Universitetsavisen - UiA

www.uia.no

2 – www.uia.no

Innhold:

Kjære egder U

niversitetet i Agder har lagt bak seg det første halvår av sin virksomhet. Det er med stolthet vi benytter anledningen til å vise innbyggerne på Agder noe av den mangfoldige aktivitet som institusjonen rommer.

U

niversitetet har ambisjoner om å bidra vesentlig i utviklingen av Agder med studier og forskning som har betydning for nærings- og samfunnsliv. Derfor samarbeider vi tett med regionens kommuner og fylkeskommunene Aust- og Vest- Agder.

Sammen med næringslivet og landsdelens kulturinstitusjoner vil vi bidra til å gjøre landsdelen til et godt sted å bo og arbeide også for fremtiden.

U

niversitetet i Agder er – litt ditt. Selv om det er staten som finansierer størsteparten av virksomheten så har innbyggerne på Agder gitt betydelige bidrag til utviklingen av institusjonen gjennom kompetansefondene i de to fylkene. Uten disse framtidsrettede investeringene og andre lokale bidrag ville veien fram til universitetsstatus vært betydelig vanskeligere og tatt lengre tid.

Derfor kan du med rette si; Universitetet i Agder er litt mitt.

SIDE 2.............Ingen quick-fix for skolene SIDE 3.............Universitet for framtida SIDE 4-5..........Slik er universitetet bygget opp SIDE 6-7..........Universitetet: Et sted nær deg SIDE 8.............Fakulteter for framtida SIDE 9.............Samarbeid som hjelper SIDE 10-11.....Med publikum som lyskilde SIDE 12-13......Fakulteter for framtida SIDE 14-15......Byggmestrene i kompetansefondene SIDE 16-17......Forskning skal skape dyktigere elever SIDE 18...........Lærere løfter kunnskapene SIDE 19...........Næringslivet har UiA med på laget SIDE 20-21......Prosjektsnapperen SIDE 22...........Krafttak for likestilling og mangfold SIDE 23...........Tung satsing på Sørlandsidretten SIDE 24-25.....Karrieresenter – en viktig møteplass SIDE 26-27.....Landets mest moderne campus SIDE 28-29.....Attraktive på arbeidsmarkedet SIDE 30...........Et godt studiested SIDE 31...........STA forkjemper for studentene SIDE 32-33......Fakulteter for framtida SIDE 34...........Sans for suksess SIDE 35...........Professorer på lufta SIDE 36-37......Quiz, øl og Sørlandschips SIDE 38...........Stadig flere bor på hjemstedet SIDE 39...........Utdanner halve vegvesenet

Side 4-5

Side 9

Side 20-21

Side 36-37

Torunn Lauvdal Rektor

- VI MÅ I GANG FORT, men også tenke langsiktig for å løfte skolene på Agder til et høyt nasjonalt nivå, sa UiA-rektor Torunn Lauvdal da hun innledet på den store regionale skoledugnadskonferansen ved universitetet.

- Ingen quick-fix for skolene Ansvarlig utgiver: Universitetet i Agder Adresse: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand Ansvarlig redaktør: Formidlingsdirektør Kjell Tybring Andresen Opplag 92.700 LAYOUT: Guribye Design Trykk: Agderposten Trykk a/s Innhold: Universitetet i Agder i samarbeid med Ordkraft a/s Utgitt med støtte av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

Hele Agder går sammen om å løfte skolene etter at de nasjonale prøvene viste heller dårlige resultater. Universitetet er en av fire tunge aktører som nå arbeider for å nå et felles mål: At skolene på Agder blir så gode som mulig.

- Men det fins ingen quick-fix som ordner opp med ett grep. Skoledugnaden er et langsiktig samarbeidsprosjekt, sier rektor Torunn Lauvdal – som også er professor i pedagogikk.

11. januar samlet rådmenn og skolefolk fra alle kommunene på Agder seg på Gimlemoen i Kristiansand for å diskutere skole

– fra barneskolen og ut videregående.

Nå er en gruppe i gang med å forberede et større prosjekt for Agderskolen. Hovedaktørene er – i tillegg til universitetet – Kommunenes Sentralforbund (KS) Agder, Utdanningsforbundet og Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder, begge representert av utdanningskontorene.

- Dokumentasjon er viktig. Vi må vite hvor vi står. Først skaffer vi oss oversikt over alle relevante utviklings- og forskningsprosjekter som fins i landsdelen. Det fins ikke fra før. Samtidig utarbeider vi en prosjektskisse for den regionale skoleutviklingen i Agder, som blant annet skal forsterke de utviklingsaktivtetene som alt er i gang, sier Torunn Lauvdal.

En tanke er å begynne med et pilotprosjekt som er i startfasen der universitetet og de fire kommunene Bykle, Lillesand, Lyngdal og Kristiansand deltar.

n

www.uia.no – 3

Universitet for framtida Det strategidokumentet som styret for Høgskolen i Agder vedtok i juni 2005 åpner med at Universitetet i Agder skal være et universitet for framtida, og gi utdanning og drive forskning for en ny tid.

Utviklingen av universitetet er avhengig av systematisk oppbygging av kvalitet og kompetanse ved institusjonen. Men forslagene fra Stjernø-utvalget, som har vurdert utviklingen av høyre utdanning og forskning i Norge de siste årene og 15 – 20 år fram i tid, viser at det ikke er tilstrekkelig å stole på egne krefter når Universitetet i Agder skal utvikles for en ny tid.

Akademisk frihet

Universitetene er blant de eldste institusjonene i Europa. De første universitetene ble etablert for mer enn 800 år siden. I dag er det tusenvis av universiteter i verden. De fleste er etablert de siste 50 årene. Både det at universitetene har så lang historie, og at det er så mange av dem, gjør at de er blitt forskjellige på mange måter. De har utviklet seg forskjellig, og de nye universitetene er ikke opprettet for å være kopier av de gamle.

Det er store forskjeller på University of Oxford og Universitetet i Agder. Det er sånn det skal være.

Men det er også iøynefallende likheter.

Det er noen grunnleggende oppgaver og noen grunnleggende krav til arbeidsform og organisering som går igjen ved universitetene, og som blir oppfattet som viktig. Det har ikke alltid vært slik, og det er ikke sånn alle steder. Men i den tradisjonen som har utviklet seg i store deler av verden de siste to hundre år er universitetene preget av institusjonell frihet i undervisning og forskning.

Akademisk frihet er, på samme måten som ytringsfriheten, grunnleggende i et moderne, demokratisk samfunn.

Utdanning og forskning

Det er den forskningsbaserte undervisningen som skiller universitetet fra skolen. Det var ikke meningen at høyskolene skulle drive forskning, lang mindre gi forskerutdanning.

Utviklingen i Norge og i mange andre land har imidlertid gjort at skillet mellom høgskoler og universiteter er blitt mindre. Forskning er blitt viktig oppgave også ved høyskolene, og flere høyskoler har forskerutdanning.

Faglig universitetsvurdering

Etter universitets- og høyskoleloven fra 2005 kan en høyskole i Norge be om å bli akkreditert som universitet dersom en komité av

Universitetets nye campus i Grimstad blir universitet for framtida.

eksterne sakkyndige, oppnevnt av NOKUT, mener at høyskolen oppfyller et sett av krav, bl.a. om fire forskerutdanningsprogram og stabil forskerutdanning.

I Norge blir altså en institusjon universitet etter en faglig vurdering av bredde og kvalitet etter kriterier fastsatt av Stortinget og Kunnskapsdepartementet. Slik var det ikke tidligere, og i de fleste land er det ikke slik.

I den grad ”universitet” er et begrep som er beskyttet, slik at ikke alle som måtte ønske det kan kalle seg ”universitet”, er det politiske myndigheter som oppretter universiteter eller akkrediterer institusjoner som universitet. Det var Stortinget som bestemte at det skulle bli universiteter i Tromsø, Trondheim og Bergen, og det var Kongen i København som bestemte at det skulle opprettes et universitet i Christiania. Det var ingen krav til antallet professorer, antallet mastergradsutdanninger eller antallet forskerutdanninger da disse universitetene ble opprettet.

Nye universitetskriterier?

Stjernø-utvalget er bekymret for at kriteriene for at en høyskole skal kunne bli universitet skal føre til at det blir for mange små forskingsmiljøer og universiteter i Norge. Etter at det nye regelverket trådte i kraft har Norges landbrukshøyskole og høyskolene i Stavanger og Agder fått universitetsstatus.

Flere høyskoler har startet prosessen med å utvikle og få godkjent forskerutdanningsprogrammer. Som et mottiltak foreslår Stjernøutvalget å slå sammen de 40 universitetene og høyskolene i Norge til 8-10 universiteter.

Uavhengig av dette foreslår dessuten utvalget at universitetskriteriene bør endres, slik at en høyskole med én doktorgradsutdanning og minst 5.000 studenter bør kunne bli universitet. Det vil innebære at Høgskolen i

ÅPEN DAG UNIVERSITETET I AGDER

Onsdag 5. mars 2008 fra kl. 09.00 - 17.00 Gimlemoen, Kristiansand Besøk universitetet og få informasjon om vårt omfattende studietilbud. Det blir orienteringer om studiene, stands i Vilhelm Krags hall, mulighet for å snakke med studieveiledere og faglærere m.m.

Program, se www.uia.no/studier

Oslo ville kunne bli universitet, mens Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB, tidligere Norges landbrukshøyskole) ikke har nok studenter, og kan miste sin universitetsstatus. Universitetet i Tromsø vil bare ha ubetydelig flere studenter enn kravet Stjernø-utvalget stiller til universitetsstatus.

Høyskolene i Bodø og Molde, som har doktorgradsutdanning i dag, vil være for små til å oppnå universitetsstatus.

Framtida

Stjernø-utvalgets innstilling vil ventelig munne ut i en Stortingsmelding, som vil

foreslå endringer både for Universitetet i Agder og de øvrige universitetene og høyskolene i Norge. Forslaget om sammenslåinger av institusjonene har fått mest oppmerksomhet, og møtt mest motstand. Forandringer av finansieringsordningene kan få større betydning. Det er mange som mener det er behov for større langsiktighet i budsjettene.

Dersom de politiske myndighetene har behov for klarere styring av universitetene og høyskolene, vil det kunne gjøres bedre ved å lage forutsigbare budsjettrammer enn ved å slå sammen institusjoner til store regionforetak.

n

> Fakta – Stjernø-utvalget Stjernø-utvalget ble oppnevnt av regjeringen i 2006 for å vurdere utviklingen av høyere utdanning i Norge. Steinar Stjernø, professor ved Høgskolen i Oslo, har vært utvalgets leder. Utvalget sier selv at forslagene fra utvalget tar utgangspunkt i at det er mange små institusjoner og fagmiljøer i norsk høyere utdanning.

Utvalget foreslår blant annet at • all statlig høyere utdanning i Norge samles i 8-10 flercampusuniversiteter med tyngdepunkt ulike steder i landet, • enhetlig ledelse (rektor som både administrativt og faglig leder) lovfestes som styringsordning, • styreleder skal være ett av de eksterne medlemmene i styret, oppnevnt av departementet, • institusjonene selv skal få velge mellom flertall av eksterne styremedlemmer eller flertall av ansatt- og studentrepresentanter i styret, • kriteriene for å bli universitet endres slik at institusjoner som har minst ett doktorgradstudium og minst 5.000 studenter kan akkrediteres som universitet, • høyskolene skal få samme rett som universitetene til å etablere mastergradsstudier uten å søke godkjenning hos NOKUT, • forskerutdanning samles i forskerskoler med krav til antall studenter, antall veiledere m.m. Utvalget antyder 20 studenter som minimum knyttet til en forskerskole, • finansieringssystemet for universiteter og høyskoler endres, slik at andelen av grunnbevilgning og resultatbaserte bevilgninger reduseres, mens andelen av de strategiske (politisk bestemte) bevilgningene økes,

JENTER OG TEKNOLOGI I GRIMSTAD

Torsdag 13. mars 2008 UiA inviterer jenter fra videregående skoler til en teknologisk opplevelsesdag i Grimstad. Jentene møter kvinner fra industrien og loses gjennom en teknologisk opplevelsesrunde på universitetet.

4 – www.uia.no

Slik er universitetET

Universitetet i Agder har tre studiesteder; Kristiansand med 6700 studenter, Grimstad med 1200 studenter og Arendal med 600 studenter. Fra 2010 vil studentene i Grimstad og Arendal samles på et nytt universitetsområde i Grimstad.

UiA tilbyr også desentraliserte studier i flere kommuner over hele Agder.

UiA er delt i fem fakulteter: • • • • •

Fakultet for helse- og idrettsfag Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

Avdeling for lærerutdanning er organisert på tvers av fakultetene. Universitetsdirektør Tor A. Aagedal forteller at denne organiseringen er litt spesiell. Målet er å gi studentene et best mulig tilbud.

- Alle vitenskapelig ansatte hører til fakultetet der de har sitt fagområde. For å påse at lærerutdanningen dekker de krav

og behov som stilles, har avdelingen en egen dekan, sier Aagedal.

- Nå har vi i realiteten fem studiesteder. Både i Grimstad og Kristiansand er det virksomhet to forskjellige steder.

Byggingen av nytt universitetsområde i Grimstad er i gang, og snart vil også den utøvende musikkutdanningen få et stort,

flott bygg på Gimlemoen. Om to år er derfor all undervisning ved universitetet konsentrert om campusene i Kristiansand og Grimstad.

n

www.uia.no – 5

bygget opp

Akademisk ordliste Sylfest Lomheim er direktør i Språkrådet og i permisjon frå stillinga si som professor ved Universitetet i Agder. Han har hjelpt til med ei akademisk ordliste.

Akademikar: Tyder person med høgare utdanning. Kommer frå det greske ordet akademeia som var ein hage utanfor Aten. Her starta Platon si utdanning i filosofi og læring.

Bachelor: Universitetsgrad etter tre års studiar. Som dei fleste titlar har også dette latinsk opphav. Bacca tyder ku, medan baccalaureus tyder kugutt.

Vi snakker altså om ein cowboy. Eit betre ord kan vere kandidat.

Campus: Universitetsområde. Ordet kjem frå latin og hadde opprinneleg tyding mark eller leir. Ordet er i slekt med drikken champagne og campagne som tyder landaksjon.

Dekan(us): Leiar av eit fakultet. Frå det latinske ordet decanus som tyder leiar av ei timannsgruppe. Dec tydar ti, medan dei fleste dekanar har langt fleire underordna enn det. Det er ingen skilnad i meining mellom dekan og dekanus.

Fakultet: Avdeling av eit universitet. Ordet må oppfattast som eit bilete på ei inndeling. Eit fakultet består av ein gruppe av studentar og lærarar, men ein kan også seie at det er ei samla mengd evne eller vilje. På Universitetet i Agder finn vi fem fakultet.

Institutt: Avdeling av eit fakultet. Setje i stand, ikle eller gje form.

Lektor: Lærar med høgare grads utdanning. Kjem frå det latinske ordet lector som tydar lesar.

Master: Magister. Mesterstudium. Kjem frå magus på latin som tydar meir.

Magnus tyder stor og har same opphav. Det blei fyste gong importert hit for 1000 år sidan.

Postdoktor: Ikkje spesialist på post, men er forbi doktorstudiet. Ein kan vere doktor innan ei rekkje fagfelt, ikkje berre medisin.

Stipendiat: Stipendium. Latinsk for løn eller skatt. Ein som tek imot løn.

Student: Ein som tek høgare utdanning. Å studere tydar å arbeide på latin.

Ein student er altså ein arbeidar, medan eit studio er eit arbeidsrom.

Universitet: Institusjon med høgare utdanning. Univers tydar einskap.

Universitetet er alle fag under ein himmel. Universitet er altså det einskaplege danningssenteret.

Misbruk av akademisk språk Mange opplever det akademiske språket som tungt og vanskeleg tilgjengeleg. Som ny student sit ein med fleire tusen sider i pensum, og oppgåver forventast å bli skrive i ei anna form enn det ein er van med. Etter eit par år med studiar har ein likevel tileigna seg eit akademisk språk, men kva er eigentlig skilnaden på akademiske ord og daglegdagse ord?

- Det er ikkje nokon spesielt stor skilnad.

Akademiske ord bør helst brukast presist, nøye og i samsvar med reglane. I motsetnad til vanlege ord er desse gjerne internasjonale, og har ei heilt bestemt tyding. Dei må difor brukast med presisjon! Diverre blir akademiske ord og uttrykksmåtar gjerne brukt vagt og villeiande. I staden for å vise god kunnskap blir dei brukt for å dekke over manglande kunnskap, seier Lomheim.

Dei fleste av oss slepp å lære seg nam-

na på alle kroppens delar på latin, men ei rekkje akademiske ord og uttrykk har sit opphav i latin.

- Latin var det internasjonale forskingsspråket i mange hundre år, og satt difor ein standard. Dei fleste akademiske ord stammar frå den latinske middelaldertradisjonen. Standardar er viktige for at folk med høgare utdanning kan formulere seg på same måte for å vere presise. Då unngår ein misforståingar, seier han.

Engelsk har dei seinare åra overtatt

som akademikaranes lingua franca, altså som eit felles kommunikasjonsspråk.

- Dette har allereie vist seg i namnet på gradane av høgare utdanning. Alle universitet bruker no engelsk som standard kommunikasjonsspråk når dei kommuniserer med andre universitet eller vitskapeleg tilsette. Dei fleste lærebøker på høgare nivå er på engelsk.

n

6 – www.uia.no

Universitetet: E

GODE TILBAKEMELDINGER: Studieleder for førskolelærerutdanningen ved UiA, Anne Karin Vikstøl Olsen, forteller at studentene i Flekkefjord gir veldig gode tilbakemeldinger på hvordan det desentraliserte førskolelærerstudiet fungerer (Foto: Kristina Nilsen).

Til tross for at førskolelærerutdanningen ved UiA ligger i Kristiansand og Grimstad, får 32 studenter fra Lister-regionen undervisning i Flekkefjord. Studiet er et av de desentraliserte tilbudene fra UiA, som gjør at folk utenfor de sentrale områdene også kan ta høyere utdanning.

Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide Universitetet i Agder har 500 førskolelærerstudenter på Sørlandet, og 32 av dem studerer i Flekkefjord. Studiet ble startet opp etter initiativ fra Lister Kompetanse. Dette er et selskap som eies av kommunene i regionen og fylkeskommunen, og som arbeider for å fremme kompetanse i Lister-regionen.

- Lister Kompetanse hadde gjennomført en markedsundersøkelse som viste at det var et stort behov for førskolelærerutdanning i Lister og Dalane-området. Da UiA fikk henvendelsen, jobbet vi raskt for å etablere et desentralisert studium. Vi brukte bare et halvt år på å få det til, så allerede i høst kunne de første studentene starte, forteller studieleder for førskolelærerutdanningen ved UiA, Anne Karin Vikstøl Olsen.

Hun mener at tilbud som dette er viktig for landsdelen.

- Universitetet har ansvar for hele Sørlandet. Det er stort behov for førskolelærere, og vi må sørge for å bidra til at flere utdannes også utenfor de større byene. Da vi startet opp dette studiet fikk vi 55 søkere, så det var tydelig at det var stor etterspørsel, sier hun.

Alle studentene i gruppa er kvinner, og Vikstøl Olsen ser også studiet i et likestillingsperspektiv.

- Universitetet må legge til rette for at flere kvinner kan ta høyere utdanning og komme seg ut i jobb, sier hun.

Mange av de som ønsket å utdanne seg i Lister-regionen hadde praktiske utfordringer som gjorde det vanskelig å utdanne seg i en av de større byene. Studiet som nå er startet opp, foregår på deltid.Vanlig førskolelærerutdanning går over tre år, mens dette studiet går over fire. Studentene får undervisning to hele dager i uka, og mange av dem jobber deltid ved siden av.

- Dette tilbudet gjør det mulig for folk å studere selv om de jobber og har ansvar for barn. Mange av dem arbeider i barnehage ved siden av studiene, og det fungerer veldig godt. Av totalt 35 studenter er det bare tre stykker som har sluttet. For dem ble det vanskelig å kombinere studier med jobb og familie. Likevel er vi veldig fornøyde med at så mange faktisk får det til, sier Vikstøl Olsen.

Hun forteller at studentene i Flekkefjord er veldig motiverte og engasjerte.

- Det er typisk for desentraliserte studier. Studiet i Flekkefjord har akkurat de samme krav til kvalitet og faglig nivå, men studentene oppleves som ekstra motiverte, og foreleserne skryter veldig av dem. n

Barnehagebarn Tirsdager og torsdager kan ikke Charlotte Ness Olsen smøre brødskiver til barna i barnehagen eller hjelpe dem på med bevernylondressen. Da er hun på universitetsforelesninger, og lærer ting som kan testes ut på barna resten av uka.

For halvannet år siden begynte Charlotte Ness Olsen som ringevikar ved Eigerøy barnehage i Egersund. Hun hadde tatt bachelor i reiselivsledelse i Stavanger, men kom etterhvert til at barnehage var mer interessant.

- Etterhvert fikk jeg et fast vikariat i

barnehagen, og da jeg så en annonse i lokalavisa Dalane Tidende om at det skulle startes førskolelærerutdanning i nærheten, tenkte jeg at dette skulle jeg jammen meg søke på, forteller Ness Olsen. For henne er det desentraliserte studiet veldig praktisk.

www.uia.no – 7

Et sted nær deg

na er testpanelet - Nå som jeg er blitt vant til å jobbe er det vanskelig å begynne som fulltidstudent igjen. Jeg tar opp litt studielån, siden jeg har gått ned til 60 prosent stilling for å studere. Men jeg ser på det som en investering – det er et trygt yrke å gå inn i og jeg er sikker på at det er dette jeg vil gjøre. Når jeg er ferdig utdannet kommer jeg til å tjene mer. Da håper jeg å få jobb som for eksempel pedagogisk leder et sted, sier hun.

- Kanskje kommer jeg også til å bygge på med mer utdanning, slik at jeg kan jobbe i grunnskolen.

Ingen hellige helger

Ness Olsen har fått merke at det er kreven-

de å kombinere jobb og studier.

- Det er blitt et høyere tempo. Jeg hadde håpet at helgene kunne være hellige, men det blir skolearbeid - da også. Derfor er jeg imponert over de i klassen som er alenemødre, har jobb og i tillegg klarer seg godt i studiene, sier Ness Olsen.

Hun har allerede fått mer ansvar i jobben, og planlegger blant annet språktimer med barna.

- Jeg kan mer om hvilke ulike utviklingsnivåer barna er på, og har lært mer om planlegging. Da er det gøy å ha ansvaret for noen av språktimene, slik at jeg kan teste ut det jeg lærer, sier Ness Olsen. Hun mener at deltidsstudiet gir gode muligheter for å nyttiggjøre seg ny kunnskap.

MER ANSVAR: Charlotte Ness Olsen jobber deltid i Eigerøy barnehage mens hun tar førskolelærerutdanning i Flekkefjord. – Jeg har allerede fått mer ansvar i jobben. Alt det nye jeg lærer kommer barna til gode, mener hun.

- Vanligvis er det begrenset hvor mye studenter kan teste ut det de lærer underveis. Jeg får prøvd ut det nye jeg lærer hele tiden, og har gode eksempler å ta utgangspunkt i når jeg er på forelesning. Siden mange av de andre også jobber i barnehage ved siden av studiene, eller har egne barn, tar vi tak i reelle situasjoner. Det er veldig lærerikt, mener hun.

Viktig for regionen

- Tilbudet betyr mye for regionen. I likhet med de fleste andre steder i Norge, er det stort behov for førskolelærere her i Dalane, og det gis mange dispensasjoner til ufaglærte fordi det er mangel på folk. Når flere av de ufaglærte nå kan utdanne seg, bidrar

det til et høyere faglig nivå i barnehagene.

Nå som det blir full barnehagedekning og større behov for arbeidskraft, så er det enda viktigere at flere utdanner seg, slik at det pedagogiske tilbudet blir godt nok, mener Ness Olsen.

Hun håper imidlertid at også menn vil søke på det desentraliserte studiet.

- Jeg ble skuffet da jeg oppdaget at det bare var kvinner som skulle ta dette studiet i høst. Selv er jeg så heldig at jeg jobber sammen med tre menn i barnehagen, og jeg ser hvor viktig det er for barna at det er både kvinner og menn ansatt her. Også for de voksnes del er dette viktig, så jeg håper gutta søker seg inn på studiet etterhvert. n

8 – www.uia.no

Fakulteter for framtida

Universitetet i Agder har fem fakulteter. Hvert fakultet ledes av en dekan, og omfatter ulike institutter innen fagfeltene. I denne reportasjeserien presenterer vi hvert fakultet gjennom en samtale mellom dekanen og en student.

De to snakker om hva som vil være viktige temaer og saker innen deres fagfelt de neste 20 årene. Hva vil prege hverdagen til studentene som utdannes i årene framover, og hva slags muligheter og utfordringer står de overfor?

Teknologi kan skape bedre relasjoner mellom mennesker Dekan ved Fakultet for teknologi og realfag, Frank Reichert og student Vegard Stensland tror Sørlandet vil bli en viktig region for utvikling av mobilkommunikasjon i årene framover. – I framtida kan teknologi brukes til å forbedre mellommenneskelige relasjoner, mener de to.

Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide - Vårt fakultet har et utstrakt samarbeid med næringslivet, og det gir gode muligheter for studentene. Fordi teknologibedriftene skriker etter arbeidskraft, er de spesielt opptatt av å samarbeide med oss. For eksempel har Agder Energi gått inn med 10 millioner kroner, slik at vi kunne starte et studium i fornybar energi, forteller dekan Frank Reichert.

Han trekker også fram omfattende forskningssamarbeid med næringsklyngen Node, Elkem Solar og Ericsson.

At fakultetet samarbeider så tett med næringslivet, gjør at studentene kan få en fot innenfor bedriftene allerede mens de studerer. Student Vegard Stensland har fått muligheten til å skrive sin masteroppgave for Aker Kværner.

- Fra før har jeg bachelor i logistikk, og nå tar jeg master i industriell økonomi. Jeg skriver oppgave om balansert målstyring, innenfor et område som Aker Kværner selv ikke hadde kompetanse på, men som de ønsket kunnskap om, forteller Stensland.

- Det skjer mye på teknologifronten her i landsdelen. Spesielt innen mobilapplikasjoner kommer det til å skje veldig mye de neste årene, sier dekanen. Han peker på bedrifter som Ericsson, LogIt og Devoteam i

Dekan ved Fakultet for teknologi og realfag, Frank Reichert (til venstre på bildet) Masterstudent i industriell økonomi, Vegard Stensland

Grimstad, som nå jobber med applikasjoner som skaper nye måter å bruke mobiltelefoner på.

- I tillegg finnes det mye investeringskapital på Sørlandet – flere investorer sitter bare og venter på det neste spennende prosjektet å plassere pengene sine i. Derfor vil vi helt sikkert se en rivende utvikling på Sørlandet framover, tror Reichert.

- Det er et godt tilfang av arbeidskraft her. Når nye E18 står klar blir det lettere å pendle, og når folk blir mer mobile skaper det større fleksibilitet i arbeidslivet, mener Stensland.

Mobilteknologi i framtida

Når de to snakker om hva slags ny teknologi som vil endre samfunnet mest i framtida, er det mobilapplikasjoner de er opptatt av.

Dette er programmer som kan innstalleres på mobilen for å skape nye bruksområder.

- Det er helt ubegrenset hva vi vil kunne bruke mobiltelefoner til om noen år. For eksempel vil det sikkert bli slik at når det kommer en person inn i et rom, og jeg tenker ”har ikke jeg sett henne før?”, så søker min mobil opp hennes mobil, også får jeg beskjed om

> Fakta – Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for teknologi og realfag har ansvar for studier og forskning innen matematiske dag, naturvitenskapelige fag, ingeniørvitenskap og IKT. Fakultetet har 200 ansatte og rundt 1600 studenter. Det er organisert i fire institutter, to i Grimstad og to i Kristiansand.

at hun heter det og det, og at jeg hilste på henne på en konferanse der og der. Min mobil vil kunne identifisere alle i rommet eller i nærheten, og si noe om hvem de er, tror dekanen. Han presiserer at teknologien også vil gjøre det mulig å sikre seg mot å bli identifisert på denne måten.

De to tror at teknologi for folk flest etterhvert vil dreie seg mer om relasjoner mellom mennesker.

- Teknologi kan bidra til å vedlikeholde og styrke relasjoner. For eksempel kan den løse problemet med at mange eldre mennesker er ensomme, tror dekanen. Han legger til at han selv godt kunne tenke seg å forske innenfor dette feltet.

- Teknologi vil også kunne løse flere av de miljømessige utfordringene vi står overfor. Fordi vi er nødt til å finne nye løsninger, vil det forskes mye på alternativt drivstoff.

På sikt vil vi få flere biler som går på vann og luft, når maskinverk i biler tilpasses nye behov, tror studenten.

Innovasjon

- I framtida vil næringslivet i Norge bli nødt til å fokusere enda mer på mindre deler av produksjonen. Fordi vi har fått et globalt marked der det er mulig å sette ut produksjon til lavkostland, må vi være flinke på innovasjon. Vi ser at vi kan utnytte andres kompetanse, og da vil det kanskje være mest lønnsomt at vi produserer en del av varen i andre land, og får det tilbake til Norge for å ferdigstille det her, forklarer Stensland.

Han tror også at vi vil se mer av at bedriftene prioriterer etter forbrukernes ønsker i framtida.

- For eksempel har bilprodusenter lagt mindre vekt på bremsene i sine biler, fordi de oppdaget at kundene ikke var så opptatt av dette. Produsentene valgte å prioritere annerledes, og legger nå mer vekt på for eksempel motor, felger og andre ting som forbrukere etterspør bedre standard på, sier han.

Både dekanen og studenten tror at arbeidslivet vil bli enda mer flerkulturelt i årene som kommer.

- Når jeg ser for meg hvordan jeg kommer til å ha det på arbeidsplassen når jeg begynner å jobbe etter studiene, så er jeg helt sikker på at jeg kommer til å ha mange kolleger fra andre kulturer, som kanskje jobber i sine hjemland og kommuniserer med oss via Internett, sier studenten.

- Ja, spesielt innenfor teknologibedrifter er vi avhengige av å trekke veksler på kompetanse fra flere land. Også her ved universitetet har vi et utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene. For eksempel var nettopp to av våre masterstudenter i Kina, og tok mastergraden sin ved et av de beste universitetene der, sier Reichert.

- Jeg har jobbet i flere land, og ser at internasjonal erfaring og gode språkkunnskaper er veldig nyttig i arbeidslivet. Det er en klar trend i retning av at dette blir et viktig konkurransefortrinn for arbeidstakere i framtida, mener han. n

www.uia.no – 9

Samarbeid som hjelper Slik så det ut mange steder etter flommen. (Foto: Privat)

Matutlevering. (Foto: Privat)

Gutteklasse i en av de aller fattigste skolene i provinsen. (Foto: Privat)

- Verst var det å se hvordan flommen raserte landsbyer i Den dominikanske republikk.

Av Anne S.T. Johnsen Det forteller Solveig Willgohs som sammen med Marit Owe Tryggeset og Anita Langgård, alle fra Utviklingsstudiet ved UiA, nylig kom hjem etter fire måneder med bistandsarbeid i Den dominikanske republikk. Trainee-oppholdet ble finansiert gjennom stipend fra Xstrata Nikkelverk i Kristiansand.

- Fire utrolig lærerike måneder, sier Willgohs.

De tre studentene er de første som fikk glede av den treårige trainee-avtalen som er inngått mellom Xstrata i Kristiansand og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved UiA. Avtalen innebærer at bachelorstudenter i utviklingsstudier skal være trainees ved nikkelkonsernets humanitære stiftelse Fundacion Falcondo. Reise, opphold og lønn dekkes av Xstrata gjennom en stipend-ordning. Xstrata har samarbeidet med nikkelverket i Den dominikanske republikk i en årrekke, og det er opprettet en stiftelse, Fundacion Falcondo, som driver omfattende hjelpearbeid i to provinser. Studentenes praksis er knyttet til dette bistandsarbeidet. Bakgrunnen for arbeidet er at internasjonale konsern i økende grad er blitt bevisst sitt sosiale ansvar i de lokalsamfunnene de opererer i.

Utviklingsstudiene ved universitetet er en god bakgrunn for å gå inn i slikt arbeid.

– Vi er veldig stolte av det Fundacion Falcondo har fått til, og vi er trygge på at studentene får en god praksis ved å være med på deres arbeid. Vi mener det er viktig at studenter møter virkeligheten, og det var utgangspunktet for vårt samarbeid med UiA. Praksistilbudet vil gjøre universitetet ekstra attraktivt, tror jeg, sier Wiggo Svendsen hos Xstrata. - Jeg er stolt av det

studentene bidro med. Og ble glad når studentene kom tilbake og fortalte at de hadde lært masse, legger Svendsen til.

Flere prosjekter

Om lag 70 prosent av stiftelsens arbeid er rettet mot barneskoler i provinsene, men Fundacion Falcondo driver også med landbruks- og helseprosjekter, med mikrokreditt, etablering av kvinnegrupper og demokratibygging. - Å jobbe med barn og unge var inspirerende. Vi var på besøk ved mange skoler, mange svært fattige. Men overalt fikk vi store smil, og vi følte oss veldig velkomne. Vi syns også det var fint å se hvordan kvinner klarte å etablere egne

bedrifter, vi besøkte blant annet et bakeri som var etablert takket være bistandshjelp.

Ellers var det etablert flere gartnerier, forteller Willgohs. Mens de tre var i Den dominikanske republikk opplevde de et forferdelig uvær og landsbyer ble rammet av flom. - Ødeleggelsene var enorme, mange ble husløse. Men det som var så fint midt i elendigheten var å se hvordan alle hjalp til. Vi fikk selv være med på opprydningsarbeid og delte ut mat, forteller Willgohs.

Et bakeri som er etablert ved hjelp fra stiftelsen Fundacion Falcondo. (Foto: Privat)

Fint på CV

For henne og de to andre studentene er de fire månedene i Den dominikanske republikk også verdifulle for videre arbeid.

- Vi stiller sterkt med denne erfaringen.

Vi har et fortrinn når vi konkurrerer om jobber, sier Willgohs. n

Bildet fra omvisning på nikkelverket – fra venstre Solveig Willgohs, Marit Owe Tryggeset og Anita Langgård. (Foto: Privat)

Treårig avtale - For studentene er det helt klart bra å få denne praksisen, sier professor Arne Olav Øyhus og førstekonsulent Jannik Stølen Timenes ved Utviklingsstudiet ved UiA. Avtalen som er inngått med Xstrata er i første omgang treårig. Om høsten er det to ferdigutdannede bachelorstudenter i utviklingsstudier som får tilbud om å være trainees ved nikkelkonsernets humanitære stiftelse, Fundacion Falcondo.

(Tre i fjor høst siden det var første gang).

I vårsemesteret er det studenter som skriver bacheloroppgave som får dra. Det kan også bli aktuelt at masterstudentene i Development Management gjør feltarbeidet til master-oppgaven på disse prosjektene.

- De som skriver oppgaven om bistandsarbeidet som drives av Fundacion Falcondo, kan være kritiske. Vi er på in-

Wiggo Svendsen fra Xstrata sammen med de tre ferdigutdannede bachelorstudentene (f.v) Anita Langgård, Solveig Willgohs og Marit Owe Tryggeset. Alle er godt fornøyde med samarbeidet. (Foto: Tor-Martin Lien – UiA).

gen måte bundet opp i avtalen med Xstrata, sier Øyhus.

Også andre fakulteter nyter godt av samarbeidet med Xstrata – nylig dro stu-

denter fra Fakultet for teknologi og realfag til Den dominikanske republikk. De skal se på muligheten for etablering av mikrokraftverk i provinsene.

10 – www.uia.no

Med publikum som Forestillingen ”Om formyndermennesket” ble nylig framført av samtlige drama- og teaterstudenter på Universitetet i Agder. Dette er bare én av mange forestillinger som produseres her hvert år. – Vi lærer utrolig mye teori ut fra praktisk produksjonsarbeid, sier Oslo-jenta Christine Helland.

lyskilde

Av Petter N. Toldnæs Fakultet for kunstfag er universitetets mest kreative del. Her utdannes blant annet framtidige faglærere, kunstnere og artister. Marit Wergeland-Yates er universitetslektor i teater ved fakultetet, og forteller at vektleggingen på praktisk arbeid gir kreative studenter med gode samarbeidskunnskaper.

Utfordrende når alle deltar i alt

- Et prosjekt hvor alle studenter er med som skuespillere og produsenter er en tøff utfordring og en tålmodighetsprøve. Vi hadde leid inn en profesjonell instruktør med en grunnidé, men studentene var nye og utfordringene mange. Da forestillingen begynte å ta form, fikk de en stor opptur, forteller WergelandYates.

Dette året skal studentene ved instituttet produsere i alt 20 forestillinger. Publikum er alt fra barnehager til et mer voksent og teatervant publikum. Tidligere studenter har blant annet laget utendørs forestillinger i Ravnedalen og Markens, i slakterhallen på Samsen og på Sørlandets Kunstmuseum.

Spennende med praktisk læring

Christine Helland ser på Sørlandet som litt eksotisk, og syntes tilbudet på UiA var spennende. Hun liker den intense arbeidsformen med vekt på produksjoner og praktisk arbeid, men ser at dette stiller enda større krav til god lesedisiplin på fritida. Helland kommer rett fra videregående skole, men hadde erfaring fra tidligere med drama.

- I dette stykket skulle vi finne formyndermennesket i oss selv og i andre, vi skulle lage tekster, vi skulle være med på produksjonen og vi skulle være en del av produksjonen. Det er en ny og spennende måte å jobbe på, og man lærer utrolig mye om seg selv i en slik prosess, sier hun.

Christine Helland, og de andre drama- og teaterstudentene, har åpne visninger i mars, hvor de skal vise vårsemesterets nye prosjekter. n

Christine Helland ønsker å bli faglærer i musikk, dans og drama på videregående skole.

www.uia.no – 11

– I dette stykket skulle vi finne formyndermennesket i oss selv og i andre, vi skulle lage tekster, vi skulle være med på produksjonen og vi skulle være en del av produksjonen

I teatersalen på Gimlemoen var publikum utstyrt med hodelykter, og man kunne derfor følge med hvor de kikket til enhver tid. Lyktene symboliserer det formyndende mennesket. Det var et begrenset antall tilskuerplasser rundt scenen, og sammen med hodelyktene ga dette en tett kontakt mellom aktører og publikum. (Foto: UiA)

12 – www.uia.no

Fakulteter for framtida

Universitetet i Agder har fem fakulteter. Hvert fakultet ledes av en dekan, og omfatter ulike institutter innen fagfeltene. I denne reportasjeserien presenterer vi hvert fakultet gjennom en samtale mellom dekanen og en student.

Norge neppe med i EU Vil de gode tidene i norsk økonomi snu? Blir Norge medlem av EU i løpet av de neste 20 årene? Dekan Jon P. Knudsen og masterstudent Wenche Haugen diskuterer store spørsmål. Haugen står på terskelen til et langt arbeidsliv, og er spent på hvordan samfunnet kommer til å utvikle seg.

Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide Wenche Haugen studerer offentlig politikk og ledelse, og skriver masteroppgave om Norges selvbilde i internasjonal politikk.

I oppgava ser hun for det meste bakover i historisk perspektiv, men akkurat nå er hun bedt om å se inn i glasskula sammen med dekan Jon P. Knudsen, for å forutse noe av utviklingen som vil komme i Norge de neste tiårene.

De to tilhører Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, og er blant annet opptatt av hvordan økonomien i Norge vil bli framover.

- Vi har hatt en oppgang i lang tid, og ser tendenser til en viss nedgang nå. Men det vil ta noen måneder før det eventuelt slår inn på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Og norsk økonomi virker trygg, så i den lange tidshorisonten står Norge godt rustet selv om mye avhenger av andre lands økonomi, mener Jon P. Knudsen.

- Men det er også viktig å se på økonomien på regionnivå, slik at ikke den svikter, sier Wenche Haugen.

- I nedgangstider får folk mer lyst til å studere, så med litt svakere økonomi kan vi få noe bedre tilfang av nye studenter.

Ved vårt fakultet er det spesielt Institutt for informasjonssystemer som opplever at studenter slutter tidligere, fordi det er et skrikende behov etter arbeidskraft. Der er det mange som begynner å jobbe etter å ha tatt bachelor, sier dekanen.

Han tror at disse vil stille svakere på arbeidsmarkedet hvis tidene blir dårligere i årene som kommer.

- Da vil de som har tatt mastergrad komme først i køen, men akkurat nå er det jobb til alle som utdannes her.

Norge blir stående utenfor EU

På spørsmål om Norge kommer til å bli medlem av EU i løpet av de neste 20 årene, svarer begge kontant nei.

- En meningsmåling i januar viste at enda flere enn før svarte nei på om de ønsker medlemskap. Jeg kan ikke se at det har skjedd noe de siste månedene som skulle ha gjort folk mer negative til EU,

så dette må handle om noe annet. Det er nok sånn at det norske folk mener at landet vårt klarer seg veldig bra utenfor fordi vi økonomien vår er så sterk. Vi godtar det EØS-avtalen koster oss, tror Haugen.

Dekanen er enig – og forteller at han har endret synspunkt.

- For noen år siden trodde jeg at det gikk mot medlemskap etterhvert. Men nå ser det ut til at det må komme en kjempekrise for at folket skal snu, enten en økonomisk, sosial eller sikkerhetspolitisk krise.

- Ja, det med sikkerhetspolitikken er sentralt, sier Haugen.

- Hvis Norge opplever en stor trussel, blir det et spørsmål om hvem Norge kan og vil danne allianse med. Da er det mulig at synet på EU endrer seg.

- Enten blir det sånn at vi får rendyrkede private tilbud, eller så får vi en tydelig politisk prioritering, mener Knudsen.

- I dag dekkes flere og flere kosmetiske operasjoner av det offentlige. Felt som ikke handler om liv og død bør være områder hvor private tilbud bygges ut. Offentlige sykehus kan slik konsentrere seg om mer alvorlige lidelser, mener Haugen.

- Ja, vi vil sikkert få flere private tilbud, men jeg tror den store bolken av helsetil-

bud fortsatt vil være i offentlig regi, svarer dekanen.

Han legger til at fagfolk inntar svært ulike standpunkt i denne debatten.

- Når du møter forskere og andre fagfolk i gangene her, så får du servert veldig ulike meninger om hva som er best. Og flere av dem som mente én ting for 30 år siden, mener noe annet nå. Ved vårt fakultet kan vi utdanne folk som gir begge svar. n

Private helsetilbud

Samtalen flytter seg over på norsk helsepolitikk, og utsiktene for kortere helsekøer og bedre tilbud. Debatten om dette foregår på høygir i mediene, og Knudsen og Haugen tror det vil tvinge seg fram et veiskille i årene som kommer.

- De siste tiårene er det blitt innført privatøkonomiske modeller for helseledelse.

Jeg tror at de problemene vi nå ser, vil føre til en privatisering. Faktisk frykter jeg at dette vil skje raskt - til og med den sittende regjeringen vil kunne tvinges til å gi etter for politisk press fra opposisjonen, slik at vi vil få private helsetilbud parallelt med det offentlige. Jeg er redd for at dette vil skje på bekostning av de svakeste i samfunnet, sier studenten.

Dekanen ser ikke for seg samme scenario.

- Jeg ser heller en tendens til det motsatte. Folk etterlyser mer politikk. Etter at de privatøkonomiske modellene ble innført innen sykehusledelse, har politikken gått og gjemt seg. Nå snakkes det bare om å holde budsjett, og da forvitrer legitimiteten til helseledelsen. Vi har forsøkt å skjerme oss fra politikkens konsekvenser, men etter å ha prøvd dette noen år, vil denne trenden snu, tror han.

De to er imidlertid enige om at helsepolitikken vil påkalle en reaksjon i en eller annen retning.

> Fakta – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har ansvar for studier, forskning og formidling innenfor samfunns- og bedriftsøkonomi, organisasjonsteori, statsvitenskap, sosialt arbeid, utviklingsproblematikk og informasjonsvitenskap.

Fakultetet har mer enn 2200 studenter og 140 ansatte. Fakultetet er organisert i fem institutt og et senter. Ett av instituttene holder til i Grimstad, mens de øvrige enhetene holder til i Kristiansand.

Dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Jon P. Knudsen Masterstudent i offentlig politikk og ledelse, Wenche Haugen

www.uia.no – 13

De to snakker om hva som vil være viktige temaer og saker innen deres fagfelt de neste 20 årene. Hva vil prege hverdagen til studentene som utdannes i årene framover, og hva slags muligheter og utfordringer står de overfor?

> Fakta – Fakultet for helse- og idrettsfag Fakultet for helse- og idrettsfag har et bredt studietilbud, men felles for alle utdanningene er at de kvalifiserer for yrker innen skole-, helse- og sosialvesen, men også innen det offentlige og private arbeidslivet generelt. Fakultetet driver også utstrakt forskningsvirksomhet.

Fakultetet har rundt 1500 studenter og 100 ansatte. Det er organisert i to institutter – Institutt for helsefag og Institutt for folkehelse, idrett og ernæring. Aktiviteten er konsentrert rundt studiestedene Arendal og Kristiansand, men fakultetet har også desentraliserte tilbud flere steder på Sørlandet.

Dekan ved Fakultet for helse- og idrettsfag, Aud Findal Dahl Tredjeårsstudent ved bachelorstudiet i sykepleie i Arendal, Kristoffer Pedersen

På terskelen til et helsesamfunn Arbeid med kosthold og livsstil blir viktig innen helsevesenet de neste tiårene, tror dekan Aud Findal Dahl og student Kristoffer Pedersen ved Fakultet for helse- og idrettsfag. De to mener røykeloven var epokegjørende, og ser konturene av en ny tid med holdningsendring og bevisstgjøring innen helse.

Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide - Vi ser en helt klar trend der folk flest blir stadig mer bevisste på kosthold og livsstil.

Mediene fokuserer sterkt på dette, og nye yrker som for eksempel livsstilscoaching blomster opp, sier dekan ved Fakultet for helse- og idrettsfag, Aud Findal Dahl.

Ved samme fakultet er Kristoffer Pedersen tredjeårsstudent ved bachelorstudiet i sykepleie. De to snakker om hvordan framtida vil se ut for folk som skal jobbe innen dette fagfeltet, og begge peker på at livsstilsykdommer er et voksende problem.

- Stadig flere pådrar seg slike lidelser.

Det dreier seg om visse typer kreft, hjerteog karsykdommer og diabetes 2, sier Pedersen.

- Ja, og med stadig mer oppmerksomhet rundt dette har det allerede tvunget seg fram en debatt om forbyggende tiltak versus behandling, sier dekanen.

Hun har tro på at mennesker kan forandre seg og at forebyggende arbeid vil hjelpe i framtida.

- Da røykeloven kom var den på en måte starten på en ny epoke, der slike tiltak vil spille en viktig rolle. Videre blir det spennende å se om Norge går videre i retning av USA, der fedme er blitt et stort problem, eller om vi klarer å snu tendensen, sier de-

kanen. Fordi kosthold og livsstil er blitt viktige temaer for helsepersonell, satser Fakultet for helse- og idrettsfag tungt på dette.

- Fra før har vi et bachelorstudium i folkehelse, og nå planlegger vi også et masterstudium. I tillegg har vi innført folkehelse som en del av alle studier både innen helseog idrettsfag, fordi vi tror det vil være svært viktig for alle som skal jobbe innen disse fagfeltene, forteller Aud Findal Dahl.

Papirløst helsevesen De to er også sikre på at framtida vil bringe store omsorgsmessige utfordringer.

- Demensproblematikken og forhold rundt kronisk sykdom og livets sluttfase vil stå sentralt. Som fakultet er vi opptatt av kompetansebygging også på slike områder, sier dekanen.

- Dessuten vil teknologiske framskritt prege framtidas helsevesen, legger studenten til.

- Ja, gode og velfungerende kommunikasjonssystemer kan gjøre arbeidsplassene mer effektive. Fakultetet har allerede startet et masterstudium innen helse og IKT fordi det vil bli større behov for kvalifisert arbeidskraft på dette området i tida framover, sier Dahl.

- Det er dessverre fortsatt mye papir, sier Pedersen. Studenten mener det er mye

å hente på bedre teknikk, men tror det er et stykke igjen til det papirløse helsevesenet er en realitet.

- Elektroniske pasientjournaler er på vei til å bli innført, og dette vil frigjøre ressurser. Men det tar tid - først skulle det bli innført innen 2003, så ble det sagt 2006, og nå er det 2010 som er målet. Men teknikk har kommet for fullt også i denne sektoren, så i framtida vil nok papir nesten forsvinne fra arbeidshverdagen i helsevesenet, tror han.

Dekanen legger til at teknologien allerede har gjort sitt inntog på flere områder innen deres fagfelt.

- Vi har for eksempel en dukke med mange avanserte funksjoner her på UiA. Denne brukes i læringssituasjoner – man kan simulere ulike sykdommer, og så kan studentene for eksempel øve seg på å ta pulsen og stille diagnose på dukken. Dette fungerer veldig godt, så nå planlegger vi å bygge opp et simuleringslaboratorium med flere slike dukker her, forteller hun.

Tror ikke på mannsrevolusjon Pedersen er en av bare seks menn i sitt kull på over 90 sykepleiestudenter. På spørsmål om vi vil få kjønnsbalanse i denne store yrkesgruppa i løpet av de neste tiårene, er han ikke spesielt optimistisk.

- Dette har det vært fokus på i lang, lang tid uten at noe som helst har skjedd.

Det har vært etterspørsel etter flere menn i mange år, men sykepleie er fortsatt veldig kvinnedominert. Derfor klarer jeg ikke å se for meg at det kommer noen revolusjon i årene framover, heller, sier Pedersen.

Dekanen tror dette dreier seg om status og holdningsendringer.

- Jeg tror det må skje noe innen mange sektorer for at vi skal få en bedre kjønnsfordeling. Andre kvinneyrker, for eksempel førskolelærere, sliter også med for få menn, og det handler om lønn, status og arbeidsforhold. Dette er parallelle diskusjoner, og det er foreslått mange ulike tiltak opp gjennom årene uten at det har løst problemet.

Dette vil vi nok se i en lang stund framover, tror hun.

- Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere menn vil ta utdanning innen helse og omsorg, sier Pedersen. Til tross for at han ikke ser noen umiddelbare tegn til endring, håper han at flere menn vil velge slike fag etterhvert.

- Arbeid innen helsesektoren har fått et jentestempel på grunn av de myke verdiene. Men kvinner har ikke monopol på ”myke verdier” - jeg føler meg ikke spesielt feminin når jeg gir omsorg. Dessuten er dette et bredt fagfelt med sterkt innslag av teknologi, og det er gode jobbmuligheter.

Derfor burde flere menn velge utdanning innen helsefag, mener han. n

14 – www.uia.no

Byggmestrene i kompeta Universitetet i Agder arbeider knallhardt for å bli bedre, slik at vi kan møte utfordringene et nytt universitet får som nykommer i en høyere divisjon.

Det er tøft å markere seg på en internasjonal arena der universitetsstatus alene ikke får noen til å løfte på øyenbrynet. Men UiA er på banen – og det hadde vi ikke vært uten all den verdifulle – og da ikke bare i økonomisk forstand – støtten som hele Agderregionen har tilført universitetsbyggingen.

Summerer vi støtten fra de tre fondene under – Sørlandets kompetansefond, AustAgder utviklings- og kompetansefond og Cultiva passerer vi 126 millioner kroner.

I tillegg kommer gode midler fra andre kilder.

Sannsynligvis ville Agder fått universitet uansett. Men uten at fondsmidlene hadde bidratt ville det fremdeles vært en skinnende drøm i det fjerne.

Nå nyter hele Agder godt av universitetet – direkte eller indirekte. Men byggearbeidene er ikke over. Sammen skal vi fortsette å bygge kompetansen videre opp, til beste for næringsliv, offentlig sektor og oss alle som bor i hele Agder!

SJAMPIS-FEIRING: 19. juni 2007 fikk rektor Ernst Håkon Jahr melding fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at HiA var faglig godkjent som universitet. 10. august kom den formelle godkjenningen i statsråd – og 1. september ble HiA til Universitetet i Agder. Rektor Jahr feiret som bildet viser at siste hinder var passert – med Fuhr Cascade, selvsagt - sørlandsk sjampis for Agders universitet!

Fondene avgjørende for universitetet Den faglige oppbygginga fra HiA til Universitetet i Agder hadde vært langt vanskeligere og mer langvarig dersom HiA ikke hadde fått avgjørende finansiell støtte fra Sørlandets Kompetansefond.

Gjennom Kompetansefondet har således alle kommunene i Vest-Agder vært med på å løfte universitetet. Etter hvert kom også Utviklings- og kompetansefondet i AustAgder til, og derfra mottok HiA verdifull støtte til IKT-doktorgraden i Grimstad.

Dermed har også kommunene i Aust-Agder vært med på å støtte aktivt opp om universitetsambisjonen i regionen.

I universitetsutviklingssøknaden til Kompetansefondet prioriterte vi å heve den vitenskapelige kompetansen i absolutt hele institusjonen. Det var viktig at ikke bare noen få fag skulle velges ut og bli bygd opp, alle fagmiljøene skulle utvikles.

Universitetsmotstanderne, og dem har

det vært mange av, har hele tida påstått at den faglige bygginga i høyden nødvendigvis måtte gå på bekostning av grunnutdanningene våre. Vår forutsetning var likevel hele tida at dét ikke skulle skje, og jeg mener vi greide det, blant annet på grunn av at støtten fra Sørlandets kompetansefond.

Den blei brukt til å heve kompetansen på høgskolen generelt, ikke bare fokusert mot de utpekte doktorgradsområdene.

Stortinget vedtok i juni 2001 hvilke krav som skal stilles til et universitet i Norge.

Av de 12 strenge kriteriene som Stortinget bestemte, var kravet om minst fire doktorgradsprogrammer det vanskeligste å oppfylle, fordi det må svært høy vitenskapelig

kompetanse til for å kunne tilby et forskerutdanningsprogram.

Det er uten videre klart at uten støtte fra Sørlandets kompetansefond ville det ha vært svært vanskelig ikke å la den nødvendige oppbygginga av doktorgradsområdene gå utover alle andre fagområder. Med støtten fra Kompetansefondet greide vi å unngå det, og dermed var oppslutninga om universitetsutviklinga så entydig positiv fra alle fagområder i institusjonen.

Ernst Håkon Jahr Rektor 2000-2007

www.uia.no – 15

kompetansefondene Viktig for utviklinga Sørlandets kompetansefond har finansiert eit omfattande kompetanseutviklingsprogram som starta i 2002, og som blir avslutta i desse dagar. Programmet har vore viktig for utviklinga fram mot universitetsstatus.

Det har medverka både til generell kompetanseheving og til å bygge spisskompetanse som har lagt grunnlag for doktorgradsutdanningar. Utan dette programmet og andre større og mindre prosjekt med støtte frå kompetansefondet, hadde det tatt lenger tid å passere den faglege milepålen som universitetsstatusen er.

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har gitt viktige bidrag blant anna til å bygge opp IKT-miljøet ved Fakultet for teknologi og realfag, eit fagmiljø som har nært samarbeid med næringsliv og offentleg sektor i regionen.

Universitetet har også fått viktig støtte frå Cultiva. Vi er inne i mange spennande samarbeidsprosjekt som spenner over eit vidt felt, frå støtte til kunstnarlege prosjekt blant unge til store festivalar og kongressar.

Universitetet ser fram til eit fruktbart samarbeid med kompetansefonda og Cultiva også i framtida. Det er no vi skal vidareutvikle oss som ein internasjonalt anerkjent institusjon, og etablere oss som ein robust og viktig ressurs for utvikling av næringsliv og samfunnsliv i regionen.

Universitetet har ein spennande dialog med fonda og andre regionale aktørar om dette.

Sørlandets Kompetansefond: Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond ble opprettet 27. september 2000 av de 15 kommunene i VestAgder. Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål. Institusjonene som mottar støtte må utvikle kunnskap på høgskole- / universitetsnivå. Fondet skal tjene Vest-Agders innbyggere på lang sikt ved å bidra til kompetanseheving i fylket, til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Fondet skal bidra til å utvikle Universitet på Sørlandet. Grunnkapitalen er rundt 650 millioner kroner (2003).

• Støtte til universitetsbygging 2001 – 2006: I alt 51.425.000 kroner • Direkte bevilgninger til enkeltprosjekter og programmer: 31.813.000 kroner • Bevilgninger der HiA var hovedaktør: 14.303.000 kroner • Bevilgninger i 2007, til UiA alene og til prosjekter der UiA er aktør: 11.488.000 Totalt har dermed Sørlandets kompetansefond bevilget i underkant av 109 millioner kroner til universitetsbygging og prosjekter der UiA / HiA er aktør. Mange prosjekter er fremdeles i full virksomhet, slik at alle bevilgninger er ikke brukt.

Aust-Agder utviklingsog kompetansefond:

Alf Holmelid Forskingsdirektør

Fondenes fortsatte fødselshjelperfunksjon Fondene har betydd mye for utviklingen av Agder Universitet, særlig Sørlandets kompetansefond. Det er ikke sikkert vi hadde vært universitet i dag uten den støtten vi har mottatt.

Spørsmålet nå er, hvordan skal vi samarbeide med fondene i åra som kommer, og hvilke betydning fondene vil få for vår videre utvikling.

Selv om Universitetet ikke lenger vil ha en særstilling, er det klart at vi også i framtida vil være en vesentlig samarbeidspartner. Det ligger i selve formålet med Sørlandets Kompetansefond: ”Sørlandets Kompetansefond skal bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring av arbeidsplasser og gode levekår. Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål. Institusjonene som mottar støtte må utvikle kunnskap på høgskole, universitetsnivå”.

Universitetet i Agder ønsker å fortsette den gode dialogen med fondene og partene i offentlig og privat sektor om utvikling av nye satsingsområder der UiA kan bidra til å oppfylle fondenes målsettinger og til utvikling av kompetanse som er relevant for regionen.

Fondenes rolle i vår videre utvikling vil i første rekke være som fødselshjelper til utvikling av nye satsingsområder og bistand til å løfte utvalgte forskningsmiljøer fra nasjonalt til internasjonal toppnivå. Vi ønsker også å benytte selve dialogen med fondene og partnerne som et verktøy for å styrke vår samhandling med regionen.

Per Kristian Egeberg Viserektor for forskning, formidling og nyskapinga

Stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ble opprettet 8. september 2003. Bak stiftelsen står 14 av fylkets 15 kommuner. Fra 2007 er også Vegårshei kommune medlem av fondet. Forvaltningskapitalen er 244 millioner kroner.

Støtte til universitetsbygging 2004 – 2007: 10 millioner kroner Midlene er i hovedsak knyttet til bygging av doktorgradsområdet IKT i Grimstad med 9,6 millioner kroner.

To prosjekter fikk 200.000 kroner hver: Utvikling av mastergradsutdanning i psykisk helsearbeid i Arendal 200.000 kroner (2004) Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid gjennom samarbeid over grenser 200.000 kroner (2006).

Cultiva:

Kristiansand kommune vedtok 6. desember 2000 å etablere Kristiansand Kommunes Energiverksstiftelse (Cultiva). Cultiva forvalter per 31.12.06 1583 millioner kroner. Stiftelsens formål er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand.

Cultiva har investert i ferdige og igangsatte prosjekter ved UiA / HiA for til sammen 7,6 millioner kroner.

Andre kilder:

Universitetsbyggingen har nytt godt av bidrag fra flere kilder, både offentlige og private, knyttet direkte til bygging av doktorgradsområder, eller i form av midler til stipendiater eller prosjektmidler knyttet til konkrete fagfelt.

Uten forkleinelse for noen av de mange øvrige gode bidragsyterne trekker vi fram Kristiansand kommune, som bevilget i alt 1,5 millioner kroner over tre år til stipendiater ved IKT i Grimstad tidlig på 2000-tallet.

Det illustrerer at Universitetet i Agder samler hele regionen, på tvers av fylkesgrensa!

16 – www.uia.no

Forskning skal skape

dyktigere elever Elevene på Agder har dårligere resultater i leseferdigheter enn elever i resten av landet. Nå gir fylkene støtte til forskning på multimodalitet, og håper dette kan gi dyktigere elever. Kan det tenkes at det finnes andre veier til god tekstforståelse enn de lærerne benytter i dag?

Av Petter N. Toldnæs Utdanningsdirektoratet presenterte nylig resultatene fra nasjonale prøver i leseferdighet og tallforståelse. Spesialkonsulent Geir Selstrøm i Arendal kommune forteller at Agder-elevene jevnt over gjorde det svært dårlig, med kun få unntak.

- Vi gjør nå et krafttak rundt i kommunene for å bedre resultatene, og jeg håper at denne satsinga på forskning innen kommunikasjon kan hjelpe oss, sier han.

Kommunikasjon på flere nivåer

Multimodalitet handler om tekster som er satt sammen av flere uttrykksmidler – ord, bilder, grafikk, og kanskje lyd og video i tillegg. Medieutviklingen gjør det stadig mer aktuelt å studere slike tekster, der flere typer informasjon er tilstede på en gang.

- Et dikt er for eksempel ikke bare et dikt! Det er satt opp på en spesiell måte, og det står i en bok eller på en nettside.

Det kommuniserer derfor på flere måter og det har dermed flere dybder enn bare selve skriften, sier Elise Seip Tønnessen.

Hun og Martin Engebretsen er førsteamanuenser ved Institutt for nordisk og mediefag i Kristiansand.

Fagområde i voldsom utvikling

Instituttet på UiA er et av landets ledende fagmiljøer på feltet der språk, litteratur og mediefag møtes, og har de siste årene tilbudt stadig flere utdanningsmuligheter.

Høgskolefusjonen som fant sted midt på nittitallet bidro til at miljøet ble samlet og dermed mer slagkraftig. Dagens raske utvikling av gamle og nye medier gjør fagfeltet mer spennende enn noen gang.

Tidligere ble dette fagområdet litt diffust knyttet til et ”utvidet tekstbegrep”, og var viet liten plass i språkmiljøene. Nå er multimodalitet blitt et internasjonalt forskningsområde, og man har sett viktigheten av å studere tekst og kommunikasjon på flere nivåer. Kommunikasjonsfagene ved UiA har sprunget ut fra et tekstfaglig miljø, og ikke fra mediefag eller samfunnsfag som ved andre institusjoner. Det er unikt i norsk sammenheng, og gir en annen innfallsvinkel til faget.

Den nye stipendiaten vil dermed slett ikke bli overlatt til seg selv. Den som tilsettes vil gå inn i en faggruppe som allerede er i gang med to liknende prosjekter, ett rettet mot skolen og ett rettet mot medietekster.

- I skoleprosjektet har vi et tett samarbeid med flere skoler på Agder. Vi observerer kommunikasjonen i klasse-

rommet, og så analyserer vi i etterkant.

Forskningsresultatene skal komme både Agder og resten av landet til gode. Systematisk jobbing med enkle prosesser gir oss kunnskap vi kan dele med lærerne.

Det dreier seg blant annet om å finne ut av hvordan elevene best lærer å lese, og i neste omgang å lese seg til kunnskap.

Kanskje kan et sterkere fokus på samspillet mellom skrift og bilde gi bedre læring, tror Tønnessen.

Forskingen kan også anvendes på andre områder

- Vi har enda mye å lære om hvordan kommunikasjon egentlig fungerer, og hvorfor noe fungerer godt mens noe annet fungerer dårlig. Multimodale tekster representerer et stort og nytt forskningsfelt, og som ved all forskning tar det tid å bli klok. Men gjennom systematisk arbeid finner man fram til ny kunnskap, forteller Engebretsen. Han tror også resultatene fra stipendatstillingen kan komme til nytte på flere områder.

- Vi håper også at vi kan skape et ressursmiljø for kommunikasjonsbransjen, og at vi kan bidra til å styrke bevisstheten rundt tekstskaping, avslutter han. n

> Fakta – Agderstipend

– Vi har enda mye å lære om hvordan kommunikasjon egentlig fungerer, og hvorfor noe fungerer godt mens noe annet fungerer dårlig

Fylkeskommunene i Aust- og VestAgder har vedtatt å finansiere seks stipendiatstillinger ved Universitetet i Agder. Fylkene ønsker et enda tettere samarbeid med universitetet, og håper resultatene av forskningen skal komme Agder til gode. I første omgang dekkes områdene realfag, økonomi, helse og kommunikasjon.

www.uia.no – 17

ever

HÅPER PÅ FORBEDRING: Elise Seip Tønnessen og Martin Engebretsen håper at nye stipendiatstillinger skal gi elever bedre leseferdigheter.

18 – www.uia.no

Lærere løfter kunnskapene

KOORDINATOR Eli-Marie Drange foran spanskklassen som nå har fullført to års studier samt forkurs ved siden av full jobb. Timelærer Ingunn Hansejordet i rød genser ytterst til venstre.

”Habla Español” Jepp – eller kanskje heller Si! Nå kan i alle fall 43 lærere fra hele Agder svare positivt. De slo til på tilbudet om etter- og videreutdanning gjennom Kunnskapsløftet, har brukt to år med samlinger og mye selvstudium – og tok eksamen som spansklærere før jul.

Prosjektleder Kari Repstad

Vi har gitt tilbud til alle skoler og barnehager

Hundrevis av lærere fra skoler i hele Agder har tatt i mot muligheten til å oppdatere seg faglig gjennom kursene i Kunnskapsløftet de siste årene. Lærerene har grepet muligheten begjærlig, selv om det innebærer til dels betydelig egeninnsats på fritiden.

Fra førskole til videregående

- Vi har gitt tilbud til alle skoler og barnehager i både Aust-Agder og Vest-Agder, forteller prosjektleder Kari Repstad.

Noen kurs har universitetet utviklet selv fra idé til tilbud, mens mange andre – som for eksempel spanskkurset – har kommet i stand etter initiativ fra utdanningsavdelingene hos fylkesmennene i

Vest- og Aust-Agder, fra kommunene eller skolene selv.

I vår er det Kunnskapsmeny 6 som er i bruk – 30-40 kurs i alt fra ”Fysisk form på barnetrinnet” via ”Sammenlignende grammatikk” og ”Grønne spor- land art/ naturkunst og dokumentasjon” eller ”Verdensrommet – vår plass i universet” eller ”Fornybar energi” til ”Kommersiell påvirkning av barn og unge”. Sjekk selv på www.uia.no/kunnskapsløftet

Kortkurs til nytte og inspirasjon

Tilbudet er mangfoldig i Kunnskapsløftet – alt fra kurs som gir studiepoeng til kjappe kortkurs som dekker behov som

oppstår i kommuner eller ved enkeltskoler. Noen av kursene lages i samarbeid med de som etterspør dem. På den måten er det lettere å treffe blink.

- Akkurat nå er vi på banen med ei kursrekke som skal holdes i mars-april, forteller Kari Repstad.

Kortkursene varer i fire timer – til nytte og inspirasjon, som prosjektlederen slår fast.

- Og til høsten bærer det løs igjen med spansk, tysk, naturfag og mye annet?

- Vi holder jo på hele tida, sier prosjektleder Kari Repstad fornøyd.

n

www.uia.no – 19

EYDE-NETTVERKET bygger samarbeid mellom bedriftene i prosessindustrien på Agder, med UiA som naturlig medspiller. Glassfiber’n på Birkeland (Owens-Corning Fiberglas – nylig solgt til belgiske 3B), bildelfabrikken (Alcoa) i Farsund, smelteverkene i Arendal og Lillesand (Saint-Gobain), i Kvinesdal (Tinfos) og i Vennesla (Vigeland Metal Refinery), nikkelverket (Xstrata) i Kristiansand, Elkem i Kristiansand (Solar, Research) og på Lista (aluminiumsverket), Vestas Castings (jernstøperiet) i Kristiansand, Hunsfos i Vennesla og GE Healthcare i Lindesnes deltar i Eyde-nettverket.

Næringslivet har

UiA med på laget

Samarbeid med hele arbeids- og samfunnslivet på Agder er viktig for Universitetet i Agder. UiA er nært knyttet til regionen – samtidig som forskningen og undervisningen skal holde høyt internasjonalt nivå. Verken universitetet eller regionen er tjent med at UiAs produksjon ”er god nok for regionen”. Men råmaterialet i forskningen hentes ofte fra Agder.

Egder er like interessante som newyorkere for forskere over hele verden – det er temaet og forskningsmetoden som skaper interesse og spenning. Forskningstemaene ved UiA har ofte utspring i regionale behov. Da er det ekstra spennende for forskere og studenter å arbeide sammen med regionale arbeidsplasser som er ledende i verden innen sine felt.

I samarbeidet mellom universitetet og det regionale næringslivet bidrar universitetet med hjernekraft, men også med forskningsmidler gjennom mange kanaler der en av de viktigste er Norges Forskningsråd.

Seniorrådgiver Rachel Funderud Syrtveit i Forskningssekretariatet er et viktig binde-

ledd mellom UiAs ressurstilgang og næringslivet. Her er hennes beskrivelse av samarbeidet:

Universitetet i Agder i regionen

Universitetet i Agder har gode samarbeidsrelasjoner med bedriftene i regionen. Næringslivet på Agder går svært bra! Bedriftene har rekordomsetning, og olje-, gass- og prosessindustribedriftene har ordrebøkene fulle for flere år framover. Likevel tenker bedriftene fremover.

Innovasjon og nytenking er kjente begreper for næringslivet. Ofte er det i samarbeid med Universitetet i Agder at bevisstheten om dette øker og spennende prosjekter

NODE-NETTVERKET består av 45 leverandørbedrifter til offshore-industrien, akademia og offentlige aktører samt organisasjoner innen industriklyngen. NODEs mål er å utvikle en klyngekultur for å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende, uansett konkurranse. UiA har bidratt positivt fra starten. Fra venstre Øyvind Mydlan (Stepchange), Knut Mjåland (Aker Kverner MH), Rachel Funderud Syrtveit (UiA), Kjell O. Johannessen og Gordon Fyglestad fra NODE.

utarbeides. Universitetet har nå et utbredt samarbeid med næringslivet.

Mye er i regi av Norges Forskningsråds program VRI (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon), som finansierer flere spennende forprosjekter der bedrifter og UiA samarbeider. Innenfor NODE- og Eyde-nettverkene er også UiA representert og er aktiv deltager i utviklingen.

Universitetet legger vekt på å ha relevant kompetanse for næringslivet og er for eksempel i ferd med å opprette en referansegruppe bestående av bedrifter i regionen når det nye masterprogrammet i mekatronikk setter i gang fra høsten. Både fagfolk,

studenter og bedrifter har god nytte av en jevn kommunikasjon når det gjelder behov i næringslivet og kunnskapsutviklingen på universitetet.

Agder Energi har bidratt med 10 millioner kroner for å styrke kunnskapen om fornybar energi. Dette er en viktig regional satsing der synergien mellom kompetanse hos Agder Energi og satsingen på UiA kan gi et styrket og konkurransedyktig forskningsmiljø på dette viktige temaet.

Samarbeidet med de regionale bedriftene gir et fremtidsrettet og konkurransedyktig universitet, og et næringsliv som er mer rustet for fremtidige utfordringer. n

20 – www.uia.no

Prosjekts Mikael Holmesland Snaprud (44) ser ut som en enkel gutt fra landet. Men han er en internasjonalt anerkjent gluping.

Tekst: Kjetil Anthonsen Foto: Kjell Inge Søreide

– Min beste venninne i Wien er over åtti.

I selskapene våre er folk fra tjue til sytti, sånt gir spennvidde i samtalene. Jeg begriper ikke dem som bare omgås sin egen generasjon

Førsteamanuensen ved UiA i Grimstad er utdannet maskiningeniør og har doktorgrad i IT. Han er forsker, kosmopolitt, idealist, og hobbysnekker. Den beskjedne fyren forsyner seg ubeskjedent av EUs prosjektkonto.

Og så samler han på vinkorker.

Han tar imot i et garasjeliknende bygg på campusen i Grimstad. Der legger han og medarbeiderne siste hånd på EU-prosjektet EIAO. Målet er å gjøre livet på nett enklere for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kanskje det mest internasjonale, prestisjetunge og lønnsomme prosjektet ved landets sørligste universitet.

Snaprud har syttitalls lusekofte, ei tavle full av ubegripeligheter og et hode med uregjerlige krøller. Det ryktes at han er vegetarianer, og det synes at han ikke pumper jern. Men de mentale musklene strutter, han er en gluping.

- Jeg har aldri målt om jeg er glup. Derimot er jeg iherdig. Jeg gir meg sjelden.

Det viktigste er å holde linje og fokus.

Og å spe på med kreativitet, idealisme og mange, mange arbeidstimer.

Pluss, kanskje, en runde i snekkerboden for å holde tankene klare og fingrene myke.

Muligens har de rett, de som hevder at han har fått gode gener fra både ingeniørfar og kunstner-mor. Han har det både i hodet og hendene.

Snaprud skal ikke redde verden. Han skal bare gjøre den bedre. Middelet er EIAO. Bokstavene står for European Internet Accessibility Observatory, som er det aller første treårige EU-prosjektet ved en norsk høyskole (som nå er blitt universitet).

Nest etter Elkem i Kristiansand har UiA i Grimstad Sørlandets største teknologiske forskningsmiljø med 60 fast ansatte og 30 doktorgradsstipendiater. Mikael Snaprud og hans seks medarbeidere og ti partnere fra universiteter og forskningsmiljøer i seks land, legger siste hånd på EU-prosjektet.

Snart setter han to streker under svaret; et dataprogram som skal kunne teste mer enn 10.000 offentlige nettsteder i Europa månedlig. Testene skal avdekke nettsidenes utilstrekkelighet, sett med blinde og svaksyntes øyne, så å si.

- Vi skaper en teknologi som kan bidra til at nettsider blir mer tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi vil øke mulighetene for samfunnsdeltakelse for alle, hvilket styrker demokratiet. Vi står overfor spennende, teknologiske utfordringer og sosiale aspekter av vital betydning.

EU-prosjekter har høy prestisje i forskermiljøer. Snaprud leder det første som er koordinert av UiA, og er nå i ferd med å etablere et nytt. Prosjektene gir institusjonen profil og penger. EIAO har et samlet budsjett på 25 millioner kroner, dessuten utløser prosjektene tilskudd fra det norske statsbudsjettet.

- I fjor fikk UiA over sju millioner, og vi i prosjektet skulle gjerne sett kronene brukt til mer forskning. Tenk om UiA kunne ha ansatt et par av medarbeiderne fast, sukker Mikael som selv kunne ha oppnådd en helt annen avlønning i næringslivet. Likevel vil han ikke bytte arbeidsplass med noen – samarbeidet i teamet og forskningen har den viktige, sosiale dimensjonen ut over det rent IT-faglige.

Han er født i Oslo, vokste opp i Stockholm og ble utdannet maskiningeniør i Luleå. Etter et par års jobbing med forbedring av svensk papirproduksjon, dro Mikael videre.

Et stipend førte ham til Østerrike, han plukket noen fag på Technische Universität i Wien, endte opp med en doktorgrad i IT og fikk forskerjobb.

- Wien er vidunderlig, jeg hadde ti flotte år, sier Mikael og minnes begeistret store opplevelser i kulturbyen.

Nå er han minst like begeistret over Lillesand, der han bor i et skolehus fra 1850.

I tilbygget som en gang var skofabrikk har han rigget til snekkerboden sin. Snart skal han gå løs på de sju-åtte gamle dørene han fraktet med seg fra Østerrike.

Møblene fra Wiens loppemarkeder har han for lengst restaurert og plassert i hovedhuset.

- De gir ro og refleksjon. Jeg er glad i gamle ting.

- Og nye vinkorker?

- Ja, kanskje jeg skal bygge en vegg av dem. Eller et bord, muligens en lampe.

Men først må samlingen bli større.

Så har de altså alibi for festlighetene i de tidligere klasserommene, Mikael og samboeren Gerd Reidun Helmikstøl – også hun UiA-menneske.

- Jeg liker å stelle til fest, selv om det ikke likner de store ballene i Wien. Min beste venninne i Wien er over åtti. I selskapene våre er folk fra tjue til sytti, sånt gir spennvidde i samtalene. Jeg begriper ikke dem som bare omgås sin egen generasjon.

Mikael behersker svensk, norsk, engelsk og tysk. Han tar seg fram på spansk og skjønner italiensk.

Han omgås forskere, EU-folk og FNansatte fra mange land. Men også gamle sjøulker i Lillesand Sjømannsforening.

Det kan være like meningsfullt som et prestisjetungt EU-prosjekt. n

www.uia.no – 21

snapperen

Krafttak 22 – www.uia.no

for likestilling og mangfold

ILDSJELER: - Det er på høy tid med et likestillingssenter, mener de to ildsjelene, Ragnhild Lager (t.v), ansatt i halv stilling som likestillingsrådgiver ved UiA, og forsker May-Linda Magnussen ved Agderforskning.

Agder ligger på bunn når det gjelder likestilling og har gjort det i en årrekke. Nå tar UiA grep om situasjonen og planlegger etablering av Norges første Senter for likestilling og mangfold.

Av Anne S.T. Johnsen - Går alt etter planen vil senteret stå klart til høsten. At vi trenger et slikt senter er hevet over en hver tvil, sier to ildsjeler, Ragnhild Lager, ansatt i halv stilling som likestillingsrådgiver ved UiA, og forsker May-Linda Magnussen ved Agderforskning.

Senteret skal være en møteplass for alle de som forsker på kjønn og likestilling, samt bidra til å styrke forskningen.

I dag drives det slik forskning ved en rekke av universitets fakulteter, i tillegg til at Agderforskning har prosjekter knyttet til kjønn og likestilling på Agder.

- De aktuelle forskerne sitter spredt, og treffer hverandre tilfeldig. Dersom disse har et møtested, vil vi forhåpentligvis oppnå synergieffekter, sier Magnussen.

Hun understreker at senteret ikke skal være et rent akademisk forskningssenter.

Og at det heller ikke er ment å trekke forskere ut fra sitt daglige virke på og i ulike institutter, fakulteter og organisasjoner.

- Det skal være en tverrfaglig samarbeidsarena – en møteplass for forskere og praktikere, hvor kunnskap skal være

med å skape likestilling gjennom ulike tiltak, sier Magnussen.

Håpet er også at senteret skal være med på å fremme likestilling gjennom utdanning og undervisning. I tillegg til å være et sted næringslivet og offentlig sektor kan få hjelp med likestillingsarbeid.

Dårligst på likestilling

Agder kommer dårligst ut på alle likestillingsstatistikker, og har gjort det lenge.

- Å ligge på bunn når det gjelder kvinners deltakelse i arbeidslivet år etter år, gir et meget uheldig signal. Kvinnelige toppledere er fraværende i store selskaper på Sørlandet, kvinner har relativt få styreverv og kvinner er dårlig representert i politikken, sier Magnussen.

Agderkvinner gir avkall på yrkeskarriere oftere enn kvinner ellers i landet, viser statistikkene.

- De vil heller leve opp til idealet som ”god mor”. Sørlandskvinners lave yrkesdeltakelse skyldes ikke mangel på arbeid eller mangel på barnehageplasser. Den skyldes heller ikke at kvinner støter mot hindringer hos menn. Hovedårsaken ligger i kulturen på Sørlandet, som gir hjemmeværende kvinner høyere status enn dem

med lønnet arbeid, sier Magnussen.

Magnussen har siden 2001 forsket på likestilling, og står blant annet bak forskningsprosjektet ”Likestilling og arbeidsliv på Agder” og utviklingsprosjektet ”Likestilling i kommunene på Agder”. Hun har sammen med Birgitte Kleivset ved UiA ledet et forprosjekt for etablering av likestillingssenteret. Konklusjonen deres er entydig – Agder trenger et slikt senter.

Ressurs for næringsliv

Et helt sentralt formål med senteret er å utjevne forskjellene mellom kvinner og menn, slik at Sørlandet i fremtiden skårer bedre når det gjelder likestilling.

- Senteret skal være en drivkraft for økt likestilling, og en pådriver slik at kvinners og menns ressurser i større grad blir utnyttet på ulike arenaer, sier de to.

I følge Magnussen er det tenkt at senteret skal administrere likestillingskonferanser, -seminarer og kurs og bistå bedrifter og offentlig aktører med likestillingstiltak.

- Senteret skal være et ansikt utad når det gjelder likestillingsarbeid. Det skal være et sted der kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og andre aktører kan

ta kontakt for rådgiving og oppfølging i forhold til tematikken. Vi vet at det både i offentlig og privat sektor er ønske om å jobbe med likestilling. Senteret kan være en ressurs her, sier Magnussen. n

> Likestilling ved UiA • En rekke forskere ved UiA tar for seg kjønn, enten ved at de forsker direkte på kjønn og likestilling, eller ved at de fokuserer på dette som en del av større sammenhenger.

• Universitetet har et eget studium i likestilling. Det kan tas i tre moduler, og gir 30 studiepoeng.

• Hvert år arrangeres Likestillingskonferansen ved Universitetet i Agder.

I 2007 ble den arrangert for femte gang, og temaet var «Likestilling: Leder- eller organisasjonsansvar?»

• Hilde Inntjore og Inger Kristiansen tok initiativet og er drivkrefter bak likestillingskonferansen.

www.uia.no – 23

– Det er mange ildsjeler i forskjellige idrettsmiljø som har hjulpet fram toppidrettsutøvere. Vi vil hjelpe disse videre.

Solveig Pedersen fra Kristiansand var på landslaget i langrenn fra 1982 – 1993, og har selv erfart viktigheten av å ha et godt og kompetent miljø rundt seg.

Tung satsing på Sørlandsidretten

Idretten har i lang tid jobbet for å få etablert et senter på Agder som kan utvikle talenter og gi idrettsmiljøene god tilgang på kompetanse. Det nye senteret KIA kan være løsningen.

Av Petter Natanael Toldnæs Solveig Pedersen er nyansatt som daglig leder for Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). Hun har selv følt hvor vanskelig det er å satse på idrett.

- Når jeg satset på langrenn savnet jeg et miljø med fagkompetanse og et miljø hvor

> Fakta

I januar startet Norges Idrettsforbund og fylkeskommunene i Agder opp Kompetansenteret for idrett i Agder (KIA) i samarbeid med idrettskretsene og Universitet i Agder. Senteret skal hovedsaklig drive med talent-, lederog trenerutvikling for idretten på Sørlandet.

jeg kunne møte likesinnede for å dra nytte av erfaringene deres. Dette miljøet skal vi nå etablere, og vi har allerede satt opp en temakveld hvor utøvere fra vidt forskjellige grener skal treffes for å utveksle erfaringer og lære å mestre konkurransenerver, forteller hun.

- Det er mange ildsjeler i forskjellige idrettsmiljø som har hjulpet fram toppidrettsutøvere. Vi vil hjelpe disse videre, men også fange opp dem som ikke er så heldig å ha et apparat rundt seg, slik at utøvere ikke gir seg for tidlig, sier Pedersen.

Norges Idrettsforbund krevde et idrettsbygg og universitetstittel for å starte det første regionale senteret, så den siste brikken falt ikke på plass før i høst. Senteret skal favne all idrett på Agder – også breddeidretten. n

UiA gjør Start bedre Flere av Start-spillerne har satt seg på skolebenken for blant annet å lære om coaching og idrettspsykologi. Samarbeidet mellom Universitetet i Agder og Start skal gi bedre spillere, men samtidig forberede dem på tida etter fotballen.

- Vi ønsket å gi spillerne våre faglig kompetanse de kunne benytte seg av som aktive utøvere, og kanskje senere som ledere i en fotballklubb eller i en annen organisasjon. De færreste vil leve

av fotball når de er ferdige som spillere, men dette gir dem et bedre grunnlag for en god karriere senere, forteller Jan Oddvar Skisland, administrerende direktør i Start.

Skisland takker universitetet for et fruktbart samarbeid, og han tror også Start kan høste frukter fra det nye kompetansesenteret for idrett.

24 – www.uia.no

Karrieresenter – e for studenter og bedrifter

SNART KLART: Gerd Reidun Helmikstøl er ansatt som leder av UiAs karrieresenter, som blir fullt operativt fra høsten av.

Et karrieresenter ved UiA nærmer seg en realitet – til glede for studenter og næringsliv. Gerd Reidun Helmikstøl er ansatt som leder, og til høsten vil senteret være operativt.

Tekst: Anne S.T. Johnsen Foto: Kjell Inge Søreide - Veldig spennende. Det er et stort behov for et karrieresenter som både kan veilede studenter og samarbeide med næringslivet. Senteret skal også gjøre UiA til et mer populært studiested, sier den nytilsatte lederen.

Helmikstøl (42) har 12 års erfaring som politiker, hun har vært fylkesvaraordfører i Rogaland fylkeskommune, har jobbet i KS, i kommunikasjonsbyrå, i skole og barnehage. Nå er hun i ferd med å avslutte sin mastergrad i pedagogikk ved UiA.

Mange oppgaver

Et karrieresenter er ingen ny oppfinnelse, flere universitet og høyskoler har slike

sentre i dag. Erfaringer er utelukkende positive – ikke minst for næringslivet, som i perioder nærmest har stått i kø for å kapre dyktige studenter.

Helmikstøl har gjort seg en del tanker om hvordan karrieresenteret skal bli.

- Senterets viktigste oppgave vil være å synliggjøre studentene overfor private og offentlige virksomheter i regionen.

Studentenes kompetanse skal synliggjøres. Målet er at nyutdannede kandidater finner veien til attraktive, spennende og utviklende arbeidsplasser i landsdelen og at næringslivet får tilført ny kompetanse som kan utvikle deres virksomhet. Et mål blir altså å koble talentfulle studenter med et arbeidsliv i kontinuerlig endring, sier Helmikstøl.

REKRUTTERER RETT FRA UIA: Pragma rekrutterer stadig arbeidskraft fra UiA. Her daglig leder Atle Knudsen (t.h) sammen med UiA-studentene Espen Limi og Thomas Nilsen (t.v.).

Etablering av møteplasser for studenter og bedrifter blir også en viktig oppgave for senteret.

Ulike kurs

Andre oppgaver for senteret vil være å tilby ulike kurs; som hvordan søke jobb, hvordan utforme en CV og hvordan gjennomføre et jobbintervju.

- Målsettingen er å arrangere jobbsøkerkurs allerede i vår, forteller Helmikstøl.

Kompetansetorg

I dag har UiA Kompetansetorg, en nettarena for kompetanseutveksling mellom studenter og nærings- og arbeidsliv. Her formidles blant annet prosjektoppgaver

og deltidsjobber fra bedrifter til studenter.

- Kompetansetorget skal drives videre, men det vil trolig bli knyttet tett opp mot karrieresenteret, sier Helmikstøl.

Kristiansand og Grimstad

I utgangspunktet er det meningen at karrieresenteret blir lokalisert til UiA i Kristiansad, men det skal også være operativt i Grimstad.

- Vi ser også viktigheten av at senteret er lokalisert der studenter ferdes daglig.

Besøkslokalene bør for eksempel ligge nær vrimlehallene, bibliotek, resepsjon eller kantine. Vi kommer også til å diskutere faste trefftider, sier Helmikstøl. n

www.uia.no – 25

en viktig møteplass

Ønsker karrieresenter velkommen Utdanningssteder som har tett og god kontakt med næringslivet, stiller i første rekke når studenter velger studieplass.

Det sier UiA-studentene Espen Limi og Thomas Nilsen. Begge ønsker et karrieresenter ved UiA hjertelig velkommen.

- Vi ser frem til at universitet knyttes tettere til det lokale næringslivet. I dag varierer kontakten med bedrifter fra fakultet til fakultet, sier Limi og Nilsen.

De mener at et karrieresenter skal være et naturlig samlingspunkt for studenter, et

sted de får kunnskap om næringslivet og et sted de selv får vist seg fram.

- Vi vil jo ”selge” vår egen kompetanse, sier Limi og Nilsen.

Begge jobber nå hos konsulentselskapet Pragma i Kristiansand. Limi har fast jobb ved siden av IT-studier, mens IT-student Nilsen arbeider med masteroppgaven Smidig utvikling hos Pragma.

Samarbeider i dag

Pragma har etablert et godt samarbeid med Fakultet for teknologi og realfag, og har flere ganger rekruttert ferdigutdannet ITstudenter til selskapet. Pragma stiller også med gjesteforelesere og mentorer.

- For oss studenter er Pragma et stjerneeksempel på godt samarbeid, sier Limi og Nilsen.

- Og de to er bevis på hvordan vi rekrutterer god kompetanse fra universitetet, sier Atle Knudsen, daglig leder ved Pragma, som leverer tjenester innen IKT-rådgivning, utviklingstjenester og driftsløsninger.

Det er et stort behov for at næringsliv

og universitetsstudenter har en møteplass, mener han.

- Et tett samarbeid gjør det mulig for næringslivet å påvirke studieopplegget.

Dette igjen vil gjøre studentene bedre forberedt på arbeidslivet, tror Knudsen.

Beholder kompetanse

Både studentene og Knudsen tror at et mer bevisst samarbeid kan føre til at flere studenter blir i landsdelen etter endt utdannelse.

- Det gir kompetanseheving i det sørlandske næringslivet, understreker Knudsen. n

26 – www.uia.no

Landets mest moder

i landet Høsten 2010 står den nye universitetscampusen ferdig i Grimstad.

Universitetet etableres i Sørlandets Teknologipark, og der skapes et komplett miljø hvor næringslivet, akademia og offentlig sektor kan utvikle seg gjennom et nært samspill.

Av Kristina Nilsen

LØFT FOR BYEN: Den nye campusen blir et stort løft for Grimstad. - Når bygget står ferdig i 2010, skal det huse over 2500 studenter, forteller direktør i JBU, Bjørn Vedal. (Bak ham til høyre på bildet: Daglig leder i Grimstad Næringsråd, Arvid Johannessen.)

- Campusen i Grimstad blir helt unik. Her bygger vi opp et konsept med et komplett miljø der det er veldig korte avstander mellom de ulike aktørene. Næringslivet, universitetet og bofasiliteter for studenter vil ligge tett på hverandre i gangavstand.

Det er veldig få universitetsbyer som kan tilby en slik campus – de fleste steder må en ta buss fra sted til sted, sier Bjørn Vedal, direktør i Ugland Eiendom. Det er dette selskapet som står for utbyggingen av campusen i Grimstad, og direktøren peker på at de korte avstandene gjør det enkelt å visualisere konseptet.

- Mange mener at avstander ikke betyr noe, men når en skal bygge opp et nytt konsept, og friste nye studenter til å komme hit, er det klart at det betyr mye at vi lett kan vise hvordan Sørlandets Teknologipark samler et så komplett miljø på ett sted, mener han.

Vedal trekker også fram fordelen med at studiene i Grimstad er relatert til næringslivet i stor grad.

- Teknologifagene er anvendelige for næringslivet, og da kan det skapes synergieffekter gjennom møteplassene på campus. Når studentene daglig kan gå forbi bedrifter som Ericsson, og ha delprosjekter for slike bedrifter gjennom studiene, så skapes det noe veldig spesielt.

Uformelle arenaer i teknologiparken vil gjøre at overgangen fra studier til jobb ikke blir så stor.

Også leder i Grimstad Næringsråd, Arvid Johannessen, er entusiastisk.

- Grimstad får Norges mest spennende campus. Det gjør at vi kan hevde oss i kampen om studentene, men vi må satse tungt.

Det er ikke nok med en flott campus – vi

www.uia.no – 27

moderne campus

ts minste universitetsby

SLIK BLIR CAMPUS: Inngangen til den nye campusen i Grimstad blir seende slik ut. Bygningene er organisert rundt en stor innelukket gate, som blir et viktig møtested for studenter og ansatte. Gaten ligger som en sentral akse, også for all senere utbygging. (Fotomontasje: Rambøll Mapping)

må sørge for at studiene holder mål, at studentene får gode fritidstilbud og at byen totalt sett har mye å tilby. Dette jobber kommunen, næringslivet og andre aktører med, sier han.

Tilsammen skal 5000 mennesker, både studenter, elever, forelesere, lærere og ansatte i næringslivet samles i Sørlandets Teknologipark.

- Dette er faktisk 25 prosent av Grimstads befolkning, så teknonologiparken blir et viktig miljø på Sørlandet. Det ligger store, uutnyttede områder rundt stedet, slik at flere arealer kan tas i bruk etterhvert som det er behov for det, sier Bjørn Vedal i Ugland Eiendom. n

> Fakta – Sørlandets Teknologipark / Kampus Grimstad > 25.000 kvm. universitetsbygg bygges i Sørlandets Teknologipark > Hele parken blir på ca. 65.000 kvm. og kan bygges ytterligere ut etterhvert > De første delene av bygget står klart til studiestart i 2010 > UiA i Grimstad blir en av Norges første bygninger som bygges etter EUs energidirektiv, som stiller strenge krav til energibesparelse > Agder Energi skal montere 1.4 mål med solfangere på taket, som skal brukes til å varme opp vann til bygget > Agder Energi skal levere miljøvennlig fjernvarme til teknologiparken, og dette er starten på en større fjernvarmeutbygging i Grimstad.

BLUE BOX: Sentralt i det nye anlegget er Blue Box, som skal romme studentenes kulturscene. Denne delen av bygget blir helt blå, og skal lyssettes på en spesiell måte som gjør kulturscenen tydelig og markant. (Fotomontasje: Rambøll Mapping)

28 – www.uia.no

Ingeniører med fagbrev

attraktive på arbeidsmarkedet Før ga fagbrev en trygg start på yrkeslivet, men samtidig lukket man noen porter i forhold til mulige yrkesvalg. Nå trenger man ikke lenger allmennfaglig påbygging eller introduksjonskurs for å bli ingeniør. Nå slipper man unna ved å følge et skreddersydd program fra UiA som kalles y-veien.

- Dette studieløpet har sin bakgrunn i at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdannelse.

Det finnes mange typer kompetanse, og alle er viktige. Vi er eneste universitetet som tilbyr dette programmet, og de tre årene vi har hatt tilbudet har antall studenter ligget mellom 20-25 per år, sier studieveileder Geir Kløkstad.

Næringslivet er svært positive til studenter med denne bakgrunnen. Utdanningsrådgiver Fred Skagestad i NHO Agder mener dette er en ordning som kommer alle til gode.

- Det er en fin mulighet for videreutdanning for den enkelte, og bedrifter får ingeniører med praktisk bakgrunn, forteller Skagestad. De er rett og slett foretrukne kandidater i arbeidsmarkedet, ettersom de har praktisk tilnærming og kjenner til alle sider ved det å jobbe som fagarbeider, forteller han.

Odin Sørensen har fagbrev som bilreparatør, og studerer nå mekatronikk. Han er tredjeårsstudent på y-veien, og tilhører det første kullet som får et skreddersydd studieløp. Sørensen forteller at læringskurven har vært bratt.

- Når jeg startet på studiet følte jeg at jeg måtte opp av en rullestol for så å bestige Galdhøpiggen to dager seinere. Jeg jobbet etter at jeg tok

fagbrev, og plutselig startet jeg et studieliv hvor jeg måtte lære meg fagene jeg tidligere valgte bort. Men det er verdt slitet!

Til tross for at han har fått flere jobbtilbud allerede er han så fornøyd med studiene at han ønsker å fortsette på master. n

> Fakta – Y-veien Yrkesveien er tilrettelagt 3-årig bachelorgrad i ingeníørfag for personer med fagbrev. Det stilles ikke krav til generell studiekompetanse eller forkurs, og alle studenter får tilpasset program i forhold til fagbrevet man har.

Begrepet mekatronikk ble først brukt av den japanerske ingeniøren Tetsuro Mori i 1969.

> Fakta – Mekatronikk Mekatronikk er kombinasjonen av mekanikk, elektronikk og datateknikk. Fakultetet for teknologi og realfag i Grimstad tilbyr både bachelor- og mastergrad i faget. Kullene har mellom 60 og 90 studenter, hvorav nærmere en tredel er studenter på y-veien.

www.uia.no – 29

arbeidsmarkedet

Kreativ ingeniørkunst Store bedrifter trenger folk som kjenner de forskjellige disiplinene, mens små bedrifter trenger folk som har bred kompetanse. Mekatronikkfaget ved UiA utdanner derfor sårt tiltrengte kandidater i en bransje som sliter med få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Studiet er enestående i sitt slag. Fakultet for teknologi og realfag i Grimstad er alene om å tilby et rent mekatronikkstudium Universitetslektor Morten Ottestad forteller at mekatronikk har sin opprin-

nelse fra Japan, og at studiet er multidisiplinært.

- La oss ta vaskemaskinen! Den inneholder en datamaskin som holder rede på programmene, den innholder en transmisjon med reimoverføring og den innehol-

der en elektrisk motor. Dette er tre forskjellige disipliner, og våre studenter har kunnskap om alle. De kan derfor designe produkter som dette, forteller han.

Rom for skaperkraft

Andre eksempler på produkter er industriroboter, panteautomater, printere, husholdingsmaskiner, fjernstyrte undervannsfarkoster og boreroboter.

- Studiet gir masse rom for kreativitet og skaperkraft. For å designe nye og avanserte produkter og maskinen må man kjenne til flere fagområder, sier Ottestad.

Svært gode jobbmuligheter

Studentene har ikke problemer med å få

seg jobb etter endt utdannelse. Næringslivet er i vekst, og faget er anvendelig i mange deler av industrien. Mange av kandidatene ender ofte opp i bedrifter som National Oilwell, Maritime Hydraulics og annen oljerelatert virksomhet.

Ottestad er ikke bekymret for framtiden til studentene selv om oljeutvinningen skulle gå ned.

- Dette handler om innovasjon! Studiet handler om produktutvikling, og her stiller de sterkere enn tradisjonelle ingeniører, avslutter han.

n

30 – www.uia.no

VIL PROFILERE SØRLANDET: Assisterende direktør i SiA, Marit Sæther, mener at landsdelen må drive tydelig stedsprofilering. – Vi må sørge for at tilbudene er gode, og gjøre landsdelen kjent for dette. Slik kan vi tiltrekke oss flere studenter, og det vil hele regionen nyte godt av, mener hun.

Hele landsdelen må jobbe for best mulige studiesteder - Målet vårt er å bidra til at Sørlandet blir kjent som landets beste sted å studere, sier Marit Sæther.

Hun er assisterende direktør i SiA, velferds- og kulturorganisasjonen for studentene på Sørlandet.

– Dette er ikke en jobb vi kan gjøre alene - hele landsdelen må bidra, mener hun.

Av Kristina Nilsen SiA (Studentsamskipnaden i Agder) er velferds- og kulturorganisasjonen for studentene på Sørlandet. Organisasjonen er til for å skape trygghet og trivsel i livet rundt studiene, slik at studentene skal ha et best mulig utgangspunkt for å gjøre det bra. SiA har barnehager, boliger og bokhandler. Organisasjonen driver møteplasser som Kafe Kampus, Østsia, Luftslottet og treningssenteret Spicheren, og satser på kultur gjennom egne festivaler og støtte til 50 studentlag.

-SiA er styrt av studentene, og overskudd fra driften brukes til å lage nye og bedre tjenester for studentene. SiAs mål er å bidra til at Sørlandet blir kjent som landets beste sted å studere. Det er positivt for hele landsdelen å ha et anerkjent

studiemiljø og studiested. Det bidrar til å styrke vår posisjon som region, sier Marit Sæther.

vi vinne kampen om studentene og få de positive ringvirkningene, sier Sæther.

Ny start med nytt universitet

SiA ønsker å være en landsdelsutvikler, og vil ha med seg hele regionen i arbeidet.

- Det hjelper ikke om vi har den flotteste campusen og det beste studietilbudet i hele landet, hvis byen ellers er pyton. Derfor er dette en felles oppgave for hele samfunnet på Sørlandet. Jeg er ikke sikker på om alle er like reflekterte rundt hva de kan bidra med for at vi skal være en moderne uni-

- For landsdelen ble det på en måte en ny start da vi fikk universitet. Nå har vi mer tyngde, og internasjonalt betyr det mye at dette nå er et universitet. Forhåpentligvis kan vi tiltrekke oss andre og flere ressurser, og det kan bli et enda mer spennende miljø her, mener Sæther. Hun er opptatt av at studiestedet må ikke stivne, men fortsette å utvikle seg.

- Nå må vi velge om vi skal være en studieby eller bare en by med universitet.

Hvis vi vil bli kjent som et flott studiested, må vi profilere oss tydelig, være synlig til stede i mediene og formidle budskapet gjennom mange kanaler. Bare slik kan

Felles oppgave

versitetsby. Alle aktører, både offentlige og private, bør gjøre det de kan, sier Sæther.

Hun trekker fram samarbeid mellom næringslivet og studenter som eksempel på ett av suksesskriteriene.

- Det er viktig at næringslivet bruker studentenes kompetanse. Bedriftene må være synlige nasjonalt, slik at folk ellers i landet kjenner til jobbmulighetene her. Det kan føre til at flere studenter kommer hit, og at de blir her når de er ferdige med studiene, mener hun. n

> Fakta – SiA (Studentsamskipnaden i Agder) > > > > > > >

Velferds- og kulturorganisasjonen for studentene på Sørlandet 170 ansatte Omsetter for ca. 150 millioner kroner i året Driver boligutleie, kantine, kaffebar, barnehager, bokhandler, treningssentre og kulturhus for studentene (f. eks. Sørbok, Kafè Kampus, Hokus Pokus barnehage, Elisabethstua barnehage, Spicheren treningssenter, Østsia, Luftslottet) Satser på kultur gjennom egne festivaler, f. eks. Kultopia og Studiestartfestivalen, og gir støtte til 50 studentlag Styrt av studentene, og overskuddet brukes til å lage nye og bedre tjenester SiAs mål er å bidra til at Sørlandet blir kjent som landets beste sted å studere.

LANDETS BESTE KANTINETILBUD: SiA står blant annet for kantinedriften ved UiA. I den årlige Studmagundersøkelsen, som vurderer studietilbudet ved landets høgskoler og universiteter, er Kafè Kampus kåret til landets beste kantine. Her har Anette Qvalben satt fram dagens ferske bakevarer i kaffebaren.

www.uia.no – 31

Sta forkjemper for studentene

KOR MED EGEN BAR: Kvinnekoret Lady Klukk ADHs Fræmdste Quinde og mannskoret Quantum Oellarus op & frem er to av de mange studentaktivitetene STA legger til rette for. Her slapper noen av koristene av i Quantums bar, som ligger i STAs lokaler. (F.v) Klukkemor i Lady Klukk, Tonje Lien Eriksen, korist i Quantum, Nicolai Aasberg, dirigent for Quantum, Bjørn Sæther og korist i Lady Klukk, Maya Sandberg.

Du har kanskje hørt Quantum synge av full hals i vrimlehallen på campus, eller lagt merke til Lady Klukks røde og hvite antrekk når de opptrer på 17. mai?

Studentkor er noe av det Studentorganisasjonen i Agder (STA) legger til rette for.

STA omfatter alle studentaktiviteter ved UiA, og kjemper studentenes sak politisk.

Av Kristina Nilsen - STA skal skape gode rammer rundt studentene. Vi jobber for at studiene skal være gode, og at studentene skal ha et godt sosialt liv. Dette er et bindeledd mellom enkeltstudenten og universitetet, forteller Helge Ødegård Hovland, som er leder i STA. Han har permisjon fra lærerstudier, og jobber nå fulltid som forkjemper for studentene. Som interesseorganisasjon for studentene ved Universitetet i Agder, har STA både ansvaret for alle studentaktiviteter og studentpolitikken ved UiA.

Idrett, kor og solidaritet

- Vi er en paraplyorganisasjon som omfatter over 50 studentaktiviteter. Disse driver med alt fra idrett, musikk og solidaritetsarbeid. Vi legger til rette for at alle aktiviteter skal kunne være til stede på universitetet, ved å tilby kontorplass og annen praktisk tilrettelegging, sier Hovland.

I tillegg til å organisere ulike aktiviteter, tar STA tak i enkeltsaker når de mener at noe konkret bør forbedres.

- Et godt eksempel er en endring i karak-

tersetting som ble innført for en tid tilbake.

Universitetet bestemte at det var siste eksamen i et fag som skulle stå på vitnemålet ikke den beste. Fordi mange studenter som tar opp fag ender opp med dårligere karakter enn de har fått i samme fag tidligere, mente vi at studentene ville komme dårlig ut av dette. Derfor gikk vi til universitetsstyret med denne saken, og fikk gjennomslag for at dette skulle forandres. Nå er det den beste karakteren som teller, og det er vi fornøyde med, forteller Hovland.

Studentenes talerør i samfunnet

Også utenfor universitetet taler STA studentenes sak. Ledelsen jobber for å påvirke aktører og beslutningstakere i saker som har betydning for studenter, men som ikke avgjøres av universitetet.

- For eksempel følger vi nøye med på busstilbudet. Studenter er avhengige av god infrastruktur, fordi mange ikke har bil. Derfor er vi i løpende dialog med busselskapet for å sørge for at det går busser ofte til og fra campus. Hvis ikke dette tilbudet er godt, kan det skremme folk fra å velge Sørlandet som studiested, i tillegg til at det gjør det

vanskeligere for de som allerede studerer her. Også folk som kommer på besøk, for eksempel gjesteforelesere, rammes av dårlig infrastruktur, og dét kan ha negative konsekvenser. Dette er bare ett eksempel på noe som er viktig og som vi må jobbe for å forbedre, poengterer Hovland.

Han mener STA har en viktig funksjon som studentenes talerør i samfunnet.

- Selv om busstilbudet egentlig er en del av en større politisk sak og ikke bare dreier seg om tilbudet til studenter, så må noen tale studentenes sak spesielt. Og hvis ikke vi gjør det, hvem skal da gjøre det?

ØNSKER ENGASJEMENT: Leder i STA, Helge Ødegård Hovland, opplever at den jevne student ikke engasjerer seg i egen studenthverdag. – For eksempel ved valg er det ganske lav oppslutning. Hvis flere hadde engasjert seg, hadde det gitt et viktig signal.

STA hadde fått større legitimitet og gjennomslagskraft i viktige saker, mener han.

n

> Fakta – STA (Studentorganisasjonen i Agder) Studentorgansiasjonen i Agder (STA) har et styre bestående av seks medlemmer, som er valgt av studentene og representerer de ulike fakultetene ved UiA. STA-styret innstiller på saker til det øverste organet for studentene, Studentparlamentet. Sammen med sekretariatet, som består av ansatte i STA, har styret ansvaret for den daglige driften.

Over 50 studentaktiviteter, som kor, idrettslag og solidaritetsorganisasjoner organiseres av STA.

32 – www.uia.no

Fakulteter for framtida

Universitetet i Agder har fem fakulteter. Hvert fakultet ledes av en dekan, og omfatter ulike institutter innen fagfeltene. I denne reportasjeserien presenterer vi hvert fakultet gjennom en samtale mellom dekanen og en student.

Høyere utdanning enda viktigere i framtida Evnen til refleksjon og analyse blir stadig viktigere, og derfor vil folk med høyere utdanning gjøre det spesielt godt i framtidas arbeidsliv. Det tror dekan Berit Eide Johnsen og student Mette Gellein Erøy ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. De to tror også at Sørlandet vil bli en mer likestilt landsdel i årene som kommer.

Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide - Forskerne ved dette fakultetet er vårt samfunns selvrefleksjon. De fordyper seg i vår kultur og forsøker å forstå sammenhengene. De analyserer språk og litteratur, kommunikasjon, religion, filosofi og etikk, samfunnet i dag og i historisk kontekst og hvordan vi formidler kunnskap, forteller dekan Berit Eide Johnsen.

- Ja, dette er en annen type forskning enn den naturvitenskapelige. Det er først og fremst refleksjon som preger den humanistiske forskningstradisjonen, sier masterstudent Mette Gellein Erøy.

Hun er tidligere utdannet sykepleier, og nå tar hun en mastergrad innen pedagogikk. Temaet for masteroppgaven hennes er kjønn, og hun skriver om feminisering av skolen.

- Kjønnsaspektet er blitt et tydelig innslag i forskningen ved vårt fakultet. I tillegg til at forskerne fordyper seg i mange andre temaer og problemstillinger, tar de også tak i kjønn- og likestillingsproblematikken. Agder-regionen kommer dårlig ut i likestillingsmålinger, og da er det viktig at forskningen bidrar til at vi kan forstå mer om hvorfor det er slik, sier dekanen.

- Forskningen kan kartlegge og bevisstgjøre, og det kan føre til endringer på sikt, sier studenten.

Begge tror at Sørlandet vil ta igjen resten av landet, slik at kvinner blir mer likestilt i denne regionen i løpet av de neste tiårene.

- Trenden er at Agder blir mer lik resten av landet på flere områder. Tidligere har landsdelen hatt et eget særpreg – historisk har Sørlandet vært preget av dissentermenigheter, sjøfart og industri, stor utvandring og tilbakevandring – særlig til og fra USA. Nå ser vi at dette preger kulturen her i mindre og mindre grad, så i løpet av noen tiår vil særpreget forsvinne, sier Berit Eide Johnsen.

Miljøfokus blir vår tids tema

Dekanen er historiker, og peker på at vår tid preges av store teknologiske omveltninger og rask ekspansjon.

- Hvis jeg skal tippe, vil jeg tro at miljøfokuset blir stående som det store temaet for vår tid. Om 50 år, når historikerne skal ta et tilbakeblikk på den perioden vi er inne i nå, vil de nok trekke fram miljødebatten, tror hun.

- Ja, og det flerkulturelle samfunnet.

Norge blir jo stadig mer multinasjonalt, sier Erøy. Hun peker på at norsk kultur og språk er under press, og at alt fra matvaner til lesevaner endrer seg.

- Ja, dette er klart et viktig trekk ved vår tid. På slutten av 1800-tallet var det utvandringen til USA som var det store særtrekket. Nå er det innvandring som preger vårt samfunn, sier dekanen.

De to tror ikke dette vil stabilisere seg.

- Nei, det er tydelig at samfunnet bare vil utvikle seg videre i en enda mer multikulturell retning i årene som kommer. Vi ser både at det klassiske skillet mellom kjønnene oppløses, og at det blir et mye større mangfold innen etnisitet, sier Erøy.

- Derfor er det viktig at humanistiske forskere fortsetter å tolke den norske kulturen i forhold til det fremmede, mener Johnsen.

ligheter for å jobbe med mye forskjellig og tilpasse seg nye behov. Når samfunnet utvikler seg så raskt, er det viktig å kunne omstille seg, tenke analytisk og ha en bred forståelse, sier dekanen.

Hun tror dette vil være en av de viktigste endringene i arbeidslivet framover.

- Dette med livslang læring er veldig sentralt, sier hun.

- Ja, det er jeg veldig enig i. Jeg mer-

ker virkelig at masterstudiene gir meg teoretisk tyngde. Det er analyse på et mye høyere nivå enn i tidligere studier. Mens en bachelorgrad gir mye praktisk kunnskap, legger masterstudiene grunnlaget for analytisk refleksjon og skaper evnen til å se ting i et metaperspektiv. Det vil være veldig anvendelig i arbeidslivet, tror studenten. n

Kunnskapssamfunnet eksploderer

Både dekanen og studenten har stor tro på at høyere utdanning vil være veldig viktig for den generasjonen som nå står på terskelen til arbeidslivet.

- Alle prognoser viser et stort behov for høykompetent arbeidskraft. Det stilles stadig høyere krav til utdanning, en trenger ikke å gå lenger enn til dette universitetet. Før var det ofte folk med hovedfag som underviste her, men det er ikke nok lenger – nå har mange flere av foreleserne doktorgrad. Det er helt tydelig at kunnskapssamfunnet nærmest eksploderer, sier Erøy.

- Ja, flere og flere vil komme til å ta master og doktorgrad i framtida. Vi vet ikke hva slags behov som vil oppstå i arbeidslivet, så derfor tror jeg det er veldig nyttig med den typen utdanninger som vi tilbyr ved dette fakultetet. Våre studier gir en allmennkompetanse, og det skaper mu-

> Fakta – Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for humaniora og pedagogikk har ansvar for studier og forskning innen engelsk, fransk, tysk, nordisk, religion, historie og pedagogikk. Ved dette fakultetet kan en også studere fagoversetting, mediekunnskap og ta examen philosophicum og examen facultatum.

Fakultetet har 150 ansatte og rundt 2100 studenter. Det er organisert i fire institutter og et senter. Alle instituttene holder til i Kristiansand.

Dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Berit Eide Johnsen (til venstre på bildet) Masterstudent i pedagogikk, Mette Gellein Erøy

www.uia.no – 33

De to snakker om hva som vil være viktige temaer og saker innen deres fagfelt de neste 20 årene. Hva vil prege hverdagen til studentene som utdannes i årene framover, og hva slags muligheter og utfordringer står de overfor?

Musikk smelter sammen med

lyd og bilde Dekan ved Fakultet for kunstfag, Gunnar Horn (til høyre på bildet) Bachelorstudent ved faglærerstudiet i musikk, dans og drama, Jo-Martin Nordbø

Dekan Gunnar Horn og student Jo-Martin Nordbø ved Fakultet for kunstfag ser en klar tendens til at multimedia spiller en større rolle, og det stiller nye krav til utøverne. De to også tror at rettighetsproblematikk vil stå sentralt i årene framover, fordi nye formater gjør at CD-salget stuper.

Tekst: Kristina Nilsen Foto: Kjell Inge Søreide - Jeg var på Samtidsteaterfestivalen i høst, og der var multimedia inne for fullt. I mange innslag sto kombinasjonen mellom lyd og bilde sentralt. Noen innslag var mer vellykkede enn andre, så dette er fortsatt i startfasen, men vi ser helt klart at nye uttrykksformer vil prege kunsten i årene som kommer, forteller dekan ved Fakultet for kunstfag, Gunnar Horn. Han tror dette vil stille nye krav til utøverne, fordi de må beherske flere uttrykksformer.

- Vi ser for eksempel at teaterstudentene har fått behov for å kunne bearbeide lyd.

- Når musikken smelter sammen med lyd og bilde, så vil det også stille mye større krav til scenene fysisk sett, sier student Jo-Martin Nordbø. Han går i tredje klasse på faglærerstudiet i musikk, dans og drama.

- Dette var min drømmeutdanning! Jeg spiller trommer og har alltid visst at mitt yrke skal ha med musikk å gjøre, men jeg tror jeg er litt for A4 til å leve som utøvende musiker og reise rundt på turné. Da passet det bra med en pedagogisk utdanning. Dette studiet er heller ikke like jazzorientert som studier ved andre høgskoler og universiteter, dette er basert på rytmisk musikk, og det var mer fristende for meg, forteller Nordbø.

- Det at vi har rytmiske studier her, er unikt. Vi ser at dette er en nisje der vi dekker en stor etterspørsel, sier dekanen.

Vil spille sammen

Når stadig flere musikkpedagoger blir utdannet ved UiA med rytmisk utgangspunkt

vil det gjøre noe med undervisningen på sikt, tror de to.

- Tradisjonelt har musikkundervisning både i vanlig skole og ved kulturskoler vært preget av at barn og ungdom spiller hver for seg. Nå ser vi at de har et sterkt ønske om å spille sammen og å spille annen musikk enn før, og når vi får flere pedagoger med en annen innfallsvinkel er det mulig å tilby dette, sier dekanen.

- Jeg håper den rytmiske tilnærmingen vil sette mer preg på undervisningen.

I framtida vil det nok ikke være slik som før, da vi satt med hver vår blokkfløyte og spilte i musikktimene. Når jeg begynner å undervise vil jeg være mer kreativ. For eksempel kan jeg sette sammen et ensemble, der elevene spiller ulike instrumenter, sier Nordbø. Han tror en faglærer som kan beherske flere instrumenter har mye å tilby elevene. Dekanen er enig, og viser til at kulturskolene har vært bygget opp etter den gamle modellen, men at det er i ferd med å endre seg.

- Fakultet for kunstfag er samlokalisert med kulturskolen her i Kristiansand sentrum. Lokalene bærer preg av den klassiske tankegangen – kulturskolen disponerer små rom der det er plass til én lærer og én elev. Om tre år derimot - da flytter vi opp på campus på Gimlemoen. Der får kulturskolen moderne lokaler, med teatersal, dansesal og samspillrom. Så i framtida vil samspillet bli mye mer framtredende.

Vil CDene dø ut?

Når de to snakker om framtida for sitt fagfelt, kommer de raskt inn på rettighetsproblematikk.

- Mange spår at CDen vil være død om

fem år. Det er ikke sikkert det skjer i så stor grad, men vi ser at CD-salget stuper, og at folk laster ned musikk fra Internett isteden. Det både en økonomisk, juridisk og teknisk utfordring som utøvere må takle. Vi ser at det kommer til å bli veldig viktig for musikere å ha kunnskap om dette, så det har vi tatt inn i flere studier allerede. I tillegg kan dette bli et eget studium etterhvert, sier dekanen.

- Musikken er ikke lenger en vare man holder i hånda, den lastes ned. Det er umulig å stoppe den utviklingen – for teknologien gjør det så utrolig lett, sier Nordbø.

- Ja, og når artistene ikke får penger fra salg, så har de ingen penger å produsere for. Dette må man finne løsninger på i framtida, svarer Horn.

- Jeg håper ikke at det blir slik med CDer som det er blitt med LPer – at det er noe historisk som bare samlere og spesielt interesserte bryr seg om, legger Nordbø til.

Overskuddsfenomen

Om noen år står det nye kultur- og konserthuset Kilden ferdig på Silokaia i Kristiansand, og både dekanen og studenten håper dette kan skape større interesse for kultur i byen.

- Kilden kan være med på å alminneliggjøre ulike former for kultur. Det er et hus som er ment for alle, og det kan åpne for at flere blir nysgjerrige på det de ikke ser og hører til vanlig. Cultiva kan også gi langtidseffekt. Det er en vilje til å satse på kultur i denne byen, og det kan komme til å bety mye, sier Horn.

- Foreløpig er publikum på Sørlandet litt vanskelig. Jeg spiller i flere band, og

ser at det er de samme som kommer på konsertene hver gang. Vi mangler en god rockescene her i byen, så mye vil nok avhenge av at vi får det. Nordmenn er et sofafolk, og til tross for at det er høy kvalitet på det som tilbys, så er det vanskelig å trekke folk. Vi må finne nøkkelen som gjør at flere blir interessert, mener Nordbø.

- Kunst er et overskuddsfenomen. Jeg synes vi kan se en tendens til at folk blir mer opptatt av dette nå som vi har det vi trenger i så stor grad. Når folk har dekket basale behov, får de mer overskudd til å orientere seg mot kunst. Så i årene framover vil vi nok se at langt flere søker seg til fellesskap der en kan finne verdi og glede i dette, tror Horn. n

> Fakta – Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag gir undervisning og driver forskning og utviklingsarbeid innen fagområdene drama/teater, musikk og kunst og håndverk. Det gis utøvende studier i klassisk og rytmisk musikk. Felles for all utdanning innenfor kunstfagene er at studiene kvalifiserer til varierte arbeidsoppgaver innenfor barnehage, skole, kulturskoler, i utøvende virksomhet og i kulturlivet forøvrig.

Fakultetet har cirka 70 ansatte og rundt 450 studenter. Det er organisert i to institutter, Institutt for musikk og Institutt for visuelle og sceniske fag.

34 – www.uia.no

9 0 0 2 7

Prosjektleder for Karrieredagen 2009 Eivind Eikeland viderefører en suksess av og med driftige og målbevisste studenter

Sans for suksess

I likhet med sine forgjengere har Karrieredagens påtroppende prosjektleder Eivind Eikeland sans for suksess.

Etter årets vellykkede utgave ser han seg derfor nødt til å sikte høyt når han planlegger Karrieredagen i 2009.

Av Pål Grandal - Med industriaktører der ute på desperat jakt etter kompetanse er vi allerede i gang med planleggingen av neste års Karrieredag, forteller Eikeland og forklarer entusiastisk: - Du skjønner, flere bedrifter har ringt, og de to første har allerede bestilt plass til Karrieredagen den siste torsdagen i januar 2009. En av bedriftene er fra Østlandet og den andre er en Kristiansandsbedrift som vi dessverre ikke fant plass til i år.

- Det har bare spredd seg så ufattelig raskt at Karrieredagen i Grimstad er blitt Sørlandets største møteplass for næringsliv og UiA-studenter, mener prosjektlederen.

Prosjektledelsen i ”arv”

I de fire årene som Karrieredagen har vært arrangert i sin nåværende form, har stu-

dentene stått sentralt. Prosjektledelsen bestående av studenter fra linjeforeningene til Indøk, Ikt og Byggstudiet rekrutterer nøkkelpersonene som fra år til år sørger for å videreutvikle arrangementet slik at det hvert år inneholder nye og forbedrede elementer.

Med seg har Eikeland et team av ivrige medstudenter, og når selve dagen kommer, er mer enn 30 studenter i sving for å avvikle arrangementet som i år telte 60 bedrifter på Dahlske videregående skole.

Eivind vet nå så inderlig godt hva arbeidet med Karrieredagen går ut på, og en høst og vinter med praktiske oppgaver og utstrakt møtevirksomhet har ikke gått utover verken studiene eller motivasjonen. Eivind står klar til å legge begge hendene på rattet allerede til sommeren.

- Vi er snart i gang med å meisle ut ho-

> Fakta – Karrieredagen i Grimstad Arrangører: UiA i samarbeid med linjeforeningene IndØk Sør, Hermes og Bjelken Målsetting: Norges største møteplass for næringsliv og akademia.

Når: Arrangeres hvert år den tredje/fjerde torsdagen i januar på Dahlske videregående skole Kapasitet: Karrieredagen 2008 tiltrakk seg over 60 bedrifter med stand. På ny kampus håper arrangørene på over 100 aktører.

Aktørene: Kommer i hovedsak fra Agder-fylkene. Blant de langveisfarende nevnes aktører fra Bodø, Oslo, Stavanger og Bergen.

Markedsføring: Hvert år gir UiA ut avis for å promotere Karrieredagen. I samarbeid med aktørene som stiller med stand.

FULL TRØKK: Med 65 aktører på stand på Dahlske videregående skole ble det tre timer med full trøkk på Karrieredagen 24. januar. Karrieredag-teamet ønsker velkommen til femårsjubileum for Karrieredagen den 29. januar 2009.

vedlinjene i neste års Karrieredag. Det er spennende saker å jobbe med, og jeg hevder i likhet med alle mine forgjengere i prosjektlederrollen at dette er svært lærerikt for oss studenter å engasjere seg i, bedyrer Eikeland.

Størst og best i Norge

Eivind og de andre studentene fra linjeforeningene ved teknologistudiene i Grimstad er klar over at full kapasitet begynner å nærme seg på Dahlske. Derfor håper de at ny universitetskampus har tatt høyde for å arrangere Norges største karrieredag.

Eivind Eikeland ser inn i glasskula og gleder seg til å bli invitert til karrieredagen på ny kampus i Grimstad i januar 2011.

- Over 100 bedrifter bør vi være i stand til å trekke til Grimstad, for vi ønsker at

våre studenter skal kunne velge blant de mest interessante bedriftene som landet har å by på. Ja, vi skal sågar prøve å tiltrekke oss bedrifter fra utlandet, fremholder han.

- Innen 2010 skal vi ha lagt grunnlaget for at UiAs karrieredag er Norges største og mest spennende møteplass mellom industri/næringsliv og studenter, lover Eikeland, men legger også til: - Jeg ser også for meg at det kan utvikles ytterligere. Grimstad kan dras mer inn i arrangementet og legge til rette for at karrieredagen kan bli utviklet til et konsept som går over flere dager, tenker Eikeland.

- Slik vil Karrieredagene på Universitetet bli så spenstig at det gir oss et nasjonalt omdømme, avslutter karrieregeneralen. n

www.uia.no – 35

Professorer på lufta – Er det tøft å bli seksti?

Tja, det kommer vel an på hvordan en kjenner seg og hva en legger i ordet ”tøff”, sier professor Ernst Håkon Jahr. Han sitter i studio og leser inn det andre kåseriet i NRK Sørlandets nye serie.

Tidligere suksesser med utgangspunkt i universitetsmiljøene, som Språkteigen og Typisk norsk, har gitt mersmak.

Av Petter Natanael Toldnæs Nyhetssendinger og debatter er ofte fylt med eksperter fra Universitetet i Oslo, mens forskere og forelesere fra vår landsdel ikke er så framtredende i mediene. Redaktør i NRK Sørlandet, Kjell Pihlstrøm, ville endre dette, og inviterte UiA til å stille med kåsører.

Stor forskjell fra forelesning

- Radio er et flyktig medium og sjangeren kåseri er krevende, forteller han. De er vant til å kunne bruke 45 minutter til å formidle kunnskap, men her må formidlingen skje på noen få minutter. Det kreves spisse formuleringer og evne til å fatte seg i korthet.

Universitetet tok imot utfordringen fra oss med glede. Vi i NRK er også glade for å drive folkeopplysning, sier Pihlstrøm.

Skape interesse for spennende fagfelt

Jahr kåserer om ord som likner hverandre, men som har forskjellig betydning på ulike språk - såkalte ’falske venner”.

- ”Det Norske Samlaget’ er navnet på et forlag i Oslo, mens det betyr noe ganske annet på svensk. ”Samlag” er en falsk venn mellom norsk og svensk, så det navnet synes svenskene er fryktelig moro.

Serien skal vekke interessen for kåsørenes fagfelt hos lytterne, samt vise bredden av kunnskap. Fram mot sommeren kan vi ukentlig høre kåseriene i morgen- og formiddagssendinga til NRK Sørlandet.

- Jeg mener nå likevel at sekstiåringer bør kunne være tøffe fortsatt, og at de langt fra er utdaterte. Det er da ingen grunn til å si at de er daterte?

Slik avslutter Jahr kåseriet, og nye bånd er knyttet mellom universitetet, innbyggerne og mediene. n

– Jeg mener nå likevel at sekstiåringer bør kunne være tøffe fortsatt, og at de langt fra er utdaterte.

Professor Ernst Håkon Jahr gjør seg klar i NRKs studio til å kåsere om språklige misforståelser.

Quiz, øl og sø 36 – www.uia.no

Eksamen er sjelden noe studenter gleder seg til, men når kunnskapstesten kalles quiz, og karakterer byttes ut med øl og sørlandschips, er det rift om å delta.

Av Kirsten Ånestad Øystese - Vi skrev oss på lista allerede mandag for å få plass, forklarer Maria Sundby.

Av de nærmere 50 aktivitetene UiA-studentene kan delta på, er torsdagsquizen på studentenes kulturhus – Østsia – av de mest populære.

Vennegjengen fra Rogaland er samlet til oppvarming på hybel nummer 105 i et av de gamle militærbyggene på Gimlemoen i Kristiansand. En sammensunket sovesofa, et mønstrete teppe som neppe er av beste persiske kvalitet, et bord og fire stoler er godt

nok for gjengen som en gang i uka samles hos Halvard Svanes for å lade opp til ukas høydepunkt.

De innrømmer gjerne at de ikke er blant de flinkeste. Men de klarte en tredjeplass for en stund siden.

- Guttene er ganske gode på ”Aktuelt”, mens vi jentene scorer best på ”Musikk”. I kategorien ”Lett blanding” er det tilfeldig hvordan vi gjør det, men vi er jo egentlig bare med for å ha det gøy. Det tror jeg de fleste er, selv om det alltid er et par lag som tar quizen veldig seriøst, ler Hanne Dypvik.

Supert studentliv

Førsteårsstudentene havnet på UiA ved en tilfeldighet. Noen fordi det var her de kom inn, andre fordi det var ett av få steder med riktig fagkombinasjon, og atter andre fordi det var passe langt hjemmefra og nærme nok Oslo.

- De fleste vennene mine er enten i Bergen eller Trondheim. Jeg tror mange rett og slett ikke har hørt noe særlig om UiA. Det er synd, for det er veldig bra å studere her. Jeg er positivt overrasket over både nivået på studiene og det gode miljøet, sier Kai-Andre Hegland, og får støtte fra vennegjengen.

- UiA burde være flinkere til å markedsføre seg selv og Sørlandet. Det eneste vi utenfra har hørt om Kristiansand er at det er fint her om sommeren, men det er også en veldig bra by for studenter ellers i året, mener Dypvik.

Ingen forelesning

Torsdag er studentenes utedag, og quizen er en morsom start på kvelden. Billig øl, uhøytidelig kunnskapstest og et par poser sørlandschips er en sikker vinner.

Som vanlig er gjengen fra Rogaland likeglade om de blir nummer 17 eller 14, for etterpå venter byen og dansegulvet, for de som har tenkt å være våkne noen timer til.

- Vi går alltid på Twist (and shout). Der er det flest kjente, sier Annette Sivertsen.

Morgendagen bekymrer de seg ikke for.

Engelskstudentene har undervisningsfri hver fredag.

- Jeg vet ikke om det er fordi foreleserne var lei av dårlig oppmøte og trøtte studenter, eller om det er tilfeldig. Men vi klager ikke, sier Halvard Svanes.

DÅRLIG TID: - Få opp farta jenter, ellers får vi ikke bord, kommanderer Kai-Andre Hegland. Annette Sivertsen drar på seg skoa. Foto: Kirsten Ånestad Øystese

GRANDIS: Studenter har rykte på seg for å spise mye pizza Grandiosa, og i Halvard Svanes tilfelle stemmer ryktet ganske bra. Foto: Kirsten Ånestad Øystese

n

OPPVARMING: Hver torsdag samles rogalandsgjengen til vorspiel før quizen på Østsia. Fra venstre: Henrik W. Lorentzen (med ryggen til), Hanne Dypvik (delvis skjult), Maria Sundby, Kai-Andre Hegland, Annette Sivertsen og Hege Nordtveit (delvis skjult). Foto: Kirsten Ånestad Øystese

ørlandschips www.uia.no – 37

UTEDAG: Torsdag går studentene på byene, og Henrik W. Lorentzen (f.v.), Annette Sivertsen og Maria Sundy pleier å starte kvelden med quiz på Østsia. Foto: Kjell Inge Søreide

SØRLANDSCHIPS OG ØL: - Den perfekte kombinasjon, i følge Maria Sundby (t.v.) og Hanne Dypvik. Foto: Kjell Inge Søreide

PASSE GODE: - Åh, jeg har det på tunga, sier Halvard Svanes(i midten), til Kai-Andre Hegland og Hanne Dypvik. Vennegjengen fra Rogaland pleier ikke å gjøre det superbra på torsdagsquizen, men er likeglad med plasseringen. Foto: Kjell Inge Søreide

38 – www.uia.no

Stadig flere

bor på hjemstedet

Agder knyttes stadig tettere sammen. Det gir enda flere muligheten til å bo på hjemstedet.

I følge Statistisk Sentralbyrå øker antall pendlere år for år. Hver morgen pendler anslagsvis 3000 mennesker mer enn en halvtime for å komme seg til et av universitetets studiesteder.

HÅPER PÅ EKSPRESS: Lars Arstad håper det blir satt opp ekspressbusser på ny E-18 for å korte den timelange reisen mellom Grimstad og Kristiansand.

En av pendlerne er Lars Arstad som underviser i teaterfag på Gimlemoen. Han bruker mer enn to timer fram og tilbake hver dag mellom Kristiansand og Grimstad. På tross av at bussen ikke helt korresponderer med timeplanen hans, ser han positive sider ved pendlinga.

min, sier han. Dette er et sted jeg kan slappe helt av. Jeg har valgt denne løsningen framfor bil av praktiske årsaker, og jeg ser for meg at dette er en løsning jeg kan leve med i lang, lang tid framover.

Arstad ser fram til åpningen av ny motorvei mellom hjembyen og arbeidsstedet, og regner med at denne vil korte ned tiden han bruker på bussen.

Reisetid er fritid

Lite å klage over

Av Petter N. Toldnæs

- Med små barn hjemme og en hektisk arbeidshverdag er tiden på bussen fritiden

Eva Kvelland er sisteårsstudent på bachelorstudiet i statsvitenskap, og pendler

daglig fra Mandal til Kristiansand. Hun har tidligere bodd på studiestedet, men føler at avstanden til Mandal er så kort at det ikke er spesielt tidkrevende med buss.

- Sørlandsruta har ekspressbusser med mange avganger direkte til universitetet, så det tar bare 50 minutter å komme seg én vei. Jeg har dessuten bare forelesninger tre dager i uka, så jeg bruker forholdsvis lite tid på pendling, sier Kvelland.

Hun mener det er helt uproblematisk å pendle, og synes ikke det er slitsomt i det hele tatt.

- Når det er studenter som pendler daglig fra Feda, Farsund og Lyngdal, har jeg lite å klage over, avslutter hun. n

> Fakta – pendlere

En drøy tredel av universitetets studenter og ansatte pendler hver dag til studiestedene. I følge Statistisk Sentralbyrå økte antall pendlere på Agder med 18% fra 2000 til 2006.

www.uia.no – 39

SAMARBEID: Kjøretøy- og kontrollstudiet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Statens vegvesen. Administrasjonssjef i vegvesenet, Kjell Haaland (t.v.) og prosjektleder ved UiA, Stein Bergsmark, er svært fornøyde med at studiet nå er kommet godt i gang.

Utdanner halve

VEGvesenet

I løpet av fem år skal nærmere 800 ansatte i Statens Vegvesen gjennomføre etter- og videreutdanning ved Universitetet i Agder. På grunn av forventede krav fra EU om sertifisering av ansatte innenfor kjøretøy- og kontrollvirksomhet, og sterk satsing på kompetanseheving, har vegvesenet gitt UiA oppdraget med å skape et eget studium.

Av Kristina Nilsen

I løpet av fem år skal UiA gjennom sitt utdanningsprogram for KKS (kjøretøy- og kontrollvirksomhet) legge grunnlaget for minst 4000 sertifiseringer. Mange ansatte er allerede i full gang med kurs og studier, og vil etter hvert bli godt kvalifisert for å tilfredsstille fremtidige jobbkrav. Studiet skal også føre til en enhetlig praksis i vegvesenet, slik at alle kontrollaktiviteter blir utført på samme måte over hele landet.

- Dette er et stort kompetanseløft i etaten. Medarbeiderne får studiepoeng for flere av kursene, og flere av dem vil etter hvert få universitetsgrad, forteller prosjektleder for KKS, Stein Bergsmark ved UiA. Studiet ligger under Fakultet for teknologi og realfag, og Bergsmark forteller at UiA har planer om å utvide studiene slik at også ansatte i politiet, tollvesenet og bilbransjen kan delta.

- Slik det er nå, kan KKS-studiet inngå i en selvvalgt bachelor. Om tre til fem år ønsker vi å kunne tilby et komplett bachelorstudium for vegvesenet og bilbransjen, forteller han.

Har ikke studiekompetanse

En del av de ansatte i vegvesenet har ikke generell studiekompetanse. Alle kan delta på kursene, men det er i utgangspunktet bare de som har generell studiekompetanse som får studiepoeng, andre får kun kursbevis.

- De som ikke har generell studiekompetanse går imidlertid gjennom en realkompetanse-vurdering. Realkompetanse er solide kunnskaper opparbeidet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid og skolegang, og vurderes grundig i forhold til hvert enkelt studium. Svært mange av studentene tilfredsstiller disse kravene og får derfor studiepoeng, forteller Bergsmark. Studentenes sterkt varierende bakgrunn, de spesialiserte kravene til pensum og flere forelesere per kurs gjør at det er ekstra krevende å bygge opp et studium av denne typen, forteller prosjektlederen.

- Kursene må utvikles med tilstrekkelig praktisk vinkling, men samtidig skal stoffet faglig sett være på universitetsnivå. Mye av kompetansen må også bygges opp fra grunnen – for eksempel hadde vi behov for kompetanse innen jus, og dermed har juris-

ter fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap bygget opp spesialkunnskap på dette området, sier Bergsmark.

Stor betydning for regionen

Administrasjonssjef i Statens vegvesen, Kjell Haaland, sier at KKS-studiet vil ha stor betydning for etaten.

- For oss i vegvesenet er dette veldig viktig, fordi vi er helt avhengig av godt kvalifiserte folk. Jeg har tro på at UiA vil gjennomføre dette på en god måte. Da de vant vår anbudsrunde var det ikke bare på grunn av pris, men også fordi vi hadde tillit til UiAs kunnskap og gjennomføringsevne, sier han.

Haaland mener også at studiet og samarbeidet med Statens vegvesen vil ha betydning for hele Sørlandet.

- Jeg tror det blir veldig positivt for regionen at UiA bygger opp kompetanse på dette området. Det kan skape store ringvirkninger fordi kunnskapen etter hvert kan utnyttes i mange sammenhenger, også av næringslivet, tror Haaland. n

SPENT: David Kristiansen fra Drammen er en av de mange ansatte i vegvesenet som skal få opplæring gjennom KKSstudiet ved UiA.

Bilmekaniker på UiA David Kristiansen arbeider ved Statens Vegvesen i Drammen, og er en av dem som er under utdanning ved UiA. - Nå tar jeg det første kurset, ”Kjøretøy- og kontrollvirksomhet 1”. Senere skal jeg ta kurs i forvaltningskontroll av både lette og tunge kjøretøy, og kanskje enda flere kurs.

Jeg er spent på om dette studiet faktisk vil føre til at kontroller blir utført på samme måte i hele landet, sier han. Kristiansen har fagbrev som bilmekaniker, og har flere internkurs fra arbeidslivet, men han har ikke generell studiekompetanse.

- Jeg tror nok dette vil ligge på et høyere nivå enn det jeg har tatt av etter- og videreutdanning før, ettersom det er et universitetsstudium. Det blir sikkert mer krevende, men jeg håper det ikke blir altfor vanskelig. Det blir også spennende å se om det henger sammen med praksis.

40 – www.uia.no