__MAIN_TEXT__

Page 1

Spicherens opprinnelige navn i toalettkunst i UGA i bilder i neglsprett og liktær i some-fri uke i parkeringsavgift

SiA innfører dobbeltrom:

– Uaktuelt å dele rom med en fremmed

Studentavisen for Agder

GRATI S | M a r s 2 0 1 7


Innhold

Leder Makten over pensumlistene De beste kunnskapsperlene av faglitteratur kan forbli ukjent for lærelystne studenter, hvis forelesere alene skal håndplukke pensum. I forrige utgave av Unikum kunne du lese at flere studieretninger på UiA praktiserer en ordning hvor det kun er emneansvarlig som står for å lage pensumlistene. Den ordningen mener Unikum er uheldig. Forelesere vil ha sterke incentiver for å sette bøker og tekster de selv har forfattet på pensum. Uten å fremstå altfor konspiratorisk, kan forelesere år etter år sikre seg flere hundre solgte eksemplarer hvert semesteret. Det er ikke utenkelig at emneansvarlig kan oppleve et visst press for å sette både venner og kollegers bøker på sine pensumlister. At forelesere aktivt bruker egen forskning og egne verker i undervisning er å betrakte som en styrke. Da kjenner man stoffet dyptgående, kan komme med detaljerte eksempler og vise til felterfaringer som vanskelig kan leses fra selve pensumteksten. Men den skinnende gode forelesningen faller raskt i kvalitet når krydderet blir til hovedingrediensen. Vi ønsker ikke forelesere som ser seg blinde på eget arbeid, uten å ta hensyn til emnebeskrivelsen eller nyeste forskning. Innenfor alle fagfelt finnes det en rekke gode bøker og et hav av ulike stemmer som tilbyr ulike innganger til stoffet. Gi oss variasjonen i pensumbøker, hvor mest mulig kvalitet bestandig er det overhengende målet. Ordningen med et studieråd som sitter med siste ord i pensumutvelgelsen, lik den de praktiserer på institutt for religion, filosofi og historie, fremstår for meg som en bedre løsning.

4

Drilles i å møtes psykisk syke

6

Spicheren endelig i pluss

7

Historien bak navnet Spicheren

8

Dobbeltrom i studentboliger

10

Studentpresten om å se det store bildet

12

Studentnytt

14

Parkering og jordkloden

16

Vurderer språkkurs + månedens ord

17

Aestethics

18

Liktær og neglsprett

20

Fantastiske forelesere: Unni Langås

22

Jon Olav har ikke hørt fra Erna

23

Kulturkalender + Unikum digger

24

Toalettkunst

26

UGA i bilder

28

Oppskrift: Gullerotsuppe

30

En uke uten sosiale medier

Matias Smørvik redaktor@unikumnett.no 911 45 962

Redaksjon: UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR.: 984 544 677 TELEFON: 911 45 962 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: unikumnett.no TWITTER: twitter.com/unikumnett Facebook: facebook.com/studentavisenunikum Publisert mars 2018 Utgave nummer 3

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør : Matias Smørvik Redaktører: Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine Rudberg Grafisk ansvarlig: Vera Baklanova Forside: Matias Smørvik Journalister/Skribenter: Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars Jørpeland

GJESTESKRIBENTER: Jørgen Wennesland, Kristian Bakken, Sunniva Whittaker, Tale M. Guldal Fotografer: Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland, Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen Illustratører: Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Gundersen, Odd Magne Vatne

Asbjørn

Oddane

DESKEN: Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad, Jorge Prieto KORREKTUR: Odd Magne Vatne DAGLIG LEDER: Saif Khan Trykking: Bjorvand & Co Opplag: 1200

mars 2018 unikum nr 3

3


Kurses i å håndtere

selvmord-saker På STA-kontoret har det blitt rutine å møte studenter i dyp livskrise. Nå har styret fått kurs i hvordan de skal møte suicidale mennesker med behov for hjelp. VIVAT Selvmordsforebygging og SiA Helse inviterte i februar UiA-studenter og ansatte til åpent førstehjelpskurs i selvmordstilfeller. Der lærte studentene å bistå medmennesker som er i en situasjon hvor de ikke lenger ønsker å leve. Kurset har til hensikt å gi deltakerne de verktøyene de trenger for å guide dem i retning av videre, profesjonell hjelp. Kursets hovedfokus var å trene deltakerne på det å bryte ned tabuet rundt det å kunne snakke direkte og åpent om selvmord og selvmordsforsøk. Dette ble gjort gjennom både forelesninger og rollespill hvor deltakerne ble satt på prøve i en situasjon hvor de konfronteres med en suicidal person.

4

pedagogikkstudenten June Kathrine Soltveit Upsal som var en av kursdeltakerne. Hun ønsker å jobbe med barn med særskilte behov og tror kurset kommer godt med i en slik yrkeshverdag. – Selv om jeg skal inn et i et yrke hvor jeg møter folk, er det ikke bestandig lett å se hva som skjuler seg under overflaten. Et slikt førstehjelpskurs tror jeg kan komme veldig godt med, både når det gjelder fysisk og psykisk helse, sier hun.

Tar 550 liv årlig

Selvmord og spesielt selvmordstanker er i dag dessverre et omfattende problem, i løpet av ett år begår omtrent 550 personer i Norge selvmord, i 2016 var selvmordstallet helt oppe i 615 personer.

– Det er et veldig sensitivt og sterkt tema, men jeg tenker at man kan komme i situasjoner som privatperson hvor det plutselig står noen på en bro. Da er det veldig nyttig å ha disse verktøyene, sier

Flere studenter befinner seg i en usikker fase av livet. Både økonomisk usikkerhet, liten mestringsfølelse i studier, stressende og krevende hverdager og prestasjonspress kan prege livskvalitet. For

kurs i selvmordsforebygging


Vi er mange som vil støtte deg på veien til et liv du vil leve igjen. Det viktigste er at de tar kontakt. - Kai Steffen Østensen

Har du behov for noen å snakke med noen? Mange mennesker står klare for å hjelpe deg som sliter. Mental Helse har døgnåpne linjer på 116 123. Ved akutt fare for liv og helse ring 113. På campus UiA har SiA Helse dyktig fagpersonell som tar imot studenter uten kostnad. Ta kontakt på sia.no/helse.

Tekst og Foto: Mats. S Høimyr

mange kan det å måtte bygge seg et nytt sosialt liv fra bunnen av, igjen bidra til å bryte ned ens psykiske helse. Ifølge SHoT undersøkelsen fra 2014 sliter hver femte student med psykise problemer, dessverre er det bare en tredjedel av disse som faktisk søker profesjonell hjelp for å overkomme lidelsene. Ledelsen for Studentorganisasjonen i Agder var blant dem som var med på kurset og sier at de i sine verv selv har opplevd å møte studenter som har innrømmet at de ønsker å ta slutt på sitt eget liv og trenger hjelp. har et felles ansvar – Det å være tillitsvalgt i studentorganisasjonen gir oss en variert arbeidsdag; alt fra å jobbe med parkeringsavgift, til å møte studenter i livskrise. I de verste tilfellene møter vi studenter som ikke ønsker å leve lenger og derfor trenger hjelp. Så lenge jeg har vært leder så har jeg hatt mellom tre og fem tilfeller hvor det har handlet om liv og død, som er veldig mye for et studentlederverv, forteller STA leder Kai Steffen Østensen.

STA forteller at de har interne retningslinjer på plass for slike ekstreme tilfeller hvor en desperat student kontakter dem, men sier at de nå føler seg enda tryggere på sin evne til å håndtere situasjonen dersom den skulle oppstå.

– Den psykiske helsen her på UiA er gjennomsnittlig. Det betyr at det er flere som har det bedre enn de som opplever psykiske plager, som blant annet prestasjonsangst. Med andre ord har de fleste stu-

dentene det bra, selv om vi alle har et ansvar for minoriteten som opplever hverdagen sin som tung. Det er tross alt hver femte student som melder tilbake at de har psykiske plager, sier nestleder i STA, Kristian Bjelbøle Bakken og får støtte fra sin leder: – Vi trenger ordentlige verktøy i møter med studenter i selvmords-

fare. Vi er veldig synlige ute blant en del studenter som gjør at terskelen for å ta kontakt med oss blir lav. I de tilfellene må vi vite hva vi skal si og gjøre. Som leder er det viktig for meg og si til de studentene som sitter der ute og opplever hverdagen som håpløs. Ta kontakt med noen, også oss, vi er mange som vil støtte deg på veien til et liv du vil leve igjen. Det viktigste er at de tar kontakt, sier leder i STA, Kai Steffen Østensen. 

Mars 2018 unikum nr 3

5


Løftet resultatet i 2017 Tekst: Johannes Ward Heimdal | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad

I flere år har treningssenteret Spicheren som driftes av Studentsamskipnaden i Agder (SiA) gått med underskudd, men denne trenden kan nå se ut til å ha snudd. Spicherens regnskap gikk så vidt i pluss for 2017, men var mindre enn det interne målet om tre prosent lønnsomhet ifølge daglig leder Jan Olav Marum. Spicheren har flere ulike treningstilbud i tillegg til treningssalen, blant annet daglige gruppetimer, klatrevegg og svømmehall. Marum hevder det er et økt fokus på én type trening som har bidratt til å redusere underskuddet. Spicheren har dedikert store deler av treningsstudioet til styrketrening og frivekter, noe daglig leder merker har blitt mer etterspurt de siste årene. I tillegg ble det åpnet et nytt uteområde for trening rundt studiestart i fjor. Spicheren har et mål om lønnsom drift for å kunne fortsette å investere i utsyr og vedlikehold. Avhengig av ikke-studenter Kundebasen til treningssenteret består i hovedsak av studenter som nyter rabatterte priser og ikke-studenter som betaler vanlig pris. Spicheren har siden oppstart i 2002 merket at kundene i større grad består av studenter som følge av flere studenter ved UiA. – Vi er helt avhengig av eksterne kunder som betaler full pris

6

Spicheren i pluss

for medlemskap og dermed i praksis subsidierer studentrabattene, påpeker Marum. Til tross for dette understreker Marum at Spicheren i stor grad er ment for studentene og ønsker å være deres førstevalg. – Derfor har vi kampanjer særlig i forbindelse med studiestart hvert år, sier han. Var markedsledende Leder i Spicheren forteller også at det har blitt vanskeligere å drive treningssenter enn det var da de først åpnet tidlig på 2000-tallet. – Da vi først åpnet var vi markedsleder, sier Marum. Etter det har man sett flere direkte konkurrenter som SatsElixia, Aquarama og aktører i lavprissegmentet etablere seg. En annen interessant tendens har vært at medlemmene på treningssentre har blitt mer aktive og at man i mindre grad har såkalte ”støttemedlemmer” som sjeldent møter opp, avslører Marum. 


Slaget ved Spicheren Tekst OG FOTO: Targeir Attestog

Visste du at namnet Spicheren til treningssenteret ved UiA Gimlemoen stammar faktisk frå ein landsby nordaust i Frankrike, som har tidlegare vore tysk? Namnet Spicheren, eller Spichern på tysk, kjem av latinske ordet spicarium, som betyr kornlager. Det tyske ordet speichern, som betyr å lagre, har nok same opphav. Ikkje rart at Spicheren i fylket Moselle i den franske regionen Lorraine (tysk: Lothringen) har to kornstrå i kommunevåpenet sitt, men i midten ser ein eit sverd, som fekk ligg nærmare opp til den eigentlege grunnen til at eit treningssenter på Gimle i Kristiansand har fått dette namnet. Blodig slag ved Spicheren 6. august 1870 var det nemleg eit stort slag i den fransk-tyske krigen på Spicheren-høgda rett nord for landsbyen med same namn. Alliansen med dei tyske statane vann, men til ein veldig høg pris. Av nesten 20.000 tyske soldatar døydde 850 og rundt 4000 blei såra, og av rundt 25.000 franske soldatar døydde 320, 1660 blei såra og 2100 tatt til fange. (Til samanlikning har Spicheren i dag litt over 3200 innbyggarar.) Tyskarane kunne no utan kamp ta over den mellomstore byen Forbach i sørvest og vegen låg no ganske open for å innta Paris via Metz. Krigshandlingane gav seg med våpenkvile i januar 1871 og resultatet blei at Frankrikes siste keisar Napoleon III gjekk av, så landet blei ein republikk, og alle tyske statar kunne samle seg til eit keisarrike med den prøyssiske kong Wilhelm som keisar. I dag står det ein stor kross til minne om alle falne soldatane på høgda. Den blei reist i 1934, mens Spicheren igjen var fransk etter tysk nederlag i første verdskrig. Det er også mindre minnesmerke og graver der for dei som falt på begge sider.

Spicheren som område for militær trening Det som i dag er UiA Campus Gimlemoen var tidlegare ein militærleir med militært øvingsområde og underoffiserskule, allereie på slutten av 1800-talet. Der var det eit utmarksområde som fekk namnet Spicheren då det blei brukt til militær undervisning og trening. Slaget ved Spicheren var militært pensum på den tida, og området blei brukt til å rekonstruere slaget ved Spicheren. Spicheren på Gimle er faktisk mykje meir enn berre akkurat der treningssenteret er. Utmarksområdet mellom Oddernes kyrkje og garden Gimle er på 2–300 dekar. Kristiansand Katedralskole Gimle og Gimlehallen ligg faktisk på Spicheren. Spicheren under andre verdskrig Spicheren-høgda hadde også ganske stor betydning i den tyske invasjonen av Frankrike frå desember 1939 til midten av 1940. Adolf Hitler skal ha kome på julebesøk til Fronter der i 1939. Spicheren blei frigjort av amerikanske soldatar i februar 1945, og 8. mai 1997 fekk landsbyen ei stridsvogn i gåve som minnesmerke for kor grufull krig er. Franske Spicheren i dag Den franske landsbyen Spicheren ligg sør for og tett innmed den tyske byen Saarbrücken, som er hovudstad i den vesle delstaten Saarland. Området Goldene Bremm (fransk: Brême d’Or) på grensa er eit næringsområde, med meir vekt på detaljhandel i Frankrike og kontorbygningar og industri i Tyskland. Grenseovergangen i Goldene Bremm er ei berre rundkøyring med ein paviljong med skilt for Spicheren kommune på fransk side. Viss ein leitar seg fram med gangsti på kartet der, kjem ein lett opp til Spicheren-høgda og sjølve landsbyen Spicheren. Mange stadnamn i Spicheren er framleis tyske, og mange der talar tysk, i alle fall som dialekt, og 30 % av innbyggarane har til og med tysk statsborgarskap, så viss du treng hjelp til å spørje om vegen, så går det nok bra med begge språka. Det er ein vakker treningstur opp dit. 

mars 2018 unikum nr 3

7


Tekst og foto: Matias Smørvik | foto: sia.no

Innfører dobbeltrom i studentboliger Et sted mellom 20 og 30 studentboliger vil denne høst ha to senger stående i hver sin ende. Slik sikrer SiA at flest mulig studenter har tak over hodet. Inspirert av utenlandske internater og andre studiebyer i Norge kjører SiA i gang et pilotprosjekt hvor leietakerne får hver sin romkamerat i høstsemesteret. For samskipnaden har det lenge vært en utfordring at boliger blir stående tomme når våren kommer. Noe som har ført til et reelt tap på 1,5 millioner kroner i året.

Selv om både nordmenn og utenlandske studenter kan søke på dobbeltrom, regner man med at det stort sett vil være utvekslingsstudenter som benytter seg av muligheten. Søkere vil bli paret sammen med noen av samme kjønn. Man vil også kunne komme med ønsker som SiA vil ta hensyn til.

– Dette er særlig en utfordring med internasjonale studenter. La oss si at det kommer 250 utvekslingsstudenter på høsten, hvor vi garanterer alle bolig. Men i januar er det kun 150 som ønsker bolig. Da blir vi stående med veldig mange tomme enheter. Det er dette vi prøver å finne en løsning på, så får vi se om ordningen fungerer når vi har prøvd dette ut, sier leder for SiA bolig, Heming Bentsen.

– Jeg har veldig lyst til at det skal være en norsk og utenlandsk student på hvert rom, men det kan være et problem at norske studenter ikke har så lyst til dette. Vi kan ikke påtvinge noen å bo et sted de ikke vil, sier styreleder i SiA, Kjetil Nyjordet.

Etter at de får testet ordningen i høst, vil de vurdere om ordningen skal utvides, skrotes eller fortsette som før. Studenter som skal bo på dobbeltrom betaler nesten halv pris, cirka 2.500 kroner i måneden. Tanken er at én på dobbeltrommet flytter inn på et tomt rom etter jul, hvor boligtrykket er mindre. – Det vil være opp til hver enkelt å søke, de som ønsker å bo veldig rimelig får nå denne muligheten. Dobbeltrom er mer vanlig i utlandet enn det har vært i Norge, du trenger ikke å reise lenger enn til Danmark før dette er helt vanlig praksis, sier Bentsen. I hovedsak er det enkeltkvartetter i Kaserneveien 10 og 18 som skal ommøbleres. I tillegg vil det komme noen få dobbeltrom i bygget som i dag kalles Kadetten og ved Kongsgård allé. Rommene blir utstyrt med ekstra seng, skillevegg, nattbord og leselampe. De aktuelle rommene er plukket ut fordi de har størst areal.

Kaserneveien 18

8

Dobbeltrom i studentboliger

– Blir bokvaliteten ivaretatt når man må dele rom med en annen person? – Det er ikke nødvendigvis lett for alle å bo to på ett rom. Vi ønsker ikke å sette ned kvaliteten på boligene våre, vi jobber med det motsatte. Vi pusser opp flere av studentboligene. Hva dobbeltrom har å si for bokvaliteten er det litt tidlig å si noe om, men det viktigste er at vi reduserer en stor kostnad. Vi kan ikke tape 1,5 millioner kroner i året på ha boliger stående tomme. Det betyr færre penger som vi kan bruke på studenttiltak, sier Nyjordet. UiA har gjennomført undersøkelser fra internasjonale beboere hvor 20 prosent av respondentene svarte at de kunne tenke seg å bo på dobbeltrom. Om SiA likevel skulle få for få søkere til å fylle opp boligene, kan det tenkes at enkelte internasjonale studenter som har krav på bolig, kun får tilbud om dobbeltrom selv om de ønsker å bo alene.


Ann-Guro L. Tronvik (tv.) og Irina Kristine Gangenes Razafimandimby

Frykter mer segregering I Kaserneveien 18 sitter Irina Kristine Gangenes Razafimandimby og fullfører et pizzastykke og et par kyllingbiter en sen tirsdag kveld. Her deler hun kjøkken med tre andre studenter, men rommet det har hun for seg selv. Å flytte inn på dobbeltrom med en fremmed student, er ikke noe hun gjør med det første. – Jeg er litt introvert som person. Rommet er mitt private sted, hvor jeg kan trekke meg litt tilbake. Det er hyggelig å ha en fellesstua hvor man kan sitte å snakke, men rommet vil jeg helst ha for meg selv. Kanskje jeg hadde vurdert det om jeg skulle begynne mitt første år, og jeg var innflytter, men ikke nå nei, sier Razafimandimby og får støtte fra nabo Ann-Guro L. Tronvik: – Det kan fungere på en folkehøyskole, men det er noe ganske annet når du går på et universitet. Da lever du ikke bare i en sosial boble med bare gøy, du må tenke på utdanning, karakterer og pensum.

Ulike sovemønster, hvor en har sene kvelder og en annen skal tidlig opp kan også bli et problem. Så blir det et spørsmål om hva du vil bruke penger på. Jeg kunne sikkert klart å pine meg gjennom et år med dobbeltrom, men det hadde ikke vært noe særlig, sier Tronvik. De studerer begge oversetting og var begge på utveksling sammen til USA. Der opplevde de å dele kjøkken med andre nordmenn og utvekslingsstudenter, uten å bli kjent med amerikanske studenter. – Vi dro til USA for å bli bedre til å snakke og forstå engelsk. Men vi traff så vidt amerikanere i løpet av oppholdet vårt. Mye av poenget med oppholdet forsvant, sier Tronvik. Venninnene tror den samme opplevelsen vil gjenta seg for utenlandske studenter som velger å ta et semester i Kristiansand. Mye fordi enkeltkvartetter står i fare for å utelukkende bli fylt opp av internasjonale studenter, siden nordmenn både har råd til dobbeltrom og i større grad foretrekker å bo alene. – Jeg forstår at logistikken til SiA må gå opp. Det er selvsagt ikke bra at studentboliger står tomme. Samtidig tenker jeg at opplevelsen for de studentene som kommer hit, ikke blir noe bedre med denne ordningen. Man reiser til et nytt land for å oppleve folkene og kulturen. Vi nordmenn kan være litt kalde og fraværende. Det gjør det enda vanskeligere å komme i kontakt med oss, hvis ikke man legger opp til at internasjonale skal få møte nordmenn, sier Tronvik. 

mars 2018 unikum nr 3

9


Foto: Eialin Kvamsø Jeg hører ikke med blant dem som sliter ned dørsvillene i kunstgallerier og museer. Men det hender at jeg tar en tur innom, og da kan jeg bli stående lenge foran enkelte bilder og se på helheten og de mange detaljene som fyller den. Noen ganger er det som om detaljene lever sitt eget liv. Hver for seg er de en egen del av virkeligheten, og hver av dem har sin egen fortelling. Livet har også mange små bilder som til sammen utgjør det store, der vi settes inn i den fullstendige sammenhengen. Et av bildene er tiden på universitetet i Agder. Et annet er friluftsliv og interesser. Et tredje er vår familie, et fjerde våre venner. Et femte bilde er kjæresten vår eller den vi skulle ønske var det. Så er det barndomsbildet, ungdomsbildet, selvbildet og et som kanskje fremtrer litt uklart, er våre drømmer og lengsler. Det hender at noen av de små bildene er skadet eller ødelagt. Og andre blir det på grunn av den medfarten vi får mens vi legger nye år til livet. Det skaper sorg, fortvilelse og utrygghet og gjør at vi kanskje lurer på om vi i det hele tatt orker å fortsette. I slike øyeblikk tror jeg det er viktig å se på det store bildet, det som er så mye større enn detaljene. Mange malerier, fotografier eller bildetepper har en horisont og en himmel over alt det andre. For noen er det tro på Gud eller en større kraft. For andre er det det store fellesskapet av mennesker som løfter hverandre gjennom hverdagen mot fremtiden. I alle fall tenger vi å se at vi er del av noe som er større enn oss selv. Hver eneste en av oss er mer enn det vi kan lese eller se ut fra familiealbum og slektshistorie. Vi er mer enn våre eksamener og karakterer. Vi er mer enn vår vennekrets på Facebook, mer enn sosiale evner, navn og rykte. I dag har vi laget rødlister over truede arter. Hvorfor det? Hva er vitsen med å slåss for å endre den økologiske utviklingen for å bevare noen sommerfugler, fisker, planter eller dyr som nesten ingen legger merke til? Det er fordi vi trenger mangfoldet. Hver enkelt art griper inn i livet til de andre. Ingen kan erstatte dem, og blir de borte, etterlater de seg et tomrom. Slik er det faktisk også med oss. Det er ikke så lett å se det når vi fokuserer på de små bildene som ble mislykkede. Derfor må vi øve oss i å løfte blikket og se på det store bildet. Det er det som teller når alt kommer til alt.

Det store bildet og de mange små

d n la

s e n

e g ør

sJ

n a H 10

studentpresten

en nW

d u t S

t n e

e r p

n e st


Mars 2018 unikum nr 3

11


Så mange får toppkarakter 18 prosent av innleverte bachelor- og masteroppgaver på UiA, får toppkarakteren A. I motsatt ende er det tre prosent som ender med å stryke, viser data som Khrono har samlet. Det betyr at UiA er i det nedre sjiktet hva gjelder toppkarakterer, og blant de som har flest studenter som stryker. Hvorvidt det skyldes kvalitet i oppgavene, eller strengere sensur er derimot vanskelig å si noe om. I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter. – I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel av studentene som utmerker seg så mye, sa Haugstad til Khrono. Foto: KSI

Bet fra seg i studentlekene KSI Innebandy har gjort det til vane å konkurrere i de største idrettsmesterskapene for studenter. Under Studentlekene i Tromsø fikk mix-laget fra Kristiansand en flying start i gruppespillet. Studentene leverte gode kamper, som gjorde at de tok seg videre til sluttspillet. I kvartfinalen ventet gamle rivaler fra studentlaget i Grimstad (GSI), som KSI slo ut av turneringen. I semifinalen ble det derimot tøft, da hjemmehåpet TSI sto på motsatt banehalvdel. – I sluttspillet var det bare sterke lag. TSI stilte med tre rekker, mens vi bare hadde én innbytter på hele laget. Det at vi slo GSI lover derimot godt for Campus Challenge, sier innebandy-keeper og leder for KSI, Petter Hæbnes. – Hva ble resultatet? – Det vil jeg ikke si. Det ble stygt, svarer Hæbnes. Laget fikk derimot spille bronsefinale mot NTNUI, men også her ble motstanden i sterkeste laget - og KSI måtte ta til takke med en fjerdeplass.

Får innføre kjønnspoeng Regjeringen åpner for at UiA kan gi to kjønnspoeng til mannlige søkere på sykepleiestudiet. – Studentmassen innen de ulike studiene bør speile samfunnet. Kjønn er en side ved mangfoldet, og derfor bør det være jevnere kjønnsbalanse blant studenter og arbeidsøkere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Tidligere har forskriften om opptak til høyere utdanning stått i veien for å kvotere menn inn i kvinnedominerte studieretninger. Det er denne forskriften som nå tydeliggjøres, slik at institusjonene kan tilby kjønnspoeng hvis et kjønn er underrepresentert med mindre enn 20 prosent. På UiA har man i likhet med Lovenberg diakonale høgskole søkt om å få kvotere inn mannlige sykepleierstudenter. I tillegg vil NMBU nå få muligheten til å gi tilleggspoeng på sin dyrepleierutdanning og veterinærutdanning. Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen fikk avslag om kjønnspoeng på sine institusjoner fordi begge har mer enn 20 prosent mannlige søkere.

– Det har egentlig gått over all forventning. Vi følte vi vant en fjerdeplass. Ellers har det vært en innholdsrik opplevelse. Vi har sovet på skole, hatt god stemning gjennom hele turneringen og fått prøvd ut den nye hallen i Tromsø. Det skadet heller ikke at været har vært varmere i nord enn i sør, sier Hæbnes. Også KSI ishockey stilte til turneringen, men kastet etter hvert inn håndkleet da belastningen på spillerne ble vel stor. – Det gikk helt greit. Vi vant én kamp og tapte to, sier aktivitetsleder Edvardt Vinjar Saugen. Det var nok til å nå sluttspillet, men kampen ble likevel ikke spilt. – Vi var litt få spillere, så vi orket ikke spille dobbelt opp med kamp på lørdagen.

Foto: UiA

12

Studentnytt


Studentnytt Tekst: Matias Smørvik

Nå heter det Universitetsveien Den korte strekningen som går fra Bjørndalssletta til universitets Vestre Port har fått nytt navn. Fra og med 1. mars er gatenavnet blitt Universitetsveien. Gatenavnet Gimlemoen er dermed strøket fra de offisielle kartene. Det har lenge vært diskutert om også Østerveien skal få samme navn. — Dette er en enkel måte å markere sammenhengen mellom byen og universitetet på. Heter den Universitetsveien, vet man at det står et universitet i enden. Et enkelt, men effektivt tiltak, uttalte fungerende teknisk direktør Tone Iglebæk i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen i fjor.

Foto: Sofie Klit

Forslaget har møtt mye motstand, vært innom mange instanser i kommunen og var allerede i 2016 ute på høring. En endelig avgjørelse er enda ikke tatt.

Gjennom 2017 var det i Norge fem studenter som ikke ble funnet skikket til å fortsette studiet sitt. Det skriver avisen Khrono på sine nettsider. De melder at det har vært en markant økning i antall tvilsmeldinger. Det kom inn hele 207 gjennom fjoråret, som er en økning på 45 prosent. Likevel var det kun fem av disse som ble erklært uskikket. Det er institusjonenes egne skikkethetsnemnder som avgjør sakene, og i flere tilfeller blir studenten geleidet over på mer passende studieretninger. – Det er ikke alle som er lagd for krevende jobber hvor man skal jobbe med sårbare grupper, ha god kommunikasjon mot pårørende, samtidig som man skal ivareta høy faglighet, sier skikkethetsansvarlig Kari Kildahl ved Oslomet til Khrono. I Norge er det 27 utdanninger hvor man kan bli erkært uskikket som student. Disse innebærer lærerutdanninger, sykepleie, sosionom og en rekke andre helse- og omsorgsyrker. I høyskoleloven heter det at: En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Foto: Didrik Eliassen

Fornøyd med årets UGA Den ti dager lange studentfestivalen ble avsluttet med premieren på studentteaterets Peter Pan. I en Facebook-post retter arrangørene en stor takk til alle bidragsyterne. – Nye samarbeid har etablert seg, og gamle har blitt enda sterkere. Vi håper alle mann koste seg like mye som det vi gjorde. Og ikke minst tusen takk til alle frivillige og ambassadører for all den supre jobben dere har gjort både før, under og etter UGA, det ville ikke vært mulig å skape dette uten dere, står det i takkemeldingen. Det er allerede satt i gang en arbeid for å gjennomføre 2019-utgaven av UGA.

Mars 2018 unikum nr 3

13


Bruk hodet – vi har bare en klode!

Illustrasjon: Camilla Rennesund

14

parkering og jordkloden


Da jeg gikk på barneskolen på begynnelsen av 2000 tallet fikk vi innprenta Blekkulfs budskap;

”Vi miljødetektiver må passe på, for fremtiden begynner nå. Vær på plass der det skjer med kart og kompass og forstørrelsesglass.” Av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 skjedde det mye bra frem til år 2015, men helt i mål kom vi ikke. I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt, og nesten alle verdens land skrev under på at de skal bruke de neste 15 årene – frem til 2030, på å nå alle de 17 målene. Målene er ambisiøse og Norge har forpliktet seg til å være med på å realisere dem her hjemme. Men vi skal også bidra så andre land får realisert dem. Et av de viktigste målene er bærekraftsmål 4; Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. For å nå alle 17 bærekraftsmålene er god utdanning, og god tilgang på utdanning grunnleggende viktig. De fleste av undermålene og indikatorene for punkt 4 handler om tilgang på grunnutdanning. Høyere utdanning nevnes spesielt i punkt 4.3, som sier at alle kvinner og menn skal få tilgang på høyere utdannelse til en overkommelig pris. I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, og stort sett er tilgangen på høyere utdanning gratis.

for en bedre verden, at de skal arbeide systematisk med å nå bærekraftsmålene. Universitetet i Bergen har vedtatt at de skal være klimanøytrale innen 2050, litt mindre ambisiøst enn FN, men dog arbeider de i alle fall for det. Å etterstrebe en bærekraftig og miljøvennlig utvikling innen forskning og undervisning, men også i campusutvikling bør være av høy prioritet for UiAs ledere, og også en del av UiAs årsplaner og strategiplaner. Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har fått miljøfyrtårnsertifisering. Det betyr at de har rutiner og systemer på plass som gjør at de er med i arbeidet for å nå bærekraftsmålene gjennom lokale tiltak. SiA viser med dette at de har studentene i fokus, fordi det er studentene, og alle de andre unge menneskene i verden, som skal arve kloden våre ledere i dag forvalter. For at Blekkulfs formaning fra min barndom skal nås, trengs det mange fyrtårn. Jeg håper at UiA kan være et av dem, men jeg håper aller mest at du også vil det. For det er kombinasjonen av kunnskap og holdninger som gjør at vi alle sammen handler til det beste for samfunnet, og det er kun gjennom felles handling og felles innsats at bærekraftsmålene nås. Så la parkeringen koste en tier, og husk å sortere søpla di i kantina. Bruk hodet – vi har bare en klode. 

For å ha den beste kunnskapen om hvordan man når bærekraftsmålene er det viktig at universitetene tar en proaktiv rolle i forskning, i undervisning, men også ved å være fyrtårn i samfunnet. Diskusjonene om parkeringsavgift på campus florerer i Kristiansand for tiden, og ved å avkreve parkeringsavgift for ansatte og studenter som velger å reise på en måte som ikke bidrar til å nå mål 13 - Stoppe klimaewndringene, viser universitetet at de tar bærekraftsmålene på alvor. Parkeringsavgift kan kanskje virke som en dråpe i havet i den store komplekse virkeligheten, men for å nå bærekraftsmålene må man tørre å ta avgjørelser som kan oppfattes som upopulære. Det er som det gamle utrykket sier; mange bekker små, gjør en stor å. Universitetet i Agder (UiA) gjør nok mye som kan regnes som å arbeide for å nå bærekraftsmålene, likevel har de ikke systemer på plass som underbygger måloppnåelsen. Ved NTNU – Norges største universitet, har de vedtatt som en del av sin strategi; Kunnskap

Kristian Bjelbøle Bakken Nestleder Studentorganisasjonen i Agder (STA)

mars 2018 unikum nr 3

15


KOMMENTAR

Språk representerer viktig kompetanse TEKST: Sunniva Whittaker og Tale M. Guldal| FOTO: UiA

Det var inspirerende å lese Jacob Haugmoen Handegards innlegg i forrige nummer av Unikum, der han skriver om verdien av å kunne språk, og om hvordan «språk åpner dører» til verden.

flere UiA studenter muligheten til å tilegne seg språkkunnskaper er derfor ikke fremmed for oss.

Det er riktig at UiA er en av ikke altfor mange norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning i til sammen fire europeiske språk – engelsk, fransk, spansk og tysk. I tillegg til årsstudier, bachelor- og masterutdanning og språkfag i lærerutdanning, tilbyr vi også Business English, som har vært et populært emne i mange år.

I forbindelsen med opprettelsen av det nye Senteret for læring og undervisning utredes det hvilke ferdigheter studenter bør ha på tvers av studieprogram. Det kan være naturlig å se på et fremmedspråktilbud innenfor denne rammen. Her kan vi kan la oss inspirere av for eksempel NTNU. De har utviklet begynneremner i språk for studenter fra andre studieprogram som gir grunnleggende språkferdigheter og innblikk i kultur og samfunnsliv.

Nytten av å kunne fremmedspråk kan ikke undervurderes. Det å kunne språk gir ikke bare en rikere tilgang på informasjon, men det åpner også døren til kulturopplevelser som man ellers ikke hadde hatt tilgang til. I tillegg er Norge en liten, åpen økonomi som er helt avhengig av internasjonal handel. I et slikt perspektiv vil det å sikre studenter muligheten til å lære seg språk og være et demokratisk, kulturelt og økonomisk fortrinn for Norge. Å gi

UiA-studenter som kommer tilbake fra utvekslingsopphold i utlandet og kan beskrive verdien av språk så tydelig som Handegard gjør, representerer viktige og verdifulle stemmer for UiA. Og utfordringen han gir oss vil vi gjerne ta. Den passer godt nå som vi fra vårt fakultet og institutt allerede er i gang med å tydeliggjøre verdien og relevansen av humaniora generelt, og språkfag i særdeleshet, ved UiA som en oppfølging av Humaniorameldingen.

Sunniva Whittaker, dekan Humaniora og pedagogikk

Tale M. Guldal, instituttleder Fremmedspråk og oversetting

Spiggent Månedens ord av Roar 16

Åpner for språkkurs

Det er når vinden suser og snøføyka pisker at man må finne frem lokale ord for virkelig å sette fingeren på hvor jævlig det er. Spiggent er Agder-dialektens ord på når vinden virkelig biter i øreflippene, slik vintervinden fra Sibir har gjort den siste uken av februar. Men lokale uttrykk for jævlig vær er ikke et særtrekk på sørlandet, noe firmaet Litt Norge har utnyttet seg av med sitt produkt dialekttempen. Det er dog ikke alle som har like gode dialektord, så jeg låner gjerne av sør-trønderne med sin blæsint, eller fra Røros med huggubuver. Min favoritt, som passer bra i vær-utsatte tider, er Gudbrandsdalens austyrju. Nemlig sur vind fra øst. 


Aesthetics Text: Pål Øymoen Illustration: Silje Førtoft

Is beauty important? To begin, I believe it is of high importance to define beauty. Beauty is not lotions, lipstick, or other beauty products. Beauty is not skinny cheeks and a slim waist, nor a muscular torso and clever smile. That is a more self-centred and narcissistic form beauty and “the beautiful” have taken in modern western culture. Here, we will be speaking of beauty which makes your mind start to wonder. Beauty which is itself a source of inspiration. Aesthetics such as nebulas, architecture, waterfalls, dance. Both alive and dead, but never dull. Of course, beauty can be a person. However, that is not what beauty aims to be, as we have made it seem. We have a bias, usually rather strong, when it comes to what “the beautiful”, or even “the most beautiful” ought to be. Here, no such ranking or bias will be applied. This is not a ranking of aesthetic things; it is an examination of beauty itself, its qualities, and its meaning. Beauty is difficulty made simple. It is relaxation under tension. Beauty has an impact on the mind. It can both relax and invigorate the mind with anything from the numinous and the elementary. These are all just examples: What can we say about aesthetics? Is beauty important? Some may consider the beautiful to be only extra unnecessary work. A sort of mask, a layer, meant to make something seem more pleasing to the eye than it really is. One could save time and effort if one just convinced people that beauty is not important. This way of thinking is about as shallow as it claims beauty to be. Beauty is not a mask. It is not a body kit on a car, but the way the car is seamlessly built like it evolved by itself, being rigid and durable, and yet comfortable and quiet. When a formal, well constructed logical argument is presented which takes premises that could be considered common and indisputable knowledge and concludes something utterly fascinating, such that denying it would be mindless, the argument is not just beautiful; it is stunning. This is how far beauty stretches. It is a sense of discovery of the truth. It seamlessly harmonizes with reality. Or at the very least, appears to do so. Aesthetics and beauty are important because of this. It gives us a sense of what more easily corresponds with nature, with reality. And that which fits without struggle, is either easy or beautiful.

KOMMENTAR mars 2018 unikum nr 3

17


Tekst: Franz Rose Bengtson | Foto: Matias Smørvik

Menneskeheten vil kollapse En helomvending av mitt syn på mennesket kom til meg i ettermiddag. Jeg står og venter på bussen i Kristiansand sentrum. Det er siste dag i februar måned. Gradestokken viste fjorten kuldegrader i dag morges, det blåser frisk bris fra nordøst og stiv kuling fra sørvest, mens det snør sidelengs og litt oppover. Og i dette - for en sørlending - ugudelige været, dør telefonen min idet jeg prøver å sjekke bussens sanntidige posisjon. Jeg har stått her i ti minutter, pakket inn i alt jeg eier av ull og vindtette tekstiler, men været finner sine veier og gnager mot kroppen. På føttene har jeg tjukke raggsokker og mine udødelige Dr. Martens boots, som for øvrig aldri går av moten. Så jeg lider ingen nød. Uten at jeg er klar over det, står det tjue vogntog ved på E18 ved Hamresanden og blokkerer all trafikk. Bussen som jeg og seks andre mennesker venter på, er forsinket. Det er naturlig, og det er til å regne med. I mangel på fornuftige ting å drepe ventetiden med, tar jeg til

18

Liktær og neglsprett

å kikke på menneskene rundt meg. En jevnaldrende student, ei eldre dame som sikkert har overlevd åttitre vintre som er kaldere enn denne, en mann i sin kjedeligste alder iført en jakke som likner en sovepose med ermer, og en gjeng med elever, antagelig i attenårsalderen. Og det er hos dem blikket mitt stanser. Ikke fordi de er unge og attraktive, men fordi klærne deres ikke stemmer med omgivelsene. Korte dongerijakker, bare halser, og ingen lue. Jeg er i gang med å instinktivt måle dem fra topp til tå idet blikket mitt stivner på føttene deres. Tøysko av typen Vans Authentic, oppklippede jeans, og verst av alt, ankelsokker. Jeg blir fylt av forakt, oppgitthet, sinne og fascinasjon. Det står tre individer av menneskearten foran meg. Det er tjue effektive kuldegrader. Og i dag morges, da disse menneskene skulle gjøre seg i stand for en ny dag, valgte de ankelsokker! Denne patetiske lille halvsokken som glir nedover helen og slik ikke fyller kriteriene for å være en god sokk til en eneste årstid. Denne har de valgt i dag. Og det er ikke slik at det er én enslig sjel som var uheldig og hadde alle ullsokkene sine til vask akkurat i dag. De er tre ungdommer, det er en trend.


med min generasjon Jeg er i Kristiansand by i året 2018 og det er mote å gå med tøysko, ankelsokker, og oppklippede bukseben. Menneskehetens utvikling har ikke bare stagnert, den har snudd. Alle teorier som innebefatter at mennesket styres av fornuft, kan herved forkastes. Maslows behovspyramide kan snus på hodet, og menneskehjernen kan ikke lenger anses for å bestå av annet enn grøt. Etter disse sjokkerende observasjonene av menneskelig aktivitet, har jeg blitt fullstendig overbevist om at intelligens hos homo sapiens, bare er sludder og løse antagelser. Jeg er flau over at jeg en gang trodde at det er evnen til refleksjon som er særegent for vår art. Det finnes visst ikke dårlig vær, men det finnes dårlige klær og det finnes enda dårligere mennesker som tar totalt elendige valg i livene sine. Og det er slike mennesker som en gang skal arve det samfunnsmaskineriet som vi har utviklet i tusener av år. Jeg er redd for at jeg i dag så begynnelsen på det som blir slutten. Slutten på verden slik vi kjenner den. En ny tidsalder vil oppstå, der menneskene verken styres av rasjonalitet, drifter eller følelser. Og det vil oppstå nye samfunn. Kalde samfunn. Fuckings frosne samfunn av liktær og neglsprett. 


– Lesing gir oss undring og innsikt For Unni Langås er det å passe barnebarna den aller viktigste hobbyen. I andre rekke kommer de mange USA-turene, ski-løyper, pianospilling og de fem bøkene hun i skrivende stund jobber seg gjennom. Tekst og foto: Levi Jansen

20

Fantastiske forelesere


UNNI LANGåS

FANTASTISKE

OG HVOR DE ER Å FINNE

Stilling: Professor Finnes: Institutt for nordisk og mediefag Underviser i: Humaniora Litteraturvitenskapelige fag Nordisk litteratur

Noen faste – Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet? – Fra den litterære kanon; Camilla Collett, Knut Hamsun og Herta Müller. – Beskriv studentene dine med 3 ord? – Alle stiller med ulike forutsetninger fra førsteårsstudenter til de få som tar doktorgrad, med det sagt lander jeg på forskjellige, inspirerende og engasjerte.

I nordisk litteraturvitenskap finner vi akademikeren Langås. Her holder hun kurs på alle nivåer, fra studenter på første studieår til master og doktor. Fagene handler i hovedsak om å lese, tolke og analysere tekster, helt fra norrøn tid, frem til i dag. Et knep hun bruker er å skape leseglede, men den kommer ikke alltid av seg selv. – Dette har jeg gjort lenge, så jeg har mye erfaring. Noe jeg har gjort er å bli kjent med hva som funker og hva som ikke funker. Undervisningen min er dessuten forskingsbasert, som vil si at materialet jeg presenterer er mitt eget stoff som jeg bruker i timen, som også betyr at jeg kan det veldig godt. Jeg er engasjert i det jeg gjør. – Hvert kurs er tilpasset målgruppa, med tanke på hvem som sitter der og hvor mange. Det hender jeg bruker YouTube og andre visuelle virkemidler også. – Hvorfor brenner du for faget? – Litteratur har en evne til å skape undring og innsikt, og man kan få en estetisk opplevelse av å lese. Man lærer mye, om seg selv, om andre kulturer, om andre mennesker. En typisk dag for akademikeren starter med kaffe og Aftenposten, før hun går på jobb, en reise hun bruker knappe ti minutter på. Jobben er tredelt – forskning, administrasjon og undervisning – én dag kan bestå av undervisning og neste av forskning, for eksempel, som i Langås sitt tilfelle betyr å skrive en tekst. Jobben kan også innebære arbeidsoppgaver som eksamensensur, eksternt og internt. Hun er fri til å jobbe hjemme også. – Og der konsentrerer jeg meg nesten bedre enn på kontoret, hvis jeg har lov til å si det.

– Hvilken opplevelse fra UiA husker du best? – Det må være «fusjonen» i 94. Før var det flere høgskoler her på Sørlandet, blant annet Agder ingeniør- og distriktshøgskole. Dette året ble den en del av Høgskolen i Agder, som fra 2007 ble UIA. Dette resulterte i en sammenslåing av institutter og fag, som igjen førte til at det ble faglig utfordrende for meg å jobbe her. – Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser? Hun krysser armene. – Jeg ville vært forfatter for faglitteratur, men det går ikke fordi det ikke er et yrke. Kan man ønske seg det likevel da? Ler godt. – Hvilken bok leser du nå? – Jeg leser som regel flere fagbøker samtidig, fordi jeg jobber med stoffet. Skjønnlitterære bøker leser jeg fra perm til perm, som vanlig. Jeg kan nevne noen av de jeg leser nå: «Mitt krig, sviter» – Jenny Tunedal «Kvit bok, mørk vinter» – Eirik Ingebrigtsen “Terrorizing images in literature of trauma” – Judith Herman “Trauma explorations in memory” – Cathy Caruth “The image and the witness” – Guerin og Roger Hallas – Hva er din styrke som foreleser? – Jeg snakker klart og tydelig tror jeg. Ler godt igjen. – Det er viktig for meg å kommunisere godt med studentene, og jeg forbereder dem godt på hva vi skal gjøre i timen. – Hvilke hobbyer driver du med på fritiden? – Jeg har to barnebarn, det er den viktigste hobbyen. Driver også litt sport, litt langrenn og jogging, og jeg spiller piano. – Hvor går drømmereisen? – Drømmer egentlig ikke om å reise, fordi jeg gjør det så ofte. «Been there, seen that», for å si det sånn. Jeg reiser enten i Europa eller USA da. 

MArs 2018 unikum nr 3

21


Hei Erna, på tide å svare? Tekst: Bastian Wiik

Tidligere UiA-student Jon Olav Sandal (22) vant Årets Urørt. – Hei! Alltid gøy når tidligere studenter herifra vinner. Gratulerer! Vi intervjuet deg i august i fjor, hva har forandret seg mest siden den gang i livet ditt? – Har skjedd ein del ting no. Har flytta til Oslo, gitt ut litt musikk, stalka statsministeren og så har eg vunne Urørt! – Beste rommet på UIA for sex/musikk? – Øveromma på K-bygget er forsåvidt ypperlig for både og. – En fantastisk foreleser du vil takke her på huset? – Vil eigentleg takke alle forelesarane mine. Men Hilde Norbakken har eg fått mykje gode råd frå gjennom mine tre år, så vil gi ho litt ekstra oppmerksomheit. – Har Erna respondert? – Nei. – Hunde- eller kattemenneske? – Den er litt vanskelig. Det endrar seg litt frå tid til anna. – Er du gjerrig siden du er fra Møre? – Hehe, ja litt. Men samtidig er eg ikkje det. – Beste utestedet i Kristiansand? – Telfords. Hehe. Neida, hang mykje på Charlies då eg budde i Krs. Men det er gøy å slå seg laus på dansegulvet på Harvey’s også. Så er jo Vaktbua den triveligaste. – Kuleste dyret i Dyreparken? – Løvene. Sjukt kule dyr. – Julius eller Jesus? – Julius. Han er jo helt sjef!

22

årets urørt


KK ultur kalender Kristiansand 23.2 – 14.4 10.3 10.3 10.3 12.3 15.3 16.3 16.3 16.3 17.3 17.3 21.3 21.3 22.3 31.3 6.4 6.4 13.4 19.4

Grimstad

Sidepringerne Ingebjørg Bratland Moviestars Amund Maarud og Magnus berg Trollmannen fra Oz TrashPop: Shan Kvelertak (ekstrakonsert) Ingenting på kick Ondt blod + Korrupt Kvelertak Paris Latino Lindsjøen KonspirasjonsPoden Live TrashPop: Astrosaur og Dreamarcher A tribute to Black Sabbath Spring fling – A burlesque Show Latter på østsia The flying crap + Natt & tåke We stood like kings + Thisquietarmey + sjøgress

Kilden Q42 Vaktbua Håndverkeren Kilden Teateret Teateret Kick scene Østsia Teateret (utsolgt) Østsia Charlies Østsia Teateret Håndverkeren Teateret Østsia Kick Scene

9.3 11.3 20.3 7.3 14.4

Dr Bergland – Bryter taushetsplikten Trollmannen fra Oz KonspirasjonsPoden Live Latter på Bluebox Julie Bergan

Grimstad kulturhus Grimstad kulturhus Bluebox Bluebox Bluebox

Teateret

ER

IGG UM D

UNIK

Tekst: Mia Wright

Kvelertak Bandet tar en pause fra turneen med Metallica for å spille noen få konserter i Norge. Billettene til deres første konsert ble utsolgt på en time, men Kristiansand-publikummet er så heldige at vi får en ekstrakonsert. I skrivende stund er det få billetter igjen til denne konserten også. Kverlertak er et av Norges største band. Bandet selv kaller musikken sin for “Necro ‘n’roll”, men musikken deres har blitt plassert i flere forskjellige sjangere som punk og black metal. Uansett hva du kaller det er det ingen tvil om at dette er et utrolig band. Stavangerbandet, som hadde sin start i 2007, har gitt ut tre album. De ble raskt husholdingsnavn i rock og metal-verdenen da de i februar 2009 ble ukas Urørt og kom på en solid andreplass i årets Urørt 2010, mer enn nok for å få verden til å lytte. Det er nesten umulig å ikke ha hørt dem på radio eller på en av de flere festivalene de har spilt på. Om du ikke har fått med deg dette fantastiske bandet live tidligere har du en sjanse nå, men kjøp billetten raskt. Dette blir en kveld du sent vil glemme. 

mars 2018 unikum nr 3

23


Tekst: NORA NUSSLE TORVANGER | FOTO: DIDRIK RUD, Matias Smørvik

Når kunsten erobrer toalettet – Det er tongue-in-cheek å lage en kulturell opplevelse av det krydrende slaget på toalettet, sier musikeren bak de nye kunst-toalettene i vrimlehallen. Som UiA-student i Kristiansand har du kanskje lagt merke til de nye toalettene i vrimle, lokalisert like ved Global Lounge, som byr på neonlys og sporadiske psykedeliske musikkbiter fra høyttaleranlegget. Ønsket noe ekstraordinært Kunsten på toalettene er et resultat av oppussingen av vrimlehallen, der Thor Vidar Lian, driftssjef i Statsbygg, hadde en idé om at man kunne gjøre noe ekstraordinært med toalettene. Han kontaktet rytmisk institutt, og brått ble UiAs toaletter det nye kunstprosjekt til Jan Bang og Henrik Johannes Brodtkorb – navnet på kunstverket er Small Deposits. Brodtkorb forteller ivrig om idéen bak prosjektet. – Ideen er at folk skal ha en interessant lydmessig opplevelse når de er der inne. Alle hendelsene er lagd slik at de kan kombineres fritt, slik at brukerne “spiller” rommet. Men det er strukturert slik at alt skal kunne gå sammen på en harmonisk måte. Det vil være forskjellig hver gang, sier han.

24

toaletter

Brodtkorb forteller videre at det i praksis er mye som foregår med omgivelsene når man besøker toalettene. – Musikken på toalettet er alltid på, men det er stille når det ikke er noe aktivitet på toalettet. Verket er laget med en pool med lyder, der noen lyder er for dørene, og noen er for vaskene. Det er noen faste blipp-lyder som forteller om toalettet er opptatt eller ikke. Hver bod blipper med et fast tids-intervall, hvis flere boder er i bruk oppstår det et rytmisk samspill i bodenes blipping. De andre lyd-hendelsene slår ut når man forlater en bod og når man har vasket hendene, forteller han. Appellerer til det artistiske Hvilke tanker tror du studentene har om musikken på toalettene? – Jeg tror studentene forstår at det er en kombinasjon av seriøsitet og humor, og at det kanskje appellerer. Et toalett er jo i utgangspunktet på en måte et ”ikke-sted”, det vil si et sted som man ikke reserverer plass


til i hodet sitt. Når vi tilfører det en slik kunstnerisk kvalitet, så får toalettet en plass. Og brukerne får med seg litt artistisk stimulans på sin vei gjennom dagen, forteller Brodtkorb. Samtlige UiA-studenter har latt seg fascinere av toalettene med alternativ lyd og lys-effekter, og en av dem er den 21-år gamle lærerstudenten Kristin Schøld Sæterdal. – Jeg synes det er veldig praktisk med lysene som forteller om det er opptatt eller ledig. Når de lyser rødt er toalettene opptatt, grønn betyr ledig, og lilla betyr at toalettet er i ustand. Ellers synes jeg musikken kler rommet, og er litt spaca, litt utenfor normalen og alternativt, forteller hun. Har tatt hensyn til toalettbesøkende For enkelte kan toalettene virke litt i overkant alternative, men tanken og idéen bak prosjektet er svært gjennomarbeidet og kreativ. Small Deposits beskrives som ”(...) en lydinstallasjon hvor de forskjellige lagene i komposisjonen utløses av ditt nærvær”. Brodtkorb ønsker gjerne at besøkende skal føle seg hjemme i toalettets sfære. – Vi har tatt hensyn til at folk har et trygghetsbehov, og vi kunne vært dristigere enn vi har vært, men vi synes vi ligger riktig plassert når det gjelder intimsfæren på toalettet, og at noe skal skje samtidig, sier Brodtkorb. Har dere flere lignende prosjekter på gang? – Vi har ikke noe spesifikt på gang, men vi stiller oss positivt om sjansen byr seg. Vi kunne kanskje ha spritet opp flere potensielle ”ikke-steder”, sier han med en munter tone. 

Henrik Johannes Brodtkorb

mars 2018 unikum nr 3

25


Krisemøte

FO

TO

:D

id

ri

k

Uga

2018

Ru Februar d, Ye er kjent onja som den e Ki m måneden som har og M minst å by på. Men i ats S. løpet av ti februardager tok Hø im flere av Kristiansands studenter yr en “helt på sin plass” tur ut av selvpåført vinterdvale. Enten for å lage et høydepunkt for alle andre studenter, eller for å få med seg noen av de småsprø arrangementene som fant sted. Kantinefest, punkekonserter, speeddating, klesbytting og en god del andre saker sto på menyen. Her har vi samlet noen av blinkskuddene Unikums fotografer gjorde i løpet av UGA.

Honningbarna

26

Uga 2018

Latter Live


Klesbyttedag

Blackout

Sonny Alven

mars 2018 unikum nr 3

27


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv aktiviteter

Dans

Kultur

tannlege

taxi

pizza

mobil

reise Data museum

Annonse


Tekst og foto: Mia Wright

m Kre

et

Ingredienser (til to):

gu

lro tsup pe

450 gram gulrøtter 3 sjalottløk 2 hvitløksfedd 2 terninger grønnsaksbuljong 1,5 dl matfløte 1 ts grillkrydder salt og pepper etter smak

1 liten søtpotet ½ chili ½ Lime frisk koriander smør til steking 1 ts sukker

Finhakk løk, hvitløk og chili. Fres det blankt i en kjele med smør, salt, pepper, grillkrydder og sukker. Skrell og kutt opp poteten og gulrøttene i terninger. Putt gulrøttene og potetene i kjelen og hell over vann til de akkurat er dekket. Tilsett buljongen og kok alt mørt. Putt alt i en blender, sammen med litt koriander og smak til med salt og pepper. Bland alt til ønsket suppekonsistens. Hell blandingen i kjelen og rør inn saften fra limen og fløten. Gi ett oppkok og server med litt fersk koriander på toppen. Server gjerne med toast eller hvitløksbrød. 

mars 2018 unikum nr 3

29


Da jeg måtte leve en uke uten sosiale medier Tekst: Mia Wright | Illustrasjon: Odd Magne Vatne

I dag foregår mesteparten av mine sosiale møter over internett. Om det virkelig kan kalles “sosiale møter” får være en annen diskusjon, men når jeg skal ta kontakt med noen sender jeg en Facebook-melding eller bare en snap. Sosiale medier har stort sett tatt over for meldinger og telefonsamtaler. Ganske spontant sa jeg ja til en uke uten sosiale medier. Det vil si en uke uten Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Jeg sa ja på torsdag og da klokken slo 00:00 natt til fredag ble appene slettet. Alt jeg rakk å gjøre av forberedelser var et Facebook-innlegg med mitt mobilnummer, en kort forklaring og et bilde sendt til snapstory med samme beskjeden. I de sekundene det tok å slette de appene, hadde jeg vondt i hele kroppen. Dette er pinlig å innrømme. Forlatt i mareritt Uken begynte brått da jeg våknet tidlig av en drøm. Jeg drømte at jeg gikk bortover en gang med fire venner. Vi alle gikk med telefonen i hånden, men snakket fortsatt sammen. Plutselig kom vi til en heis og bare vennene mine gikk inn. Jeg fikk ikke bli med inn i heisen og ble stående alene utenfor. Det er flaut at dette går så dypt at det forstyrrer nattesøvnen min før det startet. Så å si med en gang jeg våknet første dagen drev tommelen min å lette etter Facebook-appen, uten at det gikk opp for meg at den var slettet. Den fant aldri noe. Kroppen min reagerte med å bli sulten, så jeg spiste frokost. Det hjalp ikke så jeg spiste en pakke Tom og Jerry-kjeks, men det hjalp heller ikke så jeg spiste alt jeg kom over i kjøleskapet og godteriskuffen. Erstattet Facebook med lydbok Dagen gikk og jeg savnet Snapchat mer enn Facebook. Snapchat er mitt verktøy for å holde kontakt med folk, min måte å finne ut hva som skjer og hva jeg skal bruke fritiden min på. Jeg merker at det er flere jeg pleide å chatte med hver dag, men som jeg ikke kjenner godt nok til å sende en melding. Man skal være veldig nære venner for å i det hele tatt ha telefonnummeret til noen i 2018. Alt føltes veldig unaturlig og jeg savnet noe hele tiden. Et stort pluss den dagen var at jeg ikke ble bilsyk. Jeg har alltid slitt med det, men når jeg skulle til en legetime ut på ettermiddagen ble jeg ikke kvalm. Jeg skjønte senere enn jeg liker å innrømme at det var fordi jeg ikke satt med øynene festet på mobilskjermen. Istedet så jeg ut av vinduet med en lydbok på øret. Dette er vel en av de tingene jeg kommer til å ta med meg fra uken. De neste dagene gikk helt ok, jeg fikk tak i noen telefonnummer og etter at jeg skjønte at jeg bruker Snapchat som speil i tillegg til alt annet og brukte pinlig lang tid på å finne kamera-appen ble det en bedre flyt. Jeg savnet å sjekke Facebook, Twitter og Instagram og jeg følte meg ganske alene. Og da vi dro en liten gjeng på Latter Live på Kilden savnet jeg litt å legge det ut på story, samtidig som det egentlig kjentes godt ikke å gjøre det. Jeg tror jeg og kanskje flere av oss har et litt for stort behov for å dele hverdagslige ting som ingen andre egentlig bryr seg om.

30

Social media detox


Avsluttet helga med dressingmassaker Etter showet skulle jeg møte noen venner av meg. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle få kontakt med folk i løpet av kvelden. Og enda verre ble det da jeg glemte telefonen min hos ei venninne. Heldigvis skjønte jeg det raskt nok til at alt ordnet seg, men hvordan i all verden skulle jeg fått den tilbake? Det er et spørsmål jeg nå nesten en uke etter fortsatt ikke har svar på. Kanskje det flaueste og beste som skjedde denne uken var før leggetid, hvor ingen andre enn meg fikk det med seg. Jeg kom hjem med masse nattmat, pakket alt ut på bordet foran sengen, snudde meg for å skifte slik at jeg kunne sette meg godt til rette og avslutte lørdagen slik den skal avsluttes, med pysjen på, mat foran meg og serie på skjermen. Men så snudde jeg meg litt brått, datt over maten min og hadde dressing over hele meg. Og ingen fikk snap om dette. Ingen fikk vite det, jeg var helt alene med dressing over hele meg og gulvet mitt. Mindre eksponert kosedyr Dag tre og fire gikk bedre. Vinterferien var i gang og mange av vennene mine hadde reist så jeg følte meg enda mer ensom. Jeg har liksom ingen venner jeg driver og sender masse meldinger til. Jeg la mer og mer merke til småting jeg aldri har tenkt på før. Jeg tar altfor mye bilder av hunden min. Hver gang han gjør noe kjempesøtt så vil jeg filme det og sende det til noen. Kanskje akkurat dette er noe jeg skal roe ned i fremtiden. Jeg sluttet ikke å overspise. Dette er tydeligvis noe jeg gjør når jeg må avvendes noe. Derfor er jeg sjeleglad for at forsøket bare varer en uke. Det er ikke så mye vekt jeg kan legge på meg på en uke. Og siden jeg ikke sitter på telefonen hele tiden får jeg med meg mye mer av de filmene og seriene jeg allerede bruker altfor mye tid på. Vil aldri slette appene igjen På dag fem begynner ting å bli greit. Jeg sliter litt med å gjøre jobben min som Unikums kulturredaktør siden jeg bruker Facebook til å finne informasjon og for å ta kontakt med folk. Jeg begynner også å skjønne at Tastemade gir meg mye av inspirasjonen til hva jeg lager til middag. Jeg begynte å gå litt matlei, men det kan også være fordi alt jeg hadde gjort i fem dager var å spise.

Dag seks gikk veldig greit. Selv om savnet var der, gikk nesten hele denne dagen til en oppgave til skolen så jeg satt i stua med en kompis og jobbet. Det var moro og tiden fløy. Et par ganger hadde noen noen digresjoner og jeg følte meg litt hemmet. For eksempel så gikk det ikke an å sjekke artistene som var sluppet til Palmesus uten Facebook og det plaget meg mer enn det burde. Hvis du ikke er en del av Facebook, føltes det som at du heller ikke får være en del av kulturlivet i Kristiansand. Og jeg elsker kulturlivet. Dag syv gikk svært sakte. Jeg visste at jeg fikk laste ned appene igjen etter Unikummøte klokken 18:30. Jeg satt nærmest og trippet. Jeg hadde definitivt savnet Snapchat mest, men Facebook skullle også bli veldig godt å få tilbake. I det jeg lastet ned disse appene var det som om kroppen min dirret. Jeg er patetisk. Men det er helt greit. Jeg elsker sosiale medier og kommer ikke til å slette dem igjen. Some – vårt ekstra lem Min opplevelse av en uke uten sosiale medier var en lang en, og for mange er det nok helt utenkelig å i det hele tatt prøve, men jeg må si jeg er glad jeg gjorde det. Det åpnet øynene mine. 88 prosent av oss har smarttelefoner. Ifølge forsking.no sjekker vi mobilen i snitt 150 ganger i døgnet, det vil si hvert sjette minutt. Vi får faktisk separasjonsangst av å være borte fra mobiltelfonene våre. Vi blir mer og mer redd for å ikke få med oss ting eller bli invitert. En angst som ofte blir kalt FoMo, eller Fear of missing out. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg kjente veldig på det i min avholdsuke. Blodtrykket vårt øker og hjertet vårt slår raskere. Vi blir så fysisk påvirket av denne lille tingen at vi nesten ikke kan fungere uten. Fem år og fire måneder går til å sitte på sosiale medier i løpet av livet vårt fordi vi er redde for å ikke få med oss ting. Da er det heller ikke så rart at vi i tillegg får mer og mer vondt i nakken og håndledd. Allerede i 2014 kom det tidskifter som advarte mot ¨mobilnakke¨ og i februar i år ble advarselen om at til og med barn helt ned i tre års alderen sliter med problemet. Vi har alt på telefonen. Videoer av barna våre, bilder av morsomme kvelder med venner, all kontaktinformasjon og tidsfordriverne våre som Candy Crush og andre spill. Det har blitt et ekstra lem for mange av oss, men er det kanskje på tide å se opp litt mer, spørre hvordan det går med en venn over lunsj istedenfor over messenger, eller til og med kanskje på tide å logge helt av innimellom? 

mars 2018 unikum nr 3

31


Profile for Studentavisen Unikum

Unikum mars 2018  

Studentavisen Unikum

Unikum mars 2018  

Studentavisen Unikum

Advertisement