FINANSIERING OG UTVIKLING
>>> Politiker-enquête forts.
Gunnar Kvassheim, Rogaland (V) – Ja. Venstre vil forbedre finansieringen av UiS og UiA. Disse universitetene skal behandles på linje med de andre universitetene. I Stortinget har Venstre foreslått kraftig økning av basisbevilgningene og antall stipendiater. Vi trenger et kraftig løft i bevilgningene til universitetene og til forskning, og vi må bruke det handlingsrommet dette gir, til å lage en forpliktende opptrappingsplan for bevilgningene til UiS og UiA. Økt satsing på UiS og UiA er nødvendig for å kunne dra nytte av disse universitetene på en enda bedre måte, til glede for regionene der de ligger.
Hallgeir Langeland, Rogaland (SV) – Ja, jeg skal jobbe med å få til helt andre og større beløp enn i dag til UiA og UiS. Forskningsminister Tora Aasland fra SV har gjort en forskjell, men vi må satse mye mer. Det skjedde et taktskifte i januar i år, da rektor Aslaug Mikkelsen ba alle reise seg og klappe for den rødgrønne regjeringa på grunn av resultatene for UiS i tiltakspakka. Nå må et nytt taktskifte til, slik at vi kan ta inn forspranget til de andre universitetene. Det skal forskes mer og bedre i Norge, blant annet for å løse klimakrisen, utvikle velferds staten og skape framtidens arbeidsplasser. Vi må bruke en større andel av BNP på forskning, og vi må bedre rekrutteringen og styrke det nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidet. SV vil også styrke forskningsfriheten betydelig gjennom økte basismidler til UiS og UiA.
Åse Michaelsen, Vest-Agder (FrP) – FrP prioriterer høyere utdanning og FoU. Vi har dekket de rødgrønnes hvileskjær og i tillegg bevilget 420 millioner i budsjettet 2009 samt 1 250 millioner til universitets- og høgskolesektoren i forbindelse med finanskrisa. Bevilgningene til universitetene bygger på historiske tall, noe som gjør at UiS og UiA blir skadelidende. FrP har forsøkt å rette på dette gjennom å bevilge friske penger og ikke gjennom omfordeling. For 2009 ville vårt budsjett gitt UiS og UiA 36 millioner mer hver, samt ekstra øremerkede fullfinansierte stipendiat- og postdok-stillinger. Vi vil også opprette et fond på 10 milliarder hvor avkastningen går til vitenskapelig og teknologisk utstyr.
Universitetene viktige for regionene – Staten må sørge for selve hovedfundamentet for universitetenes eksistens. Så må næringsliv og andre aktører bidra til at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder fortsatt har spissområder som regionene er tjent med.
UNIVERSITETSVENN: Kjølv Eivind Egeland mener stat og næringsliv må dele på finansieringsansvaret for de to universitetene i sørvest. (Foto: Erling Hægeland)
Side 10 UniverS NR 3 2009
Det sier Kjølv Eivind Egeland, som er rådgiver for Universitetsfondet for Rogaland AS og medlem av finansieringsutvalget ved UiS. Egeland har tidligere jobbet både som direktør i Rogalandsforskning og i Statoil. Han er sønn av tidligere undervisningsminister Kjølv Egeland og bror til Nupi-direktør Jan Egeland. Han betrakter universitetene som viktige kunnskapsleverandører for næringsliv og arbeidsliv i regionene. – Universitetene utdanner høyt kvalifisert arbeidskraft som er viktig for regionenes samfunns- og næringsliv. Universitetene bidrar også til den kontinuerlige etter- og videre utdanningen som er nødvendig, og på lengre sikt er universitetene en viktig endringskraft når det gjelder de utfordringene som det regionale samfunns- og næringsliv vil stå overfor i fremtiden. Kjølv Eivind Egeland trekker frem det gode regionale samvirket mellom privat og offentlig virksomhet som årsaken til at man har lyktes i å få etablert universiteter i Rogaland og Agder.
– Det gikk godt fordi man så at det var viktig med universiteter for den videre utviklingen i regionene. Det er nå nødvendig for næringslivet å fortsette med å bidra til de spissområdene som disse to universitetene skal være gode på. Men selve hovedfundamentet for et universitet, det å ha et tilstrekkelig antall vitenskapelige ansatte og stipendiater, må staten ha ansvar for, på samme måten som for de gamle universitetene, sier Egeland. Han mener det er både rett og rimelig at UiS og UiA krever mer, og han tar samtidig til orde for videre universitetsbygging regionalt. – Når staten har tatt sitt ansvar, så bør næringsliv og andre aktører i fylkene være med og bidra med ressurser som kan gi universitetene en profil på områder som gjenspeiler samfunns- og næringslivet i de respektive regionene, sier han.
TEKST: Karen Anne Okstad