Benth Eik ny daglig leder
Styret i Arendal eiendom KF har ansatt Benth Eik som ny daglig leder i foretaket.
Side 4
I snitt kommer våren nå to uker tidligere i Norge enn for 30 år siden.
Side 22-23
Formannskapet vedtok med fem mot fire stemmer at bystyre skrinlegger en utvidelse av Sør Amfi i Myra.
Side 12
Her
en tid hvor skillet mellom øst- og vestkant var veldig tydelig. Tiden på slutten av 1880 og 90 årene. De på «den andre siden av byen» hadde flust med penger, de på østkanten var
Det vi nå opplever både på sentralt og lokalt nivå, fremstår mer som en kamp alle mot alle, der egeninteresser og egne meninger brytes mot demokratiets grunnvoller.
Side 2
Kulturkalenderen
fattige arbeidere. Det var små og store utfordringer, men også glede og moro for de som jobbet og sleit for å bygge samfunnet i Norge på den tiden.
The Source må regnes som en institusjon i norsk jazz. Musikerne henter sin inspirasjon fra 60-tallets fri- og avantgardejazz, med legender som Ornette Coleman, Miles Davis, Thelonius Monk og Charles Mingus som referanser.
Side 14-15
Side 26
Vi lager Arendals Tidende til deg:
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement
Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Redaksjonen | post@arendalstidende.no
I etterkrigstidens Norge har vi levd med et demokrati i stadig endring. Felles for alle partiene har vært respekt for flertallets avgjørelser, og der motsetninger har vært gjenstand for politiske prosesser der de demokratiske spillereglene har vært fulgt. Samtidig har politikerne holdt den uegennyttige fanen høyt uansett partifarge. Som en tredje i øyenfallende karakteristikk har vært den politiske styringen og ansvaret på et lavere nivå. Også dette er i drastisk endring.
Det vi nå opplever både på sentralt og lokalt nivå, fremstår mer som en kamp alle mot alle, der egeninteresser og egne meninger brytes mot demokratiets grunnvoller. Og der det politiske maktapparatet legger mer og mer av samfunnsstyringen over på tjenestemannsnivå, altså byråkratiet. Så sitter politikerne for det meste og befatter seg med såkalte overordnede føringer. Som igjen mer og mer dirigeres av EU-direktiver.
Dermed blir det en slags avmakt i de forskjellige politiske leirene, som lett ender opp i kaos og rot. Stortinget vedtar lovforslag fra regjeringen som springer ut av embetsverkets egeninteresser som de mange nye endringene i skattesystemet som ikke har rot i Stortingets bestilling, som de knapt vet om, og lover som ikke overholdes av det offentlige selv som vi blant annet ser av dagens aktuelle situasjon om tolketjenester og en rekke andre lover og regler knyttet særlig til helsesystemet. Midt oppe i dette og som synlig og tydelig bevis som vitner om rotet blant samfunnsledere, har vi regjeringen der statsråder går på løpende bånd på grunn av uetterrettelighet, fusk og fanteri.
Stort bedre er det ikke på lokalplanet, sist uke fikk vel alle med seg rabalderet i Ferder kommune der noe Høyre-politikere forsøker å gå veien om omvalg fordi man ikke lykkes i å bli enige. Eller rabalderet om bybanene trace i Bergen. Her sitter nå kommunestyrer rundt om i landet, som ikke kan vedta for eksempel utbygging av boliger i ellers fornuftige og lokalt ønskede områder, fordi man
må følge EU reglene om 10 minutters gangavstand til nærmeste kollektivholdeplass for buss eller bane.
Her på hjemmebane i kommunen er det ikke mindre rot og tull. Hvor mange penger og hvor mye tid man har kastet ut av vinduet i alle omkampene om Hove fordi et mindretall nekter å underlegge seg et demokratisk flertall vet vel ingen. I Arendal fremstår kaoset videre i at politikerne ikke finner andre løsninger i den fastlåste konflikten om nytt sykehjem enn å sparke kommunaldirektøren, egentlig fremprovosert av egne lite realistiske økonomiske vedtak. Og når en først er inne på økonomi, Arendalspolitikerne er flinke til å slå seg på brystet og fortelle hvor gode man er med vekst og nyskaping, likevel hører vi Fredrik Solvang i NRK-debatten fortelle at Arendal er blant de fattigste kommune i landet. Det er ikke mye å være stolt av, det er ikke bra for omdømmet.
Selv om Robek-spøkelset truer, fortetter bystyret å bruke penger som de ikke har. Og mens regjeringen forteller at landet går så det suser, fortsetter industriproduksjonen i fastlands-Norge å synke, måned for månes. Mens det grønne skiftet synes å koste mer enn det smaker, er det få eller ingen politikere som tør ta tak i dette fordi det ikke er politisk korrekt å stille spørsmål – nettopp fordi det ikke er politisk korrekt. Samtidig fortelles det fra statsråder at vi aldri har hatt flere i arbeid, mens tallene fra NAV viser en stadig økende ledighet.
Ikke rart - at det blir mye rart – som folk stiller seg undrende til og at omdømmebarometeret viser fallende kurve for politikere generelt sett.
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS
Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Nettside: www.arendalstidende.no
Nils P. Vigerstøl Redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Styret i Arendal eiendom KF har ansatt Benth Eik som ny daglig leder i foretaket.
Benth er 55 år, født og oppvokst i Arendal,
og bor på Hisøy. Han har siden 2013 ukependlet til Oslo hvor han siden 2015 har vært adm.dir. for OBOS Block Watne AS. Benth vil tiltre stillingen i løpet av høsten 2024.
- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Benth Eik som har en sterk faglig bakgrunn og erfaring, samtidig som han er sterkt motivert for de viktige oppgavene Arendal eiendom står overfor, forteller styreleder Vanja Grut.
Eik er utdannet ingeniør innen byggfag og eiendomsmegler fra BI og har lang erfaring innen bygge- og eiendomsbransjen, blant annet som eiendomsmegler både i ABCenter og Arendal boligbyggelag, distriktssjef i Block Watne AS i Aust-Agder, regiondirektør for flere distrikt, og til slutt som administrerende direktør i OBOS Block Watne AS i Oslo.
- Eiks ledelseserfaring innen boligsektoren vil være en styrke for Arendal eiendom nå som vi må satse på vekst og boligbygging framover, sier Grut. – Eik har også organisasjonserfaring fra NHO Byggenæringen og Boligprodusentenes Forening, hvor han har vært styreleder de siste to årene. Denne kompetansen er verdifull for Arendal Eiendom, og kommunen som helhet i den perioden vi står foran, avslutter Grut.
-Etter elleve år med reisevirksomhet, ser jeg fram til å begynne som daglig leder i Arendal Eiendom KF. I samarbeid med ansatte og tillitsvalgte, er målet å bidra til fortsatt vekst og bærekraftig utvikling i Arendal. Byens forbedrede omdømme, delvis på grunn av Arendalsuka og det
kommende batteriprosjektet i regionen, gjør lokalt arbeid attraktivt, sier Benth Eik.
Det var 18 kandidater som søkte stillingen. Syv kandidater ble kalt inn til førstegangsintervju og fire til andregangsintervju. To kandidater trakk seg
i løpet av prosessen. Ansettelsesutvalget har bestått av styreleder Vanja Grut, nestleder Peder Syrdalen, Nina Sommerseth (Fagforbundet), Trond Fossnes (ansattrepresentant) og Knut Handeland fra Personalhuset.
PADDETJERN OG ILETJERN:
Paddetjern og Iletjern er viktige våtmarksområder som har stor verdi som leveområde for damfrosk og andre våtmarkstilknyttede planter, dyr og insekter. Foto: Arnstein Knutsen Engemyr.
REDAKSJONEN
POST@ARENDALSTIDENDE.NO
Statsforvalteren melder oppstart av verneprosess for Paddetjern og Iletjern i Arendal kommune. Tjernene er blant de siste leveområdene for den kritisk trua arten damfrosk i Norge. Frist for innspill er 10. mai.
Arbeid med vern av dette området er en del av oppdraget «Bevaring av verdifull natur». Området er foreslått vernet som naturreservat, jf. naturmangfoldloven § 37. Formålet med oppstartsmeldingen er å invitere til samarbeid om gjennomføring av prosessen. Vi oppfordrer til å komme med innspill til verneplanarbeidet. Dette kan være forhold man mener bør omtales i forskriftene, reguleringer fra kommunene eller spesielle interesser som må tas hensyn til i den videre verneprosessen for det enkelte området.
Totalt 103 kjøretøy innom til kontroll, av disse ble 15 tatt ut til utvidet kontroll, der skiltene ble klippet på tre biler.
Et kjøretøy ble avskiltet på grunn av manglende EU godkjenning. Her hadde heller ikke sjåføren førerkort og ble anmeldt til politiet. To andre kjøretøy ble også avskiltet for manglende EU kontroll.
Sju andre kjøretøy hadde tekniske mangler som må utbedres innen gitt tidsfrist.
I tillegg ble det gjennomført beltekontroll på 5 busser. Her var det 31 passasjerer som hadde på belte. Resultatet oppsummert ble 1 anmeldelser, 3 bruksforbud, 3 avskiltinger, 6 skriftlige mangler og ett brudd på kjøre- og hviletid.
JUBLER: Norsk Fosterhjemsforening jubler over regjeringens forslag til endringer i barnevernsloven. -Vi applauderer regjerings forslag til endringer i Barnevernsloven. Her er det flere forslag som vil bidra til å løse fosterhjemskrisen, sier generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.
NILS P. VIGERSTØL POST@ARENDALSTIDENDE.NO
- Barn som er utsatt for omsorgssvikt, står i kø og venter på et trygt hjem. Stadig færre ønsker å være fosterforeldre fordi oppdraget mangler trygge rammer. Mange av de nye regjeringsforslagene er ikke bare en stor seier for fosterforeldre, - de utsatte barna blir
de største vinnerne her, sier Granaas. Kvinner taper mest
- D et er flest kvinner som frikjøpes for å ha hovedansvaret i fosterhjemsoppdraget, ofte over mange år. Disse viktige omsorgsgiverne blir pensjonstapere. Våre årlige Fosterhjemsundersøkelser viser at fosterforeldre også mangler rettigheter til
å ivareta barna på en forsvarlig måte. Derfor gleder vi oss over regjeringens forslag på fosterhjemsfeltet, med tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre, og flere bedrede rettigheter. Disse lovendringene vil bidra til flere gode, stabile og trygge fosterhjem og bedre rettsikkerhet for barna, sier Tone Granaas.
Pensjonstapere fordi de har et stort hjerte - Økte medbestemmelsesrettigheter for
barn og fosterforeldre, samt at frikjøpte fosterforeldre skal få tjenestepensjon, er fantastiske nyheter. Fosterforeldre skal ikke bli pensjonstapere fordi de har et stort hjerte, mener Heidi Åsheim (24). Hun har vokst opp i fosterhjem og sitter i Ungdomsutvalget til Norsk Fosterhjemsforening.
Jobbet i årevis uten rett til pensjon Wenche Skog Sørlie jobber per i dag uten tjenestepensjon som frikjøpt fostermor på fulltid.
I familier med pleietrengende barn jobbet 49 prosent av mødrene og 79 prosent av fedrene heltid i 2022. I familier uten pleietrengende barn var heltidsandelen på 61 og 84 prosent. Enslige mødre med pleietrengende barn jobbet aller minst, med en heltidsandel på 40 prosent. (SSB)
- Det var en tøff avgjørelse å gi avkall på jobb, lønn og pensjonsrettigheter som førskolelærer, men den lille jenta vi fikk omsorg for smeltet hjertene våre. At jeg nå kan få opparbeidet tjenestepensjon som fostermor, vil være en stor lettelse for vår privatøkonomi. Jeg glad for at regjeringen nå prioriterer dette feltet slik at flere kan være fosterforeldre for barn som har fått en tøff start på livet, sier Wenche. -Lovforslagene gir større forutsigbarhet, og stabile rammer for både barn i fosterhjem og fosterforeldrene, og de nye forslagene
til regjeringen noe vi har kjempet for og tatt opp på vegne av alle våre medlemmer. Dette vil heve kvaliteten i hele fosterhjemsomsorgen, sier Granaas.
TRYGGERE:
• En medlemsforening med over 3000 medlemsfamilier.
• Fosterhjem, beredskapshjem og besøkshjem er medlemmer.
• Har fylkesforeninger over hele Norge som tilbyr lokale aktiviteter.
• Foreningen har medlemsfordeler som rådgivning, kompetanseheving m.m.
• Jobber med politisk påvirkning for å styrke rettighetene til alle i fosterhjemmet.
Fakta om høringsforslaget:
• Økte rettigheter til barn i avgjørelsesprosesser i barnevernssaker
• Økte rettigheter for fosterforeldre til å ivareta barna i hverdagen innen helse, skole, barnehage og bank
• Frikjøpte fosterforeldre foreslås å få kompensert for tjenestepensjon
• Regjeringsforslaget går ut på høring i tre måneder og avgjøres i Stortinget
NATURRESTAURERING:
Regjeringen må satse på en storstilt restaurering av vassdragsnatur, fortsette pukkellaksbekjempelsen og få fortgang i arbeidet med en bærekraftig omlegging av norsk akvakultur.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Disse kravene reises av Landsmøtet i Norske Lakseelver, som nå organiserer 125 forvaltningslag i norske elver med laks og sjøørret.
Villaksen er en nøkkelart i Norske natur. En femtedel av gjenlevende bestander av atlantisk laks finnes i Norge, og landsmøtet understreker at dette gir oss et spesielt ansvar for å verne om bestandene.
Nyvalgt leder i Norske Lakseelver, Dagfinn Neteland, sier at villaksen nå er i en omfattende krise på grunn av menneskelig påvirkning, og at det ikke er tid for ytterligere utsettelse av tiltak.
Oppdrett må lukkes
Landsmøtet mener regjeringen nå har en gylden mulighet til å legge til rette for en storstilt, bærekraftig omlegging av norsk akvakultur.
Havbruksutvalgets NOU «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping», åpner gjennom forslaget om miljøfleksibilitet som en integrert del av et nytt tillatelsesregime, for at oppdrettere kan få substansiell vekst gjennom konvertering av åpne merder til ny, luseutslippsfri og rømningssikker teknologi. Både gammelt og nytt volum skal ved en slik konvertering bli produsert i ny, lusefri teknologi.
Dette er en strategi som både vil redde villaks fra lakselus og genetisk påvirkning, og sikre en videre vekst for norsk oppdrettsindustri. Strategien er i tråd med det Norske Lakseelver har fremmet siden 2021 og har fått bred oppslutning av både miljøorganisasjoner og oppdretternes organisasjoner.
Landsmøtet ber derfor fiskeriminister Cecilie Myrseth forsere denne delen av arbeidet med Havbruksmeldingen, som er ventet i løpet av året.
NATURRESTAURERING: Landsmøtet i Norske Lakseelver foreslår at det må bygges et nytt fond med et gitt beløp per kwt fra vannkraft (Foto: Pixabay.com)
-En slik konvertering vil både redde villaks og sjøørret, skape industrielle arbeidsplasser og gi oppdretterne vekstmuligheter langt utover det trafikklyssystemet nå legger opp til, sier Neteland.
Naturavtalen forplikter
For å finansiere restaureringen av natur som er ødelagt av vannkraft, foreslår landsmøtet i Norske Lakseelver at det må bygges et nytt fond med et gitt beløp per kwt fra vannkraft øremerket naturrestaurering.
-Norge har forpliktet seg til å restaurere 30% av all ødelagt natur innen 2030. Dersom vi skal nå disse målene, må vannkraftkraftproduksjon utvikles til å være både fornybar og bærekraftig, samtidig som det settes av nok midler, understreket Neteland.
Landsmøtet framhevet også at miljøforbedrende tiltak må gis særlig prioritet i vilkårsrevisjoner som berører våre nasjonale laksevassdrag.
Pukkellaksbekjempelse i elv Landsmøtet i Norske Lakseelver ber Storting og regjering om å styrke og fortsette bekjempelsen av pukkellaks gjennom økte bevilgninger i tråd med gjeldende
strategi.
Sommeren 2023 viste med all tydelighet at strategien med å stoppe pukkellaksen med feller nederst i elvene var vellykket. Over 240 000 ble fanget.
Landsmøtet retter en særlig takk til alle de frivillige og mener at denne strategien må fortsette, slik at vi er klare til en ny, forsterket og storstilt innsats i 2025.
Landsmøtet mener notfiske i sjø etter pukkellaks ikke kan benyttes i områder som ikke er åpne for ordinært sjølaksefiske. Dødeligheten av atlantisk laks som bifangst ved notfiske har vist seg å være over 60%. Da er det ikke mulig å benytte laksenøter i fjordene til å ta ut pukkellaks, uten samtidig å desimere villaksbestandene.
Landsmøtet i Norske Lakseelver ber derfor Storting og regjering om å styrke og fortsette bekjempelsen av pukkellaks gjennom økte bevilgninger i tråd med gjeldende strategi.
Ny styreleder
Dagfinn Neteland fra Hardanger ble valgt til leder i Norske Lakseelver. Han overtar
stafettpinnen fra Ragnhild Brennslett fra Rana, som har vært styreleder siden 2016.
Neteland er født og oppvokst i Hardanger på 70 tallet, og har bodd i Bergen siden tidlig på 80 tallet. Han er utdannet ingeniør og har jobbet i ulike bransjer, de siste 20 årene med reiseliv og offentlig transport.
-Jeg kommer fra en friluftsinteressert familie og har vært ivrig sportsfisker fra jeg tok mine første lakser i 10 års alderen. Som aktiv sportsfisker i over 50 år så har jeg vært med på og selv erfart den negative utviklingen villaksen har hatt i Norge spesielt de siste 30 årene. Vår generasjon har et stort ansvar for den utviklingen villaksen har hatt de siste 30 åren. Vi skylder vår kommende generasjon å sikre en bærekraftig villaks stamme i Norge, slik at de kommende generasjonen kan få oppleve den fantastiske villaksen, sier Neteland.
Neteland sier at han ser frem til å få arbeide med en kunnskapsrik og engasjert organisasjon som brenner for sikre villaksens fremtid i den Norske naturen.
Stor nedgang i både import og eksport
Importen endte på 78 milliarder kroner i mars, 23,1 prosent lavere enn tilsvarende måned i fjor. Eksporten gikk tilbake med 20,5 prosent og endte på 142 milliarder kroner i samme periode. (SSB)
Formannskapet vedtok enstemmig at bystyret sier ja til Havnestyrets forslag om å låne 75 millioner kroner til bygging av Roro kai på Eydehavn.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
I vedtaket fra formannskapet heter det at bystyret anbefales å godkjenne økt låneopptak i havneforetaket med 75 millioner kroner for å etablere Roro kai på Eydehavn i tråd med vedtatt Masterplan.
Det legges til grunn en forventning om at havneforetaket selv skal kunne betjene sine investeringer, samtidig som bystyret erkjenner at havneforetaket må investere før inntektene kommer. I begrensede perioder vil foretaket kunne få behov for kortvarig bistand til å betjene finansutgifter. Fra Havnevesenet heter det at Eydehavn skal utvikles til en multi funksjonell havn, der alle egnede godstyper skal kunne håndteres effektivt. I dette inngår roro rampe med tilhørende fasiliteter. En egnet Roro (Roll on – Roll Off) rampe for selvgående rullende materiell vil være et vesentlig infrastrukturtiltak for næringslivet i regionen
Da kvinnenes 2. divisjon i fotball ble sparket i gang til helgen, var det for første gang være mulig å følge nesten samtlige kamper på TV.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Youcef Johansen, administrativ leder i Arendal Fotball, mener økt TV-dekning vil ha en stor verdi for kvinnefotballen.
– Det er historisk at det legges til rette for at de tre øverste divisjonene for kvinnene dekkes på samme måten som herrene, og det er et stort og viktig steg for norsk kvinnefotball.
Derfor er det veldig synd at Arendal kommune foreløpig ikke tilrettelegger for at det filmes fra våre hjemmekamper, men vi håper vi kan finne en løsning i løpet av sesongen, slik at også Arendal kan bli en del av denne historiske satsningen, sier Youcef Johansen, administrativ leder i Arendal Fotball.
Det er strømmeselskapet MyGame som har rettighetene til å produsere og vise kampene i kvinnenes 2. divisjon i fotball. Kampene vil være tilgjengelige på Mygame.no og på TV 2 Play for alle som har et MyGame-abonnement.
– I år vil det være tre puljer med ti lag som utgjør 2. divisjon kvinner. Vi vil ha fastmonterte kameraer på 24 av banene til seriestart, og håper vi kan dekke så godt
som samtlige kamper i løpet av sesongen, sier Lars Setsaa, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i MyGame.
MyGame-sjefen mener ny TV-teknologi kan hjelpe idretten og TV-selskapene å tilby et mer likeverdig TV-tilbud for norske supportere.
– Ny teknologi vil ofte støte på kritikk og skepsis. Det har også vi opplevd. Men det er veldig mange som har hatt stor glede av ny strømmeteknologi i idretten. Herrene har lenge blitt prioritert når det kommer til TV-sport. Ny kamerateknologi og kunstig intelligens gjør det nå mulig å dekke et langt større omfang kamper, til en langt rimeligere pris enn det man er
vant til gjennom tradisjonelle sportsproduksjoner. Det gjør at publikum får et mye større, bredere og mangfoldig TV-tilbud fremover, sier Setsaa.
Det er per i dag bare lagene i Arendal, Kristiansand, Oslo, Bergen og Steinkjer som ikke har på plass kameraer.
Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.
2. Etasje: Flere stk kontorer a 8-240 kvm med alle fasiliteter og moderne standard.
Felles: Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.
Denne gangen blir det et stykke som er kjent for mange. «Ungen» av Oskar Braaten. Dette er en musikal fritt bygget etter skuespillet ved samme navn, og er skrevet av Harald Tusberg med musikk av Egil Monn-Iversen.
post@arendalstidende.no
Her kommer historien om en tid hvor skillet mellom øst- og vestkant var veldig tydelig. Tiden på slutten av 1880 og 90 årene. De på «den andre siden av byen» hadde flust med penger, de på østkanten var fattige arbeidere. Det var små og store utfordringer, men også glede og moro for de som jobbet og sleit for å bygge samfunnet i Norge på den tiden. Arendal Musikkteater har valgt å legge handlingen til Arendal. Også her i byen var det fattigdom og stor forskjell på rik og fattig. Arbeiderbevegelsen har jo solide røtter i Arendal, og kårene for arbeiderklassen på slutten av 18oo tallet var som mange andre byer i Norge på den tiden.
Alle bildene som presenteres i forestillingen, er fra Arendal og omegn, og noen vil nok kjenne igjen noen stedsnavn i teksten fra scenen.
Bomuldsfabrikken er selvfølgelig sentral i fortellingen, siden dette var en av de viktige arbeidsplassene for jentene og guttene som var så heldige å ha jobb.
Mange av sangene får man virkelig «på hjernen», det nynnes heftig på «Lørdagskveld», «Småfolk» og refrenget på «et lekkert kjei» også bak scenen på øvelser, og vi tror nok og at publikum vil nynne på disse melodiene.
Som alltid er det alltid mange av de som står på scenen som har vært med i tidligere oppsetninger, men i år har vi også med en ung mann fra Færøyene i hovedrollen som Julius.
Hanus Á Tjaldrafløtti studerer for tiden i Grimstad og ble med på audition for rollen som Julius etter anbefaling av Mie Philippa Vestli. Mie spiller rollen som
Milja, og samspillet mellom Hanus og Mie er et det slår gnister av.
Hanus har jobbet utrolig godt med sin diksjon. Norsk er ikke hans morsmål, men hans aksent fra Færøyene gjør ham litt annerledes, noe som passer perfekt til rollen som en rundbrenner, han er ikke like populær i guttegjengen som hos jentene, kan du si.
Hanus passer perfekt i rollen som rundbrenneren Julius og vi får se ham sjonglerer damene som en ekspert, men hans litt strie og hissige gemytt gjør veien hans vanskelig og kjærligheten til Milja er ikke lett og hanskes med for en som draes i så mange
retninger og kanskje helst vil være helt fri.
Milja er den snille, den ordentlige, den omsorgsfulle og den som har tapt sitt hjerte til Julius, med alle de feil og mangler han tydelig viser at han har.
Hun vil så gjerne forandre seg for å tekkes Julius, og vi kan kanskje lure på om hun ønsker å gi bort ungen sin fordi hun tror den legger hindringer i veien for å holde på Julius eller fordi hun bekymrer seg for hva slags liv den lille vil få, i fattigdom på østkanten?
Mie spiller på et bredt register av følelser og har en fantastisk sangstemme, du vil garantert få gåsehud, og kanskje en tåre i
øyekroken også, når hun synger sangen «Julius.»
Flere sterke karakterer
Hønse-Lovisa (Gunn-Alice Andersen) er den som unner alle jentene et godt liv, selv om de har kommet i «uløkka» og må bære byrden av sine «løsunger», men hun viser virkelig tenner når Doktoren snuser rundt for å finne unger til fine fruer på Vestkanten. Hønse-Lovisa er mora til alle, hun som passer på og viser omsorg på sin litt røffe måte. Hun er og kanskje den som best vet hva Milja trenger i livet sitt.
Petrine er den som kanskje best vet å sno seg for å få brennevin, øl og fine klær. Hun
bruker kropp og utseende for alt det er verd, men kanskje ønsker hun noe hun ikke kan få. Petrine er kanskje den tøffeste, men også den mest ensomme karakteren i forestillingen. Irene Holmstrøm bekler rollen perfekt og har også en sangstemme som passer både til humor og sårt vemod. Det er i alt 20 dyktige amatørskuespillere på scenen i Ungen, og sammen med alle bak har de lagt ned atskillige timer med øvelse helt siden øvelsene startet i høst. Vi håper virkelig publikum kjenner sin besøkelsestid, og kommer på denne vakre, poetiske varè forestillingen, og samtidig støtter opp om lokalt frivillig kulturliv.
Ytelsene økes mens tiltakene for å få flere i jobb kuttes. Regjeringens politikk strider med alt arbeidslinjen innebærer.
I sitt innlegg tar Arbeiderpartiets parlamentariske leder Rigmor Aasrud æren for at næringslivet har klart å få 150 000 tilbake i jobb etter pandemien. Det er selvsagt bra at arbeidsledigheten er lav når økonomien går godt, men både Aasrud og statsminister Jonas Gahr Støre tar feil når de sier dette skyldes at regjeringen har styrket arbeidslinja.
For sannheten er at regjeringen gjør det stikk motsatte.Og realiteten er at rekordmange nå står helt utenfor arbeidslivet. Over 600 000 personer. Spesielt økningen i unge uføre er urovekkende.
Antallet på uføretrygd er altså økende, ikke synkende. Og der Støre i valgkampen 2021 sa at Solberg-regjeringens politikk hadde feilet fordi kostnadene til uføretrygd hadde passert 100 milliarder kroner på statsbudsjettet, er utgiftene til uføretrygd økt med 25% til over 125 milliarder kroner siden regjeringsskiftet.
Det er en enorm utfordring. Både for
velferdsstatens bærekraft, men også for mange enkeltmennesker som blir stående utenfor viktige arbeidsfellesskap som gir mestring og fellesskapsfølelse. Om vi skal snu den utviklingen, nytter det ikke å sminke virkeligheten slik Arbeiderpartiet gjør.
Men politikken er viktigere enn retorikken. Samtidig som både Aasrud, statsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren snakker om viktigheten av arbeidslinja, har det for denne regjeringen gått sport i å lukke dører inn til arbeidslivet:
• Regjeringen har strammet inn adgangen til midlertidige ansettelser, som for mange er en vei inn til fast jobb.
• Regjeringen har strammet inn i adgangen til innleie, som har resultert i at over 5000 som har stått utenfor og fått fast jobb i bemanningsbyrå, ble arbeidsledige.
• Regjeringen har vraket forsøket med arbeidsorientert uføretrygd, som kunne gitt flere unge uføre en fot inn i arbeidslivet.
• Regjeringen har vraket inkluderingsdugnaden i offentlig sektor, som ga jobb til flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelser eller hull i CVen.
• Regjeringen har underbudsjettert arbeidsmarkedstiltak og VTA-plasser, som
tilrettelegger for at flere kan være i jobb med riktig tilrettelegging.
Det er bare noen av mange eksempler på dører som stenges inn til arbeidslivet, stikk i strid med alt arbeidslinja innebærer. Daværende opposisjonsleder Støre sa i 2021 at “vi må gjøre mer av det vi vet virker”. Da er det helt uforståelig å fjerne tiltak vi vet fungerer. Særlig all den tid regjeringen ikke har noen tanker om hva det skal erstattes med. Jeg sliter med å finne ett eneste tiltak denne regjeringen har
gjennomført for å gjøre det mer lønnsomt å stå i arbeid fremfor å gå på trygd.
Arbeidslinja er grunnmuren for velferdssamfunnet vi lever i. Folk må stå i jobb for å finansiere velferden, og det må bli flere av dem. Foreløpig har regjeringen brukt all sin våkne tid på å lukke dører inn til arbeidslivet, samtidig som trygdene økes. Det er i strid med alt arbeidslinja står for. Og overhodet ingenting å være stolt over.
Norske industriledere melder om en moderat nedgang i samlet produksjon i industrien i årets 1. kvartal. Ordretilgangen fra hjemmemarkedet falt, mens den økte fra eksportmarkedet. Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 2. kvartal er positiv for produsenter av investeringsvarer og konsumvarer, mens majoriteten av produsenter av innsatsvarer forventer at utviklingen
Nå blir kravene til forsvarlig innkvartering av arbeidstakere tydeligere
1. juni blir kravene som stilles til innkvartering som arbeidsgivere tilbyr arbeidstakere forskrifestet. Målet er å forhindre uforsvarlig og uverdige boforhold.
– I tilsyn opplever vi at uforsvarlig innkvartering er ganske utbredt. Vi stanser jevnlig innkvartering som er mangelfull, uverdig, brannfarlig eller helsefarlig. Derfor er vi glade for at regelverket nå gjøres lettere tilgjengelig og enklere å innrette seg etter, sier avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet.
Nytt kapittel i arbeidsplassforskriften
Fra 1. juni 2024 blir det forskriftsfestede regler om innkvartering som arbeidsgiver stiller til arbeidstakers disposisjon. Arbeidsplassforskriften får da et nytt kapittel 3A som blant annet beskriver lovpålagte fasiliteter, innredning og sikkerhet ved innkvartering.
På høring i fjor
Innenfor bransjer som bygg og anlegg, industri, jordbruk og fiske, bor mange arbeidstakere i perioder i innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet.
Arbeidsmiljøloven stiller et generelt krav om at innkvartering som arbeidsgivere tilbyr arbeidstakere skal være forsvarlig utformet, innredet og vedlikeholdt. Men lovverket har ikke beskrevet mer konkret hva som ligger i denne formuleringen.
Gjennom langvarig praksis har Arbeidstilsynet likevel stilt en rekke krav til hva som skal til for at arbeidsgivere kan tilby lovlig innkvartering. Praksisen lå til grunn for forslaget til et nytt kapittel i arbeidsplassforskriften som ble sendt på høring i fjor.
Stilles en rekke krav
Etter høringsrunden er forskriftsfestingen nå vedtatt med noen mindre justeringer.
I forskriften står det blant annet at den klare hovedregel er enkeltrom som soverom og at det skal være tilgang til dusj og toalett som kan låses, hvor det er rennende kaldt og varmt vann. Forskriften stiller også krav
FOTO: Arbeidstilsynet.
om at innkvarteringen skal være forsvarlig når det gjelder:
Dagslys og utsyn
Vedlikehold og mulighet for tilstrekkelig renhold og hygienisk standard
Temperatur, fuktighet, avtrekk og luftkvalitet
Giftige og helsefarlige stoffer
Biologiske faktorer
Oppbevaring, tilberedelse og inntak av mat
Oppbevaring av klær
Vask og tørk av klær
Brann- og elsikkerhet
Det er gjort to justeringer fra forslaget som ble sendt på høring. Selv om enkeltrom er hovedregelen, kan kravet fravikes ved sesongarbeid i inntil 12 uker i kalenderåret. I høringsforslaget ble det opprinnelig foreslått et tak på ti uker for dette unntaket. I tillegg kan arbeidsgiverforening og fagforening med
innstillingsrett etter arbeidstvistloven§ 39 avtale at to personer kan dele soverom.
Lettere å finne frem og forstå At Arbeidstilsynet nå forskriftsfester regler for innkvartering av arbeidstakere, er ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
– Det er mange fordeler med å regulere kravene til innkvartering i en forskrift. Det blir lettere å finne frem og forstå reglene for arbeidsgivere og arbeidstakere, og det blir tydeligere hvilke krav Arbeidstilsynet kan stille i tilsyn, sier avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet.
– Det samme gjelder for byggherrer, for eksempel, som skal stille krav om forsvarlig innkvartering i forbindelse med arbeidet på den enkelte bygge- eller anleggsplass, som
skal følge opp at arbeidsgiverne oppfyller kravet.
Tilsyn med innkvartering
I perioden 2019–2023 har Arbeidstilsynet gjennomført 2 589 tilsyn med innkvartering bl det avdekket brudd på bestemmelsen om innkvartering i 641 tilsyn (25 prosent av tilsynene).
Det ble vedtatt ett eller flere pålegg i 308 tilsyn. Det ble også vedtatt stans ved overhengende fare i 125 tilsyn og vedtatt overtredelsesgebyr i 76 tilsyn.
Kriminaliteten øker kraftig og de kriminelle nettverkene tar stadig større kontroll over samfunnet. Likevel tvinner justisministeren tommeltotter mens politiet demonstrerer.
Rapport etter rapport fra ulike politiinstanser den siste tiden viser alle den samme skremmende utviklingen:
• Kriminaliteten øker. Kraftig. Og den er mer voldelig og dødelig enn før.
• Ungdomskriminaliteten brer om seg i alle norske byer, og lovbryterne blir stadig yngre. 14 er blitt det nye 17.
• D e kriminelle nettverkene blir proffere og farligere. Ifølge Politiet kan de nå utgjøre en trussel mot “sentrale samfunnsinstitusjoner”.
Eksemplene er mange. 2024 startet med en drapsbølge, med syv drap på ni dager. I 2023 hadde vi de høyeste drapstallene på tiår, og push-varslene om skyteepisoder midt i boligområder
kommer stadig hyppigere. I flere byer, som i Kristiansand, tør ikke unge bevege seg fritt i bybildet i frykt for å bli utsatt for vold av andre ungdommer. Utviklingen vi ser i Sverige forsterker bekymringen ytterligere. Drap på åpen gate, bomber mot bolighus og skyting har nesten blitt dagligdags i nyhetene fra vårt naboland. Nå får vi rapporter om at lovbrudd her i Norge har sitt utspring i den organiserte gjengkriminaliteten i Sverige.
Det er nesten skremmende hvor lite oppmerksomhet som er viet til det sistnevnte. Der mange kanskje tenker at organisert kriminalitet i Norge for det meste dreier seg om narkotikasmugling, er virkeligheten langt verre. De kriminelle nettverkene driver med alt fra omfattende svindel mot norske forbrukere, til påvirkningsvirksomhet rettet mot viktige samfunnsaktører.
I Sverige er man gått så langt å kalle det “systemtruende” kriminalitet, hvor kriminelle nettverk banker vitner til taushet, sosialarbeidere
trues, myndigheter og politiske partier infiltreres, og eldre og velferdssystemer bedras systematisk. Norsk politi kom forrige uke med sin kraftigste advarsel hittil, hvor de forteller at kriminelle nettverkene i Norge utgjør en trussel mot sentrale samfunnsinstitusjoner. Vi står altså i en situasjon hvor kriminaliteten øker kraftig og de kriminelle nettverkene tar stadig større kontroll over samfunnet. Likevel virker justisministeren til å være fastlåst i en annen verden, hvor distriktspolitisk jåleri og utgåtte valgløfter heves over alt annet.
I stedet for å ta politiet på ordet og sikre politiet ressurser og bemanning nok til å møte et tøffere og proffere kriminalitetsbilde, er justisministeren mest opptatt av å reise rundt og klippe snorer foran lensmannskontorer som har åpent noen få timer i uka. Vi har altså en justisminister som sløser med politiets midler, og prioriterer reverseringer, kontorlokaler og tiltak politiet overhodet ikke ønsker seg.
Ikke nok med det. Når politiet selv
konfronterer justisministeren og forteller hva som er ståa på bakken, kaller hun kritiske innvendinger mot regjeringens prioriteringer for “en grov forenkling og avsporing”. Attpåtil skal politimestre som kritiserer justisministeren angivelig ha blitt forsøkt sensurert. Dette skjer samtidig som politidistriktene har måttet ta jobben fra flere hundre politifolk siden regjeringsskiftet, og flere slår alarm om at vi er i ferd med å miste kontrollen over situasjonen. For første gang på lenge demonstrerer politiet foran Stortinget. Det forteller oss mye.
Vi må ta tilbake kontrollen og knuse de kriminelle gjengene og nettverkene. Da må politiet få de ressursene de trenger til å oppbemanne, ikke nedbemanne. Dette er ikke tiden for å være soft on crime.
Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson i Høyre og
Ingunn Foss, justispolitisk talsperson Høyre
Regjeringen la nylig frem en lovendring som gir ansatte på skolen og SFO anledning til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge fysiske krenkelser og skader. Dette er en viktig avklaring som kan styrke lærernes rettssikkerhet, men det alene løser ikke utfordringene med vold og trusler i skolen.
En fersk rapport fra Arbeidstilsynet viser at skolene ikke lykkes med å beskytte sine ansatte godt nok og at mange ikke får nok opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler. Slike hendelser påvirker ikke bare dynamikken i klasserommet, men også lærerens egen opplevelse av trygghet i klasserommet.
Utdanningsforbundet har kritisert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for å skyve alt ansvaret over på kommunene i håndteringen av vold og trusler i skolen. Jeg deler denne kritikken. Når stadig flere kommuner etterlyser hjelp og støtte fra
nasjonale myndigheter, er det kunnskapsministerens ansvar å stille opp.
Det finnes flere nasjonale prosjekter som bistår kommunene som over tid sliter med dårlig skolemiljø. Men det er ikke nok. Det trengs en koordinert innsats om vi skal få gjort noe med utfordringen. Derfor vil Høyre få på plass en helhetlig handlingsplan, utarbeidet med partene i utdanningssektoren. Målet er å gjøre skolen tryggere for alle.
Det er behov for flere forebyggende verktøy for å hindre at vold oppstår i skolen, og ha en klarere strategi for hva man gjør når voldssituasjoner først oppstår. Ansatte på skolen må føle seg trygge på hvilket handlingsrom de har når situasjoner spinner ut av kontroll. De må vite at de vil få hjelpen og støtten de trenger. Både når de står i krevende situasjoner selv, og når de ser at kollegaer blir utsatt for grenseoverskridende adferd. Forebygging og håndtering er et lederansvar. Det er viktig at skoleeier gir rektor nødvendig støtte, og lærerne må få styrket sin kompetanse i klasseromsledelse.
Slik det er i dag, har lærere et særskilt vern mot vold og trusler på jobb gjennom lovverket. Det er bra. Men det er hull i lovverket. Andre ansatte i skolen, for eksempel miljøterapeuter, helsesykepleiere, assistenter, skolepsykologer og kantinemedarbeidere - som treffer de samme elevene, har ikke det samme vernet. Det fører til at enkelte ansatte i skolen har et svakere vern mot trusler og vold enn lærere. Derfor har Høyre og Venstre foreslått å utvide rettighetsvernet til å gjelde alle yrkesgrupper i skolen. Men dette sier regjeringen blankt nei til. Det er svært overraskende.
Det er viktig at vi lykkes med å beskytte de som jobber i skolen, uten å svartmale en hel generasjon barn og unge. Vi må ikke sette lærernes rett til et trygt arbeidsmiljø opp mot elevens rett til et godt skolemiljø, men sørge for at alle har det trygt på skolen.
Jan Tore Sanner, Høyres utdanningspolitiske talsperson
Prisene på brukte boliger økte med 1,2 prosent fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. Regionene i vest hadde den sterkeste prisøkningen. (SSB)
Det koster nå betydelig mer å bli kvitt restavfall, og det kommer til å bli enda dyrere. Fra i år økte den statlige CO2 avgiften på forbrenning av restavfall til 485 kr pr tonn. En betydelig oppgang fra 2023 da den var på 131 kr pr tonn.
Dette er tiltak for å nå klimamålene, med en gradvis avgiftsøkning frem mot 2030 for restavfall, for å bidra til økt kildesortering og reduserte klimagassutslipp.
Hver av oss produserer ca ½ tonn avfall årlig som håndteres av renovasjonen. Vi fakturerer husholdningene for renovasjonskostnadene. Disse kostnadene inkluderer innsamling av avfall, drift av avfallsanleggene, kundebehandling, logistikk, behandling av avfall mm. En stor del av kostnadene for behandling av avfall er restavfall til forbrenning, og renovasjonsgebyret inkluderer denne avgiften på forbrenning av restavfall.
Når avfallet kommer inn til våre anlegg, enten fra renovasjonsbilene som tømmer avfall hjemme hos deg, eller at du som kunde selv leverer avfallet på våre gjenvinningsstasjoner, er vi opptatt av god avfallshåndtering, for å redusere kostnader og hensynet til hva som er best for miljøet. Er avfallet kildesortert, kan det selges i markedet, og leveres til gjenvinning som råstoff til nye produkter, positivt for miljøet. Inntektene for salg av avfall, bidrar til å holde kostnadene for drift av renovasjonen nede. Det er positivt for renovasjonsgebyret og deg som innbygger.
Renovasjon er et spleiselag, gjennom et godt samarbeid i våre eierkommuner, og alle betaler lik renovasjonsavgift uavhengig av hvor du bor i Arendal, Grimstad eller Froland.
Vi i Agder Renovasjon IKS er opptatt av å gjøre en best mulig renovasjonstjeneste for dere innbyggere, til en overkommelig pris. Når du kildesorterer hjemme eller på gjenvinningsstasjonen, sparer vi kostnader til forbrenning av restavfall og vi kan i stedet oppnå inntekter for avfallet. Avfallet igjen får nytt liv som råstoff i nye produkter, til beste for miljøet.
Anita Aanonsen Jernquist Daglig leder Agder Renovasjon IKS
50% RABATT UTVALGTE PRODUKTER OPPTIL
Se priseksempel og flere kampanjeprodukter på fasadeprodukter.no. Gjelder til 2. mai.
Når engasjement går over i hatefulle ytringer, fordomsfulle holdninger og rasisme, må vi voksne være bevisst vårt ansvar og gripe inn. Store kriser, som krigen i Gaza, polariserer debattklimaet i norske klasserom.
I en ny rapport fra Redd Barna forteller barn og unge fra skoler over hele landet om hvordan de utsettes for rasisme og fordommer på skolen, på fritida og i sosiale medier, og at debattklimaet polariseres under store kriser. Under koronapandemien fikk for eksempel flere elever med asiatisk opprinnelse negative og fordomsfulle kommentarer og holdninger rettet mot seg. En elev i 7. klasse forteller i rapporten: «Noen kalte meg Kina-virus», mens en annen forteller: «En person sa at jeg skulle holde meg unna ham, og at jeg var grunnen til at Covid-19 kom til Norge».
Barn og unge som rammes av fordomsfulle holdninger og rasisme forteller at de blir sterkt preget. De kan føle seg alene og isolert, slite med å sove og ha mareritt, og de kan bli så redde at de ikke vil gå ut eller gå på skolen. De forteller også at rasismen kan påvirke selvbildet og selvfølelsen, at de kan føle seg mindre verdt og at kan bli usikre og tenke at de som utsetter dem for rasisme kan ha rett.
Barn er aldri ansvarlige Et annet eksempel fra rapporten er da krigen i Ukraina brøt ut, og russiske barn opplevde økende hets og kommentarer mot seg. Det samme skjedde etter Hamasangrepet 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza, hvor vi fikk tilbakemeldinger om at «jøde» ble mer brukt som skjellsord i norske skoler. Barn og unge forteller også at de blir stilt til veggs og må ta side i konflikten, eller at det blir antatt at de har tatt en side og at de får kommentarer på det.
Det er fullt forståelig at disse krigene engasjerer oss på mange nivåer. Men vi må være tydelige på at russiske barn i Norge ikke er ansvarlige for det som skjer i Ukraina, og jødiske eller palestinske barn i Norge er ikke ansvarlige for det som skjer i Gaza nå. Barn er aldri ansvarlige for krig.
Ta en mer aktiv rolle
Barn og ungdom forteller at når konflikter dras inn i klasserommet, eller de utsettes for rasistiske ord og handlinger på ulike arenaer, kan det skyldes alt fra fordommer, rasisme, frykt og uvitenhet, til at man blir påvirket av andre eller har et ønske om å passe inn i gruppen, såre eller tøffe seg for andre. Det kan også skyldes at voksne kan si noe eller håndtere noe feil, eller sette grupper eller enkeltindivider opp mot hverandre.
Vi voksne må være bevisst vårt ansvar, og ta en mer aktiv rolle. Vi bør for eksempel tenke over egne holdninger og språkbruk - både rundt middagsbordet, i klasserommet, blant kjentfolk eller på Facebook og andre sosiale medier. Voksne som har ansvar for barn, bør også følge med på og snakke om den informasjonen barna har tilgang på fra nyheter og sosiale medier. Hjelp dem med å være kildekritiske, still spørsmål, sortere tankene sammen, snakk om begreper, og gi dem de verktøyene de trenger til å forstå kriser og konflikter som skjer. Det er med på å danne demokratiske medborgere, og trygge rom for å ta opp
hvilket som helst tema eller konflikt.
På den måten kan vi forebygge at barn og unge utsettes for hets, hatefulle ytringer eller rasisme på grunn av krig og konflikter som barn og unge aldri skal måtte stå til ansvar for.
Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram
Elevenes læringsresultater i viktige fag er for dårlige: Pisa-undersøkelsen (2022) viser historisk dårlige resultater i matematikk, lesing og naturfag. I tillegg faller motivasjonen og trivselen, mens skolefravær, mobbing og dårlig oppførsel øker. Læreryrket er for lite attraktivt, og skjermen har danket ut læreboka, uten pedagogisk plan.
Det er arven etter åtte år med Høyre
i førersetet for norsk skole. Derfor er det synd at de nå, i en tid hvor alle politiske partier burde gå sammen om å løse utfordringene, ikke bare mangler svar på hva de vil, men også forsøker fraskrive seg ansvaret for den ukritiske digitaliseringen og de dårlige resultatene i skolen.
Vi må være ærlige om hvordan det står til med elevenes ferdigheter og uro i klasserommene. Høyres løsninger har vært avskilting av dyktige og erfarne lærere, mer testing og prøver, og mer skjerm. Arbeiderpartiets svar er å gjenreise respekten for læreren, mobilfrie klasserom, flere fysiske bøker, mer
praktisk undervisning og å styrke laget rundt elevene.
Arbeiderpartiet skal snu utviklingen med for dårlige skoleresultater og sørge for at elevene trives mer og lærer bedre. Norge må ha som ambisjon å ha verdens beste skole.
Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
Ved inngangen av 2024 bodde det 2 617 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, 87 flere enn året før. Trenden med høy befolkningsutskifting vedvarte i 2023, samtidig som botiden fortsatte å falle for norske statsborgere. Andelen kvinner bosatt i Longyearbyen og Ny-Ålesund fortsatte oppover. (SSB)
Landbruksminister Geir Pollestad kunne sikret flertall på Stortinget for å gi bønder en inntekt de kan leve av. Han valgte å sikre flertall for stadig flere nedlagte gårder og svekket norsk matsikkerhet.
Det var nå det skulle skje: Stortingsmeldingen om inntektsopptrapping i jordbruket skulle behandles på Stortinget. Endelig skulle landbruksminister innfri regjeringens løfter om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
I stedet valgte han å inngå et forlik med Høyre og Venstre, som sikrer at bøndenes
økonomiske situasjon vil forbli like usikker som den alltid har vært.
Partiene på Stortinget er dundrende uenige om hvordan bøndenes inntekt skal beregnes. MDG, SV, Rødt og KrF står på den ene siden, sammen med bondeorganisasjonene. Regjeringspartiene, Høyre og Venstre står på den andre.
Senterpartiet vil legge inn en “normeringsfaktor” på bøndenes inntekt. De mener at norske bønder, i snitt, kan produsere mat 20 prosent mer kostnadseffektivt enn de gjør. Det innebærer at bondens inntekt skal blåses opp med 20 prosent før den sammenlignes med vanlige lønnstakere. MDG vil fjerne normeringsfaktoren.
Senterpartiet vil at bøndenes investeringer i jord ikke skal gi rett til fradrag.
Miljødirektoratet har lagt frem en rapport der det varslers behov for «fysiske pisk-virkemidler» mot bilistene.
86 prosent av persontransport er med bil. Dette er forslag for å hindre folk i å bevege seg. Blant forslagene er færre parkeringsplasser, lavere fart på motorveier og «omdisponering» av bilvei til fortau, sykkelvei eller kollektivfelt. Selvsagt blir det mindre biltrafikk om veien fjernes. Dette føyer seg inn i et system der regjeringen vil piske folk på plass med symbolske klimatiltak. Ap og Sp har allerede varslet at de vil bygge nye motorveier med to felt, istedenfor fire. Regjeringen må stoppe sin kamp mot bilen.
Det må bli slutt på at symbolske klimatiltak med minimal effekt trumfer alle andre hensyn.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet en rekke symbolske klimatiltak i Nasjonal Transportplan, og opprettholder et urealistisk nullvektsmål for bilisme. Når befolkningen øker, øker også folks transportbehov. Regjeringen må snart forstå at Norge er et
langstrakt land der folk har behov for bilen i hverdagen.
Denne typen forslag viser viktigheten av at FrP får en hånd på rattet, så vi igjen kan begynne å folks behov foran symbolske klimatiltak. En stadig større andel av bilparken er el- og nullutslippsbiler. Kampen mot bilen handler derfor ikke om miljø- eller klimautslipp, men et irrasjonelt hat mot den friheten bilen representerer for vanlige folk.
Arbeiderpartiet har etter dårlige meningsmålinger lansert sin kriseplan, der et av vedtakene er at Ap skal «løse folks problemer». Dessverre ser Arbeiderpartiet bare ut til å skape enda flere problemer for norske bilister.
Frank Sve, samferdselspolitisk talsmann, FrP
Det innebærer i praksis at bøndene bare får fradrag for rundt 60 prosent av det de investerer i driftsmidlene. Investeringer i bygg og maskinpark skal gi fradragsrett, men altså ikke grøfting, drenering og andre jordforbedrende tiltak. MDG vil at også investeringer i jord skal gi rett til fradrag.
Regjeringen, Høyre og Venstre vil legge til grunn at bønder skal arbeide 145 timer mer enn vanlige lønnstakere når de sammenligner inntekt. MDG vil til grunn samme antall timer som vanlige lønnstakere.
Summen av alt dette, som altså Senterpartiet har kjempet gjennom, er å legge til grunn at bønder skal tjene dårligere enn andre yrkesgrupper. Konsekvensen vil bli at bøndenes gjeld vil fortsette å øke, at traktorer og fjøs slites
ned, at stadig flere bønder gir opp, at gårder legges ned, og at mer jordbruksareal vil legges brakk.
Alt dette svekker Norges selvforsyningsevne. Selv om målet, som nesten alle er enige om, er å øke den.
Senterpartiet bryter derfor løftet i Hurdalsplattformen om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det er et svik. Derfor varsler bondeorganisasjonene en stor demonstrasjon ved Stortinget 17. og 18. april. Der har jeg tenkt å stille opp. Har du?
Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne
(Foto: Pixabay.com)
hvem kan vel ikke glede seg over det?
Mer regn
I dag er Arendal en normal norsk våt kommune, men i fremtiden blir det våtere. Det får betydning for både infrastruktur og vedlikehold. I snitt blir det 4% mer nedbør. Det høres ikke så mye ut, men i liter er det ganske formidabelt. Det at det blir noen ekstra regndager er vel ikke så ille, men det er type regn som vil skape problemer. Det blir styrtregn, og det er ikke uproblematisk. Vi har ikke laget infrastruktur med hverken veier eller avløp som tar
høyde for dette.
Havet stiger
For de som håper på ny strandlinje er det ikke håp om det med det første. Forskere regner med at havet har steget med 23 cm om 80 år. Det kan virke som svært lite. Miljømyndighetene sier at vi allikevel ta høyde for at det kan bli 69 cm, for å gi oss en sikkerhetsmargin.
Faren med at havet stiger er at vi ikke har tatt høyde for det, og med stormflo vil det skape store problemer. Det er ikke så lenge siden vannet stod lang innover bryggen i Bergen, og tenkt om det hadde vært nesten 70 cm høyere…
Med stormflo på hele 151 cm høyere, slik forrige 200 års stormflo var vil det bli vann langt innover i sentrum av Arendal. En slik stormflo vil kunne skje en gang i året om 80 år.
Norge vil i forhold til mange land i resten av verden slippe billig unna. Noen vil si at det blir fint med varmere vær, og litt mer regn tåler vi. Vi vil unngå de værste orkanene, hetebølgene og ekstrem havnivåstigning. Maldivene vil nesten bli slukt av havet om 80 år, i f.eks. Bangladesh vil millioner miste hjemmene siden.
Snø
Vi fikk rekordmye snø i vinter, men dette er ikke den nye normalen. Det vil bli svært lite snø i Arendal i fremtiden. Den dystre spådommen er at Arendal, i likhet med
51 kommuner i Norge, vil vinteren rett og slett slutte å eksistere. Det betyr at døgntemperaturen i snitt ikke vil komme under null. Hurra sier alle som er lei av snømåking, men det er den enkle egoistiske tanken.
Mange dyr og planter vil ikke klare omstilligene like godt, som f.eks haren. Hvis den ikke utvikler seg i takt med temperatur økningen vil den fortsatt får hvit pels, og uten snø vil den bli svært enkel å oppdage og jakte. Den er allerede regnet som truet, og vil kanskje ikke klare seg i det hele tatt.
Med varmere klima kommer det dyr og innsekter opp fra varmere strøk til Norge. Det kan jo virke både eksotisk og hyggelig, men som regel fordriver de våre egne arter og det kan være ganske ødeleggende for vår egen natur. Vi har jo allerede et stort problem på strendene våre med stillehavsøsters.
Det er riktig at journalister ofte skriver om worst case når det skrives om klimaendringer. Men sånn er det dessverre ikke her. Opplysningene om Arendal i år 2100 er ikke basert på forskernes skrekkscenario. De er basert på en fremtid der klimautslippene er middels store. Middels er faktisk et ganske optimistisk scenario. For å få til den fremtiden fortalt om her, må verdens land kutte utslipp i rekordfart. Det er ikke lenge siden vi var på vei mot dette skrekkscenariet. Men
heldigvis ser det ikke sånn ut lenger, fordi vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. For eksempel ved å stenge kullkraftverk og bygge solceller.
Bare ved å gjøre litt, bare ved å starte klimakampen, har vi altså fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for Arendal og verden.
Vinter: Når gjennomsnittstemperaturen er under 0 grader på et døgn.
Vår: Når gjennomsnittstemperaturen er mellom 0 og 10 grader på et døgn, og er stigende.
Sommer: Når gjennomsnittstemperaturen er over 10 grader på et døgn.
Høst: Når gjennomsnittstemperaturen er mellom 0 grader og 10 grader på et døgn, og er synkende.
Kilde: Meteorologisk institutt.
I snitt kommer våren nå to uker tidligere i Norge enn for 30 år siden. Tendensen med kortere vintre og flere varme dager vil fortsette å øke, ifølge klimaforsker.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Flere steder i landet er fuglekvitter og grønne skudd i full gang.
Og kanskje har det allerede holdt på en stund – nye beregninger fra Meteorologisk institutt viser at våren i gjennomsnitt nå slår til to uker tidligere over hele landet enn for 30 år siden.
– Vi ser en tydelig forskjell. Vinteren har krympet og våren har derfor forskjøvet seg, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt.
Sammen med en kollega har hun sammenlignet gjennomsnittstemperaturen i de to såkalte normalperiodene, som er 1961–1990 og 1991–2020.
Funnene viser store endringer, og at årstidene forandrer seg, ifølge Skaland.
– Det er flere dager med mildere temperaturer tidligere på året. Vi ser også at det er økt nedbør, som nå kommer i form av regn istedenfor snø, sier klimaforskeren.
22 dager tidligere vår Den meteorologiske definisjonen av vår er når temperaturen er mellom 0 og 10 grader, i tillegg til at den er stigende.
I flere områder i Sørøst-Norge og indre deler av Troms og Finnmark er områdene i Norge som merker størst forskjell. Her kommer våren nå rundt tre uker tidligere. Ved Færder fyr starter våren statistisk sett nå 22 dager tidligere enn for 30 år siden.
Følger man «vårdefinisjonen», og metoden som brukes for normalperioder, har ikke Vestlandet lenger vinter.
I Oslo har vinteren blitt 22 dager kortere og våren starter ti dager tidligere.
I Trøndelag og ytre deler av Troms og Finnmark er endringen minst. Der kommer våren cirka en uke tidligere.
– I gjennomsnitt har vårmånedene mars til mai blitt cirka én grad varmere, og 18 prosent våtere de siste 30 årene, sier Skaland.
Mer flom og forvirring Tendensen med færre vinterdager og flere vår- og sommerdager er noe vi vil se i økende grad fremover, ifølge Skaland. – Mange ser det kanskje som positivt at våren kommer tidligere, men dette er en
TO UKER TIDLIGERE: Alle sier at våren kommer tidliger enn før og n å er det bekreftet. Krokusen titter frem tidlere enn noen gang,
direkte konsekvens av klimaendringene, sier hun.
Selv om tre til fem dager tidligere vår noen steder ikke virker mye, understreker klimaforskeren at det samlet kan få konsekvenser.
– Flere vekslinger mellom mildvær, regn og frost utover våren gir konsekvenser for planter og dyr. I fjor hadde vi en ekstra varm april med en påfølgende kald mai, som ga utfordringer for landbruket, sier Skaland.
Tidligere snøsmelting, og da tidligere
vårflom, er også noe som er registrert i økende grad. Kommuner som Otta, har hatt gjentatte problemer med økt vårflom.
– Det er grunn til å bekymre seg over klimaendringene. Det er viktig at vi kutter utslipp for at ikke konsekvensene skal bli større enn de allerede har blitt, sier Skaland.
For dem som liker å ta skiene fatt, kan økte temperaturer være et dårlig tegn.
– Det blir stadig mindre sjanse for snø i påskeferien i lavlandet. Man må lenger opp for å sikre seg samme snømengde som tidligere, sier hun.
Arendals klima om 80 år
Forsker har laget en oversikt over klima med forutsetning at vi har klart å gjennomføre middels gode klimakutt. Dette er basert på tusenvis av opplysninger fra norske og internasjonale klimaforskere. Det mange lurer på er om de mister bryggeplassen og får innlagt vann i kjelleren. Noen tenker at nå er det endelig deres tur til å få strandlinje hvis havet stiger noen meter.
Det vil være 2,3 grader varmer i snitt i Arendal om 80 år. Det betyr at det blir samme klima som Amsterdam nå. Det høres jo fint ut. Varmere og lengre sommer,
Våren er her, og glade maidager kommer i fleng om ikke veldig lenge. Her er fem tips med hva som er fint å ha på stell før flagget heises til toppen.
BUNADSKJORTE: Sørg for at skjorta er ren og hvit til den store dagen.
1. Kost og vask plattingen Om du ikke har gjort plattingen klar for våren og sommeren enda, er det en fin anledning å gjøre det nå. Ta først en nødvendig runde med feiekosten for å få bort løv og løst bøss. Så sprayer du på et mildt rengjøringsmiddel beregnet for terrassevask, lar det virke litt og skrubber så terrassen ren med en vaskekost. Skyll tilslutt med hageslangen. Å ta en runde på plattingen nå er en god start på utendørssesongen, for etter 17. mai blir det ikke noe mindre bruk av utendørsområdene.
2. Vask markisen
Hvis markisen ikke er helt tørr når den rulles inn kan den få jordslag, altså mugg, som vises som mørke flekker på duken. Sammen med smuss, pollen og støv gjør det markisen stygg og misfarget.
– Er du flink og rengjør markisen jevnlig med en mild markisevask, holder den seg pen lengre. Har det satt seg skitt og smuss fast i duken, eller har den fått flekker av grønske eller jordslag må sterkere midler til. Etterpå er det lurt å impregnere duken så den ser pen ut lenge, anbefaler teknisk rådgiver hos ifi.no , Chera Westman.
Egnet markisevask finner du der du har kjøpt markisen, samt i en del byggevarehus eller farvehandler.
FEI I VEI: Gjør terrassen klar til den store dagen. Start med å koste bort skitt, deretter kan du vurdere om terrassen trenger en skikkelig terrassevask.
3. Rengjør flaggstangen og flagget
Flagget er nasjonaldagens midtpunkt. Derfor bør du sørge for at flaggstangen som bærer det skinner denne dagen. Gi den en grundig vask, så er du godt på vei. Start med å legge ned stangen. Vær alltid to personer til dette. Når du skal velge rengjøringsmiddel, så kan du bruke det samme middelet du bruker til å vaske huset ditt med.
Det er ikke alltid en vask er nok; noen ganger må du finne frem malingsspannet også.
– Flaggstangen må vedlikeholdes etter behov. Det varierer etter hvor den står, og hvilket materiale den er laget av. Uansett bør flaggstangen sjekkes en gang i året, sier Roger Fridheim, teknisk konsulent hos malingprodusenten Flügger.
Flagget kan også vaskes, men her bør du holde deg unna sterke rengjøringsmidler da det kan gå utover fargen på flagget, advarer Helge Christiansen hos Krefting.
– Om det er nødvendig å vaske flagget, så vil jeg anbefale å legge det i lunkent vann blandet med litt mildt vaskemiddel beregnet for tøy, i en times tid, sier han.
4. Rengjør grillen Mens mange sverger til koldtbord på den store dagen, er det mange velger grillmat på 17. mai. For en del av oss er det kanskje
FEI I VEI: Gjør terrassen klar til den store dagen. Start med å koste bort skitt, deretter kan du vurdere om terrassen trenger en skikkelig terrassevask.
første gang vi bruker grillen for sesongen. Da er det viktig å gi den en rens. Bruk et rengjøringsmiddel for fjerning av innbrent fett og sot. Når grillen er ren, er det bare å starte grillsesongen!
5. Frisk opp bunadskjorten Har bunadskjorten gulnet? Da anbefaler Krefting bruk av vaskemidler beregnet på hvite tekstiler, som Herdins Wash it back white. Produktet vasker og bleker i en operasjon, i vaskemaskin, og kan brukes på både lin og bomull. – Og det inneholder ikke klor, presiserer Helge Christiansen.
Et lite gammelt husmorråd: dynk skjorten med vann, og legg den en stund i en ren brødpose i kjøleskapet, før den strykes. Det gjør strykingen lettere. Og til slutt: heng den ut til tørk i sola, så lukter den friskt og blekes litt av det også.
Så er det bare å heise flagget Jo tidligere man er ute med å få gjort unna de litt mer tidkrevende oppgavene, jo mer tid har man til å kose seg med borddekking, gjester og mat.
Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller i nettavis ta gjerne kontakt med oss på: post@arendalstidende.no
Torsdag 25. april 20:00 Lille Torungen
The Source må regnes som en institusjon i norsk jazz. Musikerne henter sin inspirasjon fra 60-tallets fri- og avantgardejazz, med legender som Ornette Coleman, Miles Davis, Thelonius Monk og Charles Mingus som referanser. Legg til inspirasjon fra den nordiske sounden fra 70-tallet representert ved datidens Garbarek, samt innslag av orientalsk/arabisk musikk, så har du The Source. Med fire av landets fremste instrumentalister skapes et helt unikt uttrykk med en enorm autoritet, som fanger lytterne fra første takt. Opplev magien deres i jazzklubben!
Øyvind Brekke – trombone, Trygve Seim – saksofoner, Mats Eilertsen – bass, Per Oddvar Johansen – trommer
Foto: Knut Bry
Lørdag 27. april 13:00 Lille Torungen
Månen og måneskinn har vært inspirasjon for kunst så lenge vi har kikket opp.
På denne konserten vil pianisten Erik Haugan Aasland vise tre (eller flere?) svært forskjellige blikk på hvordan klassisk musikk har blitt inspirert av månen - fra Beethoven, via Debussy, til den ukjente komponisten Abel Decaux. Som astronomi-nerd vil Erik også fortelle litt om månen og hvordan mennesker tidligere har besøkt den, og i vår tid er på vei tilbake for å besøke den. Det blir vakker og fascinerende, men også mørk musikk. På programmet står bl.a. Beethovens Måneskinnssonate og Debussys Clair de lune.
Konserten er et samarbeid mellom Ung klassisk og Musikkens Venner.
Foto: Mona Hauglid
Fredag 26. april 18:00 Lille Torungen Fri entré
Ung klassisk inviterer til musikalsk kammervorspiel med unge talentfulle musikere fra Agder. De fleste utøverne vil være deltakere fra audition til Ung klassisk talent, eller tidligere prisvinnere i talentkonkurransen.
Musikerne, som er alt fra kulturskoleelever til musikkstudenter, byr på et variert program som vil falle i smak for de aller fleste. Konserten har fri entré.
UNG KLASSISK er en musikkfest der fokuset er unge musikere med tilknytning til Agder som utøver klassisk musikk på høyt nivå. Den daglige talentutviklingen skjer i kulturskolene, fritidsmusikklivet, Talent Sør; Lørdagsskolen og Talentutviklingsprogrammet ved Universitetet i Agder, mens Ung klassisk skaper en arena og møteplass der ungdommene kan knytte kontakter og få spille på profesjonelle scener. Samarbeidet med Kristiansand Symfoniorkester, Universitetet i Agder og Risør Kammermusikkfest har vært med på å gi musikkfesten generelt, og talentkonkurransen spesielt en ny dimensjon.
Lørdag 27. april 17:00 Store Torungen
Unge musikere konkurrerer om solistoppdrag med Kristiansand Symfoniorkester (KSO-prisen) og pengepriser/premier i 4 klasser.
Finalistene blir tatt ut av fagjuryen etter audition 16. mars 2023, og blir bekjentgjort kort tid etter. Det blir vanligvis 10 til 15 finalister.
Opplev fremtidens stjerner nå!
UNG KLASSISK er en musikkfest der fokuset er unge musikere med tilknytning til Agder som utøver klassisk musikk på høyt nivå. Den daglige talentutviklingen skjer i kulturskolene, fritidsmusikklivet, Talent Sør; Lørdagsskolen og Talentutviklingsprogrammet ved Universitetet i Agder, mens Ung klassisk skaper en arena og møteplass der ungdommene kan knytte kontakter og få spille på profesjonelle scener. Samarbeidet med Kristiansand Symfoniorkester, Universitetet i Agder og Risør Kammermusikkfest har vært med på å gi musikkfesten generelt, og talentkonkurransen spesielt en ny dimensjon.
