NYSKAPING
DNA PÅ 1-2-3: Ragne Farmen løfter barberhøvelen med sin venstre hånd. Med vattpinnen hun holder i sin høyre, pirker hun forsiktig inn mellom skjærebladene. Skjeggstubbene fra høvelen løsner og setter seg i bomullen. – Der tipper jeg vi fikk med oss noen hudceller også, sier Farmen fornøyd. Mannen som eide barberhøvelen, er død, men arvestoffene hans sitter fortsatt igjen. Pinnen knekkes av i et lite glass, som deretter forsegles. Ved hjelp av topp moderne laboratorieutstyr vil Ragne Farmen noen timer senere ha klar en DNA-profil. Da vil hun også ha bidratt til å gi en familie et viktig svar: Er den påståtte arvingen virkelig sønnen til den avdøde mannen med barberhøvelen?
Populært studium DNA-analyse brukes ikke minst til å oppklare alvorlige straffesaker. I en rekke draps-, ransog voldtektssaker har biologisk materiale funnet på åstedet vært svært viktig for å få gjerningsmennene dømt. Både på tv og i virkeligheten er vitenskapsfolk blitt våre nye krimhelter. Dette fascinerer ikke minst de unge. Derfor er rettsgenetikk et populært valgfritt studieemne på tredje året av bachelorstudiet i biologisk kjemi. – Jeg syntes kurset hørtes veldig nytt og spennende ut. Det var faktisk en av grunnene til at jeg valgte studieretningen biologisk kjemi, sier Anne Marthe Fosdahl. UniverS treffer henne på første forelesning. Studie venninnen Gro Elise Sviland er enig. – Da jeg så navnet rettsgenetikk på studieplanen, tenkte jeg umiddelbart på tv-serien Crime Scene Investigation (CSI). Det er noe kult over dette faget, sier Sviland. – Hvis vi skal søke på en jobb innenfor DNA-analyse senere, tror jeg vi som har dette kurset har et fortrinn, sier Marie Ingeborg Tysseland.
forskningsartikler som er blitt referansegrunnlag i rettssaker. Det er andre året hun under viser studenter ved Universitetet i Stavanger. – Jeg er veldig stolt av at Universitetet i Stavanger går foran med det første eksamenskurset i rettsgenetikk. Med regjeringens DNA-reform vil behovet for denne typen kunnskap øke. Det hadde vært spennende å bygge opp et eget undervisningstilbud i rettsgenetikk her i Stavanger. Men til tross for at vi i Stavanger har både laboratorium og undervisning allerede, bestemte regjeringen i fjor at de vil satse på Universitetet i Tromsø, som ikke har et slikt fagmiljø.
Celler sikres fra høvelen med en fuktet vattpinne.
Vil utvide tilbudet Det teknisk-vitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger har meldt sin interesse for å etablere både mastergrads utdanning og doktorgradsprogram innen rettsgenetikk ved Universitetet i Stavanger – selvsagt under forutsetning om statlig finansiering. I mars sendte dekan Per Arne Bjørkum en henvendelse til Justisdepartementet om saken. Ifølge departementet er henvendelsen tatt til etterretning.
Cellene blandes med reagenser som åpner cellene og frigjør DNA.
Tekst: Leiv Gunnar Lie FOTO: Elisabeth Tønnessen
VIL DU VITE MER? Ragne Farmen, Gena, tlf.: 51 87 46 50, e-post: farmen@gena.no Ved bruk av varme får reagensene virke optimalt, for å isolere DNA for videre analyse.
Får testet eget DNA Teknologien som ligger bak rettsgenetikk, gjelder for både mennesker og planter. I tillegg er statistikk viktig for faget. I løpet av året får studentene være til stede i en rettssal, hvor Ragne Farmen skal være sakkyndig vitne i en straffesak. Laboratorieundervisning er det ikke plass til, men studentene får være med når deres eget DNA blir testet. Ragne Farmen har siden 2005 drevet selskapet Gena. Dette er Norges eneste laboratorium som er internasjonalt akkreditert for å drive med DNA-testing for rettsvesenet. Hun har en mastergrad i rettsgenetikk fra Skottland og en doktorgrad i DNA-analyse. Farmen har også publisert flere vitenskapelige
FORNØYD: Studentene Anne Marthe Fosdahl, Marie Ingeborg Tysseland og Gro Elise Sviland er glade for at UiS tilbyr et et eget kurs i rettsgenetikk.
Side 19 UniverS NR 3 2009