__MAIN_TEXT__

Page 1

nummer 7 2014

|

hjarteredning

|

mannens komposisjon

|

sommerstudier pĂĽ lesbos

|

interrail

|

kjønnskvotering


Innhold

Leder Autumn is about feelings Autumn is here and the colors, the rain, the grey sky can all make one shift focus inwards. The tension between the brain and the heart is not new, it is something we all feel and the scars are visible all over our emotional highways. It is this tension that encourages our growth as individuals: the continuous battle for power between rationality and sensibility in a quest for balance that is always in sight, but never really achievable. Unikum is also shifting focus and in this edition we look at the complex depths of the human heart, it´s intricate and mysterious chambers that are such a challenge for so many of us. What does it take to “click” with the Other? Why that specific Other and not someone else? Do we love someone for his or her singularity or as a selfish projection of our personal needs? Or maybe the whole couple equation works according to chemical laws? Alexander Kemp tries to map the dynamics of his emotional mechanisms while hoping we do not forget to do the same from time to time. Birgitte writes about living under the God of small things, about daily doses of happiness, the philosophy of dualities and the benefits of sharing love, light and warmth with each other. Ophelie is giving us a little insight into the magical world of a ballet-dancer while Asle is bringing us back to earth with a discussion around the low-attendance rates of Norwegian philosophy students in the wonderful island of Lesbos. The anatomy of man´s psyche by Ole Håvard Seland is sharing space with Erik´s article about gender distribution. All this and much more you can read about in this edition. We, at Unikum, wish you all the best with your exams and school-related projects and encourage you to open your heart and your mind to the world around you and within you.

4

Hjarteredning

8

På fornavn med...

11

Kreativ skriving

12

Ballett

15

Prest

14

Har du tenkt?

16

Rett tro

18

Lesbos

22

Interrail

25

Kjønnskvotering

26

Mannens komposisjon

28

Bands at UiA

30

Kulturkalender

Be brave, love, share, inspire and get inspired, fall, get bruised, rise and share your experiences! You are only as alone as you choose to be!

Erika R. Erdös Ansvarlig redaktør redaktor@unikumnett.no

Redaksjon: UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR: 984 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Ansvarlig redaktør: Erika Ramona Erdös Redaktører: Chris Pavenstädt, Rade Zivanovic og Mats Høimyr

Fotografer / Illustratører: Erica Bellucci, Christina Lien, Desiree N. Skalle, Thomas Hegna, Kristian Tyse Nygård, Siri Funnemark, Francesca Gavotti, Ann Iren Ødeby

nettansvarlig: Helen Mehammer

DESKEN: Nina Marie Over, Maren Schelbred Thormodsæter, Monica Steen Samuelsen

Forside: Christina Lien

KORREKTUR: Erika R Erdos

Journalister: Alexander Kemp, Siri Funnemark, Marthe Mellheim, Ophelie Teneau, Kristoffer Andersen, Asle Ydestad Tellefsen, Cristopher Pavenstadt, Erik Pettersen, Ole Hovard Seland, Mats Saurø Høimyr

økonomiansvarlig: Jørgen Nordby Trykkeri: Bjorvand & Co Opplag: 1500

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

november 2014 unikum nr 7

3


Hjarteredning Tekst: Alexander Kemp | Illustrasjon: cHRISTINA lIEN

4

KjĂŚrleik


Naturen har gjort det så enkelt og så vakkert: Set gutar og jenter i same verd, i same rom, så kjem det til å skje ting. Samfunnet, omstenda, viljen og kva meir har skore desse prinsippa av på tvers for meg. Denne etter sigande naturlege symbiosen er eg så eksplisitt ikkje deltakar i. No treng eg å analysere og endre tilnærminga for å få det som eg ynskjer. Dette kjenslestyret Tidlegare kunne eg vere ganske så likesæl til heile greia. Trives for meg sjølv og tenkje at å leve utan ei såkalla spesiell jente i livet, utan romantikk, er greit nok enn så lenge. Ein klarer seg jo sjølv, og kva er der eigentleg å gå glipp av? Det må jo vere god nok stas med fin mat, tur ut, kompisar og kjende, bil og bøker for å ha eit godt liv. Snakk kunne eg kontre med at der er mange som lever slik! Men ein gong skjedde det noko. Det syner seg at der er nokre, svært få, jenter som har uvanlege eigenskapar: Dei klarer nemleg å opne meg innanifrå, og få nedlåste kjensler til å kome fram og slå stort og kraftig ut! Akkurat: Ei lita jente sette porten på vidt gap slik at kjenslene strøymde fritt i lekamen: DETTE er det eg vil oppleve saman med ei jente! Ein stor, sterk mann blir fylt med ei indre høgspenning han aldri før har hatt: Alt har jo lagt der inne, urørleg, i årevis! Kjenslene er mine, berre mine, og dei kjem frå mi innside. No breier dei seg utover alle stader. I armane, og ut til ytste delen av kvar finger. I beina og i hovudet. Berre fordi ein uvanleg person kom og slapp alt ut. Dersom nokon overser slikt, og seier at så sterke kjensler ikkje finst, så er det

berre teikn på å ikkje ha opplevd. Kanskje det kan vere like greit å leve i uvisse, og tru at «dette er alt» om det som er heilt ordinært. Eg veit i alle fall no at eg er svært understimulert på nærleik og indre fosskok. Fornuften bleiknar fort Forstand og kjensler er langt frå det same. Kjenslene vil ha draumedama. Fornuften klarer å sjå at der er ein annan kar som er betre for ho og at ei anna jente er meir praktisk for meg. Det hadde vore enklare om «damer er damer» og det berre var å freiste med den eine etter den andre til der er ei som vil. Men det er slett ikkje så enkelt! Eg kan verke kresen eller tungvillig ved å seie at der er svært få kvinner som verkeleg vekkjer lysta. Men når ei gjer det, så er det på ein så grundig, langvarig og kraftig måte at instinkt som apetitt, trøytte og arbeidslyst kjem heilt i bakgrunnen. Ho tek fram kjensler som er så omgripande at det ikkje freistar å falle i søvn, for draumar kan umogelg vere så bra som dette. Dessutan er det ikkje god skikk å omgåast ei jente som er hyggjeleg, grei, ressurssterk og omsorgsfull for så å seie «orsak, men du klarer ikkje trykkje på den store, raude knappen!»

November 2014 unikum nr 7

5


Og akkurat når berre ein person verker særleg fantastisk, overser ein dei fleste andre. Slik sett kan eg faktisk skjøne dei som seier nei til meg. Og eg forstår kvifor nokre jenter blir vande med å seie nei. Forstå, men slett ikkje like, at hjartet og vitet sjeldan er på lag. Heile greia er heilt mystisk. Nei, eg overdriv ikkje! George Bernard Shaw sa noko om at «kjærleik er å overdrive skilnaden mellom kvinner». Eg kan berre stemme imot og seie at der er enorm skilnad på kvinner. Somme, mange, gjer lite eller inkje inntrykk. Ta meg på ordet: Dei svært få set sitt eige merke i mannen: «Før og etter at eg møtte henne». Der er enorm skilnad på «nokon» og «nokon eg vil ha i livet til æva».

6

kjærleik

Og denne draumejenta? Sjølvsagt er ho nett, og eg tykkjer at ho er umåteleg vakker, uansett om andre vågar å bruke uttrykk som «ser heilt vanleg ut»! Eg kan sverge på at ho er verdas søtaste. Kva skil ei «grei jente» og ei jente som røsker i dei aller inste kjenslene mine? Det er heilt utruleg at nokon kan vere sånn! Eg tek til å lure på kvifor det er slik. For demografisk sett er mange kvinner ganske like. Alle er av same art og har same type organ. Likevel skil individ seg ut, som natt og dag, som himmel og helvete. Den der utsjånaden Der er menneske som seier at utsjånad ikkje er viktig. Det kan eg i prinsippet vere samd i. Intellektuelt og sosialt kan eg seie og stå ved at ei jente gjerne


må vere høg, låg, tynn eller svært overvektig; eg liker ein god person, og ser kvalitetar uansett kva dei såkalla normene seier! Men av og til er det slik at instinkta sparkar meg i leggen og seier at «det der, det er det du vil ha!». Eg reagerer altså svært positivt på ein utsjånad som er forbausande likt det vitskapen gjerne kaller spesifikasjonar for ein primat: Det gjeld trekk der auga er langt nok bak i kraniet til å skape naturleg skugge for sola, med augebryn som bremsar for sveitte og regn, hud som taklar sola, og ein nase som er i stand til å puste medan ho tygg. Det gjeld små, små bryst som er akkurat store nok til å kveikje lysta og gjere henne i stand til å mate borna, sete og hofte som er formfulle nok til å vise figuren og funksjonen. Det gjeld ei naturleg fettmengde, og ein kropp med solide bein som er i stand til å gå langt. Aller viktigast er hovudet, sjølve hjernen, som er superkraftig og tvinger meg til å tenkje biologisk. Figuren, sveitten hennar, huda. Alt riv i instinkta og etterlet ingen tvil. Så enkelt og usosialt er det. Ja, eg seier at eg er tolerant, og tykkjer at mange ulike former og fasongar kan vere vakre. Men når eg har sett definisjonen av det som er sunn, haldbar idealfysikk og kjent kva det gjer med meg, då gløymer eg det meste anna. Intellekt, utsjånad, veremåte og tiltrekningskraft høyrer saman i ein og same person. Vitet veit at når hjartet først er låst opp, handlar det om å bli så glad i ein person at det ikkje betyr noko om somme eigenskapar skulle vere veikskapar. For veikskapar er delar av gode menneske: Det er måten å handtere dei på og leve med dei på som skil. Det handlar om kjensler for ein person, eit menneske, eit eineståande individ. Som kan ha både ein fantastisk hjerne, sjeldant god sjarm og samstundes vere uvanleg vakre. Kvifor skal ein velje kompromiss når superkombinasjonar faktisk finst? Fordi desse er alt, både heilt vanlege og supersjeldne på same tid. Ofte, når det kjem på tale kva slags eigenskapar eg ynskjer hos ei jente, så avgrensar det seg til tre ord: Snill, feminin og smart. Som det rett og slett er

triveleg å vere saman med. Eg vil ha helse og intellekt. Konturar og styrke. Vit og vitskap. Alt i ein person. Som også er sterk nok til å vite om og handtere manglane sine. Og mine. Det som må skje No når eg endeleg veit korleis alt dette skal føles, er målet heilt klart å finne ei jente som: A: Har denne utrulege eigenskapen som får meg til å kjenne meg heilt utilpass på ein bra måte, og B: Ser nok i meg og får ein innvendig reaksjon hos seg sjølv som er sterk nok til å gjere henne viljug til å freiste noko romantisk saman med meg. Altså er det ein svært smal sti som må finnast og utforskast. Stikk i strid med den påstått nedarva mannsprofilen, der «kva som helst» er noko å prøve seg på. For kva som helst dug ikkje. Ikkje så lenge eg veit og har kjent kva heilt spesielt er for noko. I teknologialderen er ikkje mannen biologisk naudsynt til særleg mykje. Men sosialt og praktisk må det vere godt for ei kvinne å finne ein som er med på å lage livet i form av å gå på arbeidet, lytte og tale, ta posten inn og søppelet ut, og samstundes ha god drift i hovudet. Eg vil ha ein kjærast å dele dei små og spesielt dei sterke kjenslene med. Eg vil ha ei som nyttar sitt smil for å få fram mitt og utan ord skaper atmosfæren og sanninga i to hjerner samstundes: Nemleg at dette er rett og at dette er slik det skal vere. På ordentleg. Eg har lyst til å vere årsaken til at folk seier «sjå kor forelska ho er!» Hjartet mitt har blitt opna og kjenslene har sluppe fri og brenn i meg. Eg har så lyst til å oppleve gjensidig kjærleik med heite reaksjonar. Bra varme er kanskje ikkje nok når eg veit korleis gloheit eld kjennest.

november 2014 unikum nr 7

7


Navn: Birgitte Kleivset Sivilstatus: Gift, 2 barn Studerer: Hovedfag i nordisk spr책k og litteratur fra UiA Aktuelt: Universitetsbibliotekar p책 UiA

8

p책 fornavn med


På fornavn med

Birgitte Tekst: Siri Funnemark | Foto: Desiree N. Skalle

Inger Hagerups dikt om hva lykke er synes jeg er kjempefint. Å gå på en gressgrodd setervei, altså det helt enkle, “og kanskje ja, og kanskje nei, han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg”. Å ha en forventing om at det er noe bra som kanskje skal skje. 20 Jeg synes det var litt vanskelig å være tjue. Først synes jeg det var vanskelig å bli tjue – herlighet, nå blir jeg faktisk voksen. Jeg hadde tenkt å oppleve veldig mye mer før jeg ble tjue. Halvveis ut i tjueårene fikk jeg en kvartlivskrise. Jeg gikk jo lenge på skole, lenger enn de rundt meg, studerte i 8 år. Alle rundt meg ble så etablerte, så fort. Gifta seg og fikk barn, og jeg tenkte litt sånn men hva med meg da? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Det ble veldig eksistensielt. Jeg synes det var vanskelig å finne min plass. Dette var på den tiden Bondevik sto fram med at han hadde en depressiv reaksjon. Og da begynte man å prate om disse tingene. Og sånn opplevde jeg at jeg hadde det. Det handlet nok litt om at jeg var midt i mellom to faser i livet. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hvor er mannen i mitt liv? Hvor skal jeg bo? Hva skal jeg jobbe med? Alle disse spørsmålene som surra rundt – det ble litt for mye for meg, rett og slett. Jeg var bare tjuefem, så det var jo litt tidlig å ha en midtlivskrise. Da leste jeg at det er noe som heter kvartlivskrise. Det hjalp å lese Erlend Loes Naiv.Super., som handler om opplevelsen av å være litt “lost” i verden. Sånn var det for meg å være tjue. Tredveårene synes jeg har vært mye bedre, de har vært helt fantastiske. Nå er de over, dessverre. Men førtiårene ser egentlig ganske bra ut til nå. Lykke Midt i denne kvartlivskrisen begynte jeg å lese mye poesi. Jeg har en master, det som heter hovedfag i litteratur, og skrev om Jan Erik Wold. Han er veldig opptatt av asiatisk litteratur, av beat-litteraturen. Det handler om det helt enkle i livet. Jeg fant ut at jeg måtte bruke hendene mine til noe. Så jeg begynte på en fantastisk skole ute i Søgne som heter Agder Folkehøyskole. Der holdt jeg på med keramikk. Rakubrenning og mange andre spennende teknikker. Der hadde vi egne sånne te- seremonier og den type ting. Hun som da var læreren min, Ann Beate Tempelhaug, stor kunstner.. Hun sa at det er veldig kjedelig å ha en tekanne som drypper. Den

skal ikke dryppe, men helle bra. Og derfor er det viktig at tuten er helt perfekt. At teen ikke drypper. Lykken i det enkle. Å finne det lille glimtet av lykke eller velvære og en form for tilstedeværelse i det veldig enkle. Tenke over ting. Don’t complain, contemplate. Det å være lykkelig kan selvfølgelig også ha sammenheng med det ytre og da jeg var tjue følte jeg ikke at de ytre tingene jeg måtte ha for å være lykkelig var på plass. Men samtidig tror jeg lykke handler mye om å prøve å være til stede, en må, om ikke jobbe med det,må en i hvertfall ha en bevissthet rundt det. Og plutselig kommer en sånn lykkefølelse. Inger Hagerups dikt om hva lykke er synes jeg er kjempefint. Å gå på en gressgrodd setervei, altså det helt enkle, “og kanskje ja, og kanskje nei, han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg”. Å ha en forventing om at det er noe bra som kanskje skal skje. Og de aller færreste lever i en sånn konstant lykkerus. Ensomhet Ensom er noe vi alle er. Vi kommer jo i en og en. De fleste av oss i hvert fall. Så er det den gode og den vonde ensomheten. Den gode er det ikke noe galt i, det er viktig å være ensom, det er viktig å være en innimellom. Den vonde ensomheten.. Det var en undersøkelse som viste at mange er ensomme. Og selvfølgelig er det forskjell på det å være ensom og dewt å være alene. Og det er et stort problem. Og kanskje et slags velstandsproblem eller vestlig problem. Den somaliske forfatteren Amal Aden sier at det ikke er ensomhet i Somalia. Her bor vi i et av verdens beste land å leve i, men kanskje vi må betale med ensomhet? Jeg har absolutt følt meg ensom og det har ofte hengt sammen med å ikke ha det bra. Da jeg tok grunnfag i Bergen kunne jeg føle meg ensom. Man ble kanskje ikke kjent med noen før vårsemesteret kom, og så skulle en begynne på nye fag til høsten igjen,så var det liksom på’n igjen. De helgene man opplevde å nesten ikke ha snakket med noen i løpet av helgen.. Utrolig vond følelse. Jeg tror det er viktig å ha noen funksjoner som gjør at man kan få hjelp. Den jobben SiA gjør er utrolig viktig, med studentprest og psykiatrisk sykepleier som man kan få snakke med ¬ jeg tror det er utrolig viktig å søke hjelp om man føler seg ensom. For en skal ikke gå rundt å ha det vondt alene. Det er viktig å få dele ting, men det er ikke så lett. Eksamenstid Hm, jeg skal ikke si at jeg liker eksamen. Men på en måte likte jeg det litt, for det er litt ekstremt. Det var i hvert fall det på den tiden. Vi hadde åtte timers eksamen. På den tiden leverte man ikke inn portprøver, fronter og it’s learning fantes ikke. Alt var analogt. Vi gikk på forelesning, noterte etter beste evne. Før eksamen måtte notatene finleses, og i alle fall litt i pensumbøkene. Jeg lagde sånne store tankekart. Å kunne se sammenhengene. Da koste jeg meg litt, det var vel nerden i meg. I april gikk mange lys opp på en gang. Det ble litt “pang”, “oi”, “du verden”, begynner å skjønne noe her, har ikke skjønt noe i hele år. Så det var litt fint. Det er også veldig behagelig å ikke ha eksamen på våren. Jeg bodde i Bergen i noen

november 2014 unikum nr 7

9


belbeltet, var at nesten alle har disse referansene til Bibelen. Bibelreferansene er ganske viktige når man skal lese klassikere eller litteratur fra 50- og 60-tallet. Jeg synes det er interessant med litteratur som sier noe om livet og om livene vi lever. At man kan få noen nye perspektiver, se noe nytt ved livet. Jeg tenker at noen bøker har vært spesielt viktige i noen situasjoner og perioder. Som Naiv.Super. i kvartlivskrisen. Jeg er veldig glad i lyrikk da. Jeg liker veldig godt å lese dikt og litt kortere tekster. Og da liker jeg veldig godt å ta utgangspunkt antologier. Halldis Moren Vesaas har laget en samling med kjærlighetsdikt på nynorsk. Denne er for meg den vakreste boken som finnes. Jeg prøver å følge littegranne med på det skjønnlitterære, men jeg må innrømme at det ikke blir så veldig mye skjønnlitterær lesning som småbarnsmor og fulltidsarbeidene. Det er kanskje å banne i kirka, men jeg elsker å lese bokanmeldelser. Spesielt i Morgenbladet, der er det kjempedyktige bokanmeldere. Da får jeg i hvert fall en viss oversikt. Og om jeg kommer over boka senere, får jeg kanskje lyst til å lese den. Siri Hustvedt er en forfatter jeg gjerne vil anbefale. “Den sjelvende kvinnen eller Historien om nervene mine” er en slags biografisk, essayistisk bok der hun som forfatter har gått inn i en slags forskerrolle og tar for seg nevrovitenskap og hjerneforskning. Sånne type bøker liker jeg veldig godt. Og så er det veldig gøy med universitetsromaner, når man enten går på et universitet eller jobber på et. For eksempel Helene Uris bøker, kjempespennende å lese. Barndomsminne

år og det var i mai og april det var fint vær i Bergen, det var de fine månedene. Og å da skulle sitte inne å lese, trekke for gardinene, sette i ørepluggene, prøve å holde buekorpesene ute. Det var jo veldig kjedelig. Nå jobber jeg et sted der veldig mange har eksamen. Men ikke jeg! Så jeg kan kjenne litt på den følelsen. Noe ved eksamenstiden kan jo være litt gøy, men det kan også være helt forferdelig hvis man ikke opplever mestring. Det er mye eksamesangst. Det er fantastisk at det er noe vi nå har kurs i, det var ingen som snakket om det på min tid. Mine beste eksamenstips er å prøve å bevare roen, finne fram den der lille nerden i deg og tenke at dette er jo egentlig litt interessant. Sette deg ned med en god kopp kaffe og lage litt hyggelige omgivelser rundt deg. Hvis du skal skrive en oppgave kan du sette deg inn i hva som er blitt gjort før, gjøre noen gode søk i Oria. Det er fint å høre på foreleser og å lese pensum, men ved å også orientere deg litt selv kan du lage en vinkling som er ennå mer interessant. Engasjement De som kjenner meg vil nok si: “Hva er det som ikkje engasjerer deg, Birgitte?”. Jeg tror jeg egentlig kan

10

På fornavn med

bli engasjert av alt. Og det kan man jo bli litt sliten av. Jeg er medlem av Venstre og opptatt av miljø og klima. Jeg er opptatt av språk. Og litteratur – sitter i styret på den sørlandske litteraturfestivalen. Har skrevet bok om de blaude konsonantane. Altså, dette med språk synes jeg er kjempespennende, for det handler litt om hwvem man er. Det handler om identitet, historie og om hvem man vil være. Egentlig burde man si at det som engasjerer er den store urettferdigheten i verden. Og man skulle jo egentlig bare jobbet med det hele tiden. Men så lever vi jo disse vanlige livene våre også da. Og så blir det noen ganger litt tilfeldig hva man engasjerer seg i. Jeg vil være engasjert i en bedre verden, der alle kan ha det så godt de kan ha det og der vi er rause med hverandre. Og deler. Bøker Jeg vokste opp på kirkebenken, så Bibelen føler jeg at jeg kjenner ganske godt. Det er noen grunnfortellinger i Bibelen som jeg noen ganger tenker litt rundt. Sånne ekstensielle ting. Da jeg studerte var det en litteraturforsker på UiA som sa at en fordel ved å undervise i litteratur her på Sørlandet, i Bi-

Det er kanskje litt dumt å si, men når jeg tenker tilbake på barndommen min, så synes jeg ikke den var noe grei egentlig. Alt lå til rette for at jeg skulle ha en lykkelig barndom, jeg har fantastiske foreldre og tre fantastiske søsken, men jeg synes ikke det var så greitt. Jeg hadde det kanskje ikke så bra med meg selv. Akkurat som med kvartlivskrisen.. det er noe i meg som kan føles vanskelig. Og jeg tenker at det er noe man må ha et språk rundt. At ikke alle har sånne hyggelige barndomsminner der man bare løpte rundt barbeint og lekte med alle og klatret i trærne og sånn. Sånn var det egentlig ikke for meg. Det kan se slik ut på bilder, men det er ikke sånn jeg husker det. Jeg husker nok veldig mye følelser, jeg er et følelsesmenneske. Jeg har snakket mye med foreldrene mine om det og de sier “du hadde det fint du”. Men jeg var nok et litt engstelig barn som tenkte veldig mange tanker om alt mulig. For meg er kanskje de gode barndomsminnene fra tiden sammen med besteforeldre. Å komme til de. Oppleve at de hadde så mye tid og at de synes det var så stas å få besøk av oss barnebarna. At de voksne tok seg tid til å være sammen med og leke med barna. Det er noe jeg i hvert fall kan prøve å ta med videre til mine barn. Jeg har ei fantastisk farmor som lever ennå, hun er 90 år. Hun hadde et eget kor og jeg fikk lov til å være medlem, selv om jeg egentlig ikke var stor nok. Og det var jo fantastisk gøy.


Det kan ikke utsettes mer Tekst: Marthe melheim

«Den døde kan vi trygt stole på. Den døde kan vi trygt stole på. Den døde sier ikke noe videre. Den døde snakker ikke. Den døde tier. Den som er død fins ikke mer, for han puster ikke lenger. Vi kan ikke utsette det mer. Forråtnelsen. Kroppen etes opp fra innsiden og ut, fra utsiden og inn.»

«Hvordan skal jeg fortelle barna om Günter?» Med hendene sammenknyttet i fanget sitter hun rakrygget med mørke striper på kinnene, og beveger foten i takt med tikkene fra vegguret. Klokken var aldri slagen. «Det ordner seg for snille jenter» Hvor mange ganger har de ikke fortalt henne det. Likevel sitter hun her og venter på at ytterdøra skal slå opp, at barna skal ramle inn i lette sommerklær med sine brede smil og slenge ranselen inntil kommoden slik som de alltid har gjort. Anna med lyse fletter og Tobben med mørkere lokker. Hun er åtte og han er ti.

Eller i tomheten, fraværet av tanker. Det er som om noen har klippet over navlestrengen hennes uten at det har gått lang nok tid. Telefonen ligger stille i gangen. Kanskje kommer barna hjem for å fortelle om hva de har lært på skolen, hvem de har lekt med og ikke lekt med, og hvem som skal fremføre hva på skoleavslutningen. De vet det ikke. De forstår det ikke. De trenger ikke forstå det tenker hun idet hun med et krafttak forsøker å reise seg. Det går ikke.

Frokosttallerknene står skitne og brødet som ligger på benken er tørt. Tanken om at huset skulle stå polert med skinnende gulv med lukten av grønnsåpe, er druknet i millioner av andre tanker.

Utenfor synger småfuglene toner fra en høyspentledning, melodier som virker fjerne for øret selv om det er de samme tonene som alltid.

Jeg finnes, tenker hun. Jeg er ingenting, men jeg finnes.

Utenom det, er det stille. Selv ikke støvet virvler i solstrålene som kommer inn vinduet. Luften vandrer ut og inn av lungene hennes, men å kalle det å trekke åndedrag vil kanskje være en overdrivelse denne nødvendigheten kroppen gjør for å holde liv i døende vev. «Den døde kan vi trygt stole på» sa de. «Den døde sier ikke noe videre.» «Den døde tier.» Det kunne ikke utsettes mer, forråtnelsen kom til å ete kroppen fra innsiden og ut. Hun skjelver. Henter luft. Blunker for å få med det aller siste i de tomme tårekanalene. ”Hvordan skal jeg fortelle barna at alt må være som før?”

Bli med å skriv du også: kreativskriving@outlook.com

November 2014 unikum nr 7

11


When Norway makes me

dance text: Ophélie teneau | foto: privat

My name is Ophélie. I’m 21 years old and I’m an exchange student from France. I’m going to stay in Norway for the whole year. It sounds like a fabulous, amazing experience right? But do you want to know the first thing I thought when I knew that I was going to live one year abroad? Could I still dance here in Norway? Indeed, I have been practicing ballet since I was 6 years old. To be honest, I started doing ballet because originally I dreamed of ice-skating. That’s why I slipped on my first ballet shoes and I never removed them since. Going to the national competition – the dream comes true Every year my ballet teacher enrolled us for a dance competition organized in different locations around France. You must present a choreography imposed on stage according to your level and your age in front of four professional dancers and a public, which do not have the right to applaud so as not influence the jury – very confusing the first time. This competition is really hard because a lot of criteria are taken into account and the most important but also the most difficult thing is to be out of the ordinary. It took me a while to understand what it meant, but now I think I know part of the secret: Dance with your heart and show that nothing is impossible if you believe in it. One of my biggest dreams was to go to the national competition at least once in my life. I started these competitions in 2002. I worked very hard to achieve this dream, every year the disappointment becoming more and more important because I could not manage to do it. And finally, in 2009, I made it. I got the grade of 16/20 and I went to the national competition 2 months after in Biarritz. Performing la Sylphide as the main character – the most incredible experience of my life In 2011, I experienced the most beautiful moment of my life. My ballet teachers wanted to stage a little part of a really famous ballet – Sylphide. “La Sylphide tells the story of a young Scottish man, James, in love with Sylphide, a being that only he can see…” All the ballet students of the school were involved in the spectacle and we even had the help of a former dancer from the Opéra de Paris, which is one of the most famous ballet schools in the world! My teachers have decided to reward me for the hard work I had done throughout the past years and I had the honor to be chosen to play the main role of the ballet. I was so proud and so glad to do it. It took us around six months to prepare the show and we danced it 4 times – 3 times in front of the parents in the show of the end of the year. The 4th time was a bit special. When the ballet starts you can see James

12

when norway makes me dance

sleeping in an armchair and Sylphide is hidden behind it. I think that I could remember forever this moment. I straightened and I appeared in front of the public. I could saw all those eyes watching me. Everything depended on me and I don’t know how to explain it but at that moment I was not really myself anymore I was the character. I was Sylphide and I started to dance. It was the most incredible and the most magical moment I’ve ever lived. The show was really successful; we heard a lot of good things about our performance. I really think that a dancer lives for the public above all and if the public likes the performance then the dancer did his job properly. I did it and I will never forget about it. Since that, I really think that my way of dancing has really changed. … and here I am dancing in Norway Since I’m in Norway, I have started to dance at Sharron’s Dansestudio. It is a really huge school and it’s one of the biggest studios I have ever danced! The funny thing is that… the whole course is in Norwegian (and I do not speak Norwegian, but I try to learn it)! So what could be funnier than spending one hour and a half three or four times a week and understanding nothing? Yes I’m exaggerating a little bit: fortunately for me some steps names are in French and I have just to watch the steps to know what I have to do. And I could not complain about it because I love too much dancing to do it. Besides, the ballet teacher is really great and the other Norwegian students are so nice to me because they do not hesitate to help me and translate what I do not understand. Every year, the teacher has decided to make her students performing a dance show. This year is a bit special because she has decided to make us rehearsing the Nutcracker - which is a very famous ballet. This is a frame of the story: “On Christmas night, Clara receives from his uncle a nutcracker. During the night, a wonderful enchantment begins: in the living room, the toys come to life and the Nutcracker turns into a prince...” I’m very glad because the teacher gave me a little part in the ballet: I will be one of the three Spanish dancers and I will be almost every time on stage with the rest of the group. We will perform it at Kilden on the 14th and the 15th of November at 18:00 both days. So hurry up and buy your ticket people, I will be very happy to show you how a ballet is magical and beautiful... If you want to buy tickets for the show: http://www.kilden.com/arrangement/ notteknekkeren


En sunn sjel i en sunn kropp? En fersk studentundersøkelse viser at 19 prosent av norske studenter har moderate til mer alvorlige psykiske plager. wwDet er dobbelt så mange som i befolkningen ellers. Vi snakker ikke om forhold som krever innleggelse! Men likevel. En av fem altså, strever med livet. Det er mye, det!

Hva er det som gjør dette? Jeg tror at kravene til å være vellykket blir stadig mer krevende å leve opp til. Som student skal du håndtere de faglige utfordringene. Du skal lese og henge med i studiene. Så skal du ha gode og interessante venner. Du skal ha en meningsfylt fritid, håndtere økonomien, gjerne med deltidsjobb. Forholdet til foreldre og søsken er også viktig. Hvis det suger, sliter du med mye annet. Du skulle i tillegg gjerne ha en kjæreste og et godt forhold. Så bør du også være i god form og ha en pen kropp. Det er med andre ord ikke småtterier du bør fikse og kontrollere og håndtere. Og det krever sin mann, for ikke å snakke om sin kvinne. Undersøkelsene viser at jenter sliter mer enn gutter, og de siste årene har den prosentvise delen av dem som sliter, økt mest blant jenter. Jeg tror det er speiderbevegelsen som har som motto: « En sunn sjel i en sunn kropp». Det virker som om det i vår tid er viktigere med en sunn kropp enn en sunn sjel. Vi er blitt mer bevisste på kosthold, og mange av oss trimmer og trener mer enn vi gjorde før. Det er veldig bra. Men dersom vi trener og trener for å bli flottere, penere og mer attraktive, så kan det som i utgangspunktet er godt, bli en kvernstein som henges rundt halsen på oss og trekker oss ned i dypet. For vi blir vel aldri pene og flotte nok? Vi kunne alltid vært finere. I møte med denne nådeløse holdningen til oss selv er det viktig at vi jobber med å akseptere at vi er som vi er. Mange har erfaring med at de som elsker oss, ikke gjør det fordi vi er så flotte, men fordi vi prøver å være de menneskene vi er. Det er ikke høyglanspolerte showrooms i livet som gjør at folk blir hos oss når kanapeene er spist opp og festen er over. De som blir, gjør det fordi de har oppdaget noe bakenfor fasaden. Det har noe med en sunn sjel å gjøre. Og ofte er en sunn sjel en sårbar sjel. Det er på de sårbare stedene at livet spirer og knopper slår ut i blomst. Hans Jørgen Wennesland. Studentprest.

november 2014 unikum nr 7

13


HAR DU TENKT? Tekst: Kristoffer Andersen | Foto: thomas hEGNA

Virkelighetsoppfattelse og virkelighetsforståelse Engler. Engler er et interessefelt mange religiøse filosofer og vitenskapsmenn(!) opp igjennom historien har prøvd å utforske. En av de senere tenkerne på dette feltet er Karl Ove Knausgård. I sitt litterære verk «En tid for alt», fra 2004, forteller han om englenes fremstilling gjennom historien. I første del av boka innleder Knausgård, det som senere utvikler seg til en roman, med sine tanker om engler. Her undersøker han forholdet mellom vitenskap og religion. Knausgård skildrer inngående hvordan menneskene opp gjennom historien har fremstilt englenes utseende og deres vesen. Knausgård skriver om englenes, nærmere bestemt kjerubenes (englene med høyest rang i det himmelske monarkiet) fremstilling i kunsten. Man ser tydelig forskjell på hvordan englene fremstilles gjennom historiens gang. Fra middelalderen ble englene fremstilt i kunstens verden som mandige skikkelser. Utover i menneskets historie, i renessansen, ble englene fremstilt med stadig mer og mer feminine trekk. I barokken var kjerubene forvandlet til «lubne» småbarn. Det er interessant å se hvordan Knausgård historisk skildrer menneskets forståelse av englene. Mennesket forandrer sin forståelse over tid. Gjennom denne kronikken vil jeg søke å vise hvordan tre filosofer av nyere tid kan forstås i sammenheng med hverandre, og hvordan deres syn kan flettes sammen. Forståelse er et stikkord i denne sammenheng, og erkjennelsesevnen vår legger mye av grunnlaget for forståelsen vår. Erkjennelsesevne Vi skal i dette skrivet ikke gå noe nærmere inn på englene i seg selv, men heller hvordan de fremstilles; nærmere bestemt hvordan mennesket har «skapt» englenes utseende gjennom sin erkjennelsesevne. «Skapt engler? Kan vi bestemme over deres utseende?» Stilt spørsmålet på en slik måte, gjør dette at vi må spørre oss om det ikke er menneskets fantasi som har forandret seg gjennom tiden. Fantasien sier mye om menneskets evne til erkjennelse av virkeligheten, som vi skal komme nærmere inn på etterhvert. Er det mulig at mennesket til stadighet har oppdaget nye sider ved englenes vesen, som tidligere har vært skjult? Kan det være at vår kollektive innsikt

14

har du tenkt

historisk sett har utviklet seg over tid? I hvertfall er èn ting sikkert; nemlig at vi oppfatter ting forskjellig ut ifra vår evne til innsikt. Hvordan vi oppfatter fenomener henger utvilsomt sammen med vår oppfattelsesevne; vår evne til oppfattelse. Det er vi selv bevis på når vi fortolker vår verden og situasjon. Oppfattelsesevnen er i sin tur også en del av vår erkjennelsesevne. Hva mener jeg å si med dette? Jeg mener med dette å fortelle at hvordan vi oppfatter fenomener, kommer av vår evne til å erkjenne ulike sider av vår evne til å oppfatte. Med andre ord så har vi kun mulighet til å oppfatte hva sinnet vårt er begrenset til å erkjenne. Kreativiteten åpner på denne måten opp for innsikt. «Hvordan?», spør du? Rett og slett ved at kreativiteten bidrar til innsiktsfull utforskning som i aller høyeste grad utfordrer vår erkjennelsesevne. Kierkegaards Selv og Sartres frie vilje På denne måten kommer vi delvis inn på et av hovedpoengene ved den første artikkelen jeg skrev, kalt «Om virkelighetsforståelse», nemlig spørsmålet om det er oss selv som står til ansvar for vår virkelighetsforståelse, eller om det er vår virkelighetsforståelse som står til ansvar for oss? Sagt på en annen måte: Hvem bestemmer i livene våre? Har du fullt ut kontroll over din forståelse av virkeligheten, og dermed også opplevelsesoppfatning? Eller er det snarere slik at din virkelighetsforståelse har kontroll over deg? Dette er noe vi ikke kan unngå å ta stilling til; uansett om valget foregår bevisst eller ubevisst. Det er nettopp derfor det er så avgjørende for oss å bli ytterligere bevisst og opplyst om denne problemstilling. Vi trenger å bli ytterligere bevisst over at vi har et valg! Hele tiden! Vi trenger å danne en aktiv innstilling for vår egen deltakelse i vår virkelighet. For hvordan skal vår (egen) fremste visjon av livet kunne utarte seg gjennom gamle og «ferdigstilte» synspunkter på våre vegne? Vi trenger alle å spørre oss dette spørsmålet: «Har jeg bidratt i min egen virkelighetsoppfattelse, og i så fall i hvilken grad?» Hvis ikke er du kanskje hva Kierkegaard definerer som «Spissborger». En spissborger er en som har skapt sin identitet gjennom å være en del av massen. Han er med andre ord ikke noe Selv. Om man jobber for å være en del av massen søker man ikke innsikt


i sitt forhold til seg selv. For med innsikt følger også oppgjør – spesielt med seg selv! Oppgjøret med seg selv fører til at man ikke lenger kan fortsette å skape sitt Selv som en spissborger. Man nærmest «tvinges» til å ta et oppgjør med seg selv for å kunne skape et Selv. Man er avhengig av først å ta dette oppgjøret med seg selv før man kan ta et oppgjør med andre. Når man da arbeider med å skape sitt Selv, er dette en reise i innsikt. Vi trenger å reflektere. Denne innsikten påvirker hva slags betydning erkjennelsesevnen har for hvordan man erfarer verden gjennom opplevelsene. Vi trenger å ta et oppgjør med oss selv! Vi kan ikke søke å øke vår innsikt uten å forholde oss til oss Selv. Funnet, eller rettere sagt skapelsen, av Selvet fører igjen til utvikling av vår evne til erkjennelse. Dette gjør at vi må spørre oss om ikke dette er menneskets kreativitet som har forandret seg gjennom tiden? En kollektiv evne til kreativitet som er i stadig forandring, og dermed også i stadig utvidelse. Fantasien sier mye om menneskets evne til erkjennelse av virkeligheten. Slik forstår vi hvorfor Kierkegaard av mange blir ansett som den første moderne selvutviklingsmentoren her i Vesten. I sammenheng med denne utviklingen/skapelsen av Selvet (hva vi i dag ville kalt for selvrealisering) står fantasien sentralt: hvilke begrensninger vi setter for oss selv, eller snarere vi lar andre sette for oss. Sartre mener at viljen er betinget av fantasien! Det forstår vi lettere når vi ser sammenhengen mellom hvordan fantasien betinger viljen vår gjennom å begrense vår mulighetshorisont, eller begrense vår kreativitet. Kierkegaard er svært opptatt av at man må bruke fantasien for å skape det han kaller et Selv. Det er forholdet man har til fantasien, og om man bruker fantasien produktivt som er avgjørende

for å skape et Selv. Om vi ser Kierkegaards filosofi om fantasiens tilknytning opp i mot utviklingen av Selvet og Sartres forståelse av fantasi som betinger for den frie vilje, så ser vi at det å utvikle et Selv er avhengig av den frie viljen, og at den frie viljen er avhengig av at man utvikler et Selv. Fantasien er et verktøy som bidrar til vår forståelse og oppfattelse av virkeligheten! Kants brilleanalogi I tillegg til denne sammenhengen vi her har sett på, er også Kant en sentral filosof for å forstå hva vi kan forstå. Kant snakker i sin brilleanalogi om at uansett hvordan man ser på ting, så vil man se tingen fra et eller annen perspektiv. Denne læren innebærer en tro på at man ikke kan se fenomener slik de er i seg selv, men kun hvordan de fremstår for oss. Oppfattelsen av fenomener avhenger av subjektets «briller», eller perspektiver. Til sammenligning kan vi som menneske ikke unngå å se på den vi snakker med fra en eller annen vinkel. Er vi bevisst denne vinkelen vi har på den andre? Vi er avhengig av et perspektiv for i det hele tatt kunne forholde oss til et fenomen. For eksempel så er det umulig for meg å se en person om jeg ikke ser denne personen fra noen vinkel som helst. Jeg er avhengig av å forholde meg til høyre, venstre, forside, bakside, eller annen intrikat vinkling, for å kunne oppfatte personen. Vi kan kun forholde oss til fenomener gjennom vårt subjektive perspektiv. Vi må da spørre oss om det ikke er nettopp dette som gjør oss menneskelig? På samme måte som vi ikke kan nekte for at vi har en viss vinkling (et perspektiv) av den andre, kan vi heller ikke nekte for at den måten vi forholder oss til andre fenomener på også er på bakgrunn av vårt perspektiv. Lærdommen er altså at vi oppfatter

ting ut ifra vårt perspektiv. Det er svært viktig å bli bevisst disse perspektivene man har. Det er utgangspunktet for å utvide forståelseshorisonten. Vi bør deretter søke å bli mest mulig bevisst alle perspektivene, slik at vi kan utvide vår bevissthet, og dermed unngå å bli ensporede. Vi kan aldri vite alt om alt, men vi kan for hvert øyeblikk ta ansvar for å sørge for å forstå mer enn hva vi gjorde i forrige øyeblikk. Det er i øyeblikket vi har mulighet til å skape, noe som også inkluderer Selvet. Om vi ser dette i sammenheng med Sartres frie vilje og Kierkegaards Selv, så ser vi at disse teoriene kan forstås i forhold til hverandre. Hvilke «briller» vi bruker, eller har mulighet til å kunne bruke, henger sammen med hvordan fantasien vår skaper muligheter eller begrensninger. Denne fantasien/kreativiteten sier mye om hvem vi skaper vårt Selv som. Selvet avgjør hva den frie viljen våger å handle, ettersom den bunner i en dypere forståelse av hvem man Er. Slik ser vi at fantasi er avgjørende for hvordan vi skaper forståelse og oppfattelse gjennom innsikt; de er to sider av samme sak og avhenger dermed av samme årsak. Avslutning: Nå overlater jeg ansvaret til deg. Ansvaret for din egen virkelighetsforståelse- og oppfattelse. Nå er det opp til oss Selv å ta tak! Hvordan vi velger å bruke vår fantasi og forholde oss til fenomener er opp til hver enkelt. Bruk fornuften klokt, og frykt ikke å tenke utenfor boksen – uansett hva flertallet måtte mene om dette! Husk Ibsens berømte ord gjennom dramaet En folkefiende, når Dr.Stockmann sier til massen: «Flertallet har aldri retten på sin side (…).» Med ønske om en bevissthets-økende dag, Kristoffer Andersen

november 2014 unikum nr 7

15


Rett tro

* Om engler TEKST: ken johannes og martin moses | FOTO: Kristian tyse nygård

“Takk for en fin spalte! Jeg studerer historie på UiA. Vi har lært mye om inspirerte helgener som hadde sitt virke i middelalderen. Var disse menneskene berørt av engler?” Hilsen Lina Marie

16

Ken Johannes svarer:

Martin Moses svarer:

Det er en kjennsgerning at det er engler i blant oss, det står i BIbelen. Tenk! Er det ikke intuitivt å si “Du er en engel.”-- det er fordi vi har et medfødt bilde av hva en himmelens engel er. Men vi må ikke glemme at ikke alle engler tjener den gode Herre. I tiden før tid var de som tok side med Satan, og de er også iblandt oss.  Djevelens skikkelser er mange.   Om du har lest avisen så kjenner du til den såkaldte “engleskolen”. Denne skolen er en privat institusjon, ikke drevet av statskirken. Og se!  Ulikt Bibelen er den er ikke åpen for alle. Det koster dyrt å ta del i slike mysterieseanser-- er det slik vår herre Jesus ville ha det? Skulle det gode budskap og himmelens mirakler foregå for betaling   bak lukkede dører? Nei, Jesus enevendte pengetellerenes bord! La det være Guds budskap.  Han elsker oss alle, om du er fattig eller from. Skal en pengegrisk kult kunne ta Kirkens plass? Jeg må sette spørsmålstegn ved en gruppe kvinner som påstår de kan tale med de døde. Det skulle være et mirakel, men mirakler skjer bare under Herrens åssyn. Jeg måtte be til Jesus for råd. Svaret var entydig. Selv om Jesus først viste sin tilbakekomst for sladrende kvinner, så er meningen klar: “Mannen er kvinnes hode akkurat slik som Kristus er mannens hode” (Thomas Aquinas)

Åndem,anere i hjertet av Norge! Det vil komme falske profeter, det står i Bibelen. Det finnes mennesker som vil utgi seg for å være Guds talerør. De byr på falsk tro, falske forhåpninger, og falske mirakler-- kløktige er de, for de taler i med kløvde tunger. Forleden dag så jeg at selv i min nabos hage, der vokste frem et fikentre! Vi vet alle hva dette betyr. Selv om noe er populært, så betyr det ikke at det er godt. Kirken, det viktigste trossamfunnet i Norge, gjør rett i å kritisere “engleskolen”, Soul awakening. Jeg skal ikke kaste den første stein, men Bibelen er klar i sin tale:  ””Dere skal ikke vende dere til gjenferd og spådomsånder og spørre dem til råds, så dere blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.”” (3. Mosebok 19,31) Og, er ikke det første av de ti bud at “Du skal ikke ha andre guder enn meg”. Soul Awakening er ikke annet en nok en gullkalv. Nok et angrep på gode kristne verdier. Fra Snåsa i nord til Oslo i øst, vi vet å vende oss vekk! Og, hvor absurd er det vel ikke å la en urolig kvinnekult forkynne sin avtro? Husk nå: “Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet.” (1 Tim 2:14)  Stol ikke på kvinnelige åndemanere! I en tid av sykdom, i en tid av naturkatastrofer, i en tid av moralsk forfall, selv blandt de som skal være våre beste-- er ikke dette bevis nok for Gud?

rett tro

Ken Johannes svarer: Føler du deg fristet til å tro på disse åndemanere og sjarlataner, vend deg til teksten: “Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.” (Matt 5:30)  Selv om noen lover deg forbudte gaver, så er Herrens makt den ypperste og hans dom er endelig.  Om noen tilbyr slike falske løfter, hugg tanken fra deg.   Vil du lide i all evighet? Føle brennende smerte i hele kroppen til tidens ende? Da skal du være varsom på hvem du lytter til, for det er mang en falsk engel der ute, som tørster etter din sjel.


* Dette er en satiretekst og skal kun behandles deretter. november 2014 unikum nr 7

17


Ex. phil og ex. fac

er det helt gresk ? Tekst: adsle ydestad tellefsen|Foto: privat arkiv | illustrasjon:erica bellucci

Er du lei av trange klasserom med den samme timeplanen om og om igjen? Hva om du nå ble fortalte deg at studenter, gjennom UIA, har muligheten til å studere i den greske idyllen, men at tilbudet det siste året ikke har blitt gjennomført på grunn av et alt for lavt påmeldingsantall. Så hvorfor har det seg slik at norsk auditorier blir foretrukket fremfor greske klosterer? Hva slags eventyr er det norske studenter går glipp av med å la muligheten forbli ubrukt?

18

er det helt gresk

Hva er dette studie opplegget? Sommeren 1992 var det at Universitetet i Kristiansand kunne tilby studenter et helt nytt og unikt somerstudie. De åpnet nemlig opp dørene for studiet av Examen Philosophicum på en gresk øy i sommerterminen. I 2003 slo også universitetet til med Examen Facultatum på samme studiet. Studiet går over 6 uker, med et to uker intensivkurs på Universitetet i Kristiandsand. Deretter, i Juli, går turen til den greske øye Lesvos i Egeerhavet. På denne øya bor man på Metochi-klosteret, og


over de neste 4 ukene fullfører man eksamen i Examen Philosophicum og Examen Facultatum, også kjent som Ex.Phil og Ex.Fac. Så kort og godt: I stede for å sitte med Ex.Phil og Ex.Fac i de norske auditoriene, samtidig som man studerte alt fra Jupiter til Sfinxer ved siden av, fikk man nå muligheten til å spare en masse tid med å studere fagene i den greske idyllen gjennom sommerterminen. Men hva er det egentlig som gjorde Lesvos til en så populær studieplass som det en gang var? Lesvos – The birthplace of a Legend! Selve øya er kjent for å være Egeerhavets perle og holder under studiet det beste sommerklimaet man kan få fingrene i. Øya er befruktet med vingårder, tropiske frukter og et rikt dyreliv. Esler, skilpadder, katter og pinnsvin er et vanlig syn, men også spennende ting som skorpioner (ikke dødlige), slanger (noen hvertfall) og gresshopper (stooore!). Samt dyr som man kan diskutere om finnes eller ei, men jeg kan sverge på at det må ha vært noe mer enn en vanlig edderkopp! Det rike dyrelivet har også ført med sin del av historien, og det var på Lesvos at en av tidenes største filosofer trådde frem i sin fulle høyde. Ingen ringere enn: Aristoteles. For i tillegg til selve filosofien whar Aristoteles grunnlagt vår måte og se kunnskap og vitenskap på, og det var på Lesvos at Aristoteles grunnla det vi i dag kaller biologi. Samt skrev Historia Animalium. Så hvilken baktanke kan vel gi enn bedre inspirasjon, enn å vite at man går på de samme veiene, sitter på den samme stranda og observerer de samme detaljene, som Aristoteles selv gjorde for mer enn 2400 år siden? Eller å vite at Lesvos også er hjemstedet til Theofrastos (filosof og forfatter av “Historia plantarum”) og Helen av Troja (slaget med Troja, Akilles og den Trojanske hest? Anyone?) Blir det bedre enn dette? Jo, hva med å ligge under et oliventre på det mest greske klosteret man kan finne? Hvilket kloster mener du? Gierogos guide to Metochi Metochi ligger i enden av “Den Aristoteliske Lagune,” og er i full aktivitet av gresk-ortodokse monker. Metochi er en del av det kjente Limonos-klosteret, som bærer kunstskattter helt fra begynnelsen av 1500-tallet. Men på Metochi klosteret i seg selv, vil du bli møtt ed en av de beste guidene og vertene du kan møte på. Georgios Konstantinidis er Rådgiver for UiA og vil være alle Lesvos-studenters “far” mens man er på Metochi. “Metochi Studiesenter på Lesvos (UiAs uformelle kampus sør) drives av UiA. Lokalene tilhører munkeklosteret Limonos (1526) og ble bygd på 1500-tallet. Helt til begynnelsen av 1900-tallet fungerte stedet som et lite kloster. Deretter forfalt stedet men på 1980-tallet ble det gjennombygd av den nåværende abbeden Nikodimos. Stedet ble overtatt av UiA i 1993 og har siden fungert som et studiesenter. Kursene som holdes på Metochi er stort sett ukes kurs. Ex.phil. kurset varer en måned og er Metochis lengste og eldste kurs. Nesten halv parten av kursene som holdes på Metochi er UiA-kurs mens resten arrangeres av andre institusjoner fra hele Norge. I tillegg til undervisningen får studentene også kost og losji på Metochi. Høyhastighets internett og gode fasiliteter, kombinert med rolige og vakre omgivelser skaper et eksepsjonelt inspirerende studiested. Forholdende egner seg for grupper med felles program så vel som for individuelle gjester som har behov for fred og skrivero. Metochi ligger i nærheten av Kalloni bukta hvor Aristoteles hadde vært i to år for å utforske områdets dyreliv. På grunn av arbeidet han gjennomførte der, betraktes Aristoteles som verdens første biolog. Men siden antikken har Lesvos generelt vært en viktig bidragsyter i den greske kulturen. Lesvos er den tredje største øy i Hellas og ble nylig anerkjent av Unesco som et av verdens 90 globale geoparker. Dette betyr at parallelt med studiene deres

kan studentene ikke bare få besøke øyas fine badestrender, men også oppleve øyas vakre og varierte landskap, og den greske tradisjon og kultur. Studiesenteret har etter 20 års kontinuerlig drift blitt også en del av lokalsamfunnet. Det er rundt 600 kursdeltakere som kommer til Metochi hvert år og mange av dem kommer tilbake for å feriere sammen med familiene deres. Metochi fungerer som en lenke der normen og grekere møtes og utvikler sterke bånd mellom seg. Studiesenteret har fått et godt rykte lokalt og det er stort interesse fra lokalsamfunnets side for å samarbeide med oss. I fjor undertegnet UiA et samarbeidsavtale med det lokale greske Universitet. Avtalen ble undertegnet på Metochi. For staben (9-10 ansatte) har det virkelig vært en glede å jobbe med Metochis gjester og særlig Ex.phil.-studentene som har hatt en spesiell plass på Metochi i samenligning med de andre kursdeltakerne. Ex.phil. studentene blir så lenge på Metochi at de blir bedre kjent med staben. Derfor har det alltid vært vemodig da studentene skulle reise tilbake til Norge etter kursets slutt. Metochi har vært et kloster i flere hundre år og munkene som bodde der hadde et felles liv med felles åndelige og praktiske mål. De hadde felles messer og ritualer men også felles økonomi og hverdagsrutiner. Våre gjester som kommer i grupper opplever litt av klosterlivets felleskap (felles undervisning, måltider, fritid og aktiviteter). De jobber intenst sammen og sammen med lærerne deres som i motsetning til praksisen i Norge er de lett tilgjengelige på Metochi. De bruker ekstra tid til individuelle henvendelser eller diskusjoner i grupper i Metochis amfi. Forholdene på Metochi egner seg for å skape en balanse mellom det faglige og det sosiale. Denne balansen gir ekstra energi og arbeidsglede som bekreftes av både kursdeltakernes tilbakemeldinger men også Exphil-studentenes eksamensresultater (den laveste strykeprosent i Norge).” Du som har vært i gamen lenge nå, har du en tanke om hvorfor studentene dropper ut? “Fasilitetene på Metochi har utviklet seg enormt i sammenligning med de første årene og de utvikler seg fremdeles. Derfor har interessen for Metochi økt i løpet av tida. Søkertallet til Ex.phil. har derimot gått i motsatt retning. Nedgangen startet etter 2003 og jeg skyldte på kvalitetsreformen som fant sted samme år. Ex.phil. – Ex.fac. gikk ned fra 30 til 20 studiepoeng da og jeg tenkte at pga. det blir det mindre populært å tjene disse studiepoengene på et utenlandsk opplegg som vårt. Forklaringen var egentlig litt enklere enn det men mer kynisk. Samtidig med kvalitetsreformen i 2003 har vi en bølge av kommersialiserte studieopplegg i utlandet. Norske universiteter og høgskoler arrangerer bl.a. Ex.phil. studier på eksotiske steder og store byer i utlandet i samarbeid med kommersielle aktører (de såkalte badestudiene). Metochi er ikke bare et ikke profitt orientert studiested men tar heller ikke i mot kurs som arrangeres av kommersielle aktører. Dette står i Metochis formål og har vært et av våre faste prinsipper. Det samme gjelder også Ex.phil. kurset. Konkurransen mellom oss (UiA) og de andre norske institusjonene var ikke lett å vinne nettopp på grunn av kommersialiseringen. Men dette kommer til å snu i den nærmeste framtida. Selve studentene finansierte studieopplegget deres og utdanningsinstitusjonene tjente på det. Dette var i strid med loven for gratis utdanning i Norge og Kunnskapsdepartementet har nylig reagert på det. Badestudiene legges ned nettopp på grunn av kommersialiseringen. Hvis dette stemmer, tror jeg at interessen for Ex.phil. på Metochi vil nå øke igjen. Vi kommer kanskje til å være den eneste institusjonen i Norge som kommer til å ha et Ex.phil. kurs i utlandet. Ex.phil. på Metochi er et kurs som vi vil gjerne ha.

novembeR 2014 unikum nr 7

19


Det har en symbolsk verdi for oss og en annen betydning i sammenligning med de andre kursene som holdes på Metochi. Ex.phil. kurset ble gjennomført uten pause de siste 20 år som Metochi har vært i drift. Derfor var det meget skuffende for oss da vi hørte at kurset ble avlyst i år. Jeg håper at mine forventninger blir innfridd og interessen for Ex.phil. på Metochi vil øke igjen”. Gamle studenters eventyriske minner og tanker Ingen er vel mer egnet til å komme opp med svar enn de som allerede har gjennomført kurset. To av de som har vært med på dette greske eventyret er Håvard Haugland Bamle og Kine Skomakerstuen. Håvard, om du skulle kommet med et “livsvarende” minne fra studiet, hva ville det vært? Det er vanskelig å velge et minne fra studiet på Lesvos. Den mest typiske dagen er det minnet som har satt seg: Starten på dagen ved frokostbordet, sitte i skyggen av trærne på dager uten forelesning mens man diskutere pensum, å sitte i amfiet sent på kvelden og bli bedre kjent med de andre studentene. Å selvfølgelig å knipse en gekko i ny og ne! Kine, hvordan synes du det var å bo på et kloster som Metochi? Når jeg tenker tilbake på hvordan det var på klosteret på Metochi blir jeg veldig glad. Det var ganske spesielt å lese filosofi på et sted hvor også store tenkere har vært så mange år før oss. Vi bodde i gamle restaurerte munkeceller, alene eller i par. Over alt rundt oss var det kunst, katter, sand, sol og varme. Til tider hadde abbeden messer i klosteret og vi hadde turer opp til hovedklosteret. Vi brukte sykler som fremkomstmiddel og pendlet mellom klosteret

20

er det helt gresk

og stranden hver dag. Maten vi spiste var dyrket på øya og kan beskrives som magisk. Vi ble godt kjent med hverandre og siden vi alle var i samme situasjon var det lett å kombinere sosiale aktiviteter med lesing. Stemningen var så fredfull på øya og selv om kurset var intensivt må jeg innrømme at jeg var uvanlig avslappet før eksamen. Det skal også nevnes, som Håvard sier, at det ble satt opp mange aktiviteter under kurset, slik som: Yoga, Topptur, Fotball og basketball og en rekke musikkspilling Og du Håvard, syntes du at det var lettere å studere i Hellas enn her i Norge? Det var ikke først og fremst Hellas som gjorde at det var lettere å studere enn det var i Norge, men Metochi og Lesvos. Kurset er lagt opp sånn at studentene greier å fokusere på det som er viktig ift. fager. Samtidig har du en fin balanse mellom studier og fritid, og du trenger aldri å tenke på måltider: maten blir servert, og om du ønsker å ta lønsjen på stranda en dag i stedet for på klosteret, så er det helt greit å gjøre. Hva tror dere er grunnen til at folk velger å gå vekk i fra dette studietilbudet? Håvard: Grunnen til at ferre deltar i studiet på Lesvos har nok først og fremst å gjøre med dårlig markedsføring. Det er vanskelig å få ordet ut. Det er ikke et synlig alternativ i de fleste studieplaner, så selv om nesten alle bachelorgradsstudenter må ha ex.phil og ex.fac så vet de ikke om tilbudet de har i dette kurset. Ikke alle vet hva ex.fac og ex.phil er, og ikke alle vil gjøre noe utover det standardiserte studieløpet. En annen grunn til at ikke like mange søker er nok at Hellas er blitt et mindre attraktivt reisemål i seg selv de siste årene, og Lesvos er et enda mindre profilert reisemål.


Få mennesker vet hvor Lesvos er, eller hvilken betydning Lesvos har hatt i vår kulturhistorie Kine: Jeg innbiller meg at de ser på det som unødvendig og at det krever for mye av de i forhold til hva de får igjen Vil dere anbefale dette studiet for andre studenter der ute? Håvard: Jeg vil anbefale studiet til absolutt alle. Ex.phil og ex.fac er en omfattende innføring i høyere utdanning og burde være sentral i enhver akademisk grad. Studiet på Lesvos gjør stoffet mer relevant, mer interessant og mer overkommelig enn et standard ex.phil/ex.fac studium. Dessuten er tilskuddet til det sosiale på øya noe som jeg tror alle gjensidig vil ha glede av Kine: Jeg vil anbefale alle som er nysgjerrige på å lære om og av livet, til å ta dette kurset! Jeg tror ikke jeg ville sittet igjen med de samme perspektivene og kunnskapen hvis jeg måtte haste meg gjennom disse fagene i Norge. I tillegg passet det ypperlig for meg som, i likhet med så mange andre, er veldig reiselysten. Så, om noen likevel vurderer å ta fagene hjemme i Norge, men vurderer en reise i tillegg, er dette absolutt en god kombinasjon Det er også anbefalt, om man skulle befinne seg på Metochi (å som Kine nevnte), og merke seg alle kattene som klosteret har å by på. Du har Sokattes, Imanuel Katt, Dekattes, Jean-Paul Kattre, René Deskatt og mange, MANGE flere! Men fra “anékdoto” til “sovará,” så er det enda fler som har erfaringer om studiet på Metochi, for ikke å snakke om tanker til hvordan ting er blitt som de er blitt! Dr.Farteins tanker om studieflukten En av de som har tanker om hvorfor elever ikke lengre velger

den greske veien, er Fartein Valen-Sendstad. Han er grandnevø til den norgesberømte komponisten Fartein Valen, og er i dag religionsforsker ved Universitetet i Stavanger. Fartein er i dag Candidatus philologiæ og Doctor philosophiae, og har i tillegg undervist i Lesvos studiet som professor i Ex.Phil de siste seks årene. Hva tror du generelt sett er grunnen til av studenter ikke velger å studere i Hellas? Dette fantastiske studietilbudet har vært en utvikling over noen år, ikke mange. Jeg tror hovedgrunnen er at løpene (bachelor og lektor) er lagt opp stramt. Emne følger på emne og det er lite mulighet til å velge. Studenten blir tatt i hånda og ført gjennom et stramt treårig eller femårig program. Før kunne man velge litt friere og flere gjorde det. “Poenget er todelt: Man tas opp på et program som har et stramt opplegg. Dernest: Ingen velger i praksis utenfor løpet som er lagt. Du sluses inn og blir der til du sluses ut” Selv om Ex.Phil og Ex.Fac er noe som oftest er obligatorisk innenfor de fleste studier, krever altså studiet på Metochi at du gjør noe utenfor den veien som blir lagt opp til studiet. Dette fører til at man får “komplikasjoner” med senere studier, med at man har oppdaget noe utenfor denne slusen. Kanskje er det noe av dette som gjør at vi ikke velger å studere i Hellas. At skolesystemet gjør spennende ting upraktisk, at studiet ikke er godt nok reklamert for, eller rett og slett at vi har det for godt her vi er og at systemet er for enkelt til at vi gidder å utforske. Hvorfor oppdage nye ting, når det vi allerede har fungerer så bra? Men en ting er nok sikkert, dette er en mulighet man absolutt ikke burde se vekk fra når den fremdeles er her.

november 2014 unikum nr 7

21


Traveling as a student – Interrail Tekst: christopher pavenstadt | illustrasjon: erica bellucci

Student life is all about new experiences and one can aquire many through traveling. Student life is also the time where you probably lack in money the most – and if you are thirsty for new experiences, this might be a frustrating obstacle. But there are some cheap alternatives to solving this problem. One of the most known is InterRail. It can be a key to a lot of great experiences and cheap traveling through Europe, but as many great things in life, it’s a bit complicated and there are some tricks to it. This article tries to give you a brief insight into InterRail and may support your decision on your next journey.

InterRail – a beast to be tamed Basically InterRail is the opportunity to use almost all trains in the participating European countries for a certain period of time. You therefore purchase an InterRail ticket. Doesn’t sound that complicated yet, eh? Thing is, there are a lot of different InterRail tickets which vary in duration, validity and price-wise. For example you could get an InterRail Global Pass for around 330 € - this one allows you to travel through all 30 participating countries for 22 days consecutive. If you want to stay at some places for more than one day, you will get lucky with a Global Pass 5 in 10 or 10 in 22, which means you are allowed to travel for 5 / 10 days in a period of 10 / 22 days. These tickets are, of course, a bit cheaper. You may decide this on whether you want to stay as flexible and spontaneous as possible or if you already plan to stay in some places for several days. You can also use InterRail if you just want to explore one country – these are called One Country Passes. How is traveling with InterRail? Most of all, it’s spontaneous. You may plan a route before the start of the trip, but it probably won’t work out like that anyway. You don’t have to book all your reservations and hostels months before – you even should not do that. This insecurity opens a lot of opportunities. It would be good though to collect some information on your aimed destinations and trains beforehand, because some of them are booked out really early (e.g. the train from Barcelona to Lissabon). Where to travel to? This decision is completely on your own – you can choose out of 30 countries. It’s probably easier to visit cities than rural regions because the accessibility via train and the offer of accommodations is better, but no one said it wouldn’t be possible to just get off the train at a little train station of a small French village while being on your way from Paris to Barcelona… If you choose a Global Pass for 22 or 30 days you even have the chance to visit more than one region in Europe. Last year I traveled through western and southern Europe, but then decided to spend some more days in Slovenia and Croatia.

(cf. map) We needed less than a day to reach Zagreb, starting from Venice. If you want to get information on the best connections between destinations, check out raildude.com. They provide you information on possible routes and notify all necessary reservations. Sometimes the train ride itself can be a highlight – e.g. when you want to travel from Paris to Barcelona you can drive a part of the route in an open yellow train between Villefrance and Latour-de-Carol which drives through the Pyrenees. You may also check ferries because for some places it might be easier to use a ferry as a shortcut instead of “wasting” a day for driving by train – there are also discounts for some ferries included in your InterRail pass. Where to sleep? This is one of the biggest questions when traveling via InterRail. When you are trying to stay cheap, there are basically 4 opportunities: Hostels are the most comfortable yet most expensive solution out of these, but you will still get a place to sleep for really cheap money if you avoid to book private rooms and instead book a bed in a dorms (usually about 4-8 beds). There are lockers for your bags and valuables and sometimes you even have breakfast included. In cities like Barcelona you can get a bed for 20-25€ a night, in Zagreb even for 15€. Camping is often even cheaper as you can do it for free in some countries (e.g. Norway) and xxx only have to pay a little charge for a place to build up your tent. Camping isn’t that comfortable though and may only be an option for the summer months. You also have to consider that you have to carry the tent and probably some camping equipment with you for the whole trip. The best way to save travel-time is the night train. It’s not completely free though because all night trains require a reservation – from my experience the range is between 5 and 18 €, but usually not over 10 €. But: You won’t get a cabin then, this is even more expensive – you instead have to sleep on a seat (with a flexible seat-back). It’s not really relaxing at all, but once you awake in a complete other region you’ll soon forget about this and get excited about the next day. Couchsurfing probably stands as the most “exotic” one

22

Interrail

out of the list as you sleepover at private places – but it’s definitely exciting and probably the best way to get to know the people and culture of the people – and it’s free. Therefore you have to register on the website, fill in your profile information and send some requests. It would be wise to download the app when you still look for a place to sleep for some days while already being on the trip. Starbucks and McDonalds are good spots for free WiFi. It often works without even buying something. You’ll also need an internet connection to book Hostels if they tend to be overbooked. Otherwise you can just book your camping place / hostel bed after arrival. What should I pack? On InterRail the idea is to take as little luggage as possible. You sometimes have to walk a lot of kilometers with your backpack, so better don’t make it more complicated for you. Most of the hostels offer possibilities to wash your clothes and some of them even have a common kitchen. If you decide on bringing a tent with you, some camping equipment and a camping stove probably won’t be a bad idea.

Other things important to mention 1.

2.

3.

4.

Look at your finances – best would be to calculate the daily budget and write down all the costs. Otherwise you will probably lose sight over your expenses. When you calculate your finances you should be aware of some extra costs for using the trains. Some of the trains, especially night trains (sleeping wagons) require a reservation which you have to pay extra. Most of the times it’s nothing more than 5-10€, but you should still be aware of it. You also have to pay the train-ticket from your hometown until outside of the country on your own, because an InterRail pass is not valid for your home country. Still you get a discount on this ticket. You get a discount of 15% on all InterRail Passes when you decide to start your journey after the 14th of September.


POSSIBLE ROUTE

Some useful websites Raildude.com – THE best site for InterRail and rail-traveling in general – provides you information on the best routes and recommendations for sightseeing. Interrail.eu – the official site for InterRail. Provides you the official information and prices and a complete rail-map as well. Couchsurfing.com – the most famous community for couchsurfing. Possibly the most awesome way to overnight in a foreign country as you really get in contact with locals.

November 2014 unikum nr 7

23


Interessant? Kontakt oss pĂĽ mail: grafisk@unikumnett.no

24

Kjønnskvotering

Unikum er alltid interessert i engasjerte medarbeidere


Kjønnskvotering: Et nødvendig onde

Tekst: Erik Pettersen | Illustrasjon: kristine lauvrak

Antifeministiske strømninger og en blå vind som feier over landet har sørget for at kjønnskvotering og liknende likestillingstiltak er mer kontroversielle enn på lenge. Man oppnår ikke likestilling med å systematisk forskjellsbehandle og diskriminere, sier de. Antifeminismens idioti er for omfattende til å ta for seg i en liten kronikk som denne, samtidig som de som fremholder den foreløpig ikke oppfører seg seriøst nok til å få tilsvar. Derimot krever de blå misforståelsene rundt likestillingspolitikk og samfunnet for øvrig tilsnakk: som vanlig er det nemlig et innholdstomt og ideologisk forvridd frihetsbegrep som brukes som skyts mot en politikk som sikrer reell likestilling og valgfrihet i samfunnet. Kjønnskvotering er kontroversielt tiltak, og med god grunn. Det skal nemlig gode argumenter til for å systematisk forskjellsbehandle mennesker etter kjønn, selv om målet er aldri så høyverdig. Men argumentene finnes, og er så tungtveiende at innvendingene blekner i forhold. For det første, så er kjønnskvotering den eneste måten vi som samfunn kan motvirke den systematiske diskrimineringen som eksisterer i den sosiale sfæren på arbeidsplasser i hele landet. Det er ikke til å komme unna at vi mennesker er skeptiske til annerledeshet, uansett om den kommer i form av etnisitet, alder eller kjønn. Det skal vanskelig gjøres å argumentere for at diskriminering som foregår systematisk i det sosiale av en eller annen grunn er mer høyverdig enn politisk vedtatt forskjellsbehandling med et viktig mål i sikte, men det er nå altså dette flere «blåstrømpefeminister» gjør. For det andre, så handler kjønnskvotering om å la kompetente mennesker komme til i stillinger hvor deres kjønn tilfeldigvis er underrepresentert. Motstandere hevder at dette senker kompetansen hos bedrifter og arbeidsplasser, men om f.eks. en hakket mer kvalifisert mann må vike på grunnlag av sitt kjønn en sjelden gang innenfor et felt, så er det et betraktelig mindre onde enn at kompetente kvinner til stadighet må vike innenfor samme felt utelukkende på grunn av at de har «feil» kjønn. Det siste, og kanskje mest

tungtveiende argumentet for at kjønnskvotering er et legitimt politisk tiltak, understreker samtidig hele poenget: kjønnskvotering er et midlertidig tiltak for å jevne ut en permanent skjevhet. Og målet er heller ikke, slik mange tror, at alle yrker og arbeidsplasser skal ha en helt lik kjønnsfordeling. De sosiale (noen vil også si biologiske) forutsetningene for menn og kvinner i dag tilsier at dette er urealistisk, og det kan ikke kjønnskvotering eller andre kjente politiske tiltak rette opp i med det første. I det store og det hele handler det om å skape presedens til å kunne velge utradisjonelt i forhold til eget kjønn. Om mannlige sykepleiere er i mindretall også hundre år inn i fremtiden, er målet at de mennene som faktisk vil ikke skal stoppes av meningsløse sosiale konvensjoner som ikke gagner noen. Det er nemlig veldokumentert at arbeidsplasser med noenlunde lik kjønnsfordeling er betraktelig mer harmoniske enn deres ettkjønnsdominerte motparter. Motstanden mot kjønnskvotering på høyresiden må ses i et større perspektiv: det er ikke første gang at effektive tiltak ønskes skrotet eller fungerende statsselskaper ønskes solgt for å tilfredsstille en reduktiv frihetstrang. Frihet på papiret tilsvarer slett ikke frihet i praksis; kvinner fikk stemmerett i 1913, og det er vel få som vil påstå at vi hadde likestilling mellom kjønnene den gang. At det eksisterer forskjeller mellom kjønnene den dag i dag er ikke nødvendigvis det kjønnskvotering er et tiltak mot; preferanser er verken høy- eller lavverdige om det ene kjønnet statistisk sett har flere med én spesifikk preferanse. Det som derimot er ekstremt lavverdig er om vi skal ha det slik at de som eventuelt ikke deler de (stort sett arbitrære) egenskapene og preferansene som kan generaliseres for hvert kjønn, ikke skal kunne få utfolde seg slik som det faller naturlig for dem. Kjønnskvotering sikrer mangfold, og det sikrer reell valgfrihet for alle, mann og kvinne.

November 2014 unikum nr 7

25


Mannens komposisjon Tekst: Ole håvard seland | illustrasjon: Erica bellucci

Menn. Det første menneske på jorda var en mann, og slik har det stort sett vært siden den gang. De første menneskene er oftest menn. Noen ganger opp-ned og med døden til følge, men de er først. Men, på samme måte som biff ikke helt er det samme uten grønnsaker og poteter, er ikke menn helt de samme uten kvinnen. Hva er det med menn? Og hva er deres forhold til kvinnen?

26

Menn


Vi har vokst opp i en tidsalder der kvinnens rolle har blit trampet på så ettertrykkelig av sine egne forkjempere. Vi har hatt store bølger av politisk intresserte kvinneforkjempere som i stor grad har jobbet for at kvinner skal få lov til å være menn. Det har ikke bare handlet om rettigheter og muligheter, men om hvorvidt det er urettferdig at kvinner faktisk er kvinner. Den tradisjonelle, myke kvinnerollen er blitt noe nedverdigende og fattig, og en stolt og sterk kvinne bærer dress og stresskoffert og er styreleder. Hvat er det som gjør mannens rolle og liv så attraktiv at kvinnen går ut av sitt eget skinn for å nå det? Grunnen er den, at mannen er lykkelig. Det er ikke enkel lykkelighet, slike ting eksisterer bare i eventyr. Det er komplekst. En mann er litt enklere konstruert enn kvinnen. I bunn og grunn er han en liten gutt med en lekebil, om ikke du vet annet om menn, er det dette du må huske. Alle menn er gutter med lekebil. Litt i kontrast til gutten med lekebil som er ekstremt oppslukt av sin egen fantasi og lek, er han også et kakemonster (les: fortapt i kvinner). En uslokkelig tørst og sult etter kvinner. Hvis seksuell hunger er lik sult etter mat, ville magesekken hans være lik et rør uten ende. Og hvis en kvinne passerer livet hans, kaster han henne ned i hullet uten ende, og for bare et øyeblikk, da hun passerer sanseorganet hans, kjenner han et ørlite glimt av tilfredstillelse. Så fortsetter hun ned røret uten ende og blir borte. Uendelig mange kvinner kan forsvinne ned røret uten at hans sult blir nevneverdig mettet. Men like etter kan han være oppslukt av en lekebil. En mann vokser aldri opp. Det er fakta. En gang blir et barn født, og det er en liten gutt. Som alle barn prøver små gutter å putte alt i munnen, kaste ting og le av grimaser. Etterhvert får går han en hjerne og lærer å leke. Du kan egentlig si at på dette stadiet er mannen allerede vokst opp. Ingenting mer, bortsett fra en uslokkelig tørst etter kvinner, blir gjort i hans personlighet. Det er dette han gjør resten av livet. Barn leker med klosser, menn leker med biler og våpen. Barn putter alt i munnen for å se hvordan de smaker. Menn putter kvinner i munnen for å se hvordan de smaker. Deretter kaster de dem som en kloss på gulvet og strekker seg etter en ny. Den lille gutten forblir basisen for enhver mann. Innerst inne er alle menn små gutter med legoklosser, og som du vet, innerst inne er alle små gutter lykkelige og problemfrie.

Dette kan du finne igjen i alle ting en mann forsøker seg på. Trangen til å bygge sammen løse biter på nye måter driver samfunnet fremover. Alle verdens store triumfer kommer fra små lykkelige guttesjeler som stadig søker å bygge nye ting. De er lykkelige fordi de kan gjøre nettopp dette. De kan enkelt følge sine drømmer. De er håndfaste og virkelige. I sitt arbeid med å bygge løsninger blir menn helt oppslukt av iver og glemmer seg selv og verden til en slik grad at det er mulig å skjære store biter av ryggmuskulaturen hans med filetkniv uten at han merker det. Så kvinnbedåreren og gutten er et tohodet monster som styrer alt mannen gjør. Når dette ikke alltid er tydelig, er det fordi de er dekket av en tykt lag stolthet og en seig klissete og veldig uhåndterlig snørr-masse som heter oppdragelse, eller dannelse. Konfliktene mellom disse utgjør alle problemene i en manns liv. Vi skal gjennomgå noen av problemstillingene. Gutten vil bare leke, men stolthet og dannelse i fellesskap gjør dette vanskelig. I tillegg lever mannen i sin tro på at kvinnen liker voksne menn og prøver derfor å skjule sitt egentlige jeg. Noen vil si at grunnen til at menn har dannelse overhodet er for å få kvinner. Mannen forsøker seg på en forkledd lek som virker ansvarlig sett utenfra. Dette heter jobb. Noen ganger fungerer dette dårlig, for alle vet at jobb ikke er en lek. Derfor har vi bedriftsfotball og sport der det er mulig å være tro mot gutten med klosser. Hvis mannen ikke får leke blir han tom og ulykkelig; en tørr mann uten humor og livsgnist. De er ofte akademikere og kalles for kjeks. Gutten pluss stolthet og kvinnebedåring utgjør grunnlaget for våghalser. I jakten på det ultimate nummer krevd av stoltheten, gjør gutten ordrette halsbrekkende vågestykker. Konkuranseinnstinktet hans krever ekstreme situasjoner. Derfor driver menn krig, kjører motorsykkel og hopper ut av fly med en sammenpakken nylonduk. Mange gode testikler har blitt knust i møte med harde hindere. Hvis alt går bra er belønningen stor. En stolt mann er lykkelig.

Gutten pluss stolthet og dannelse er lik et arbeidsjern. Det krever mye styrke for å undertrykke kvinnebedåringens sugende kraft, men det hender. Det vesentlige her er at gutten får leke, og får leke stort. Han må være flink og utrette mye. Dette er en vei til lykke. Evolusjonsfolket vil si at bare de flinkeste får seg et nummer og får sine gener spredt, men dette er bare en dårlig observasjon av virkeligheten. De flinkeste arbeiderne er nemlig opptatt med arbeidet, mens resten som ikke har noe å gjøre fordi de ikke har evner og gode gener, bruker istedenfor tiden på å forplante seg av ren underholdning. Suksees eller katastrofe, flink eller ikke; en mann kan alltid ty til forplantning som trøst. Dette er grunnen til at alle helt ubrukelige menn alltid har stor familie (og også er svært lykkelige). Gutten vil leke, men kvinnebedåreren heller vil jakte skjørt. Dette er motstridende. Hvis derimot leken ser tøff ut for kvinner er begge lykkelige. Stolthet og dannelse motstrider hverandre. Stolhet blåser ting opp, dannelse roer det ned. Om ikke noen er stolt over sin dannelse, som er ekstremt sjelden og veldig irriterende. De kalles for hjernevaskede. Gutt med dannelse er nyttige arbeidsesler, mens gutt med dannelse og stolthet er dyktige fagfolk. Så fort kvinnfolk er i bildet, blir de oftest ødelagt. Dette rykker nesten alle menn helt ut av balanse og kun en liten eksponert flekk med kvinnehud kan forvandle den mest hardføre mann til et primitivt vesen; en amøbe som kryper rundt på gulvet. Alle gode helter er våghalser som vinner sin kvinne med dannelse. Det er den ultimate mannlige lykke der alle deler av mannen blir tilfredstillt. Det er et høyt ideal og en balansekunst uten like å nå dit. Hvis du har lest Tryllestavteorien om kvinner og lurer på hvordan kvinner og menn overhodet kan fungere sammen, skal du vite at Unikum vil forklare det hele for deg. I neste nummer vil kvinnen møte mannen.

Men dette er seriøse behov, og du skal ikke tulle med en manns stolthet da det historisk er blitt ettertrykkelig bevist at mannen er i stand til å ta både mange andres og sitt eget liv for å demonstrere et poeng.

november 2014 unikum nr 7

27


BANDS AT UiA TExt: CHRISTOPHER PAVENSTADT| FOTO: Ann Iren Ødeby and Francesca Gavotti

Kristiansand is blessed with an active music scene also due to the fact that there is a music department at Agder University. Here students learn the technicalities of creating good music and enhance their talents in a fruitful environment. With this variety of bands and projects it’s not easy to get a clear view while looking at it from the outside. In consequence, Unikum will introduce you to some of the most exciting bands at UiA to date. Because there are so many, one article won’t cover them all. For this edition we got 2 exciting bands covering a range of different genres, from hip-hop to jazz – stay also tuned for the articles in the next editions!

28

BANDS AT UiA


DELIBERASJON Often Hip-Hop artists are being pictured as solo artists or groups of rappers, but not as a full band, which is actually not that far away from the truth. But nowadays you find some groups which perform hip-hop-music in a band-setup - Deliberasjon is one of these bands. The six members of the band make music inspired by the mechanisms of society and with their lyrics hope to put certain things under a critical light and raise awareness. We met lead singer Andreas Røshol for an interview: Q: When did you found Deliberasjon? A: I started last year, around November. Since February, this year, Deliberasjon exists like it is now – we had some changes in line-up in the beginning though. Q: Why did you start this project? A: After finishing with my studies I have been working for a couple of years, but still felt that I have the urge to make music. I could not connect with the people in my surroundings because they had other interests. Furthermore it is problematic to be dedicated to music while having a full-time job, which I had. So I decided to study again – this time music. I wanted to express something. It started as music not for itself, but for the message. Here in Kristiansand I have met a lot of people and have been writing good music with them. Q: How do you write music with Deliberasjon? A: I wrote some pieces on my own and some of them were written together. We really see ourselves as a

band, our project as “teamwork”. I do not tell them what to play. I deliver the lyrics – the start of a new song is often a lyrical idea that I want to write a song about it. For example I wanted to write about the uniqueness of people and the system that undermines it or about how amazing the human kind is, because when you are struggling and something is pulling you down, by sharing the “darkness” you will make this ”darkness” turn into light. But sometimes we also start with an idea for the music, like having a “Gospel” song. So the songwriting process differs. Q: How would you describe Deliberasjon? A: It is a hip-hop project, though I am not sure about references or other genres that have influence on us. In my family we used to do choire music in a church . I also thought about singing. It’s definitely not typical rap or hip-hop we are making, maybe more like experimenting within the hip-hop realm. Q: What are other influences on your music? A: When it comes to musical influences, we try to get inspired by different things, we are really open-minded. One influential genre would be old school hiphop, one artist to name is Talib Kweli with his record “Gravitas”. You really get the authentic feeling that he is angry. As I study music with focus on laptop, I am also interested in live sampling. Furthermore I got influenced by my various backgrounds: I have been studying engineering, history and now music. I really like to do research on topics

that I am curious about, to really get into the topic. Q: What are your songs about and what is the aim you have when writing new music? A: I want the listener to listen and form their own opinions. My approach with our music is to perform the lyrics not only by talking, but doing it in a musical way – music is still a strong entity in some countries. I also want to criticize the system. The intention is to promote and create a public debate which supports the principle of deliberation, namely to explore all sides in the case against each other in a thorough critical discussion of the topic. The biggest danger in a democratic system is not controversy, but fear to mean something different and successive indifference. Deliberasjon focusses on the individual’s uniqueness, presence, importance of courage to take independent positions, weaknesses in the current systems and how human perceive reality. Q: What are your aims for the future? A: We recorded 3 songs so far and we would like to pick some of our songs to release an EP or album in the near future. I will probably do the recording as it is part of my studies, but the mastering will probably be done by someone else then. Q: Are there any upcoming gigs? A: Our guitarist is busy at the moment, but there may be some upcoming gigs in the next months.

MIRAGE ENSEMBLE Mirage is all about Jazz music and experimenting with sound. In 2013 they had their first gigs outside Scandinavia, performing in France. Their instrumental songs cover a range of different styles, complementing classical jazz-styles with other sounds. Their debut album “memory happens now” has been released this year. Good reviews and praising words from the jazz scene show that their record certainly is a must-have for anyone who is into Jazz and complex, yet melodic instrumental music. Q: When did you start the band? A: We started up the winter of 2011, experimenting with genres and compositions. The autumn of 2012, we finally settled upon the perfect Mirage Ensemble line-up. Q: Which intention did you have with starting Mirage? A: We had an intention of creating beautiful, but difficult and innovative music. By sticking to an acoustic sound, we had/got to be creative in how we used our instruments. 

Q: Who are the members and what is the musical background of you? A: Our members are Magnus Drågen (Trumpet), Joakin Bergsrønning (Sax), Lars Sutterud (Trombone), Marius Igland (Guitar), Steinar Glas (Bass Guitar) and Jens Nyland on Drums. Every member has his own musical background. It stretches from New Orleans traditional jazz, rock and classical music. This has given us a mélange of impulses which created the Mirage-sound. Q: How would you describe your sound? A: Our sound can be described as three-dimensional, melodic, acoustic jazz. Deep contrasts in dynamics and surprising compositions.  Q: Why are you guys particularly interested in jazz? We are interested in jazz because it provides endless possibilities and a room for being spontaneous and playful. You get to challenge yourself as a creative musician every day. Q: How can we image your songwriting process as a ”jazz” group? A: We write our music individually, but collaborate intensively on creating the final musical product.

A composition has to go through several rounds of revising and editing before it’s considered performable. Often the music is providing technical difficulties to the musicians, and it has to be experimented with in a full line-up to be able to consider if it works or not. So the composing is a process that goes back and forth between the rehearsal room and the chamber. Q: What is the biggest goal that you have achieved so far? A: Our biggest achievement so far has been our recording in Spain ”Memory happens now”, for Losen Records. The release concert at Kilden Konserthus on the 29th of August this year felt like a peak of our ongoing career.  Q: What are your plans for the future? A: In the moment we are working on connections abroad with a focus on Germany, The Netherlands, France and Japan. We are planning to have a showcase-concert in Oslo on the 2th of December and we are also going to focus on writing new music during this autumn when we are spread out geographically. 

novembeR 2014 unikum nr 7

33 29


Grimstad

KULTUR KALENDER November 2014

Uke 44:

1. November: Utstilling / Eye candy / Arteriet

uke 47:

17. Novmber: Førstereis med Helge Jordal / Catilina 19. November: Fin på vin/ Bluebox 20. November: Quiz/ Bluebox og Galleri 23. November: Sven nordin og nild vogt: lit avb et par / Catilina

Uke 45:

5. November: Fin på vin/ Bluebox 6. November: Quiz/ Bluebox og Galleri

uke 48:

Uke 46:

11. November: Poker/ Bluebox 13. November: Quiz/ Bluebox og Galleri 15. Novemvber: “Spør en ekspert på biblioteket”/Grimstad bibliotek 14 - 16. Novemvber: Betalan

25. November: Poker/ Bluebox 28. November: Quiz/ Bluebox og Galleri 29. Novemvber: Nøtteknekkeren / catalina

Kristiansand

KULTUR KALENDER November 2014

Uke 44:

1. November: Utstilling / Eye candy / Arteriet 2. November: Komedie / show bare flaks / charlies bar

Uke 45:

4. November: Konsert/ LEO - Love Exit Orchestra / Kilden 4. November: Film the big sleep / cinemateket. 5. November: Quiz på javel pub 5. November: Film/ Key largo /cinemateket. 5. November: Konsert/ onkel P og de fjerne slektningene / østsia 6. November: Film/ Nico Icon /cinemateket. 6. November: Quiz på håndverkeren 7 - 8. November: Sørveiv / overalt 8. November: Bård tufte Johansen-mann(44) / kilden 9. November: Støttekonsert med Stefan Sundström / håndverkeren

Uke 46:

11. November: Film: Shame /cinemateket 12. November: SHOW/ Sur melk og kjærlighet /kilden 12. November: Konsert / konsert med Tini /kilden 13. November: Kristiansand Symfoniorkester/ ja vi elsker / kilden

30

kulturkalender

13. November: Film / Heavens gate / cinemateket 13. November: Konsert / FM Belfast/ tollboden 14. November: Ballett / nøtteknekkeren / kilden 14. «Movember»: Movember feiring / østsia 15. November: Konsert / Monica Heldal med band /Håndverkeren

uke 47:

18. November: Film / film på vei / cinemateket 20. November: Show / Hjerte av glass /kilden 20. November: Film/ Trofast i taklampa / cinemateket 22. November: Bondens marknad /torvet 23. November: Komedie / show bare flaks / charlies bar

uke 48:

24. November: Show / Sørlandsdramatikk / kilden 24. November: Show / Litt av et par / kilden 25. November: Film / kunnskapens tre / cinemateket 27. November: Film / Åvite sannheten / cinemateket24 28. November: Show og komedie / jeppe / kilden 29. November: Stand-up / Dora Thorhallsdottir / kilden 30. November: Torsdagskveld på SKMU / sørlandets kunstmuseum.


Selfie med l책nt iPad fra publim 70-tallsbandet Nazareth under Dark Season Music Festival Foto: Thomas Hegna

november 2014 unikum nr 7

31


Profile for Studentavisen Unikum

Unikum 7 – 2014 (november)  

Unikum 7 – 2014 (november)  

Advertisement