Lokalavisen Grenland
25 Tips om arrangement: tips@lokalavisengrenland.no
Musikalkongen Espen Grjotheim har tatt Kilden med storm som Jean Valjean i «Les Misérables», og forsterker dermed sin posisjon som en av landets største musikalstjerner.
til å følge min egen mage og instinkt. Jeg har latt meg påvirke av hva andre mente jeg burde gjøre og har hatt min andel managere som skulle gjøre meg til plate- og popartist. Først da jeg for femseks år siden bestemte meg for å gi fullstendig faen i hva andre mener og heller følge min egen mage og egne instinkter. Det har aldri gått bedre enn etter at jeg tok det valget, sier den allsidige sangeren og skuespilleren.
› Marius Sandvik
marius@lokalavisengrenland.no
Med over 19.000 solgte billetter og fire ekstraforestillinger foreløpig satt opp på Kilden, har «Les Misérables» blitt den gigantsuksessen Grjotheim hadde håpet på. Anmeldelsene har vært utelukkende positive, lokalt såvel som nasjonalt. Fædrelandsvennens kulturanmelder mener det er det beste som er servert i Kildens to første leveår og ga forestillingen en solid sekser på terningen. – Vi hadde jo høye forventninger til forestillingen, og det har gått fantastisk bra. Responsen har vært enorm, og det er nærmest det ultimate kompliment når vi hører publikummere gråte. Forestillingen setter sterke følelser i sving, sier en svært fornøyd Grjotheim. Krever mye Selv om svært mye lå til rette for suksess var grimstadværingen likevel bekymret for hvordan musikalen ville slå an. En bekymring som øker i tyngde med alderen ifølge sangeren. – Det stopper aldri å bli skummelt. Desto eldre man blir det mer frykt har man. Du ser mer hvor stort faget er og hvor høyt nivået og konkurransen er. Du kan ikke ta noe for gitt, sier 37-åringen. Bekymringer til tross, Grjotheim nyter sin siste i en stadig lengre rekke av musikalsuksesser. – Du må nyte det mens det holder på, og det føler jeg at jeg klarer. Men samtidig krever rollen utrolig mye, så jeg blir veldig opptatt å holde meg i form og ikke bli syk. Jeg er nok ikke den mest sosiale fyren når det står på, sier trebarnsfaren. Han simpelthen elsker rollen som Jean Valjean, og hans fortolkning har blitt mottatt med svært positive skussmål. – Det er en utrolig kul utfordring. Det er kanskje den mest utfordrende rollen innen musikalsjangeren. En kompis av meg sa at det eneste negative med den er at alt annet etterpå blir kjedelig, sier Grjotheim. Påskeferie At rollen krever mye fikk han en fysisk påminnelse om da han pådro seg en luftveisinfeksjon og måtte stå over tre forestillinger. – Det er slikt som kan skje. Det var kroppen som sa ifra etter noen svært intense uker, sier 37-åringen som har fått ladet batteriene med
Espen Grjotheim har høstet mye applaus og lovord for sin tolkning Jean Valjean.
familien på påskefjellet i Geilo. – Det var fantastisk å slappe av i påska og bare være med familien. Jeg hadde ikke sett dem på en måned. Det er tøft å være så lenge borte fra familien, og det er vel bare to-tre roller i verden som er verdt å gjøre det for, mener Grjotheim. Han retter en stor takk til kona Julie, som til daglig jobber som jordmor i Oslo. – Hun er veldig forståelsesfull og vet godt hva som er viktig for meg, så hun sa med en gang at dette skal vi klare. Men vi måtte gå et par runder og faktisk se om det ville la seg gjøre rent praktisk. Med tre barn og turnusjobb blir det tøft og utfordrende for henne, sier han. Begivenhetsrikt år De to andre drømmerollene til Grjotheim er Galileo i «We Will Rock You» og Jesus i «Jesus Christ Superstar». Den første har han allerede spilt etter å ha blitt håndplukket av Queen i 2011. Jesus-rollen begynner han på til høsten i Lørenskog. – Hadde jeg som 20-åring visst hva jeg skulle gjøre så hadde jeg nok tenkt at alle drømmer er oppfylt. Men nå føler jeg meg tvert imot fortsatt litt i startgropa. Som frilanser blir man aldri satt, og må hele tiden skyve målene foran seg, forteller Grjotheim. Han priser seg lykkelig over at 2014 har blitt et så travelt og be-
givenhetsrikt år. Musikalstjerna har allerede begynt å forberede seg til en rolle i «Chess», som skal spilles under Sjakk-OL i Tromsø i august. Før det spiller han nok en gang den hyperaktive Kristian And i «Herli Land-forestillingen i Dyreparken. Etter «Jesus Christ Superstar» skal han ut på juleturné med Reidun Sæther. – Vi har ingen garantier i dette yrket, så det er en ufattelig velsignelse at jeg er så opptatt. Det kan plutselig gå et år eller to til neste gang jeg får en stor rolle, sier 37-åringen. Mental trening Han har tenkt noen ganger på å finne en noe mer fast stilling for å slippe litt av det sterke presset. – Jeg går ganske mye og er bekymret som frilanser. Du må passe på stemmen og helsa og fortsette å få jobber. Hver kveld er nærmest et være eller ikke være, og det hadde vært deilig å vite litt mer om hva som skjer om ett år. Samtidig er jeg overbevist om at usikkerheten er med på å holde oppe gnisten og motivasjonen. Blir man for behagelig kan man miste noe av drivkraften, tror Grjotheim, som uansett kunne tenke seg å bruke litt mindre energi og tid på å bekymre seg. – Jeg tenker litt på å begynne å trene mer mentalt, og kanskje få litt coaching for å bli bedre til å skyve bort noe av bekymringene, sier grimstadværingen.
Begynte tidlig Han har alltid elsket å synge og opptre, og forstod tidlig at det var sanger han ville bli. Først begynte det hjemme på stuebordet som 4-åring, før han opptrådde for publikum i andre klasse på barneskolen. – Min far foreslo at jeg kunne en synge en sang til en jubileumsmarkering på skolen, og den muligheten trigget meg, erindrer Grjotheim. En lovende artistspire hadde blitt sådd, og den ble gitt ytterligere vekstmuligheter da han som elleveåring fikk rollen som Tommy i «Folk og Røvere i Kardemomme By». – Den rollen hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få, og det ble en helt spesiell opplevelse for meg å jobbe med Egner og store stjerne i norsk teater. Det var første gang jeg tenkte at dette er noe jeg virkelig vil gjøre, sier han. Ga faen Siden har han ikke sett seg tilbake og har i dag blitt en av landets mest profilerte og etterspurte musikalartister. Store roller har fulgt hverandre i oppsetninger som «Mamma Mia», «Fame», «I Blanke Messingen», «La Cage Aux Folles» og nevnte «We Will Rock You». Han har også spilt forestillinger i Tyskland og England. – Jeg er fascinert av å være på scenen og formidle roller, men jeg har ikke alltid vært flink nok
Falsk opplevelse For han understreker at selv om han stortrives som musikalstjerne er det viktig og naturlig for ham å ha andre ben å stå på også. – Jeg trives med variasjon og å ha flere ben å stå på. Jeg ser at det er greit å være litt tydelig og på den måten er det greit å bli ansett som musikalstjerne. Men jeg vokste opp med musikkmiljø i Grimstad og Kristiansand, og er jo først og fremst sanger, sier den tidligere vokalisten i bandet Stray. Som Idol-stjerne i 2003 trodde Grjotheim at han hadde fått sitt endelige gjennombrudd. – Det var en falsk opplevelse av gjennombrudd for min del. Jeg fikk voldsom eksponering og mange ringte og var interessert i et halvt års tid. Så ble det raskt ubehagelig stille, og jeg skjønte at jeg måtte jobbe knallhardt videre for å klare å bygge meg opp igjen, sier Grjotheim. Det har han blant annet gjort gjennom å bidra med sang og låter på en rekke plateproduksjoner, og har sunget på Secret Gardens album «Inside I´m Singing» og «Winter Poem». – Jeg har en svært god kjemi med Rolf Løvland, og trives veldig godt med å samarbeide med Secret Garden. Verdens beste Han er også svært lysten på å utgi sitt eget soloalbum en dag. – Jeg har skrevet en del musikk og har veldig lyst til å gjøre mer av det. Det er ikke snakk om på død og liv, det må være en plate som føles både viktig og riktig. Først skal han nyte ferdig det musikalske kinderegget som fortsatt serveres for et fullsatt Kilden. – Det finnes mange dårlige musikaler, men «Les Misérables» er trolig verdens beste. Det er en utrolig sterk historie, og forestillingen forener teater, musikk og dans på sitt aller beste. Kilden er en av de absolutt flotteste og mest moderne scenene i landet, og er skreddersydd for denne typen musikaler, mener Grjotheim. Selv om han savner familien i Oslo føler han seg definitivt hjemme i Kristiansand og Kilden.