NYSKAPING
Annerledestenkerne Det er lett å forestille seg at Newton fant loven om gravitasjon da han som ung mann satt i en stol i hagen og observerte et eple som falt til bakken. Dette er selvsagt en myte. – Det gikk 25 år fra Newton begynte å tenke på fenomenet gravitasjon, til teorien var et faktum, sier dekan Per Arne Bjørkum ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Han skulle vite det, siden han foreleser på kurset i vitenskapsteori og er forfatter av boken Annerledestenkerne, som ligger til grunn for kurset. Han er selv cand.real. i petroleumsgeologi fra Universitetet i Bergen, og han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 1992. I 2004, mens han jobbet i Statoil, ble han foreleser på et kurs i vitenskapsteori ved UiS for bachelorstudenter, og nå foreleser han i tillegg på et liknende kurs for doktorgradsstudenter ved NTNU.
kan «alt», men like mye fra dem som kan kombinere ulike vitenskapsgrener og se ting fra nye vinkler, sier Rosanna Høllesli.
– Men skal man oppnå noe, må man stå på! Ingen blir født geni, sier dekanen.
Oppdagelsesreise i nyskaping
Bjørkum legger også vekt på å kople natur vitenskapens historie til filosofiens historie, og han viser at nye tanker i filosofien kan påvirke og inspirere naturvitenskap – og omvendt. Ifølge Bjørkum ligger det mange filosofiske spekulasjoner i bunnen av enhver vitenskapelig teori. Mye av den kreative delen av teori konstruksjonen skjer på det filosofiske planet. – Vitenskapsteori og kunnskap om vitenskapens historie er viktige element i det jeg vil omtale som akademisk dannelse. Gjennom kurset kan studentene utvikle en evne til kritisk tenkning og ikke minst til nytenkning. Hensikten er også å oppøve studentene til å bli mer kreative. Dette er elementer som etter min mening er en forut setning for å kunne komme med ny kunnskap. Vi lar også studentene få innsikt i de konfliktene som oppstår når nyheter legges frem, det vil si hvor vanskelig det er å få gjennomslag for nye ideer selv om de viser seg å være rette, forklarer Bjørkum. Han mener det er viktig å forberede studentene på at de vil møte motstand når de er i en kreativ utvikling. – Vi kan gjerne si det slik at alle ønsker nytenkning, men omgivelsene takler ikke nytenkerne like godt. Det skal robusthet til å takle den motstanden de møter. Også det å være kreativ er forbundet med flere typer risiko. Studentene skal være oppmerksomme på hvilke risikoer de vil møte. Det kan også styrke selvtilliten og oppgradere individets betydning i kunnskapsutviklingen, sier Per Arne Bjørkum.
Per Arne Bjørkum ga ut Annerledestenkerne i 1998. En tredje, revidert utgave med under tittel «Kreativitet i vitenskapens historie» kom i september i år. I boka legger Bjørkum vekt på å beskrive de kreative prosessene som er en forutsetning for utvikling av ny kunnskap. Det dreier seg om vitenskapsmenn og forskere som har utfordret vedtatte sannheter i sin samtid
Ex.phil. for teknologer Nå er ikke hensikten med kurset å gi menneskeheten nye tenkere på linje med salig Newton. – Kurset skal først og fremst gi studentene en forståelse av at kunnskap er noe som er i kontinuerlig utvikling. Vitenskapsteori kan lett bli for abstrakt. I dette kurset legger vi derfor vekt på å gi en innføring i vitenskapsteori ved å gå til dels detaljert gjennom en del eksempler på fremvekst av ny kunnskap fra vitenskapshistorien. Vi tar utgangspunkt i legendariske vitenskapsmenn som Einstein, Aristoteles, Kopernikus, Kepler, Galilei og Newton, for å nevne noen. På den måten blir vitenskaps teorien mer konkret og derfor lettere å forholde seg til. Kurset Vitenskapsteori og etikk er obligatorisk for alle bachelorstudentene ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. I praksis er kurset et slags ex.phil. tilpasset teknologer og naturvitere. – Dette er et viktig fag for å bevisstgjøre studentene på den rollen og de mulighetene en ingeniør har utover det å beregne hvor mange skruer som må brukes for å holde to plater sammen, sier masterstudent i offshoreteknologi Rosanna Høllesli, som har tatt kurset. – Faget ble interessant fordi vi fikk et bilde av hvordan vitenskapen har utviklet seg ved hjelp av mennesker som turte å tenke anner ledes. De store gjennombruddene kommer ikke nødvendigvis fra de gamle og rutinerte som
Side 20 UniverS NR 3 2009
og hvordan de arbeidet – også før de fant løsningen. Leseren blir derfor med på en slags oppdagelsesreise og får samtidig innsikt i hvordan teoriene ble motarbeidet av den etablerte ekspertisen. – Jeg tror at mange studenter vil kjenne seg litt igjen i løpet av kurset. De lærer om en teori og tenker med seg selv: Dette er noe jeg kunne tenkt selv. Det er bare det at det er langt fra idéstadiet til det blir en ferdig teori ut av tenkingen og observasjonene, sier Bjørkum. Han påpeker at en av hensiktene med kurset er å menneskeliggjøre de store tenkerne og få studentene til å identifisere seg litt med dem.
Nytenkere møter motstand
Etikk og dannelse Etikk er en del av kurset i vitenskapsteori. Det er rådgiver ved IRIS Torvald Sande som foreleser på etikkdelen. – Etikk er en viktig del av vitenskapsteorien. Det er også en naturlig del av dannelsesaspektet ved universitetet. Det skal bidra til å forstå og bearbeide etiske dilemmaer også på det teknologiske planet. Det er utgangspunkt for beslutninger innenfor områder som helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, sier Sande. I eksamensbesvarelser drar studentene ofte