Forskerutdanning 28

2020 ble preget av nedstengte campuser og redusert fysisk tilstedeværelse for alle. Dette har krevd en betydelig innsats i form av omlegging av undervisning og vurdering. Ansatte og studenter har møtt en ny hverdag og har opplevd store utfordringer med å opprettholde god kvalitet på utdanningene. Alle har lagt ned en betydelig innsats og bidratt til at tallene på gjennomføring og strykprosent ser gode ut for våre studenter. Arbeidspresset på ansatte er økt. Dette utfordrer UiA enda sterkere til å prioritere ansattressursene slik at det blir god kvalitet både på forskning og på utdanning.

Et viktig strategisk satsningsområde i den nye strategien har vært å skape mer rom for forskning. Som et ledd i dette gjennomførte vi med hjelp fra NORCE en kartlegging av hvilke arbeidsoppgaver våre vitenskapelige ansatte bruker tiden på, og vi spurte oss selv: Bruker vi tiden riktig? Rapporten fra denne utredningen peker på en opplevelse av at oppgavefordelingen mellom undervisning og forskning, vitenskapelig arbeid og administrasjon og eksterne krav til nye oppgaver er endret, og at dette i sum har resultert i at forskningstiden er presset. For å følge opp dette har vi satt i gang en kritisk gjennomgang av systemet for fordeling av FoUtid og en prosess for å skape bedre arbeidsflyt og samspill mellom administrative og vitenskapelige oppgaver i organisasjonen. Målet for dette arbeidet er å få mer tid til og skape større rom for forskning. Årets rapport viser at vi har en fin utvikling, men samtidig har vi noen områder vi trenger å bli bedre på, som f.eks. gjennomslag på eksterne konkurransearenaer som Forskningsrådet og EUs rammeprogram. Potensialet for å lykkes på disse arenaene ligger i den kompetansen våre forskere besitter, men vi trenger rom for å utløse potensialet i form av forskningsresultater.

I 2020 la regjeringen fram kompetansemeldingen «Lære hele livet». Det er store forventinger til hvordan sektoren og den enkelte institusjon skal legge forholdene til rette for at «ingen skal gå ut på dato» i arbeidslivet ved å tilby relevante etter- og videreutdanninger (EVU), samt bidra til at arbeidslivet får tilgang til den kompetansen det har behov for. Gjennom UiAs strategi og årsplaner er det vektlagt at vi skal videreutvikle våre satsinger på fleksible etter- og videreutdanninger for å møte arbeidslivets behov for «læring hele livet». Fakultetene har gjennom sine EVU-satsinger bidratt til at UiA over tid har bygd opp en bred portefølje av EVU-emner, og i 2020 har særskilte Diku-tildelinger av «koronamidler» bidratt til solid omsetningsøkning på EVU. Det har vært gjort en ekstraordinær innsats både fra fakultetene og fellestjenestene for å få dette til, og tilbakemeldingene fra både arbeidslivet og Diku er svært gode. Vi vil framover vurdere hvordan UiA skal tilrettelegge i enda større grad for livslang læring i forhold til etter- og videreutdanning, distriktsvennlige utdanninger og fleksible utdanninger.

Når det gjelder tilknytning til arbeidslivet under studiene viser Studiebarometeret for 2020 at UiA totalt sett scorer lavere enn vi har målsetning om. Dette er et område hvor fakultetene jobber på et bredt spekter, men resultatene viser at vi må arbeide enda mer målrettet framover.

Morten Brekke Viserektor for utdanning Gøril Hannås Viserektor for samfunnskontakt og nyskaping Hans Kjetil Lysgård Viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger