Unikum 6 – 2013 (september)

i Un kum Studentavisen for Sørlandet Nummer 6 Årgang 13 September 2013

VALG 2013 STUDERENDE STORTINGSKANDIDATER

STUDIESTART BILDESPESIAL

ÅRETS PUB-TIL-PUB-RUNDE

unikum nummer 6 - septmeber 2013

4 4

studerende stortingskandidater

Enquete med seks kandidater

9

Ungdomspartiene

Hva er kjernesakene?

Nyheter

kultur

studerende stortingskandidater

Pub til pub

22

Enquete

Populær studiestartaktivitet

Bondebrølet

23

Studentaktivitet

10 Ung-kommunistene (nkp)

26

Bibliotekaren, STA-leder, SIAHelse, Presten, Mercurius

11 Sosialistisk Ungdomsparti

30 Kulturkalender

Debatt Kronikk

(SU)

Kronikk

12 Arbeidernes Ungdoms-

spalter

Månedens arrangmenter

31 Smitt og Smula Scones

fylking (AUF)

Kronikk

13 Liberale Studenter (V) Kronikk

Kristelig Folkeparti 14 Ungdom (KRFU)

sport 24 Tom børge mener Sportskommentar

Kronikk

Høyre studenter agder (HSF

unikumNett.no

Kronikk

leserbrev

15 Agder)

16 Fremskrittspartiet Ungdom (FPU) Kronikk

17

Piratpartiet

Kronikk

Un ikum

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden.

Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

De rødgrønnes ungdomsfientlige boligpolitikk

+ mer

19

22

bildespesial studiestartfestivalen

pub til pub

Studiestartaktivitet

LEDER Valgets hvaler Du begynner kanskje å bli lei tåkeprat, unnvikende svar og de vanlige politiske flosklene? Vel, i denne utgaven av Unikum skal du få litt til. I skrivende stund er valget ennå ikke avgjort. I skrivende stund ligger makten fortsatt hos folket. Du får trøste deg med at den snart er borte.

Vi vet ennå ikke hvilken regjering vi skal klikke i vinkel på. Blir det valghvalene Erna eller Jens som triumferende kan sette seg på jerntronen? Jeg skal ikke nekte for at jeg personlig er svært spent på hvem det norske folk utpeker som journalistenes neste slaktelam.

I mylderet av luftslott, dobbeltmoral og maktbegjær, har Unikum forsøkt å gjøre det litt lettere for deg å forstå hva partiene egentlig mener, også de partiene man ikke ser blant røykmaskinene på TV2s «Duellen».

I denne september-utgaven har vi nemlig snakket med studerende stortingsrepresentanter, og de ulike ungdomspolitiske partiene har fått

muligheten til å skrive en kronikk hver. Dette kan forhåpentligvis bidra til å gi deg en god oversikt over hva hvert enkelt parti brenner for når du skal velge hvem som får din stemme ved valget 9.september.

Men det blir ikke bare politikk i denne utgaven. Vi har også noen særdeles vakre bilder fra studiestarten, en artikkel om pub-til-pub-konseptet, og mye annet snacks du kan lese.

Det er høst, det er fargerike blader og blanke ark. Fjorårets notater er kastet eller brent, ny kunnskap skal inn i hjernebarken. Men kanskje deiligst av alt: eksamensdemonen er ennå ikke begynt å hviske deg ting i øret. Så kos deg. Nyt livet. Og denne politiske utgaven av Unikum.

Carl Berge Ansvarlig redaktør carl.berge@unikumnett.no

Følg nyhetsbildet for studenter på sørlandet videre på våre nettsider: www.unikumnett.no

UTGITT AV: Unikum studentavis, Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422 BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24 ORG.NR: 84 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Carl Berge Redaksjonen: Pål Rake, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Sissel Eikeland, Targeir Attestog Forside: Sissel Eikeland Illustrasjon: Alexander Våregg

Journalister: Dina Møll Schoder, Targeir Attestog, Tom Børge Belsaas og Henrik Mathias Hvaal Fotografer / Illustratører: Thomas Hegna, Alexander Våregg, Nathalie Thengs Sagland, DESKEN: Sissel Eikeland, Monika Steen-Samuelsen, Siv Marit Haugvaldstad, Aud Marit Dahle og Nina Marie Over KORREKTUR: Carl Berge, Targeir Attestog DAGLIG LEDER: Vidar Aadnøy Larsen Trykkeri: Bjorvand & Skarpodde Opplag: 2500

september 2013 unikum nr 6

3

stortingskandidatene tekst Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no foto Monica Løvdahl/Privat/Senterpartiet

Studerende Stortingskandidater Unikum har stilt følgende spørsmål stortingskandidater på Agder, som er studenter eller nylig ferdigutdanna:

1 2 3 4 5 6 7

Hva studerer du?

Hvis du blir valgt inn på tinget, hvilke politiske saker (av alt mulig) vil du arbeide for?

Hvilke studentrelaterte saker vil du engasjere deg spesielt for på Stortinget?

Hvilke politiske saker fra heimfylket ditt vil du arbeide for?

1. Jeg studerer jus ved UiO.

Hvis du måtte velge mellom plass på Stortinget eller å studere videre i høst, hva ville du valgt?

Har du tru på at du kommer inn på Stortinget? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvorfor vil du på Stortinget?

3. Studiekvalitet og studentboliger er viktig for meg. Vi kan styrke undervisningen og samle fagmiljøer. Bygging av flere studentboliger er den beste måten å bedre studenters økonomi på.

5. Stortinget. Ingen sier nei til makt.

Namn

Født

Parti

Fylke

Plass Heimstad

Studium

Studiestad

Kjell Ingolf Ropstad Kristin Øygarden Kristine Hallingstad Kåre Gunnar Fløystad Livar Veggeland Pål Thygesen Eirin Stave Samuelsen

1985 1980 1991 1988 1984 1988 1991

KrF V Ap Sp KrF MDG Sp

Aust-Agder Agder (fellesliste) Aust-Agder Aust-Agder Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder

1 2 4 1 4 2 3

Jus (permisjon) Nordisk språk og litteratur Rettsvitenskap (bachelor) Fornybar energi (fullført) Økonomi (fullført) Jus Økonomi og administrasjon

UiO UiA UiA UMB UiA UiO UiA

Valget 2013

2. Justispolitikk. Vi har mye å gå på i arbeidet med å forbygge kriminalitet og å bevare rettsstaten også på Internett.

4. Vi har mye bra leverandørbedrifter til olje- og gassindustrien på Sørlandet. Disse bedriftene må få sin del av satsingen på havvind og annen fornybar teknologi når vi skal ut av oljeeventyret. Det er også viktig at bygging av tog ikke bare skjer i Oslo-området. Vi må bygge høyhastighetstog fra Oslo til Stavanger.

fakta

4

Pål

Moisund, Hornnes Kristiansand Lillesand Arendal Kristiansand Kristiansand Farsund

6. Vi kan få mandat fra Vest-Agder når vi passerer sperregrensa på 4 %. Da kommer Birte Simonsen, som er dekan på lærerutdanninga på UiA, på Stortinget. Jeg er andrekandidat og må nok nøye meg med å være vara. Men det går fint.

Birte er en bedre kandidat enn meg.

7. Fordi Stortinget trenger fornyelse. De Grønne stiller de grunnleggende spørsmålene om hvordan vi skal leve på planeten vår. Det må bli slutt på tulledebatter som ikke betyr noe i den store sammenhengen. Livsgrunnlaget er viktigere enn blokkpolitikken.

enquÊte

Kristin 1. Nordisk språk og litteratur.

2. Politikk handler om å finne løsninger på utfordringer som angår oss alle. Det synes jeg høres både spennende og meningsfullt ut! Venstre er Norges sosialliberale parti og setter folk først, foran system. Når systemet går foran mennesker vil noen alltid havne utenfor. Det er urettferdig og gjør meg rasende! Framfor alt trenger Sørlandet politikere som greier å få gjennomslag. Jeg håper og tror at jeg kan være en sånn!

3. Venstre er et kunnskapsparti, og vi tror at utdanning er nøkkelen for all god samfunnsendring. Studenter må få bedre vilkår! Vi vil bygge 2000 nye studentboliger, og øke studiestøtten. Vi vil dessuten innføre 11 mnds studiestøtte og 12 mnds for studenter med barn. I dag har vi et A-og B-lag med universiteter. Vi vil sørge for at UiA og de andre nye universitetene får bevilgning på samme nivå som de gamle.

4. Venstre stiller i år like lister i Aust- og Vest- Agder, og jeg står på andreplass på begge listene. Vi har gjort det sånn fordi utfordringene er de samme i hele regionen, fra Sirdal i vest til Gjerstad i aust. Likestilling er en av mine viktigste saker; kvinner og menn må ha like muligheter! Tog er også en hovedsak. Så fort den nye høyhastighetsbanen er klar vil vi bygge en ny kystjernbane langs Sørlandet som kobler seg på Intercity. På den måten kan du ta toget til Oslo og Stavanger på samme tid som det tar å fly idag. Det blir kjempebra for folk på Sørlandet og for miljøet!

5. Hvis du blir valgt inn på Stortinget, har du ikke anledning til å takke nei, så det valget tok jeg i det jeg takket ja til listeplassen.

6. Klart jeg har! Det er veldig lenge siden de rødgrønne har hatt flertall på meningsmålingene, så jeg tror det blir ny regjering. Da håper jeg alle som bryr seg om miljøet, kulturlivet og asylbarna sørger for at Høyre tar med seg Venstre og KrF inn i regjering, istedenfor Frp. Men det skal jo være et valg først! Fram til det får vi jobbe som helter, og se hva som skjer. Jeg er klar!

7. Jeg vil på Stortinget for å sikre at det ikke bores etter olje i Lofoten eller i Skagerrak. Vi må gjøre det lettere for folk å ta grønne valg, og vi trenger et rausere samfunn som tar bedre vare på de svakeste. Vi må sikre like rettigheter for menn og kvinner, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Og vi trenger en kulturpolitikk som sikrer et mangfold av gode tilbud!

Kåre 1. Jeg har studert master i fornybar energi.

2. Folk skal ha muligheten til å bo og trives der de ønsker. Det må være jobbmuligheter, gode lokalsamfunn og moderne kommunikasjon over hele landet. Det må ikke være sånn at man må bo i Oslo fordi det er eneste stedet man kan få jobb.

3. Studentboliger er det jeg mener er viktigst, men å sikre et høyere beløp å leve for i måneden trengs også. Prisene stiger jo fortere enn det vi skal klare oss på.

4. For Aust-Agder er samferdsel utrolig viktig – E18, E39 og riksvei 9. Sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil redusere reisetiden med tog til Oslo med 1 time, så det er neste skritt. Så er det for meg også viktig at vi har god bredbånds- og mobildekning. Jeg kan ikke tenke meg å bosette meg et sted uten, kan du?

5. Stortinget selvfølgelig! Hvis ikke hadde jeg ikke stilt på topp, men hadde vært storveis å få jobbe med noe som er relatert til miljø og energi.

6. Kan ikke stille uten å ha trua! Muligheten ligger nok først og fremst i et utjamningsmandat, men det er jo et lotteri som er vanskelig å spå utfallet av.

7. Fordi jeg mener Aust-Agder trenger en grønn stemme som vil ta hele landet i bruk!

Eirin 1. Økonomi og administrasjon på UiA. 2. Jeg vil arbeide for utjevning både sosialt og demografisk.

Jeg tenker da både på utjevning mellom fattige og rike, men også på utjevning mellom by og land, og mellom Norge og verden. Vi må vise politisk vilje til å arbeide for alle deler av landet og se på Norge som en del av verden.

3. Studenten er en del av samfunnet, så politikk generelt berører studenter, men blant de studentretta sakene er flere studentboliger den saken jeg prioriterer høyest.

4. Jeg er vest-egd, og da er infrastruktur og spesielt vei et hett tema. Ellers mener jeg det er viktig å jobbe for at fylket skal være attraktivt å flytte (hjem) til.

5. Som stortingskandidat har jeg et ønske om å representere Vest-Agder på Stortinget, og blir jeg folkevalgt, vil jeg selvsagt vise tilliten verdig og prioritere Stortinget i perioden. Og så håper jeg UiA er villig til å gi meg permisjon fra studiene.

6. Jeg har som mål å bli vara, for det vil kanskje være i overkant optimistisk at vi skal klare å få meg inn på fast plass i denne omgang…

7. Fordi jeg mener det er viktig med et variert Storting både når det gjeder alder, utdanning og bosted. Og jeg mener jeg kan bidra til det mangfoldet og selvfølgelig gjøre en god jobb for fylket og Norge.

september 2013 unikum nr 6

5

enquÊte

stortingskandidatene

Kjell Ingolf 1. Har fullført to år på jussen. Da jeg ble KrFU-leder tok jeg permisjon, og har siden tatt samfunnsøkonomi. I høst har jeg ikke meldt meg opp til noen fag.

Kristine 1. Jeg studerer bachelor i rettsvitenskap på UiA. 2. Jeg er ungdomskandidat i Aust-Agder for Arbeiderpartiet, og står på 4. plass. Jeg kommer ikke til å komme inn på Stortinget, så en stortingshverdag til høsten har jeg ikke tenkt på. Likevel er jeg ydmyk for å stå på listen, særlig for å representere de unge.

3. Jeg ble med i AUF da jeg var 14 år gammel fordi jeg var opptatt av rettferdighet og solidaritet. Det er jeg fortsatt, og sakene jeg er ekstra engasjert i dreier seg særlig om likestilling og sosial utjevning. Å jobbe for å bevare den offentlige fellesskolen er kanskje den saken jeg hadde hatt lyst til å jobbe mest med på Stortinget.

4. Det må nok bli utbygging av flere studentboliger.

Aust-Agder har særlige utfordringer i forhold til likestilling og levekår. Å jobbe for en rettferdig fordeling og å utjevne sosiale forskjeller er derfor særlig viktig i vår landsdel.

5. Studere 6. Nei, hvis jeg skal komme inn på Stortinget, må Aust-Agder Arbeiderparti få 100 % oppslutning den 9. september. Selv om jeg har tro på et godt valg, er det greit å være realistisk å se sine begrensninger.

6

Valg

2. Jeg vil kjempe for en bedre utviklingspolitikk, en mer aktiv kamp mot klimaendringene og mot et sorteringssamfunn. På Stortinget kan jeg påvirke slik at verdens fattigste får solgt flere av sine varer, at vi investerer mer i arbeidsplasser og utdanning der. I tillegg ønsker jeg å kjempe for et samfunn med rom for alle, uavhengig av egenskaper, og for et samfunn som tar hensyn til kommende generasjoner. Da må vi forbruke og forurense mindre i dag, og vi må tenke mer i et generasjonsperspektiv når det gjelder utdanning, forskning eller når det gjelder pensjon.

3. KrF krever et løft for studentene. HU og forskning må prioriteres høyere (også for UiA sin del), og vi vil bygge 3000 studentboliger i året, ha 11 mnd. studiestøtte og koble studiestøtten til Grunnbeløpet slik at den blir skikkelig regulert.

I tillegg kjemper vi for bedre tilbud innen psykisk helse for studenter.

4. Bedre jernbane til Sørlandet, ny E18, gul stripe på riksvei 9 til Hovden og at vi får flyttet ut flere statlige arbeidsplasser slik som Post- og teletilsynet. Jeg kjemper også for sykehuset og for økt bemanning i Politiet.

5. Hehe.. Det vil absolutt være å fortsette på Stortinget! Jeg er ferdig med en selvvalgt bachelor med fordypning i jus og økonomi nå, og det blir neppe kombinasjon av studier og Stortinget dersom jeg kommer inn igjen. Faller jeg ut av Stortinget satser jeg på å ta en master - kanskje i utlandet dersom jeg får kona med på det..!

6. Jeg tror jeg skal komme inn igjen. Det ser ut som at KrF i Aust-Agder får utjevningsmandat på målingene, og jeg håper jo at velgerne mener jeg har gjort en god jobb! Men det er veldig jevnt, så hver stemme vil telle! Alle usikre får la tvilen komme meg til gode...!

7. Jeg ønsker å bidra til at verden blir litt mer rettferdig, og jeg vil løfte Sørlandet og sikre landsdelen vår større gjennomslag. Det å sitte på Stortinget er et stort privilegium og et genialt sted for å påvirke samfunnet. Med kløkt, gode nettverk og enda større oppslutning kan man påvirke mye, og det har jeg ambisjoner om!

LiVAR 1. Ferdig med å studere, men har studert økonomi ved UiA tidligere.

2. Det er først og fremst saker relatert til det kristne budskapet om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.

Sentralt blir da blant annet kampen for de som faller utenfor i samfunnet, både her i landet og kampen mot internasjonal fattigdom. Kampen mot et gryende sorteringssamfunn er også en sak det blir veldig viktig å stå opp for!

3. Det er viktig å sikre gode rammer for studentene, slik at man ikke skal måtte jobbe mye utover studiene. En økning av studiestøtten til 1,5G (Grunnbeløpet i folketrygden) og fremdeles økning i byggingen av studentboliger er derfor saker både KrF og jeg vil kjempe for!

4. En aktuell sak fra fylket vårt akkurat nå er utbygging av vei mellom Kristiansand og Stavanger. Vi trenger investeringer i infrastruktur og satsning på både vei og kollektivtilbud på Sørlandet. Det er viktig både for næringsliv og for oss som privatpersoner.

5. Kunne vært flere ting jeg kunne tenke meg å studere videre, men Stortinget hadde nok fristet enda litt mer!

6. Det er nok ikke så stor sjanse for det, i og med at jeg er 4. kandidat for KrF i fylket. Det må bli tidenes valg for KrF i Vest-Agder i så fall!

7. Hovedgrunnen er at det er et sted hvor man i stor grad kan være med å påvirke hvordan morgendagens Norge skal se ut! En får mulighet til å engasjere seg i kampen for mange viktige saker og spørsmål i samfunnet.

18-29. september 2013

Program ÅPNE ARRANGEMENTER Lørdag 21. september Forskningstorg Grimstad Bietorget/Sentraltorget, Grimstad sentrum Lørdag 21. september Forskningstorg Kristiansand Nedre Torv

Lørdag 28. september Forsker Grand Prix, nasjonal finale Edderkoppen teater, Oslo Lørdag 28. september Forskningstorg i Arendal Torvet, utenfor Arendal Bibliotek ANDRE ARRANGEMENTER

Lørdag 21. september Kvinneforskermaraton Kristiansand Domkirkes menighetshus

18.-29. september Møt en Agder-forsker Videregående skoler i Aust- og Vest-Agder

Lørdag 21. september Min Bokstav Kristiansand Folkebibliotek, Nedre Torv

18.-29. september Møt en utdanningsforsker Skoler og barnehager

Onsdag 25. september Seminar: Vannforskning fra fjell til fjord på Sørlandet.

Arrangeres av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) Sørlandets Teknologipark, Grimstad

19. september En natt på Campus UiA, Campus Kristiansand

Tordag 26. september Forsker Grand Prix Ælvespeilet kulturhus, Porsgrunn Tordag 26. september Science-Quiz Østsia, Campus Kristiansand

23. september Forskningskonferanse for 5.trinn UiA, Campus Grimstad 24. september Forskningskonferanse for 5.trinn UiA, Campus Kristiansand For mer info om Forskningsdagene Agder 2013, se forskningsdageneagder.no september 2013 unikum nr 6

7

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

IKT S N N I G E D F AF EN DIN. SK G IN N DEG N A R D T Æ U L R .

O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A VERK UNDER T ODE T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V V V T SOL M K RE E U I Å D NYTT DEG A F U E .

B T Å .

S N FÅR DU E R E S A D S E E E T N R R E E K T E AS LL IN A T M R G I E E T K D K E M R E E O V F DL LE OM MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKRING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI ER OF THE FUTURE. , SL ST E R R E L U E T D U R F D BLIR MA O / N F A O T S S N R .

M O E A F L E N MED TEK U I VIDEST R, SLIK AT D G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

STORTINGSVALGET 2013 Vet du fortsatt ikke hvem du skal stemme p책?

Over de neste sidene har Unikum invitert ungdomspartiene til 책 skrive kronikker der de presenterer sin politikk. Valget er ditt.

Godt valg!

Sosialistisk

Borgelig

foto Colourbox

september 2013 unikum nr 6

9

valg 2013

ungkommunistene i agder og telemark

tekst Alexandra Grønås leder av Ungkommunistene i Agder og Telemark foto NKP

Kommunisme – en ideologi for fremtiden Historien om den kommunistiske ungdomsbevegelsen er langt på vei historien til partiet,og til utviklinga i den internasjonale kommunistiske bevegelse. Det er en historie om seire og nederlag, men først og fremst historien om et ukuelig mot og en vilje til hardt arbeide som savner sidestykke. Den kommunistiske ungdomsbevegelse er nødt til å bygge på solid forståelse av drivkreftene i produksjonen og hvordan en politisk skal få til de endringene som etter ungkommunistenes oppfatning er uavvendelige.

I en lang periode har partiet vart uten representanter i parlamentariske organ, og selv om vi mener at makten sitter andre steder enn i storting, fylkesting og kommunestyrer, er alle disse fora viktigste talerstoler for en revolusjonær politikk, og å stå utenfor fører til en ytterligere forvansking av ungdomsorganisasjonens arbeide. Den andre store utfordringen ungkommunistene står overfor, er indre strid. Det har vært en tydelig tendens i politiske organisasjoner på venstresiden at det oppstår motsetninger bygd på forståelsen av det ideologiske grunnlaget. Slike stridigheter blir ofte dypere og mer bitter enn uenigheter på politiske enkeltsaker.

Ungkommunistene i Norge er i dag en liten organisasjon med få medlemmer og et lite utbygd lokalapparat. Men det siste årene har det vært drevet et arbeide bedre enn noen gang, et arbeide som nå gjær at organisasjonen kan stille med mannskaper til ulike arrangementer, alt fra stemmerettsjubileet til skeive dager.

Partiet og ungdomsorganisasjonen bygger begge på motsetningen mellom arbeid og kapital, og hvordan disse skal forstås og resultere i en riktig politisk utvikling. Derfor er partiet og ungdomsorganisasjonen begge helt tydelige på at det arbeidende folk sin forståelse av samfunnet må utvikles gjennom studier. Ungkommunistene i Norge er helt klare på at det er viktigere enn noen gang at representantene for arbeidsfolket har en dypere forståelse av den politiske utviklinga. Vi kan altså slå fast at det er nødvendig med en allianse mellom åndens og håndens arbeidere for å slå tilbake de angrepene på arbeidsfolks rettigheter vi ser. I byggingen av slike allianser står ungkommunistene sentralt. På den politiske venstresiden finnes det i dag flere organisasjoner som hevder å være kommunistiske, og det har over lang tid vårt venstresidens svøpe. For NKP og Ungkommunistene i Norge er det viktig å trekke opp de store linjer og vise kontinuiteten i vårt politiske arbeide.

10

valg

Partiet og ungdomsorganisasjonen har gjennom hele sin historie vært i front i den antifascistiske og antirasistiske kampen, og denne kampen er minst like aktuell nå som i tidligere tider. Framveksten av rasistiske organisasjoner og grupper er truende og skaper nye utfordringer også for Ungkommunistene. Her snakker vi om organisasjoner som er islamofobe, og som har en tydelig historie i krisemaksimering. Framveksten av rasistiske holdninger knyttet til rom er et annen faresignal, som krever vår bevåkenhet og vilje til aksjonsfellesskap. Aksjonsfellesskap har alltid vært en viktig del av den kommunistiske bevegelse, en analyse og klargjøring av motsetninger i konkrete saker, en avklaring av saksinnhold og aktører grunnleggende. Hva er målsettingen vår, og hva er den beste veien å gå? I slike saker vil det være naturlig for oss kommunister å søke aksjonsfellesskap. Som metode er det uovertruffent fordi det gir anledning til å ta ut hele potensialet som ligger i flere organisasjoner. Både partiet og ungdomsorganisasjonen har en lang og stolt historie i slikt arbeide.

2013 er på mange vis et skjebneår for parti og ungdomsorganisasjon. Valgresultatet er viktig, men ikke avgjørende.

Avgjørende er at vi klarer å møte de nye medlemmene med et tilbud de kan si seg fornøyd med. Vi har ingen store ambisjoner om parlamentarisk representasjon, det kunne være hyggelig, bevares, men det viktigste er at vi har et parti og en ungdomsorganisasjon i beredskap når den objektive situasjonen ligger til rette for masseoppslutning.

kronikk tekst Pål Rake paal.rake@unikumnett.no

Vest-Agder Sosialistisk Ungdom foto UiA uia.no

Boligpolitikk for folk, ikke spekulanter Norske boligpriser har hatt en historisk høy vekst de siste tjue årene. Økonomisk oppgangstid, lite boligbygging og historisk høy oljepris har gjort det til en gullgruve å spekulere i bolig framfor sparing i fond eller bank. Selv om dette har vært bra for mange, vil SV endre vilkårene slik at vi får en boligpolitikk for folk, ikke spekulanter. Økt boligbygging Bolig har blitt et klassespørsmål. Stadig flere unge studenter opplever at prisen på bolig er høy fordi banken ikke vil gi lån uten nødvendige garantier, noe ungdom uten kjøpesterke foreldre ofte ikke kan gi, og stadig flere blir presset ut i et leiemarked hvor prisene er enda høyere.

Dermed kommer mange skjevt ut allerede før de er etablert. Dette fører til at sosiale skjevheter går i arv. Dette vil SV gjøre noe med. Vi vil ha en nasjonal boligplan slik at det blir lettere å planlegge for staten, fylkene og kommunene. SV vil ikke at tykkelsen på foreldres lommebok skal avgjøre om du kan få deg en bolig eller ikke. Det er et politisk ansvar å sikre folk et sted å bo. Dette kan ikke overlates ensidig til markedet. Boligbyggingen må ha en sosial profil, med flere rimelige utleieboliger.

tekst Marius Zaal Politisk nestleder i Vest-agder Sosialistisk Ungdom foto Privat Sosialistisk ungdom

Offentlig utbygging De siste tjue årene har markedet i større og større grad fått styre boligutviklingen i Norge. Vi ser nå konsekvensene av dette bedre enn noen gang. Stadig flere faller utenfor og sliter med å få seg en god bolig. Det er derfor behov for å ta politisk styring over boligutviklingen i større grad. SV vil at det offentlige skal engasjere seg direkte for å bygge flere boliger og at offentlig eide tomteselskaper skal klargjøre flere tomter til boligformål. I områder hvor private ikke velger å bygge ut fordi profitten er for liten, må offentlige utbyggingsselskaper inn og sikre at utbygging skjer for å øke antallet boliger til en rimelig penge.

Boliger til folket SV er det eneste partiet som ønsker en sosial boligreform.

Vi er det eneste partiet som ønsker at alle mennesker skal ha en god bolig som gjør at lommeboken til mor og far ikke avgjør om du faktisk kan kjøpe en bolig. Målet med boligpolitikken skal være at folk har et hjem, ikke at utbyggerne tjener mest mulig penger. Det er derfor SV sier: Boligpolitikk for folk, ikke spekulanter.

Flere studentboliger og ungdomsboliger En av de gruppene som er mest sårbare i dagens boligmarked er unge og studenter. For å hindre dette har SV sørget for at det har blitt bygd 1000 nye studentboliger hvert år de siste årene. I neste periode vil SV øke dette enda mer, da vi ser at behovet er økende. Vi går derfor til valg på å øke til 2000 studentboliger hvert år i neste periode. I tillegg vil vi øke byggingen på ungdomsboliger og styrke finansieringen gjennom Husbanken. Vi har i vår regjeringsperiode lykkes med å øke utbyggingen betydelig og vil jobbe enda hardere for å sikre god bolig for alle ungdommer og studenter.

September 2013 unikum nr 6

11

valg 2013

AUF-studentene Uia tekst Vebjørn Hobbesland Leder av AUF-studentene UiA foto Privat AUF

3000 nye stundentboliger – hvert år!

Uten mange stundentboliger må flere inn på det private markedet, hvor det er hard konkurranse med andre. Dette kan føre til at studenter, som vanligvis ikke er pengesterke, ikke får skaffet seg et tak over hodet. I verste fall kan dette føre til at man ikke velger å studere. Da er det viktig at de får en god og rimelig studentbolig. Studentboliger er viktig for å sikre lik rett til utdanning. Arbeiderpartiet vil bygge flere studentboliger!

For AUF og Arbeiderpartiet har lik rett til utdanning alltid vært viktig. Det er ikke størrelsen på lommeboka som skal bestemme om du skal ta høyere utdanning eller ikke. Vi skal være stolte over hovedlinjene i utdanningspolitikken som har blitt gjennomført de siste hundre åra, men samtidig ha en ydmyk holdning til at mye fortsatt kan bli bedre.

AUF-studentene startet opp høsten 2012 på UiA, og arbeider med saker som er viktige for studenter. Vi er selv studenter, og vi hører på andre studenter når vi bestemmer oss for hva vi skal kjempe for. Det er vi som studerer som vet hvilke utfordringer vi har, og vi skal ikke nøle med å si ifra.

Målet til Norsk Studentorganisasjon er å oppnå en dekningsprosent på 20 % nasjonalt. Det betyr at 20 % av alle studenter kan få seg en studentbolig. Hvordan er så regjeringens politikk på dette området? Jo, den er faktisk bra. Den rødgrønne regjeringen finansierer årlig rundt 1000 nye studentboliger. I 2013 skal det bygges 1500 nye boliger.Det har blitt bygget til sammen 8.000 nye studentboliger under de rødgrønne. Men det kommer stadig flere studenter, og da må vi bygge i takt med denne utviklingen.

12

valg

Norsk studentorganisasjon mener at 1500 nye boliger årlig er et minimumskrav. AUF kjempet hardt sammen med NSO i forkant og under landsmøtet til Arbeiderpartiet i april 2013. De vedtok at det skal bygges 3000 nye studentboliger i året. Det betyr at vi vil få 12.000 nye boliger i løpet av 4 år. Dette vil hjelpe studentene betydelig. Flere studenter vil få seg en rimelig boplass, samtidig som det vil dempe etterspørselen på boligmarkedet. Ved å bygge flere studentboliger legger vi press på markedet slik at vi kan få ned leieprisen hos private utleiere også. Det skal altså bygges dobbelt så mange boliger som minimumskravet til NSO. Arbeiderpartiet er det eneste partiet som vil gå så langt i byggingen av stundentboliger.

Livet som student kan være hardt. Arbeiderpartiet legger godt til rette for at alle kan få muligheten til å ta høyere utdanning. Vårt mål er at alle skal ha lik rett til høyere utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Den rødgrønne regjeringen har levert på dette feltet og kommer til å heve satsingen betydelig i årene som kommer. Vi trenger et stundentboligløft, og Arbeiderpartiet er klare til å sette i gang!

kronikk

agder Liberale Studenter

Helhetlig strategi før høyere utdanning Fra 2005 til 2011 fikk vi fire nye offentlige universiteter i Norge: Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås. Før 2005 var det tre universiteter i Norge, det vil si at vi i en periode på seks år plutselig fikk dobbelt så mange universiteter i Norge som det vi hadde før. Det er med andre ord en eksplosiv utvikling med tanke på at vi fra 1811-2005 bare hadde tre universiteter.

Venstre mener det er positivt at vi har flere universiteter i Norge og at enkelte universiteter som fordyper seg innen et fagområde, som for eksempel Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Men vi vil ikke godkjenne flere universiteter i Norge før en helhetlig strategi for utdanning kommer på plass. Det betyr at Venstre vil at antall universiteter og høyskoler og deres satsningsområder skal være endel av en helhetlig plan som går langt fram i tid og er forutsigbar slik at alle aktørene i høyere utdanning har en plan å forholde seg til. Dette vil hindre at det sløses mangfoldige millioner på utredningsarbeider for sammenslåing av høyskoler og universitet og at det opprettes nye universiteter over alt. Det har for eksempel vært snakk om å slå sammen Universitetet i Agder og Høyskolen i Telemark til et universitet til tross for at Universitetet i Agder ble universitet så sent som i 2007 og egentlig ikke har hatt særlig mye tid på å etablere seg som universitet. En slik impulsiv og lite gjennomtenkt universitets- og høyskolepolitikk mener Venstre at Norge ikke er tjent med og vil derfor ha en helhetlig plan.

tekst Magne Bartlett Medlem i Agder Liberale Studenter og prinsipprogramkomiteen til Norges Liberale Studentforbund foto Jone Nyborg Unge Venstre

En slik plan innebærer mer politisk styring av høyere utdanning, men dette trengs virkelig. For det finansieringssystemet som er i dag, hvor det lønner seg for institusjoner å trø flest mulig studenter gjennom et utdanningsløp uten egentlig å tenke på kvalitet, har det ført til at svært mange institusjoner oppretter populære studieplasser for å sikre økte midler. Typiske studier er økonomi og administrasjon og samfunnsvitenskapelige fag. Man opererer altså med en stykkprisfinansiering som går utover studentene fordi institusjonene kun ser på oss som et middel for å karre til seg mest mulig penger uten å tenke på kvalitet. Slik ender vi opp med overfylte forelesningssaler, og lite oppfølging og trengsel på lesesalene. Det er bekymringsverdig fordi det går utover oss studenter og gjør at vi får en dårligere utdanning enn det vi kunne ha fått dersom fokuset lå på kvalitet i stedet for kvantitet. Det er dessverre også tilfelle ved de mest populære studiene her på UiA. Jeg ble selv møtt av overfylte forelesningssaler mens jeg gikk på statsvitenskap, og det førte til at flere studenter sluttet å gå i forelesningene. Slik vil vi ikke ha det, og slik kan vi ikke ha det i Norge. Derfor er jeg veldig fornøyd med at Venstre går klart og tydelig ut og sier at vi vil utarbeide en helhetlig strategi for høyere utdanning. Dersom du er enig og mener det samme bør du også stemme Venstre. Godt valg!

september 2013 unikum nr 6

13

valg 2013

krfu tekst Anna Kile Leder i UiA KrFU foto Privat Uia KrFU

Verdien av et svakt hjerte En stor del av politikken handler om å veie kostnad og gevinst opp mot hverandre. Vi setter alt inn i et regnestykke og finner balansen. Ofte må et tap til for å vinne gevinst, og det er ikke alltid enkelt å vite hvor mye man skal ofre.

Kostnadene vil da bli store for noen som sterkt verdsetter det som må ofres og ønsker å holde fast ved det. Mens offeret vil synes lite betydelig for den som ikke verdsetter det like sterkt.

I debatten om menneskeverd tilspisses dette.

For når vi i KrF fremlegger at et foster har en uendelig og ukrenkelig verdi på lik linje med oss andre, kan man i det hele tatt tale om kostnad og gevinst?

Likevel er det ofte gjennom en slik resonnering at normer som begrenser fosterets rett skapes. Vi blir stadig påminnet om at det i noen lovbestemte tilfeller er «urimelig» å stå opp for fosterets verdi i seg selv i møte med samfunnets krav. Å hevde at gevinsten ved å føde et barn med funksjonshemning er så uendelig mye større enn det det koster for den enkelte mor, far og samfunnet, vekker reaksjoner hos mange.

Velger noen å føde barnet tross «kostnadene», blir det gjerne fremstilt som å ta båt til Australia fremfor en mye raskere flytur. Det er ganske uvanlig, og ikke akkurat praktisk, men joda, fint at noen føler at de når frem på den måten. De fleste har jo skjønt at folk velger forskjellig, og kan applaudere den enkeltes valg, så lenge valget var bevisst etter rådføring med den beste fagpersonen som selvfølgelig visste alt om barnets fremtid fra begynnelsen.

En slik fremsynthet har ingen.

For hvordan kan du vite hva du velger bort når du aldri

14

valg

har sett det eller kjenner verdien av det?

At fosteret i mange tilfeller ikke ses på som et individ, men en kostnad for samfunnet, setter seg opp mot enhver tanke om at dets verdi ikke kan forkastes eller måles opp mot noe. Dette kan vi ikke være likegyldige til.

Debatten rundt tidlig ultralyd og blodprøven som kan avdekke fosteravvik preges av en retorikk for hvor «åpenlyst» det er at alle gravide skal få dette tilbudet. Mange setter både underskrift og stempel på at dette er vel og riktig, uten å ha tatt det dypere faktum eller de nære konsekvensene i betraktning. Å gjøre slike kontroller av fosteret til en rettighet blir som å foreta en dristig forbikjøring i en krapp sving. Du har dårlig sikt både fremover og bakover, og det er stor sjanse for å møte på noen i veibanen.

Med god fart blir sjansen større.

At mor «med sikkerhet» kan få vite om barnet har Downs syndrom bekjemper ikke på langt nær usikkerheten hun opplever når det vanskelige valget tas. Tvert imot blir det en falsk sikkerhet. For der hvor barnet ikke får nok rom, får heller ikke tryggheten plass mellom livmorveggene.

Likeså medfører ikke mindre rettssikkerhet for barnet større sikkerhet og trygghet for mor.

Det er i Norge påbudt for alle å bruke sikkerhetsbelte i bil på alle veier. Dette er en anerkjent norm med det formål å hindre skader og at liv går tapt. På samme måte etterlyser vi i KrF at fosterets rett til liv blir sikret i norsk lovverk.

Det er etter min mening like umulig å veie opp kostnader mot gevinst når et liv står på spill, som å benekte at hjertets banking er avgjørende for at hodet skal fungere.

Tenk med hjertet – Stem KrF.

kronikk

Høyres studenter agder tekst Benjamin Grønvold (24) Stortingskandidat, Høyre facebook.com/benjamingroenvold

En students bekjennelser Mitt navn er Benjamin, og ja det er sant – jeg er arkeologistudent. I politikken, som i arkeologien, liker vi å grave.

Men i stedet for å grave etter lengst fortapte skatter, graver vi etter gode løsninger på ulike utfordringer. En av disse utfordringene er hvordan vi møter morgendagens samfunn, og et Norge uten olje. Til det trenger vi kunnskap, vi trenger forskning, og vi trenger studenter.

Jeg elsker livet som student. Jeg liker å være herre i eget hus. Jeg liker å kunne styre min egen timeplan, egne arbeidstimer og eget arbeid. Ja, jeg liker også å vite at det er jeg som i bunn og grunn er ansvarlig for min egen fremtid.

Mange tror at en students liv er enkelt. Og det er sant, mye av studenttilværelsen består av å kunne gjøre som en selv vil. Da kan fort dagene gå bort til å sove litt lenger, drikke litt mer kaffe enn man burde og ha sene kvelder hvor man sosialiserer og snakker om viktige, og mindre viktige ting over en kald pils på Østsia eller Pir6. Det mange glemmer er likevel de endeløse timene man bruker på den harde stolen på biblioteket, bøyd over bøkene i en kaffepåført tåketilstand med hender dekorert i en god blanding av markeringstusj og penn. For de som går en tur på universitetet en kveld i november, eller mai og ser lys på leseplasser til alle døgnets tider, vil raskt innse at det å være student faktisk er en fulltidsjobb for mange.

foto Privat HS Agder

reell mulighet til å kunne konsentrere seg om å være student. Der er vi ikke i dag.

Jeg møter ofte mange medstudenter som går tom for penger midt i måneden fordi det meste av inntektene deres går til bolig i starten av måneden. Det er ikke overraskende når gjennomsnittet av studentene bruker 70-80 % av inntektene sine til bolig. Da er det ikke nok å øke studiestøtten for å nå heltidsstudenten. Vi trenger også å møte den krevende boligsituasjonen som mange studenter møter. Derfor foreslår Høyre å bygge 3000 flere studentboliger i året.

Jeg stiller til valg fordi jeg vil gjøre en forskjell. Etter åtte år med pause i høyere utdanningspolitikken, er det mye å ta tak i. Dersom vi skal utnytte de mulighetene vi har, trenger vi å øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene, styrke fagmiljøene og gjøre det mulig for studenter å være nettopp studenter gjennom en god studiefinansieringsordning og god studentboligbygging.

Høyres mål er universiteter i verdensklasser. Forutsetningene ligger tilrette for det, men realiteten speiler ikke ambisjonene vi burde ha for høyere utdanning i landet vårt. I hovedsak er det tre utfordringer vi står overfor for å nå vårt mål om høyere utdanning i verdensklasse.

Først trenger vi universiteter som får midler til å levere kvalitet i utdanningen til elevene. Derfor foreslo Høyre å styrke høyere utdanning med 213 millioner kroner i 2013.

Nettopp for å gi forutsigbare rammebetingelser for høyere utdanning, og sikre kvalitet gjennom økt basisbevilgninger og prioritere investering i kunnskap og forskning. For det andre trenger vi å styrke i fagmiljøene ved universitetene.

Derfor foreslo vi 50 millioner kroner ekstra til flere post doc-stillinger og stipendiater. For det tredje trenger vi ordninger som gjør det mulig for studenter å konsentrere seg om sin fulltidsjobb: studiene. Derfor sier vi at vi må ha en studentfinansieringsordning som gir norske studenter en

september 2013 unikum nr 6

15

valg 2013

grimstad og arendal fpu tekst Fredrik Juel Hagen Formann, Grimstad og Arendal FpU Foto Privat Grimstad og Arendal FpU

En enklere hverdag for studentene Det er ikke alltid lett å være student. Først og fremst så har man studiene som ofte er vanskelige nok i seg selv, men i tillegg gjelder det å få hjulene til å gå rundt økonomisk. Norske studenter har ikke vært fattigere på 38 år. Studiestøtten har ikke fulgt prisveksten i samfunnet, noe som har resultert i at studentenes kjøpekraft har falt helt dramatisk de siste 20 årene. Husleie, mat og andre regninger må betales, og på slutten av måneden sitter de fleste igjen med ingenting. Fremskrittspartiet mener det er feil at studenter skal være nødt til å prioritere jobb foran studier for å få hjulene til å gå rundt.

De som jobber ved siden av studiene, vil også nyte godt av FrPs politikk. I dag er mange nødt til å jobbe på hverdager, noe som gir mindre tid til å jobbe med studiene. FrP har lyst til å tillate søndagsåpne butikker på lik linje med alle andre dager. Derfor kan det bli lettere for studenter å jobbe i helger og heller sette av hverdagene til studier. Vi vil også heve taket for hvor mye man kan tjene før stipendet reduseres.

Vi synes det er feil at studenter skal straffes bare fordi de har inntekt på litt over 150 000 kroner før fradrag. Vi skal også heve taket på formue, som i dag rammer mange studenter urettferdig.

Siden 90-tallet har den årlige studiestøtten gått fra 1,5G helt ned til 1,1G, der man er i dag. Med andre ord: studiestøtten følger ikke prisstigningen. Nettopp derfor vil Fremskrittspartiet binde studiestøtten opp mot grunnbeløpet slik at studentene er sikret å følge prisveksten i fremtiden. Siden vi har mål om flere heltidsstudenter, vil det også være naturlig å øke satsene slik at det kommer på et akseptabelt nivå, noe det ikke er i dag.

Nå som studentene har blitt nedprioritert i flere tiår er det på tide å få på plass politiske løsninger som gir studentene en enklere hverdag. De løsningene har Fremskrittspartiet. Så hvis du ønsker en enklere hverdag, da stemmer du Fremskrittspartiet 9. september.

Fremskrittspartiet ønsker 11 måneders studiestøtte.

Dette er noe regjeringspartiene gikk til valg på i 2009, men har stemt imot hver gang det har blitt tatt opp til votering på Stortinget. Løftebrudd nok en gang. Da dette ble tatt opp på Stortinget sist i desember, stemte AP, SP, SV og Høyre imot, Fremskrittspartiet stemte for.

FrP har også lyst til å gi deg som student billigere levekostnader. Vi vil senke avgiftene på mat slik at det blir billigere. Vi vil også senke avgifter på alkohol og tobakk slik at det ikke blir en mikroøkonomisk krise hver gang man tar seg en tur på byen.

Selvfølgelig vil vi også redusere avgifter på bil slik at ungdom kan kjøpe seg nye trygge og miljøvennlige biler istedenfor gamle usikre biler slik de fleste har i dag. Et av de enkleste grepene vi kan gjøre for å senke antallet dødsfall i trafikkulykker er å legge til rette for at unge mennesker skal kunne kjøpe seg gode, trygge biler. Og da er ikke dagens avgiftstyranni løsningen.

16

valg

kronikk

piratpartiet Jeg er en pirat

tekst Shahab Afsharipour Leder i Aust-Agder Piratparti foto Privat Piratpartiet

«Skal du kapre skip?» er det mange som spør oss.

Ikke skip, men velgere!

Vi er de nye «kidsa» i sandkassa og må bevise hva vi er gode for, men hva er det? Hva står vi for? Vi er realister. Det betyr at vi setter realistiske mål som er oppnåelige for å ikke bløffe våre velgere. Våre grunnpilarer er fundert på individ og personvern, demokrati, kommunikasjon og infrastruktur, kunnskap og kultur, teknologi, innovasjon og vitenskap.

Hva mener vi om vårt demokrati?

Vi er kommet til informasjonsalderen. Informasjon flyter lett gjennom Internett, og den er lett tilgjengelig. Den digitale bølgen har for lengst slått inn over landet, men hvorfor tas det ikke mer i bruk enn i dag og hvorfor tyr vi fremdeles til gamle løsninger?

Er det fordi vi har blitt vanemennesker, eller er det på grunn av byråkrati? Samfunnet er tjent med at mest mulig av tilbud digitaliseres og blir lett tilgjengelig. Å kunne stemme direkte på forslag via digital plattform er noe Piratpartiet vil innføre, dette snur på dagens pyramideform, dette er demokrati.

Personvern, å verne om borgernes rettigheter Over flere år har det blitt forsøkt med snikinnføring av nye lover som fører til at borgernes rettigheter svekkes og personvernet strippes. Hvorfor skal din data og informasjon falle i private aktørers hender?

Dette sier vi i Piratpartiet STOPP til. Vi må ikke bli lettskremte og presset til innføring av lover som svekker personvern og rettigheter.

Piratpartiet ønsker et fungerende og sterkt personvern for å garantere enkeltindividets mulighet til å ha en privat sfære, utvikling og utfoldelse uten utilbørlig påvirkning fra omverdenen. Vi mener at individet skal ha kontroll over sin egen informasjon og kommunikasjon.

Modernisering Vi kan ikke kommunisere optimalt uten godt utbygget infrastruktur. Mye av dagens digitale infrastruktur er kobber, noe som er lite optimalt. Vi seiler i en sjø med en gammel skute der land med lavere BNP seiler med langt nyere skip. En moderne utrulling og opprustning er sterkt nødvendig. Vi seiler ikke helt uten kart og kompass, men vi kommer i mål langt senere enn andre.

Kunnskap og kultur er avhengig av modernisering, uten vil Norge før eller siden møte veggen. Piratpartiet er opptatt av at kunnskap og kultur er tilgjengelig for alle gjennom fri informasjonsflyt.

Betyr dette at vi ønsker å avskaffe åndsverksloven?

Nei, vi ønsker ikke å avskaffe åndsverksloven, men en fornyelse er sterkt nødvendig og etterlengtet.

Så hva foreslår Piratpartiet?

Avkriminalisere privat og ikke-kommersiell deling av åndsverk, siden håndheving av slike forbud nødvendigvis må medføre et overvåkingssamfunn.

Redusere vernetiden for åndsverk til maksimalt 20 år etter utgivelse og innføre enkle krav om registrering etter 5 år.

Innføre leserett for innhold med kopisperrer.

Gi rett til å utvikle ikke-kommersiell kultur basert på kommersielle produkter.

Foreslå at «fair use» tas inn i lovverket som en beskyttelse av privatpersoners rett til å skape egne kulturuttrykk med elementer fra eksisterende verk.

Unngå særbehandling av enkelte produktleverandører i skoleverket og det offentlige.

Støtte Norsk Digital Læringsarena (NDLA) som gjør skolemateriell fritt tilgjengelig på nett.

Med slike endringer vil vi komme langt på vei til et mer åpent samfunn, der fri flyt av informasjon gir økt mulighet til å plukke opp informasjon som igjen øker kunnskap til borgerne og stimulerer innovasjon og vitenskap.

Piratpartiet har satt seil, og plukker opp mannskap fra over hele Norge. Blir med på vår reise for å forbedre dagens samfunn? Vi er kommet til en ny tidsalder, og det er plass til alle om bord!

september 2013 unikum nr 6

17

Hvem er landsdelens beste forskningsformidler?

10 forskere x 4 minutter. Stem på den beste!

Kulturhuset Ælvespeilet, Porsgrunn.

Torsdag 26. september kl. 18.00 Konferansier: Selda Ekiz, fra NRK Newton Billetter på elvespeilet.no. Billettpris 30 kroner!

Gratis buss t/r fra UiA Avgang fra begge campuser kl. 15.00

Mer informasjon finner du på forskningsdageneagder.no

studiestartfestivalen 2013

BILDESPESIAL

1

2

4

3

5

1, 8 og 9: Mikhael Paskalev (med band) 2: BlĂŚsen

3 og 7: Studenter 4, 6, 10 og 11: Cir.Cuz (med band)

5: Truls Alle Foto: Thomas Hegna

6

7

9

8

10

11

Se flere bilder p책

www.unikumnett.no

PUB- til-

PUB

(- fra innsiden)

Med hele 17 ulike aktivitetstilbud er Kristiansand Student-idrettslag (KSI) en motor i UIAs studentliv. Men ansvaret stopper ikke der. Pub-til-Pub, som er et av høydepunktene i løpet av den turbulente skolestarten, drar studentene gjennom KSIs mangfold og byens uteliv. Årets runde ble utsolgt, 1200 «crawlere» tok seg en skolepause midt i uka for å loses «trygt» gjennom KSIs utelivs-guide.

Innsidereferat følger:

Charlies (Håndballaget): Finn 10 ting.

Virket som en relativt enkel oppgave som lett kunne løses med effektivt samarbeid. Viste seg å være noe vanskeligere enn først antatt, med tids-press i en overfylt pub. Man hadde flaks hvis noen i gruppa pleier å ha med seg for eksempel mobilladere og pølser i veska.

Penthouse (Lacrosse, damelaget): Sexstillinger.

Minst mulig hemninger, her var det om å gjøre å demonstrere så mange originale sexstillinger man kunne få til/tillate seg å gjøre offentlig. Om du er av typen som går rundt med litt-i-overkant drøye fantasier var dette en fin anledning til å tørrtrene. Heldigvis var det ikke bunden pubrekkefølge, så man hadde muligheten til å drikke på seg litt ekstra mot.

Loungebar1 (Volleyballaget): Quiz.

En rolig (?) pausepils og syv greie spørsmål om Kristiansand, universitetet og fotball.

Frk. Larsen (Tennis/basket): Kurvball.

Ryktene sier at det var noe tennisgreier involvert i løpet av kvelden, men at det ble kuttet på grunn av kaos. Uansett – go’stemning med gammel god musikk, god pils og en god mulighet til å vise hvor god man er i basket.

Gastropuben, Kick (Fotballaget): Kaste ting i en bøtte.

Grei øvelse – relativt til promillen og mengden dansende studenter i området.

Fem forsøk på å kaste tre risposer og to baller opp i en bøtte.

Tollboden (Cheerleading): Pyramiden.

Den klassiske pyramide-øvelsen. Høyt eller kreativt, helst begge deler for full score. Småsketsjy aktivitet å delta på et godt stykke ut i en pubcrawl. Det er ikke meldt om noen alvorlige skader.

Midnight (Innbandylaget): Siamesisk limbo.

To ble bundet sammen, en fikk bind for øya. Kortest mulig tid gjennom innebandylagets hjemmelagde limbo-hinderløype uten å komme borti for mye. Øvelsen kunne gjerne involvert flere, men for all del – god stemning med heiagjeng.

Pir6 (Klatring): «Flip da cup» Klassisk drikkelek; chug, med påfølgende flipping av tom kopp. Seks personer i stafett på kortest mulig tid.

Kvelden ble som vanlig avsluttet med et fullpakket after-party på Kick, hvor vinneren ble kåret. Klisjé følger: Det viktigste er ikke å vinne, men å delta, bli kjent med byen, KSI og hverandre, drikke seg snydens og late som det er helg midt i uka.

Tekst: Henrik Mathias Hvaal Illustrasjon: Nathalie Thengs Sagland

22

kultur

20 år med

Bondebrølet - Fotballaget som ble kor

Ein gjeng med studentar på Agder Distriktshøyskole ville danne eit fotballag i 1993. Då dei ikkje fekk økonomisk støtte til det, blei det kor i plassen, og Guttekoret Bondebrølet, som dei kalla seg, trallar vidare den dag i dag.

Tekst og foto: Targeir Attestog

Statsvitskapstudenten Tor Bjøru er storbonde (leiar) i Bondebrølet. Andre titlar i klubben er skald, huskarl og odelsgut. Skalden er forsongar i koret, men ingen har den tittelen no for tida. Huskarl blir også kalla barsjef, og har ansvar for økonomi og logistikk.

Odelsgut er nestleiar, og ordinære medlemer blir kalla husmenn. Den nyaste medlemen får tittelen trell i starten. Han må gjere litt småkjedelege oppgåver og blir verdsett for det. Storbonden seier at alle medlemer har ein stemme og høve til å kome med forslag, trass i dette tittelsystemet.

Foreininga Bondebrølet er knytt til Stiften på UiA sin campus i Kristiansand. Kvar torsdag klokka 18 er det songøving, men det er ikkje alt dei gjer.

Etter kvar korøving er dei på quiz på Østsia, der dei har gjort det ganske bra. Beste plasseringa var 8. plass i siste studieår og 6. plass året før.

– Vi er fornøgd med det, og vi er eit av laga som deltar oftast, seier storbonden som nemner at i siste studieåret gjekk dei bare glipp av to quizkveldar.Han fortel at det i tillegg er diverse turar.

– På Evje har vi innviinga til å bli fullverdig medlem av Bondebrølet, fortel Bjøru som presiserer at det skjer på Odden Camping på hytta nærmast Otra. I vår hadde dei også ein helgetur med stort sett alle medlemene til Aalborg i Danmark.

Fotballklubben – Det er veldig myteomspunnen korleis Bondebrølet oppstod, men den mest aksepterte er at det var ein gutegjeng som hadde lyst til å spele fotball i ’93, og dei fekk ikkje støtte av STA til å gjere dette, men dei fekk støtte viss dei blei eit kor, og 8. november så vart Guttekoret Bondebrølet stifta. Dei spelte fotball på si og song i kor.

Bjøru synest det er artig at det er fleire versjonar av oppstarten som er ute og går, for det skapar ei myte rundt det heile. Koret er under planlegging

Storbonde Tor Bjøru med fana til Guttekoret Bondebrølet i borgartoget i Kristiansand den 17. mai i år.

av storslått feiring i haust. Offisersmessa blei sett på som mest aktuelle lokale då Unikum prata med koret, for den ligg nær Stiften, og gir nok plass til noverande og tidlegare medlemer som måtte kome.

Eigne songar med kjente tonar Bondebrølet lagar nye songar med gamle, kjente melodiar. «Har du hørt historien om de tre små fisk» og «Ola Tveiten» har fått ny drakt hos Brølet.

Det er på turar til Evje og Danmark koret leikar seg med songtekstar.

– Alle kan kome med forslag til tekstar, fortel korleiaren som etterpå innrømmer at dei ikkje er så musikalske at dei kan komponere nye melodiar. Det er ingen med frå Musikkonservatoriet no for tida.

– Vi kunne gjerne ha trengt det, for vi er studentkor, men vi er eit amatørkor. Alle kjem og syng med den stemmen dei har, og det er så vittig. Av og til kan det vere greitt å ha med noen som kan skalaen, men det skal vere ope for alle.

Andreårsstudenten seier at han stortrivst på UiA og at det i stor grad er Bondebrølet som har skuld i det.

– Det er eit godt studentmiljø, og dei tok godt imot meg.

På slutten overraskar han med å fortelje at Bondebrølet feirar jubileum kvart år. Kvart år blir koret «lagt ned» for så å starte opp att ved kvar åremålsfest, men i år blir det ein ekstra stor fest, avsluttar ein entusiastisk storbonde.

september 2013 unikum nr 6

23

Nynorsk konsert i Kilden onsdag 4. september kl 19.00 Aasmund Nordstoga med band framfører:

«Guten -­ Songar av Aasmund Olavsson Vinje.»

I høve språkåret 2013 får Kristiansand 8. oktober besøk av Nynorskstafetten, eit tiltak Noregs Mållag sette i gang for å feire at det er 200 år sidan Ivar Aasen vart født.

Stafettbilen skal innom fleire skular: Møvig ungdomsskole, Karuss skole og Katta/Gimle vgs, og til sist ein stand i vrimlehallen på Universitetet som Studentmållaget i Agder står for.

8. oktober held også Ottar Grepstad, direktør for Norsk kultursentrum, foredrag i Mållagsstova/BUL-salen kl 19 : «Språksansen – ei forteljing om nynorsk og all verdas språk».

Musikkinnslag ved musikklærar ved UiA, Pål Rake.

Student og positiv til nynorsk? Ta kontakt med Studentmållaget i Agder: smia.nynorsk.no

Fra

198,Prisen gjelder ungdom (16-28 år) og seniorer (65+)

Oslo – Kristiansand • Inntil 8 daglige avganger i hver retning • Ungdomsbillett fra 16–28 år • De billigste billettene får du på nettbuss.no

Vi kjører for deg!

Hvem er landsdelens beste forskningsformidler?

10 forskere x 4 minutter. Stem på den beste!

Kulturhuset Ælvespeilet, Porsgrunn.

Torsdag 26. september kl. 18.00 Konferansier: Selda Ekiz, fra NRK Newton Billetter på elvespeilet.no. Billettpris 30 kroner!

Gratis buss t/r fra UiA Avgang fra begge campuser kl. 15.00

Mer informasjon finner du på forskningsdageneagder.no

sport

kommentar

Tom Børge mener

Den falne legende Tragedien som det norske herrelandslaget i fotball er, vil ingen ende ta, og en gammel ideologi iblandet en dose særegen stahet, og egen evne til å ikke se realiteten i øynene, må kunne sies å ha skylden.

Tom Børge Belsaas, sportsjournalist

Gummistøvler uten krutt Egil Drillo Olsen var en stor trener på 90-tallet. Han gjorde norsk fotball kjent ute i verden med en særegen stil, som ingen hadde noe godt forsvar mot.

Drillo-stilen var banebrytende på 90-tallet, men da Drillo bestemte seg for å gjøre comeback som trener for landslaget på 2000-tallet, så moderniserte han ikke stilen sin. Han kjørte den på eksakt samme linje som på 90-tallet.

Forskjellen er at dagens fotballverden ikke kan sammenlignes med 90-tallets. Fotballen har modernisert seg og Drillo er rett og slett et fossil i en høyteknologisk verden.

Det er kanskje på tide å gravlegge gummistøvlene bak i hagen, før Drillo selv sverter sin egen legende ut i glemselen.

Jevngode med Sverige Mulig et av de sikreste tegn på at realiteten ikke er til stede hos Drillo, kom da han i et intervju klarte å si at Norge er jevngode med Sverige i fotball. De som har observert og fulgt med på fotball siden 2000-tallet, vet at det er ganske langt fra realiteten.

Resultatet i kampen mellom Norge og Sverige taler for seg. Norge ble behandlet som lilleputt og Zlatan slo nådeløst til mot et stakkars norsk forsvar. Det faktum at Norge skåret to mål kom heller som et sjokk enn at det var forventet.

For de av oss som omfavner fotball så var realiteten brutal, da man så hvordan de to filosofiene i fotball utspilte seg i løpet av kampen. Man kunne bemerke seg hvordan Erik Hamréns fintfølende fotballstil sprang sirkler rundt det norske systemet.

Bare som et lite tips hvis noen fra NFF skulle lese denne spalten: Spark Drillo og spill attraktiv fotball, så får dere fylt opp Ullevål òg, skal dere se.

Legenders besøkelsestid Ser man på trenere i norsk historie, så er det to som skiller seg ut: Egil Drillo Olsen fram til han ga seg sent på 90-tallet, og Nils Arne Eggen i Rosenborgs legendariske storhetstid i samme tiår.

Av de to er Nils Arne Eggen den eneste som fortsatt er i stand til å utøve sin magi i nåtidens fotballandskap. Per dags dato så er Eggen trener i Orkla Fotballklubb i tredje divisjon, og klubben er på vei oppover i divisjonene i rakkettfart.

Eggen har dermed klart å videreføre sin magi. Han er en legende som bør få fortsette med det han gjør. Drillo har derimot ødelagt fundamentet i det norske landslaget med en foreldet spillestil, som har mye av skylden for Norges manglende deltagelse i mesterskap siden 2000.

Illustrasjon: Alexander Våregg

September 2013 unikum nr 6

25

Bibliotekaren

Hva er et bibliotek?

I sommer ble jeg presentert for en spennende problemstilling: Hva er et bibliotek? Er det et rom fullt av bøker? Eller kan en bibliotekar i et tomt rom være et bibliotek? De fleste har en formening om hva et bibliotek er, gjerne supplert av et stereotypisk bilde av støvete bøker og en streng bibliotekar med brillene på nesen. Men hva er det som utgjør selve biblioteket? Bøkene? Bibliotekaren? Eller er det noe helt annet?

Jeg vet ikke hva som er det riktige svaret, men et rom fullt av bøker alene er på ingen måte et bibliotek. Jeg tror heller ikke at en ensom bibliotekar i et tomt rom utgjør et bibliotek. Jeg tenker at brukerne er en stor del av dette puslespillet. Uten noen som bruker biblioteket, som søker i databasene, som laster ned artikler i fulltekst, som låner bøkene og som kommer med fornuftige spørsmål, er det bare et rom med bøker og person bak en skranke.

Kunnskap øker når den deles; vi vokser når vi utfordres, og vi lærer når vi snakker med hverandre. Å lære seg å søke i bibliotekets databaser er noe av det smarteste du kan gjøre som student. Det skjuler seg enorme menger informasjon både i hylla og i skya. Det er nesten for mye, men hvis du gjør et grundig forarbeid og vet hva du leter etter, er du tryggere i jakten på den rette informasjonen.

Selvfølgelig kan vi søke opp bøkene for deg, men da går du glipp av veldig mye viktig informasjon. Det er vanskelig for personen i skranken å vite nøyaktig hva du er på jakt etter. Mange ganger er det slik at man tilfeldigvis kommer over noe annet enn det man egentlig lette etter, som er mye mer spennende. Hvem har ikke funnet en 50-lapp i lomma da de lette etter handlelappen? Systematiske søk effektiviserer studiehverdagen din, og vi hjelper deg gjerne på veien. Kom på et av våre mange kurs, eller be oss vise deg i skranken.

Velkommen til et nytt semester og velkommen til universitetsbiblioteket!

God studiestart!

Med vennlig hilsen Hilde Daland Biblotekar

26

kultur

STA Et nytt studieår er i gang!

Studiestarten er over, og studiehverdagen med forelesninger og pensumlesing er startet for fullt for de aller fleste av oss. Og de studentene som er så heldige at de har praksis i sitt studium, er nok allerede i full gang med å sette seg inn i arbeidsplassens oppgaver og turnus. Dessverre er det langt fra alle som har dette godet. Jeg mener at relevant praksis er et av de viktigste tiltakene for å skaffe seg en god utdanning med meningsbærende innhold for de jobbene vi som studenter trakter etter. Studentorganisasjonen i Agder har utfordret ledelsen på UiA til å sette i gang prøveprosjekter med praksis i studier som ikke har dette i dag. Vår oppfordring er viktig, men det er studentenes stemmer som får igjennom de største sakene.

I studiestarttalen min oppfordret jeg alle til å gjøre noe spesielt i studietiden for å sette sitt spor for fremtiden. Så jeg ber derfor alle dere som er enige i at praksis burde være en naturlig del av alle studier, om å nevne dette for deres klassetillitsvalgte. De klassetillitsvalgte utgjør en stor del av studentdemokratiet, og representerer til sammen alle studentene ved UiA. Hvis dere fronter deres meninger, og de tillitsvalgte tar med seg meningene videre, kan vi få universitetet til å forstå viktigheten av relevant praksis for alle på UiA. Universitetet er her for vår skyld, og utdanningen må derfor skje på våre premisser.

I STA-styret har vi akkurat fått valgt inn en ny nestleder, og denne er i full gang med å sette seg inn i oppgavene som følger med dette ærefulle vervet. Likevel er det nok stortingsvalget som tiltrekker seg mest oppmerksomhet nå om dagen. Stemmeretten er et av de tydeligste eksemplene på Norge som et demokratisk og fritt land. Å bruke stemmeretten er å hedre våre forfedre som kjempet for at vi skal ha det så godt som vi har det i dette landet. I år feirer vi at kvinner har hatt stemmerett i hundre år.

Hvilken bedre måte å feire stemmerettjubileet på enn 100 % valgoppslutning finnes?

Bruk stemmeretten din ved stortingsvalget, og bruk stemmeretten ved studentparlamentsvalget. Fra og med mandag 16. september er det mulig å stille til valg som parlamentsmedlem for 2014. Dette er en unik mulighet til å være med å gjøre en forskjell for årene som kommer. Still til valg, og kanskje har du muligheten til å bli valgt inn i det øverste studentdemokratiske organet ved universitetet. Er du allerede tillitsvalgt i klassen din, kan du også delta på tillitsvalgtrådet ved ditt fakultet, og kanskje stille til valg der også?

Det er mange oppfordringer, og mange opplysninger å ta til seg så tidlig i studieåret.

Jeg vet at mange av dere så vidt har begynt å venne seg til timeplanen, om dere da i det hele tatt har noen timeplan. Studietiden skal nytes, og huskes tilbake på som en av de fineste tidene i livet deres. Likevel håper jeg at dere ønsker å gjøre det lille ekstra for å sette deres spor. Jeg skal gjøre mitt beste for å representere alle dere som studenter, men trenger likevel hjelp til å få igjennom de virkelig store sakene. Men det er vi som er studentene, det er vi som er den viktigste ressursen, og det er vi som vet best hvordan vår studiehverdag blir best mulig.

Ruben Haugland Leder, Studentorganisasjonen i Agder (STA)

vv

Presten Velkommen

Semesteret er godt i gang for alle som studerer og for alle oss som jobber med studenter. For mange studenter er overgangen stor, og starten på studiet ble kanskje annerledes enn de hadde tenkt.

Vi som jobber på Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring har allerede hatt mange spennende studentmøter. “Hva du tenker om en situasjon gir deg en reaksjon” – Sagt på en annen måte: dine tanker er med og styrer hvordan du har det. Å bli berørt når en samtaler tett på mennesker som opplever at livet kan være vanskelig og krevende, er naturlig. Da er det helt avgjørende hva jeg tenker om det, og min motivasjon ligger i å tenke at jeg er utrolig heldig og veldig privilegert som hver dag har så mange flotte menneskemøter. Å få lov å bli involvert i et annet menneskes liv gir mye kunnskap om mennesket og samtidig minner meg på hvor viktig det er å være ydmyk for livet. Å bli bevisst på tankens kraft er det mye styrke i. Samtidig bli klar over hvordan tankene styrer våre reaksjoner i kropp, følelser og kroppsfornemmelser gir håp for endring og utvikling.

Om du som er student trenger noen å snakke med, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Ønsker dere en flott høst! Fyll hver dag med en opplevelse som gir deg glede; da kan du være bedre rustet til å tåle de dagene som kan bli krevende.

Dersom dere har lyst å komme på kurs, så følg med på nettsidene til SiA eller UiA. Hjertelig velkommen som student!

Med vennlig hilsen Eli Stålesen Kontaktinfo: eli.stålesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

Hva vil du bli husket for?

Jeg har vært prest i mange år, og til sammen har jeg hatt flere hundre begravelser. Jeg har snakket med familiene til alle dem jeg har begravd, og jeg har lagt merke til at det er ingen som trekker fram hvor mye avdøde tjente eller hvor godt de lyktes i å klatre på karrierestigen.

Det som betyr noe når sluttstrek er satt, er de gode øyeblikkene, varmen, omsorgen, vennskapet. Med andre ord: de dype menneskelige verdiene.

Nå er det semesterstart og ikke begravelse, men det jeg ønsker å si er at vi former livet mens vi lever. Det er nå vi er og gjør det vi vil bli husket for. Det er nå vi gir hverandre gode ord og varme minner. Det er nå vi gjør en forskjell i livet til hverandre.

Dere som starter et nytt semester på UiA – kan hende det første – er mennesker med ressurser og muligheter. Noen av dere har fått tildelt masse ekstrautstyr, og dere vil drive det langt faglig og intellektuelt.

Andre er mer som meg – en modell levert med standardpakke på utstyrsfronten. Men på veien gjennom livet er det avgjørende at vi har fire hjul, ratt, gasspedal og bremser for å bli i bilmetaforen. Kvaliteten på livsferden er ikke avhengig av stor motor, smekkert karosseri, og avanserte tekniske duppeditter. Det er det at vi beveger oss framover, bruker sansene og lærer oss å verdsette det vi opplever som er det viktigste. Og en ting til: at vi deler opplevelsene med andre og tar vare på hverandre langs veien.

Akkurat nå har dere lagt ut på en ny etappe på livsveien. Været rår vi ikke for. Og vi kan heller ikke forsikre oss mot havarier. Men vi kan bestemme oss for å hjelpe dem som står litt tafatte i veikanten fordi et eller annet har gått i stå. Det er en god ting å bli husket for

Med vennlig hilsen Hans Jørgen Wennesland Studentprest Facebookside: Studenpresten UiA e-post: hans.j.wennesland@uia.no

September 2013 unikum nr 6

27

Mercurius Studenter og forsikring Studenter har ofte lite kunnskap om forsikring, noe som fører til at de er dårlig forsikret i studietiden. Dette kan få økonomiske konsekvenser.

Barn og unge dekkes av sine foreldres forsikring første delen av livet. Dette er forsikringer som uføre-, innbo- og reiseforsikring, men hvor lenge unge er forsikret varierer mellom de ulike forsikringsselskapene. Når du som student flytter ut hjemmefra, er det viktig å vite om du fortsatt er forsikret av dine foreldre.

Foreldres forsikring vil dekke deg så lenge du ikke melder flytting til Folkeregisteret og du vil ikke ha behov for å tegne forsikring for møbler og innbo du tar med deg hjemmefra. Du trenger kun å tegne innboforsikring om du kjøper deg nye ting til din nye bolig, studerer utenfor Norden, eller melder adresseendring til Folkeregisteret.

Mange studenter bor i studentbolig, hybel og kollektiv. Det er viktig å være klar over at hver enkelt beboer ikke er dekket av de andre beboernes innboforsikring.

Det er også verdt å merke seg at eiendelene dine er som hovedregel ikke dekket mot tyveri i fellesrom.

Når det gjelder uføreforsikring, er det veldig få studenter under 30 som har dette, selv om det faktisk er studenter som har størst behov for denne. Uføreforsikring vil sikre deg økonomisk om du blir ufør på grunn av skade eller sykdom. Dette er spesielt viktig for studenter fordi mange ikke har opptjente pensjonspoeng og ikke er sikret gjennom ordninger hos arbeidsgiver. Mange har også lite oppsparte midler. Er du under 26 år, vil du få et tillegg til uførepensjon, men totale beløpet er fortsatt lavt.

En annen forsikring som er grei å ha for studenter er ulykkesforsikring. Dette er en billig forsikring, men det er viktig at den ikke erstatter uføreforsikringen da denne ikke gjelder sykdom. Det er nemlig langt vanligere å bli ufør på grunn av sykdom enn av ulykker. Det vil også være greit for de fleste studenter å tegne en helårs reiseforsikring. Da vil du være forsikret uavhengig av lengden på reisen (maks ca. 45 dager). Du er med andre ord dekket selv om du kun skal en tur på lesesalen eller i butikken.

Om du er student trenger du som regel ikke livsforsikring dersom du ikke er forsørger. Du bør derimot tegne livsforsikring om du har annet lån enn studielån hvor andre står som kausjonister. Ved dødsfall vil da kausjonisten bli fritatt for ansvaret med å betale tilbake.

Ofte får studenter rabatter, som er lurt å sjekke opp før du tegner forsikring. Du kan også få billigere forsikring gjennom forskjellige medlemskap. Studentforeninger og fagforeninger har ofte avtaler hvor studenter kan få rimelige priser.

Mange forsikringsselskap har også egne studentpakker. Blant annet har Gjensidige forsikringspakker for unge og studenter, både for de som studerer i utlandet og i Norge. Denne inneholder blant annet reiseforsikring og vil være spesielt tilpasset hver enkelt sitt behov.

Tryg har studentforsikring som er en komplett forsikring for de under 34 år. Den inneholder reiseforsikring, innboforsikring, ulykkesforsikring og rettshjelpsforsikring.

Uansett er det viktig at hver og en tar en gjennomgang av eget behov.

Med vennlig hilsen Malene Lundstein Medlem i informasjonsutvalget i Mercurius

28

KULTURKALENDER

STUDENTRABATT

15%

ALLE ORDINÆRE VARER

Tilbudet gjelder ut september 2013!

Normal studentrabatt 10 %

* RABATT UTLØSES VED AT KOPI AV STUDENTKORTET MÅ SCANNES TIL SALG@PS.NO VED ORDREINNLEGGING

KULTURKALENDER kalender

VEKE 35 ONSDAG 4. SEPTEMBER Kilden: konsert med Aasmund Nordstoga TORSDAG 5. SEPTEMBER Kick: UiA-løpet etterfest (18 år) Pir6: konsert med Ringo Deathstarr (US) SUNDAG 8. SEPTEMBER Pir6: aukustisk sundag på Pir6 VEKE 36 ONSDAG 11. SEPTEMBER Kilden: konsert med Alice & the Mountain Østsia: konsert med Moddi TORSDAG 12. SEPTEMBER Christianssand Brygghus: Sørlandsmesterskap for heimebryggjarar Kilden: Lisa Williams - Messages From Beyond Pir6: konsert med Kaja Gunnufsen LAURDAG 14. SEPTEMBER Kick: Lovespice - Horney Handbag Edition SUNDAG 15. SEPTEMBER Pir6: aukustisk sundag på Pir6 VEKE 37 TORSDAG 19. SEPTEMBER Pir6: konsert med Motorpsycho

FREDAG 20. SEPTEMBER Kick: konsert med Satyricon SUNDAG 22. SEPTEMBER Pir6: aukustisk sundag på Pir6 VEKE 38 TYSDAG 24. SEPTEMBER Kilden: The Wolfe Project ONSDAG 25. SEPTEMBER Kick: Filosofikafé Kilden: The Wolfe Project TORSDAG 26. SEPTEMBER Kick: Oktoberfest FREDAG 27. SEPTEMBER Kick: Oktoberfest LAURDAG 28. SEPTEMBER Kick: Oktoberfest SUNDAG 29. SEPTEMBER Pir6: aukustisk sundag på Pir6 VEKE 39 FREDAG 4. OKTOBER Kick: konsert med Jorn SUNDAG 6. OKTOBER Pir6: aukustisk sundag på Pir6

Faste arrangement Quiz Kristiansand: Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

Torsdag:

Østsia, kl 21

Fredag:

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Grimstad: Torsdag:

Café Galleriet, kl 20

Annenhver torsdag:

Bluebox, kl 20

Annet Annenhver tirsdag:

Bluebox: Poker

Annenhver onsdag

Bluebox: Vinkveld - “Fin på vin”

STRIBEFEBER! Teikneseriefestival på Aladdin Kino 7. - 8. SEPTEMBER

utstillinger KRISTIANSAND KUNSTHALL A ROOM WITH A VIEW, av Ann Cathrin November Høibo og Denise Ziegler FRÅ 17. AUGUST KRISTIANSAND KUNSTHALL LIVINGROOM POETICS, av Mathe Elise Stamrud FRÅ 17. AUGUST

SKMU

HOW TO BREAK THE GREAT CHINESE WALL PART 2, av Lillibeth Cuenca Rasmussen FRÅ 21. SEPTEMBER

SKMU

THE BEGINNING IS ALWAYS TODAY. CONTEMPORARY FEMINIST ART IN SCANDINAVIA FRÅ 21. SEPTEMBER

festivaler CHRISTIANSSAND PROTESTFESTIVAL, KRISTIANSAND 30. AUGUST - 06. SEPTEMBER

Annenhver onsdag Mandag:

SOUTHERN DISCOMFORT, KRISTIANSAND 13. - 14. SEPTEMBER

Onsdag:

KULTURNATTA, KRISTIANSAND 21. SEPTEMBER

Bluebox: Nerdepils

Pir6: MikroMandag

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek Pir6: Vinkveld - “Fin på vin”

Torsdag:

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Fredag:

Søndag:

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

KULTURKALENDER

www.krscinematek.no

PUNKTFESTIVALEN, KRISTIANSAND 05. - 07. SEPTEMBER

Tapasfredag, Bakgården Bar

30

cinemateket

Reis lett med akt.no

All informasjon om kollektivtilbudet i Agder finner du på akt.no – inkludert vår nye og forbedrede reiseplanlegger som hjelper deg med å finne reiseruter og rutetider.

Reiseplanleggeren kan i tillegg lastes ned som mobilapp for iPhone og Android – helt gratis.

Last ned «AKT Reise»!

SMITT & SMULA PRESENTERER...

Scones INGREDIENSER Du trenger: 4 dl sammalt hvete 4 dl hvetemel 1 ts salt 6 ts bakepulver 1 beger kesam 1 dl vann

SLIK GJØR DU: Et nytt skoleår har nettopp startet og vennene Smitt og Smula har bestemt seg for å gjøre noen små forandringer. I år skal de lese til hver forelesning, legge seg tidlig, være mer økonomiske og sunnere.

– Vi bestemmer oss jo for dette hvert år, sier Smula og ser bort på Smitt.

– Ja, svarer Smitt. Men denne gangen skal vi klare det. Vi kan for eksempel begynne å smøre matpakke.

– Det har vi prøvd før, men alle fristelsene i kantinen vinner alltid over tørre brødskiver med svett ost, sukker Smula.

– Derfor tenkte jeg vi kunne bake scones, smiler

Smitt og går ut på kjøkkenet.

Smitt finner frem bakebollen med blomster på og blander sammen melet, saltet og bakepulveret. Deretter tilsettes vann og kesam. Smitt rører ingrediensene sammen med hendene til det blir en deig. Deigen deles i to, og Smitt lager to flate, runde kaker. Smitt plasserer deigkakene på et brett med bakepapir og skjærer et kryss i midten av hver kake.

Sconesene stekes på 250 grader i 10 minutter. Serveres med valgfritt pålegg og passer veldig bra i matpakka!

Klar, ferdig

- TRENINGSSTART! 50% rabatt for studenter!

KJØP ÅRSKORT FØR 15. SEPT. - FÅ MED GRATIS SEKK!