PORTRETTET
Jeg er selvsagt klar over at modellene ikke kan omregnes til antall sparte menneskeliv, men responsen fra organisasjonene viser at jeg kan bidra. Førsteamanuensis Tina Comes
--Hvordan er det å drive feltarbeid mellom død og ødeleggelser? – I slike situasjoner er det svært vanskelig å være nøytral og objektiv slik det kreves ved kontrollerte forsøk. Samtidig er det slik at vi ved å gå gjennom de samme prøvelser som mottakerne, får vi en rekke førstehånds erfaring som er viktig og verdifull, selv om den ikke gir samme strukturert erfaring som et intervju eller en ordinær prosess med innhenting av data. Å være profesjonell i slike situasjoner er for meg å dokumentere mine erfaringer, slik at de kan bli endel av analysen. Det er å være menneske, ikke en maskin, sier Comes. Vi forlater felten for noen øyeblikk, der vi denne høstdagen sitter lunt på hennes kontor på sørlandsbyens kampus. Hun har funnet seg til rette i landsdelen, som hun gjerne utforsker som fotgjenger, eller hun tar lange kjøreturer langs kysten. Hun liker den friske, sprø luften, lyset, fargene. – Det slår meg alltid når jeg kommer tilbake, hvor vakkert det er her. Landskapet er utrolig, så nærme sjøen, og den vide, åpne himmelen. – Tusen takk, men du behøver ikke si alt dette! – Neida, neida, jeg vet det, men jeg mener det. Jeg elsker også åpenheten og vennligheten til menneskene her. Når du kommer i kontakt med dem, er de helt utrolige. Og så er alt så avslappet. Her kan du faktisk ha et privatliv, selv som forsker og vitenskapsperson. Det er ikke vanlig i de konkurransemiljøene
jeg kjenner fra Tyskland. Der har du stort sett ikke noe annet liv enn det faglige. Noe privat liv må hun nå ha hatt, for hun har sunget mye, og det krever sin tid å utvikle en sopran. Denne kjære hobbyen er det blitt det mindre tid til i det siste. I stedet er det gamle favoritter på ørepluggene, Nirvana, Kings of Leon, Placebo, Coldplay og selvsagt Sportfreunde Stiller når Tyskland (en sjelden gang!) vinner fotball-VM. – Gjør de endrede «rammebetingelsene» fra Karlsruhe til UiA noe med forskningen din? – Det tyske perspektivet for en forsker er annerledes enn det norske. Den største forskjellen er nok likevel at jeg nå arbeider mye mer med sosiale medier. De er alltid de første som kommer i spill ved katastrofer. Spørsmål om hvordan informasjon kan bli samlet inn og distribuert har definitivt påvirket måten jeg arbeider på. Dette har med CIEMs helhetlige tilnærming til feltet å gjøre. Og så må jeg være der selv også, på Twitter og Facebook og med egen blogg. Jeg må vite hvordan de virker, sier Tina Comes, mens den avtalte tiden nærmer seg slutten. Hun bosatte seg i Kristiansand. Jeg skulle nok bitt i meg et spørsmål om Grimstads fortreffeligheter som plumpet ut. Selv Karlsruhe med sine innpå tre hundre tusen innbyggere forekommer henne å være en heller liten by. Så det måtte bli stiftsstaden. Hun regnet med kulturtilbudet ville være større i Kristiansand, gi henne følelsen av å bo i en by. Kilden er stadig besøkt, men det meste av fritiden er hun på reise. Familie og partner bor utaskjærs.
– Det blir jo mange arbeidstimer gjennom uken. Men uansett hvor mange timer jeg legger ned, blir det aldri nok. Det er dette jeg kan, ønsker å gjøre og synes er viktig. Det er mitt valg, og på den måten en fri tilværelse, ikke en tredemølle. Men det er jo noen tradisjoner her som er vanskelige å vende seg til, som matpakkene, og så den tidlige middagen. Jeg er vant til å spise ved sju-åtte-tiden, eller senere. – Matpakka er snart det eneste hellige i dette landet, så ikke rør den. Og det er lov å arbeide etter middag! Tina Comes produserer vitenskapelige arbeider jevnt og trutt. Hun blir en ung professor. – Publiseringen er ikke bare for å rykke opp, det er et skrift til det vitenskapelige samfunn. I England har de begrepet «a man of letters», en person som deler kunnskap og åpner for diskusjon, en offentlig diskurs. Bloggen min erstatter ikke den akademiske debatten, men den delte kunnskapen gjør samfunnet bedre. Jeg er kritisk til at ikke all forskning er åpen og gratis, at vi publiserer i tidsskrifter som selger artiklene i dyre dommer. Det er tross alt skattebetalerne som finansierer oss. – Sluttelig en liten visitt til din fortid som drueplukker. Er du fornøyd med utvalget av Mosel-viner på Vinmonopolet? – Jeg foretrekker å ta med meg hjem vin fra mine reiser. Noen gamle venner i Mosel lager lokal vin, og sammen med partneren min utforsker jeg for tiden sjampanje fra de mindre vinhusene, sier Tina Comes. Hun finner nok noen mønstre der også! u TEFT 15