Arendals Tidende uke 14- 2024

Påskeegg jakt

Tradisjonen tro var det igjen duket for jakten på påskeeggene hos Lundberg Planteskole ved Helleheia.

Se side 4-5

Side 6

Tidende

Har funnet gull

Hva skjer når 21 musikere går bananas blant 1300 låter i bandets låtarkiv?

Side 22

Motorsagmassakre på Hove

Tomm Wilgaard Christiansen har anmeldt nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbransen og Styret i Raet nasjonalpark for vandalismen som nylig er utført på gamle krokfuruer i vernskogsbeltet på Hove.

Side 4-5

Advarer mot oppsøkende håndverkere

leder

Kommunal selvråderett?

Arendal bystyre fikk vedtaket om boplikt i hele gamle Kilsund skolekrets, Kolbjørnsvik og Sandvigen på Hisøy i retur fra Landbruksdirektoratet. Så kom svaret som forbauset, direktoratet kan ikke godkjenne vedtaket før det foreligger begrunnelse.

Side 2

De har ofte en allsidig portefølje og tilbyr alt fra utvendig husvask og renovering til fasadearbeid, gjerne mot forskuddsbetaling.

Eyolf Dale Trio

Spiller i Arendal torsdag 4. april. Se øvrige konsterter på våre kultursider.

Side 10

Side 26-27

Hvert år blir boligeiere og sameier oppsøkt av useriøse håndverkere som tilbyr sine tjenester på døra eller med flygeblader i postkassa.

Vi lager

Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Kommunal selvråderett?

Arendal bystyre fikk vedtaket om boplikt i hele gamle Kilsund skolekrets, Kolbjørnsvik og Sandvigen på Hisøy i retur fra Landbruksdirektoratet. Så kom svaret som forbauset, direktoratet kan ikke godkjenne vedtaket før det foreligger begrunnelse. Helt siden den daværende Høyre-styrte kommunen vedtok å oppheve konsesjonsgrense 0 i 2014, såkalt boplikt, har spørsmålet om gjeninnføring vært til debatt. Etter at bystyret flere ganger avviste forslaget, ble saken igjen reist på ettervinteren i fjor, og fikk da flertall. Etter to runder med høring og justering av boplikt-grensene, ble det endelige bystyrevedtaket sendt til godkjenning hos Landbruksdirektoratet. Så var det kanskje en glipp av kommunen ikke å sende med den foreliggende begrunnelsen. Den er redegjort for i detalj i saksdokumentene som har fulgt med til bystyret ved samtlige behandlinger, der det også foreligger dokumentasjon over utviklingen i de berørte områdene samt innspillende etter høringsrundene foreligger. Det skal ikke by på problemer for bystyret å mate direktoratet med den etterspurte argumentasjonen. Men saken reiser et par prinsipielle spørsmål. Først og fremst om den kommunale selvråderetten. Det lokale selvstyret ble innført med formannskapslovene i 1837. Hensikten var at lokale politikere

er best egnet til å ta avgjørelser som angår nærområdene.

Vi har gjennom årene sett, og stadig mer de siste årene, at statlige myndigheter mer og mer strammer grepet om den lokale forvaltningen. Gjennom såkalte rikspolitiske retningslinjer som etter hvert angår det meste her i samfunnet, vannforvaltning, verneområder og nasjonalparker til alle mulige utslippssaker fra miljø til kultur – ja, det er grunn til å spørre om dagens sentralstyrte Norge gir kommunene selvråderett. Kommune- og bystyrene fremstår mer og mer som rene administrasjonsutvalg for staten. Selv skole og helse – som kommunene etter loven har ansvaret for, styres reelt sett av statens inntekts- og fordelingspolitikk. Så kan man jo mene hva man vil om boplikten, men her foreligger demokratiske vedtak som et direktorat stiller spørsmål ved. Det er vanskelig å vite hvordan slike saker behandles i et direktorat, men hvorfor lage så mye byråkrati at saken sendes tilbake til kommune, trolig gjør dette at hele sakskomplekset må ut på en ny politisk rundreise. Det synes å ha spart statlige forvaltere atskillige timer dersom de hadde tatt seg bryet med å få tilsendt de offisielle saksdokumentene fra kommunens behandling av saken i stedet for å lage et nytt lokalpolitisk rabalder på en sak som likevel er gitt?

Påskefeiring med bismak

Årets påskefeiring har for mange vært vanskelig å forholde seg til. For massedrapene i Israel-Gaza-konflikten har overskygget den kristne kjærlighetsideologien mer enn ande pågående kriger i verden. Nettopp fordi det var her i disse landområdene som nå står i flammer, at den kristendommen hadde sin vugge. Bokstavelig talt, i en stall i Betlehem. Sammen med Jerusalem er på en måte Israel og omkringliggende land et fundament for jødedommen, kristendommen og Islam. Her fikk da også fordrevne jøder sitt land, der FN spilte en sterk medvirkende, for ikke å si avgjørende rolle ette krigen. Med tiden vokste Israel seg stort og mektig, mens palestineren ble fordrevet mer og mer fra sine hjemlige trakter. Så fikk vi det tragiske utfallet i oktober da trykkjelen sprakk og vi så et blodig angrep på Israel.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Deretter fulgte et hevnagrep som verden vel ikke hadde trodd var mulig. Rett til å forsvare seg? Ja, der har alle selvstendige nasjoner, også Israel, men ikke på det folkemordet som vi nå seg. Mot barn og hele sivilbefolkningen, total ødeleggelse av sykehus, energiforsyning, landbruk og næring samtidig og blokkering av nødhjelp som sender Gaza langt over alle grenser for sult og sykdom er i strid med folkeretten og all menneskelig moral.

Den handlingen vi nå ser fra «Det hellige land» gjør det vanskelig å forholde seg til den kristne herlighetsteologien. Om tilgivelse, selvoppofrelse og nestekjærlighet.

Det blir bare ord nå.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

ANMELDT FOR HERVERK:

Motorsag massakren på

I lokalavisa «Geita» 22. mars leser vi at Tomm Wilgaard Christiansen har anmeldt nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbransen og Styret i Raet nasjonalpark for vandalismen som nylig er utført på gamle krokfuruer i vernskogsbeltet på Hove.

AV ALF MARTIN SANDBERG

Christiansen er på Sandum og kjenner Hove svært godt. Han fortjener en stor takk for dette, og han kunne gjerne også inkludert foreningen Hoves Venner i anmeldelsen.

Før han gikk til anmeldelse, ringte Christiansen til forvalteren og tipset henne om at hun måtte tilsnakke Hoves Venner for at de nå gikk løs på krokfuruer i vernskogsbeltet, men det ble hun bare fornærmet for. Han fikk som svar, at det

foreningen med motorsag hadde utført var helt i tråd med det de sammen var blitt enige om. «Men det er jo gamle krokfuruer!» sa Christiansen, bare for å bli belært av forvalteren, om at trærne ikke var spesielt gamle, ikke mer enn 90-100 år. Hun uttalte dessuten at verken «vanlige furutrær eller krokfuruer hadde betydning for det biologiske mangfoldet». Hoves Venner hadde ikke gjort noe galt, så alt var i orden! De hadde bare fulgt planen. En befaring på Hove viser at friske krokfuruer er fjernet med motorsag, med kutt midt på tykke stammer og greiner. En gartner vet at han må skjære grener av helt

inne ved stammen, for at treet skal kunne lege sine sår, men den kunnskapen har tydeligvis verken forvalteren eller vennene med motorsag. På spørsmål om hvorfor det var nødvendig å kutte ned krokfuruer fikk Christiansen som svar at det var for at Hoves Venner skulle få utsikt til sjøen og Torungene, fra skuret de har reist lenger oppe. Samtidig med at lokalbefolkningen i fem år har slåss for å bli kvitt bebyggelsen i campingområdet, har Hoves Venner fått bygge sitt skur i vernskogbeltet, der det aldri har vært noe bygg tidligere. Nå måtte altså krokfuruer bort, for at det skulle bli utsikt fra bua!

I tillegg er det fjernet så mye vegetasjon i hele Hoveskogens yttersone at man bare må lure på om forvalteren er klar over at hun opererer i en nasjonalpark. Den har en verneforskrift som hun burde ha lest. I mange år har det vært fritt frem

for bålbrenning på Hove og hundrevis av rullestein er sprukket på grunn av varmen. Mange har ropt høyt om å få et bålforbud, men det er aldri blitt innført. Nå har noen funnet ut at vi trenger offentlige grillsteder. Det begynte med 4-5 rustfrie grillpanner plassert på tyske kanonfundamenter, så kom noen rustne oppkuttede jernkuler plassert på rullestein, og nå har man gått til innkjøp av 32 riktig fine bålpanner, påsveist ordet «Raet». Det er jo greit å vite hvor man er, for volumet av alle disse installasjonene kan jo få mange til å lure på om man er i en nasjonalpark eller ikke. Langs hele Hoves yttersone er nå bålpannene på plass, omgitt av svære trebenker, vedkasser med ved og svartbrent aske. Ned til alle disse grillstedene er det laget stier, ved å hugge ut vegetasjon og lage åpne plasser. Det man nå har fått skapt på Hove burde hete «Raet Grill».

Grillstedene blir helt sikkert populære, for ungdomsgjenger har lyst på en fest rundt et bål og foreldre med barn vil gjerne grille pølser. Bålpannene blir helt sikkert flittig brukt i påsken, men når noen kommer til et opptatt grillsted for å steke pølser, så vil det fortsatt bli fyrt opp i rullesteina. Faren for brann i furuskog er enorm med alle disse grillene på plass. De som drar til Hove for å nyte ren natur vil oppdage at alle naturlige og menneskeskapte lysninger nå er blitt til grillplasser, som på rekke og rad ligger som sår i landskapet. I tidsrommet 15. april til 15. september er det generelt bålforbud, men de store anlagte grillplassene vil skjemme naturområdet året rundt.

Spornespalmen

Første gang folk ble oppmerksomme på nasjonalparkforvalteren, og det med forferdelse, var i januar 2018, da «Spornespalmen» ble kuttet ned. Denne fantastiske furuen hadde gjennom mange år trosset vær og vind, og vokste nærmest opp av bare rullestein. Den fikk hun kuttet ned med motorsag, med forklaring om at det ikke var ønskelig å få «et beskyttende mikroklima der andre arter lett kunne etablere seg». Rullesteinstrendene kunne bli gjengrodd på sikt, forklarte hun (Geita 5. 11.2018). Turgåere som meldte fra om saken kalte det miljøkriminalitet og vandalisme. Forvalteren lider enten av lærevegring, eller så liker hun rett og slett ikke furutrær, for fem år etter denne hendelsen har hun satt i gang kutting av krokfuruer på Hove-odden, og er nå

HERVERK: Dette er gjort i regi av Hoves venner.

500 000 til Ocean Race

Fylkesutvalget bevilger 500 000 kroner, fordelt med 250 000 kroner i hvert av årene 2024 og 2025, til arrangementet The Ocean Race i Arendal i 2025.

Hove

heldigvis blitt anmeldt.

I Geita 18.9.2022 kunne vi lese at en turist hadde brukt motorsag på en furu på Skinnfelltangen. Nasjonalparkforvalteren uttalte da at det var ikke lov å bruke motorsag på annen manns eiendom og at det kun var nedfall som kunne brukes til ved, greiner som lå løse i skogen. Saging av både tørre og friske greiner var ikke tillatt. Gjelder ikke dette for Hove, da? For gamle krokfuruer i vernskogen?

«Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner, Aust-Agder» ble vedtatt i 2016 og man finner den på Lovdata. Om formålet med nasjonalparken står det klart og greit at det er å bevare naturområdet mot tyngre inngrep. Det understrekes at man skal ta vare på fuglelivet, sårbare naturtyper og arter. Vegetasjon, herunder også døde busker og trær, skal vernes mot all skade, uttak og ødelegging. Dyrelivet, med hi, reir, hekke- og yngle- og gyteplasser skal vernes mot skade- og unødvendige forstyrrelser. Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Man kan vedlikeholde eksisterende stier, men det skal ikke opparbeides nye og ikke sette opp skilt. Utfylling og henlegging av masse er forbudt. Noe rydding av vegetasjon kan det gis tillatelse til etter søknad, i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Flathogst er forbudt. Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår skade på vegetasjon, svaberg og rullestein. All bålbrenningen i rullesteina har altså lenge vært ulovlig. Det er tillat å bruke en grill, men det kolliderer sterkt med verneforskriften å etablere 32 nye grillplasser. For naturens skyld og mot brannfare i furuskog skulle det vært innført bålforbud på Hove for lenge siden.

Forbudt

I følge verneforskriftene for Raet nasjonalpark, så er den kraftige hogsten som Hoves Venner utfører forbudt, det samme gjelder fjerning av all krattvegetasjon som er til støtte for dyre og fugleliv. På Hove er det etablert masse nye stier, men det er forbudt, og det skulle ikke vært satt opp 30 stolper skiltet med reklame for Hoves

HERVERK: Dette er gjort i regi av Hoves venner, nå er det anmeldt.

Venner heller. Det samme gjelder trolig 17 bord og benker plassert på grushauger. Skuret som Hoves venner har bygget og som nå har ført til skamkutting av krokfuruer for å få utsikt, skulle ikke vært oppført. I Geita 25.12.2023 står det at det nå er søkt om midler til 320 tonn grus som skal spres i 800 meter på det man kaller «Folkestien». Dette er den opprinnelige, enkle stien i området, som var så myk å løpe på, før den i sin tid ble beinhard, gruslagt av Hoves Venner. Jeg trodde faktisk alle var innforstått med at dette var galt, i hvert fall går nye slike tiltak nå på tverke av nasjonalparkstatusen.

Hoves Venner har blitt langt flinkere til å søke om midler enn tidligere, og i «Geita» kan man lese om bidrag fra fylkeskommunen og Sparebanken Sør. I tillegg har man søkt Miljødirektoratet om midler, og brukere av griller og stier oppfordres til å sende inn bidrag. Er meningen at man skal få enda flere stier, benker, bord, grus og grillsteder i nasjonalparken? Foreningen anbefales nå heller å samle inn midler for å betale bot for motorsag-massakren i vernskogen. Forvalteren har to ganger sørget for reaksjoner mot folk som bryter verneforskriften. Først var det båteieren som fikk 15 000 kr i bot for å ha satt to fortøynings påler i en fjellknatte i Hovekilen. Sist var det 20 000 kr i bot til en rørlegger som spiste matpakke på Botstangen, og hadde satt bilen på gal side av nasjonalparkskiltet. Vi venter i spenning på hvilken bot hun nå har tenkt å gi seg selv, ordfører Nordli og Hoves Venner. Nasjonalparkstyret er anmeldt og i det styret har man blitt kvitt grunneierne, så nå sitter bare ordførerne i Grimstad, Arendal og Tvedestrand tilbake. Man kan vel anta at nabobyenes representanter ikke er spesielt ivrige etter å blande seg opp i det som angår Arendal, så det er altså opp til Nordli å holde styr på nasjonalparkforvalteren i Hove spørsmål. Han er fra Tromsø, og i de siste fem årene har det ikke virker som om han kjenner spesielt godt til lokalbefolkningens sterke følelser for Hove. Han gledet seg imidlertid over bålpannene, kunne man lese i en avis, så han er vel neppe en spesialist på verneforskriften han heller.

krokfuruene

Hoves Venner har vært sett på som en verdifull ressurs, og folk har full forståelse for gleden av å jobbe fysisk i frisk luft, i en kameratgjeng. Men foreningen er ikke

en militær avdeling som må følge ordre fra en overordnet, det er lov å opponere, det er lov å si nei. Kanskje er mange av medlemmene innflyttere som ikke helt har fått med seg hva Hove-området betyr for lokalbefolkningen. Det rare er dog, at det også er mange Tromøy-folk med i Hoves Venner, og de burde vel ha fått samme oppdragelse som alle oss andre i oppveksten: «Forsiktig i vernskogen! Det er ikke lov å brekke greiner!» Hove er Tromøyfolkets tusenårssted og krokfuruene har nærmest vært en helligdom. Da man på Tromøy i 1983 diskuterte utformingen av et kommunevåpen, var en krokfuru et av forslagene, men ble for vanskelig å utforme heraldisk. Veldig mange Tromøy folk er nå rett og slett ulykkelige over det Hoves Venner har utført.

I 2021 sendte jeg en henvendelse til Statsforvalteren for å få vite om vernskogsgrensen var opphevet. Det var den ikke, men den hadde mistet litt aktualitet, eller som rådgiver Trude Engesland kunne informere: «Mesteparten av arealet på Hove som er omfattet av vernskogsgrensa ligger nå i Raet nasjonalpark og vil derfor ikke bli utsatt for noen omfattende hogst». Neivelnei!

Parkifisering

Det som foregår i Hoveskogen, i regi av forvalteren og Hoves Venner, er en parkifisering som ikke er en nasjonalpark verdig. I vernskogbeltet, mot fjellet der den tyske lyskasteren sto, er det felt store furutrær, det samme er gjort rundt hele knatten og mot Røde Kors hytta. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette gjøres, selv om ryktene går om at Hoves Venner får selge alt tømmer som tas ut, som takk for innsatsen og til inntekt for en årlig ferietur til utlandet. I området ned mot

Handicap-stranda hugges det stort, på grensen til flathogst. Her felles bl a. bjørk, og det ryktes at beskjeden fra forvalteren er at all bjørk skal nå fjernes. Dette området er svært vått på begge sider av veien, og er helt utmerket til bjørk som trenger mye vann. Så hvorfor denne hugsten, hva skal vokse i et vannsykt område når bjørkene er fjernet og blitt til ved? Nasjonalparkforskriften tillater ikke slike store inngrep i naturen. En rådyrstamme skal ha muligheter til å gjemme seg, ekorn trenger noen kongler å gnage på, fugl skal kunne bygge reder og søke ly i kratt, og i eldre, døde trær må gjerne en ugle få plass.

Når man tynner ut trær i en tettvokst skog, så vil de trærne man sparer kanskje ikke tåle vindbelastningen. I kommende stormer vil man garantert få en rekke rotvelt på Hove. Den løsningen som forvalteren eller muligens trepleier Svane har valgt for tre furutrær i krysset før inngangen til Hoveleiren, er å sette barduner på trærne! Hadde det ikke vært greiere bare å holde seg til verneforskriften?

Elsebeth Krøger var den første som reagerte på kuttingen av krokfuruene, og skal ha takk for sitt innlegg i Agderposten 19. mars. Det samme gjelder naturfaglærer Arne Flor og biolog Jan Henrik Simonsen som kommer med sine reaksjoner i Agderposten tre dager senere. Disse to er fagfolk som nasjonalparkforvalteren kunne lære noe av. Forvalteren synes å mene at Christiansen ikke vil nå frem med sin anmeldelse. Om så er, så må vi forsøke å få liv i Statsforvalterens miljøvernavdeling, som har sittet musestille i fem år i Hove-saken. Deretter må saken gå til Miljøverndepartementet, for hærverket i Hoveskogen, i nasjonalparken, må snarest opphøre.

LUNDBERG PLANTESKOLE:

Påskeeggjakt på planteskole aktuelt

Tradisjonen tro var det igjen duket for jakten på påskeeggene hos Lundberg Planteskole ved Helleheia.

HEIDI

Klokka 12 påskeaften gikk starten på jakten. Den lodne, hvite påskeharen geleidet barna rundt der det var å finne påskeegg. Mange hadde dog begynt letingen litt tidligere, det var vanskelig å vente. De som fant egg måtte følge lappen inni – Bytt meg inn i en premie ved de røde bygningene.

T. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

VISTE VEI: Påskeharen i egen person bevegde seg gjennom planteskolen for å vise hvor det kunne være påskeegg. Foto: Heidi T. Vigerstøl.

POPULÆR: Selv om påskeharen ved Lundberg Planteskole hadde mye å gjøre tok den seg tid til klemmer fra barna og et vink til fotografen. Foto: William Aleksander Bergersen Vigerstøl.

Grunnskoleopplæring for vaksne

Over 8 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i skoleåret 2022-2023. Sju av ti deltakarar var kvinner. Over halvparten av deltakarane hadde bakgrunn frå Syria, Somalia og Eritrea. (SSB)

«Dette er ikke en plan Stortinget bør vedta»

Regjeringen la sist uke fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan 2025-2036.

Natur og Ungdom reparer kraftig på planens dårlige natur- og klimapolitikk.

«Halvveis inn i denne Nasjonal Transportplan perioden skal vi ha nådd mange viktig natur- og klimamål, det må også skje innenfor samferdselssektoren. Da kan vi ikke ha en regjeringen som ønsker å fortsette på motorveikjøret og bygge ut ikke bare en men to motorveier gjennom naturreservater.» - Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

«Regjeringen har igjen valgt å prioritere dyre og unødvenige firefelts-motorveier over restaurering og rassikring av vei. Vi er nødt til ta et oppgjør med denne ukritiske holdingen til utbygging av ny infrastruktur. Det er ikke bare skadelig for klima og natur at vi velger å bygge ut ny infrastruktur hele tiden, men det fører til nedprioriteringer av veier som er avheng av å bli restaurert, spesielt i distriktene.» - Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

«Natur og Ungdom ønsker seg en restrukturering av Nasjonal Transportplan. Det er mange problemer med hvordan man har strukturert arbeidet rundt planen i dag. Et av hoved problemene er konkurransen mellom etatene som fører til at etatene i stor grad prioriterer å få bygget ut

prestisjeprosjektene som tjener etatene selv best. Istedenfor at etatene jobber sammen for å utarbeide en helhetlig plan som er bra for hele landet, ender vi opp med å bygge ut monsterprosjketer i begrensede områder av landet.» - Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Vil kutte ut Nye Veier

«Nye Veier ble opprettet for en ting, det var å bygge masse ny motorvei, det trenger vi ikke i en Nasjonal Transportplan hvor man halvveis inn i perioden skal ha nådd mange viktige natur- og klimamål. At Støre regjeringen velger å fortsette på samme gamle spor er for meg et enormt spørsmål.» - Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Det er ikke bare på grunn av mandatet til Nye Veier at Snarheim reagerer. Snarheim mener struktureringen av Nye Veier er et demokratisk problem som bør tas et oppgjør med.

«Statens Vegvesen og Nye Veier er strukturert på to vidt forskjellige måter. Struktureringen til Nye Veier er langt mindre demokratisk i motsetning til Statens Vegvesen hvor hvert enkelt prosjekt blir tildelt midler i statsbudsjettet, der Nye Veier får en pott hvor de prioriterer ut til sine ulike prosjekter selv. Det er et enormt problem, hvert fall nå som Nye Veier ikke bare har ett, men to prosjekter hvor de skal bygge motorvei gjennom naturreservater.» - Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

OMSTRUKTURERING: - Det er på tide med en omstrukturering og på tide å legge ned Nye Veier, sier Aleksander Snarheim, Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

«Natur og klima skal være et viktig hensyn i all politikk, det sier til og med regjeringen selv i sin egen regjeringsplattform. De hensynene mangler I NTP og det mangler i Nye Veier. Om dette er måten regjeringen planlegger å følge opp målene i Parisavtalen og Naturavtalen på, har jeg liten tro på at vi vil nå dem.

aktuelt

UTVIKLING:

Havnestyret vil bygge Ro-ro rampe til 75 mill. kroner på Eydehavn

Vil møte fremtidens transportbehov og det grønne skiftet med Ro-ro rampe til 75 milli0ner kroner på Eydehavn.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Et enstemmig havnestyre ber Arendal Bystyre vedta å godkjenne økt låneopptak i havneforetaket med 75 mill kroner for å etablere Roro kai på Eydehavn i tråd med vedtatt Masterplan.

Fra havnestyret heter det at bystyret må legge til grunn forventning om at havneforetaket selv skal kunne betjene sine investeringer, samtidig som bystyret må erkjenner at havneforetaket må investere før inntektene kommer. «I begrensede perioder vil foretaket kunne få behov for kortvarig bistand til å betjene finansutgifter, heter det til slutt i havnestyrets vedtak.

Havnefogd Rune Hvass vurdering er at dersom Eydehavn skal utvikles til en multi funksjonell havn, der alle egnede godstyper skal kunne håndteres effektivt må det bygges en roro rampe med tilhørende fasiliteter. «En egnet Roro (Roll on – Roll Off) rampe for selvgående rullende materiell vil være et vesentlig infrastrukturtiltak for næringslivet i regionen», skriver havnegoden i sin vurderinger..

Det er allerede regulert areal, avsatt investeringsmidler og prosjektert en egnet Roro rampe i havneområdet. Kystverket har innvilget inntil 18 mill kroner i investeringsstøtte, mot en forventet opprinnelig total investeringskostnad på ca. 40 milllioner kroner.

Anbudskonkurransen var planlagt sendt ut i første halvår 2023. Men som følge av endret plassering etter innspill fra bla Kystverket og en generell prisstigning i markedet særlig økt kostnad for stål/ betong, ble det ansett påkrevd med en oppdatering av kostnadsestimatet før anbudsutsendelsen. Oppdatert kostnadsanalyse foreligger per 11 august 2023 og viser en økning i byggekostnad fra 40 til ca. 61 mill kroner samt ytterligere noen tillegg samlet gir en kostnad på ca. 75 millioner.

Vekst i sjøtransport

Det grønne skiftet og EU´s regelverk medfører at all næringstransport i

fremtiden skal være utslippsfritt. Målet er 55 % reduksjon innen 2030. Siden 1990 har Norge redusert utslippene med 4,7%. Utslipp av Co2 blir avgiftsbelagt. Fra i år må alle skip inn/ut av EU inkludert Norge kjøpe kvoter.

Fra 2027 må alt Co2 utslipp være «erstattet» alternativt må betales full avgift for utslippene. Fra 2030 varsler EU at alle transportformer må betale «sin rettmessige» andel for sin bruk av infrastrukturen. Dette vil potensielt gi en voldsom økning for veitransport som er mest avhengig av offentlige investeringer i vei.

I dag gir mangel på yrkessjåfører redusert kapasitet, økte lønninger og økte priser på land transport. Veiprising fra 2030 vil

medføre at langtransport på vei kan bli «hinsides dyrt». Transport vil bli dyrere, men sjøtransport vil på sikt få større fordeler Norge ligger i utkanten av de primære Europeiske markeder som er vår primære handelspartner.

Transport vil utgjøre en langt større kostnad i fremtiden, og det bør gjøres tiltak for å begrense kostnadsøkningen. Verdiskapningen i regionen, etablerte næringer og nyetableringer er avhengig av at vi gjør tiltak nå, for å sikre fremtidig verdiskapning og konkurransekraft. Sjøveien som transportform er vil bli viktigere.

De regionene som kan tilby effektive

havner vil være de mest ettertraktede for å etablere nye bedrifter i. Ca 3 400 daa nye industriarealer for kraftkrevende og logistikkintensiv industri planlegges nært Arendal havn (Eyde energy park /Eyde material park/Longum/Helle). Området vil bli et av Norges største nye industriområder med fokus på batteriverdiskjeden. En fast RoRo forbindelse mellom Norge og kontinentet med utgangspunkt i Eydehavn vil være et vesentlig element for å sikre nyetableringer i Eyde Material Park -og videreføre eksisterende næringer med transportbehov.

BEHOV FOR STØRRE MULIGHETER I EYDEHAVN: Arendal vil bli et av Norges største nye industriområder med fokus på batteriverdiskjeden.

Til leie: Hjørnekontorer

- Midt i Arendal Sentrum

Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.

2. Etasje: Flere stk kontorer a 8-240 kvm med alle fasiliteter og moderne standard.

Felles: Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.

aktuelt

A-KRIMSENTERET:

Advarer mot oppsøkende håndverkere

Seriøse håndverkere ringer ikke på dører for å tilby håndverkstjenester.

A-krimsenteret i Agder fraråder publikum å inngå avtale via dørsalg.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

BAKGRUNNSSJEKK: – Vi anbefaler at du sjekker om firmaet er registrert i Brønnøysundregistrene, her kan du også se om de er registrert i merverdiavgift. Få et skriftlig tilbud på arbeidet og avtal på forhånd til hvilken pris, og be gjerne om referanser, sier Lorentzen.

Hvert år blir boligeiere og sameier oppsøkt av useriøse håndverkere som tilbyr sine tjenester på døra eller med flygeblader i postkassa. De har ofte en allsidig portefølje og tilbyr alt fra utvendig husvask og renovering til fasadearbeid, gjerne mot forskuddsbetaling.

– Håndverkerne kan virke både sympatiske og tillitsvekkende, men er det viktig å være klar over at dette sannsynligvis er useriøse og ufaglærte aktører som bevisst unndrar skatt og avgift og utnytter arbeidstakere, sier senterleder Øyvind Lorentzen på a-krimsenteret i Agder.

Finner stadig nye «feil»

A-krimsenteret i Agder har i flere år jobbet med oppsøkende håndverkere. Også i år er senteret bekymret for at privatpersoner i Agder skal bli forsøkt lurt til å inngå avtaler.

Aktørene er svært mobile, og denne typen kriminalitet skjer flere steder i landet på ulike tidspunkter i vår og sommerhalvåret. A-krimsenteret erfarer at oppdragene starter gjerne i det små, men utvikler seg raskt til å bli mer omfattende.

– Så snart de har satt i gang med jobben, oppdager de plutselig andre alvorlige «feil» som de sterkt oppfordrer deg til å utbedre, fortsetter Lorentzen.

Det som startet som et tilbud om å gjøre en jobb for ti-tjuetusen kroner kan ende opp med at du må punge ut med hundretusenvis av kroner, og sitter igjen med en dårlig eller ikke ferdigstilt jobb, og ingen reklamasjonsrettigheter.

Eldre er særlig utsatt

A-krimsenteret i Agder erfarer at de oppsøkende håndverkerne gjerne kartlegger områder i forkant. Slik vet de hvilke boliger som er attraktive. Særlig

eldre mennesker i eneboliger er utsatt.

– Vi oppfordrer til en prat med foreldre eller besteforeldre om risikoen ved å inngå avtaler med oppsøkende håndverkere. Du risikerer ikke bare dårlig håndverk, men kan også uforvarende bidra til å støtte arbeidslivskriminalitet. Her er det rett å slett best å takke høflig nei, sier Lorentzen. Observerer du oppsøkende håndverkere i ditt nabolag, ønsker a-krimsenteret tips om dette. Du kan tipse via etatenes nettsider.

Ta en bakgrunnssjekk

Dersom du trenger hjelp til små oppdrag hjemme eller på hytta, anbefaler a-krimsenteret i Agder alltid en sjekk av virksomheten du vurderer før du inngår skriftlig avtale.

Arbeidslivskriminalitet er ulike former for profittmotivert kriminalitet som begås i et arbeidsmarked. Regjeringen har definert at arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakerne eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

A-krimsenteret i Agder

• A-krimsenteret i Agder ble etablert i 2016, og har siden arbeidet målrettet for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Agder. Dette kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

• Senteret er et tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.

• A-krimsenteret i Agder er et av totalt åtte a-krimsenter på landsbasis. De andre a-krimsentrene er etablert i Alta, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Tønsberg og Oslo. I tillegg er det tre formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.

FØLG MED: Viktig å passe på så man ikke blir lurt av gode tilbud. (Illustrasjonsfoto: Pixabay.com)

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Salongen Langenes - Søgne Zans Hud og Spa - Flekkefjord

Hudpro Selinas Hudpleie - Froland Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

JAKT: aktuelt

Jegerne felte dobbelt så mange hjort som elg

Utbyttet fra elgjakta fortsetter å falle og har ikke vært lavere siden 1988. For hjortejakta er trenden motsatt, og for første gang ble det felt over dobbelt så mange hjort som elg.

ANNE TURI BAKLIEN, SSB

I alt ble det skutt 26 000 elg og 52 500 hjort under hjorteviltjakta i jaktåret 2023/2024. For 15 år siden ble det skutt omtrent like mange elg som hjort. Da lå jaktutbyttet for elg og hjort på 35 600 og 35 700 dyr. Deretter fortsatte hjortestammen å øke, mens elgstammen har hatt motsatt utvikling.

Hjorten blir stadig mer vanlig på Sør- og Østlandet

Selv om Vestlandet og Sør-Trøndelag er kjerneområdet for hjort, har hjorten også gradvis blitt mer vanlig ellers i landet.

- I elgfylket Innlandet ble det skutt over 1 700 hjort siste jaktår. Det er 700 flere enn for ti år siden. Den samme økende trenden ser vi i Viken, Agder og Vestfold og Telemark, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Trond A. Steinset.

Vestland er fortsatt det store hjortefylket I alt ble det skutt 26 200 hjort i Vestland

fylke i jaktåret 2023/24. Det er flere enn det totale fellingstallet for elg i hele landet. Blant kommunene er Sunnfjord i særklasse den største hjortekommunen målt i antall

skutte dyr. Det ble i alt skutt 2 570 hjort i denne Vestlands-kommunen i løpet av jaktåret. Det er betydelig flere enn hos de neste på lista, som er Kvinnherad og Gulen.

Lavere ledighet for Agder

Fredag 22. mars var 5 956

personer registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. Dette er 118 færre enn forrige måned og 915 flere enn for ett år siden.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Antall arbeidssøkere som går ut i jobb er økende siste måned. 669 av arbeidssøkerne i februar var ikke lenger registrert nå i mars. Blant helt ledige i Agder er det flest under 30 år som kommer seg i jobb, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

Det er 3 252 helt ledige i Agder. Dette er en nedgang på 214 siden forrige måned og 380 flere enn for ett år siden. Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken er på 2,1 prosent i Agder, i landet er 2 prosent av arbeidsstyrken helt ledige.

Blant arbeidssøkerne i fylket er 596 permittert. Dette er 59 færre enn i januar og 52 færre enn for ett år siden. Nedgangen er størst i Arendal (-19), Kristiansand (-12) og Lindesnes (-11).

- Arbeidsledigheten går ned i mars og vi ser fortsatt en høy etterspørsel etter arbeidskraft i Agder. Hittil i år ser vi spesielt en økning i ledige stillinger innen ingeniørog IKT fag, og barne- og ungdomsarbeid sammenlignet med samme periode i fjor, sier Øyvind Vedal.

Siste måned har 67 ukrainere registrert seg som arbeidssøker hos NAV i Agder. Antallet ukrainske arbeidssøkere er nå oppe i 683 personer i Agder (11 prosent av alle arbeidssøkere), av disse er 348 i arbeidsrettede

tiltak gjennom NAV og 77 er delvis i jobb. De øvrige 258 er helt ledige.

Den siste måneden ha 574 personer registrert seg som nye arbeidssøkere hos NAV. Dette er 99 færre enn samme periode i fjor. De næringene hvor det kommer flest arbeidsledige fra er helse og sosialtjenester (49), bygg- og anleggsvirksomhet (48) og varehandel og reparasjon av motorvogner (47). Fortsatt høy etterspørsel I mars er det registrert 2 057 nye stillinger i Agder. Det er flest stillinger innen helse, pleie og omsorg (415) og butikk og salgsarbeid (282). Dette er 125 færre stillinger enn samme måned i fjor. Hittil i år er det utlyst 7 758 stillinger i Agder, det er 54 flere stillinger enn i fjor på samme tid.

Direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

STADIG OFTERE Å SE: Hjort er blitt et vanlig syn påSør- og Østlandet.

(Foto: Pixabay.com)

Lav gjeldsvekst i husholdninger og foretak

Husholdningene fortsetter trenden med avtagende vekst i gjelden i februar 2024. Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld var 3,2 prosent, noe som er 0,1 prosentpoeng lavere enn i januar. (SSB)

Så mye kan du tjene som student før stipendet ryker

Noter deg summen 214 213 kroner hvis du er student. Så mye kan du tjene før stipendet fra Lånekassen gradvis reduseres. Hvis årsinntekten er på 319 069 kroner eller mer, mister du hele stipendet.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Studielånet fra Lånekassen utbetales som et lån, men senere kan inntil 40 prosent av lånet bli gjort om til stipend.

– Det er tre ting som må være på plass for å få omgjøring. Du må bo borte fra foreldrene dine, ha inntekt og formue under fastsatte grenser og bestå studiene, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen.

Grensene for inntekt og formue avhenger av om du får studielån hele året eller syv måneder eller mindre.

For 2024 er inntektsgrensen 214 213 kroner hvis du får studielån hele året og 535 532 kroner hvis du får støtte til inntil syv måneder. Inntektsgrensen justeres hvert år på bakgrunn av forventet lønnsvekst.

Det er egne grenser for formue, og du kan se alle grensene på lanekassen.no.

Reduseres gradvis

Lånekassen tar utgangspunkt i

MISTER STIPENDET: Studenter som jobber ved siden av studiet må følge med på inntekten. (Foto: Pixabay.com)

inntektsopplysninger fra Skatteetaten når lån omgjøres til stipend.

– Det er viktig å merke seg at inntektsgrensene er basert på kalenderåret. Det vil si at vi ser på inntekten din for hele året du mottar studielån, sier Bjerke. Studentene mister ikke hele stipendet hvis de går litt over grensene. Stipendandelen reduseres gradvis basert på hvor mye mer enn inntektsgrensen du har tjent. Dette gjøres etter en fastsatt formel.

Hvis årsinntekten er på 319 069 kroner eller mer, mister du hele stipendet.

Godt kjent

– Vårt inntrykk er at det er godt kjent blant studentene at egen inntekt og formue kan påvirke hvor mye de får stipend. De aller fleste, rundt 80 prosent av studentene, har inntekt og formue under de fastsatte grensene ved omgjøring, sier Bjerke. Studenter som ønsker å jobbe mer, og

dermed tjene mer enn inntektsgrensen, står fritt til å gjør det.

– Inntekt over grensene har ingen andre konsekvenser enn at stipendandelen blir lavere. Studenten får like mye utbetalt, og det har ingen konsekvenser for støtte senere i utdanningsløpet,

Nå kan du gjøre et kupp på zip screen m/ motor, doble plisségardiner og terrassemarkise m/motor. Du får 40% rabatt! Bestill GRATIS befaring

Se hele kampanjen og priseksempel

hus og hage

Drivhus av tre – årets nyhet

Å dyrke frukt og grønt i eget drivhus har vært en stigende trend i mange år. Nordmenns bevissthet rundt miljø og bærekraft stopper derimot ikke der. Nå har drivhusinteresserte også blitt mer bevisste på materialvalg og dette er spesielt godt synlig når man skal handle drivhus.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Tar man en liten runde rundt i et hvilket som helst nabolag, så vil du sannsynligvis treffe på flere ulike modeller av drivhus. Sjansen er likevel stor for at alle disse er laget i aluminium. Det var først under pandemien at folk for alvor begynte å få opp øynene for drivhus av tre, og nå anses tredrivhus av mange som kremen av drivhus.

- Ja, vi har gått fra ganske få henvendelser til ganske mange, de siste 2-3 årene, sier Thore Fossheim, markedskoordinator hos drivhusleverandøren Grønt Fokus.

- Folk er opptatt av at materialet skal være både naturlig og miljøvennlig, men det er nok like viktig at tredrivhusene de siste par årene har fått en mye penere design og bedre styrke, forteller Fossheim videre.

Et mer fleksibelt plantehjem

Med sitt naturlige materiale, som kan bearbeides og males etter eget ønske, har tredrivhus vært gjenstand for stor oppmerksomhet i markedet. Mange drivhusinteresserte har et ønske om å eie et drivhus, som i større grad enn tidligere, smelter inn sammen med naturen rundt. Det er derfor all grunn til å tro at drivhus av tre vil oppleve en brattere kurve enn øvrige drivhusmodeller de neste årene.

Om Grønt Fokus

Siden starten i 1992 har Grønt Fokus satset på å fylle kundenes uterom, hovedsakelig rommet mellom «hus og hekk». I begynnelsen var det drivhus og drivhusprodukter som stod sentralt, og det var også fokus på videreutvikling av disse produktene med tanke på både barske, norske forhold og det rent funksjonelle. Etter hvert har hagestueprodukter tatt over som det ledende sortimentet, men både hagestuer og drivhus er core-produkter hos Grønt Fokus i dag. Grønt Fokus har hovedkontor i Kristiansand, og her finner man også den eldste utstillingsbutikken til firmaet. I tillegg kan man besøke de to andre utstillingsbutikkene på Alnabru i Oslo og på Forus utenfor Stavanger. I

NYHET: Tredrivhuset Linnea er årets drivhusnyhet med moderne design og stormgaranti FOTO: Grønt Fokus

utstillingsbutikkene kan man se et utvalg av produkter der man fokuserer spesielt på hagestue og drivhus, men også andre utstillingsvarer fra et bredt sortiment. Grønt Fokus inngår i dag i Byggmax konsernet, og leverer varer over hele Norge.

Mening

Ap tar situasjonen i byggenæringen på alvor

MENING

Byggenæringen har lenge varslet om dårlige tider og kom derfor til Arbeiderpartiet med tre ønsker til statsbudsjettet for 2024. Regjeringen leverte på to av tre. Vi tar situasjonen på det dypeste alvor, det må Rødt snart få med seg.

Det er ikke tvil om at økte priser og renteøkninger har ført til at færre byggeprosjekter settes i gang. Både i den delen av byggebransjen som de store bedriftene opererer i, men også hos de små og mellomstore bedriftene merkes det at folk har mindre penger å bruke på egne prosjekter.

Samtidig er partiet Rødt er ute i diverse medier der de etterlyser tiltak fra regjeringen. Det er ikke noe galt i å være bekymret for en bransje som åpenbart har tøffe tider, men man må spørre seg om Rødt har fått med seg innholdet i det vedtatte statsbudsjettet for 2024. For «kravene» de kommer med til regjeringen, ble det levert på for flere måneder siden.

Arbeiderpartiet mener innsatsen må rettes dit den vil ha mest og best effekt. Det er å få opp aktiviteten i bransjen, så vi holder på fagfolkene og slipper permitteringskøer. I statsbudsjettet 2024 gjorde vi derfor to viktige grep, som også var sterkt ønsket av bransjen selv.

Vi økte bevilgningene til Enova og vi styrket Husbanken.

Arbeiderpartiet vil at flere skal få muligheten til å eie egen bolig, i både by og bygd. Derfor har vi starta arbeidet med å gjenreise Husbanken. Neste år er låneramma er på nesten 30 milliarder kroner. Dette er veldig gode nyheter for byggebransjen.

Husbankens økte ramme er en vinn-vinn-situasjon for å få opp aktiviteten i byggebransjen, men innebærer også energitiltak for kommunale bygg. Vi vet at energieffektivisering er et viktig klimatiltak, og offentlig sektor må gå foran for å sikre energieffektive løsninger. Derfor endret vi også i fjor Enovas mandat til å fokusere i enda større grad på energieffektivisering av bygg, i tråd med Energikommisjonens anbefalinger. I statsbudsjettet bevilget vi 180 millioner kroner ekstra for å følge opp dette. Dette er viktige klimatiltak som også kan få opp aktiviteten i bransjen igjen. Arbeiderpartiet lytter til næringen, og ønsker å bedre situasjonen. For vi er avhengig av en sterk byggebransje, med alle de dyktige fagfolkene vi har, for å bygge landet videre.

Det tredje ønske handlet om å øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Arbeiderpartiet vil ikke kategorisk avvise at det i fremtiden blir behov for å gjøre endringer i permitteringsregelverket.

Men selv om vi deler bransjens bekymring for 2024, mener vi ikke dette er den beste løsningen nå. For oss vil alltid arbeid til alle være viktigst. Og det vi trenger nå, er flere i arbeid, ikke flere folk utenfor arbeidslivet.

Ingen arbeidstaker har godt av å være permittert i 52 uker sammenhengende. Man faller ut av arbeidsfellesskapet og går ned til 62,4 prosent av inntekten. Spesielt i disse dyrtider vil dette være en uholdbar situasjon for de fleste. Arbeiderpartiet vil ikke kategorisk avvise at det i fremtiden blir behov for å gjøre endringer i permitteringsregelverket. Vi er inne i en krevende tid hvor mange kniper igjen lommeboka. Vi har forståelse for at mange er både bekymret og frustrerte over fallet i aktivitet i byggebransjen. Derfor er vår oppfordring klar, til både privatpersoner, boligfelleskap og kommuner – ta Husbanken og Enova

i bruk. Det er godt for bransjen og godt for den enkelte arbeidstaker.

Samtidig ba nylig en samlet arbeidsog sosialkomité om at regjeringen kartlegger hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i byggenæringen. Vi har fått mange gode forslag fra næringen både i forbindelse med behandlingen av dette representantforslaget og i egne møter. Vi vurderer de alle, og er beredt til å sette i gang tiltak om situasjonen krever det.

Per Vidar Kjølmoen, fagligpolitisk kontaktperson for Arbeiderpartiet

Solveig Vitanza, landbrukspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Basert på romanen av Oskar Braaten

kronikk

RUNE KVARME, FAGSJEF SAMFUNNSBEDRIFTENE

Byråkratiet forsterker utenforskapet

En velment feiltolkning gjør at personer med behov for betydelig tilrettelegging synker enda dypere i utenforskapet. Det store spørsmålet er om byråkratiet gjør det på refleks?

Dette handler om tilrettelagt arbeid, og hvordan én enkelt bokstav kan sørge for at politiske visjoner blir feiltolket av byråkratiet på en måte som gjør at ressursene går til en helt annen målgruppe. VTA-S og VTA-O høres tilforlatelig likt ut, men for menneskene det gjelder er det et spørsmål om å få en sjanse eller å bli satt helt på sidelinjen.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for å hjelpe personer med varig nedsatt arbeidsevne og stort behov for bistand til å fungere i jobb. Målet er å gi målgruppen meningsfylt arbeid og inkludering i arbeidslivet. Politikerne har vist vilje til å satse på slike tiltak, men når byråkratiet skal administrere ressursene, kan det gå galt. VTA består nå av to typer tiltak. De har ulike innretninger, prislapper og målgrupper.

VTA-S står for varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet. Det er et tiltak som i sin tid ble etablert for at psykisk utviklingshemmede skulle ha en jobb i hjemkommunen sin når de flyttet ut av sentralinstitusjonene på 1990tallet. Det ble derfor etablert vekst- og

arbeidsinkluderingsbedrifter i hele landet. Disse har til felles at de tilbyr gode og varige arbeidsplasser, gir personlig utvikling og læring, og sørger for individuell tilpasset oppfølging for å fungere i jobbhverdagen.

VTA-O står for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Dette er en moderne avlegger av VTA, og betyr at folk jobber i vanlige bedrifter i stedet for skjermede virksomheter. Dette er i tråd med «arbeidslinja», som mener at næringslivet er den mest effektive arenaen for overgang til ordinært arbeid. Samtidig er det billigere, og det gis mindre eller nesten ingen oppfølging. Et byråkrati som har fått oppdrag om å bygge opp under arbeidslinja, vil oppfatte dette som et praktfullt Kinder-egg!

Men er det egentlig det?

Som jeg har antydet er det langt større forskjell på disse tiltakene enn den ene bokstaven. De som får innvilget VTA-O, er nemlig en helt annen målgruppe enn de som får tilbud om VTA-S. De har bedre funksjonsevne og trenger mindre oppfølging. Den opprinnelige intensjonen med VTA var å hjelpe de som faktisk trenger tett oppfølging.

Min påstand er at de som får VTA-O strengt tatt kunne fått et marginalt lønnstilskudd i stedet. Da hadde det blitt enda billigere. Oppfølging får de svært lite av gjennom dagens ordning, noe tiltaket bærer preg av. Folk blir som regel bare

på arbeidsplassen i 3-4 år før de faller fra. Den opprinnelige målgruppa for VTA har derimot fått det langt vanskeligere, siden det knapt kommer nye tiltaksplasser til dem. Den normale ventetiden på VTA-S er nå et sted mellom 7 og 10 år, og den ensidige prioriteringen av VTA-O gir lite håp om bedring.

I statsbudsjettet for 2024 peker politikerne på en prioritering av VTA-S. Dessverre ser

ut til at byråkratiet i mange fylker oversetter dette til ingen – altså NULL nye plasser i VTA-S – i sin iver etter å følge arbeidslinja og sørge for at flere kommer på tiltak for pengene.

Det var vel ikke det politikerne trodde de bevilget penger til. Eller var det det?

Mening

Vold og overgrep er alvorlig kriminalitet

MENING

Samtidig som de fleste av oss gleder oss over påskefri, er det noen som ikke gjør det. Vi vet at det er nettopp i ferier mye av familievolden skjer.

Vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner er et stort og alvorlig samfunnsproblem. Volden og truslene har store menneskelige kostnader for de som rammes, og tar i ytterste konsekvens liv.

Regjeringen styrker nå innsatsen mot vold og overgrep med en ny plan som skal virke i fire år framover. Vi styrker statens barnehus, foreldrestøttende tiltak i kommunene, hjelpetelefonen, politiet, og innsatsen mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlesting, og internettrelaterte overgrep mot barn. Planen er laget ut fra ny kunnskap, innspillsmøter med flere organisasjoner for barn og unge,

og med barn som selv har opplevd vold og overgrep.

Vi vet nok til at det må satses mer og jobbes hardere av mange av oss, også i politikken. Fortsatt er det blant annet for lite kunnskap om plikten vi har, både til å opplyse og avverge ved mistanke om vold. Både som enkeltpersoner og som samfunn kan vi bli bedre til å sørge for at vold og overgrep både oppdages og hindres.

En nylig gjort studie i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at sårbarhet for vold og faktorer som utdanning, økonomi og sivilstatus er tett knyttet sammen. Alvorlig vold skjer oftere blant folk med lav utdanning, og de som har dårlig råd.

Slik er også den langsiktige politikken, med å få folk i jobb og utdanning og sørge for at folk får bedre råd, også med på å bekjempe vold i nære relasjoner.

Målet må være at vi som samfunn greier hindre at flere rammes av vold og overgrep. Slik at flere kan glede seg til neste ferie.

Mona Nilsen Familiepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

FOTO: Arbeiderpartiet

Mening

Aldri før har så mange spist så mye kake for så lite

MENING

Regjeringen har de siste ukene har reist rundt og spist kake for å feire at prosjekter fortsatt ligger inne i Nasjonal Transportplan (NTP). Problemet er at en rekke av disse prosjektene skulle bygges raskt i den gamle transportplanen, men er utsatt i den nye.

Regjeringen har ikke satt i gang et eneste nytt stort veiprosjekt i 2021, 2022, 2023 eller 2024. Det har ingen troverdighet at de plutselig vil begynne å bygge vei etter stortingsvalget i 2025.

Skal regjeringen reise rundt og spise kake for alle prosjektene de utsetter og ikke finansierer får vi etter hvert et folkehelseproblem. Aldri før har så mange

spist så mye kake for så lite. Firefeltsvei med midtdeler er de tryggeste veiene, og at det nesten ikke er dødsulykker på denne typen veier. Det er bekymringsfullt at regjeringen som hovedregel har varslet at de ikke lenger vil bygge firefelts motorveier. Det er enorm forskjell på å utbygge en vei med fire eller to felt, ikke minst fra et trafikksikkerhetsperspektiv. Vi må bygge veier for fremtiden, ikke veier som er underdimensjonert allerede før de åpnes for trafikk.

Regjeringen stiller også fordyrende klima- og miljøkrav, eksempelvis er en elektrisk gravemaskin og lastebiler tredobbelt så dyr i innkjøp. Samtidig krever regjeringen at offentlige anbud vektes med 30 prosent på miljø, noe som

fordyrer absolutt alt av vegbygging og infrastrukturbygging kraftig.

Unødige klimakrav skaper en dobbelt negativ effekt, der sektoren får mindre midler til å bygge vei, og det kommer betydelige færre resultater ut av hver krone.

Fremskrittspartiet vil sørge for at det bygges og vedlikeholdes langt mer vei og jernbane om vi får en hånd på rattet etter valget i 2025. Det er spesielt at Ap og Sp har råd til å gi et utenlandsk selskap 23 milliarder i subsidier til å bygge havvind, men ikke har råd til å bygge vei i Norge.

Frank Sve, samferdselspolitisk talsmann, FrP

Aldri har så mange vært i jobb i Norge som nå

MENING

Siden Arbeiderpartiet kom inn i regjering har 150 000 flere (!) fått jobb. 9 av 10 av dem i privat sektor.

Aldri tidligere har så mange vært i jobb i Norge som nå. Nå kommer folk som tidligere stod utenfor utdanning og arbeid tilbake i jobb.

Ledigheten er lavere enn alle år under Erna Solbergs regjering. Flere opplever nå tryggheten ved å ha en jobb. Det er blant annet fordi Arbeiderpartiet satser på unge i arbeid.

Gjennom ungdomsgarantien styrker vi arbeidslinja og gir flere en sjanse til å få

prøvd arbeidsevnen sin og få fotfeste i arbeidslivet.

Unge har et mulig langt arbeidsliv foran seg, og med ungdomsgarantien sier vi at vi ikke skal gi noen opp. Tidlig, tett og tilpasset oppfølging er nøkkelen for å lykkes.

Det er viktig for den enkelte, som får ei lønn å leve av.

Og det er viktig for samfunnet. Med flere i arbeid baker vi kaka større. Folk i arbeid er det som finansierer velferd for deg og meg.

Sagt med andre ord: høy arbeidsdeltakelse gjør oss i stand til å sikre at forskjellige mennesker får muligheten til å leve gode liv. Derfor er arbeidslinja viktig – og en suksess.

Samtidig som vi styrker arbeidslinja, legger vi til rette for et næringsliv der vi skaper mer enn før.

Fastlandsinvesteringene i Norge har aldri blitt målt høyere.

Veksten i investeringene er blant de høyeste i OECD-landene – og høyere enn for eksempel Sveits. Norsk eksport er dessuten rekordhøy. I 2023 var eksporten over 50 prosent høyere enn 2021-nivå. Det skyldes olje og gass, men i 2023 har eksport fra tradisjonelle industrinæringer vært en viktig bidragsyter til eksportveksten. De to siste årene har det i gjennomsnitt blitt etablert 6 000 nye bedrifter i måneden. Dette er over 15 prosent mer enn gjennomsnittet i de to årene

før pandemien.

Vi lever i tider som er mye mer urolige enn for fem, ti og tretti år siden. Ettervirkninger av pandemien, krig i Europa og Midtøsten, samt høy prisvekst er noe av det som preger oss her hjemme. Det er likevel – og kanskje akkurat derfor – verdt å minne om det som går riktig vei.

At det aldri har vært flere i jobb i Norge skal vi glede oss over!

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet

1 612 tok doktorgrad i fjor

1 612 personer avla en doktorgrad i Norge i 2023. Det er 50 flere enn året før. Økningen skyldes betydelig flere nye doktorgrader innenfor fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap. (SSB)

Høyres dårlige eggløsning

MENING

På vei inn i påskeferien sådde Høyre tvil om norsk egg-politikk. I bakgrunnen skjuler det seg en dårlig idé om å fjerne jordbrukets ansvar for å regulere markedet.

Vi har lange tradisjoner for å samarbeide i Norge. Dette gjelder også i landbruket, hvor bøndene historisk har organisert sine bedrifter gjennom samvirker.

Et samvirke er et eierfellesskap som gjør at kostnadene skal jevnes ut uavhengig av om du bor nært eller langt unna et slakteri, meieri eller eggpakkeri. Det er lite tvil om at en god og forutsigbar norsk jordbrukspolitikk for bøndene også har påvirkning på prisene – samtidig vet vi at inflasjon og dyrtid har gjort både egg og annen mat dyrere for forbrukerne. Men ser vi til våre naboland, skjønner vi at den norske prisveksten i matbutikken har vært betraktelig lavere enn i både Sverige og Danmark.

I et samvirke er det bonden selv som er medeier, og her har man like stor innflytelse uavhengig av størrelse på gården. Målet skal være at bonden får en rettferdig pris, uten at det går på bekostning av forbrukeren. Dette prinsippet er viktig for matsikkerheten og selvforsyningsevnen vår. Norsk matsikkerhet er viktig, derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering nylig lagt fram en plan for selvforsyning og med det en opptrapping av inntektene i landbruket, slik at det skal være økonomisk mulig å drive med matproduksjon. To år med Sylvi Listhaug som landbruksminister viste oss hvorfor det var en dårlig idé å slippe markedskreftene løs på norsk matpolitikk, som har resultert i ei svært belånt næring som roper etter mer støtte. Min bekymring er at Høyre og FrP kaster barnet ut med badevannet med sine forslag om å ta bonden vekk fra markedsreguleringa.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har brukt mye tid og penger på å

I flere utspill stiller Høyres Lene Westgaard-Halle spørsmål med landbrukspolitikken og samvirkene, som følge av eggmangelen. Hun kritiserer regjeringen for at det er lite egg i butikkhyllene, men har ingen forslag til hvordan saken kan løses utover å gjøre endringer i markedsreguleringen. FrP på sin side har nylig foreslått i Stortinget å avvikle markedsregulatoren i landbruket totalt ved å slippe løs de frie markedskrefter. Landbruksminister Geir Pollestad understreker at det skal være nok egg i butikkhyllene til påske – og påpeker at nordmenn spiser mer egg enn før. Dette kombinert med et stort salmonellautbrudd i Sverige, som gjorde at industrien i større grad har kjøpt norske egg, har medført færre egg i butikkene. Dette er ikke en god nok grunn til å skrote samvirkemodellen, som sikrer at gårdbrukere over hele landet leverer salmonellafrie egg som vi trygt kan spise bløtkokt.

Helhetstenkning

rette opp i feilslått borgerlig matpolitikk. De siste to jordbruksoppgjørene har vært rekordgode, og nå har vi forpliktet oss til å tette inntektsgapet mellom bøndene og gjennomsnittlige arbeidstakere innen 2027. Målet er å få til mer matproduksjon i Norge, der bonden også sitter igjen med en lønn - samtidig som vi ivaretar forbrukernes preferanser og prisevne i matbutikken. Samtidig er det flere grep som må gjøres for å få bukt med de økende matprisene som vi opplever: Næringsminister Jan Christian Vestre har satt i gang med flere tiltak, og har blant annet oppfordret dagligvareaktørene til å forhandle priser med leverandørene sine flere ganger i året og å unngå prissignalisering i media, noe de nå har sluttet med. Fra 1. januar ble det forbudt for dagligvareaktører å forby nye aktører å ta over nedlagte

butikklokaler. Og for første gang på 23 år ser vi at matprisene synker fra januar til februar.

For oss som forbrukere er det et problem at Nortura har feilberegnet egg-behovet i tiden før påske, og dette lar seg ikke løse i en håndvending. Samtidig er det ikke et selvstendig grunnlag for å skrote en landbruksmodell som har fungert over mange tiår – og som sikrer at vi har et landbruk og mottakssystemer for kjøtt, egg og melk over hele landet. Høyre sier at de ønsker at noen skal regulere markedet. Hvem skal det være, om ikke næringsaktørene i jordbruket selv?

Solveig Vitanza landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet,

Næringslivet har hjulpet Arendal, Staten har hjulpet Kristiansand.

Partier på høyresida mener at vi kan klare oss uten fylkeskommunen. Men ingen mener at vi kan klare oss uten statsforvalteren. Vi liker å ha makta nær oss. Vi trenger helhetlig tenkning i et samfunnsperspektiv så nært som mulig. Får statsforvalteren i Agder dette til? Omkring år 2000 levde folk lengre i Arendal, enn i byene vestover i Agder.

I dag er det omvendt. Forventet levealder er høyere i alle byene vestover i Agder enn i Arendal. Årsaken tror jeg ligger her: Staten har 60 – 70 direktorater som styres med trange budsjetter. Dette betyr sentralisering og mere effektivitet. I 30 – 40 år har dette betydd flytting av arbeidsoppgaver som krever høyere utdanning fra Arendal til Kristiansand. Det er sammenheng mellom utdanningsnivået og levealder og inntekt. Arendal har et skattegrunnlag som er under landsgjennomsnittet. Hva kan statsforvalteren gjøre på næringslivssida for å rette opp de negative virkningene ved sentralisering av statlig virksomhet. La oss se på miljøsida og dens virkninger på

næringslivet. Vi opplever at Kristiansand er den kommunen i lander som har bygd ned mest natur i perioden 2017 til 2022. Faktisk et areal som er nærmere 8 ganger større enn natur nedbygd i Oslo. Her har statsforvalteren sluppet næringslivet laus. I Arendal kan du oppleve bedrifter som generasjoner har bygd opp og som vokser. Når tomt, tegninger og finansiering er i orden og nødvendige godkjenninger fra Kommunen foreligger, så sier Statsforvalteren nei. Naturen skal bevares. Ved sentralisering og næringspolitikk har Staten har hjulpet Kristiansand som sier de er navet her i Agder. Et nav som i hjulet har negative virkninger, er ikke lett å forstå.

I dag produserer Kina 90% av bilbatteriene. Betydelig statlige tilskudd, trolig kullfyrte anlegg, lave kinesiske lønninger, møter Morrow fra Kina. Morrow trenger flinke folk ved fabrikken og dyktige forskere ved Instituttet for Batteriteknologi. Også en flink stat som følger opp, må til.

Næringslivet har hjulpet Arendal opp gjennom tidene. Nå er det viktig for Arendal og for Norge at Morrow lykkes.

Arne Sauar

kultur

21 musikere har gått bananas og funnet gull!

Hva skjer når 21 musikere går bananas blant 1300 låter i bandets låtarkiv?

Jo - da finner man gull! Arendal Big Band har gjennom 44 år spilt musikk som spenner fra rock, blues, soul, pop til jazz, funk, fusion med mer, - og bandet har en låtkatalog på hele 1300 titler. Til konserten i april har bandet med seg en herlig blanding av ulike musikksjangre - en slags musikalsk Twistpose som inneholder mange godbiter.

Musikalsk leder Tore Bråthen mente det var på tide å plukke ut kremlåter fra bandets 44 årige historie, og utfordret medlemmene til å velge hver sin favoritt til konserten «Members Choice». Dette blir en slags medlemmenes ønskekonsert som er spekket med gøyal, funky, groovy og vakker musikk og med låter som alle kan like. Her får man smakebiter av Beatles, Tower of Power, Jimi Hendrix, Pink Floyd, Bob Mintzer, Randy Crawford, Sammy Nestico, Gordon Goodwin mfl. Medlemmene har lagt lista høyt, for med de nærmere 20 låtene på programmet får hele bandet noen heftige musikalske utfordringer. Bandet lover en festlig konsert og det vil nok rykke godt i dansefoten for mange underveis.

De 21 musikerne i bandet ledes av Tore Bråthen som til daglig jobber på Institutt for rytmisk musikk på UiA, og dessuten leder Christianssand storband og Sørnorsk

ungdomsstorband. Tore Bråthen er også en særdeles dyktig trompetist og spiller i flere band. Han ble tildelt Norsk jazzforums storbandpris i 2016.

Konserten spilles i Store Torungen, Arendal Kulturhus lørdag 6. april kl. 20.00.

Foto: Linda dyrholm

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

VÅRT

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• TV-overvåking

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-overvåking

El-installasjonerTelefonsystemer For pristilbud InternkontrollDataspredenett Tlf 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

BrannalarmsystemerAdgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

E-post: post@eea.no

www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: arendal@bravida.no

E-post: post@eea.no

www.bravida.no

www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

www.eletro-entreprenoren.no

E-post: post@eea.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt

Åpent:

www.eea.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Blindleia - Minutt for minutt - 5/7

Få med dere TV Agders nye serie, og bli med på tur i Blindleia med kunnskapsrike gjester om bord på rutebåten M/S Øya!

Gamle Venner - Kortfilm

To eldre tyske menn er på vei til Sørlandet i 1990. De skal tilbake til gamle tomter, til en strand de forlot i mai 1945. De har ett mål for turen, å finne noe de en gang gravde ned. Fritz Wepper har hovedrollen.

Naturlos - 5/10

I samarbeid med Friluftsrådet Sør skal vi bli med på guidede turer på fjellet, i skogen og langs kysten.

I denne episoden skal vi til Bjørnebo i Arendal på naturens dag.

Gamle Venner - Bakomfilm

Se hvordan ’’Gamle Venner’’ ble laget i denne bakomfilmen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

KULTURKALENDEREN

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no?

ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

LILLEGAARD TRAD BAND

Onsdag 3. april 19:00

Lille Torungen

Den 1. mai 1984 hadde Lillegaard Trad Band sin første offentlige opptreden. Bandet som ble stiftet av Sven Lillegaard, Per Røed og Dag Jonssen under navnet Lillegaard/Røed Rekreasjonsband, kan i år feire hele 40 år med New Orleans-musikk og gladjazz. De har spilt med kjente artister som Nora Brockstedt, Jens Olai Justvik og Tricia Boutté, og allerede i 1999 mottok bandet Arendal kommunes kulturpris. Lillegaard trad band har spilt på festivalen Canal Street helt siden starten.

Selv om det var en del utskiftninger av medlemmer de første årene, så har dagens besetningen lang fartstid i bandet.

EYOLF DALE TRIO

Torsdag 4. april 20:00

Lille Torungen

AKKURAT SÅ DEILIG SOM EN PIANOTRIO SKAL VÆRE

Pianisten Eyolf Dale har de siste 15 årene etablert seg som en viktig aktør i norsk jazz, som arrangør, komponist, og ikke minst på plate og scene. Hans siste album, «The Wayfarers» kom ut i fjor og fikk unison jubel fra kritikerne. Nettavisens Tor Hammerø avsluttet anmeldelsen slik: «“The Wayfarers”» er intet mindre enn storveis – det samme er Eyolf Dale og trioen». Vi kunne ikke vært mer enige – sammen med Per Zanussi på bass og Audun Kleive på trommer skaper Eyolf Dale et landskap hvor lytteren både kan oppleve spennende musikalske reiser og gode steder å hvile.

Eyolf Dale – piano, Per Zanussi – bass, Audun Kleive – trommer Foto: Lars Ingar Bragvin Andresen

MEMBERS CHOICE

Lørdag 6. april 20:00

Store Torungen

Musikerne i Arendal Big Band lover en festlig feiring av msikkens kraft gjennom denne konserten. Med bandets dyktige dirigent, Tore Bråthen, ved roret, vil Arendal Big Band lede deg gjennom en spennende og spenstig reise i lydlandskapet som medlemmene selv har formet. Forbered deg på å bli inspirert og underholdt!

Bandet lover en kveld som hyller mangfoldet av musikk og feirer fellesskapet til Arendal Big Band. At medlemmene har fått velge fra bandets rikholdige repertoar gjennom mange år, gir ekstra inspirasjon og spilleglede. Det er en dedikert gjeng som kaster seg over nye oppgaver, alltid med målet om å spille hverandre gode.

Foto: Tore Bråthen

KULTURKALENDEREN

NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

SKOGENS SANG

Torsdag 11. april 19:00

Store Torungen

Grand Kyiv Ballet presenterer en av de vakreste ballettene fra Ukraina; «Skogens sang». Dyktigheten og raffinementet til danserne er en sterk opplevelse. Artister fra Grand Kyiv Ballet opptrer på teaterscener i Europa, Amerika og Australia.

«Skogens sang» er en legendarisk ballett som har vært stoltheten til ukrainsk koreografi i over 75 år. Denne balletten hyller følelsen av romantikk og renheten til klassisk balletteknikk. Balletten gikk inn i Det Gyldne Fondet i ukrainsk musikalsk kultur.

Balletten ble basert på skuespillet med samme navn «Skogens sang» (1911) av den ukrainske forfatteren Lesya Ukrainka, som var opphavet til gjenopplivingen av nasjonal arv og kultur. Mild og lyrisk musikk av den ukrainske komponisten Mykhailo Skorulskyi ble skrevet for balletten i 1936. Premieren fant sted i 1946. Musikken har et romantisk aspekt, den er full av folklore og naturbeskrivelse på

musikkspråket. Hovedtemaet i Skogens sang er dialog mellom menneske og natur, og er en en magisk fortelling om kjærlighet mellom skogjenta Mavka og den unge mannen Lukash. Dette er en historie om hvordan skjebnen endres for en person som mister kontakten med naturen. En historie om den fryktløse og modige Mavka, som søker fred i sin verden, akkurat som Ukraina i dag kjemper for frihet og fred i sitt land.

Forholdet mellom Mavka og Lukash utvikler seg gradvis og faller sammen med årstidene. Som i Lesya Ukrainkas skuespill, er våren også i balletten introduksjonen og begynnelsen på forholdet mellom Lukash og Mavka. Sommeren er blomstringen av deres kjærlighet, det er fruktbarheten til det ukrainske landet. Høsten er Lukashs svik, han gifter seg med en annen kvinne. Om vinteren dør Mavka og Lukash. Deres sjeler møtes i evighetens verden.

I balletten er det mange mytologiske bilder fra ukrainske eventyr. Mykhailo Skorulskyi, som har skrevet musikken til balletten, skapte ekte hymne til levende natur og ren kjærlighet. Dette temaet om dialog mellom menneske og natur har ikke bare mistet sin relevans, men har også flyttet til et kvalitativt nytt nivå.

Balletten er fylt med komplekse

KATTEN MED STØVLENE

Fredag 12. april, 18:00 Lørdag 13. april, 13:00

Lørdag 13. april, 17:00 Søndag 14. april,17:00

Lille Torungen

FAMILIEFORESTILLING

Forfatter Bjørg Øygarden og komponist Hans Inge Fagervik har laget teater av eventyret om den fattige møllersønnen, som kommer seg fram i livet takket være den smarte katten han har. Alle delene av den opprinnelige historien er med – om hvordan katten lurer kongen til å tro at helten er en rik greve, og hvordan den senere overvinner en ond trollmann, slik at helten kan overta trollmannens rikdommer og vinne prinsessen.

Men eventyret er bygget kraftig ut, så vi får mye mer: to skurkete søsken, som gjør livet surt for helten, en barnslig surpomp av en konge, som

bare vil feire bursdag hver dag, en handlekraftig prinsesse, fire utrolig fine folk, en kjærestelysten kanin, en fæl hybelvertinne og verdens kanskje mest surrete kelner. Pluss, pluss, pluss.

Og ikke minst får vi åtte nyskrevne sanger med fine og iørefallende melodier av Hans Inge Fagervik. Det blir tango, calypso, ballade og nesten-Mozart m.m. i sanger som «Gamlefar er død», «Tenk å ha no’ på beina», «Hundre tusen gaver» og «En nesten naken mann».

Stykket byr på masse humor og spenning og passer for liten og stor: Kanskje får vi svar på spørsmål som:

Hva er den beste måten å fange kaniner på? Er det farlig å få syltetøy på skoen? Hvor mange bursdager kan en feire på et år? Er det noe greit å ha en sjef som forvandler folk til stein? Og hva skjer hvis du stapper en katt i en sekk?

Bjørg Øygarden og Brita Amdahl Flor har regien, og Mette Karlsen er musikalsk leder.

Tegning: Sissel Alsvik Øygarden

duettstøtter, mange hopp, spinn, fouett og utrolige koreografiske mønstre. Legender om fortryllede skogsdyr ser ut til å våkne til liv på scenen og er vevd inn i bevegelsene til danserne.

Hver detalj i forestillingen jobber for å gjøre et ekte eventyr for voksne og barn til virkelighet på scenen.