Unikum 7 – 2015 (oktober)

Studentavisen for Agder

N r. 6 | Å r g a n g 1 5 | O k t o b e r 2 0 1 5

NY MEKATRONIKK-TESTLAB I 2017

Studiebarometeret

|

Velferdstinget gjenoppstår

|

data-angrep på UiA

|

jenter og teknologi

|

Nye 3D-printere på UiA

Innhold

Leder «Jakt etter likhetene, slik at ulikhetene blir deres styrke»

Mange bra ting er på gang her på Universitetet i Agder: prosjektet ”Jenter og teknologi” fikk 2 millioner fra regjeringen for å forsette å inspirere jenter til å velge ingeniør- eller teknologi-utdanning. Våren 2017 vil Campus Grimstad bli betydelig utvidet og Mechatronics Innovation Lab (MIL) vil da stå klar til bruk. Vi studenter skal få muligheten til å forbedre studiekvaliteten med å være med på Studiebarometeret som sendes ut nå i oktober.

Du kan lese om Velferdstingets nedleggelse og plutselige tilbakekomst, og hvorfor studentaktivitetene først fikk lite penger, og nå får nesten alt de søkte om.

Vi møter moderne vikinger, troll som lager metal-musikk, bibliotekar-leseanbefaling om Vigdis Hjorth og datasikkerhetstips som følge av dataangrep mot UiA i september.

Alexander Kemp reflekterer rundt asylsøkerproblematikken og oppfordrer alle som kommer til Norge om å akseptere at verdier som demokrati, ytringsfrihet og beskyttelse av sivile rettigheter ikke er trender, men er funda-

mentale og kan ikke forhandles om.

I denne utgaven har du også mulighet å lese intervju med Loveleen Brena, leder for Seema og en veldig sterk og viktig stemme i det norske samfunnet. Hun forteller litt om «Prosjekt Loveleen» og hvordan vi kan fokusere på ting som er virkelig viktige for oss. Hun snakker om å bryte negative tanker, å finne ut hvem en er bak alle fasader og tildelte identiteter. Hvorfor er det viktig å si nei til «energitappere» og ikke gi dem tillatelse til å bygge rede i ditt hode? Les «På fornavn med» og finn ut mye mer.

Ha en fin høst, lykke til med alle skoleoppgavene, og som Loveleen sier: «Bygg allianser og knytt vennskapsbånd på tvers av alder, kjønn, etnisitet, kultur, funksjonsnivå, religion eller seksuell legning. Jakt etter likhetene, slik at ulikhetene blir deres styrke».

4

STA om Studiebarometeret

6

Ny mekatronikk-testlab i 2017

8

Nedlagt Velferdsting gjenoppstår

9

Helomvending i fordeling av aktivitetsstøtte

10

Data-angrep på UiA

12

Jenter og teknologi

14

Nye 3D-printere på UiA

18

Tom Børge mener om Wayne Rooney

19

STA om kvalitet på undervisning

20

På fornavn med Loveleen Brenna

24

Vikinger i det 21. århundre

27

Bibliotekaren anbefaler

28

Har du tenkt på vår historie?

30

Are you in, or are you out?

32

Interstellar – alle gode ting er 3D

34

Band på UiA: Faanefjell

Erika R. Erdös Ansvarlig redaktør redaktor@unikumnett.no

Redaksjon: UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR.: 984 544 677 MVA TELEFON: 38 14 21 95/ 46 24 92 51 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Årgang 15 Publisert oktober 2015 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Erika Ramona Erdös Redaktører: Targeir Attestog ,Asle Ydestad Tellefsen, Tom Børge Belsaas, Glenn Hausland.

Grafisk ansvarlig: Vera Baklanova nettansvarlig: Helen Mehammer Forside: Asbjørn Oddane Gundersen Journalister: Targeir Attestog, Tom Børge, Erika Erdös, Ole Håvard Seland, Alexander Kemp, Matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård, Mariana Bryk.

GJESTESKRIBENTER: Birgitte Kleivset, Helene Vedal, Kai Steffen Østensen, Ann-Sirli Idansi.

Fotografer / Illustratører: Synnøve Solberg, Asbjørn Oddane Gundersen, Glenn Hausland, Charlotte Åsland Larsen, Espen Winther, Marcus Billington, Magnus Wintersborg, Erika Ramona Erdös, Harj Panesar, Anders Bergersen, Mariana Bryk, Elida Åsland DESKEN: Vera Baklanova, Erika Ramona Erdös, Saki Okuda, Arild Høyland, Mariana Bryk, Matias Smørvik.

KORREKTUR: Targeir Attestog, Erika Erdös, Arild Høyland, Emil Karelius Sørhus DAGLIG LEDER: Kjetil Nyjordet Trykking: Bjorvand & Co Opplag: 1500

oktober 2015 unikum nr 6

3

Vær med på utvikle universitetet!

Foto: Charlotte Åsland Larsen

HVA OG NÅR? I disse dager (fra 13. oktober til 4. november) kan man være med å gi tilbakemelding til universitetet gjennom en nasjonal undersøkelse som heter Studiebarometeret! Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som gjennomfører denne undersøkelsen på oppdrag fra Kunnskapdepartementet.

Dette høres kanskje litt kjedelig ut, men det er det definitivt ikke!

Og det er i hvert fall ingen tvil om at det er utrolig viktig!

Studiebarometeret er en av våre måter å gi tilbakemeldinger til universitetet på, og både universitetet og NOKUT bruker denne undersøkelsen for å utvikle studier til å bli enda bedre. Det er derfor viktig at alle bidrar, slik at de som skal utvikle studiene våre, har et best mulig grunnlag for å gjøre jobben sin.

HVEM? De som i hovedsak kan være med på å svare på denne undersøkelsen er de studentene som går i andre studieår på bachelor- og masterprogram, femteårsstudenter på integrerte masterprogram og de som har lange profesjonsutdanninger.

HVORDAN? I år har forelesere blitt oppfordret til å sette av tid til Studiebarometeret i undervisningstid. Så viktig er denne undersøkelsen for universitetet! Hvis foreleseren din setter av tid, bruk denne til å svare! Hvis han/hun ikke setter av tid, minn vedkommende om det!

Vis at vi studenter bryr oss om vår egen utdanning, og vær med på å forbedre den!

Mer konkret: For å svare på denne undersøkelsen kan du bruke pc, nettbrett eller smarttelefon. Lenker til undersøkelsen vil bli sendt via e-post og sms.

Hele undersøkelsen tar bare rundt ti minutter, og spørsmålene dreier seg blant annet om undervisningskvalitet, studieinnsats og yrkesrelevans.

Resultatene av Studiebarometeret blir brukt til å sammenligne studieprogram innenfor og mellom institusjoner, og blir derfor også et verktøy for studiesøkere som ønsker å finne informasjon om hvor det er bra å studere. Universitetet bruker resultatene i sitt kvalitetsarbeid, og det er interessant for oss studenter som er opptatt av kvalitet i studiet vi går på!

4

STA

HVORFOR? Noe har jeg jo nevnt tidligere, men det er utrolig viktig at vi som studenter får være med på å si vår mening slik at vi kan være med å bestemme hvordan studiene skal være! Det skulle jo egentlig bare mangle ettersom det er vi som vet best hva vi studenter er fornøyde med og dermed ønsker at universitetet skal fortsette med. Det er også vi som vet best hva det er som ikke fungerer like godt, og da må vi si ifra slik at de som jobber ved universitetet kan endre disse tingene.

TIL SLUTT Så hva skal du gjøre mellom 13. oktober og 4. november?

SVARE PÅ STUDIEBAROMETERET OG BIDRA TIL AT UNIVERSITETET UTVIKLER SEG I DEN RETNINGEN DU VIL AT DET SKAL GJØRE! Ha en nydelig høst videre!

Kai Steffen Østensen Tillitsansvarlig STA

Oktober 2015 unikum nr 6

5

Våren 2017 vil UiA Campus Grimstad bli betydeleg utvida med to bygningar, ein for undervisningslokale, kontor og små laboratorium, og ein for Mechatronics Innovation Lab (MIL), ei samling av store laboratorium for teknologibedrifter.

31. august godkjente kommunestyret i Grimstad detaljreguleringsplan for utvidinga av UiA. Vedtaket var til og med utan motstemmer. J. B. Ugland Eiendom AS skal bygge og eige lokala. Undervisningsbygningen skal bli leigd av UiA, mens MIL-bygningen skal bli leigd av MIL AS. Eigedomsutviklar Eivind Buckner i J.B.U. Eiendom gir ros til kommunen for rask saksbehandling, som i praksis ikkje kunne ha gått fortare. Planlegging kan derfor gå vidare for fullt. MIL-koordinator og UiA-økonomidirektør Kjetil Hellang seier til uia. no at einaste som manglar no for å starte med sjølve bygginga, er endeleg godkjenning frå Kunnskapsdepartementet. Han forventar at den godkjenninga kan kome når som helst. Dekan ved Fakultet for teknologi og realfag og påtroppande rektor Frank Reichert ser også lyst på framtida med kommentar til uia.no: – Dette er en viktig milepæl på veien mot realisering av MIL. Jo tidligere vi får på plass laboratoriet, jo tidligere kan våre forskere i SFI Offshore Mechatronics begynne å bruke den til å skape ny kunnskap. Dette kommer til å bety mye for regionen og det er helt fantastisk at vi har fått det til.

Kostnadane for bygginga er enno ikkje offentleggjort av omsyn til konkurranse.

Hellang gir eit slags hint med å nemne at ein ønskjer å investere 200 millionar i labutstyr. UiA har søkt om halvparten av det frå Nærings- og fiskeridepartementet (20 millionar allereie mottatt), og satsar på at næringslivet støttar med andre halvdelen.

Forsking for bedrifter Den største av bygningane, sjølve MIL-bygningen, vil ligge på andre sida av

vegen som fører til Tele studentby, og vil hovudsakleg vere meint for forskjellige teknologifirma. UiA vil i denne samanhengen fungere som ein nøytral vert, sidan bedriftene av naturlege grunnar ser på kvarandre som konkurrentar, og ikkje kan akseptere at ein av bedriftene har laboratoriet i lokala sine. Formålet med MIL-bygningen er å fremje innovasjon innanfor mekatronikk og relaterte disiplinar. Det er til og med planen at den skal få status som internasjonalt forskingssenter, som skal tilby testtenester som i dag bare finst utanlands eller i det heile. Bygningen skal vere 15 meter høg med 2300 kvadratmeter golv.

Grunnflata vil vere på 1460 kvadratmeter. Det vil vere eit eige laboratorium for kvart av følgjande område: Robotar, highforce-testing, klima, komponenttesting, sveising og materialtesting.

SFI Offshore Mechatronics er eit prosjekt som er finansiert av Noregs forskingsråd (NFR), UiA og deltakande bedrifter. MIL skal dekke behovet for laboratoriekapasitet til dette prosjektet, som skal vare i åtte år og er finansiert med 200 millionar kroner, eine halvparten frå NFR og resten frå UiA og bedriftene. UiA er vert for prosjektet. Større bedrifter har vist interesse for deltaking. Hellang nemnar MHWirth, NOV, Nymo og ABB som eksempel. Mykje av forskinga vil naturleg nok vere knytt til offshore, men det er også meininga at ein skal bruke MIL til å utvikle annan relatert teknologi, som havvindmøller og forankring av oppdrettsmerdar. Robotlaboratoriet vil hovudsakeleg rette seg mot prosessindustrien.

MIL skal ikkje bli brukt til ordinær undervisning, men bli leigd ut til bedrifter for at dei skal kunne arbeide med prosjekta sine. Bedriftene skal teste og utvikle utstyr, material, system og programvare. Kjetil Hellang fortel til Unikum

Ny, stor mekatronikk-testlab Tekst: Targeir Attestog | Illustrasjon: Rambøll

6 Mekatronikk testlab

at studentar vil kunne få tilgang til å vere med på bedriftsprosjekta, men det vil skje på premissa til bedriftene, ikkje UiA. Bedriftene har sjølv ønskje om å drive med utvikling i laboratorium som har tilknyting til det akademiske miljøet. Bygningen skal bli styrt gjennom eit eige aksjeselskap, MIL AS. Hellang nemner også at MIL vil føre til tettare samarbeid med mekatronikkbedrifter, både for studentar og tilsette på UiA. Meir fysisk plass for studentane I det siste har UiA gitt stadig fleire studieplass. Når sjølve MIL står oppe, skal arbeidet starte med å gje studentane meir fysisk plass. Kapasiteten med auditorium er nemleg sprengt på dagtid no i haust, og ein har blitt nøydd til å ha enkelte av førelesingane på kveldstid. Ein ny bygning, som er noko mindre enn MIL, skal stå tett innmed og vest for bygning D og innehalde auditorium og små laboratorium til undervisning i tillegg til kontor for tilsette. Bygningen kjem til å ha areal på rundt 1500 kvadratmeter med grunnflate på 500 kvadratmeter og 3 etasjar. Det skal gå ei bru over vegen frå denne utvidinga av hovuddelen av UiA Grimstad over til MIL. Det er også meininga at denne undervisningsbygningen skal bli ferdig til våren 2017.

Grøne tak Det kom bare ei innvending til det opphavlege saksforslaget frå kommunestyret i Grimstad: Minst 30 % av tak-areala må vere grøne tak. Det betyr at lågtveksande sukkulentar (kaktus-slektningar) skal bli planta på taket til dei to

i Grimstad i

nye bygningane. Desse plantene skal halde på vatn slik at kloakksystemet ikkje blir overbelasta. Det skal vere vanleg i byar der plenar og parkar forsvinn.

Frå før var det planlagt solcellepanel på taka, og dei er enno med i planane.

Begge dei to nye bygningane skal stå der det er parkeringsplassar i dag. Desse plassane har arealplanleggarbedrifta Stærk & Co AS foreslått skal bli erstatta med nye på grasfotballbanen sør for universitetsbygningen. Rådmannen i Grimstad meiner at det er ønskjeleg å behalde banen som grøntareal, og ønskjer heller at ein bygger parkeringskjellar. Dette vil bli nærmare bestemt i slutten av planleggingsperioden.

For byggearbeidet er det planlagt køyreveg til MIL-bygningen frå sør. Gangstiar og snarvegar skal bli oppretthalde. Ein snarveg i dag som vil gå rett inn i MIL-bygningen, skal for eksempel bli erstatta av ein gangsti sør for bygningen.

To store milesteinar Om to år kan ein sjølv sjå sluttresultatet av den raske saksbehandlinga og byggeprosessen med MIL viss alt går etter planen. Men dei to bygningane nemnt til no i artikkelen er ikkje det einaste nye på Campus Grimstad i 2017. I april 2014 skreiv Unikum nemleg at den store idrettshallen Campus Grimstad Arena ville bli ferdig tidlegast våren 2016. Slik det ser ut no, skal byggearbeidet med hallen starte i april 2016 og ferdigstilling av den skje juni 2017. Ut frå det Unikum har fått vite, blir MIL ved UiA klar til bruk litt før idrettshallen på Tønnevoldsjordet. Likevel blir det spennande å sjå kva for ein milestein som blir nådd først: at maskinforsking hos MIL startar opp eller at ei mil blir sprunge inne på Campus Grimstad Arena.

2017 Oktober 2015 unikum nr 6

7

Fikk kritisk lite støtte – så kom helomvendingen TEKST: MATIAS SMØRVIK | FOTO: LENE JEANETTE PEDERSEN

FIKK STØTTE: KSI basketball var en av flere idretter som i utgangspunktet ikke fikk bevilget driftsmidler for høstsemesteret. Etter at STA kjørte en ny tildelingsrunde fikk de i likhet med en rekke KSI-idretter støtte til å delta i seriespill. Her under Pirates Cup sommeren 2015.

Da studentaktivitetene i forkant av årets semester fikk tildelt økonomiske midler var støtten så lav at flere risikerte å måtte legge ned, eller kutte drastisk i sitt tilbud til studenter.

Foran hvert semester står studentforeningene og andre studenttilbud i Agder fritt til å søke Velferdstinget om støtte til sine aktiviteter.

Pengene er det i stor grad studentene selv som har betalt inn, i form av studieavgift.

Dette høsstemesteret ble det søkt om støtte for i overkant av 1,3 millioner kroner. Ikke overraskende reagerte mange svært negativt da det før sommeren ble kjent at Fordelingsutvalget, kun hadde delt ut 373.000 kroner i driftsmidler.

I løpet av et kalenderår, altså to semester, kan de dele ut opp til 1,75 millioner kroner, i tillegg til eventuelle resterende midler fra tidligere år som ikke er oppbrukt.

Linjeforeninger fikk null støtte Da Unikum sist omtalte saken, begrunnet

8

organisasjonskonsulent Håkon Lunde i STA det store kuttet med at det etter vårsemesteret ikke sto mer penger igjen på kontoen til høstsemesteret. Restsummen etter våren var på cirka 400.000 kroner. Grunnen til at den var så lav ble forklart med at det ikke var ført god nok kontroll under første tildeling på vårparten. Det ble ikke tatt høyde for budsjettbegrensningene i fondet og man hadde rett og slett bevilget for mye penger på vårparten.

Studentaktivitetene beskrev støtten de fikk denne høsten som kritisk lav for sin videre drift.

Kristiansand Studentidrettslag fikk eksempelvis kun en brøkdel av midlene som ble etterspurt, noe som gjorde at flere idretter ikke hadde anledning til å betale utgiftene forbundet med å spille i seriesystem. Flere linjeforeninger fikk

hele sitt søknadsbeløp avslått.

– Der og da var det veldig mange som var forståelig nok ikke var fornøyd. Med god grunn.

Det var mange spørsmål, noen sto i fare for å legge ned. Samtidig sørget avslagene for at flere måtte se seg om etter andre måter å skaffe penger på, forteller studentleder i STA, Silje W. Hammerstad.

I etterkant av den kritiserte utdelingen ble det bestemt at Velferdstinget skulle legges ned, med begrunnet med at man ikke følte at organet fungerte optimalt. Ballen ble plukket opp av STA, som i sommer begynte å se på mulige løsninger.

Etter samtale med SiA den 12. august, fant de ut at det likevel fantes tilgjengelige midler.

– Pressist hva som har skjedd og hvorfor utbetalingene i første runde var så lave er ikke

noe jeg kan svare på. Det hele virker å ha bygget på dårlig kommunikasjon, sier studenteleder i STA, Silje W. Hammerstad.

Ytterligere 462.000 kroner ble utdelt til studentaktiviteter.

Ville ikke bevilge til seg selv – Det var prekært. Med støtte fra STA-styret gikk vi sammen en liten gruppe og så over alle søknadene på nytt. På grunn av kort tid valgte vi å ikke innfri noen søknader om investeringsmidler, kun søknader til driftsmidler. For oss var det viktigste at aktivitetene skulle være i stand til å holde hjulene i gang. Så får eventuelt nye investeringer komme neste semester.

En av de som ble tildelt minst etter andre runde med ekstra bevillninger ble STA selv.

Studentsamskipnaden hadde blitt tildelt 40.000 kroner mindre enn det de i utgangspunktet søkte om. Styret mente det ville være feil å bevilge penger til seg selv, og de ble dermed sittende igjen uten en krone ekstra.

– Flere studenter sto i fare for å miste en stor del av studenttilbudet. Kan man forsikre at noe slikt ikke vil gjenta seg?

– At noen mottar avslag på søknadene sine er noe som garantert vil skje igjen. Det er helt avhengig av utforming på søknad, hva det søkes om og hvor mye penger vi har tilgjengelig. Men jeg tror at man har lært så mye om budsjettkontroll etter det som skjedde i høst. Samtidig vil det bli tatt grep etter det som skjedde, for å sørge for at aktivitetene har forutsigbarhet, sier Hammerstad.

Det er i fremtiden et gjenoppstått Velferdsting som skal ha ansvar for fordeling av studentmidler.

Det lyktes ikke Unikum å få kontakt med tidligere VT-leder Jon Martin Bjørgum.

Nedlagt Velferdsting gjenoppstår I vår besluttet studentledere ved fire utdanningsinstitusjoner at Velferdstinget (VT) skulle legges ned. Nå er det oppe og går igjen.

Flere uttrykte seg kritisk til måten Velferdstinget ble lagt ned på. Etter det Unikum har fått opplyst, var det studentlederne ved de mindre institusjonene som hadde tatt initiativ til at Velferdstinget skulle nedlegges. Bakgrunnen var at flere mente at organet ikke fungerte optimalt.

Under et møte i mai ble det informert om avgjørelsen som arbeidsutvalget hadde diskutert siden november i fjor. Arbeidsutvalget består av én representant fra de fire utdanningsinstitusjonene, i tillegg til velferdsansvarlig ved SiA. Avgjørelsen var verken forankret i studentparlament eller Velferdstinget selv.

Fantes ikke vedtekter SiAs styreleder og studentrepresentant Ole Thomas Grimsli ble brukt som en ressursperson for hvordan man skulle håndtere situasjonen i etterkant av at organet var nedlagt. Han forteller at nedleggelsen verken var ulovlig eller i strid med vedtekter.

– Det fantes ingen vedtekter for hvordan Velferdstinget kunne oppløses. Det fantes ingen standard prosedyre for hvordan en slik prossess skulle foregå. Men at det var dårlig demokratisk forankret, er sant. Nedleggelsen ble aldri behandlet i noen av de demokratisk valgte organene, sier Grimsli.

– Pleier ikke regelverk rundt nedleggelse av et organ å stå i slike vedtekter?

– Jo, det gjør som regel det, svarer Grimsli.

– På hvilken måte har ikke VT fungert optimalt?

– Den ene grunnen er størrelsesforskjellen på de ulike institusjonene som er representert. Det andre er at det er relativt få oppgaver tilknyttet VT. Det gjør at man ikke får til noen regelmessige møter og dermed heller ikke noe eierskap til oppgavene. Samtidig er det et problem at VT er lite profilert, og få studenter har kjennskap til at det eksisterer, sier han.

Fremstå i bedre lys Likevel er studentlederne bestemt på at Velferdstinget nå skal gjenoppstå, og fungere

som om organet aldri var lagt ned.

– Det har to veldig viktige oppgaver som det ikke er passende at blir løst andre steder. Den ene er tildeling av studentmidler, som bør utføres av et felles organ for alle utdanningsinstitusjonene. Den andre er valg av representanter til SiA-styret, sier Grimsli.

Det nye velferdstinget er nå i en prosess hvor de ser på tiltak på å forbedre organet. Nyvalgt leder Rubin Junge håper VT kan fremstå i bedre lys om kort tid.

– Vi er i en prosess der vi skal se på hva som er gjort, og hvorfor det gikk slik som det gikk. Mitt håp er at vi kan ha hyppigere møter slik at det ikke blir et så stort sprang mellom når ting skjer.

Det lyktes ikke Unikum å få kontakt med tidligere VT-leder Jon Martin Bjørgum.

Velferdstinget (VT) •

•

• •

•

Velferdstinget i Agder er et organ for alle studenter ved Studentsamskipnaden i Agders (SiA) medlemslag; Universitetet i Agder, BI Kristiansand, Mediahøgskolen Gimlekollen og Ansgarskolen.

Velferdstinget er et organ som skal sikre kontakten mellom Studentsamskipnaden i Agder (SiA) og studentene ved dens tilknyttede utdanningsinstitusjoner. Velferdstinget er studentenes talerør i forhold til SiA og deres virke.

Velferdstingets oppgave er å fremme og ivareta studentenes velferdsinteresser.

VT velger studentrepresentanter til styret i SiA og Sørbok Kulturfond.

VT fordeler studentsosialemidler til studentaktiviteter og er rådgivende organ for styret i Samskipnaden i mange saker.

UiA har ti representanter, BI, Gimlekollen og Ansgar har alle to representanter hver.

Silje Wingereid Hammerstad. STA-leder.

Oktober 2015 unikum nr 6

9

Stopp. Tenk. Klikk.

Opplæring i datasikkerhet på UiA etter phishing-angrep Tekst: Erika Ramona Erdös og Targeir Attestog FOTO: Erika Ramona Erdös

Et data-angrep mot UiA-studenter i september sammenfaller passende nok med allerede planlagt opplæringskampanje for datasikkerhet.

Jan Egil Heinecke

10

DATASIKKERHET PÅ UIA

Internett er en farlig jungel, og noen ganger må en virkelig se seg om to ganger før en klikker seg videre. Det å tenke på hva en klikker på, hva slags informasjon en deler, og hvor privat en er med sine personlige detaljer og å ha back-up av innholdet på pc-en sin er utrolig viktig for sin egen sikkerhet i den virtuelle verden.

Den erfaringen har i alle fall de som er ansvarlig for IT-drift og -sikkerhet på UiA. I september ble for eksempel de ansatte vitne til et phishing-angrep mot sine studenter og ansatte. Et phishing-angrep er et forsøk på å fa tak i brukerinformasjon ved å lure brukeren til å oppgi den frivillig. Den innsamlede informasjonen kan da bli brukt til å ta over denne personens brukerkonto eller svindle kunden på en eller annen måte. En kapret brukerkonto kan bli brukt til å sende nye phishing-mailer eller annen spam. Alle studenter og ansatte på UiA fikk en email fra IT-avdelingen om phishing-angrepet som skjedde.

IT-avdelingen og Driftsavdelingen på UiA kjenner til at flere studenter og ansatte har latt seg lure til å trykke på link i falsk UiA-email og deretter gitt fra seg UiA-brukernavn og -passord til angriperne på en nettside som så ut som om UiA hadde lagd den. Hackerne kunne da bruke denne email-kontoen til å sende søppelpost til 14500 andre emailadresser.

Overingeniør Jan Egil Heinecke i Driftsavdelingen mener derfor at et offer er alvorlig nok, og forteller at UiA får beskjed om slike alvorlige sikkerhetshendelser fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Uninett. NSM er ansvarlig for sikkerheten til det offentlige Norge, og Uninett driver en god del av serverne og nettverket som UiA er tilknyttet. Alvorlige data-angrep blir ifølge Heinecke meldt til politiet, som er de som forsøker å finne de skyldige.

Man skulle tro at dette burde få noen alarmbjeller til å kime hos alle brukere av UiA sine IT-systemer i tillegg til Internett. Faren for data-angrep er som kjent alltid til stede, og hvis en ikke vil være et lett bytte, burde en holde seg informert om datasikkerhet. Det skal UiA nå forsøke å gjøre noe med.

Oktober er nasjonal måned for informasjonssikkerhet. Det blir arrangert i regi av NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring).

Alle studentene fra Universitetet i Agder har blitt meldt på gratis e-opplæring om temaet. Nærmere bestemt er det en serie med korte nettkurs som har som mål å øke bevisstheten for datasikkerhet og privat beskyttelse av informasjon. Angrepet i september har gjort det ekstra viktig med påmelding av alle.

Unikum besøkte Jan Egil Heinecke på hans kontor for å snakke litt om hackeforsøket og hvorfor det er viktig at vi bruker denne muligheten vi har fått gjennom UiA og NorSIS.

Hvordan klarer de å lure folk til å gi fra seg informasjonen?

Heinecke: «De er ganske oppfinnsomme, for de sender da ut en e-mail hvor de ber om passord og brukernavn og det der ut, som at dette er offisielt fra IT. Det kan ha en link direkte til en UiA-side med en del UiA-logoer hvor det står «Klikk her». Om du holder musepekeren over hvor det står «klikk her» vil du kunne se hvor linken egentlig peker, og trykker du på den linken sendes du til en helt annen adresse enn en UiA-adresse. Ingen her på universitetet vil spørre verken studenter eller ansatte om å sende brukernavn og passord på e-mail. Passordet skal kun oppgis på UiA sine sider for innlogging og den nasjonale tjenesten feide.no som også brukes for innlogging på våre systemer.»

Du sier nå at dette har skjedd over flere tilfeller, har det da vært tilstrekkelig opplæring av nye studenter som kanskje har vært tilbøyelig for å gjøre dette?

Heinecke: «Det er klart at med 11000 studenter og 3000 nye studenter hvert år er det forferdelig vanskelig å holde alle oppdaterte til enhver tid. De siste årene har vi meldt oss på noe som heter «Nasjonal sikkerhetsmåned”. Det foregår hver oktober måned. I år vil alle ansatte og studenter kollektivt bli påmeldt en e-opplæringspakke som går nøyaktig på disse tingene.

Kampanjen heter «Stopp. Tenk. Klikk.» – at du rett og slett skal tenke deg om hva du legger ut på nett, hva du klikker på og en del enkle forhåndstiltak du kan ta for å unngå dette.»

Er det anbefalt at studentene nå bytter passord?

Heinecke: «Vi vil på det sterkeste anbefale alle studenter om å ikke sende brukernavn og passord på mail. De trenger ikke å bytte passord nå, da vi har en rutine som krever regelmessig bytte av passord. Men tror du at du har oppgitt passordet på et tvilsomt nettsted, må du gå inn på minside.uia.no og endre det snarest, evt sende e-post eller ringe IT-hjelp (it-hjelp@uia.no, telefon 38141700) i åpningstida og få hjelp til å endre det.»

Hva kan konsekvensene av phishing være?

Heinecke: «De kan prøve å selge ett eller annet, det kan være at de prøver å få sendt en pengesum og så mye mer. De overtar kontoen din og du risikerer at de tapper all informasjon du har på pc-en din.

Vi hadde en ansatt her på UiA som fikk en trojaner lastet ned på en datamaskin. Hele datamaskinen låser seg, og du får en melding om at du må betale 500 dollars for å løse opp igjen maskinen. Eneste muligheten for å få låst opp igjen maskinen er å betale det. Det er ingen garanti at de vil låse opp pc-en etter de har fått betalt.»

Stopp. Tenk. Klikk. – E-opplæringspakka: Alle studentene fra UiA skal få en e-mail med informasjon. Denne pakken inneholder ca. 7 e-opplæringer på nett og som kommer ut gjennom hele oktober. Hver episode varer mellom 3 og 5 minutter, og der får en se hvilke feller som er vanlig å gå i, hva en kan tenke over og hva en kan gjøre for å unngå eventuelle problemer.

Heinecke: «Siste tilfellet vi hadde nå så var det én student som noen hadde fått tak i brukernavn og passord til. Og så ble denne studentens UiA e-postkonto brukt til å sende ut 17000 e-post rundt forbi i verden.

I fjor ble vi svartelistet hos Microsoft og fikk ikke lov til å sende mail fra UiA-kontoer til Microsoft e-post-brukere i hele verden. En ganske alvorlig sak.»

OKTOBER 2015 unikum nr 6

11

«Jenter og teknologi» blir internasjonalt Tekst og foto: Mariana Bryk

Prosjektet «Jenter og teknologi» har blitt stort over hele landet. Det har gitt betydelige og synlige resultater i løpet av de siste årene. Derfor er det satt av to millioner kroner i 2016-budsjettet for å videreføre prosjektet. Prosjektet skal fortsette med å inspirere jentene å velge ingeniør- eller teknologi-utdanning.

Unikum fikk innblikk i prosjektets utvikling takket være UiA-rådgiverne Pål Grandal og Geir Øivind Kløkstad.

Hva er «Jenter og teknologi»?

Ideen med å rekruttere flere jenter til teknologifagene utviklet seg i Grimstad i 2004. Det var et samarbeid mellom Høgskolen i Agder og NHO som handlet om fellesrekrutteringsprosjekt for jenter på videregående skole til teknologifag.

«Siden prosjektet begynte så klarte UiA å få resultater og vise at de tingene de jobbet med i flere år har vært med å bidra til at flere jenter valgte ingeniør utdanning i Grimstad. Det er resultater som vekket oppmerksomhet til prosjektet i staten,» sier Pål Grandal.

I perioden 2005-2012 økte antall jenter som studerer teknologi- og ingeniørfag ved UiA med 123 prosent, fra 183 til 408. På ett år, fra 2011 til 2012, økte antall jenter som søkte på teknologistudier ved UiA, med 50 prosent.

Hvilke arrangementer skal det være i forbindelse med dette i 2016 på UiA og andre universiteter?

11. februar 2016 arrangeres det «Jenter og teknologi» for 11. gang. Sammen med Karrieredagen og 100 inviterte bedrifter fra hele Sørlandet skal det bli en stor og lærerik dag.

«Jenter og teknologi» finner sted på Bluebox i Grimstad. Dagens program er fullt av ulike rollemodell, quiz og foredrag som har et mål om å inspirere jenter på videregående om å velge UIAs ingeniør- og teknologiutdannelser.

De mest interesserte jentene skal få mulighet til å komme tilbake til workshop som skal arrangeres seinere på våren. Målet med workshopen er å gi jentene enda bedre innsikt i hva de skal gjøre hvis de velger ingeniør- eller teknologiutdanning. De kan da virkelig gå i detaljer i laboratorier.

«Målet er at det nye «Jenter og teknologi»-prosjektet, som har fått statsfinansering, skal bli en opplevelses-, karriere- og veiledningsdag som alle utdanningssteder med teknologi- og ingeniørutdanninger kan adoptere og arrangere på sine lokale utdanningssteder,» forteller Pål Grandal, «slik at vi kan få 15-20 «Jenter og teknologi»-arrangementer parallelt og samtidig over hele Norge. Arrangementene skal ha flere fellestrekk og foregå under felles navn og logo».

Arrangementet «Jenter og teknologi» skal vise unge jenter mulighetene realfag fra videregående skole kan gi.

Blant de utdanningssteder som skal være med i prosjektet er NTNU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Bergen og Universitet i Tromsø.

12 JENTER OG TEKNOLOGI

De har jobbet hele veien tett sammen med utdanningsrådgivere i NHO. Det er Universitetet i Agder og NHO som fikk tildelt midler, men det er flere samarbeidspartnere som NITO Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fritt Valg, LO, NITO, Tekna og flere.

Fram til nå var prosjektet finansiert på egen hånd med delvis støtte fra interesseorganisasjoner.

Inspirerte jenter Therese Bjerland, student i master i mekatronikk, og Ingrid Oliversen, student i master i industriell økonomi og teknologiledelse, er blant de mange jentene som ble inspirert av prosjektet. Begge er ferdig med bachelor og har begynt på master i år. Jentene er veldig interessert i delta i prosjektet og inspirere andre jenter til å ta teknologi-utdanning.

«Jeg har alltid vært best i realfag,» sier Ingrid, «Uansett var jeg interessert i å være lærer. Da jeg begynte å se på ulike studier, så skjønte jeg at lærerutdanning virker ikke fristende for meg, at det for lite utfordringer innen det studiet. Da forstå jeg at teknologi-utdanning er noe for meg».

Det er flere i Grimstad som tar teknologi-utdanning og har et ønske om å spre ordet og dele sin erfaring med prosjektet.

Therese er en av de jentene som ble inspirert av «Jenter og teknologi»-prosjektet da hun var elev på videregående skole. I dag er hun som nevnt masterstudent i mekatronikk.

«Det er gøy å være på universitet når du er skole-elev og se på hvordan det egentlig er der,» sier Therese «Det burde nesten vært mer om hvordan er det å være ingeniør, for det vet jeg nesten ikke enda!»

For ungdommer fra videregående skoler som kommer til Grimstad den 11. februar 2016, fulle av forventninger er det viktig å møte jenter som Therese og Ingrid, som kan vise med sitt eksempel at teknologi er interessant og spennende.

«Jeg var med i fjor, sammen med noen andre jenter, og snakket om min opplevelse av prosjektet, på Bluebox,» sier Ingrid, «slik at ungdommer har muligheten å se på vår hverdag og se hva som skjer med jenter som tar teknologisk utdanning».

Dette gjøres blant annet for ungdomsskole-elever og ikke for videregåendeskole-elever. Det er viktig å inspirere jenter som ikke har valgt retningen på videregående enda. De kommer med buss til Grimstad på «Jenter og teknologi»dagen, de også.

Fra venstre til høyre: Geir Øyvind Kløkstad, seniorrådgiver Fakultet for teknologi og realfag; Therese Bjerland, student Master i mekatronikk; Pål Grandal, seniorrådgiver Fakultet for teknologi og realfag; Ingrid Oliversen, student Master i industriell økonomi og teknologiledelse

Hvilke teknologistudier er det færrest og flest kvinner i, og hva skal gjøres for å få flere jenter til studier der det er færrest av dem?

«Mekatronikk- og elektro-utdanningen har færrest jenter. Mekatronikk er blant annet det mest populære studiet i Grimstad med høy konkurranse, så ei jente med gode karakter har god sjanse til å komme inn på studiet. Innen bygg og fornybar energi er det flest kvinner. Nesten 50/50», sier Kløkstad.

«Da vi begynte med prosjektet så laget vi et felles mål for alle studier og ikke for hver konkret fag der det er færrest kvinner,» forteller Grandal, «men ideen om å se nærmere på de ulike fagene skal sikkert videreutvikles».

Hva slags mål har UiA med kvinnerekrutering til teknologiutdanning i framtiden?

«Det viser seg at de beste studentene er ikke de som plutselig bestemmer seg at de vil ta teknologisk utdanning, men de som har tenkt på det i en liten stund før de tok valget», sier Kløkstad.

UiA-rådgiverne mener at ungdommer bør få vite om utdanningsmuligheter innen ingeniør- og teknologifag før de velger en bestemt retning på videregående skole.

«Grunnen til at vi vil ha flere jenter er ganske enkel,» sier Pål Grandal, «vi har grådighet av flinke studenter, men de flinkeste ingeniørstudentene sitter potensielt hos jentene». «Jentene har kvaliteter som særpreger en dyktig ingeniør. De planlegger godt, de tar ingenting på sparket, de organiserer seg selv og andre godt og jobber hardt».

Den internasjonale framtiden Nå går prosjektet over landegrenser og vekker oppmerksomhet internasjonalt.

Et østerriksk partneruniversitet ønsker å gjøre det samme, fordi de var arrangementet og observerte. Så de visste stor ønske om å være med i dette prosjektet og bidra. Det er ikke vanskelig å forestille den fremtidige utviklingen til prosjektet. Hvis alle de norske Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø står sammen for «Jenter og teknologi», så kan det vekke ekstra oppmerksomhet internasjonalt, fordi de også alle har partnere i utlandet.

Prosjektet har en god forutsetning for å danne et stort internasjonalt nettverk i framtiden.

OKTOBER 2015 unikum nr 6

13

6 nye 3D-printere til UiA i Grimstad text: Mariana Bryk | foto: Mariana Bryk

Det var stor glede for studenter i Fakultetet for teknologi og realfag å få 6 nye CubePro 3D-printere.

Det er nemlig utrolig viktig for studenter å kunne mestre sin kunnskap med 3D-printing i dagens raskt voksende teknologiske utvikling.

Roy Werner Folgerø er overingeniør ved Instituttet for ingeniørvitenskap i Grimstad. Han forteller om de 4 nye 3D-printerne som Fakultetet for teknologi og realfag har fått i gave fra GCE NODE (Global Center of Expertise). Selv kjøpte Universitetet to 3D-printere til av samme type, slik at fakultetet har nå fått hele 6 strøkne CubePro. Harald Sauvik fra ingeniør-instituttet har montert og installert hele print-laben. Han har ansvaret for montering, drift og bruk av printerne.

3D-printing, eller «additive manufacturing», er en prosess der digitale 3D-designdata blir brukt til å bygge opp en komponent lag for lag, ved bruk av ulike materialer som plast, nylon eller ABS. Printeprosessen styres av et dataprogram hvor man ut av 3D-datafilen kan lage en fysisk del raskt og kostnadsgunstig, uten bruk av støpeverktøy. 3D-printing skal være en intelligent måte å jobbe med bygg og produksjon på.

Mekatronikk- og byggstudenter bruker 3D-printerne mest Printerne skal brukes til skolerelaterte prosjekter. Det er særlig studenter fra mekatronikk og byggdesign som bruker 3D-printere i løpet av studiet.

Byggstudentene bruker printere til prototype og fremstillingen av ulike

14

nye 3d printere

byggmiljø, terreng eller boligkompleks. Mekatronikkstudenter bruker printere mer til ulike maskinelementer (robotarmer, tannhjul, deksler osv.)

Men alle andre interesserte studenter er velkomne til å bruke printere og lære seg den type teknologien dersom det er relatert til et UiA-prosjekt.

«Med et verktøy som 3D-printere har studentene mulighet til å lage komponenter som vi før måtte fremstille på gammal konvensjonell produksjonsmåte,» sier Roy Werner Folgerø. Både tid og kostnader spares det mye på ved å bruke 3D-printere til produksjon av prototyper.

Hvorfor trenger fakultetet 6 nye 3D-printere?

Før fakultetet fikk CubePro 3D-printere, hadde de kun to andre profesjonelle printere. En Stratasys og en 3D Systems Projet. Printerne ble aktivt brukt av studenter i nesten 24 timer i døgnet. Så det var på tide å få seg flere 3D-printere som kunne avlaste arbeidet. CubePro er relativt rimelige printere med god kvalitet på sluttproduktet.

Den største jobben ligger selvfølgelig på modellering og det arbeidet som gjøres før printere kan skrive det ut.

Fakta om GCE NODE

GCE NODE er en av de to første norske næringsklynger som forfremmet til Global Center of Expertise. Den består av 75 selskaper i den sørlige delen av Norge.

Alle selskapene er på noen måte leverandører til globale energi- og maritime næringer. GCE NODE har en sterk satsing på forskning, utvikling og innovasjon (RD & I) i fellesprosjekter som vil gi fordeler til klyngen og regionen. Fokusområder for RD & I er materialer, mekatronikk, IKT og næringsliv.

GCE NODE skal blant annet bidra i Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad. Den bygningen skal stå ferdig i 2017 og er nærmere omtalt i en annen artikkel i denne utgaven av Unikum.

Fakta om CubePro

Printere av type CubePro basered på FDM-teknologi (fused deposition modeling). Det vil si at «råplastikken» mates gjennom en dyse som er varmet opp til materialets smeltetemperatur.

Deretter bygges modellen opp lag for lag («additive manufacturing»).

CubePro har en veldig stor byggeplattform på 285,4mm x 270,4mm x 230mm, som er 2,5 ganger større det en «desktop prosumer»- eller hobbyskriver klarer. Den takler ultrahøy oppløsning med 70 mikron (0,070 mm) tynne utskriftslag.

Printeren bruker plastikk, ABS, nylon og Infinity Rinse-Away supportmateriale. Nøyaktigheten på ferdige objekter som CubePro produserer, er ± 0,2mm.

Les mer på produsentens nettsted: cubify.com/cubepro

gcenode.no

oktober 2015 unikum nr 6

15

16

oktober 2015 unikum nr 6

17

Tom Børge mener: Historiske Rooney Tekst: tom børge | illustrasjon: asbjørn oddane gundersen

Nordmenns fanatiske forhold til England går tilbake flere hundre år. Faktisk helt tilbake til ett lite besøk i Lindisfarne i 793. Men i moderne tid har vår fasinasjon for England basert seg på noe helt annet.

Nordmenn er de største anglofile i hele verden. Ingen elsker britene mer enn vi gjør mellom august og mai. Denne fasinasjonen startet med de gamle storlagene som Nottingham Forrest og Middlesbrough, som var datidens Manchester United og City, så mange rundt omkring i Norges land støtter opp om engelske lag, til og med så langt som å støtte det engelske landslaget over Norges.

Med tanke på hvor skuffende det norske landslaget har vært siden 2000, så er jo ikke det så rart heller. Men man kan se med god grunn hvorfor det er så gøy å se på engelsk fotball.

På 60-tallet hadde engelskmennene en gyllen generasjon med spillere av ypperste klasse. Blant disse kan Bobby Charlton, Gordon Banks og flere andre nevnes.

Man trodde lenge at målrekorden for det engelske landslaget aldri ville bli slått. 49 mål av en offensiv midtbanespiller virket umenneskelig, men så var ikke Bobby Charlton som alle andre heller. Han var en av få som overlevde flyulykken som drepte mesteparten av Manchester Uniteds gull-lag i 1958.

Men så kom en liten rødhåret plugg fra Merseyside. Flere store engelske spillere hadde forsøkt, men feilet i å nå Bobby Charltons rekord. Robbie Fowler, Alan Shearer, Stan Collymore, Michael Owen og sikkert flere som jeg ikke kommer på i skrivende stund prøvde alle å nå opp til 49 landslagsmål, men ingen av de kom i nærheten.

Tilbake til det lille vidunderet av en kraftplugg. Bare 16 år gammel debuterte han for Everton i Premier League, og med det var skjebnen satt. Den neste store var i utvikling. Opp igjennom årene har man sett det ene målet etter det andre.

Hele tiden målt opp imot Bobby Charlton helt inn til det siste.

Rooney debuterte på det engelske landslaget i en alder av 17 år og 111 dager. Allerede i debutåret så skåret han mål og var på god vei til å sette linja for å ta rekorden. Etter 107 kamper så falt endelig den 47 år gamle rekorden. Den som alle mente aldri kunne bli slått. For sikkerhets skyld så kan det nevnes at Rooney skåret 49 mål på like mange kamper som Bobby Charlton så i alle målestokker var de like gode til å nå det punktet. Men det som kanskje er enda mer spennende er at Rooney fortsatt har flere år igjen å spille. Han kan i en alder av 29 ha potensialet til å sette en rekord som aldri vil bli slått av en engelsk spiller igjen.

Man kan ikke gjøre mye annet som anglofil nordmann enn å hylle en slik bragd. Uansett om man er scouser eller supporter av Uniteds rivaler, så må man kunne legge slikt til side i møte med en virkelig historisk begivenhet. Våre besteforeldre hadde Bobby Charlton; vi har Wayne Rooney. Det bør gi en solid debatt på julemiddagen.

18

tom børge mener

Undervisningen må gjenspeile samfunnets utvikling Tekst: Helene vedal (nesteleder i sta) |illustrasjon: asbjørn oddane gundersen

I april 2015 vedtok Studentparlamentet ved Universitetet i Agder en resolusjon om at undervisningen skal gjenspeile samfunnets utvikling, og varieres i større grad enn i dag. Dette er også et tema som Norsk Studentorganisasjon (NSO) nylig har hatt fokus på gjennom kampanje om kvalitet i utdanningen.

NSO sier at metodene som brukes for læring er viktige for utdanningskvaliteten og at det er viktig at det legges til rette for varierte undervisnings-og læringsmetoder.

Den tradisjonelle undervisningen ved universiteter og høyskoler, der en foreleser snakker i monolog foran opp mot 200 studenter, har på mange måter gått ut på dato. Det er klart at en forelesning for 200 studenter er mye mindre ressurskrevende enn ti seminartimer for 20 studenter, men jeg tror også at læringsutbyttet, og motivasjonen, da blir tilsvarende større enn når studenter sitter passive og blir servert informasjon som de kunne lest på egenhånd.

Variert undervisning, betyr også mer digital undervisning. Fremtidens arbeidsliv er digitalt, og det er dette arbeidslivet studenter møter etter endt utdanning. Den digitale revolusjonen gjør at verden ser temmelig annerledes ut i dag enn for bare noen få år siden. Digital undervisning er i dag så mye mer enn en PowerPoint. Stadig nye digitale verktøy gir flere muligheter både i utdanningen og i arbeidslivet, men organiseringen av undervisningen på UiA slik den er i dag, gjenspeiler i liten grad utviklingen i samfunnet. Det kan se ut til at det kun er arbeidslivet som tar ny teknologi i bruk, og at mange utdanningsinstitusjoner står på stedet hvil.

Når arbeidslivet i dag setter krav til digital kunnskap blant nyutdannede, må også utdanningsinstitusjonen legge til rette for at disse kravene oppfyllelses.

Arbeidslivet er fremtidsrettet, og det må undervisningen også være.

oktober 2015 unikum nr 6

19

Navn: Loveleen Rihel Brenna Daglig Leder SEEMA

20

P책 fornavn med...

På fornavn med Loveleen Tekst: Erika Ramona Erdös | Foto: Harj Panesar, Anders Bergersen

Jeg elsker å «hacke» meg selv. Det vil si, jeg observerer mine tanker, utforsker min væremåte, bryter rutiner og mønstre. Jeg liker å flytte grenser og jeg liker å jobbe rundt mine egne begrensninger. Jeg utfordrer meg selv, stiller spørsmålstegn ved min måte å definere meg selv på og beveger meg ut av komfortsonen.

Det begynte for 20 år siden. Det var da jeg stilte spørsmålet «hvem er jeg?»

Ikke om jeg var indisk eller norsk, hindu, sikh eller kristen. Heller ikke om jeg var innvandrer, minoritet eller lignende. Disse var jo identiteter jeg hadde fått tildelt av andre. Det jeg ønsket å finne ut av var hvem jeg var bak alle disse tildelte identitetene. Hvem var jeg, Loveleen?

Observer tankene En dag fikk jeg en telefon fra en venninne, og hun utbrøt: «Har du hørt hva folk sier om deg?» Hun kunne fortelle både rykter, sladder og usannheter. Jeg ble lei meg og såret. I flere dager, kanskje til og med uker, var jeg sint, trist og opprørt. Jeg forestilte meg situasjoner hvor jeg skulle ta igjen, og jeg tenkte på hva jeg skulle si til dem og hvordan jeg skulle fortelle dem hvor skapet skulle stå. Jeg visste egentlig at jeg ikke kom til å oppsøke dem. Likevel gikk jeg og tenkte på disse menneskene som snakket om meg.

Helt til jeg stilte spørsmålene: «Hvem er jeg, den kvinnen folk snakker om? Hvorfor har disse menneskene fått makten til å definere meg?»

Jeg stilte spørsmålene på nytt, og dermed var «hackingen» i gang.

Det første jeg gjorde var å observere mine egne tanker. Jeg begynte å legge merke til hva jeg tenkte på da jeg vasket opp, gikk tur, satt på bussen, satt i sofaen eller da jeg la meg for å sove. Jeg, oppdaget at hodet mitt var fullt av andre, folk som vekket vonde følelser i meg.

Hodet og sinnet vårt er ofte fylt med en blanding av nye og gamle erfaringer. Noen erfaringer husker vi bedre enn andre, og hver erfaring har en kobling til våre følelser. Store deler av dialogen i vårt indre opererer dog litt ved siden av virkeligheten. Det er gjerne bilder og samtaler som er hentet i fantasien.

Jeg oppdaget at jeg hadde gitt de andre makt over mitt liv. For noen dager, uker eller måneder siden hadde de kanskje ytret en setning eller to, for så å forlate samtalen og situasjonen. Jeg på min side hadde derimot gitt dem tillatelse til å bygge rede i mitt hode. Det var jeg som ga næring til de negative opplevelsene.

Og jeg tenkte: «Tenk hvis de har sagt det de skulle si, blitt ferdige med saken og gått videre i livet, mens jeg har latt dem beholde plassen hos meg og dermed stoppet min utvikling.»

Jeg bestemte meg for å stoppe opp og forsøke å bryte enhver negativ tanke. Det gjorde jeg ved å bytte ut tanken med en positive tanke. I begynnelsen var det vanskelig, og jeg måtte ta i bruk andre teknikker i tillegg. En metode jeg brukte mye var å sette på «glad» musikk, eller jeg forsøkte å takke for alt det jeg hadde. Fokuset ble nå flyttet fra det negative til det som ga meg energi.

Energitappere Når man begynner å skifte fra en «frekvens» til en annen, vil man merke at venner og folk rundt en begynner å reagere. Noen positivt, andre negativt. Da er det viktig å forstå at enkelte i ditt nettverk, som kanskje motarbeider deg, selv er fanget i sine egne selvbegrensende tanker. Dette handler først og fremst om dem, ikke om deg. Når de ser at du er i ferd med å forlate deres virkelighet, får du ofte liten eller ingen støtte av dem.

En ryddeprosess eller «å hacke seg selv» kan være en ensom reise i begynnelsen. Men, men jeg valgte å ha klokketro på meg selv og min styrke. Jeg måtte bare tenke at jeg var på vei til noe som var mye bedre enn det som fylte hodet mitt i dag. For meg var det å endre tankemønstre både det viktigste og det vanskeligste.

Sjekkliste Jeg begynte å møte og samle på mennesker som ga meg energi. Jeg begynte å lete etter nye rollemodeller og venner. Dette er noe alle kan gjøre. Selv har jeg konkretisert denne prosessen ved hjelp av en liste med positive tiltak:

•

Les selvutviklingsbøker, inspirerende blogger og kronikker

•

Se motivasjons- og inspirasjonsfilmer, eller foredrag, på Youtube

• Hør på lydbøker med relevante temaer når du kjører bil, lager mat, rydder huset eller går tur • Les visdomsord om temaer som «mot», «drøm», «kraft», «håp», «suksess» eller lignende •

Kle deg på en måte som gir deg en «godfølelse»

•

Pynt deg for deg selv

•

Les noe nytt om det du er opptatt av hver dag

• Skriv ned dine tre viktigste mål før du legger deg og les dem før du står opp • Gjør noe hver dag som fører deg nærmere ditt mål. Skriv ned hva du skal gjøre kvelden i forveien

oktober 2015 unikum nr 6

21

Etter kort tid vil du merke at din indre dialog, den samtalen du fører med deg selv, har forandret seg. Den har nå fokus på den ønskede fremtiden du ønsker deg. Etter hvert vil du tiltrekke deg venner og personer som er på samme «frekvens» som deg selv. Energitapperne får mindre og mindre innflytelse på ditt liv. Du lærer å skille mellom veiledere og «villedere».

Fokus og mål Du må være bevisst på hvilke mennesker du velger å være sammen med. De som fører deg nærmere ditt mål, eller de som fører deg bort fra målet. Hvis målet er å fullføre masterstudier, må du være villig til å holde fokus på din læring og utviklingsprosess. Du må være villig til å gå den ekstra mila, satse og holde ut til du har fullført studiene.

Du må begrunne ditt valg av studie: «Hvorfor har du valgt å bli ingeniør? Hva vil du oppnå etter å ha fullført utdannelsen?»

Fokuset må være både på prosessen, og selve målet. Målet er ikke mastergraden, den er bare middelet du trenger for å realisere målet ditt.

Du må skrive ned målet ditt, og du må koble følelser til målet. Du må se det for deg. Uansett hvor langt borte, hvor uoppnåelig og urealistisk det virker, må du ha troen på deg selv, troen på omgivelsene dine , og du må være villig til å jobbe for å nå målet.

For å nå målet og realisere din misjon, må du rydde bort alle de negative tankene som fyller hodet ditt og påvirker din innsats og motivasjon. I tillegg til det må du også «hacke» dine vaner, uvaner og mønstre som holder deg tilbake.

Rollemodell for mine sønner Jeg hadde ingen planer om å bli leder, men jeg hadde et klart mål.

Jeg ønsket å lede mitt eget liv på en slik måte at jeg ble en rollemodell for mine to sønner. Jeg ville være en støttespiller og en veileder for dem, men først måtte jeg finne veien til meg selv. Jeg måtte finne ut hvem jeg var. Mitt menneskesyn, mine holdninger, mine verdier, min integritet og min identitet. Jeg måtte finne meg selv, bak alle fasader og tildelte identiteter. Dermed var prosjekt Loveleen i gang.

Jeg bestemte meg for at jeg først og fremst skulle ha fokus på det som binder mennesker sammen, før jeg fokuserer på det som skiller oss.

Det krevde et oppgjør med alle mine gamle mønstre og vaner som holdt meg tilbake.

Jeg tenkte, hvis jeg ikke legger planer for min fremtid, vil noen andre gjøre det for meg. De planene andre legger for meg er ofte langt i fra mine drømmer og mine verdier. Da fortsetter jeg bare å leve et liv på andres premisser. Nå ville jeg få kontroll over mitt eget liv. Jeg ville lede mitt eget liv.

Min første lederjobb var en prosjektlederjobb. Det var intet ringere enn «Prosjekt Loveleen». Dette involverte forbedringsområder som verdier, tankestyring, menneskesyn, kunnskapsbygging, kommunikasjon, nettverksbygging, klesstil, ledelse, hvordan gjøre

en positiv forskjell for andre og omdømmebygging, for å nevne noe.

Den jobben har jeg den dag i dag. Det er den viktigste jobben jeg har hatt og kommer til å ha i mitt liv. Denne lederjobben blir ofte kalt selvledelse.

Lite visste jeg da om at denne lederjobben, og denne prosessen skulle lede meg til viktige lederposisjoner senere i livet. At jeg skulle få priser som Norges tøffeste kvinne eller En av Norges mektigste kvinner.

Jeg tror mye handler om at jeg er trofast mot mine verdier, menneskesyn, misjon og min integritet. Det kan ikke forhandles eller «kjøpes».

Jeg måler aldri min suksess og min rikdom med andre. Det som kan være rikdom for andre, kan være ubetydelige verdier for meg, visa versa. For meg handler rikdom og suksess om hvor mange mennesker jeg har jeg støttet, gitt en positiv opplevelse og min tid til i dag. Da blir materielle goder lite interessant som målestokk for suksess og rikdom. Den målestokken vil ikke kunne måle grad av glede og indre ro.

Takknemlighet Jeg har alltid fokus på alt deg jeg har og er takknemlig for. Alt det som beriker mitt liv, i stedet for det som mangler.

Jeg er takknemlig for min livsreise, fordi det er min livsreise som er årsaken til at jeg er blitt den jeg er i dag. Til tross for vonde hendelser i livet, har jeg alltid fokus på det positive, fordi det omvendte vil stoppe meg og frarøve meg alt det gode som skjer i mitt liv i dag.

Har du laget «prosjekt deg selv»? Hvis ikke – gjør det. Ta gjerne i bruk samme metode som meg. Du kan også lese boken jeg har skrevet: «Min annerledeshet, min styrke».

Tips til studentene Mangfold, og kulturforskjeller er en realitet som norske ledere i privat, offentlig og frivillig sektor må forholde seg til. Mangfold blant ansatte, brukere, kunder, konkurrenter og samarbeidspartnere krever kunnskap. Internasjonal handel og samarbeid forsterker konkurransen i næringslivet, og mangfold blant kunder, brukere og samarbeidspartnere krever økt kunnskap om mangfoldsledelse. Da økes kravet til nytenkning, nye strukturer, begreper og verktøy, og lederne må da oppdatere sin kunnskap.

Tenk fremtidsrettet allerede nå. Velg arbeidsgrupper og venner med en stor spennvidde i mangfoldet. Øv på fremtidens kompetanse i løpet av din tid som student på UiA. Bygg allianser og knytt vennskapsbånd på tvers av alder, kjønn, etnisitet, kultur, funksjonsnivå, religion eller seksuell legning. Jakt etter likhetene, slik at ulikhetene blir deres styrke.

Jeg elsker å “hacke ” meg selv.

LOVELEEN RIHEL BRENNA 22

På fornavn med...

oktober 2015 unikum nr 6

Vikinger p책 Agder Agder Vikinglag (AVL) er en forening med fokus p책 vikingtidens tradisjoner, h책ndverk og skikker.

Det er medlemmer i alle aldre med forskjellige interesser innen vikingtid.

Her finner du tekstil, keramikk, b책tbygging med masse mer.

24 vikinger

Tekst: Ann-Sirli Idansi (AVL) Foto: Espen Winther , elida åsland

i det 21. århundre AVL driver med formidling av vikingtid, gjennom ulike aktiviteter som skoledager og arrangementer som vikingmarkeder. Det er 3 markeder i året i regi av AVL: Tingvatn i mai, Bronseplassen i juli og Hove i august. Vårt formål er å spre kunnskaper om vikingtiden i Norden, med hovedfokus på Agderfylkene. AVL har et høyt aktivitetsnivå i både Vest- og Aust-Agder med ukentlige treff for håndverk og sosialt samvær.

Tirsdag treffes vi på Asdal skole i Arendal og onsdag på Steinerskolen i Kristiansand. Våre medlemmer deltar på ulike historiske markeder og festivaler i inn- og utland.

Bronseplassen i Høvåg har sitt 20-årsjubileum til sommeren, den andre helgen i juli. Det som startet som et vikingspill, er nå et marked med flere tusen besøkende, hundre telt og flere hundre vikinger fra 10-12 forskjellige land. Her har du mulighet til å møte Peter, briten som lager historiske sko; Katja, finnen som lager piroger; Mirek, polakken med trevarer og Benny og Gustav; folket bortafor nordavinden, som spiller og synger. For publikum er det show, musikk og håndverk som står i fokus. For vikingene er det gildemat, underholdning og bålkos som kanskje er det viktigste.

Egdehirden, som er en blankvåpengruppe løst knyttet til AVL, var i sommer i Ukraina. Den ble startet som en undergruppe av AVL sommeren 2010, hvor fokuset ligger på historiske våpen og hærkamp.

I august var det igjen duket for en tidsreise for sjetteklassingene i Arendal. For fjerde år på rad arrangerte Agder Vikinglag, i samarbeid med Arendal kommune og den kulturelle skolesekken, vikingmarked på Hove. Drøye 500 elever fra 17 skoler, skulle i løpet av to dager lære om tekstil, mat, treskjæring, healing og mye mer fra vikingtiden. i helgen etter skoledagene holdt vi marked for alle de andre som ønsket å komme å oppleve et vikingmarked.

I 2013 ble Egdehirden en egen forening, men har beholdt sin kontakt med AVL. Hvis vikingtidens våpen er av interesse for deg, kan kanskje treninger med hirden være noe for deg. Vi har en nedre aldersgrense på 16 år for bruk av stål og 14 år for bruk av kjepp, under dette vil det bli en individuell vurdering. Alle begynner med en sverdlang kjepp av tre inntil sikkerhetsansvarlige anser deg som trygg nok til å begynne med stålvåpen.

Egdehirden kan kontaktes på Facebook eller på e-post til Egdehirden@ agderviking.org for mer informasjon.

Tingvatn vikingmarked arrangeres i slutten av mai. Det startet med 12 vikingtelt i 2013 og økte til 50 telt i mai i år. Tingvatn, i likhet med Hove, arrangeres i samarbeid med kommunen og den kulturelle skolesekken med ca. 300 besøkende elever og et marked helgen etter skoledagene.

oktober 2015 unikum nr 6

25

Interesserte kan kontakte Agder Vikinglag gjennom følgende kanaler: Nettsted: www.agderviking.org Facebook: Agder vikinglag

26

Helt deg

Bibliotekaren anbefaler:

Vigdis Hjorth: Fryd og fare - Essay om diktning og eksistens Tekst: Birgitte Kleivset | ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN

Hva er et essay? Har det ikke noe med Montaigne, Holberg og Vinje å gjøre - noe med tvisynet, subjektet, forsøket? Essay som sjanger har aldri vært mer populært enn i vår tid. Denne høsten har det blusset opp en debatt om norsk essaytradisjon. Er den et uttrykk for et ekskluderende, mannlig felleskap? Innlegg i diskusjonen kan leses i Atekst, uia.no/bibliotek.

Her skal det imidlertid handle om én av Norges kanskje beste essayister og forfattere: Vigdis Hjorth. Hun debuterte i 1983 og har mottatt mange priser, deriblant Gyldendalprisen, Amalie Skram-prisen og Brages hedespris. Hjorth er en politisk forfatter som skriver innsiktsfullt om det å være menneske. Den siste boka, «Et norsk hus» fikk strålende kritikker da den kom ut i fjor. Hjorth fikk Kritikerprisen for «Leve posthornet!» i 2012. Begynn gjerne med romanen «Hjulskift» fra 2007, om du vil utforske forfatterskapet. Hjorth beskriver elegant det menneskelige, knyttet til ulike miljøer og sosiale lag - og ser menneskenes liv både fra inn- og utside med vidde, innsikt og karnevalske trekk.

Mens Hjorth skrev på Hjulskift, skrev hun også på sin essaysamling Fryd og fare, som kom ut i 2012. I samlingens siste tekst diskuterer Hjorth forfatteren Virginia Woolf og «virkelighetsprosessen» til hennes hovedpersoner: «at de i sine liv klarer å forene det timelige hverdagslige med den store sammenhengende, historien, det banale praktiske med det uforklarlig mirakuløse».

Hjorth fortsetter: «å forsone seg med at man er et alminnelig dødelig menneske i en gitt tid i et gitt samfunn med de begrensninger og muligheter det gir å prøve og gjøre det maksimale ut av det uten å neglisjere det gåtefulle, mirakuløse ved tilværelsen, himmelen over hin enkelte. Å være seg selv nærværende, samtidig med seg selv, øyeblikk etter øyeblikk, vár for verden og dens beboere, dyr iberegnet.»

Hjorths essay gjør kast og helomvendinger som gode essays skal.

Hun skriver om et foredrag hun holdt, og om å reise hjem med «en uggen følelse, for det var mye som skurret i min sammenligning av de litterære størrelsene, og som jeg ikke hadde opplyst publikum om for ikke å ødelegge mitt eget grep.» Hjorths romaner og essays finner du på UiA.no/bibliotek.

oktober 2015 unikum nr 6

27

* Dette er en satiretekst og skal kun behandles deretter.

28

Har du tenkt på vår historie?

Tekst: Ole Håvard Seland Foto: Synnøve Solberg

Slik vi forstår vår egen historie er mennesket en oppfinnsom organisme uten sidestykke. Ingen annen organisme på planeten har kunnet sammenligne seg oss. Det må sies om naturens prosess at den har gjort noe enestående. Universets historie er et gigantisk kreativt skyv fra intet til spissen av evolusjonen, oss selv. Som geletopper på en stor bløtkake, sitter mennesket; naturens siste mesterverk. Som et enderim, står menneskeheten med mer eller mindre rak rygg, og gir mening til det hele.

En av de tingene som gjør mennesket unikt i sammenligning med resten av beboerne på planeten er at vi ser ut til å være den eneste organismen som er i stand til å unnslippe sin egen sanseopplevelse og mentalt ta et skritt utenfor og se oss selv fra utsiden.

Vi forstår oss selv i speil. Jeg holdt min egen hund foran speilet for å se om hun festet blikket på seg selv og visste hvem hun var. Hun så kort på seg selv, deretter på speilbildet mitt og til slutt snudde hun hodet å så på meg direkte.

Hva forstår hun av et speil? Husk at mange hunder bruker synet som et slags «ekstra» organ og legger primært fokuset i lykt og hørsel. Kanskje det var derfor hun så vekk fra speilbildet mitt og snudde hodet mot meg direkte, fordi lukt og lyd viste henne helt klart at speilbildet ikke var virkelig. Eller? Jeg mener å ha sett videoer av hunder som går fullstendig bananas på sitt eget speilbilde. De tror det er en annen hund der som bjeffer og oppfører seg aggressivt.

Hunder er et dyr. Hva med aper? Selv om menneskets næreste slektning oppfører seg temmelig menneskelig det meste av tiden, gjør de det ikke på nivå med homo sapiens. Apene leker og plukker seg i nesen og stumpen; noen bruker til og med verktøy; stein til å knuse nøtter og pinner til å lure maur ut av maurtuer. Mennesket bygger bygninger til å lagre pent laget verktøy. De maler bilder av seg selv og andre, det lager historier og akkumulerer kunnskap, vurderer fortid og fremtid. Men det er egentlig ikke nødvendig å forklare hva som skiller oss fra aper (og hva som er likt aper).

Vi snakker om menneskets historie, og hva vet vi

egentlig? Arkeologer er de som graver i bakken etter historie, selv om det høres mye mer romantisk ut enn det er. Før i tiden kunne man bare gå i fremmede riker og hente hva som helst hjem. Nå er nok yrket preget av mye mer papirarbeid og kontor-research. Likevel finnes det en og annen arkeolog på tv-en med skitt under neglene og eventyrhatt som uttaler seg stort om ben og annet skrot de har skrapt frem under et tre. Og felles for alle er at nesten omtrent hva som helst de finner tilskrives overlevelse eller religion.

Religion, ja. I våre dager kan en stakkar får gjøre som han vil, bygge hva han vil, kle seg i hva han vil, eie hva han vil, simpelthen bare fordi han har lyst. Forhistoriske menn derimot, slike man graver frem i ruiner, gjør intet av ren livsglede. Forhistoriske menn dyrker stjerner, trær, profeter, statuer, romvesen, etterlivet, forgjengere osv. Det finnes intet folkeslag i jordens historie, som vi kjenner den, som ikke har gravd religiøse spor ned i bakken så arkeologer kan stadfeste tro og religion.

Det ser ut som religionsdyrking har vært og fremdeles er den største hobbyen til homo sapiens. Dere må forstå ironien her; det jeg egentlig sier er at historikeres største hobby er å stadfeste trossystemer til gamle ben. Jeg leste en gang en morsom historie der vår hang til å spille ball på stranden i sola ble sett på fra et arkeologisk perspektiv. Vi ble soldyrkere som samlet oss på stranden rundt et religiøst rituale rundt ballen, som representerer solen. Men stemmer det? Jeg kjenner en liten soldyrker et sted inni meg, selv om jeg aldri har vurdert et ballspill som et hellig rituale.

Men skal vi tro de lærde har rett, er mennesket en kronisk trosystemskaper av enorme dimensjoner.

Om ikke noen annen egenskap skilte oss fra apene enn nettopp denne, ville det likevel vært en gigantisk forskjell. Dette betyr en av to ting. Enten har vi en seriøs grunn til å anta utenommenneskelige makter, dvs. at det er slik. Ellers er mennesket et kreativt fehode som bare tror blindt på sin egen fantasi, og har gjort det i årtusener. Den håpløse debatten rundt evolusjonsteorien er vel kanskje et tegn på hvor lett det er å blande tro og viten.

Men, jeg tenker; nå som det i vår side av samfunnet egentlig er blitt allment akseptert at det vi kaller «tro» bare er tull og vas, hvilken del av livene våre oppfyller menneskets gamle trang til å svare på livets mest vesentlige spørsmål? Dette har jeg tenkt mye på, og her er min antakelse og dom.

Hvor vi kommer fra blir besvart med evolusjon, hvilket egentlig betyr «oss». Verden gjorde det selv, vi gjorde det alene. Hvor vi skal hen, derimot, er et mye mer spennende spørsmål. Det er fortalt og trodd at faraoene i egypt gjorde ting som å bygge verdens mest ufattelige byggverk for å sikre sin udødelighet i etterlivet. Hva med oss?

Tenk på alt du har lært i livet. All skolegang fra første klasse til Gud vet hvor mange klasser. Tenk på all historie du kan, litteratur og tv og film. Alle mennesker du har hørt om fra Adam og Eva, til ordføreren der du bor. Hva har alle disse menneskene til felles? Hver eneste en du har hørt om har den tingen til felles: at du har hørt om dem.

I et selvskapende univers uten Gud og himmelen, er det intet liv etter døden om ingen vet hvem du er. Store og kjente navn lever videre i vår bevissthet og i talløse bokhyller. Alle de vi aldri har hørt om er borte vekk for alltid, slik også du vil være borte vekk etter din død om du ikke klarer å gjøre noe; noe som helst noe vil føre opp ditt navn i menneskehistoriens journaler. Det gjelder å bli husket, eller bli borte vekk, som om du aldri har eksistert.

Er det derfor vi alltid på død og liv skal «utgjøre en forskjell»? Det sies at pyramidene ble bygget for at vi skulle huske de store herrer som bygde dem.

Kanskje vår store trang til å utrette saker, bygge greier og være suksessfulle, har sin årsak i dette behovet for å dokumentere seg selv for ettertiden, og frykten for å bli forlatt i historiens mørke. Kanskje derfor vi skriver blogger og fyller tidslinjer på Facebook, samler ferieminner som små hamstrer og blir så innmari rastløse når vi ikke gjør noe minneverdig. Lenge leve det minneverdige, som våre fedre skal huskes, skal vi huskes inn i fremtiden, og alt uten betydning ha ingen verdi.

Kanskje vi er litt religiøse likevel.

oktober 2015 unikum nr 6

29

Are you in, or are you out? tekst: Alexander kemp illustrasjon: asbjørn oddane gundersen

Some years ago, a child was born. The event quickly gained attention from the authorities, who were onto the case with suspicion that the new individual did not have immediate rights to citizenship of the nation. An innocent child who became the stateless consequence of a parent’s migration.

How can a nation question the legitimacy and belonging of those who have played no part in their appearance on its soil? Or been forcefully moved from their home soil?

Drawn by destiny In recent years, Norwegian media has run several stories on how the children of immigrants have not been granted citizenship because of their parents’ deceitful and untruthful reasons for entering and staying in the country. The stories are sometimes heartbreaking.

Everybody is human, but every human cannot be Norwegian. I wonder, is the idea that Norway is this well-run, colourful community, or do we have segregation, division by religion and ethnicity, and a society where self-protection of culture, career and belief after all is the most important?

I am a citizen The child whose appearance caused questioning from police authorities was I. Even being born in Norway by a Norwegian mother was not automatically grounds good enough for citizenship. Today, the questions about physical, economic and cultural walls guarding our country and our continent against people from outside are burning with demand for attention. Recently, refugees are pouring into our country, wanting peace, wanting protection, wanting prosperity, like we all do.

Being human, I see no principal difference between me and other seasoned Norwegian citizens and recently arrived refugees. Being an informed member of society, I see a number of problems.

I am a curious citizen Often I think about how odd it is to be Norwegian. This country is

30 kronikk

a narrow appendix to Europe, and the population is minute in its numbers. We have come to need the import of culture through TV series, foreign food through supermarkets, and clothes from abroad through shopping malls. And people into our job markets. The previously curious scene of walking into a bar in Oslo and seeing Swedish staff, Swedish guests and Swedish furniture is now common.

I often find different people of different peoples to be very interesting and other cultures awaken my curiosity: What is it like to live there?

What do they think of us?

And the biggest question: Why would anybody want to come here, to a small, strange country far away from most of the world? The place that needed some time accepting even me!

The truth might seem brutal, but it is in some senses fair: This tiny country does not have the ability to help everybody who wants and needs something. This tiny country has the ability and the means to help somebody, and can improve the lives of a finite number of people. Therefore, I have this request for people on the question of taking in immigrants, refugees, foreigners. Do certainly argue, debate and make up your reason for nobody more to be allowed in. Decide that you think the nation’s borders should be open and welcoming for anybody who should have the ability to crawl, walk, ride or be driven across the line. Do certainly express a number of people per annum you think could and should be given the opportunity to become new residents, and citizens of the nation. But do never use differences between your views and reality come in the way of people already legally and probably profoundly, and possibly also productively, residing in the country. Everybody here deserves respect, demands on their own premises, and to be let into the common goods of our society. Once people are granted residence, and especially citizenship, a contract is established. A contract that I have accepted, that everybody must accept to be accepted: Living in a stable society incurs duties, has perks, creates challenges and gives rewards. For our society to protect people, people have to protect our society.

The truth might seem brutal, but it is in some senses fair: This tiny country does not have the ability to help everybody who wants and needs something. This tiny country has the ability and the means to help somebody, and can improve the lives of a finite number of people. Therefore, I have this request for people on the question of taking in immigrants, refugees, foreigners. Do certainly argue, debate and make up your reason for nobody more to be allowed in. Decide that you think the nation’s borders should be open and welcoming for anybody who should have the ability to crawl, walk, ride or be driven across the line. Do certainly express a number of people per annum you think could and should be given the opportunity to become new residents, and citizens of the nation. But do never use differences between your views and reality come in the way of people already legally and probably profoundly, and possibly also productively, residing in the country. Everybody here deserves respect, demands on their own premises, and to be let into the common goods of our society. Once people are granted residence, and especially citizenship, a contract is established. A contract that I have accepted, that everybody must accept to be accepted: Living in a stable society incurs duties, has perks, creates challenges and gives rewards. For our society to protect people, people have to protect our society.

I am an angry citizen This year, as I have seen images of herds of refugees entering the European Union and entering Norway, my blood has been boiling with fury. This is a situation that is entirely man-made! Who the hell has destroyed countries, societies, lives and communities? To use polite words, I feel immense disregard for politicians, awful leaders and less able rulers who have vandalized parts of civilization and made people ask, beg and demand help from others, from us.

In some sense, Norway is the plump schoolboy with daddy’s pocket money who has entered the herd of hungry children from the other side of town.

The humanist in me wants to see all good people well off, and offer help.

The realist in me knows that everybody can’t eat, spend and consume like even modest Norwegians do. There simply is not enough money, natural resources and space for that to happen. But some people, chosen by lottery, persistence, or committee might well be given

money, board, food and a future in Norway now.

Our money has a price Let’s have a look at the figures and estimated cost of accepting refugees.

One popular figure in discussions are the 10,000 Syrians some people want to be granted residence and assistance in Norway. The cost of making this happen has been quoted to the huge number of 150 billion kroner. This estimate stems from the expectancy of family reunions of these ten thousand (un-)fortunate individuals being granted, and each person having a lifetime cost of 4 to 6 million kroner.

Now is this a lot of money? Compared to wage earners’ cash it certainly is. Within big financial systems it is not that much. For instance, the immediate drop in share value of a car company after a recent discovery of discrepancies between stated and monitored emission levels equals the supposed cost of assuring a tidy life for these 30,000 individuals.

The financial value of resurrecting 30,000 lives equals a big financial shrug of the shoulders? Where did that stock value come from and where did it go?

The philosopher and philanthropist might call for stocks being sold for cash to aid victims of conflict. The beauty of the stock system is that if a large amount of stock is attempted sold for cash quickly, the price will drop so that the worth is nowhere near the presumed value. Provided this 150 billion kroner figure is correct, it amounts only to about 18 months of the alleged tax evasions of one financially successful electronics company. So, if everybody paid the taxes they should, there would be plenty of money to take care of the poor and the refugees, right?

Even better, if rulers would build societies rather that make wars, Syria, Libya, Eritrea and more refugee-producing countries would be nice places to live.

If I rationalize further, I would like efforts being aimed at planting trees around deserts, all scrapped cars and metals being recycled and food waste being reduced to just about zero. Thereby the environmental/ climate change thing could largely be solved as well. If only people had wanted to!

Our culture is priceless Unfortunately, it turns out that differences in opinion, thirst for power, disregard for life and greed are all far too powerful forces to allow all of mankind to work together at making a good world. Some mad men find their mission in killing people according to the assumption that they believe in a differing version of gods. Our modern, European culture has evolved through the centuries to be a place where different views are not only allowed, but are also to be protected, discussed and certainly published. Some of our Internet trolls impose the belief that immigrants, refugees and foreign cultures are a threat to ours.

Unfortunately, there are such threats to our culture. Hilde Sandvik in Bergens Tidende wrote early this October about this sad state: Jyllandsposten recently printed blanked-out squares commemorating their Muhammed caricature drawings ten years ago.

Because of fear. Kadra Yosuf, who publicly took on aspects of her Muslim heritage, has lessened her public appearances. She states herself that this is due to being harassed, threatened and intimidated

by Somali men. I still assume these serious instances representing the unacceptable assaults on our rights to speak, print and write freely come from the fringes of the foreign parts of society. The core of the population, the core of immigrants, the core of refugees even, have to actively prove that the grounds of living in Norway, of living in Europe, are definitely European.

Immigration is a two-way street. Natives of a host nation have to accommodate for the foreigners who arrive legally. And those who arrive have to subject themselves to the rules of society here. In our Norwegian case, things like democracy, freedom of speech, protection of the individual through civil and human rights are not trends, variables or optional. They are fundamental and not negotiable.

For immigration and integration to be successful, two parties have to make the choice: Are you in, or are you out?

oktober 2015 unikum nr 6

31

32

i must have wheels

september 2015 unikum nr 5

33

Band på UiA : tekst: Erika ramona erdös foto: marcus billington, magnus wintersborg

Når starta bandet opp, og hvem har vært med på det?

De første låtene ble laget i en røykfylt kjeller i Søgne av Kim «Grimtroll» Arly Karlsen og Benjamin «Syrtroll» Mejgaerd.

Det var aldri planen at det skulle bli et band av det, mer en passiv aktivitet ved siden av å drikke øl. Sangene ble tilfeldigvis plukket opp av Mayhem Music som ga ut den første plata «Trollmarsj» i 2010. Dette gjorde at resten av bandet kom til. Kjell «Draagyn» Nygård startet som hovedgitarist, Marcus «Beist» Billington kom til på bass og David «Berserk» Olsen tok plassen bak trommesettet. Etter å ha holdt på i 3 år sluttet Benjamin som vokalist og Dag «Darg» Haugland tok over jobben som frontmann og vokalist. For kort tid siden gikk også Kim-Arly Karlsen ut av bandet og vi fikk in Erlend «Dunker» Nord på rytmegitar. De gamle trollene har herjet seg ferdig og nå er det opp til oss å ta steget videre, noe vi nå gjør med nytt eksplosivt materiale.

Hvilken musikalsk sjanger har bandet, og hvor kommer inspirasjonen fra?

Sjangeren vi spiller er svartmetall med innslag av norsk folkemusikk. Inspirasjonen til musikken kommer fra forskjellige steder. Vi har alle våre forskjellige musikalske preferanser men en felles visjon av hvordan vi ønsker at bandet skal høres ut. Låtene blir først som eventyr som så gjøres om til låt tekst. Dette skaper et univers til musikken og skaper en dybde som vi jobber videre utifra.

Hva er planene for fremtiden med konserter, album osv.?

Vi har inngått en meget god avtale med et velkjent management- og bookingbyrå, som vil jobbe med å utvikle oss gjennom de neste to årene. Denne avtalen vil løpe fra januar av, noe vi ser veldig frem til. Allerede nå før avtalen begynner å løpe har vi blitt booket inn på en europaturné til neste år, samt vi har kommet i kontakt med et plateselskap. Det er mange ting som skjer for tiden, og det er travle dager for Faanefjell.

34 BAND PÅ UIA

FAANEFJELL

Har dere mest suksess i Norge eller på den internasjonale scenen?

Det er vel litt drøyt å kalle det suksess, men vi har spilt en del konserter i inn- og utland samt gjestet store festivaler som Wacken, Inferno, Karmøygeddon og Trondheim metalfest. Vi er et rutinert band som i løpet av det kommende året ønsker å ta steget videre til det internasjonale markedet. Vi må vel innrømme at det er et mer levende publikum i utlandet enn det vi har her i Norge. I Danmark bryter folk ut i full krig foran scenen, mens i Norge står folk med armene i kors og nikker rytmisk.

Noen kule opplevelser dere kan dele med oss?

Vår bassist ble omfavnet av gale fans fra Island på tidenes konsert i Danmark. De sjenket ham så gulvet brakk seg løs fra tyngdekraften og traff ham rett i ansiktet. Det fables om at det var flere shots enn troll har fingre og tær. Han reiste seg dog raskt og drakk videre.

Er dere spesielt kledd på scenen?

Alle i Faanefjell har sin egen «karakter» på scenen, fra det intense trollet Berserk til den ekle slakter Beist. Det teatralske i live-showet er svært viktig for oss, siden vi ønsker å la publikum ikke bare høre musikken, men få et innblikk i det stygge eventyret om Faanefjell.

Faanefjell vokalist, Dag Haugland Hva er filosofien bak musikken deres? Har dere lyrikk med sterkt budskap?

Vi har ikke et spesielt budskap i tekstene våre. Vi lager svartmetall og forteller historier fra det lyriske universet vi har skapt.

oktober 2015 unikum nr 6

35