Disse bør du oppleve i

Sommer-Norge syder av festivaler. Men hvorfor gå på de samme som alle andre? Her får du musikkekspertenes beste alternativer.

å land i verden som har like mange festivaler – sett i forhold til folketall – som Norge. Likevel er det tilsynelatende alltid plass til flere. Nye festivaler, med alt fra musikk til film i fokus, dukker stadig opp. Totalt arrangeres det over 900 festivaler i år, hvorav over 80 rene musikkfestivaler, melder Visit Norway. Ofte er de mindre festivalene de mest spennende, mener ekspertene Audun Vinger og Christine Dancke.

Glad i kos

Audun Vinger har lang erfaring som redaktør, kritiker og programleder. Han tror mye av festivalinteressen i Norge bunner i at nordmenn er glad i kos – å møte venner, drikke øl og spise mat i sammenheng med gode kulturelle opplevelser. Alt handler ikke bare om musikken, med andre ord.

– I tillegg har mange hatt råd til det, i alle fall inntil nylig. Det er ikke få festivaler heller, bare i Oslo er det

NATURSKJØNT: SONDRE LERCHE PÅ FJORÅRETS VINJEROCK, I NATURSKJØNNE OMGIVELSER VED BREDDEN AV BYGDIN. FOTO: HEIKO JUNGE / NTB tre-fire hver uke.

Det store mangfoldet av norske artister bidrar ifølge Vinger til å øke interessen for festivalene. Systemet for å kunne skape kunst – inkludert musikk – i Norge, har til nå vært forholdsvis trygt, påpeker han.

Flere godt voksne

Vinger understreker at det har skjedd en tydelig endring i festivalkulturen de seneste årene: Festivalene er ikke lenger forbeholdt bare de unge.

– Ser man på rockefestivaler, for eksempel, er disse nærmest dominert av ganske godt voksne folk som har økonomien i orden. De har vokst opp med rock, pop og hiphop og lever ut disse interessene i mye større grad enn forrige generasjon.

Selv er Vinger veldig interessert i jazz, men påpeker at jazzfestivaler ikke er det samme nå som før i tiden. Nå presenterer de et mangfold av forskjellige musikksjangrer, inkludert noen av de beste og største popartistene. – Som regel handler det bare om åpen, eksperimentell, nytenkende og bra musikk. Disse festivalene er kanskje for dem som er mer interessert i å lytte til musikken enn å nyte mat, drikke og sosialt samvær, sier han.

Hippie-stemning

Blant festivalene som arrangeres fremover, vil Vinger slå et slag for de mindre og noe mer spesielle. – Jeg vil trekke fram Motvind-festivalen i Middelalderskogen (14. – 16. juli) i Numedal. Der spilles det folkemusikk, jazz og samtidsmusikk. Atmosfæren er litt mer hippieaktig enn på de store, kommersielle festivalene, sier Vinger.

Han er også glad i Mandaljazz (29. juni – 1. juli) i Mandal og Sildajazz (9. – 13. august) i Haugesund. – Før var Sildajazzen ekstremt folkelig, men nå bruker de hele byen, finner morsomme konsertlokaler og presenterer særere musikk.

Blant mer kjente festivaler planlegger han å dra på Moldejazz (17. – 22. juli) og Kongsberg jazzfestival (5. –8. juli) i sommer. Det hele avsluttes med Øyafestivalen (8. – 12. august). Men midt i festivalbruset vil han også minne om den vanlige hverdagskonserten.

– Det hadde vært veldig fint om interessen for festivaler også hadde smittet over på konserter som arrangeres en vanlig tirsdag. Verdiskapingen som foregår fra uke til uke gjennom året, er viktig, sier Vinger.

Naturskjønne steder

Christine Dancke er DJ, anmelder og programleder. Hun har en klar formening om hvorfor festivallivet er så populært her i landet.

– Musikk har en sterk samlende kraft, og det som er