32 – www.uia.no
Fakulteter for framtida
Universitetet i Agder har fem fakulteter. Hvert fakultet ledes av en dekan, og omfatter ulike institutter innen fagfeltene. I denne reportasjeserien presenterer vi hvert fakultet gjennom en samtale mellom dekanen og en student.
Høyere utdanning enda viktigere i framtida Evnen til refleksjon og analyse blir stadig viktigere, og derfor vil folk med høyere utdanning gjøre det spesielt godt i framtidas arbeidsliv. Det tror dekan Berit Eide Johnsen og student Mette Gellein Erøy ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. De to tror også at Sørlandet vil bli en mer likestilt landsdel i årene som kommer. Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide - Forskerne ved dette fakultetet er vårt samfunns selvrefleksjon. De fordyper seg i vår kultur og forsøker å forstå sammenhengene. De analyserer språk og litteratur, kommunikasjon, religion, filosofi og etikk, samfunnet i dag og i historisk kontekst og hvordan vi formidler kunnskap, forteller dekan Berit Eide Johnsen. - Ja, dette er en annen type forskning enn den naturvitenskapelige. Det er først og fremst refleksjon som preger den humanistiske forskningstradisjonen, sier masterstudent Mette Gellein Erøy. Hun er tidligere utdannet sykepleier, og nå tar hun en mastergrad innen pedagogikk. Temaet for masteroppgaven hennes er kjønn, og hun skriver om feminisering av skolen. - Kjønnsaspektet er blitt et tydelig innslag i forskningen ved vårt fakultet. I tillegg til at forskerne fordyper seg i mange andre temaer og problemstillinger, tar de også tak i kjønn- og likestillingsproblematikken. Agder-regionen kommer dårlig ut i likestillingsmålinger, og da er det viktig at forskningen bidrar til at vi kan forstå mer om hvorfor det er slik, sier dekanen. - Forskningen kan kartlegge og bevisstgjøre, og det kan føre til endringer på sikt, sier studenten. Begge tror at Sørlandet vil ta igjen resten av landet, slik at kvinner blir mer likestilt i denne regionen i løpet av de neste tiårene. - Trenden er at Agder blir mer lik resten av landet på flere områder. Tidligere har landsdelen hatt et eget særpreg – historisk har Sørlandet vært preget av dissentermenigheter, sjøfart og industri, stor utvandring og tilbakevandring – særlig til og fra USA. Nå ser vi at dette preger kulturen her i mindre og mindre grad, så i løpet av noen tiår vil særpreget forsvinne, sier Berit Eide Johnsen.
Miljøfokus blir vår tids tema
Dekanen er historiker, og peker på at vår tid preges av store teknologiske omveltninger og rask ekspansjon.
- Hvis jeg skal tippe, vil jeg tro at miljøfokuset blir stående som det store temaet for vår tid. Om 50 år, når historikerne skal ta et tilbakeblikk på den perioden vi er inne i nå, vil de nok trekke fram miljødebatten, tror hun. - Ja, og det flerkulturelle samfunnet. Norge blir jo stadig mer multinasjonalt, sier Erøy. Hun peker på at norsk kultur og språk er under press, og at alt fra matvaner til lesevaner endrer seg. - Ja, dette er klart et viktig trekk ved vår tid. På slutten av 1800-tallet var det utvandringen til USA som var det store særtrekket. Nå er det innvandring som preger vårt samfunn, sier dekanen. De to tror ikke dette vil stabilisere seg. - Nei, det er tydelig at samfunnet bare vil utvikle seg videre i en enda mer multikulturell retning i årene som kommer. Vi ser både at det klassiske skillet mellom kjønnene oppløses, og at det blir et mye større mangfold innen etnisitet, sier Erøy. - Derfor er det viktig at humanistiske forskere fortsetter å tolke den norske kulturen i forhold til det fremmede, mener Johnsen.
ligheter for å jobbe med mye forskjellig og tilpasse seg nye behov. Når samfunnet utvikler seg så raskt, er det viktig å kunne omstille seg, tenke analytisk og ha en bred forståelse, sier dekanen. Hun tror dette vil være en av de viktigste endringene i arbeidslivet framover. - Dette med livslang læring er veldig sentralt, sier hun. - Ja, det er jeg veldig enig i. Jeg mer-
ker virkelig at masterstudiene gir meg teoretisk tyngde. Det er analyse på et mye høyere nivå enn i tidligere studier. Mens en bachelorgrad gir mye praktisk kunnskap, legger masterstudiene grunnlaget for analytisk refleksjon og skaper evnen til å se ting i et metaperspektiv. Det vil være veldig anvendelig i arbeidslivet, tror studenten. n
Kunnskapssamfunnet eksploderer
Både dekanen og studenten har stor tro på at høyere utdanning vil være veldig viktig for den generasjonen som nå står på terskelen til arbeidslivet. - Alle prognoser viser et stort behov for høykompetent arbeidskraft. Det stilles stadig høyere krav til utdanning, en trenger ikke å gå lenger enn til dette universitetet. Før var det ofte folk med hovedfag som underviste her, men det er ikke nok lenger – nå har mange flere av foreleserne doktorgrad. Det er helt tydelig at kunnskapssamfunnet nærmest eksploderer, sier Erøy. - Ja, flere og flere vil komme til å ta master og doktorgrad i framtida. Vi vet ikke hva slags behov som vil oppstå i arbeidslivet, så derfor tror jeg det er veldig nyttig med den typen utdanninger som vi tilbyr ved dette fakultetet. Våre studier gir en allmennkompetanse, og det skaper mu-
> Fakta – Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for humaniora og pedagogikk har ansvar for studier og forskning innen engelsk, fransk, tysk, nordisk, religion, historie og pedagogikk. Ved dette fakultetet kan en også studere fagoversetting, mediekunnskap og ta examen philosophicum og examen facultatum. Fakultetet har 150 ansatte og rundt 2100 studenter. Det er organisert i fire institutter og et senter. Alle instituttene holder til i Kristiansand.
Dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Berit Eide Johnsen (til venstre på bildet) Masterstudent i pedagogikk, Mette Gellein Erøy