Tematisk del

søknader utfordrer både vitenskapelig ansatte samt det administrative støtteapparatet både på fakultetene og i fellestjenestene. • Øke andel studietilbud som finansieres ved studieavgift, da det forventes at fremtidig vekst i studenttall i økende grad må basere seg på eksternfinansiering. • Fortsette arbeidet med å vektlegge

tverrfaglighet og arbeidslivsrelevans i studieporteføljen.

1.1.2 Innenfor forskerutdanning

• Gjennomgående kvalitet i doktorgradsprogrammene - helhetlige og sammenhengende programmer, kompetente ph.d.veiledere, gode rammer rundt ph.d.-stipendiatene og god gjennomføringsgrad mv. er forhold som kontinuerlig må styrkes for å sikre gjennomgående kvalitet • Eksternfinansierte stipendiatstillinger – antallet og andelen eksternfinansierte stipendiatstillinger er relativt lavt, særlig stillinger finansiert gjennom prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet og EU • Rekruttering av kvalifiserte og kompetente ph.d.-kandidater – på en del fagområder og ved en del utlysninger er det utfordringer med å rekruttere kvalifiserte og kompetente kandidater • Konsekvenser av koronapandemien for UiAs forskerutdanninger og ph.d.-kandidater - se utdypende informasjon under punkt 1.2.2

1.1.3 Innenfor forskning

• Tid og rom for forskning - en betydelig del av de ansatte opplever at tid brukt på undervisning, og omfanget av undervisningsrelaterte oppgaver, har økt de siste 3-5 årene. I tillegg har koronapandemien medført at det er brukt ytterligere tid på undervisning og desto mindre tid på forskning. Allerede begrensede ressurser til forskning ved UiA fremstår som under press • Rekruttering – flere fakulteter og fagmiljøer får ikke rekruttert ønsket kompetanse, især ansatte med

førstekompetanse og toppkompetanse • Gjennomslag i eksterne konkurransearenaer for

å søke ekstern forskningsfinansiering – UiA har begrenset gjennomslag i konkurransearenaene for forskningsmidler, og svært lavt gjennomslag i EUs nylig avsluttede rammeprogram for forskning og innovasjon,

Horisont 2020 • Forskningspolitisk påvirkning – det er et uttalt behov og ønske om å styrke UiAs muligheter og evne til å påvirke utformingen av eksterne forskningsprogrammer, nasjonale og internasjonale tilskuddsordninger og den generelle forskningspolitikken • Åpen tilgang og åpen forskning – det er tiltakende krav fra politiske myndigheter og andre finansieringskilder om at forskningspublikasjoner og forskningsdata skal gjøres åpent tilgjengelige • Endringer i vurdering av forskningskvalitet og akademiske karrierer – nasjonale og internasjonale initiativ for å endre måten forskningskvalitet og akademiske karrierer vurderes på tiltar i styrke. UiA har som del av dette sluttet seg til DORA-erklæringen, og et sentralt spørsmål er hvordan UiA skal ta dette videre i organisasjonen og posisjonere seg overfor andre initiativ. • Arbeid med forskningsbasert innovasjon og nyskaping – UiA har svake resultater på sektormålene for kommersialisering av forskning og har ikke i tilstrekkelig grad utviklet en institusjonsovergripende forståelse av innovasjon og kultur for arbeid med forskningsdrevet innovasjon. Forskning og utdanning som bidrar til innovasjon i bred forstand er for lite synlig og fremhevet. • Konsekvenser av koronapandemien på forskningsaktivitet og -resultater – se utdypende informasjon under punkt 1.2.3