Issuu on Google+

Finansiering UiS og UiA etterlyser politisk vilje til å gi universitetene i sørvest finansiering etter samme lest som de andre universitetene. Side 5–10 R

I VE

SITE TE T I

AG

DE

ITE

IVER

RS

UN

SIT

AGDER

U NI VE R

TE T I

ET

GDE

R

ET

ITE TE T

SIT

I VERS

IA

UN

U NI VE R

ET

UN

I AG D

U NI

ET

I AG

DER

ER

VE

UNI V

ERSITE TE

TI

AG

UNI V

ERSITE TE

ITE

TE T

I AGDER

I AGDER

R

TE T

DE

TE

R

SI

DE

R

Mangelfull rapport Fagfolk og politikere kritiserer rapporten fra Midtlyng­-utvalget, som utelater dyktige fagmiljøer ved UiS. Side 11–13

U NI

VE

RS

UN IV

ER

SIT

ETE T

I AG DER

UniverS UNIVERS Magasin fRA Universitetet i Stavanger Nr. 3 2009

Forskerspirene Side 15

Dramatiske Anna Der hvor lidenskapen råder, vil store ting skje. Derfor bruker Anna S. Songe-Møller og kollegene dramametoder i undervisningen. Side 30–32

TI

AG


Politisk vilje til handling Universitetene og høgskolene mener at budsjettene spises opp. Rektorene sier at problemene ikke kan løses uten tilførsel av mer penger. Statsråd Tora Aasland hevder hun pøser inn penger og ikke forstår sektorens økonomiske utvikling. Hun setter derfor ned et utvalg som skal se på handlingsrommet til institiusjonene og dermed gapet i virkelighetsforståelse. Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås kommer i Aftenpostens spalter med gode råd til politikerne de neste fire årene. Han sier blant annet at myndighetene ikke skal tilføre sektoren nye, friske midler før universitetene og høgskolene har gjennomgått sin ressursbruk og sitt byråkrati grundig. Vi mener det er et sunt prinsipp å håndheve for institusjoner generelt og for dem med røde tall spesielt. Slike øvelser kan gi mestere. Men når omstillingen er gjennomført, regnskapet balanserer og et statlig utvalg har sagt sitt – hva da med oss? Hvor lenge skal vi stå med økonomisk handikap på startstreken? Hovedbudskapet fra universitetene i Agder og Stavanger til politikerne er enkelt og spesielt for oss. Vi må ha finansiering og rammebetingelser fra staten på linje med de gamle universitetene. Når myndighetene har sagt ja til etablering av nye universiteter, må de også ta

Innhold

et nasjonalt økonomisk ansvar for oss, slik at vi får ballast som andre. Vi tilbyr derfor vår veilederkapasitet for flere stipendiater. Vi foreslår en økonomisk opptrappingsplan og et utviklingsprogram med nasjonale oppdrag for å videreutvikle institusjonene til beste for Norge. UiS og UiA etterlyser nå først og fremst politisk vilje til handling de neste fire årene. Politikerne må fjerne handikappet på starts­ treken for å hindre at vi for alltid blir stående i andre rekke. Ifølge politikerne i dette nummer av UniverS finnes det lys for oss i tunnelen. Vi tror imidlertid ikke at vårt prosjekt er politisk gjennomførbart uten at kaken for sektoren som helhet blir større.

NOU 2009: 18 «Rett til læring» er en slik utredning med sviktende beslutningsgrunnlag. Midtlyng-utvalget skulle utrede det spesial­ pedagogiske feltet i Norge og blant annet vurdere fremtidige kompetansebehov i tiltakskjeden for barn, unge og voksne med særskilte behov og samarbeid mellom støttesystemet og andre.

Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør

redaktør

Side 2 UniverS NR 3 2009

Kurs fremmer kreativitet Side 3 Tysk-norsk energiforsking Side 4

Finansiering OG utvikling

Skal Norge ha andrerangs universiteter? Side 6 Samarbeid om utvikling Side 8 Politiker-enquête Side 9

midtlYNg-rapporten Rapport med slagside Side 11

Noregs første multibok er her! Side 14 Forskerstudentene Side 15 Er dette fremtidens student? Side 16 CSI Ullandhaug Side 18 Annerledestenkerne Side 20 Fremsynt ledelse Side 22

FORSKNING

senter for læringsmiljø og problem­atferd og at det legges til et annet senter i Norge, som faglig knyttes til et universitet eller en høgskole. Det foreslåtte senteret har ikke denne tilknytningen i dag og holder heller ikke samme vitenskapelige nivå som vårt senter. SAF har høy vitenskapelig kompetanse innenfor dette området og en utstrakt formidlingsvirksomhet rettet mot skoler og barnehager i hele landet. Politikere med ulik politisk farge har reagert på Midtlyng-utvalgets arbeid både i dagspressen og i dette nummer av UniverS. Det er viktig at regjering og storting merker seg at i denne saken vil høringsuttalelsene bli avgitt på sviktende grunnlag. Vi regner imidlertid med at når stortingsmeldingen skrives, blir denne alvorlige feilen rettet opp, slik at riktig og fullstendig informasjon foreligger før endelige beslutninger tas.

Universitetet i Stavanger har to spydspisser med landsdekkende oppgaver innen spesial­ pedagogikk: Senter for atferdsforskning (SAF) og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Tross mandatet er disse utelatt både i den historiske gjennomgangen og i forslag fra utvalget. Dette er særlig alvorlig for SAF, for Midtlyngutvalget foreslår opprettelse av et nasjonalt

NYHETER

NYSKAPING

Sviktende beslutningsgrunnlag En offentlig utredning, en NOU, er det viktigste grunnlaget for forslag fra Regjeringen og beslutninger i Stortinget. Vi må derfor kunne ha tillit til at en NOU er til å stole på i historisk gjennomgang og drøftinger. Er den historiske plattformen feil eller mangelfull, vil også forslagene i utredningen komme frem på sviktende grunnlag. Både høringsinstanser og beslutningstakere får da et feil bilde av saken. Et galt beslutningsgrunnlag er ikke bare udemokratisk og oppsiktsvekkende, men kritikkverdig og alvorlig.

Ledere Side 2

Forskningskappløpet Side 23 Rom for matnyttig forskning Side 26 Skogen – den nye oljå Side 28 PORTRETTET Anna S. Songe-Møller Side 30

FORSKNING

Avkrysning er verre enn du tror Side 33 Stavanger à la Bourdieu Side 34 Vellykket 2008 Side 37 Frem fra glemselen Side 38 Korleis lese Hamsun anno 2009? Side 40 Danseforsking Side 42 Skyggeboksing på venstresida Side 44 FORMIDLING Side 46

UniverS MAGASIN FRA UNIVERSITETET I STAVANGER

Aslaug Mikkelsen rektor

Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Leiv Gunnar Lie, Karen Anne Okstad, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Trond Egil Toft, Siri Pedersen og Per Lars Tonstad Foto: Elisabeth Tønnessen og Erling Hægeland Forside: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Illustrasjon: Mariken Steen Trykk: Bryne Stavanger Offset Opplag: 9 000 Kontakt: univers@uis.no


NYHETER

Pris til Thygesen

KREATIV GJENG: Camilla Gram, Hélène Pierrelée og Erik Garshol er kreative sammen med Gro Ellen Mathisen. De er alle kolleger på StatoilHydro, hvor Mathisen arbeider når hun ikke forsker ved Universitetet i Stavanger.

Kurs fremmer kreativitet

Professor Ragnar Thygesen ved Lese­ senteret er tildelt prisen Eminent Scientist of the Year 2009, som deles ut av den ideelle organisasjonen International Research Promotion Council (IPRC). Thygesen er professor i spesial­ pedagogikk og har i en årrekke forsket på skriftspråkrelaterte problemstillinger ut fra både lingvistisk-kognitive og nevropsykologiske perspektiver. Thygesen har publisert totalt 85 artikler, alene eller sammen med kolleger, og mange av dem tar for seg barn og ungdom med dysleksi. Det var artikkelen «Students with learning disabilities: An update on Norwegian educational policy, practice and research» fra 2007 som medførte nominasjon til prisen.

Kreativitet er ikke en egenskap man bare har eller ikke har. Du kan faktisk gå på kurs og lære å bli mer kreativ, viser en ny studie fra UiS. – Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom troen på egne kreative evner og faktiske evner. Derfor syntes jeg det måtte være interessant å se på om dette var en form for mestringstro som kunne læres, sier førsteamanuensis Gro Ellen Mathisen. Sammen med Kolbjørn S. Brønnick ved Stavanger Universitetssjukehus har hun publisert en artikkel om dette i International Journal of Educational Research. Innen kognitiv atferdsteori har man begrepet «self-efficacy», som det ikke fins noe godt norsk ord for. Self-efficacy betyr tro på egen mestring innenfor et bestemt område. Denne troen har vist seg å henge sammen med hva man faktisk presterer. Med andre ord skulle man da bli mer kreativ ved å få opp troen på at man er kreativ.

Økt tro på egen kreativitet Den eneste forskningen som er gjort på dette tidligere, er to studier fra 1980-tallet. I dette nye forskningsprosjektet deltok 374 personer på kurs i kreativitet. En gruppe var studenter,

to besto av offentlig ansatte. Alle gruppene scoret signifikant bedre på kreativ self-efficacy etter kurset. En ny test to måneder etter kurset viste ingen nedgang. En kontrollgruppe, som ikke fikk kurs, hadde ingen økning i troen på egne kreative ferdigheter. Kursene inneholder både teori og praktisk trening. Deltakerne opplever mestring gjennom å utføre løsbare, kreative oppgaver. De får demonstrert gode teknikker og overbeviser hverandre om at de klarer å få til ting. – Dette føyer seg inn i en psykologisk tradisjon som legger vekt på menneskelig vekst og potensial, sier Mathisen.

TEKST: Leiv Gunnar Lie FOTO: Elisabeth Tønnessen

VIL DU VITE MER? Gro Ellen Mathisen, Norsk hotellhøgskole, UiS, tlf.: 4147 1127, e-post: grema@statoilhydro.com

Kalvig tar doktorgrad

Meteorolog og Storm Weather-gründer Siri M. Kalvig er tatt opp som doktorgradsstudent i offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger. Kalvig skal ta doktorgraden innen fagområdet fornybar energi og skal forske på energiestimater fra vind­ turbiner til havs. – Jeg ønsker og håper at jeg kan være en liten brikke i arbeidet med å utvikle regionen fra oljehovedstad til energihovedstad. Vi lever i en region med alle muligheter til å utnytte vann- og vindkraft. Vi kan også benytte den solide offshorekompetansen vi har i vår region, sier Kalvig. Kalvig går inn under ordningen med nærings-ph.d., som betyr at arbeidsgiver og Forskningsrådet finansierer 50 prosent hver av doktor­graden.

Side 3 UniverS NR 3 2009


NYHETER

Tysk-norsk energiforsking Universitetet i Stavanger skal ha eit særskilt ansvar for nordområda i eit omfattande samarbeid mellom Noreg og Tyskland om energiforsking. Prosjektet er eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Universitetet i Clausthal og forskingspartnarane deira. Det inneber i første omgang oppretting av to professorat for å styrkje samarbeidet innanfor forsking og utdanning på energi- og miljøfeltet. På sikt kan det bli meir, seier professor Mohsen Assadi ved UiS. Samarbeidet, som går under namnet Den tysk-norske lærestolen, har fått ein donasjon på 13 millionar kroner frå energiselskapet Lyse og fem millionar frå Utanriksdepartementet.

Energiutvikling i nord – Dette samarbeidet skal vere ein kanal som opnar for eit breitt samarbeid mellom dei respektive forskargruppene våre, seier Assadi. Han er professor og leiar for det nye senteret for miljøenergi, Cense, som òg kan bli ein del av samarbeidet.

Sekretariat for den nye lærar­utdanninga

UiS blir nasjonalt sekretariat for oppfølging av den nye lærarutdanninga. Det kunngjorde statsråd for høgare utdanning og forsking Tora Aasland nyleg. Frå neste haust trer ei ny reform for grunnskulelærarutdanninga i kraft. Ho inneber blant anna at dei som skal undervise i høvesvis 1.–7. og 5.–10. trinn, skal følgje separate utdanningsspor. I staden for å evaluere reforma i ettertid har regjeringa bestemt at innføringa av den nye rammeplanen skal følgjast opp med følgjeforsking. Dette er ein metode som har vert nytta med hell i andre land. Sekretariatet for dette oppfølgingsarbeidet skal lokaliserast til Universitetet i Stavanger. – Dette inneber ei viktig verdsetting av kompetansen som UiS har på lærarutdanningsforsking, seier rektor Aslaug Mikkelsen.

Side 4 UniverS NR 3 2009

KALD FORSKING: Nordområda er berre eitt av fleire satsingsområde i det tysk-norske forskingssamarbeidet. Vindkraft og bio­brensel er to andre teknologifelt det skal forskas på.

Assadi hadde nyleg sitt første faglege møte med Universitetet i Clausthal. Der blei det klart at jordvarme og energiutvikling i arktiske strøk blir viktige tema for samarbeidet. UiS skal ha eit hovudansvar for nordområde­ forsking. Universitetet i Clausthal har lenge arbeidd med boreteknikk i samband med gruveindustrien. Det har gitt dei ekspertise på jordvarmeteknologi og systemintegrasjon. UiS på si side har erfaring frå offshoreteknologi og dermed høg kompetanse på felta systemintegrasjon, konstruksjon, modellering og overvaking av boreprosessar. Dette er eit grunnlag for fruktbart forskingssamarbeid mellom dei to institusjonane.

er med i eit stort nettverk av universitet og forskingsinstitusjonar. Dei vil òg være moglege samarbeidspartnarar for UiS og IRIS. Det er allereie etablert kontakt med Universitetet i Hamburg, som er gode på ismekanikk. Tanken er å samarbeide om løysingar når det gjeld risikoanalyse i samband med nedising av mekanisk utstyr, både til havs og på land. – Med denne koplinga får forskarar ved UiS og IRIS tilgang til tunge og betydelege kompetansemiljø. Det kan òg gi våre fagfolk tilgang til forskingsprosjekt i EU. Vi ser i tillegg for oss moglegheiter for utveksling av vitskapleg tilsette og stipendiatar, og gjensidig tilgang til testfasilitetar, seier Assadi.

Samarbeid om risikoanalyse Men det stoppar ikkje der. Mohsen Assadi framhevar nemleg at Universitetet i Clausthal

Senter for atferds­forskning 20 år

Senter for atferdsforskning (SAF) er 20 år. Dette markeres med en jubileums­ konferanse i Stavanger den 5. november. SAF er et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter som ble etablert i 1989, og som siden 1999 har vært et landsdekkende kompetansesenter. Senteret utvikler og formidler kompe­tanse innenfor feltet psykososiale vansker blant barn og unge. Senteret jobber også med utviklingsarbeid i skole og barnehage. Jubileumskonferansen inneholder blant annet foredragene: «Can research be of any use for schools?» og «Barnehagens og skolens rolle i så vel kognitiv som sosial utvikling».

TEKST: Leiv Gunnar Lie FOTO: iStockPhoto

Ny giv for Senter for entreprenør­skap

Senter for entreprenørskap er ei satsing ved Universitetet i Stavanger som skal inspirere til entreprenørskap gjennom kurs og foredrag. Senteret skal vere eit knutepunkt for studentar som ønskjer å starte eiga bedrift. Senteret har som målsetjing å betre kunnskapen og styrkje undervisninga om entreprenør­skap og innovasjon i offentleg og privat sektor blant studentar og tilsette ved UiS. Studentar som er med i Start UiS og følgjer emna Studentbedrift og Gründer­ skulen, har tilhald i senteret. Egil C. Svela er nyleg tilsett som dagleg leiar. Saman med Senter for innovasjons­forsking skal Senter for entreprenørskap styrkje det samla miljøet knytt til innovasjon og entreprenørskap på Ullandhaug.


Finansiering og utvikling Universitetene i Agder og Stavanger har som mål å oppnå finansiering på linje med de gamle universitetene. De to universitetene vil også videreutvikle seg som innovative institusjoner. På de neste sidene kan du lese mer om finansieringsbehov og utviklingsplaner og om politikernes og næringslivets syn på finansieringsutfordringen.

R

I VE

SITE TE T I

AG

DE

ITE

IVER

RS

UN

UN

SIT

AGDER

U NI VE R

TE T I

ET

ET

GDE

R

ET

ITE TE T

SIT

I VERS

IA

UN

U NI VE R

I AG D

U NI

ET

I AG

DER

ER

VE

SI

TE

TE T

I AGDER DE

R

R

I AGDER TE T

ITE U NI

IV

ER

SIT

ETE T

I AG DER

VE

RS

ERSITE TE

AG

R

TI

DE

UNI V

UN

Side 5 UniverS NR 3 2009

UNI V

ERSITE TE

TI

AG


!

KRONIKK Rektor Aslaug Mikkelsen, Universitetet i Stavanger og rektor Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.

Skal Norge ha andrerangs universiteter? I denne kronikken etterlyser rektor Aslaug Mikkelsen og rektor Torunn Lauvdal et politisk grep for å få utnyttet ledig kapasitet ved universitetene i Stavanger og Agder.

Det er en meningsløs sløsing med ressurser når heim og Tromsø etablert ved politiske vedtak i forskerkandidatene står i kø samtidig som Stortinget og fulgt opp av de nødvendige professorene verken får forskningstid eller bevilgningene i statsbudsjettet. Etter universianledning til å dyrke fram de nye talentene. tets- og høyskoleloven fra 2005 er vedtak om Ved universitetene i Stavanger og Agder er det etablering av nye universiteter en konsekvens ledig kapasitet for veiledning av doktorgradsav en faglig vurdering. Dermed ligger det ingen stipendiater på fagområder der doktorgradsøkonomisk oppfølging og konsekvens av kompetansen er etterspurt. universitetsetableringen. At de tidligere For å få tatt kompetansen i bruk trengs et høyskolene i Stavanger og Agder er blitt politisk grep: De nye universitetene må universiteter, har ikke fått noen betydning for finansieres etter samme lest som de andre. de statlige bevilgningene til institusjonene. Gevinsten er stor av en liten, men viktig Kjell Bondevik advarte i 1968 mot å etablere pengetilførsel. universiteter som kunne utvikle seg til «andre Da Stortinget våren 1968 vedtok å rangs» institusjoner. De nye universitetene må opprette et universitet i Tromsø, var det blant sikres økonomiske rammer som forhindrer en annet diskusjon om hvilke studier og studieemslik utvikling. ner det nye universitetet skulle tilby. Kirke- og Forskningstid og rekrutteringsstillinger til undervisningsminister Kjell forskning og undervisning – Det er sløsing med Bondevik var tydelig i sin er avgjørende for at de nye begrunnelse for ikke å universitetene skal være ressurser å la være å ta åpne for alle ønsker fra attraktive arbeidsplasser, i bruk veilednings- og landsdelen: «Det nyttar skal kunne utvikle gode forskerkompetansen ved ikkje å setje i verk tiltak undervisnings- og forsde nye universitetene. som etter alt å døme i dag kningsmiljøer og levere måtte mislukkast. … Det forskningsarbeider som er er ein ting eg er meir redd for enn noko anna: av betydning i universitetenes nærområde, for å starte eit universitet som kan verte eit nasjonen og for verdenssamfunnet. Slik andrerangs universitet. Det har eg ikkje lyst bevilgningene er nå, får ikke universitetene i til.» Stavanger og Agder økonomiske rammer til å I 1968 ble de nye universitetene i Trondgi professorer og førsteamanuenser forsknings-

Side 6 UniverS NR 3 2009

ØK GRUNNBEVILGNINGEN!: Rektorene Aslaug Mikkelsen (t.v.) og Torunn Lauvdal ønsker en økning av grunnbevilgningen på 15 millioner kroner til hver av institusjonene hvert år i fem år og tilføring av stipendiatstillinger. (Foto: Tor Martin Lien)

tid på linje med kollegene ved de andre universitetene og vitenskapelige høyskolene. Forsknings- og veilederkompetansen som de ansatte har, blir ikke utnyttet. I forhold til studenttallet er bevilgningene til de nye universitetene halvparten av hva de «gamle»

– Det viktige er at Storting og Regjering ikke skjuler seg bak tekniske budsjettfordelingsmodeller, men viser politisk vilje og tar politisk ansvar for utviklingen av alle universitetene, også de nye. universitetene får. Noe av forskjellen i bevilgning er selvsagt knyttet til forskningsproduksjon og kostbare studier som odontologi og medisin. Men også grunnbevilgningen er betydelig mindre ved universitetene i Stavanger og Agder enn ved de andre universitetene. Grunnbevilgningen brukes blant annet til finansiering av forskerutdanning og til forskningstid for de vitenskapelig ansatte. UiA og UiS har beregnet at det er en manglende basisfinansiering av de nye universitetene på 175 millioner kroner. En tildeling av stipendiatstillinger i forhold til veilederkompetansen


FINANSIERING FoU-samarbeid OG UTVIKLING

vil dessuten tilsi 175 nye stipendiater til tene får rammer tilsvarende de eldre institusjoStavanger og Agder. nene, vil det begrense kvalitetsutviklingen Den store forskjellen i bevilgninger gir samlet sett. Det er tvert imot: Det er sløsing utslag i hvor mye tid som kan settes av til med ressurser å la være å ta i bruk veiledningsforskning for de vitenskapelig ansatte ved de og forskerkompetansen ved de nye universiteto institusjonene. Den store forskjellen i tene. Universitetene i Stavanger og Agder har tildelinger av stipendiatstillinger har ført til at overfor departementet pekt på mulighetene for det er mange stipendiater der veiledningsreså rekomponere den budsjettfordelingsmodellen sursene er minst, og for få som brukes for den statlige – Det er ikke bare et stipendiater der det er gode finansieringen av universispørsmål om «rettferdighet» tetene og høyskolene. veiledningsressurser. Gode utdannings- og Dette kan gjøres uten at og like rammebetingelser, forskningsinstitusjoner er prinsippene i modellen men om å utnytte avgjørende for at framtidsendres. Det viktige er at kompetansen som er der. utfordringene skal kunne Storting og Regjering ikke møtes på en adekvat måte. skjuler seg bak tekniske Samtidig som forskningsmiljøene må bygges budsjettfordelingsmodeller, men viser politisk sterkere, både ved de gamle og de nye universivilje og tar politisk ansvar for utviklingen av tetene, står institusjonene overfor et generaalle universitetene, også de nye. Universitetene sjonsskifte blant de vitenskapelig tilsatte. i Stavanger og Agder har bedt om at det over Halvparten av de vitenskapelig tilsatte ved en femårsperiode skjer justeringer i grunnbeuniversitetene er over 50 år gamle og må vilgningen til de nye universitetene. En økning gradvis erstattes i løpet av de neste 15 årene. av grunnbevilgningen på 15 millioner kroner I tillegg vet vi at privat næringsliv og offentlig til hver av institusjonene hvert år i fem år og forvaltning i økende grad trenger forskningsen tilføring av stipendiatstillinger i samsvar kompetanse. Konkurransen om kompetansen med veiledningskapasiteten vil gi de nye kan bli kritisk om ikke landet nå gjør de universitetene mulighet til en forskningsinnsats nødvendige investeringene i forskning og på linje med det de gamle institusjonene. forskerutdanning. Det er ikke bare et spørsmål om «rettfer Det er ikke slik at om de nye universitedighet» og like rammebetingelser, men om å

utnytte kompetansen som er der. Stortinget har bestemt at det skal opprettes universiteter når de faglige forutsetningene er til stede. Men følges ikke det faglige grunnlaget av økonomiske rammer, utnytter ikke landet mulighetene. I 1988 innledet Hernes-utvalget sin innstilling om høyere utdanning med at «utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent». Den utfordringen gjelder fortsatt. Kronikken stod også på trykk i Nationen 15. september 2009.

VIL DU VITE MER? Torunn Lauvdal, UiA, tlf.: 38 14 10 00, e-post: torunn.lauvdal@uia.no Aslaug Mikkelsen, tlf.: 51 83 10 00, e-post: aslaug.mikkelsen@uis.no

Side 7 UniverS NR 3 2009


FINANSIERING OG UTVIKLING

Samarbeid om utvikling

UNIVERSITETENE I SØRVEST: UiS og UiA mener å kunne realisere sine planer ved tilførsel av friske penger. Da må også kaken til sektoren bli større. (Foto: Kjell Inge Søreide og Espen Torp)

Universitetene i Stavanger og Agder samarbeider om å videreutvikle seg som innovative universiteter. – Norge har behov for universiteter med denne profilen, sier rektorene Aslaug Mikkelsen og Torunn Lauvdal og frir til politikerne om støtte til realisering av planene. Utviklingen i de to universitetene skal skje etter modell fra andre unge universiteter i Europa. Dette er universiteter som har opprettet Europeisk konsortium for innovative universiteter (ECIU). – Alle universitetene i ECIU har sin styrke i teknologiske fag og samfunnsvitenskapene, og noen i humaniora og kunstfag. Fellesnevneren er dedikasjon til nyskaping i undervisning og læring, internasjonalt samarbeid og til å bidra til økonomisk og sosial utvikling i regionene, sier UiA-rektor Torunn Lauvdal. – Forskningen er også høyt prioritert i disse universitetene, som samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor i sine regioner. UiA og UiS har tradisjon for nyskaping, og det er strategisk riktig å videreutvikle denne profilen i framtiden, slår UiS-rektor Aslaug Mikkelsen fast. De to rektorene viser til at næringslivet ønsker universiteter som er relevante, utadrettede, nyskapende og innovative. SIVA-direktøren argumenterte tidligere i år for at Norge har behov for et innovasjonsuniversitet. Tre finske institusjoner går nå sammen i Alto-universitetet. Målet er å skape et nytt, tverrfaglig og innovativt læringsmiljø som kan levere

Side 8 UniverS NR 3 2009

løsninger på samfunnets utfordringer. Etabler­ ingen er ønsket og finansiert av finske myndigheter. UiA og UiS inngikk i februar en strategisk samarbeidsavtale om utdanning, undervisning og nye læringsarenaer, forskning, utviklings­ arbeid og innovasjon. – Flere fagmiljø er allerede godt i gang med samarbeidsprosjekter. UiS og UiA etablerte også tidligere i år et felles senter for bærekraftig energi i samarbeid med forskningsinstituttene IRIS og Teknova, forteller Torunn Lauvdal. – Samarbeidet mellom UiA og UiS er helt i tråd med myndighetenes føringer. Samarbeid skal ikke utvikles gjennom politisk styrte strukturreformer. De strukturelle utfordringene må møtes med frivillige prosesser som følge av at fagmiljøer og universitetsledelser ser muligheter i samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Det har UiA og UiS gjort og vil gjøre mer av i framtiden, sier Mikkelsen.

Utviklingsprogram og finansiering De to institusjonene har informert statsråd Tora Aasland og politikerne i Rogaland og Agder-fylkene om sine strategier for utvikling

som innovative universiteter, og de ber om støtte til et konkret utviklingsprogram. – Myndighetene kan gi sin tilslutning til vår ønskede utvikling gjennom tildeling av nasjonale oppdrag enten som samarbeids­ prosjekter eller prosjekter som fordeles mellom de to universitetene. Eksempler på nasjonale oppdrag kan være forskerskoler for profesjons-phd og nærings-phd med stipend­ iater, fullfinansiering av nye utdanninger, støtte til etablering og videreutvikling av sentre og andre nasjonale oppdrag innen undervisning og forskning hvor de to institusjonene allerede har spesialkompetanse, mener rektorene: – Spesialkompetanse finnes blant annet innen energi, økonomi, mekatronikk, risiko­styring og samfunnssikkerhet, atferdsforskning, leseforskning og lesevitenskap. Mikkelsen understreker at IRIS, som UiS eier 50 prosent av, er et viktig redskap i samhandlingen med omgivelsene og i realiseringen av ideen om det innovative universitetet. Her møtes forskere og brukere fra samfunns- og næringsliv for å finne løsninger på utfordringer i samfunnet. De to institusjonene vil nå arbeide videre med utviklingsprogrammet. De ønsker tett


FINANSIERING OG UTVIKLING

dialog med myndighetene og omgivelsene i konkretiseringen av programmet. UiA og UiS har gjort politikerne oppmerksomme på forskjellene i finansieringen mellom gamle og nye universiteter og ber om å få bevilgninger på linje med de gamle universitet­ ene. Den store skjevheten er knyttet til uttelling i forskningskomponenten i finansierings­systemet. For de to institusjonene utgjør denne forskjellen til sammen 427 millioner kroner. Det betyr at de to universitet­ ene samlet må tilføres forskningsmidler på 427 millioner kroner for å oppnå en forsknings­andel av bevilgningen på linje med de gamle universitetene. – Til en slik beregning kan innvendes at UiA og UiS ikke har like stor andel vitenskapelige toppstillinger som de gamle universitetene og derfor bør ha noe lavere uttelling i forsknings­komponenten. Korrigerer vi for dette, blir skjevheten likevel over 300 millioner

kroner, noe som kan henføres til mindre finansiering av forskningstid og færre stipendiat­stillinger, sier Lauvdal.

Friske penger gjennom opptrapping – Vi har liten tro på at vi kan tilføres økt finansiering gjennom en omfordeling i sektoren. Det som må til, er friske penger til våre institusjoner ved at kaken til sektoren blir større, understreker Mikkelsen og Lauvdal. UiA og UiS foreslår i første omgang en opptrappingsplan med økning av grunn­ bevilgningene og tilførsel av nye stipendiater i samsvar med veilederkapasiteten til de to institusjonene. Les mer om dette i kronikken på side 6 og 7.

VIL DU VITE MER? Torunn Lauvdal, UiA, tlf.: 38 14 10 00, e-post: torunn.lauvdal@uia.no Aslaug Mikkelsen, UiS, tlf.: 51 83 10 00, e-post: aslaug.mikkelsen@uis.no

Informasjon om European Consortium of Innovative Universities (ECIU) finnes på http://eciu.web.ua.pt. Regjeringens forskningsmelding, St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, har på side 79 en omtale av samarbeidet om strategisk utvikling mellom UiA og UiS. Meldingen finnes i sin helhet på Kunnskapsdepartementets hjemmeside.

TEKST: Anne Selnes

Politiker-enquête UniverS har spurt førstekandidater fra Rogaland og Agder-fylkene om finansiering av universitetene i Agder og Stavanger: – Vil du og ditt parti arbeide for økt finansiering av UiA og UiS? I tilfelle ja, hvorfor? Freddy de Ruiter, Aust-Agder (AP) – Ja, fordi jeg mener at UiA og UiS ikke er fullgodt finansiert slik det er i dag. De bør få mer. Når man blir akkreditert som universitet, bør man bli finansiert som et universitet. Jeg mener også at universitetene skal fylle ulike roller, og jeg synes disse to universitetene er spennende siden de begge har utviklet stor grad av samarbeid med næringsliv og satser på innovasjon. Det at universitetssektoren blir mer mangfoldig, er et pluss. Det er derfor viktig at disse to kreative universitetene blir finansiert for å kunne utnytte utviklingspotensialet som UiA og UiS har.

Dagrun Eriksen, Vest-Agder (KrF) – Ja. KrF vil arbeide for økt finansiering til UiA og UiS. Universitetene er svært viktige for sine landsdeler, og de må få gode rammevilkår for å kunne utvikle seg videre. Basisfinansieringen må økes, og vi må få et mer rettferdig system slik at forskningen som gjøres ved disse universitetene, verdsettes i like stor grad som ved andre universiteter.

Bent Høie, Rogaland (H) – Ja. Høyre vil styrke finansieringen av UiS og UiA. Dagens finansiering er urettferdig og gjør at disse to universitetene deltar i konkurransen om de aktivitetsbaserte pengene på dårligere premisser. De starter den årlige løpekonkurransen 20 meter bak start­ streken. Det taper nasjonen på. Disse universitetene har miljøer som hevder seg internasjonalt, og som på grunn av for svak finansiering kan tape i den internasjonale konkurransen. Vi må øke basisbevilgningene og satse på forskning. Det er å investere i fremtiden. Norge har ikke råd til fire nye år med hvileskjær!

Magnhild Meltveit Kleppa, Rogaland (SP) – Ja. Senterpartiet vil arbeida for å styrkja grunnfinansieringa av universitet og høgskular. Vi vil arbeida for auka andel basisløyvingar slik at finansieringa vert mindre avhengig av avlagde studiepoeng. Stabil finansiering er viktig både for utdanning og forsking. Forskinga må få auka løyvingar til utstyr, og nettverkssamarbeid institusjonane imellom må gi auka økonomisk utteljing. Eg er elles strålande fornøgd med at regionale forskingsfond er på plass. Dei vil gi unike høve til å løfta fram regionale forskjellar. Les mer >>>

Side 9 UniverS NR 3 2009


FINANSIERING OG UTVIKLING

>>> Politiker-enquête forts.

Gunnar Kvassheim, Rogaland (V) – Ja. Venstre vil forbedre finansieringen av UiS og UiA. Disse universitetene skal behandles på linje med de andre universitetene. I Stortinget har Venstre foreslått kraftig økning av basisbevilgningene og antall stipendiater. Vi trenger et kraftig løft i bevilgningene til universitetene og til forskning, og vi må bruke det handlingsrommet dette gir, til å lage en forpliktende opptrappingsplan for bevilgningene til UiS og UiA. Økt satsing på UiS og UiA er nødvendig for å kunne dra nytte av disse universitetene på en enda bedre måte, til glede for regionene der de ligger.

Hallgeir Langeland, Rogaland (SV) – Ja, jeg skal jobbe med å få til helt andre og større beløp enn i dag til UiA og UiS. Forskningsminister Tora Aasland fra SV har gjort en forskjell, men vi må satse mye mer. Det skjedde et taktskifte i januar i år, da rektor Aslaug Mikkelsen ba alle reise seg og klappe for den rødgrønne regjeringa på grunn av resultatene for UiS i tiltakspakka. Nå må et nytt taktskifte til, slik at vi kan ta inn forspranget til de andre universitetene. Det skal forskes mer og bedre i Norge, blant annet for å løse klimakrisen, utvikle velferds­ staten og skape framtidens arbeidsplasser. Vi må bruke en større andel av BNP på forskning, og vi må bedre rekrutteringen og styrke det nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidet. SV vil også styrke forskningsfriheten betydelig gjennom økte basismidler til UiS og UiA.

Åse Michaelsen, Vest-Agder (FrP) – FrP prioriterer høyere utdanning og FoU. Vi har dekket de rødgrønnes hvileskjær og i tillegg bevilget 420 millioner i budsjettet 2009 samt 1 250 millioner til universitets- og høgskolesektoren i forbindelse med finanskrisa. Bevilgningene til universitetene bygger på historiske tall, noe som gjør at UiS og UiA blir skadelidende. FrP har forsøkt å rette på dette gjennom å bevilge friske penger og ikke gjennom omfordeling. For 2009 ville vårt budsjett gitt UiS og UiA 36 millioner mer hver, samt ekstra øremerkede fullfinansierte stipendiat- og postdok-stillinger. Vi vil også opprette et fond på 10 milliarder hvor avkastningen går til vitenskapelig og teknologisk utstyr.

Universitetene viktige for regionene – Staten må sørge for selve hovedfundamentet for universitetenes eksistens. Så må næringsliv og andre aktører bidra til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder fortsatt har spissområder som regionene er tjent med.

UNIVERSITETSVENN: Kjølv Eivind Egeland mener stat og næringsliv må dele på finansieringsansvaret for de to universitetene i sørvest. (Foto: Erling Hægeland)

Side 10 UniverS NR 3 2009

Det sier Kjølv Eivind Egeland, som er rådgiver for Universitetsfondet for Rogaland AS og medlem av finansieringsutvalget ved UiS. Egeland har tidligere jobbet både som direktør i Rogalandsforskning og i Statoil. Han er sønn av tidligere undervisningsminister Kjølv Egeland og bror til Nupi-direktør Jan Egeland. Han betrakter universitetene som viktige kunnskapsleverandører for næringsliv og arbeidsliv i regionene. – Universitetene utdanner høyt kvalifisert arbeidskraft som er viktig for regionenes samfunns- og næringsliv. Universitetene bidrar også til den kontinuerlige etter- og videre­ utdanningen som er nødvendig, og på lengre sikt er universitetene en viktig endringskraft når det gjelder de utfordringene som det regionale samfunns- og næringsliv vil stå overfor i fremtiden. Kjølv Eivind Egeland trekker frem det gode regionale samvirket mellom privat og offentlig virksomhet som årsaken til at man har lyktes i å få etablert universiteter i Rogaland og Agder.

– Det gikk godt fordi man så at det var viktig med universiteter for den videre utviklingen i regionene. Det er nå nødvendig for næringslivet å fortsette med å bidra til de spissområdene som disse to universitetene skal være gode på. Men selve hovedfundamentet for et universitet, det å ha et tilstrekkelig antall vitenskapelige ansatte og stipendiater, må staten ha ansvar for, på samme måten som for de gamle universitetene, sier Egeland. Han mener det er både rett og rimelig at UiS og UiA krever mer, og han tar samtidig til orde for videre universitetsbygging regionalt. – Når staten har tatt sitt ansvar, så bør næringsliv og andre aktører i fylkene være med og bidra med ressurser som kan gi universitetene en profil på områder som gjenspeiler samfunns- og næringslivet i de respektive regionene, sier han.

TEKST: Karen Anne Okstad


MIDTLYNG-RAPPORTEN

Rapport med slagside

Side 11 UniverS NR 3 2009


MIDTLYNG-RAPPORTEN

Fagmiljø krev å bli høyrd Senter for åtferdsforsking (SAF) og Lesesenteret har to av dei beste fagmiljøa i landet innanfor spesialpedagogikk. Likevel er begge sentra oversedde i ei ny offentleg utreiing, både i den historiske gjennomgangen og i forslag frå utvalet. Den 277 sider lange rapporten NOU 2009: 18 «Rett til læring» tek for seg det spesialpedagogiske feltet i Noreg. Rapporten foreslår tiltak som skal betre heile tiltakskjeda for barn med lære- eller åtferdsvanskar. Sjølv om Senter for åtferdsforsking og Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking) har sentrale roller på desse fagområda, er dei berre nemnde i nokre få passasjar, vedlegg og fotnotar. SAF har den største vitskaplege produksjonen i landet på sosiale og emosjonelle vanskar i skule og barnehage, eit område utvalet skulle sjå særleg nøye på. Likevel refererer heller ikkje Midtlyng-rapporten til noko av dette. – At vi ikkje er nemnde når fagfeltet vert beskrive, er historieforfalsking. Men det verkeleg alvorlege er at vi er usynleggjorde overfor høyringsinstansane og politikarane som skal behandle utreiinga vidare. Kva roller vi skal spele i framtida i den spesialpedagogiske tenesta er i beste fall uklart, seier senterleiarane Unni Vere Midthassel ved SAF og Ragnar Gees Solheim ved Lesesenteret. Dei er rysta over prioriteringane til Midtlyng­ utvalet.

forsvarer at SAF og Lesesenteret ikkje blei behandla på lik linje med dei andre sentra i utreiinga. – Vår informasjon er at sentra i Stavanger ikkje er ein del av Statped-porteføljen, seier ho til UniverS. – Men SAF og Lesesenteret står jo lista opp på Statped sine nettsider? – Vi har ikkje brukt Statped sine nettsider. Vi bad om informasjon frå oppdragsgjevaren vår, Utdanningsdirektoratet. I den oversikten vi fekk av dei, var ikkje SAF og Lesesenteret med. Om det finst faktafeil i dei oversiktene vi opererer med, må det rettast opp i høyrings­ fråsegnene, seier Midtlyng. Leiaren for Statped-teamet i Utdannings­ direktoratet, Øystein Stette, avviser blankt at direktoratet har feilinformert Midtlyng­utvalet. – Vi har opptredd heilt nøytralt overfor sekretariatet for utvalet og levert den informasjonen dei bad oss om å levere. Dei har fått årsmeldingane våre, der kvar den som er lesekyndig, vil kunne sjå at Senter for åtferdsforsking og Lesesenteret er med. Vi har aldri innsnevra Statped-omgrepet, seier Stette.

«Feil» finansiering

– Burde hatt med alle

Utvalet foreslår mange tiltak for den spesial­ pedagogiske sektoren. Eit av dei går ut på å gje Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn status som nasjonalt senter for læringsmiljø og problemåtferd. Det var dissens om statusen skal vere permanent eller om han skal vurderast etter ein prøveperiode på fem år. Utvalet gjorde inga vurdering av Lillegården samanlikna med andre senter med same spesialfelt. Årsaka til at sentra ved UiS ikkje er tekne med, er ikkje at dei skal mangle kompetanse. Problemet er at dei – ifølgje utvalet – ikkje er med i Statped, det nasjonale nettverket av spesialpedagogiske kompetansesenter. Men SAF og Lesesenteret står oppført på lista over slike senter på Statped sine eigne nettsider. Den einaste forskjellen er at SAF og Lesesenteret er finansierte over universitets- og høgskule­ kapitlet, medan dei andre sentra får pengar gjennom Statped sjølv. Dei får altså pengane sine frå «feil» budsjett. Leiaren av utvalet, Jorunn Midtlyng,

– Poenget med NOU-en må vel vere å gjere det spesialpedagogiske tilbodet så bra som mogleg. Er det ikkje då rart å utelate to så sentrale fagmiljø, Midtlyng? – Vi har sett på SAF og Lesesenteret som to viktige miljø og framtidige støttespelarar. Dei er med i bakgrunnsmaterialet. – Leiarane ved SAF og Lesesenteret kallar det historieforfalsking. Kva seier du til det? – Vi hadde mange senter med i det første utkastet, men det var på 500 sider. Sidan vi måtte kutte i teksten, valde vi å prioritere dei områda der vi foreslo endringar, seier Midtlyng. Unni Vere Midthassel meiner at både SAF og liknande fagmiljø ved universiteta i Oslo og Bergen burde vore tekne med i betraktninga. I staden er Lillegården utvalet sitt einaste forslag som nytt nasjonalt senter. – Utvalet grunngjev valet med at Lillegården har kompetanse på dette området og er det einaste spesialpedagogiske senteret

Side 12 UniverS NR 3 2009

innanfor læringsmiljø og problemåtferd. Det er feil. SAF er òg eit spesialpedagogisk kompetansesenter, sjølv om vi blir finansierte over universitets­budsjettet. Vi har ei nasjonal rolle i

! Senter for åtferdsforsking Spesialpedagogisk kompetansesenter etter vedtak i Stortinget i 1992. Tillagt fleire nasjonale oppgåver av departementet, mellom anna knutepunktfunksjon for sosiale og emosjonelle vanskar frå 1999. Fagleg stab: 17 tilsette, av dei 11 med doktorgrad. To av desse er professorar. SAF har i tillegg ein professor II, ein post doc. og fem stipendiatar. Vitskapleg produksjon tre siste år: 52 fagfellevurderte forskingsartiklar i internasjonale tidsskrift og 30 norske publikasjonar. Annan produksjon: Over 400 skular har gjennomført Zero- eller Respektprogrammet. Kvart år held SAF kurs og foredrag for mellom 5 000 og 10 000 personar. Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking) Landsdekkjande spesialpedagogisk kompetansesenter etter vedtak i Stortinget i 1992. Fagleg stab: 22 fast tilsette, av dei 12 med doktorgrad. Fem av desse er professorar. Lesesenteret har i tillegg professor II-stillingar, sju stipendiatar og tre mellombels tilsette. Vitskapleg produksjon: 22 fagfelle­ vurderte artiklar i internasjonale tidsskrift, seks i norske tidsskrift, seks antologiar og 67 bidrag i fag/lærebøker (kapittel eller heile bøker). Annan produksjon: Eiga «klinikkavdeling» for diagnostisering av elevar med alvorlege lesevanskar. Elevane blir viste hit av den pedagogisk-psykologiske tenesta i heile landet. Held i fjor kurs for meir enn 2000 lærarar. Begge sentra bidreg i lærarutdanninga og i master- og doktorprogram ved UiS.


MIDTLYNG-RAPPORTEN dag og ønskjer å ha det i framtida. SAF har bygt opp ein stor forskings- og formidlingsproduksjon og burde absolutt vore med i diskusjonen om å bli eit nasjonalt senter, seier Midthassel.

Tek sjølvkritikk Enda meir underleg synest ho det blir når Midtlyng-utvalet slår fast at det nasjonale senteret bør knytast til eit universitet eller ein høgskule. I motsetning til SAF og Lesesenteret har ikkje Lillegården ei slik tilknyting. At Utdanningsdirektoratet i 2005 drog SAF og Lesesenteret fram som førebilete når det gjaldt samarbeid mellom Statped og universitets­ sektoren, burde heller ikkje svekkje SAF si sak. Utvalsleiar Jorid Midtlyng tek sjølvkritikk på punktet om Lillegården. – Ut frå mandatet står eg for at vi ikkje har gjeve dei spalteplass når vi beskriv historia. Samtidig ser eg at vi kunne ha drege dei inn i diskusjonen rundt Lillegården. Det ville ha styrka NOU-en. Eg synest berre det er bra at sentra bringer dette inn i sine fråsegner. Det er ikkje noko poeng for oss å gøyme det vekk, seier Midtlyng.

REAGERER: Senterleiarane Ragnar Gees Solheim og Unni Vere Midthassel finn seg ikkje i å vere usynlege når framtidas tiltakskjede for spesial­pedagogikk skal utformas.

Politiske reaksjonar Midtlyng-rapporten blei overlevert kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell 2. juli. Høyringsfristen er 27. november, men den politiske prosessen er allereie i gang. Fleire parti har reagert på rapporten. KrF-representant Dagfinn Høybråten kallar det «uforståeleg» at rapporten ikkje omtaler den lange erfaringa desse fagmiljøa har på området. Høgre har sendt brev til Solhjell der partiet krev ei fråsegn om svakheitene i utreiinga. – Kunnskapsdepartementet, som er sekretariat for utvalet, tek direkte feil når dei seier at SAF og Lesesenteret ikkje er med i Statped. Det er òg merkeleg når eit utval ekskluderer fagmiljø fordi dei er tilknytte eit universitet – det burde vore motsett! Her er det opplagt at utvalet har oversett eit sentralt fagmiljø, og eg er mistenksam når det gjeld grunnen til at det har skjedd, seier stortings­ representant Bent Høie. Han reagerer òg når det blir sagt at Universitetet i Stavanger må nøye seg med å kome med sitt syn i høyringsrunden. – Problemet er at alle andre instansar no gjev sine høyringsfråsegner på feil premiss. Men når regjeringa presterer å setje ned eit utval med heile 16 medlemmer utan at nokon frå Universitetet i Stavanger er med, er det kanskje ikkje rart at det går gale, seier Høie.

Lover grundig behandling Arbeidarpartiet har òg reagert på rapporten. – Vi stiller spørsmål ved korleis det går an å utelate eit så sterkt nasjonalt fagmiljø frå ei slik utreiing. Senter for åtferdsforsking er absolutt kvalifisert til å bli teke med i betraktning når det skal opprettast eit nytt nasjonalt senter. Eg har ikkje høyrt nokon gode argu-

ment å utelata dei. Innstillinga frå utvalet kan vi ikkje gjere noko med, men vi må no jobbe hardt for at alle forhold skal kome fram før saka blir behandla i Stortinget, seier stortingsrepresentant Eirin Sund. Forskings- og høgre utdanningsminister Tora Aasland og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lover at saka skal bli grundig belyst før det blir gjort nokon avgjerder. – Departementet skal gjennomføre fleire høyringskonferansar i oktober for å bidra til ein god høyringsprosess. Høyringsrunden og den debatten som alt er i gang i kjølvatnet av utreiinga, vil gje eit godt grunnlag for den vidare behandlinga av forslaget frå utvalet. Høyringssvara vil her vere viktige, og i den

vidare oppfølginga må sjølvsagt både historikken og heilskapsgrunnlaget for eventuelle tiltak vurderast nøye. Det er bra at UiS har levert klare og tydelege merknader til utvalet sitt arbeid. Desse vil sjølvsagt bli tekne med i grunnlaget for oppfølginga, seier statsrådane. TEKST: Leiv Gunnar Lie FOTO: Erling Hægeland VIL DU VITE MEIR? Unni Vere Midthassel, Senter for åtferdsforskning, UiS, tlf.: 5183 2918, e-post: unni.midthassel@uis.no Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, UiS, tlf.: 5183 3254, e-post: ragnar.solheim@uis.no

Midtlyng-utvalet • Leiar: Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Trondheim kommune • Grete Dalhaug Berg, høgskulelelektor, Høgskulen i Volda • Eva Björck-Åkesson, professor, Högskolan för lärande och kommunikation, Jönköping • Einar Christiansen, direktør, Lillegården kompetansesenter, Porsgrunn • Marit Dahl, spesialrådgjevar, Utdanningsforbundet, Oslo • Per-Erik Davidsen, avdelingsdirektør, Bufetat region Nord, Alta • Niels Egelund, professor, Center for grundskoleforskning, Universitetet i Aarhus • Rune Grahn, rektor, Skedsmo vidaregåande skule, Lillestrøm • Bente Hagtvet, professor, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo • Peder Haug, professor, Høgskulen i Volda • Gidske Holck, forskar, Statped Vest, Bergen • Øystein Lund, einingsleiar i pedagogisk-psykologisk teneste, Tromsø og stipendiat ved Høgskulen i Bodø • Tove-Lill Labahå Magga, høgskulelektor, Høgskulen i Finnmark, Alta • Jorun Sandsmark, rådgjevar, KS, Oslo • Johans Sandvin, professor, Høgskulen i Bodø • Marianne Ween, generalsekretær, Funksjonshemmedes Studieforbund, Oslo

Side 13 UniverS NR 3 2009


NYSKAPING

Suksess for multiboka GJESTA ELEVANE: Elevane på St. Svithun vidaregåande i Stavanger fekk prøve ut den digitale multiboka som forlagsdirektør Annie Haver og Greenbook har utvikla.

Nyleg gav Greenbook Digitalforlaget skoleelevar ved fleire vidaregåande skolar ein smakebit av framtidas teknologi. Multiboka er ei komplett digital lærebok med pedagogiske oppgåver, video, lydfiler og animasjonar. «Flott design!», «dette var kjekt!», «herleg å kunne sleppe å dra på bøkene», «endeleg alt på ein plass», «fancy», «lærerikt», «enkelt» og «bra responssvar på oppgåvene». Dette var nokre av tilbakemeldingane forlagsdirektør Annie Haver fekk då elevar ved Olsvik­åsen vidaregåande skole i Bergen og elevar ved St. Svithun i Stavanger tok i bruk ein pilot av den splitter nye multiboka i september i år. I eitt skoleår skal prøvegruppa på til saman 200 elevar testa multiboka.

Entusiastiske elevar Det tok berre nokre sekundar frå elevane fekk multiboka i handa, til dei hadde det digitale læreverket på skrivebordet og kunne opne boka. Elevane er vande med å navigere og klikke, og no kunne dei boltre seg i naturfag gjennom animasjonar og simuleringar. – Det var gøy å sjå entusiasmen elevane viste. Både vi som står bak multiboka, og elevane var veldig spente. Og det var artig å sjå kor raske dei var, seier Annie Haver. To intense år med forretningsutvikling og produktutvikling ligg bak den første fullstendige multiboka i Noreg. Inntil vidare kjem boka på ein minnepinne. Når ho kjem i sal, blir det som nedlasting frå nettbutikk.

Side 14 UniverS NR 3 2009

– Det som er nytt med dei digitale læremidla til Greenbook, er at elevane får ei fullstendig multibok samla på ein stad. Sidan heile boka ligg på den einskilde maskina, kan elevane lese og gjere skolearbeid kvar som helst og når som helst, forklarer forlagsdirektør Annie Haver.

Stor interesse Den første multiboka som vart prøvd ut, var første år naturfag for vidaregåande skolar. Ho er utvikla i samarbeid med fagboklærarane, som er forfattarar og lærarar ved Sonans Nettgymnas. Det siste året har dei jobba intenst saman med Greenbook sine redaktørar. Edvantage group står bak arbeidet med å få innhaldet på pdf-format med interaktive oppgåver og animasjonar. Med denne tekno­ logien kan elevane zoome inn teksten eller leggje han over på mp3-spelaren med lyd. Etter lanseringa har Haver motteke mange meldingar frå lærarar og skolar som er interesserte i å ta i bruk det digitale læremiddelet som forlaget no skal tilby. – Dette pilotarbeidet er eit forskings­ prosjekt. Vi skal no følgje 8–10 elevar og sjå på korleis dei bruker mulitboka. Dette blir spanande, seier Haver. I tillegg skal alle dei tre pilotskolane

følgjast tett opp i eitt år, blant anna med observasjonsstudiar og spørjeundersøkingar.

Stor marknad Stavangerforlaget blei etablert i fjor med Universitetet i Stavanger, Lyse, Sonans og Ipark som eigarar. Forlaget satsar først og fremst på vidaregåande skolar og ungdomsskolar. For kvart fag dei lagar lærebok for, vil marknaden vere på fleire tusen elevar. Forlaget rettar seg òg mot høgskolar, universitet og det private næringslivet. – Ved hjelp av video, animasjon, lyd og mange ulike oppgåver skal læringa bli meir lystbetont, seier Haver. I alt er forlaget i gang med fem andre produksjoner, blant anna ei bok for tre ulike framandspråk for grunnskolen og den vidaregåande skolen utvikla av fagbokforfattarar ved Universitetet i Stavanger. Tekst: Karen Anne Okstad FOTO: Erling Hægeland VIL DU VITE MEIR? Annie Haver, Greenbook Digitalforlaget, tlf.: 415 36 502, e-post: annie.haver@greenbook.no


NYSKAPING

STUDENTAKTIV FORSKING: Bachelorstudentene Kristin Aaser og Kathrine Auestad har hatt en travel vår på laben. Det har gitt resultater i form av vitenskapelige funn – og kanskje også to nye forskere for fremtiden.

Forskerstudentene I vår deltok bachelorstudentene Kathrine Auestad og Kristin Aaser i et forskningsprosjekt i Centre for Organelle Research (CORE). I høst publiseres en vitenskapelig artikkel om proteiner i planter der de to studentene står som medforfattere. Det hører til sjeldenhetene at bachelor­ studenter blir trukket direkte inn i forskningen på denne måten, men CORE har i løpet av de to siste årene aktivt brukt studentene i biologisk kjemi i forskningsprosjekter. De to studentene hadde postdoktor Jodi Maple som veileder. – De fikk i oppgave å analysere og karakterisere to proteiner som er involvert i viktige prosesser i planter, og undersøke hvilke planter som har muterte versjoner av disse proteinene. Planter har mange av de proteinene som menneskene har, sier Maple. – Dette er viktig forskning, sier professor og leder i CORE, Simon G. Møller. – Ikke bare fordi planter har viktige

biologiske prosesser, men fordi vi kan bruke resultatene fra plantestudiene til å få kunn­ skaper som kan bidra til at vi forstår sykdoms­ mekanismer, blant annet kreft. Det har tidligere skjedd i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus når det gjelder Parkinsons sykdom.

Fra forelesing til forskererfaring – I begynnelsen var alt nytt og vanskelig. Metoden for å oppnå ønskede resultater viste seg i flere tilfeller ikke å fungere etter bok­ lærdommen fra forelesningene. Dette understreker bare hvor viktig det er å få erfaring med fagene i praksis, sier Kathrine Auestad. Etter hvert følte studentene seg friere og

tryggere til å kunne prøve seg frem. Det gjaldt både med kjemikalier og metoder, og ikke minst det å få råd fra flere av forskerne på laboratoriet. – Vi har fått erfare at empirisk arbeid i upløyd mark tar tid, men desto kjekkere er det når resultatene kommer, sier Kristin Aaser. De to bachelorstudentene brukte mye tid i laboratoriet, og det gikk med mange helger i forbindelse med prosjektet. – På den annen side var det utrolig gøy å få til eksperimentene og se resultater av alt arbeidet. Det ble nesten fascinerende å følge arbeidet med å få hvert protein til å fungere, sier de to. Nå kommer Kathrine Auestad og Kristin Aaser til å stå oppført som medforfattere når det blir publisert artikler om arbeidet. – Det hadde vi ikke forventet da vi begynte i prosjektet, sier de to studentene, ikke uten en viss stolthet. For tiden er de i gang med masterstudiet i biologisk kjemi. – Vi har sett hvilke muligheter som åpner seg når det gjelder forskning, sier de to forskerspirene.

Stimulerer forskerrekrutteringen Simon G. Møller har erfaring fra engelske universiteter med å engasjere studenter på bachelornivå i forskningsprosjekter. – Men uansett om vi befinner oss i England eller i Norge, er hovedsaken at studentene har ambisjoner og er motiverte for oppgavene, fremholder Møller. – I dette tilfellet bidro studentene til å oppnå forskningsresultater. Det er en fordel for CORE. Det er også noe som kan bidra til å stimulere rekrutteringen av stipendiater. Det er en fordel for UiS. Det må være et mål å øke rekrutteringen av dyktige norske stipendiater, sier Møller.

Tekst: Egil Rugland foto: Elisabeth Tønnessen VIL DU VITE MER? Simon G. Møller, CORE, UiS, tlf.: 51 83 17 17, e-post: simon.g.moller@uis.no

Side 15 UniverS NR 3 2009


NYSKAPING

Er dette fremtidens student?

KYBERSTUDENT: Vi er i en brytningstid hvor stadig nye elektroniske hjelpemidler blir tilgjengelige. Hvor digital blir morgendagens studenttilværelse?

Teknologi fra dataspill kan brukes til å forbedre undervisningen for morgendagens studenter. NettOp, UiS’ enhet for nettbasert opplæring, er allerede i gang. Interaktive studentoppgaver, digitalt pensum og bruk av dataspill i undervisningen. Er det slik fremtidens universitet ser ut? Kanskje finner vi svaret i tredje etasje i Kitty Kiellands hus ved Universitetet i Stavanger. Vi kommer inn i et tilsynelatende ordinært kontorlandskap, men noe er anner­ ledes. En tv-krok med Nintendo Wii og tilhørende spill røper at dette ikke er en helt typisk arbeidsplass for akademikere eller statsbyråkrater. – Vi bruker den altfor lite. Egentlig burde vi hatt flere konsoller her på kontoret og spilt i lunsjpausene, men vi har jo så sjelden tid, sukker Atle Løkken i NettOp. Han er ansvarlig for utvikling av digitale læremidler ved UiS og styrer en avdeling som på sensommeren satte ned en ny milepæl som vakte oppmerksomhet landet over. I august var Universitetet i Stavanger – sammen med NTNU – første norske universitet med eget område på iTunes U. Fra denne tjenesten kan man laste ned pensum til mp3-spilleren, i

Side 16 UniverS NR 3 2009

første omgang til studiet i nettbasert sykepleie. I tillegg er gjesteforelesninger og andre filmer lagt ut på denne åpne og gratis tjenesten.

Nye læremidler I disse dager lanseres også noe vi kan kalle interaktive tekstdokumenter, som er et helt nytt læremiddelkonsept. Studentene i nett­ basert sykepleie får ikke forelesninger. I stedet

– Dette er ikke science fiction, men å ta dagens kultur på alvor er kunnskapen som ligger bak forelesningene, omformet og puttet inn i PDF-dokumenter som kombinerer det beste fra to verdener: klassisk dokumentpublisering og multimedia. I tillegg til at dokumentene kan lastes ned og skrives ut på papir, kan studentene få lest opp hele teksten som en lydbok. De kan merke tekstblokker med en virtuell gul markørpenn, legge inn egne notater eller lese inn kommenta-

rer som blir til lydfiler i teksten. Dokumentene inneholder ikke bare illustrasjoner, men også animasjoner og interaktive simuleringer. Alle disse mulighetene ligger innfelt i PDF-en og er tilgjengelige uten nettilgang. Går studentene på nettet, kan de også følge lenker til mer informasjon og dele notater seg imellom. – Universitetet i Stavanger er blant de aller første til å bruke dette, sier Løkken. Han presenterte løsningen på en digitalmesse i Belgia i vår og skal gjøre det samme i Berlin i desember. Flere forlag, både nasjonalt og internasjonalt, har bedt om å få en demonstrasjon.

Begynte tidlig At UiS ligger langt fremme i utviklingen av e-læring i Norge, er ikke noe nytt. Allerede på slutten av 1990-tallet innførte den daværende Høgskolen i Stavanger It’s learning-systemet i hele organisasjonen. Så ble NettOp startet for å eksperimentere seg frem til innhold for vevbasert læring.


NYSKAPING

FAGLIG HVERDAG: Atle Løkken og Sirill Ravndal Grude tar et slag virtuell tennis på kontoret. Dataspill bruker avansert programkode som kan overføres til bruk innen interaktiv læring.

– Det var visjonært av dem som tok beslutningen. På den tiden var det kun ildsjelene i akademia som holdt på med den slags, forteller Atle Løkken. Tilbudet til studentene ble gradvis utvidet, og etter hvert ble Høgksolen i Stavanger et referansepunkt. – Andre drev med lignende prosjekter, gjerne med mer penger enn vi hadde, men det var ofte isolerte og kortvarige prosjekter i enkeltmiljøer. Vår fordel var at vi hadde noe permanent og kontinuerlig som kunne støtte alle i organisasjonen. Det har gitt oss et veldig godt utgangspunkt, sier Atle Løkken. Han mener at behovet for elektronisk basert undervisning har økt enormt de siste ti årene, og at utviklingen bare vil fortsette. Det tror han vil skape problemer for dem som ikke henger med. – Ved semesterstart neste år får vi inn det første kullet studenter som har hatt krav om bruk av datamaskin gjennom hele videregående. Du kan godt prøve å si til dem at dagens læremetoder fungerer bedre pedagogisk enn de elektroniske, men de skjønner det ikke. Deres krav til verden er at den er digital. Og den utviklingen er ikke reversibel, sier Løkken med overbevisning.

Utnytte nye medier Så er spørsmålet: Skal man ukritisk innføre all ny teknologi som kommer? Er alt nytt nødvendigvis bedre enn alt det gamle? – De mest grunnleggende funksjonene innen e-læring tilfører ikke noe særlig pedagogisk. Det er jo bare å gjøre det samme man har gjort før med nye midler, innrømmer teknologientusiasten. Men han legger til: – Å bruke elektroniske virkemidler er mer effektivt og gjør det enklere å tilfredsstille flere lærestiler. Virkelig interessant blir det imidlertid først når man utnytter de nye medienes særskilte egenskaper, mener Løkken. E-læring kan foregå på flere nivåer. Det mest basale er å legge skriftlige dokumenter ut på nett i stedet for å skrive dem ut på papir. Forelesninger på podkast og nett-tv er ett trinn opp på stigen. Dette er heller ikke interaktivt,

men veldig effektivt. Tjenesten er billig i bruk og foreleserne når ut til mange. Her får man også nye egenskaper i undervisningen, som muligheten til å spole og repetere. Enda mer avansert blir det hvis man lager interaktive studentoppgaver. Dette passer best i fag hvor det fins objektivt rette og gale svar. I stedet for at foreleseren går gjennom hver enkelt besvarelse, kan rettingen gjøres maskinelt. Det sparer masse tid og fører til at studenten får svar umiddelbart. Gjenbruk er enkelt og gratis, og det blir ikke mer arbeid om man øker antall studenter. – Det finnes superenkle verktøy i markedet for dette, det handler bare om å komme over et mentalt hinder. Foreleseren må se på seg selv som innholdsleverandør til en elektronisk tjeneste, mener Løkken.

Seriøse dataspill Dataspill og simulering er kanskje den mest avanserte formen for e-læring vi har i dag. Da tar man teknologien og funksjonene som brukes i dataspill, og bruker dem i undervisning. Det kan for eksempel dreie seg om å skape virtuelle miljøer hvor studentene blir testet i kunnskaper og evne til å ta riktige avgjørelser i en gitt situasjon. NettOp har allerede et slikt prosjekt klart. Får de finansiering, vil enheten hente inn spillutviklere for å lage et interaktivt læringsprogram i medikamentbehandling for sykepleiere. Alle muligheter til tross, Løkken har ingen tro på at tradisjonelle læremetoder vil bli overflødiggjort som følge av de nye mulighetene. – Da filmen kom, forsvant ikke teateret. Årsaken er enkelt og greit at de er ulike medier. Det som best gjøres best på nett, vil forsvinne fra klasserommet, mens det som fungerer best i klasserommet, vil overleve der, tror han.

Gir godt omdømme Samtidig understreker Løkken at det å være langt fremme innen teknologi og student­ service alltid er bra, fordi det gir et godt omdømme blant ungdom.

– Dette er ikke science fiction, men å ta dagens kultur på alvor. Det gjelder alt fra opplagte ting som trådløst nett og uttak for strøm til maskinen til at forelesningen plinger inn på telefonen din når du forlater salen. Å være proff her skaper et rykte som kanskje teller mer enn navnet til en kjent professorguru. Samtidig tror jeg også at e-læring kan gi enormt gode resultater og dermed en bedre gjennomstrømming av studenter. UiS kan bli best på nett – uten å bygge en eneste bygning!

Tekst: Leiv Gunnar Lie FOTO:

Erling Hægeland og iStockPhoto

VIL DU VITE MER? Atle Løkken, underdirektør i NettOp, UiS, tlf.: 51 83 10 45, e-post: atle.lokken@uis.no VIKTIGE LENKER: www.uis.no/nettop itunes.uis.no podcast.uis.no iTunes U: Den akademiske delen av verdens største nedlastingstjeneste for musikk. Universitetet i Stavanger ble lansert på iTunes U i august 2009. De fire første ukene ble UiS-innholdet benyttet cirka 9 000 ganger.

! NettOp ble etablert som et prosjekt i 2000 og har vært en fast enhet underlagt universitets­ direktøren siden 2005. I dag har enheten seks fast ansatte og tre ansatt i prosjekt.

Side 17 UniverS NR 3 2009


NYSKAPING

CSI Ullandhaug Universitetet i Stavanger tilbyr Norges første eksamenskurs i rettsgenetikk. I år får 13 studenter et innblikk i hvordan biologi kan løse kriminalsaker.

Side 18 UniverS NR 3 2009


NYSKAPING

DNA PÅ 1-2-3: Ragne Farmen løfter barberhøvelen med sin venstre hånd. Med vattpinnen hun holder i sin høyre, pirker hun forsiktig inn mellom skjærebladene. Skjeggstubbene fra høvelen løsner og setter seg i bomullen. – Der tipper jeg vi fikk med oss noen hudceller også, sier Farmen fornøyd. Mannen som eide barberhøvelen, er død, men arvestoffene hans sitter fortsatt igjen. Pinnen knekkes av i et lite glass, som deretter forsegles. Ved hjelp av topp moderne laboratorieutstyr vil Ragne Farmen noen timer senere ha klar en DNA-profil. Da vil hun også ha bidratt til å gi en familie et viktig svar: Er den påståtte arvingen virkelig sønnen til den avdøde mannen med barberhøvelen?

Populært studium DNA-analyse brukes ikke minst til å oppklare alvorlige straffesaker. I en rekke draps-, ransog voldtektssaker har biologisk materiale funnet på åstedet vært svært viktig for å få gjerningsmennene dømt. Både på tv og i virkeligheten er vitenskapsfolk blitt våre nye krimhelter. Dette fascinerer ikke minst de unge. Derfor er rettsgenetikk et populært valgfritt studieemne på tredje året av bachelorstudiet i biologisk kjemi. – Jeg syntes kurset hørtes veldig nytt og spennende ut. Det var faktisk en av grunnene til at jeg valgte studieretningen biologisk kjemi, sier Anne Marthe Fosdahl. UniverS treffer henne på første forelesning. Studie­ venninnen Gro Elise Sviland er enig. – Da jeg så navnet rettsgenetikk på studieplanen, tenkte jeg umiddelbart på tv-serien Crime Scene Investigation (CSI). Det er noe kult over dette faget, sier Sviland. – Hvis vi skal søke på en jobb innenfor DNA-analyse senere, tror jeg vi som har dette kurset har et fortrinn, sier Marie Ingeborg Tysseland.

forskningsartikler som er blitt referansegrunnlag i rettssaker. Det er andre året hun under­ viser studenter ved Universitetet i Stavanger. – Jeg er veldig stolt av at Universitetet i Stavanger går foran med det første eksamenskurset i rettsgenetikk. Med regjeringens DNA-reform vil behovet for denne typen kunnskap øke. Det hadde vært spennende å bygge opp et eget undervisningstilbud i rettsgenetikk her i Stavanger. Men til tross for at vi i Stavanger har både laboratorium og undervisning allerede, bestemte regjeringen i fjor at de vil satse på Universitetet i Tromsø, som ikke har et slikt fagmiljø.

Celler sikres fra høvelen med en fuktet vattpinne.

Vil utvide tilbudet Det teknisk-vitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger har meldt sin interesse for å etablere både mastergrads­ utdanning og doktorgradsprogram innen rettsgenetikk ved Universitetet i Stavanger – selvsagt under forutsetning om statlig finansiering. I mars sendte dekan Per Arne Bjørkum en henvendelse til Justisdepartementet om saken. Ifølge departementet er henvendelsen tatt til etterretning.

Cellene blandes med reagenser som åpner cellene og frigjør DNA.

Tekst: Leiv Gunnar Lie FOTO: Elisabeth Tønnessen

VIL DU VITE MER? Ragne Farmen, Gena, tlf.: 51 87 46 50, e-post: farmen@gena.no Ved bruk av varme får reagensene virke optimalt, for å isolere DNA for videre analyse.

Får testet eget DNA Teknologien som ligger bak rettsgenetikk, gjelder for både mennesker og planter. I tillegg er statistikk viktig for faget. I løpet av året får studentene være til stede i en rettssal, hvor Ragne Farmen skal være sakkyndig vitne i en straffesak. Laboratorieundervisning er det ikke plass til, men studentene får være med når deres eget DNA blir testet. Ragne Farmen har siden 2005 drevet selskapet Gena. Dette er Norges eneste laboratorium som er internasjonalt akkreditert for å drive med DNA-testing for rettsvesenet. Hun har en mastergrad i rettsgenetikk fra Skottland og en doktorgrad i DNA-analyse. Farmen har også publisert flere vitenskapelige

FORNØYD: Studentene Anne Marthe Fosdahl, Marie Ingeborg Tysseland og Gro Elise Sviland er glade for at UiS tilbyr et et eget kurs i rettsgenetikk.

Side 19 UniverS NR 3 2009


NYSKAPING

Annerledestenkerne Det er lett å forestille seg at Newton fant loven om gravitasjon da han som ung mann satt i en stol i hagen og observerte et eple som falt til bakken. Dette er selvsagt en myte. – Det gikk 25 år fra Newton begynte å tenke på fenomenet gravitasjon, til teorien var et faktum, sier dekan Per Arne Bjørkum ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Han skulle vite det, siden han foreleser på kurset i vitenskapsteori og er forfatter av boken Annerledestenkerne, som ligger til grunn for kurset. Han er selv cand.real. i petroleumsgeologi fra Universitetet i Bergen, og han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 1992. I 2004, mens han jobbet i Statoil, ble han foreleser på et kurs i vitenskapsteori ved UiS for bachelorstudenter, og nå foreleser han i tillegg på et liknende kurs for doktorgradsstudenter ved NTNU.

kan «alt», men like mye fra dem som kan kombinere ulike vitenskapsgrener og se ting fra nye vinkler, sier Rosanna Høllesli.

– Men skal man oppnå noe, må man stå på! Ingen blir født geni, sier dekanen.

Oppdagelsesreise i nyskaping

Bjørkum legger også vekt på å kople natur­ vitenskapens historie til filosofiens historie, og han viser at nye tanker i filosofien kan påvirke og inspirere naturvitenskap – og omvendt. Ifølge Bjørkum ligger det mange filosofiske spekulasjoner i bunnen av enhver vitenskapelig teori. Mye av den kreative delen av teori­ konstruksjonen skjer på det filosofiske planet. – Vitenskapsteori og kunnskap om vitenskapens historie er viktige element i det jeg vil omtale som akademisk dannelse. Gjennom kurset kan studentene utvikle en evne til kritisk tenkning og ikke minst til nytenkning. Hensikten er også å oppøve studentene til å bli mer kreative. Dette er elementer som etter min mening er en forut­ setning for å kunne komme med ny kunnskap. Vi lar også studentene få innsikt i de konfliktene som oppstår når nyheter legges frem, det vil si hvor vanskelig det er å få gjennomslag for nye ideer selv om de viser seg å være rette, forklarer Bjørkum. Han mener det er viktig å forberede studentene på at de vil møte motstand når de er i en kreativ utvikling. – Vi kan gjerne si det slik at alle ønsker nytenkning, men omgivelsene takler ikke nytenkerne like godt. Det skal robusthet til å takle den motstanden de møter. Også det å være kreativ er forbundet med flere typer risiko. Studentene skal være oppmerksomme på hvilke risikoer de vil møte. Det kan også styrke selvtilliten og oppgradere individets betydning i kunnskapsutviklingen, sier Per Arne Bjørkum.

Per Arne Bjørkum ga ut Annerledestenkerne i 1998. En tredje, revidert utgave med under­ tittel «Kreativitet i vitenskapens historie» kom i september i år. I boka legger Bjørkum vekt på å beskrive de kreative prosessene som er en forutsetning for utvikling av ny kunnskap. Det dreier seg om vitenskapsmenn og forskere som har utfordret vedtatte sannheter i sin samtid

Ex.phil. for teknologer Nå er ikke hensikten med kurset å gi menneske­heten nye tenkere på linje med salig Newton. – Kurset skal først og fremst gi studentene en forståelse av at kunnskap er noe som er i kontinuerlig utvikling. Vitenskapsteori kan lett bli for abstrakt. I dette kurset legger vi derfor vekt på å gi en innføring i vitenskapsteori ved å gå til dels detaljert gjennom en del eksempler på fremvekst av ny kunnskap fra vitenskapshistorien. Vi tar utgangspunkt i legendariske vitenskapsmenn som Einstein, Aristoteles, Kopernikus, Kepler, Galilei og Newton, for å nevne noen. På den måten blir vitenskaps­ teorien mer konkret og derfor lettere å forholde seg til. Kurset Vitenskapsteori og etikk er obligatorisk for alle bachelorstudentene ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. I praksis er kurset et slags ex.phil. tilpasset teknologer og naturvitere. – Dette er et viktig fag for å bevisstgjøre studentene på den rollen og de mulighetene en ingeniør har utover det å beregne hvor mange skruer som må brukes for å holde to plater sammen, sier masterstudent i offshoreteknologi Rosanna Høllesli, som har tatt kurset. – Faget ble interessant fordi vi fikk et bilde av hvordan vitenskapen har utviklet seg ved hjelp av mennesker som turte å tenke anner­ ledes. De store gjennombruddene kommer ikke nødvendigvis fra de gamle og rutinerte som

Side 20 UniverS NR 3 2009

og hvordan de arbeidet – også før de fant løsningen. Leseren blir derfor med på en slags oppdagelsesreise og får samtidig innsikt i hvordan teoriene ble motarbeidet av den etablerte ekspertisen. – Jeg tror at mange studenter vil kjenne seg litt igjen i løpet av kurset. De lærer om en teori og tenker med seg selv: Dette er noe jeg kunne tenkt selv. Det er bare det at det er langt fra idéstadiet til det blir en ferdig teori ut av tenkingen og observasjonene, sier Bjørkum. Han påpeker at en av hensiktene med kurset er å menneskeliggjøre de store tenkerne og få studentene til å identifisere seg litt med dem.

Nytenkere møter motstand

Etikk og dannelse Etikk er en del av kurset i vitenskapsteori. Det er rådgiver ved IRIS Torvald Sande som foreleser på etikkdelen. – Etikk er en viktig del av vitenskapsteorien. Det er også en naturlig del av dannelsesaspektet ved universitetet. Det skal bidra til å forstå og bearbeide etiske dilemmaer også på det teknologiske planet. Det er utgangspunkt for beslutninger innenfor områder som helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, sier Sande. I eksamensbesvarelser drar studentene ofte


KREATIV: Epler som faller til bakken, er et resultat av Newtons gravitasjonsteori. Det tok 25 år å finne teorien. Per Arne Bjørkum tester ut teorien i praksis og går nærmere inn på kreative prosesser i boken Annerledestenkerne. (Foto: Elisabeth Tønnessen) frem tenkere som Mor Theresa, Mahatma Gandhi og den norske filosofen Arne Næss. Det hører med at en eminent forsker som Albert Schweitzer tok et etisk valg for å tjene sine medmennesker på bekostning av forskningen. Ærefrykt for livet er et begrep som gjennomsyret Schweitzers etiske grunnsyn.

Han fikk Nobels fredspris i 1952. – Men noe av det mest givende ved kurset er at vi har å gjøre med kravstore studenter som stiller intrikate spørsmål, og jeg opplever at studentene stiller høye intellektuelle krav, sier Torvald Sande, som tidligere har vært formann i etisk råd i Tekna i seks år.

Tekst: Egil Rugland

VIL DU VITE MER? Per Arne Bjørkum, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, UiS, tlf.: 51 83 17 01, e-post: per.a.bjorkum@uis.no

! Sir Isaac Newton (1642–1726) la grunnlaget for den klassiske mekanikken. Utgangs­ punktet var Keplers lover om planetenes bevegelse, og han var den første til å vise at bevegelsen til gjenstander på jorda og gjenstander i himmelrommet følger de samme lovene. Regnes sammen med Leibniz som grunnleggeren av matematisk analyse. (Kilde: Wikipedia)

Johannes Kepler (1571–1630) var en av de tidlige astronomene som mente at jorden går rundt solen. Basert på observasjonene til Tycho Brahe lagde han lover for planetenes bevegelser. Keplers første lov er at planetenes baner er ellipser, med solen i det ene brennpunktet. (Kilde: Wikipedia)

Galileo Galilei (1564–1642) la grunn­­­­laget for den eksperimentelle vitenskapen, som var et klart brudd med en abstrakt tradisjon siden filosofen Aristoteles’ tid. Han forbedret det astronomiske tele­­­skopet og gjorde en rekke bane­­brytende astronomiske observasjoner som støttet det koper­­nikanske verdensbildet. (Kilde: Wikipedia)

Side 21 UniverS NR 3 2009


NYSKAPING

Fremsynt ledelse Stadig vekk får vi høre at det er vanskelig å spå – særlig om fremtiden. Et nytt masterkurs ved UiS kan kanskje gjøre påstanden til skamme. «Vi må omstille oss for å møte morgendagens utfordringer.» Det er vel få ledere som ikke er innom denne klisjeen når de skal holde en tale om fremtiden. Og de har selvsagt rett. Problemet er bare at å forutse sikkert hvordan verden ser ut om fem eller ti år, er nærmest umulig. – Forskning har vist at planlegging som går mer enn tre år frem i tid, ikke fungerer. Omgivelsene endrer seg raskere enn man klarer å få med seg. Forestillingsevnen i organisasjonen er ikke god nok. Vi trenger en mer vitenskapelig måte å analysere fremtidig utvikling på, enten man snakker om enkelt­ bedrifter eller samfunn, sier Jan Erik Karlsen. Han er professor ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag og ekspert på såkalt foresight management – fremsynsledelse på norsk. Denne høsten setter han i gang et nytt kurs for studenter som tar mastergrad i endringsledelse eller samfunnssikkerhet.

Lage scenarier – Kurset handler om hvordan vi skal tenke om, debattere og forme fremtiden. Fremsynsledelse dreier seg ikke bare om å se hvordan vi vil ha det, men hvordan vi skal få gjort de nødvendige endringene for å få den fremtiden vi ønsker. Et slikt studieemne, med fokus på hele bredden av tilgjengelige fremsynsmodeller og metoder vi nå tilbyr, finnes ikke i Norge i dag. Det finnes knapt nok i Europa, sier Karlsen. Fremtiden er en uklar størrelse. Man kan strengt tatt ikke forske på noe som ikke har eksistert. Likevel kan vi gjøre grep i nåtiden som får innvirkning på fremtiden. Ved hjelp av vitenskapelige hypoteser, matematikk, statistikk og kvalitative metoder går det an å tenke seg ulike fremtider. For eksempel: Hvordan kommer hydrogensamfunnet til å se ut? Og er fremtidens bioteknologi og nanoteknologier farlige eller

Side 22 UniverS NR 3 2009

ønskelige? Kan vi skape en økt mental beredskap og kreativitet hos nye ledere, eller mer robuste organisasjoner? Hva om russerne okkuperer Nord-Norge? – Ett av virkemidlene er scenariotenkning. Studentene skal lære seg metoder for å lage systematiske og bedre funderte scenarioer enn vi har i dag. Vi snakker ikke om å fremskrive dagens trender. Med mer vitenskapelige metoder kan vi lage langsiktige, kreative og konstruktive fremtidsbilder, sier Karlsen.

Skriver bok Ett eksempel på dette er at medvirkning er en sentral komponent i analysen. Da spør man seg hvordan folk flest vil forholde seg til endringer. – Bruker du bare eksperter i slike analyser, får du et fremtidsbilde som veldig mange ikke vil kjenne seg igjen i. Da blir det også vanskelig å få gjennomført endringene som er nødvendige for å komme dit, sier professor Karlsen.

Han skal drive masterkurset i tospann med sosiologen Erik Ferdinand Øverland, kanskje Norges fremste ekspert og praktiker på fremsynsstudier. Til sammen har de publisert mye av forskningen på dette området i Norge. Begge er med i et internasjonalt forskernettverk for fremsynsforskning. Sammen utgir de den første norske boken om emnet på Cappelen Akademisk Forlag i løpet av høsten. De skal også rapportere om erfaringene med mastergradskurset til World Futures Studies Federation. – Jeg har et motto som kan passe godt for dette kurset, sier Karlsen og smiler lurt. – Carpe diem cras: Grip morgendagen! Tekst:

Leiv Gunnar Lie

illustrasjon:

Mariken Steen

VIL DU VITE MER? Jan Erik Karlsen, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS, tlf.: 5183 2273, e-post: jan.e.karlsen@uis.no


FORSKNING

Forskningskappløpet Om forskerne i IRIS Biomiljø og Gender Guide lykkes med å utvikle en metode for å bestemme kjønn under avl, vil de kunne lage nye produkter i multimilliardmarkedet. Industri og næring venter spent. Konkurrentene puster dem i nakken. Klokken tikker. Deadline er nå i oktober.

Side 23 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

OKSESÆD: Spermier fra en av Genos toppokser. Målet er å kunne kjønnsseparere dem med egenutviklet teknologi.

Forskerne i Mekjarvik har det travelt for tiden. forskningsavdeling på Hamar. Geno har avl og De følger en stram timeplan i jakten etter en utvikling av norsk rødt fe som hovedoppgave metode for å identifisere kjønnsspesifikke og selger sæd til inseminering både i Norge og markører på sædceller. Noen henter sædstrå internasjonalt. Selskapet har i lengre tid vært fra dunker med flytende nitrogen. Andre Gender Guide sin viktigste samarbeidspartner analyserer spermieprøvene med kromatografi og har gått inn som eier i selskapet gjennom og massespektrometri. Dataene blir sendt sitt datterselskap Biokapital AS. videre til en bioinformatikkundersøkelse, hvor Risikofylt satsning de blir identifisert med navn og funksjon. Alle eierne i selskapet har investert betydelige Resultatene blir videre validert med molekymidler i Gender Guide, og selskapet mottar lærbiologiske metoder. Utallige metoder er støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsråblitt utprøvd og forkastet i løpet av de siste det. Utvikling av ny teknologi innenfor årene. Totalt tjue forskere er involvert i avansert bio­teknologi prosjektet. I disse dager er koster mange millioner, og det en nærværende – Gender Guide er et av de det tar ofte lengre tid enn spenning i labene på IRIS i mest krevende prosjektene man først antar, å utvikle Mekjarvik. vi har jobbet med, både teknologi til et ferdig – Vi håper vi skal bli teknologisk og finansielt. produkt. først. Vi kjenner et par andre miljøer som har Geir Kristian Pedersen, IRIS – Vi jobber i den mest risikofylte delen av et holdt på lenger enn oss, – Forskningsinvest AS kommersialiseringsløp. men jeg tror at vi snart kan Mulighetene er enorme vise til så gode resultater at hvis vi lykkes, men det er vi kan ta patent på hele ingen garantier, sier Geir Kristian Pedersen i teknologien for å bestemme kjønn under avl, IRIS Forskningsinvest AS. Dette selskapet er sier forskningsleder Anne Bjørnstad. 100 prosent eid av IRIS, som igjen er 50 Målet er å oppdage kjønnsspesifikke prosent eid av Universitetet i Stavanger, og markører på sædceller. Dette kan gi grunnlag arbeider med å kommersialisere forsknings­ for kommersielle produkter for kjønnsbestemresultater fra IRIS. Pedersen er daglig leder i melse innenfor både landbruk og akvakultur. selskapet. Man kan altså bestemme om kalven skal bli – Gender Guide er et av de mest krevende kvige eller okse. Denne typen teknologi er prosjektene vi har jobbet med, både teknolosterkt ønsket i industrien, og tidspresset er gisk og finansielt, sier Pedersen. stort. – Vi har vært gjennom både oppturer og – Vi kjører på hardt. Det er vanskelig nedturer, men nå er optimismen stor. Støtten å spå, men jeg tror vi begynner å nærme oss. fra Geno, Forskningsrådet og Innovasjon Vi er kjempeoptimistiske inntil det motsatte er Norge har vært fantastisk hele veien. Greier vi bevist. Å løse denne gåten har stor betydning å utvikle ny metodikk for kjønnsseparering av kommersielt og forskningsmessig, sier Anne spermier, kommer vi til å ha unik og patentert Bjørnstad. teknologi i et meget stort internasjonalt Forskningen gjøres i stor grad av IRIS marked. I tillegg vil vi ha lagt grunnlaget for Biomiljø i nært samarbeid med Geno sin

Side 24 UniverS NR 3 2009

videreutvikling av et avansert bioteknologisk forskningsmiljø og for et langsiktig samarbeid mellom «øst og vest».

Hjelper ideene fram I de tidligste fasene av kommersialiseringen samarbeider IRIS Forskningsinvest AS nært med Prekubator. Prekubator er «Technology Transfer Office» for forskningsmiljøene i Rogaland og ledes av Anne Cathrin Østebø. Selskapet eies av forskningsmiljøet i fellesskap, og Universitetet i Stavanger er en av de største eierne. – Det er svært høy kvalitet på det som kommer inn av ideer fra forskermiljøene sammenlignet med andre miljø. Det å bygge opp og utvikle sterke forskningsmiljø er utrolig viktig for at ideer skal springe ut og kommersialiseres, sier hun. Av femti ideer går en tredel videre til prosjekter. En av ti ideer går videre til kommersielle suksesser. Gender Guide er en av disse gode ideene som muligens nå får stor suksess. – Vi vet jo egentlig aldri om vi vil lykkes. Det kan virke som en usannsynlig idé, men det kan vise seg etter hvert at det var kjempesmart. Og veien fra idé til ferdig kommersialisering er lang og kan ta alt fra noen år til et tiår, forklarer Østebø, som tidligere i år patentbeskyttet en flytevindmølle og en vindturbin signert UiS-forskere.

Blåskjellsuksess De gryende ideene til Gender Guide ble unnfanget mens forskerne i IRIS Biomiljø arbeidet med et EU-prosjekt i 2000 hvor de studerte krabber i havet. De la merke til at hunndyr og hanndyr reagerte forskjellig på miljøgifter, og fant ut at prosjektpartnerne ved Universitetet i Plymouth hadde utviklet teknikker som kunne måle og overvåke


FORSKNING

MILLIARDKU: De som først finner oppskriften for å bestemme om kalven skal bli kvige eller okse, har lagt gullegget.

reaksjoner på miljøgifter kontinuerlig. Slik teknologi kunne kanskje også brukes til kontinuerlig overvåking av utslipp fra olje­ virksomheten, og dette ble startpunktet for en annen bedrift, Biota Guard, som allerede er blitt en suksess. – I Biota Guard bruker vi fysiske, kjemiske og biologiske sensorer for å overvåke miljøet i havet. I praksis kan både krabbe, blåskjell, reker og arktiske skjell rapportere umiddelbart om det skulle dukke opp oljelekkasjer og miljøgifter i havet. Vi har i første omgang lyktes med å bruke blåskjell. Sensorer som er festet på skjellene, måler åpne- og lukkefrekvens og hjerterytme. Signalene forteller oss noe om miljøforandringene i havet, forteller daglig leder for Biota Guard Eirik Sønneland. En prototype er blitt testet med gode resultater, og langtidstest av systemet foregår nå på oljeraffineriet utenfor Mongstad. StatoilHydro, Total, Eni, GDF Suez Norge, ConocoPhillips og Shell er partnere. Selskapet håper på å gjøre sitt første salg i 2010. – Eirik og de andre i Biota Guard gjør en glimrende jobb. Vellykkede tester er gjennomført, store prosjektavtaler er signert, og vi planlegger en snarlig emisjon. Biota Guard er i ferd med å lette og flyr snart av sted, sier Geir Kristian Pedersen.

Patent på milliardteknologi Tilbake i forskerhodet til Anne Bjørnstad i Gender Guide. – Det blir stilt helt andre krav til det som blir gjort, når resultatet skal bli et produkt. Her lager vi ikke rapporter som beskriver om forsøkene gikk bra eller dårlig. Her er det et jag etter gode resultater. Vi er på jakt etter er noe som funker, sier Bjørnstad. Hun var med i forskergruppa som i 2000 begynte å forske på hunn- og hannkrabbers ulike respons på miljøet. Hun var også med da

ideen til det som skulle bli Gender Guide, oppstod i 2005. Siden den gang har hun vært med på å skrive en rekke patensøknader. For å patentere og kvalitetssikre det som blir gjort, har Gender Guide alliert seg med en patent­ advokat i London som er ekspert på bio­ teknologi. – En patentsøknad er ikke i boks før vi har bevist at patenten virker. Vi har 18 måneder på å dokumentere den. Til nå har vi beskyttet enkeltmarkører, men målet er å beskytte hele teknologien for kjønnsbestemmelse under avl, sier Bjørnstad. – Løsningene vi jobber med, er sterkt ønsket i et landbruksmarked på 15 milliarder kroner eller mer. I tillegg er det muligheter i andre markeder, så det er verdt å ta risikoen. Den som intet våger, intet vinner, og i løpet av noen måneder vet vi, sier Pedersen og legger ikke skjul på sitt engasjement.

Tekst: Karen Anne Okstad

VIL DU VITE MER? Geir Kristian Pedersen, IRIS Forskningsinvest AS, tlf.: 51 87 51 34, e-post: gkp@iris.no Anne Cathrin Østebø, Prekubator, tlf.: 51 87 40 18, e-post: ostebo@prekubator.no iT

Gender Guide AS

Selskapet Gender Guide AS ble etablert i november 2005, og har hovedkontor i Stavanger. Teknologien i selskapet er utviklet av IRIS – Akvamiljø (International Research Institute of Stavanger). Gender Guide AS er eid av IRIS AS, ProcomVenture AS, Prekubator AS og RHconsulting AS. Selskapet har søkt om flere patenter.

FOTO: Elisabeth Tønnessen, Crestock og Geno

! Hvorfor kjønnsbestemme?

Det er naturlig at en melkeprodusent ønsker seg flest kukalver. Ei ku gir som kjent melk, og en okse gir kjøtt. En teknologi som kan bestemme kjønn under avl vil gi kostnads­ effektivt avlsarbeide og bidra til en bedre og mer effektiv matproduksjon. Effektiviteten av avlsarbeide vil øke dersom man kan fastsette kjønn på for eksempel storfe før insemineringen skjer. I dag brukes blant annet DNA-baserte metoder for å kjønnsdifferensiere sperma hos husdyr. Denne metoden er både tids- og kostnadskrevende. Den nye teknologien er både raskere og mer kostnadseffektiv. Kilde: Gender Guide AS

Side 25 UniverS NR 3 2009


Rom for matnyttig forskning

Smaker maten likt om den serveres i et japansk interiør eller i en chesterfield­ salong? I Måltidets hus eksperimenter mesterkokker og forskere seg frem til nye matretter og serveringsmåter. Måltidets hus ligger på universitetsområdet og ble åpnet 4. mai i år av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Til stede var selvsagt TV-kokken Ingrid Espelid Hovig, som her har fått VIP-restauranten Hos Ingrid oppkalt etter seg. Huset har knyttet til seg 14 bedrifter innen matproduksjon, matutvikling og gastronomi. Flere UiS-forskere har allerede prosjekter i bygget, og vinteren 2010 er Centre for

Side 26 UniverS NR 3 2009

Organelle Research (CORE) ved UiS på plass i en ny fløy. Når Core er på plass vil miljøet omfatte 120–150 årsverk.

Kulinarisk teater Hele prosessen frem til maten står ferdig foran deg, enten det er hjemme eller på restaurantbordet, kan gå under lupen på Måltidets hus. Veien frem til et ferdig produkt kan begynne

med at kokkene på Gastronomisk Institutt, som er en av aktørene i huset, står på sitt ekspertkjøkken og koker og braser og prøver ut nye smaker og råvarekombinasjoner. Når kokkene så har en oppskrift som kan prøves ut i produksjon, kan det settes opp en spesialtilpasset produksjonslinje i forsøkshallen, for å teste mulighetene for oppskalering. Prøver fra pilotproduksjonen underkastes en nøye


FORSKNING

Han forteller at det kan bli aktuelt å eksperimentere med interiør, for eksempel behagelige – og mindre behagelige stoler. – Slik kan vi undersøke hva som spiller inn på restaurantbesøkets lengde. I slike undersøkelser kan det også ses nærmere på farger, emballasje og andre faktorer som spiller inn på smaken. Pizzarestauranter kan for eksempel se på hva folk velger fra pizzabuffeen.

Gjest eller konsument? Hansen oppfordrer restaurantbransjen til å ta folk alvorlig. Han mener de må spørre seg selv om de besøkende omtales som gjester eller konsumenter. – Restaurantbesøk handler om møter mellom mennesker. Alle ønsker å bli behandlet som unike individer. Det nytter ikke å påvirke kundens verdier, det er omgivelsene som må endres. Forbrukeren utvikler seg hele tiden, så det gjelder å ligge i forkant, fastslår Hansen.

Forsker på alle ledd

STEMNINGSROM: I Måltidets hus ser forskerne på hvordan omgivelsene påvirker måltidsopplevelsen. Fire stemningsrom er blant fasilitetene.

dokumentasjon av mikrobiologiske-, sensoriske- og kjemiske forhold, oftest i forbindelse med større forskningsprosjekt. Laboratoriene i bygget er spesialdesignet for forskning relatert til mat og måltidsløsninger. Produktet kan til slutt testes på forbrukerne i kantinen i Måltidets hus. I Måltidets hus er det bygget fire ulike stemningsrom der forsøkspersoner kan spise i ulike miljøer, og et rom med speilvindu, der forbrukerne for eksempel diskuterer produktnyheter og emballasjeløsninger, samtidig som de observeres av forskere. Dette gir verdifull informasjon til videre produkt- og prosess­ utvikling. Måltidets hus rommer også et kulinarisk teater med benker der man kan følge kokkenes arbeid. På hjemmekjøkkenet kan det sjekkes om folk lager lasagnen slik Toro skriver på pakken at det skal gjøres, og hvor stor nøyaktighet som kreves for at maten skal bli god. – Måltidets hus skal fungere som en koblingsboks mellom industrielle aktører, akademia og erfaringsbasert kunnskap, sier administrerende direktør Helge Bergslien i

Nofima Norconserv AS, som var blant initiativtakerne til huset, og som fronter dette frem til ny direktør er på plass.

Utvikler nye metoder Førsteamanuensis Kai Victor Hansen ved Norsk Hotellhøgskole ved UiS er blant de første forskerne som bruker fasilitetene for forbrukertesting i Måltidets hus. Sammen med forskere fra Nofima Norconserv og Tine FoU lager han et opplegg for forbrukertesting i huset. Prosjektet gjøres på oppdrag fra Innovasjon Norges klyngeutviklingsprogram Norwegian Centres of Expertice (NCE). Kantinen, som serverer mat til 700 personer hver dag, vil fungere som testarena. Det skal også etableres et opplegg for hjemmetesting, fokusgrupper og intervjuer. – Målet vårt er å utvikle nye metoder for datainnsamling. Vi jakter på måleinstrumenter for spiseopplevelser. Vi bruker rom med lik innredning, men endrer belysning og innredning. Testpersonene skal settes i grupper og manipuleres, mens vi sitter bak speil og måler effekten, forklarer Hansen, som mener fasilitetene byr på store muligheter.

– Det kan være en ørliten detalj som ødelegger sluttprodukter. Vi har en forskningsarena med laboratorier og forskere som jobber med alle leddene innen mat. Her kan vi finne feilen og løse problemet, sier Bergslien. Han forteller at en av utfordringene i industrien er å koke maten i store ladninger. Den må koke lenge nok til at bakterier fjernes, men ikke så lenge at smaken forsvinner. En ny teknologi går ut på å riste maten under kokingen for å korte ned koketiden. Måltidets hus gjør forskning for industriaktører på området. – Næringsmiddelbedrifter har ikke nok forståelse for forskningens betydning. Med forskning kan de utvikle produkter som kan hevde seg internasjonalt, mener Bergslien. – Måltidets Hus skal fungere som en plattform og en innovativ arena hvor ideer skal utkrystallisere seg. Det er typisk for industrien å bygge på erfaring. Med en kobling mellom akademia og erfaringsbasert kunnskap kan vi bidra til å ta et måltid fra eksperiment til industri, forklarer Bergslien. – Det handler om å kunne hevde seg og være oppdatert. Åpne hverandres laber og se nye muligheter, sier han.

Tekst: Thomas Bore Olsen Foto: Elisabeth Tønnessen VIL DU VITE MER? Helge Bergslien, Nofima Norconserv AS, tlf.: 45 01 52 80 , e-post: helge.bergslien@nofima.no Kai Victor Hansen, Norsk Hotellhøgskole, UiS, tlf.: 51 83 37 40, e-post: kai.v.hansen@uis.no

Side 27 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Skogen – den nye olja? Idear om kva som er mogleg. Ein god balansegang mellom private og offentlege verksemder. Ein aktør som tek saka. Ifølgje UiS-professor Jan Frick er dette oppskrifta for korleis skogen kan gje nytt liv til Bygde-Noreg. I eit veldig skoglandskap i Austerrike ligg Güssing. For femten år sidan var dette ein av dei fattigaste regionane i landet med stor mangel på arbeid blant dei 4 000 som budde der. Så fekk nokon det for seg at dei kunne satse på det dei hadde aller mest av: skog. I 2001 etablerte Güssing ein kraftstasjon basert på biomasse, og sidan då har dei klart å skape over femti nye føretak og 4 000 arbeidsplassar. Regionen får inn over tjue millionar kroner årleg, og frå 2006 var regionen i stor grad sjølvforsynt med drivstoff, varme og elektrisitet.

for å få ny teknologi og nyetableringar ut til grisgrendte strøk. Det store EU-prosjektet er gjort i samarbeid med tilsvarande aktørar i Niedersachsen i Tyskland, Tartu i Estland og Burgenland i Austerrike. – Eg var ikkje klar over kor like dei tynt befolka regionane i Europa er, og dermed også kor stor teknologioverføringsverdien er. Eg er ikkje i tvil om at ved å setje i gang nokre prosjekt etter modell frå Güssing vil vi kunne skape nye arbeidsplassar og innovasjon også for kommunane i Rogaland, seier Frick. KISoLL-forskarane har ikkje forska innan fornybar energi, men på dei prosessane som Ein idé om kva som er mogleg skal til for at nye idear og teknologi kan liggje – Det er sløseri å prøve å utvikle ting som til grunn for nyetableringar av næringsverkandre har utvikla før. Det er smartare å hente semder. Og rapportane som er laga, viser kunnskap og forsking frå andre land og så korleis dei fire regionane har bygt opp felles utvikle det vidare sjølv, meiner professor Jan kompetanse gjennom prosjektet. Frick ved Institutt for økonomi og leiing ved – Det er tre faktorar som skal til for å Universitetet i Stavanlukkast når det gjeld ger. Han har dei nyskaping i distrikta. – Eg var ikkje klar over kor seinare åra vore Det eine er å sjå på like dei tynt befolka regionane prosjektleiar for det kva idear som er i Europa er, og dermed også norske bidraget i moglege. Derfor reiste kor stor teknologi­EU-prosjektet KISoLL vi ut i Europa for å overførings­verdien er. (2006–2009). Saman finne nokre. Den Professor Jan Frick. med NettOp, UiS’ andre faktoren er å få eining for nettbasert i gang ein prosess med opplæring, og fleire andre forskarar og ein god balanse mellom det private og det studentar ved UiS har Frick samarbeidd tett offentlege. Ein må etablere gode koplingar med Rogaland Kurs og Kompetansesenter mellom forskarar, bedrifter og regionale (RKK), kommunane i Dalanerådet, Ryfylke styresmakter, den såkalla trippelheliksmodelIKS i Rogaland og Sirdal kommune i Vestlen, for å skape nye næringar ute i distrikta. Agder. Målet har vore å skape fleire kunnDet var også ein av suksessfaktorane i Güsskapsbaserte næringar og arbeidsplassar på sing. Ein tredje og veldig viktig faktor er at ein lokalt nivå. Forskarane har følgt ulike prosjekt har ein aktør som kan koordinere og dra i regionen for å sjå nærmare på kva som må til prosessen. Nokon må ta saka, seier Frick.

Side 28 UniverS NR 3 2009

Aktør og igangsetjar Ein aktør som tok saka, heiter Odd Harald Olsen. Han er leiar for Ryfylke IKS, eit interkommunalt selskap som jobbar med samarbeidsprosjekt på vegne av seks kommunar i Ryfylket. Olsen var ein av dei viktigaste aktørane i prosjektet Bioenergi i Ryfylket, som var eit av KISoLL sine delprosjekt. Olsen har sjølv vore i Güssing ei rekkje gonger. Og han har presentert bioenergiløysingar for alle kommunane i Ryfylket. – Vi brukte KISoLL-prosjektet til å setje i gang ein kartleggingsprosess i regionen vår. Vi sette fokus på at skog også kan vere ein viktig ressurs for distriktet vårt. Ikkje slik at vi ikkje visste noko om dette frå før, men vi vart meir bevisste på skogen som ein viktig ressurs i framtidig energiproduksjon, fortel Olsen. Gjennom KISoLL-prosjektet har IKS også vorte interessant som partnar i andre prosjekt. No er dei med i EnerCoast, noko som inneber at dei satsar både på skog og landbruksbasert bioenergi. Finnøy Bioenergi er eit av satsingsområda. Eit anna satsingsområde er å fortsetje arbeidet med å skape ein marknad for bioenergi frå skogbruk i Ryfylket.

Næringsaktør og bioenergigründer Ryfylke Bioenergi AS kan produsere flis tilsvarande ei energimengd på 50 giga­ wattimar, eller 50 millionar kilowattimar. Dei står klare til å utvide anlegget til produksjon av 100 gigawattimar, dersom rammevilkåra for produksjon blir betre. Dei sel biovarme til Fister Smolt og skal frå 1. januar 2010 også levere biovarme basert på flis til SPA-Hotell Velvære og kommunale bygg. – Eg har merka ei auka merksemd det siste


året når det gjeld bioenergi, seier Robijne ta i bruk bioenergi. Verstegen. Ho er dagleg leiar for Ryfylke – Det er ingen som ikkje meiner at Bioenergi AS og tidlegare styreleiar for Bio fornybar energi og bioenergi vil bli viktige i Dalane AS i Eigersund. framtida. Denne krafta vil gjere seg meir og – Noko av haldningsendringane har nok meir gjeldande, sjølv om det tek tid, seier han. kome med den auka merksemda regionen har Han legg til at dei har danna Bioenergi Forum fått gjennom prosjektet Bioenergi i Ryfylket. Sørvest som ei direkte følgje av KISoLL og Likevel ligg vi langt etter nabolanda Finland, Bioenergi i Ryfylket. I dette forumet vil Sverige og Danmark når det gjeld å ta i bruk fylkeskommunen fortsetje med å jobbe for å bioenergi. Det er framleis slik at 70 prosent av auka kompetansen på og merksemda rundt norske husstandar blir varma opp med straum, bioenergi. Dei arbeider også med klima, skog seier ho. og bioenergi i planarbeid, utgreiingsprosjekt – Biovarmeanlegg er basert på kjend og enkeltsaker. teknologi, og dei er lette å drifte. Men best av Skog og krattskog: framtidas olje? alt: Vi kan redusere utsleppa med 100 prosent I tillegg til bachelor- og masteroppgåver, nokre ved å gå over til biovarme. Men når vi ikkje rapportar og ei handbok som fortel korleis ein kan tilby noko som er merkbart billegare enn skaper gode prosessar for nyskaping og straum, er vi i mange prosjekt ikkje konkurnyetableringar ute i distrikta, har KISoLLransedyktige. Vi har kapasitet til langt fleire prosjektet oppnådd auka merksemd om kundar enn det vi har i dag, forklarer bioenergi og Verstegen. Ho meiner marknaden – Det er ingen som ikkje meiner at vidare satsingar. No håper er der, men etterlyser betre fornybar energi og bioenergi vil prosjektleiar Jan ramme­vilkår. bli viktige i framtida. Denne Frick at dei ulike – Som privat aktør må krafta vil gjere seg meir og meir aktørane held ein etablere eit godt fram med samarbeid med kommunal gjeldande, sjølv om det tek tid. samarbeidet forvalting for å få til ønska Fylkesskogsjef Lars Slåttå. gjennom til framdrift. Heldigvis er dømes EnerCoast kommunane i aukande og Bioenergi Forum Sørvest. Forskaren sjølv grad opptekne av miljø og energi, fortel har for lengst sett i gang med nye prosjekt. Verstegen. Men ideen om kva som er mogleg i Rogaland Øvrigheit og skogsjef og resten av Noreg når det gjeld bioenergi, ber Ein annan sentral aktør i Bioenergi i Ryfylket han framleis på: er Fylkesmannen, nærare bestemt fylkesskog – No veks krattskogen fort. Det er eit sjefen Lars Slåttå. Han er ein av dei som Odd aukande problem på bygdene at landskapet Harald Olsen og Robijne Verstegen må gror igjen. Sauene og geitene som beitte der samarbeide godt med om det skal bli før, finst ikkje lenger. I denne skogen ligg det ny­skaping innan bioenergi i Rogaland. eit enormt potensial for biovarme i framtida, – KISoLL-prosjektet har gjeve fornya seier professoren. interesse for og auka merksemd om satsing på fornybar energi frå skog, tømmer og flis blant Tekst: Karen Anne Okstad næringsverksemder og politikarar i Rogaland. FOTO: Crestock Responsen har ikkje vore lik i alle kommunane. Hjelmeland har vist størst interesse, VIL DU VITE MEIR? fortel fylkesskogsjefen. Jan Frick, Institutt for økonomi og leiing, UiS, Han meiner kommunane kunne vore meir tlf.: 51 83 15 60, e-post: jan.frick@uis.no modige enn dei til no har vore når det gjeld å

PROSESS­ FORSKAREN: Jan Frick forskar på kva for metodar ein bør bruke når ein skal investere i lokal kunnskapsutvikling.

! KISoLL (2006–2009) er eit Regions of Knowledge-prosjekt i det europeiske 6. programmet for forsking med avsluttande rapportar i 2009. Målet for prosjektet var å styrkje grunn­laget for fleire kunnskapsbaserte næringar og arbeidsplassar på lokalt nivå. Universitetet i Stavanger har samarbeidd med Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK), kommunane i Dalanerådet, Ryfylke IKS i Rogaland og Sirdal kommune i Vest-Agder i tillegg til bedrifter, organisasjonar og universitet i dei andre partnarregionane i Niedersachsen i Tyskland, Tartu i Estland og Burgenland i Austerrike. Bioenergi i Ryfylket er eit av dei lokale prosjekta i KISoLL. Målet her har vore å auke merksemda om fornybar energi som miljø- og næringstiltak. Rapportane viser at denne merksemda har auka, samt at grunnlaget for samarbeid mellom kommunale og private aktørar har vorte betra gjennom betra prosessar og auka innsats frå sentrale aktørar. Universitetet i Stavanger har gjennom KISoLL produsert ein prototype for elektronisk presentasjon av geologiske fenomen i Magma geopark, fem bacheloroppgåver og ei rekkje prosjektrapportar og studentarbeid. I tillegg har ein arrangert arbeids­ konferansar med internasjonale partnarar i Ryfylke, Sirdal, Egersund, og Stavanger.

Side 29 UniverS NR 3 2009


Lidenskap for drama

Side 30 UniverS NR 3 2009


PORTRETTET

Lidenskap er selvfølgelig et ord vi skal være forsiktig med å bruke. Men i tilfellet førstelektor Anna S. Songe-Møller føler vi oss på sikker grunn. Hun har en brennende interesse for drama som læringsform.

M

en vi drister oss til å gå en smule videre. Anna S. SongeMøller er til og med en kvinne med pasjoner. Tre ganger har hun vært prosjektleder for mysteriespillet Pasjon. Det begynte i 2000. Det er derfor nærliggende å høre med dramapedagogen om hun vil ta seg nær av denne lidenskapelige omtalen. – Vet du hva? – Nei. Nå går Anna S. Songe-Møller tilbake til 17. januar 2005. Hun var konferansier under åpningen av Universitetet i Stavanger med kong Harald som interessert tilhører på første benk. – I talen min siterte jeg fra kong Olavs siste nyttårstale. Der het det: Der hvor

– La oss gjøre hverandre gode!

– Det ble et første møte med matematikkens problemorienterte undervisning. Det var en utdanning som utviklet kreativitet. Men hun fikk også en annen viktig erfaring. I engelsktimene møtte hun en kvinnelig lektor som lo høylytt hver gang uttalen var feil. – For meg ble det et eksempel på hvordan undervisning ikke skulle gjøres. Det tok meg tretti år å overbevise meg selv om at jeg mestret engelsk. Først da kunne jeg reise ut i verden til Afrika og drive internasjonalt arbeid. Denne mobbeopplevelsen ble en rettesnor for hennes egen pedagogiske virksomhet. – Jeg lærte at jeg aldri skulle latterliggjøre andre mennesker. Det er grunnleggende for min egen personlighet å møte andre mennesker med respekt. Du skal bortimot elske elever og studenter betingelsesløst for den personen de er.

Hjalp Mia lidenskapen råder, vil store ting skje. Det har heldigvis skjedd store ting i Anna S. Songe-Møllers liv. Noe er til og med pris­ belønt. Under semesteråpningen på UiS i høst fikk dramamiljøet – som foruten Songe-Møller består av Anne Karin Fotland, Jorunn Melberg, Karin B. Bjerkestrand og Aud Berggraf Sæbø – Stavanger Forums formidlings­pris. Prisen var historisk fordi det var første gang at et fagmiljø ble tildelt denne æren. – Det var kjekt å få prisen. Det må være en inspirasjon for andre fagmiljøer, for dette dreier seg om å gjøre hverandre gode. Det kan faktisk ligge i bunnen for den videre utviklingen ved UiS: La oss gjøre hverandre gode på tvers av fakultetsgrenser!

Ville tidlig bli lærer Anna S. Songe-Møller snakker et klingende stavangersk helt upåvirket av at hun er født i Bjørn Eidsvågs hjembygd Sauda. Men det satte sine spor. For hvor i Stavanger bosatte familien seg etter utflyttingen fra Sauda? I Saudagaten på Storhaug. På Storhaug skole fikk hun allerede i barneskolen klart for seg at det var lærer hun skulle bli, mens andre drømte om å bli flyvertinne eller brannmann. – Jeg hadde to kvinnelige lærere som var så inspirerende og dyktige at jeg bestemte meg sporenstreks for å bli lærer. Veien mot det forjettede læreryrket gikk via Kongsgård skole på reallinjen.

Songe-Møller ble lærerskoleutdannet i Elverum lærerskole og tok mellomfag ved Norges idrettshøgskole. Hun spesialiserte seg i drama og tok hovedfag ved Universitetet i Trondheim. I tillegg tok hun grunnutdanning i psykodrama ved Norsk Psykodrama Institutt. Hun omtaler en del møter gjennom livet som skjellsettende. Ett var møtet med Eva Røine,

– Det viktige er ikke hva vi gjør, men hvem vi er som mennesker. som av alle ting ble den første Miss Norway i 1952, men som innen norsk drama først og fremst er kjent som psykodramaets mor. Da Songe-Møller fikk en lærerstilling på Hartvig Nissen gymnas i Oslo ble hun en del av magisteroppgaven til Eva Røine. – Hun utforsket myten om at relasjonen mellom lærer og elev er en konflikt. Konflikten mellom lærer og elev måtte brytes. Det har jeg selv prøvd å leve etter. Konfliktsituasjonen minner om en undertrykkingssituasjon. Det er en form for maktrelasjon som må brytes på linje med forholdet mellom lege og pasient, og mellom leder og ansatt, for den saks skyld. Det viktige er ikke hva vi gjør, men hvem vi er som mennesker. Denne leveregelen har preget drama­ pedagogen, og det er nok av eksempler. Mia Gundersen skriver i sin bok at hun var en

underyter på skolen grunnet mobbing. Men i norsktimene med Songe-Møller, hvor drama og rollespill ble brukt, kom Gundersens talent helt til sin rett, noe som igjen gjenspeilte seg i hennes prestasjoner og karakterer i faget. – I drama starter alle med blanke ark uansett om de er vurdert som skolesterke eller skolesvake. Det gjelder å finne læringsformer som kan utløse læringspotensial i ethvert menneske.

– Det gjelder å finne læringsformer som kan utløse læringspotensial i ethvert menneske. Drama i undervisningen Anna S. Songe Møller ble ansatt ved Høg­ skolen i Stavanger i 1986 og er nå førstelektor i drama ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk. Hennes mål med drama i undervisningen er å gi elever og studenter kunnskap og tro på seg selv. – Men det viktigste er å erfare at å lære er bra. Hvis et barn tror at matte er vanskelig og umulig, må vi svare på det gjennom å tilby ulike undervisningsmetoder. Det nytter ikke å bruke mer av den samme metoden som ikke fører til læring. Vi må alltid ha som utgangspunkt at alle er tenkende, handlende og følende mennesker, og at barn har forskjellige forutsetninger for læring. Noen er sterkere visuelt, andre er sterkere på det auditive, og noen er sterkere på det kinestetiske. For å tilegne oss ny kunnskap må vi av og til bruke alle disse uttrykksformene. De fleste lærer best gjennom det de har sett og erfart. Har du lært å sykle, har du lært det for alltid. Kunnskap kun formidlet gjennom ord har en tendens til å gå inn det ene øret og ut det andre. Du husker det som berører deg. Lærer du med hodet, kroppen og hjertet, sitter kunnskapen på en helt annen måte, forteller pedagogen. I hennes dramatimer bruker elevene og studentene sin estetiske kompetanse hvor stemme, kropp, intellekt og følelser blir tatt i bruk. – Rollespill i undervisningen gir kunnskap. Elevene eller studentene i rolle kan ha både nærhet og distanse til fagstoffet, noe som så gir grunnlag for refleksjon og diskusjon, fremholder hun. – I katastrofesituasjoner tar samfunnet i bruk dramaturgiske virkemidler når vi skal lære livsviktig kunnskap. Samfunnet har Les mer >>>

Side 31 UniverS NR 3 2009


PORTRETTET

>>> Portrettet forts.

forstått det, men ikke skolepolitikerne. – Bruk av drama i undervisningen utvikler både fagkunnskapen og personligheten. Vi får gode tilbakemeldinger fra studenter i dramastudiet som sier de nå forstår bedre pedagogikkens teorier. Songe-Møller understreker at drama i undervisningen er en krevende metode, og som alle andre forutsetter den fagkunnskap. – Jeg mener at undervisningstimer bør ha en slags form for dramaturgi hvor spenning, høydepunkt, tempo, rytme og dialog mellom elev og lærer finner sted. Det nytter ikke å formidle kunnskaper hvis ikke elevene er åpne for læring. Derfor gjelder det å stille de gode spørsmålene som kan åpne dørene til elevenes kunnskapslyst og vitebegjær.

spontanitet og replikker tatt på sparket. Tema for forestillingene på Sandnes var fire undertrykkingssituasjoner: i butikken, på bussen, på advokatkontoret og på skolen. – Det er i slike situasjoner asylsøkere kan føle seg undertrykt. Budskapet er at de selv må stoppe undertrykkingen og ikke svare med undertrykking.

Pasjon 2004

Annas Pasjon

I rekken av skjellsettende opplevelser for Anna S. Songe-Møller er det helt klart at mysteriespillet Pasjon hører med. Det var ikke bare en forestilling i Stavanger domkirke, prosjektet omfattet også ridderturnering, middelalderRuss 1969 spill, etterklang, gjøglerparade, figurteater og flere skoleprosjekter. Nærmere to tusen aktører deltok: barn, ungdom, studenter, Oppdrag i Afrika og Sandnes profesjonelle og amatører i skjønn forening. Så I 2006 var Anna S. Songe-Møller ni måneder langt har mellom tjue og tretti tusen tilskuere ved kunsthøgskolen i Bagamoyo i Tanzania. sett eller opplevd Pasjon. Siden begynnelsen i Oppdraget var å undervise i drama og lage tre 2000 har spillet blitt oppført i 2004 og 2008, teaterproduksjoner. og etter planen skal det bli en ny forestilling i – Det var nettopp troen på min egen 2012. Anna S. Songe-Møller har vært prosjektforandring og utvikling som drev meg. Det var utvikler og kunstnerisk leder i alle årene – i en mulighet til å få innsikt i deres kultur og 2000 og 2004 sammen med Mette Arnstad. oppleve egenskaper vi ikke har. Afrikanerne – For meg var det en drøm å realisere dette gleder seg og morer seg over dagen i dag. De prosjektet. Det var helt spesielt å bruke bekymrer seg ikke for morgendagen. Stavanger domkirke, landets eldste middel­ Hun selv og dramamiljøet ved UiS er alderkirke, som scenerom. Rommet påvirket sterkt inspirert av oss alle. Det rørte meg sterkt å se den brasilianske – Jeg lærte at jeg aldri barn, ungdom, voksne og studendramaturgen ter, amatører som profesjonelle, Pasjon 2008 skulle latterliggjøre Augusto Boal som yte sitt aller beste som korsangere, lanserte teaterfordansere og skuespillere. Under andre mennesker. men de undertrykhver forestilling stod jeg bak en tes teater. Denne søyle og gråt. Det viktige er at det formen ble også brukt under Tanzania-besøgår an å sette seg mål og nå dem, selv om det ket. tar tid. – Det sentrale i denne teaterformen er at Det hjelper også med pasjon og lidenskap. undertrykking må de undertrykte stoppe selv. TEKST: Egil Rugland De må ikke bli et objekt for andre. De må bli Foto: Elisabeth Tønnessen, Dag Knudsen et subjekt og gripe inn. Det er en måte å og Kjetil Alsvik bevisstgjøre folk når det gjelder hvordan de kan møte og konfrontere undertrykking uten selv å bli undertrykt. I vårsemesteret var dramastudenter fra UiS på Sandnes læringssenter med fire forestillinger som hører til prosjektet Fra innvandrer til medborger. Forestillingene tok utgangspunkt i Augusto Boals teatermetode og involverte asylsøkerne på senteret. Karin B. Bjerkestrand og Anna S. Songe-Møller var prosjektledere. – Lærerstudentene våre var både skue­ spillere og regissører, men det viktige var at elevene ved Sandnes læringssenter var med som skuespillere, forteller Songe-Møller. – Asylsøkere må ha eksamen i norsk og samfunnsfag som et grunnlag for å søke om oppholdstillatelse. I den sammenheng er det å være skuespiller og spille teater sammen med våre studenter en god praksis. Vi bruker teater som konfliktløser. Jeg opplevde en høy grad av ENGASJEMENT: Det lyser engasjement når Anna S. Songe-Møller underviser dramastudentene.

Side 32 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Vanskelig å krysse av Elever med liten tiltro til egne leseferdigheter sliter med avkrysningsoppgaver. Når de må formulere svaret selv, går alt så meget bedre.

AVKRYSSINGSVEGRING: For mange elever er det vanskeligere å sette kryss enn å formulere et svar

Oddny Judith Solheim ved Lesesenteret har undersøkt om tiltro til egne leseferdigheter påvirker prøveresultater i leseforståelse. Hun hevder at elever med liten tiltro til egne leseferdigheter påvirkes av oppgaveformatet. – Det å svare på en flervalgsoppgave krever noe annet av eleven enn det å svare på et åpent spørsmål. Ved åpne spørsmål leser eleven spørsmålet, går tilbake til teksten og leser der, for så å formulere et svar, mens flervalgsoppgaver krever at eleven leser alle svaralternativene og finner ut hva hvert alternativ innebærer. Så må eleven sammenligne dem med hverandre for å finne ut hva som skiller det ene fra det andre, og hvilken relasjon de har til teksten. Dette krever en annen type problemløsningsadferd hos elevene, forklarer Solheim Da hun begynte arbeidet med denne studien, ventet hun å finne at elever med liten tiltro til egne leseferdigheter ville ha større problemer med åpne oppgaver der de skulle formulere og skrive et svar selv. – Jeg tenkte at det kunne være en terskel knyttet til å formulere et skriftlig svar, og at det ville oppleves som enklere å sette kryss ved riktig svaralternativ. Slik er det tydeligvis ikke, sier Solheim.

Testet tiltro til egne leseferdigheter Solheim har brukt en gruppe elever som er representative for elevene som tar nasjonale prøver på femte trinn. Hun testet gruppens

tiltro til egne leseferdigheter ved å lese opp påstander for elevene og ba dem plassere seg selv på en skala fra 1 til 5. Resultatene viser ingen forskjell mellom elever med henholdsvis stor og liten tiltro til egne leseferdigheter når det gjelder forhold vi vet er av betydning for leseforståelse, for eksempel ordlesing, ikke-verbal problem­ løsning eller lytteforståelse. Men det er en signifikant forskjell når det gjelder lese­ forståelsen. Her har elevene med liten tiltro til egne ferdigheter merkbart dårligere resultater. – Vi vet at elever som tviler på egne leseferdigheter, søker å unngå utfordrende leseaktiviteter og har en tendens til å trekke seg tilbake når de står overfor leseoppgaver som de anser som vanskelige. Resultatene tyder på at problemløsingsadferden som kjennetegner arbeidet med flervalgsoppgaver, oppleves som mer krevende for denne gruppen elever, forteller Solheim.

Sikrer prøver av god kvalitet I Norge har man ønsket å holde andelen åpne oppgaver nede for å begrense lærerens rettearbeid i forbindelse med prøvegjennomføringer. Det kan vise seg å ikke være så lurt. Lesesenteret utvikler nasjonale prøver i lesing på femte trinn, og i disse prøvene er 30 prosent av oppgavene åpne, mens 70 prosent skal være flervalgsoppgaver. – Tidligere har vi ofte spart de åpne oppgavene til tolknings- og refleksjonsspørs-

mål, mens oppgaver der elevene skal finne informasjon fra teksten, ofte har blitt formulert som flervalgsspørsmål. Resultatene fra denne studien tyder på at vi bør sikre at hvert oppgaveformat inneholder et spekter av ulike typer spørsmål. På denne måten vil vi legge til rette for at hver enkelt elev får sjansen til å vise seg fram og demonstrere at de har forstått, sier Solheim. – Slik forskning er viktig for å kvalitetssikre vårt arbeid med utvikling av leseprøver, sier senterleder ved Lesesenteret Ragnar Gees Solheim. En betydelig del av Lesesenterets oppgaver er knyttet til prøveutvikling. Senteret utvikler nasjonale prøver i lesing for femte trinn hvert år. I tillegg utvikles det både kartleggingsprøver i lesing og tester i tilknytning til leseundersøkelser.

Tekst: Trond Egil Toft FOTO: Elisabeth Tønnessen

VIL DU VITE MER? Oddny Judith Solheim, Lesesenteret, UiS, tlf.: 51 83 31 36, e-post: oddny.j.solheim@uis.no

Side 33 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Mye økonomisk kapital Lite kulturell kapital

Facteur 2 - 3.98 %

- 0.50

KA

SK

?

JER

Rogafest på Vaulen Mot Himlaleite i Sauda

- 0.25

Bob Dylan-konserten i Stavanger

Bandaloop i Gloppedalen

0

Stor kapitalvolum 2008

0.25

0.50

Gladmatfestivalen 2008 Åpningen og/ eller avslutningen Handspring figurteater Point of Peace Eventyr i landskap på Lundsneset Musikalen Byterminalen

Liten kapitalvolum

Ingen av disse

Musikkteater Transparent Kunsthåndverkutstillingen World of Folk Jan Groth-utstilling Nabolagshemmeligheter Inbal Pinto dansekompani Kyrkjelyd-konsert Oskaras Korsunovas teaterkompani On the Edge-arrangement på fyr

- 0.4

0

Lite økonomisk kapital Mye kulturell kapital

0.4

Facteur 1 - 4.88 %

MYE KULTURELL KAPITAL: Den typiske deltakeren med mye økonomisk kapital deltok på Bob Dylan-konserten, Mot Himlaleite og Rogafest, mens de smale arrangementene, ble dominert av folk med kulturell kapital, nederst til venstre i figuren.

Stavanger à la Bourdieu Kulturinteressen blant folk i Stavanger har økt betraktelig de senere årene, med et foreløpig høydepunkt i kulturhovedstadåret. En bourdieusk analyse avslører valgene du gjorde under Stavanger 2008. Professor Lennart Rosenlund ved Universitetet i Stavanger deltar nå i Stavanger 2008-prosjektet. Han bruker Bourdieu til å se nærmere på folks preferanser og oppfatning om 2008arrangementene. Det var Bourdieus teorier som lå til grunn for Rosenlunds doktoravhandling fra 2000 som var et ledd i rapporteringen fra prosjektet «Kulturarv, kulturmøter og kulturell endring i en oljehovedstad». Avhandlingen presenteres nå på det internasjonale bokmarkedet med tittelen Exploring the city with Bourdieu. – Det er første gang at teorien og metoden

Side 34 UniverS NR 3 2009

til Bourdieu er satt ut i praksis fullt ut, skriver av en av Bourdieus nærmeste medarbeidere, professor Loic Wacquant, ved Californiauniversitetet i Berkeley i forordet. Lennart Rosenlund bruker nå den bourdieuske analyse- og forskningsmetoden til å se nærmere på folks deltakelse og oppfatninger om arrangementene i kulturhovedstadsåret.

To sosiale virkeligheter Bourdieu postulerer at det er to måter å nærme seg sosiologiske fenomener på. Ett utgangspunkt er å oppfatte samfunnet som en objektiv

sosial struktur, et system av sosiale posisjoner som vi alle er plassert inn i. Det er et system som defineres av tilgangen på de viktige ressursene i samfunnet: økonomisk og kulturell kapital. Det er tilgangen på disse kapitalformene som avgjør folks posisjoner i systemet. – Men det finnes en annen type virkelighet, som Bourdieu kaller for symbolsk eller subjektiv. Vi skaper denne virkeligheten i interaksjon med andre mennesker, i samarbeid og konflikt. Vi lager bilder av den verden vi lever i. Vi forstår verden på en helt bestemt


FORSKNING

måte. Vi skaffer oss vaner og uvaner, og vi utvikler sympatier og antipatier. Begge disse to sosiale virkelighetene, den strukturelle og den subjektive, må enhver sosial analyse holde fast ved ifølge Bourdieu. Det er sammenheng mellom sosiale posisjoner og disposisjoner, eller hva vi har i hodet, forklarer Rosenlund.

De nyrikes fremvekst I perioden 1970–2000 fikk Stavanger-regionen et kraftig økonomisk oppsving med utgangspunkt i oljevirksomheten samtidig som det skjedde en eksplosiv utvikling på kulturområdet. Byen ble rikere på kulturell og økonomisk kapital. Utviklingen i perioden 1974–1994 viser at den dominerende klassen vokser. Det samme gjør middelklassen, mens arbeiderklassen reduseres relativt sett.

- 0.50

KA

SK

?

JER

- 0.25

Inbal Pinto dansekompani

0

Stor kapitalvolum 2008

0.25

0.50

Samtidlig har det skjedd viktige strukturelle endringer. Hele systemet av sosiale relasjoner har endret seg de siste 25 årene. Samfunnsstrukturen har fått nye trekk som passer godt i Bourdieu-modellen. Det er vokst frem motsetninger i de voksende samfunnsklassene mellom grupper med kulturell kapital som viktigste ressurs og grupper med økono-

misk kapital. – Byen er blitt rikere på økonomisk og kulturell kapital, men kultur og økonomi har gått hver sin vei. Dette viser seg tydelig når vi undersøker nærmere den sosiale bakgrunnen til den dominerende klassen. For eksempel har femti prosent av den økonomiske eliten vokst opp i små kår, med en far som var arbeider eller er bonde. Halv­parten av denne gruppen har klatret sosialt fra bunn til topp i det sosiale hierarkiet i løpet av en generasjon. Nyrikdom er en dekkende betegnelse. I kultureliten er denne andelen bare drøye ti prosent. Resten består for en stor del av barn til det gamle «dannede borgerskapet», forklarer Rosenlund.

Kulturell og økonomisk vekst

Facteur 2 - 3.98 %

Mot Himlaleite i Sauda

Mye økonomisk kapital

Facteur 2 -

Rosenlund påpeker at det gamle samfunnetLite varkulturell kapital preget av motsetninger mellom de velbeslåtte og arbeiderklassen. I dag har det oppstått en ny type motsetning: mellom grupper som hoved­sakelig har tilgang på økonomisk kapital - 0.50 og grupper med kulturell kapital som viktigste tilgang. Motsetningen viser igjen i forskjeller i ? politiske holdninger. «Kulturgruppene» er merpå Vaulen JER Rogafest SK A K venstreorienterte, «økonomigruppene» Mot Himlaleite i Sauda høyre­orienterte. - 0.25 Forskjellene går helt ned på det trivielle planet. Kort hår og «bruker sminke til daglig» kulturelle disposisjoner og interesser, sier Bob Dylan-konserten i Stavanger er vanligst i økonomigruppene, langt hår og Rosenlund og legger frem sin analyse: fullskjegg i kulturgruppene. De sistnevnte liker Gloppedalen hjemmeinnEndring i kulturinteresse og moderne Bandaloop jazz og hari «fantasifull» Gladmatfestivalen 2008 redning, mens de førstnevnte har det «rent og Åpningen og/ ellerdeltakelse avslutningen i kulturaktiviteter 0 Stor kapitalvolum Liten kapitalvolum Handspring figurteater I 1994 sa 8 prosent 2008 at de var «meget interesryddig hjemme», bor i enebolig og har et dyrt Point of Peace Ingen avvar disse sert i kultur», 36 prosent ganske interesutstyrt hjem. Eventyr på Lundsneset sert. Ifølge Rosenlund er deti landskap tydelige tegn på at Musikalen Byterminalen I 2007 var tilsvarende tall 16 prosent og0.25 disse endringsprosessene har vedvart de siste Musikkteater Transparent 44 prosent. I 1974 gikk 11 prosent på symfo15–20 årene. Gjennomsnittslønnen i 1990 var Kunsthåndverkutstillingen World of Folk nikonserter. I 1994 var andelen 25 prosent. I 1,4 ganger så høy som i 1970. I perioden 1990 Jan Groth-utstilling 2007 var den 33 prosent. Den samme tendentil 2005 ble stavangerfolk enda rikere. Nabolagshemmeligheter sen viser seg i spekteret av kulturaktiviteter. Medianinntekten økte med 33 prosent. Men Inbal Pinto dansekompani – Dette skyldes at grupper med høy denne økningen skjedde meget ulikt. I 1990 Kyrkjelyd-konsert kulturell kapital og liten økonomisk kapital disponerte tiendedelen avteaterkompani befolkningen med Oskaras Korsunovas 0.50 vokser relativt og absolutt. Det er en utvikling høyest inntekt 19 prosent av den samlede On the Edge-arrangement på fyr som er et godt argument for at Stavanger 2008 lønnsinntekten. I 2005 var andelen økt til 30 var verdig statusen som europeisk kulturhoprosent. vedstad, samtidig som vi kan si at den sam På tilsvarende måte finner vi tegn på mensatte endringsprosessen i byen er selve tilvekst av den kulturelle kapitalen. I 1994 - 0.4 tredjedel av befolkningen 0 0.4 forutsetningen for at evenementet hadde en drøy Facteur 1 - 4.88ble % en Lite økonomisk kapital kapital Byen hadde også initiativrike og utdanning fra høgskole eller universitet. Mye kulturellrealitet. forutseende ledere, fremholder Rosenlund. Femten år senere er denne andelen vokst til – Hvordan slo dette ut under Stavanger nær det dobbelte. Gruppen med høyere studier 2008? innenfor humaniora og samfunns- og helsefag – Samlet sett var det stor oppslutning. Mer har vokst sterkest og er mest kulturaktiv. enn halvparten av befolkningen sier at de har – Disse interessante endringene avspeiles i Les mer >>>

Side 35 UniverS NR 3 2009

Na

O


FORSKNING

Facteur 2 - 3.98 %

Mye økonomisk kapital Lite kulturell kapital

- 0.50 Bandaloop i Gloppedalen ?

ER

KJ

S KA

Rogafest på Vaulen

- 0.25

0

Stor kapitalvolum 2008

0.25 >>> Bourdieu forts.

deltatt i minst ett av arrangementene. Mange kjenner også til de forskjellige arrangementene. Stavanger 2008 vil bli stående som en viktig begivenhet i byens historie, mener Rosenlund. 0.50 – Sett i lys av den Bourdieu-inspirerte analysemetoden, kan vi se at de forskjellige arrangementene er ulike med hensyn til den typiske deltakeren. Figuren prøver å illustrere dette. Kapitalvolumet – altså både økonomisk og kulturell kapital – er representert langs den horisontale linjen: Jo større volum den typiske deltakeren har, jo lenger til venstre er arrangementet plassert. Den typiske deltakeren i samtlige arrangementer befinner seg i den venstre delen av figuren, i området med

Side 36 UniverS NR 3 2009

Mot Himlaleite i Sauda

– Og han selv? middels/høyt kapitalvolum. Bare ett punkt – Jeg var på Handspring figurteater, Jan befinner seg til høyre. Det representerer Bob Dylan-konserten i Stavanger Groth og åpningen, røper Rosenlund. Ikke gjennomsnittsposisjonen til den typiske uten en viss kulturell kapital. ikke-deltakeren. Han/hun befinner seg i Bandaloop i Gloppedalen området med lavt kapitalvolum. Gladmatfestivalen 2008 Punktene som ligger nærmest figurens Åpningen og/ eller avslutningen Liten kapitalvolum Tekst: Egil Rugland midtpunkt, representerer arrangementer hvor Handspring figurteater Peace Ingen Harel, av disse foto: Elazar Vegard Breie gjennomsnittsdeltakerenPoint er likof gjennomsnittsEventyr i landskap og Studio Alsvik posisjonen for befolkningen (utvalget),påjoLundsneset Musikalen Byterminalen illustrasjon: Mariken Steen nærmere, jo mer lik er deltakeren gjennomMusikkteater Transparent snittsrogalendingen. Her finner vi punktene Kunsthåndverkutstillingen World of Folk som viser de store arrangementene (GladmatJan Groth-utstilling VIL DU VITE MER? festivalen, åpningen, musikalen Byterminalen Nabolagshemmeligheter Lennart Rosenlund, Institutt for medie-, kulturog Bob Dylan-konserten). Inbal Pinto dansekompani og samfunnsfag, UiS, tlf.: 51 83 16 48, Det var tre arrangementer som kjenne­ Kyrkjelyd-konsert e-post: lennart.rosenlund@uis.no tegnesOskaras av å haKorsunovas deltakere med mer økonomisk teaterkompani enn kulturell kapital: Bob Dylan-konserten, On the Edge-arrangement på fyr Mot himlaleite i Sauda og Rogafest på Vaulen, som er plassert opp til venstre i figuren. Arrangementer som åpningen og avslutningen, Bandaloop i Gloppedalen, Point of Peace og - 0.4 0.4 Handspring figurteater hadde den typiske 0 Facteur 1 - 4.88 % Lite økonomisk kapital deltakeren med balansert kapitalsammen­ Mye kulturell kapital Pierre Bourdieu (1930–2002) var en setning, mens resten av arrangementene var fransk sosiolog. En pioner innen metodiske rammeverk og etablerte dominert av folk med mer kulturell kapital enn begreper som kulturell, sosial og økonomisk. Gruppen med mest kulturell symbolsk kapital. (Kilde: Wikipedia.) kapital, valgte de smaleste tilbudene nede til venstre i figuren, forklarer Rosenlund.

!


FORSKNING

Vellykket kulturhovedstad Et stort flertall av innbyggerne i Stavanger-regionen deltok på Stavanger 2008. Det viser en undersøkelse gjort av forskere ved IRIS og Universitetet i Stavanger.

SUKSESS: Eventyr i landskap på Lundsneset trakk mange rogalendinger.

Forskere ved IRIS og Universitetet i Stavanger har kartlagt befolkningens deltakelse og vurdering av kulturhovedstadsåret 2008. 75 prosent av Stavanger-regionens innbyggere deltok på minst ett prosjekt under Stavanger 2008. 50 prosent av befolkningen på NordJæren var enten frivillige eller deltok på tre til fire arrangementer. – Det er høye tall for deltakelsen under Stavanger 2008, konkluderer prosjektleder Hilmar Rommetvedt, som er forskningsleder ved IRIS og professor II ved UiS. Sammen med ti andre forskere skal han presentere resultatene fra undersøkelsen i månedsskiftet september–oktober. Forskningsprosjektet består av en hovedstudie og to spesialstudier. Til grunn for hovedstudien ligger to omfattende spørre­ undersøkelser blant regionens befolkning. Den ene ble gjennomført høsten 2007, mens den andre ble gjennomført i løpet av vinteren og våren 2009. 2 300 personer ble telefon­ intervjuet i 2007. Det ble fulgt opp med nye 2 400 telefonintervjuer i 2009. I tillegg ble 1 300 spørreskjemaer sendt ut og besvart.

Positive FrP-ere Det overveiende positive inntrykket som befolkningen sitter igjen med, kan selvsagt

ikke dekke over at det var delte meninger om arrangementet. – Det var noen som syntes at arrangementet ble for dyrt, og det var i utgangspunktet store forventninger om at kulturhovedstads­ året skulle bidra til å gjøre regionen mer kjent og attraktiv og tiltrekke seg mange besøkende, studenter og bedrifter. De nesten voldsomme forventningene ble ikke innfridd, og Stavanger 2008 ble lite diskutert i riksmediene, påpeker Rommetvedt. – Selv med en prislapp på 300 millioner var det vel 70 prosent av befolkningen som mente at det var riktig å satse på Stavanger 2008. De høye deltakertallene er også bakgrunn for at de fleste mente at Stavanger 2008 skapte en god stemning i byen, sier Rommetvedt. Med unntak av FrP var det brei politisk enighet om å satse på prosjektet. I ettertid går det frem av undersøkelsen at også flertallet av FrP-ere syntes det var en riktig satsing.

Kulturløft eller utmatting? Seniorforsker ved IRIS Nils Asle Bergsgard var prosjektleder for spesialstudien om hvordan kulturaktørene så på Stavanger 2008. – En gjenganger er at de fleste aktørene var godt fornøyd med egne prosjekter, men det

var en mer variert vurdering av Stavanger 2008 som sådan og ettervirkningene av det. Mange savnet oppbakking fra Stavanger 2008, og mange ga uttrykk for at det manglet markedsføring og informasjon. De mindre aktørene var mer kritiske enn de store, forklarer Bergsgard. Spesialstudien har tatt utgangspunkt i fire forskjellige scenarier: 1. Løft: Kulturlivet har fått et høyere nivå kvalitativt og kvantitativt 2. Utmatting: Kulturliv, sponsorer og publikum sitter tappet igjen etter arrangementet 3. Uberørt: Kulturlivet er ikke påvirket i det hele tatt 4. Ommøblering: Nye allianser er etablert, og det har åpnet for kreativitet Studien viste at særlig de større institusjonene med et administrativt apparat opplevde et løft, mens de mindre aktørene og frilanserne ga mer varierende vurderinger. Aktører som ikke var med, var mer kritiske og mer uberørte. På spørsmålet om Stavanger 2008 bidro til nyskaping, var det likevel mer snakk om løft enn utmatting. – Men oppsummert er inntrykket at folk flest har et godt inntrykk av Stavanger 2008. De fleste mener det var en riktig satsing. De involverte kulturutøverne var stort sett positivt innstilt, selv om noen ga uttrykk for at de var utmattet eller uberørt av kulturhovedstadsåret, konstaterer Rommetvedt og Bergsgard.

Forskergruppen for Stavanger 2008-prosjektet Fra IRIS: Christin Berg, Nils Asle Bergsgård, Rune Dahl Fitjar, Kjersti Melberg, Svein Inge Nødland, Hilmar Rommetvedt, Gunnar Thesen og Anders Vassenden. Fra UiS: Erik Fossåskaret, Knud Knudsen og Lennart Rosenlund.

Tekst: Egil Rugland FOTO: Johannes W. Berg VIL DU VITE MER? Hilmar Rommetvedt, IRIS/Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS, tlf.: 51 87 51 09, e-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Side 37 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Frem fra

glemselen

Har du hørt om de store klassiske komponistene Marianne Martinez og Maria Theresia von Paradis? Nei? Vel, du er ikke alene. Nå skal imidlertid den nedvurderte damemusikken frem i lyset. «Det er ingen større glede enn å komponere noe selv og så lytte til det. Det er noen vakre passasjer i trioen, og jeg tror den også formmessig er ganske bra.» Ordene tilhører Clara Schumann, som hadde god grunn til å være fornøyd med seg selv. Hun var tross alt en dyktig komponist og en av de beste pianistene på 1800-tallet, uansett kjønn. Likevel skynder hun seg å legge til: «Selvfølgelig er det jo bare en kvinnes arbeid, som alltid mangler styrke og noen ganger oppfinnsomhet.»

I glemmeboka – Dette tror jeg er typisk for datidens tankegods. Den ledende filosofen Jean-Jacques Rousseau sa blant annet at kvinnen ikke eier skaperkraft. Kvinners komposisjoner ble i stor grad beskrevet nedsettende, sier musikkforsker Lise K. Øzgen. Førsteamanuensen er ekspert på kvinnelige komponister på 1700- og 1800-tallet – en gruppe kunstnere som har gått i den kollektive glemmeboka. Øzgen har skrevet to forskningsartikler om emnet. Hun skal også forfatte kapittelet om barokkens instrumentalmusikk til Cappelens nye praktverk om musikk­ historie. – Min interesse for feltet begynte med at

Side 38 UniverS NR 3 2009

jeg fikk en cd med musikk av Hester Parks. Da jeg hørte den, tenkte jeg: Hvorfor kjenner vi til både halvgode og dårlige menn fra denne perioden, mens flere hundre kvinnelige komponister er ukjente selv for musikkvitere?

«Kvinneaktig og sentimental» Clara Schumann er kanskje det mest kjente navnet blant tidligere tiders kvinnelige komponister. Hun var også en usedvanlig sterk personlighet, som trosset sin tids strenge konvensjoner når det gjaldt hva en kvinne skulle gjøre. Ikke bare giftet hun seg med Robert Schumann mot sin fars vilje, hun gikk også gjennom åtte svangerskap samtidig som hun var yrkesaktiv komponist og pianist. Men selv hun kritiserte et av sine egne verker med disse ordene: «Den hørtes kvinneaktig og sentimental ut.» Schumann var bare en av flere hundre kvinnelige komponister på 1700- og 1800tallet. Ifølge Øzgen er det ingen grunn til å si at knapt noen av dem holdt mål musikalsk. Likevel er det først i våre dager at sløret over denne musikkarven fjernes. Unge kvinner på 1700- og 1800-tallet ble faktisk oppfordret til å hengi seg til sang og musikk, vel å merke innenfor hjemmets vegger. Å komponere og fremføre sine verker offentlig

var en annen sak. Hvorfor var det slik? For det første var den dominerende oppfatningen at kvinner fra naturens side var styrt av følelser og dermed bare kunne oppleve musikk. Menn var logiske og analytiske og kunne tøyle følelsene sine, derfor var de best skapt for å komponere musikk. Disse holdningene kan kanskje forklare at kvinner som Clara Schumann ikke hadde så stor tro på egne evner?

Yndige instrumenter I tillegg var både musikkonservatorier og konsertscener definert som mannlige arenaer. Man måtte være født inn i en musikerfamilie for i det hele tatt å bli vurdert. Kvinnelige komponister hadde heller ikke lett for å få verkene sine publisert eller å reise på turneer for å fremføre dem. Kvinners arena var hjemmet – også når det gjaldt musikk. Denne holdningen påvirket både musikk- og instrumentvalg. Det sømmelige var å fylle sin egen stue med dempet musikk fra yndige instrumenter som cembalo, piano eller harpe. De få kvinnene som våget, måtte regne med å få komposisjonene sine kritisert offentlig. Hvis en kvinne hadde skrevet noe dårlig, ble komposisjonen gjerne kalt «kvinneaktig» og «svak», mens gode musikkverk av kvinner gjerne ble rost for sine maskuline


FORSKNING

Barbara hvem? Her er fem betydelige komponister fra ulike tidsepoker. Hvor mange har du hørt om?

Hildegard von Bingen (1098–1179):

Abbedisse, poet, mystiker, lærer, konsulent til paver og statsoverhoder og forfatter av visjonære og vitenskapelige verk. Velkjent over hele Europa. YNDIG: Det var ikke alle instrumenter som ble ansett som kvinnelige nok for tidligere tiders samfunn. Men cembalo, som musikkforsker Lise Øzgen spiller, var yndig nok til å bli akseptert.

kvaliteter. Det er lett å avfeie fortidens praksis og si at sånn var det bare. Men hvorfor er ikke de mange dyktige kvinnelige komponistene kommet frem i lyset i vår egen tid? Flere av dem var, tross alle hindre, velkjente og respekterte i sin samtid. Lise Øzgen vil særlig fremheve Marianne Martinez og Maria Theresia von Paradis, som begge var aktive på slutten av 1700-tallet. von Paradis skrev blant annet 31 pianosonater, 12 pianokonserter og en symfoni. Martinez studerte med Haydn og spilte sammen med Mozart. – Jeg har også studert engelske Hester Park. Hun komponerte i samme stil som Haydn, men musikken hennes blir fortsatt ikke sett på som interessant å gi ut på cd, sier forskeren.

har vært de viktigste innenfor definerte stilarter og perioder. Kvinner, som ikke hadde samme tilgang til impulser utenfra, var sjelden de som brøt barrierer og skapte nye stilarter. Likevel laget de mye flott musikk, som i stor grad er blitt ignorert. Som bidragsyter til Cappelens nye musikkhistorie har førsteamanuensis Lise K. Øzgen nå en gyllen mulighet til å gjøre noe med dette. – Jeg møter meg selv i døra, erkjenner hun. Når hun ikke forsker, trakterer Øzgen selv det gamle «kvinneinstrumentet» cembalo. Musikeren arbeider nå med å spille inn en cd med komposisjoner for cembalo av nettopp disse glemte kvinnelige komponistene.

Spiller inn plate

Tekst: Leiv Gunnar Lie

Heller ikke i musikalsk historieskrivning har kvinner fått sin rettmessige plass. Noe av årsaken til dette kan være at historikerne har vært mest opptatt av den «store» orkestermusikken, som altså foregikk på mannens arena. Kammermusikken, hvor kvinner gjorde seg mest bemerket, har ikke hatt samme status. Et annet poeng er at musikkhistorien helt frem til i dag har dreid seg om hvilke komponister som

Foto: Elisabeth Tønnessen og Mary Evans Picture

Library / Alamy

VIL DU VITE MER? Lise Karin Øzgen, Institutt for musikk og dans og Nettverk for kjønnsforskning, UiS, tlf.: 51 83 40 35 / 91 66 24 38,

Barbara Strozzi (1619–1677):

Italiensk komponist og sanger som var berømt i sin samtid. Strozzi var en av de mest produktive komponistene av verdslig vokalmusikk i tidlig barokk, med mer enn hundre publiserte verk.

Élisabeth-Claude Jacquet de La Guerre (1665–1729):

En av de mest imponerende kvinnelige komponistene, sangerne og cembalistene ved Ludvig den fjortendes hoff. Hun var et vidunderbarn som allerede som femåring sang og spilte cembalo for solkongen. La Guerre ble i 1678 omtalt som la merveille de notre siècle – «vårt århundres vidunder».

Clara Schumann (1819–1896):

Tysk komponist og en av de beste pianistene i sin tid. Var datter av en musikklærer og fikk dra på sin første turné som elleveåring. Sluttet å komponere 36 år gammel, men fortsatte å turnere som pianist til hun var over 70.

Sofia Gubaidulina (f. 1931):

Prisbelønnet russisk komponist. Hun har skrevet musikk for en rekke ulike besetninger. Verkene hennes ble vurdert som upassende i Sovjetunionen.

e-post: lise.k.ozgen@uis.no

Side 39 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Korleis lese Hamsun anno 2009? Ein og same mann var ein unik forfattar og ein fatal politikar. Korleis skal vi lese han? Vi samla fire Hamsun-forskarar ved Universitetet i Stavanger til ein lunsjprat. Det er 150 år sidan forfattaren Knut Hamsun vart fødd, og i år har det vore duka for jubilanten. Eit nasjonalt senter vart opna på Hamarøy i august, og nyleg vart det arrangert ein internasjonal forskarkonferanse om Hamsun i Oslo. Med verk som Sult (1890), Mysterier (1892) og Pan (1894) har Knut Hamsun skrive litteratur som har prega utviklinga av den moderne romanen. Evna hans til å skildre unike personar med humor og ironi har gjeve han plass i det øvste sjiktet i verdslitteraturen. Men hyllinga hans av nazismen under andre verdskrig kastar ein svart skugge over forfattarskapen. Kan ein lese Hamsun og glede seg over den gode forteljekunsten og gløyme samtida, politikaren og landssvikaren Hamsun heilt? Atle Skaftun tok tidlegare i år til motmæle då Odd Gaare i Norsklæreren 1/2009 mante til motstand mot Hamsuns forteljekunst. Gaare meiner at tekstane til Hamsun forsvarer ein reaksjonær ideologi. Gaare foreslo heilt konkret at elevar kan ha nytte av å besøke Hamsuns forfattarskap, slik dei har nytte av å besøke Auschwitz for å få eit inntrykk av menneskeslekta sine mørkare sider. Skaftun vil åtvare mot å redusere lesinga av Hamsuns forfattarskap til eit moralsk val mellom diktaren og politikaren. – Vi må leve med at det er fleire og

Side 40 UniverS NR 3 2009

sprikande bilde som alle rommar noko av sanninga om Hamsun. Feilen ved å lese Hamsun ideologisk er at ein gløymer den hamsunske latteren og legg an ein gravalvorleg lesemåte som ikkje passar til Hamsun sin tidvis morbide humor, meiner Skaftun.

Tysk kontekst Det siste tiåret har det innanfor nordiskfaget og litteraturvitenskapen vorte meir vanleg å trekkje inn både forfattarliv og samtid når ein

– Når eg les Hamsun, har eg store problem med å halde konteksten ute. Benedikt Jager skal tolke litteratur. Det har vorte meir legitimt å sjå litteratur og ideologi i samanheng, i motsetning til dei meir tekstnære lesingane på 80- og 90-talet. Heming Gujord studerer til dømes korleis Hamsun er vorten lesen i Tyskland. Ideologi blir derfor eit viktig spørsmål. – Eg kan ikkje utdefinere det. Då blir eg i så fall sitjande igjen med eit resultat som er avgrensa til berre å handle om estetikk. Estetikk og ideologi er forbunde med kvarandre, meiner Gujord. Likeins forskar kollega Benedikt Jager på korleis Aust-Europa og DDR har lese Hamsun.

– Eg ser etter samsvar mellom tekst og ideologi, fordi litteraturen i DDR mista autonomien. Det var den ideologiske diskursen som overstyrte alle andre område, seier Jager. Han held fram: – Tekstane til Hamsun var problematiske for DDR. Den første Hamsun-omsetjinga, August, kom i 1976, og så fylgde Sult, Pan og Markens Grøde. Dei kunne tolast etter kvart, sidan dei vart tolka i aller beste meining inn i ei sosialistisk ramme. Til dømes vart Markens Grøde lesen som ei lovprising av arbeidarproduktiviteten i eit tidleg sosialistisk samfunn. Men Mysterier kom aldri ut i DDR. I denne romanen kjem det nietzschianske overmennesket fram, og det passar ikkje for ein stat med mottoet vom ich zum wir, «frå eg til vi». Det kollektive hadde førsterang. Ein kan ikkje seie at Nagel var ein talsmann for det kollektive, slik han tura fram på egoistisk vis og sette folk opp mot kvarandre. Når eg les Hamsun, har eg store problem med å halde konteksten ute, seier Jager.

Eksistensialisme og sosialt spel Åsmund Hennig har i doktoravhandlinga si konsentrert seg om Hamsun sine skisser og historier. Han har vore oppteken av Hamsunnovella tematisk så vel som sjangermessig. – Eg har gjort ei tematisk eksistensiell lesing av korleis dei ulike stemmene i tekstane


FORSKNING

Atle Skaftun

Åsmund Hennig

Benedikt Jager

Heming Gujord

ved Institutt for språk- og kulturvitskap har skrive ein doktorgrad om særtrekka ved den hamsunske forteljemåten. Aktuell med artikkel om korleis ein skal lese Hamsun i skolen i Norsklæreren 1/2009.

ved Institutt for allmennlærar­ utdanning og spesialpedagogikk har skrive ei avhandling med ei tematisk eksistensiell lesing av Hamsun sine noveller. Aktuell som medarrangør av den internasjonale Hamsunkonferansen i Oslo.

ved Institutt for språk- og kulturvitskap har skrive ein doktorgrad om blant anna Sult som ein melankoliroman. Aktuell med innlegg på den internasjonale Hamsunkonferansen i Oslo om korleis Hamsun blei lesen i DDR.

ved Institutt for allmennlærar­ utdanning og spesialpedagogikk er bidragsytar til boka Knut Hamsun abroad. International reception (Norvik Press) med ein artikkel om Hamsun-resepsjon i Tyskland.

kan forståast med Sartre og Heidegger. Til dømes gjev novella «Hemmelig ve» mellom anna uttrykk for angsten som oppstår når vi opplever det Sartre kallar å vere-for-andre, der vi vert eit instrument for andre menneske. Slik sett er det ein rein studie av tekst, og eg har ikkje lese noko politisk ideologi inn i det. Også Atle Skaftun nærles Hamsun, men på ein måte som opnar for kontekstualisering. – Eg er oppteken av det sosiale spelet som ligg i tekstane. Før hundreårsskiftet er dette ofte framstilt som psykologiske fenomen, etter hundreårsskiftet er det kvardagslege hendingar og det diskursive rommet rundt dei som blir utpensla. Tittelen på dramatiseringa av Konerne ved vannposten (1920) – Sladder – tykkjer eg er ei god fortolking, ein karakteristikk som peiker mot det eg liker å kalle Hamsun sin dialogiske realisme. – I ein narratologisk studie er ikkje ideologi eit hovudspørsmål. Men skal ein tilnærme seg Hamsun som ein totalitet, då vil eg argumentere for ideologi som ein viktig del, seier Heming Gujord. Han meiner at ein ikkje skal skilje mellom forfattaren Hamsun og politikaren Hamsun. – Estetikk, kunst og politikk går over i kvarandre. Også hos Hamsun. Autonomi­ estetikken, altså den lesemåten som forstår teksten lausrive frå forfattaren og den historiske samanhengen, kan ein ikkje lenger forsvare utan atterhald, seier Gujord.

Lesesituasjon avgjer Benedikt Jager undrar seg over dei som meiner at ein kan lese Paa gjengrodde stier (1949)

reint estetisk utan å ta med konteksten. – I denne boka skriv Hamsun nettopp ikkje om det alle meiner og forventar at han skal skrive noko om. Mykje går tapt dersom vi berre skal lese verket estetisk eller reint narratologisk. Eg forstår ikke at ein kan lausrive teksten frå forfattaren og samtida i dette tilfellet, seier Jager. Skaftun siteter Hamsun: – «Året er 1945. Den 26. mai kom politimesteren i Arendal til Nørholm og forkyndte husarrest for min kone og mig» er opningsorda i denne boka. Konteksten forstått som rettsoppgjeret etter krigen er ein tydeleg tråd i boka. Hamsun forsvarer ettermælet sitt,

– Den største faren var at nekrologen kunne blitt den mest kjende teksten. Det er han ikkje. Sult er sterkast – heldigvis. Heming Gujord men boka er ikkje berre knytt til denne umiddelbare konteksten. Litteraturstudentar i Berkeley las boka som kloke livsbetraktningar då eg var der hausten 2008. Om ikkje anna så seier det litt om at boka kan lesast utan at det store skuldspørsmålet skal styre lesinga, seier Skaftun. Noko skurrar for Heming Gujord: – Paa gjengrodde stier: kloke betraktningar frå ein gamal mann? Er ikkje det ei lesing som byggjer på manglande kontekstualisering? Boka er ein genistrek, ikkje minst i eit propa-

gandaperspektiv. Hamsun frikjenner seg sjølv ved å sjå vekk frå dei verkelege problema. Om Hamsun nokon gong er ein forførar, så er det vel nett her. Åsmund Hennig: – Korleis ein les, heng saman med kven ein er som lesar. Dei aller fleste les tekstane til Hamsun fordi dei ønskjer å oppleve den skjønnlitterære teksten, ikkje for å avdekkje ideologi. Det er òg stor skilnad på kva tekstar av Hamsun ein les. Paa gjengrodde stier er ein tekst som er meir historisk situert, og ein er så å seie tvinga til å bringe inn kontekst om ein skal forstå kva teksten dreier seg om. Slik er det ikkje med til dømes Sult, seier Hennig. – Det gjeld å finne adekvate måtar å lese på, lesemåtar som tek vare på både narratologien og konteksten. Vi må finne fram til eit tekstvitskapleg vegkryss, så å seie, seier Skaftun og prøver å byggje ei bru mellom dei som nærles tekstane, og dei som ser teksten i samanheng med samtida. Gujord får sluttreplikken: – Nekrologen over Hitler gjorde at forfattarskapen alltid vil bli forbunden med ideologi. Den største faren var at nekrologen kunne blitt den mest kjende teksten hans. Det er han ikkje. Sult er sterkast – heldigvis.

Tekst: Karen Anne Okstad foto: Elisabeth Tønnessen

Side 41 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Danseforsking Med femten timar videomateriale som grunnlag skal fyrsteamanuensis Siri Dybwik ved Universitetet i Stavanger forske på korleis ei danseframsyning blir til.

KAIDANS: Dansaren Julie Svelid var ein av aktørane i danseprosjektet Samtidighet. Her dansar og improviserar ho på kaikanten til glede for skuelystne forbipasserarar. I biletet på side 43 dansar Gerd Elin Birkeland.

Siri Dybwik har i mange år jobba for å Målet er å skape ny kunnskap og nye metodar synleggjere samtidsdansen hos nye målgrupper. innanfor improvisert dans, og resultata kjem Ho har tjue års erfaring som profesjonell til slutt dansestudentane til gode. dansar og etablerte – Dette er eit stort prodansekompaniet dybwiksjekt. Eg skal analysere sju – Produktet skal vere dans i 1999. No skal ho forskjellig frå gong til gong. koreografiar gjort av fem jakte på kva som formar ei koreografar. Deltakarane Dans er augneblikket framsyning, frå idé til spenner frå fyrsteårs­ sin kunst. premiere, frå ingenting til studentar til erfarne eit scenisk produkt. lærarar som driv med ulike Dybwik skal analysere femten timar med typar dans, fortel Dybwik. videomateriale og intervjue koreografar og Dybwikdans har i mange år drive med dansarar. Prosjektet baserer seg på tre instaloppsøkjande publikumsprosjekt, der eit viktig lasjonsprosjekt i uterom og skal gå over tre år. mål er å nå nye publikumsgrupper og auke

Side 42 UniverS NR 3 2009

interessa for dans generelt. Då Stavanger var europeisk kulturhovudstad i 2008, var kompaniet sterkt til stades, både i opningsparaden og med ei rekkje framsyningar. Eitt av prosjekta som inngår i Dybwik si forsking, heiter Samtidighet og blei gjennomført i stavangerområdet i juni i år. Her møtte dansarane folk der dei var: i parken, på gata, på torget eller på kaia.

Ordlaus prosess – Målet med forskinga er å bevisstgjere dansarane om prosessen bak improvisert dans. Eg trur mange scenekunstnarar saknar


FORSKNING

dokumentasjon av arbeidet sitt. Dans er ein ordlaus prosess der alle bidreg med si erfaring, men der me undervegs snakkar i fysiske handlingar framfor ord. Eit viktig moment er òg improvisasjon i møtet mellom publikum og utøvarane, og korleis den einskilde dansaren sin tradisjon, metode, bakgrunn påverkar det sceniske produktet, seier ho. – Eg har dokumentert alle prosjekta frå dag ein med video og filma ti versjonar av same dansen. Det ligg òg mykje skjult fyrstehandskunnskap i kunsten vår. Difor skal eg intervjue dei som er i prosessen, forklarer Dybwik. – Kor fritt står dansarane til å improvisere? – I erfarne samtidsdansarar sitt arbeid er det stor grad av improvisasjon, men det er avgjerande at koreografen og dansarane er einige om eit felles språk på førehand. Den erfarne dansaren kan lese situasjonen der og då. Den mest erfarne dansaren kan endre dansen med den minste lyd eller det minste vindpust eller når det går ein person forbi, men dette tek mange år. Produktet skal vere forskjellig frå gong til gong. Dans er augneblikket sin kunst, understrekar ho.

Improvisasjon og entreprenørskap Dybwik forsikrar at dansestudentane ved Institutt for musikk og dans får ei solid utdanning. – Ved UiS har vi flotte studentar som får ei god utdanning. Mange er allereie sterke teoretisk og har god evne til å reflektere, seier ho. Fyrsteamanuensen fortel at entreprenørskap har ein tydeleg plass i utdanninga, noko som skal gjere det lettare for dansarane å stå på eigne bein etterpå. Også improvisasjon kjem raskare på timeplanen enn det som var vanleg før. – Våre studentar får improvisasjon som eit eige fag mykje tidlegare enn eg sjølv gjorde som student. Med improvisasjon utviklar dansaren sitt eige språk og blir meir bevisst. Når det vert kombinert med teknikk, får dansaren eit godt instrument, meiner Dybwik.

Tekst: Thomas Bore Olsen Foto: Morten Berentsen VIL DU VITE MEIR?

– Med improvisasjon utviklar dansaren sitt eige språk og blir meir bevisst.

Siri Dybwik, Institutt for musikk og dans, UiS, tlf.: 51 83 40 31, e-post: siri.dybwik@uis.no

Side 43 UniverS NR 3 2009


FORSKNING

Skyggeboksing på venstresida Hva skal venstresida sysle med når de store slagene er vunnet? Tviholde på gamle prinsipper eller orientere seg ut i den nye verden? Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger har utfordret sosialdemokratiet i boka Frihet, likhet og gullkort. Tja, når krybba er tom, bites hestene, og til venstre for det norske politiske sentrum skyggebokser politikerne mens Fremskrittspartiet høster velgere med rå populisme. Førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger prøver å provosere venstresida til litt nytenkning i boka Frihet, likhet og gullkort, men får ikke klare svar fra skogen. – Hvilket prosjekt har sosialdemokratiet nå? spør Tuastad og nevner at jo da, Jens Stoltenberg skrev en kronikk om sine visjoner her om dagen. – Da trakk han fram samhandlings­ reformen, altså samhandlingsreformen. Sukk og stønn, hvem hopper opp på barrikaden for samhandlingsreformen? Det dreier seg om regulering av pasientbehandling mellom kommuner og stat. Tuastad mener sosialdemokratiet har en stolt historie. Men i dag er en annen tid. De heroiske store prosjektene, slagene i mellomkrigstida, kampen for arbeidere på tinget, trygdereformer, etablering av sosial sikkerhet, åttetimersdagen, likestilling – nå er de en saga blott. – Venstresida hadde en historisk misjon da massene gikk ut i gatene for å kreve sin rett. Men i dag er ikke politikken slik. De store slagene er vunnet, reformer i dag er justeringer av kompliserte og finmaskede velferdsnett. Men hva er da igjen av venstresidas særtrekk? Når situasjonen er slik, hva skal definere det moderne sosialdemokratiet? spør Tuastad.

Narrespill for velgerne – Men politikerne krangler fortsatt så fillene fyker? Vi har nettopp bak oss en valgkamp der venstresida slo fast at vi står ved en skillevei, nok en gang? – Ja, du verden, men velferdsstaten er kommet for å bli. Ingen vil rive ned grunnfjel-

Side 44 UniverS NR 3 2009

Tuastad. – Men de klassiske SV-røster roper fra hornet på veggen? – Disse utopistene er ubrukelige. Hallgeir Langeland og Ingrid Fiskaa er uinteressante. De later som om den gamle politiske dagsorden fortsatt gjelder. Svein Tuastad er sjøl passiv medlem av SV. Han håper at det nye sosialdemokratiet skal løfte blikket ut over bygde-, by- og lande­ grenser. Selv om det var bensinprisen, vei­ bygging, eldreomsorg og mulla Krekar mye dreide seg om i valgkampen. – Blir du oppgitt over slike politikere? – Ikke oppgitt, nei. Vi har nok verdens beste demokrati. Små motsetninger må blåses opp, ellers sovner alle. Det må nok være slik. Men det setter venstresiden i en ny situasjon der behovet for nye prosjekter er større enn da de ga seg selv.

Ut i verden

let i den norske modellen. Valgkampen er så mye retorikk. Det smeller i veggene når Sponheim langer ut mot Stoltenberg. Men det er jo bare tull, de er så godt som helt enige. Norsk politikk har et trekk av narrespill. Det viktigste skillet går mellom det store sentrum, det vil si den delen av SV jeg definerer som fornufts-SV, Ap, Venstre, KrF, Senterpartiet og to tredeler av Høyre på den ene siden. Mot Store sentrum står populistene. På høyre side vil det si Fremskrittspartiet og den siste tredelen av Høyre, på venstre side de mest radikale i SV og partiet Rødt, framholder

– Hvordan skal en da klare å vri den politiske debatten over på din arena? – Det er ikke lett å komme med ei steintavle og si at dette er svaret. Den norske modellen er felleseie. Venstresida kan ikke bare sitte og forsvare fellesskapet, det er for defensivt. Nå trenger vi et internasjonalt sosialdemokrati. Utfordringene og problemene er globale, ett land kan ikke alene løse problemene. Det dreier seg om finanskrise, folkevandringer, miljøutfordringer, den groteske globale ulikheten. Vi må kjempe for sosiale rettigheter innenfor Verdens handels­ organisasjon. Ideologienes behov er nok annerledes enn det som trengs for å vinne stemmer, det innser jeg. – Nettopp, vil partiene klare å bevege massene ved å slåss for bedre arbeidsvilkår for fabrikkarbeiderne i Kina?


FORSKNING

– Ting skjer, se på Barack Obama og USA. Der borte er enormt mye endret på ti år. Holdningen til svarte, synet på FN, respekt for homofile, mindre fordommer, mer frihet og større gjensidig respekt er en global verditrend. Det er skritt i riktig retning. Våre idealer gir grunnlag for samarbeid over landegrensene, slik vinner vi også politisk handlekraft. Selvsagt må vi inn i EU, det er langt viktigere enn om Arbeiderpartiet eller sentrumspartiene styrer landet. Nå adopterer vi alle EUs lover og forskrifter uten å ha innflytelse. Vi er med i den økonomiske unionen, men ikke i den politiske. Det er jo det motsatte av sosialisme, som dreier seg om at politikerne skal styre økonomien. Vi stiller oss helt utenfor. – Venstresida vil hegne om sjølstyret, er ikke det edelt? – Det er empirisk feil. Det er umulig for et land å styre uavhengig av andre, fordi alt i dag flyter over landegrensene. Det er enormt problematisk, omtrent reaksjonært, at SV er så beinharde mot EU, mener Tuastad.

Nysosialisme anno 2040 Han mener det er stor forskjell på EU-striden i 1972 og dagens motstand mot forpliktende europeisk samarbeid. – I 1972 var EU-motstanden dels en generasjonskamp og dels en kulturkamp. Ungdom og distriktene utfordret makt­ arrogansen i de urbane elitene. Det var et sunt folkelig opprør. I dag favner Fremskrittspartiet noe av de samme strømningene, men nå er de næret av populisme, ufornuft og et ikke så rent lite element av fremmedfrykt, sier han. – Er det da å bære havre til en død hest å kjempe for sosialisme, for å vri litt på Einar Førdes kjente replikk? – Vi må ha markedsøkonomi med politiske reguleringer, så mye er klart. Og vi må tenke pragmatisk. Vi vil at vannkraft­ ressurser og oljerikdommen skal tilhøre fellesskapet. Hvorfor ikke åpne for at ansatte

– Vi skal ha hijab i politiet, men muslimske jenter skal samtidig delta i svømmeundervisning også kan komme inn på eiersiden i næringslivet i større grad enn i dag? Vår modell er ikke fullkommen, samfunnet vil alltid være i utvikling. Kall det gjerne nysosialisme, en sosialisme anno 2040, alt det andre har AKP og noen i SV ødelagt ved å være så utopiske.

ØNSKER DEBATT: Førsteamanuensis Svein Tuastad har skrevet bok og inviterer til ideologisk oppvak på venstresida. – Hvilken misjon skal venstresida ha når store slagene er vunnet? spør statsviteren. Inn i EU og mer for­plikt­ende internasjonalt samarbeid, er noen av svarene hans.

De gamle slagordene hører hjemme på museum. Svein Tuastad håper han har sådd noen frø som vil spire og gro. Han har skrevet ei politisk og ideologisk bok. Forfatteren håper på en ideologisk debatt i partiene og på mer

– Nå trenger vi et internasjonalt sosialdemokrati kontakt mellom det politiske miljøet og akademia. – I dag er det noen skott mellom politikere og akademikere, kanskje endog en litt nedlatende tone fra akademikere. Partiene trenger å mobilisere nye grupper. Vi har jo tross alt en hederlig og hardtarbeidende gjeng med politikere. De leser kanskje ikke så mye, men de vet hva som slår an. Vi bør ha noe å lære av hverandre, tror statsviteren.

– Slutt med innvandrersnillisme Selvsagt har han også gjort seg opp tanker om norsk innvandringspolitikk, gjengangeren i norske valgkamper og stemmevinneren for partiet lengst ute på høyreflanken. Tuastad vil ha slutt på snillismen. – Det ligger i venstresidas sjel å ha omsorg for de svake, vi har villet beskytte innvandrere. Derfor har vi vært feige. Vi må tilpasse våre felles arenaer til innvandrerne, våre institusjo-

ner må være åpne for dem. For integrering er toveis. Samtidig må vi si nei til menneskefiendtlige tradisjoner som de bringer med seg. Vi skal ha hijab i politiet, men muslimske jenter skal samtidig delta i allmenn svømmeundervisning, mener Svein Tuastad. Kanskje er det et langt lerret å bleke å løfte den norske politiske debatt over stein­ gjerdene. Venstresida tar kanskje et skritt hit, et skritt dit, og det blir det ingen retning av? – Sosialdemokratiets ideolog Eduard Bernstein sa at den gode politikken gikk fremover med små skritt. Men det kan være grunn til å minne om at skrittene gikk i en klar retning, Bernstein var jo sosialist. Også i dag bør sosialdemokratiets små skritt ha en retning: De bør mer enn før krysse landegrensene, mener Tuastad.

Tekst: Per Lars Tonstad foto: Erling Hægeland Illustrasjonen er trykt med tillatelse fra Samlaget.

VIL DU VITE MER? Svein Tuastad, Institutt for sosialfag, UiS, tlf.: 51 83 42 68, e-post: svein.tuastad@uis.no

Side 45 UniverS NR 3 2009


FORMIDLING

Historia opp på scena I fjor haust vart scenestykket Operasjon Almenrausch oppført på Agder Teater. Stykket er basert på Torgrim Titlestad si forsking på okkupasjonshistoria og vann nyleg den prestisjetunge Hedda-prisen 2009 i klassen årets storhending.

DOKUMENTARTEATER: Dei unge skodespelarane Katrine Dale, Niklas Westerberg og Tor Chr. F. Bleikli levandegjer historiske hendingar i nær fortid.

Teaterstykket Operasjon Almenrausch, som vart oppført på Agder Teater i fjor, blir sett opp som gjestespel i Lillehammer og Bergen i haust. Regissør og manusforfattar Tore Vagn Lid kallar stykket for ei audiovisuell høyring, basert på forskings- og bokmateriale frå professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger. Vagn Lid har blant anna brukt lydbandopptak som Titlestad gjorde med no avdøde motstandsfolk.

Tabuhistorie Stykket tek utgangspunkt i tyskarane si massive storming av kommunistane si skjulte hovudforlegning i 1944 og handlar om Furubotn-folka sin kamp mot naziokkupanten mellom 1940 og 1945. – Dette var ein kamp som det ikkje passa seg å ta med i styresmaktene si historieforteljing under den kalde krigen, fortel Titlestad. Historieprofessoren møtte sjølv uvanleg sterk motbør då han tok opp dette tabuområdet på 1970-talet. Han er no i ferd med å skrive ei bok om framveksten av motstandsrørsla i 1940–41. Her kjem den historiske

bakgrunnen for teaterstykket endå klårare fram. – Teaterstykket er slett ikkje ei faghistorisk førelesing, men ei engasjerande fram­ syning som viser korleis historia vår kan bli misbrukt av politiske parti og styresmakter. Det er viktig i det moderne samfunnet å hjelpe folk til å forstå korleis historia stadig kan manipulerast. Poenget til regissøren er korleis den faktiske historia vart undertrykt slik at det skjedde ei forfalsking av krigshistoria og den historiske innsikta vår. Det er ei til dels sjokkerande oppleving når det gjeld så nær historie, forklarer Titlestad. Han har sett framsyninga to gonger og er svært begeistra.

Årets storhending Teateroppsetjinga i 2008 fekk særs gode meldingar. Vagn Lid fekk ros for å ha skapt ei storslått, intellektuelt utfordrande og scenisk nyskapande oppsetjing med skodespelarar, songarar, video, autentiske opptak og tidsriktig, levande musikk. Tidlegare i haust fekk stykket Hedda-prisen for 2009 i klassen årets storhending og slo dermed Jon Fosse-stykket

Desse auga på målstreken. I juryomtalen heiter det blant anna at stykket viser fram ein viktig og veldokumentert kunnskap om ein «gløymd» episode i den nære historia vår, samtidig som det stiller tilskodaren overfor viktige etiske dilemma. Tore Vagn Lid vart òg nominert til Ibsen-prisen 2009 for stykket. Operasjon Almenrausch er eit samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester, Opera Sør, Stiftelsen Arkivet og Stiftelsen neveragain.no. Stykket blir sett opp som gjestespel på Lillehammer 24.–26. september, og det skal òg spelast fleire gonger under Meteor-festivalen i Bergen i slutten av oktober.

Tekst: Karen Anne Okstad foto: Agder Teater

Feministisk forskningskafé Sted: Kult Kjelleren på Sølvberget, kulturhuset i Stavanger sentrum. Ved å formidle smakebiter fra feministisk teori og kjønnsforskning, ønsker Feministisk forskningskafé å skape rom for dialog, diskusjon og meningsutveksling. Kafeen er åpen for alle og fungerer som et møtested mellom akademia og engasjerte mennesker. Tirsdag 29. september kl. 20.00: Paneldebatt om kjønn og lederskap. Torsdag 8. oktober kl. 19.00: Marie Simonsen og Ingunn Yssen presenterer sin siste bok BRÅK. Arrangementet er et samarbeid med Sølvberget, og finner sted på Kult. Kaféen. Tirsdag 27. oktober kl. 20.00: Feministisk teologi: Gyrid Gunnes, prest i Den norske kirke, innleder om feministisk teologi, og tar opp hvordan kjønnsperspektiver i religion tolkes på ulike måter.

Side 46 UniverS NR 3 2009

Torsdag 12. november kl. 19.00: Forfatter­forelesning. Professor Ellen Mortensen fra Senter for kvinneog kjønnsforskning presenterer poeten Emily Dickinson. Tirsdag 17. november kl. 20.00: Filmkveld. Vi viser dokumentarfilm som tar opp kjønnsperspektiver


FORMIDLING

Skattejakt med Arkeologisk museum I høstprogrammet for Arkeologisk museums tirsdagsforedrag inngår også en skattejakt i Arboretet. Høstprogrammet: Sted: Arkeologisk museum, kl. 18.30.

HØSTBLAD: Acer micranthum er en av høstens ingredienser.

Eli-Christine Soltvedt, som er botaniker på AM, sparker i gang foredragsrekken tirsdag 6. oktober med «Brød og øl – produkter av korn gjennom tusener av år.» Her forteller hun om bruken av dyrket korn, basert på funn i arkeologiske undersøkelser. «Årets feltsesong» med arkeolog Olle Hemdorff er fast på høstens liste, dessuten kobles foredragene opp mot de aktuelle utstillingene som vises på museet: Inge Særheim skal fortelle om runer i forbindelse med utstillingen «Runer – fra graffiti til gravskrift» som åpner i november.

06.10 Eli-Christine Soltvedt Brød og øl – produkter av korn gjennom tusener av år 13.10 Nils O. Østrem, historiker Kvifor utvandrar folk? Migrasjon på grunn av økonomi, kultur eller økologi 20.10 Olle H. Hemdorff, arkeolog Et streiftog i tid og rom – årets feltundersøkelser 27.10 Finn Ervik, botaniker På skattejakt i Arboretet og Botanisk hage 03.11 Inge Særheim, stadnamngransker Ryger ristar runer 10.11 Anita Synnestvedt, arkeolog Hvem besøker kulturminner? 17.11 Geir Atle Ersland, historiker Kjeldene til det eldste Stavanger – yngre enn den fyrste bydanninga? 24.11 Grete Lillehammer, arkeolog Mektige barn i fortiden

Tekst: Finn Ervik foto: Arkeologisk Museum

Nye disputasar ved UiS På UiS-programmer: • Anne Lise Holm: «The meaning of emotional pain. Analytic interpretative research on women’s experiences of mental health problems» • Bjørnar Heide: «Monitoring major hazard risk for industrial sectors» • Britt Sætre Hansen: «Intensivsykepleiere og legers ulike inter- og intraprofesjonelle forståelse av protokollstyrt avvenning fra respiratorbehandling». • Kristin Akerjordet: «En undersøkelse vedrørende emosjonell intelligens og dets empiriske betydning» • Hildegunn Fandrem: «Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant backgrounds. A study of depressive symptoms and bullying». • Maneesh Singh: «Evaluation of the structural integrity of corroding oil and gas pipes» . • Ingunn Studsrød: «Perceptions of socialization practices of parents, teachers and peers in reports of school adjustment in upper secondary school: A study of Norwegian secondary school students» På andre programmer: Ved Universitetet i Ålborg: • Anders Langeland: «The quest for environmentally sustainable transport development: A study of land use and transport planning in 4 cities in 4 countries» Ved Universitetet i Århus: • Dag Jostein Nordaker: «Dans i skolen»

Konsertkalender 2009 - Institutt for musikk og dans, UiS SEPTEMBER

Tirsdag 22. september kl. 19.30 Classic Brass Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 20. oktober kl. 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 29. september kl. 12.30 Mestermøte - Viggo Pettersen 1301, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 27. oktober kl. 12.30 Mestermøte – Stefan Bojsten 1301, Bjergsted. Gratis adgang

OKTOBER

Tirsdag 27. oktober kl. 19.30 Konsert med Unge musikere Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Søndag 4. oktober kl. 14.00 Liederabend-formiddag Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50 / gratis adgang Tirsdag 13. oktober kl. 12.30 Mestermøte – Gisela Herb 1301, Bjergsted. Gratis adgang Tirsdag 13. oktober kl. 19.30 Konsert i forbindelse med TV-aksjonen 2009 Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

NOVEMBER

Tirsdag 3. november kl. 19.30 Konsert med sangstudentene Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Tirsdag 10. november kl. 12.30 Mestermøte – Erling R. Eriksen 1301, Bjergsted. Gratis adgang

Søndag 22. november kl. 14.00 Kammerfest – avslutningskonsert Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50 / gratis adgang Tirsdag 24. november kl. 12.30 Mestermøte – Per Dahl 1301, Bjergsted. Gratis adgang Tirsdag 24. november kl. 19.30 Stevnemøte – sanger av Hugo Wolf / Eduard Mörike Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

DESEMBER

Tirsdag 1. desember kl. 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Søndag 13. desember kl. 14.00 Julekonsert Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50 / gratis adgang

Side 47 UniverS NR 3 2009


Returadresse: UiS 4036 Stavanger

B

2

(utvikling)

Vil du fordype deg i Buber, Machiavelli, Platon og Sartre i søken etter å bli en bedre leder? Kan nåtidens ledere lære noe av herskernes utfordringer i renessansetiden? UiS Pluss tilbyr masterprogram med fokus på filosofi og ledelse hvor slike problemstillinger er en del av pensum. Trenger du derimot (utvikling)² innenfor andre fagområdet, har UiS Pluss mange andre kurstilbud. Vi kan dessuten (utvikle)² kompetansehevende kurs for både offentlig sektor, næringsliv og andre organisasjoner. Vil du starte (utviklingen)² gå inn på

www.uis.no/pluss UiS Pluss

Etter- og videreutdanning Universitetet i Stavanger Tlf: 51 83 30 41 pluss@uis.no www.uis.no/pluss


Universitetet i Stavanger - UniverS nr. 3 2009