hvordan elektriske signaler kan gi opphav til denne opplevelsen, sier filosofen. Nylig kom han med fagboka Bevissthet og fysisk virkelighet der han diskuterer ulike teorier om hvordan mental aktivitet oppstår i hjernen. – Det er ingen tvil om at smerteopplevelsen er identisk med en fysisk hendelse i hjernen, og at bevissthet er knyttet til hjerneaktiviteten, men hva som egentlig skjer i hjernen når vi opplever noe, har hittil vist seg å være umulig å forklare rent vitenskapelig, forteller filosofen. Brønnick trekker fram en annen problemstilling og viser til at forskning viser at hjerneskannere kan avsløre hva du velger, sekunder før du vet det selv. – Det er da man kan lure på om bevisste
beslutninger bare er en illusjon. Er det virkelig ikke slik at vi velger ut fra en fri vilje? spør psykologen.
Grense for hva vi kan vite Gundersens svar på det såkalte hjerne– bevissthet-problemet er å ikke bare problematisere hva bevissthet er, men også å problematisere hva vi kan vite sikkert om fysiske objekter og egenskaper. Han argumenterer for at det ikke finnes noen grunner til å tro at hjerne–bevissthetproblemet kan bli løst, ettersom vi ikke kan oppnå kunnskap om fysiske tilstanders iboende natur, det vil si hva de er i seg selv. Han mener det finnes en grense for hva man kan vite, og baserer argumentasjonen sin på filosofen Bertrand Russell. Albert Einstein var inne på noe av det samme da han påpekte at «selv den mest avanserte fysikk kan ikke forklare smaken av suppe». Psykologen er ikke like entydig og tror at man i framtiden vil finne ut mer presist hvordan bevissthet er knyttet til hjerneaktiviteten. – Kanskje kan vi få en viss oversikt over samspillet mellom de enkelte nevronene og bevissthetsfelt i hjernen, og kanskje kan vi i framtiden forklare noe som går utover den nåværende nevrobiologien, kjemien og
fysikken og kunne få en klarere oppfatning av hva bevissthet er, sier psykologen og sår et håp. Filosofen mener bevissthet er et helt spesielt unntak og argumenterer for at forskerne verken kan vite hvilke organismer som kan ha bevissthet, eller finne et svar på hjerne–bevissthet-problemet. Han mener likevel ikke at man skal legge ned arbeidet. – Umulig å løse, ja, men vi kan få en bedre forståelse av forholdet mellom mentale og fysiske egenskaper gjennom psykologi og nevrobiologi. Betydningen dette har for medisinen, øker bare behovet for mer forskning på området. Og vi filosofer kommer nok aldri til å slutte å spekulere på denne gåten.
Tekst: Karen Anne Okstad FOTO: Elisabeth Tønnessen
VIL DU VITE MER? Ståle Gundersen, Det humanistiske fakultet, UiS, tlf.: 51 83 36 77, e-post: stale.gundersen@uis.no Kolbjørn Brønnick, Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser, SUS, tlf.: 51 51 56 84, e-post: kobr@sus.no
Side 15 UniverS NR 4 2008